Sosial dumping?

Spørsmål til kommunestyremøtet 24/3-2021.

I Sykepleien (organ for Norsk Sykepleierforbund) fremsetter rådgiver Frank Rygghaug «at han ser på kommunens løsning med å bruke vikarbyrå og opprette en egen vakttype med høy vaktbelastning slik de har gjorte det med «toppen»sykepleiere på Nesoddtunet, som en kvikkfiks og noe som ligner mistenkelig på sosial dumping.» se vedlegg 1 kopi av sakene som omhandler Nesodden i Sykepleien.

Påstander om at kommunen driver sosial dumping, spredd til flesteparten av landets sykepleiere, er alvorlig.

Saken startet med brev fra 7 spanske sykepleiere i mai 2020 (vedlegg 2). Her blir det tatt opp at de kan være alene som sykepleier på vakt med 122 pasienter og ha opptil 12 sårskift på en vakt.

På natt var de oftest alene som sykepleier og på kvelder og i helger er det vanlig med såkalt toppenvakt hvor de hadde ansvaret for mange avdelinger som ikke hadde egen sykepleier på vakt. Noen ganger alle avdelinger.

Rødt tok saken opp i HO-utvalget, men ble avvist av utvalgsleder med at «Helse- og omsorgsutvalget er ikke riktig sted for enkeltsaker» Avvisingen gjøres på feil grunnlag. Kritikken er rettet mot et system, ikke en enkelthendelse og det handler ikke om en enkeltperson eller enkelthendelse, men om sykepleierbemanningen på Nesoddtunet er forsvarlig – både overfor beboere og ansatte. Dette er nettopp hva utvalg skal diskutere. Det er også kommunestyret som er ansvarlig arbeidsgiver sitt ansvar at arbeidsforholdene i kommunen er tilfredsstillende og at de kommunale tjenestene er gode nok.

Vi ber derfor ordfører om svar på følgende:

1. Er brevet fra de spanske sykepleierne behandlet som varsel. I tilfelle nei, – hvorfor ikke? I tilfelle ja – hva er utvalgets konklusjon?

2. Hvor mange er fast ansatt som nattsykepleier nå?

3. Er noen av de 7 som skrev brev fremdeles innleid til Nesoddtunet?

4. Har Nesoddtunet noen minimums sykepleierbemanning på de enkelte skift. Dag, dag helg, kveld, kveld helg og natt) I tilfelle hvor mange og hvordan rapporteres avvik? Hvis ikke – hvordan kan forsvarlig behandling sikres og avvik rapporteres?

5. Er «toppenvakter» og nattevakter spesielt belastende vakter? Kan kommunen forstå Sykepleierforbundets reaksjon? Hva er kommunens argumentasjon i forhold til sykepleierforbundets reaksjon?

6. Er det gjort tiltak for å komme Sykepleierforbundet i møte?

Wickholm og Hoff-Elmari sitt angrep på demokratiet

 

Blomsterveien barnehage

Vi styrer ikke kommunen gjennom interpellassjoner, skriver Hoff-Elmari i AMTA i februar.

«Når kommunestyret vingler i saker, de utsettes, eller man forrykker prosesser forsvinner millioner av kroner og hundrevis av arbeidstimer», gir ordfører som forklaring på hvorfor det er uansvarlig å fremme forslag om nybygging og utvidelse av Blomsterveien barnehage.

Hvorfor er forslaget om Blomsterveien barnehage overraskende?

Eksempelet Blomsterveien barnehage belyser bristen i argumentasjonen. Nybygging og utvidelse av Blomsterveien har vært foreslått i mange år av et stort mindretall i kommunestyret. F.eks fremmet Høyre, Frp, MDG, KrF, V og Rødt felles interpellasjon i 2013 hvor det heter; «Dersom planen viser at kapasiteten må økes i planperioden bør utbyggingspotensiale i Blomsterveien også vurderes da barneparken i Kløverveien nå står ubrukt på samme tomt. « Nå har ikke ordfører fulgt dette opp og spørsmålet er ikke utredet.

I ettertid (2017) har kommunen bygget en femavdelings provisorisk barnehage på Skoklefallsletta i steden, fordi det «ovveraskende» dukket opp flere barn enn det var plass til.

Når vi spør i desember 2019 om:

Når vil det foreligge forslag til varige løsninger til erstatning for den midlertidige barnehagen på Skoklefallsletta? Vil rådmannen finne det vanskelig å vurdere dette før andre barnehager på Nordre Nesodden nedlegges? Svar:

 «Modulene er leid tom. 2021» «Etter 2017 har antall søkere til barnehageplass blitt betydelig redusert.» «Barnehagesituasjonen overvåkes kontinuerlig ut ifra de opplysningene kommunen har til rådighet»

Slik fortsetter det. I budsjett 2021 skriver kommunedirektøren: «Kommunen har full barnehagedekning etter bestemmelsene i Lov om barnehager» «Prognosene antar en utflating/stabilisering i oppgitt aldersgruppe nord på Nesodden»

Kunnskap fra foreldre og offentlighet

Informasjonen vi som politikere har fått gir altså inntrykk av at alt er bra med barnehagesituasjonen. Det var gjennom foreldraksjon, facebook og AMTA vi fikk vite om at det faktisk er store utfordringer for en god del foreldere.

Etter at vi fikk opplysninger fra foreldrene spør Rødt: 2) Hvor mange barn fra Nesoddtangen krets har fått barnehageplass utenenfor kretsen. Svar: Hele Nesodden kommune er vedtatt i forskrift å være en barnehagekrets. Det er en manuell jobb å fremskaffe data som kan gi svar ut fra bosted. Dette har det ikke vært mulig å prioritere.

Kan det vare en stor jobb å kjøre barnets postnummer mot barnehagen sitt og sortere de som har forskjellige?

Manglende opplysninger er ordførers ansvar

At kommunestyret ikke har fått tilstrekkelig opplysning er først og fremst ordførers ansvar. Ordførerne Wickholm og Hoff-Elmari styrer informasjonen som blir gitt til kommunestyret. Når informasjonen har vært mangelfull så må kommunestyret ta grep og rydde opp. Å ikke ta hensyn til ny informasjon er uansvarlig. Da blir det interpellasjoner og planeendringer

Vil Wickholm og Hoff-Elmari beklage mangelfull informasjon? Interpellasjoner er ikke problemet – problemet er mangelfull informasjon. La oss håpe vi slipper angrep på demokratiske rettigheter som interpellasjoner (Forslag fra kommunestyremedlemer om spørsmål kommunedirektøren ikke har fremmet) i framtiden.

Geir Christensen
Rødt

Vi trenger en ny form for arealplanlegging

 

Å sentralisere og bygge ned er verken miljøvennlig eller menneskevennlig. Vi bør ta i bruk arealnøytrale prinsipper for å verne om plassene og naturen vi har.

Som et ekko fra 60- og 70-tallets motkulturelle og vitenskapsbaserte miljøbevissthet har mange igjen begynt å snakke om vekstens grenser. Det blir tydeligere og tydeligere at de økologiske og klimarelaterte krisene ikke kan løses ved å bytte ut millioner av bensinbiler med like mange elbiler, eller ved å bygge ned fjellet og skogen for å få plass til vindturbiner og passivhus i stål, plast og betong.

Likevel, stemmene som snakker om storstilt gjenbruk eller nedvekst i dag befinner seg fortsatt i nisjemiljøer utenfor maktens korridorer, tross 60 år med økende bevismateriale.

Globalt er vi langt over terskelen for hva slags forstyrrelser naturen klarer å motstå. Nå er det bare rundt en fjerdedel av naturen på land igjen som regnes som upåvirket av mennesker, og i dette tempoet vil tallet være 10 prosent i 2050 – for ikke å nevne at verdens dyrepopulasjoner har blitt redusert med over 60 prosent siden 70-tallet.

Truslene

I rundt ni av ti tilfeller er det arealendringer som truer de ville artene – ikke klimaendringer, overbeskatning, forurensning og fremmedarter. Men også deres innvirkning øker.

Vi må huske at bygging og arealendringer inkluderer mye: det finnes 200.000 kilometer med vei i Norge, det går kraftlinjer på kryss og tvers, elvene er demmet opp, offentlige og private rom lyser og varmer natten gjennom, gjennom fjell går det tunneler, og i skog og sjø har vi løsmassedeponier.

Vi må derfor begynne å forstå arealene våre på en annen måte. Det som er viktig for fungerende økosystemer er at de er så store og sammenhengende som mulig, og med få forstyrrende fremmedelementer. Nedbyggingen skjer bit-for-bit. Hver lille bit vi tar er med på å svekke det naturområdets motstandsevne.

Arealnøytralitet

Nesoddens politikere må vedta arealnøytralitet. Det er et prinsipp for arealplanlegging hvor hovedmålet er netto null tap av natur. Hovedpoenget er å bruke arealene som allerede er nedbygd. Det man av forskjellige grunner må påvirke eller bygge på, må gis tilbake et annet sted. Arealnøytralitet belønner derfor gjenbruk av arealer og smartere planlegging, og gjør det vanskelig og dyrt å bygge ned nærskogen din.

Mange tenker kanskje at dette kommer i konflikt med sosialistiske mål for en rettferdig boligpolitikk. Det er avhengig av hva slags syn man har på den generelle utviklingen i samfunnet. For det er nettopp sentralisering og urban vekst, med tilhørende fraflytting i landligere strøk, som er med på å skape prisvekst og negative utviklinger i boligmarkedet. Sentraliseringen er en villet utvikling, og ikke noe som bare skjer av seg selv.

På Nesodden snakker mange partier og administrasjonen positivt om arealnøytralitet, men forsøk på å vedta det som et styringsprinsipp og verktøy blir utsatt og avvist.

«En kommune i vekst»

Kommunene forstår boligvekst som en viktig del av inntektene sine, selv om den inntektsveksten ofte er mindre enn nye utgifter til infrastruktur og velferdsgoder. Kommunenes økonomi kuttes hvert år, da er det ikke så rart at de villig gir fra seg eiendom og fordeler til private initiativ fremfor å spare litt skog.

Hver kommune trenger ikke vekst i bygningsmassen for å skape attraktive bomiljøer for unge familier i etableringsfasen. De trenger fungerende offentlig tilbud, faste og interessante arbeidsplasser og et åpent og mangfoldig miljø. De trenger også nærnatur og ting som storbyen ikke kan tilby.

I Norge finnes det en halv million fritidsboliger, utallige kvadratmeter parkeringsplass, nedlagt industri og hundretusenvis av tomme hus. I Oslo bygges det nye kontorbygninger, selv om ledig kontorareal i mange år lå rundt en million kvadratmeter. Det mangler ikke plass, det er bare veldig lukrativt å bygge nytt.

Veien fremover

Det skjer en utvikling mot at vi skal bo trangere og høyere, og med lengre reisevei til arbeidet, men betale mer for det. Boligstandarden og kvaliteten på mange prosjekter er så lav at de fleste bygg ikke varer et halvt menneskeliv. Kvalitet blir istedenfor definert ut fra store, tekniske normmanualer, hvor matematiske detaljeringer om snuplasser og sikkerhetskrav erstatter generelle ideer om hva som er en god bolig og gode uterom.

Å gjøre det slik er effektivt og rasjonelt. Det er realistisk og godt – ifølge dem som ikke bor sånn selv.

Det er det offentlige, ikke bedrifter, som må styre arealutviklingen. Som må øke kvalitetsnivået og bruke musklene sine for å holde useriøse aktører ansvarlig. Det evinnelige vekstkravet må avvises. Ikke la lovnader om å øke biomangfold med grønne tak og pallekarmer avlede fra at man skal bygge ned skogen og strandsonen, eller på dyrket jord.

Det er mye man kan begynne å sette tydeligere krav til. Vi kan starte med å faktisk leve opp til alle ambisjonene i kommunale og nasjonale natur-, klima- og plandokumenter. Vi må sørge for å få gjenbruk av arealer og materialer inn i planer som konkrete bestemmelser. Rødt vil at dette skal skje i forbindelse med utarbeidelsen av den nye kommuneplanen fremover. Blant annet ved å vedta arealnøytralitet.

Christian Lycke, 

Representant for Rødt i plan- og byggesaksutvalget, Nesodden

Planer, barnehager og lokalpolitikere

Blomsterveien barnehage

Det har den siste tiden utviklet seg en debatt om barnehageplasser og lokalpolitikk. Debatten har utspring i en interpellasjon fra Venstre under sist kommunestyremøte.

Ordfører Wickholm gikk under møtet hardt ut mot denne type interpellasjoner, og anmodet kommunestyret å holde seg til planene. Bunnlinjen var slik jeg oppfattet det at slike interpellasjoner skaper uro, og illusjoner.

Ordfører går videre ut i lokalavisen, og kritiserer kommunestyret for å ikke forstå hva oppgaven å være kommunestyrerepresentant innebærer. Det er for så vidt greit at han tenker det, og respektgivende om han forsøker å bøte på det, men at han som kommunestyrets leder går til media med det, sier vel mer om ham selv, enn om oss andre.

For kanskje er det ikke slik at vi andre ikke forstår, bare at vi ikke ser det slik som ham. Ordfører har en fin personlig erfaring med det å få barnehageplass, og noe statistikk å vise til. Da bør tydeligvis alle andre bare ti stille. Selv om det åpenbart er ganske mange småbarnsforeldre som opplever spørsmålet om barnehageplass annerledes enn ordfører. Mange av disse har ønsket det tatt opp i kommunestyret for å se om noe kunne gjøres raskt, de har kontaktet sine representanter i kommunestyret og bedt om at saken tas opp. I møtet kom det i tillegg en god del fornuftige tilleggsforslag fra andre representanter, som ordfører avviste å ta opp til behandling.

Jeg opplevde ikke at interpellasjonen skapte noe støy eller urealistiske forventninger. Interpellasjonen ble nedstemt, og den støy som har kommet ut av dette tenker jeg ordfører selv får ta sin del av skylda for. Dersom forslaget hadde blitt vedtatt, så hadde det ikke vært et resultat av dårskap og popularitetsøken, men ett resultat av en demokratisk prosess som jeg mener det er verdt å hegne om.

Å møte korrekt fremsatte politiske forslag med lavmålte hersketeknikker, som å påstå at de andre ikke forstår hva de snakker om, er ikke bra oppførsel. Dette er kommunestyret, ikke facebook.

Jeg opplever at interpellasjoner er et fint verktøy lokalpolitikere har for å ta opp i kommunestyret saker som de fanger opp i sin kontakt med innbyggerne i kommunen. Gjennom interpellasjonen får vi drøftet med resten av kommunestyret saker våre velgere opplever som viktige der og da. Et slags politisk lavterskeltilbud. Jeg har så langt opplevd det sittende kommunestyret som ganske fornuftig og jordnært. Politisk gjennomslagskraft er noe skjevfordelt gjennom diverse allianser, men alt i alt en forsamling av svært dedikerte og kompetente representanter for Nesoddens innbyggere.

Da Venstre, med støtte fra flere, tok opp forslaget om hurtig gjenåpning av Blomsterveien barnehage, ble det nedstemt. Det lå ett underpunkt i interpellasjonen, om en helhetlig oversikt over barnehageplasser, og behov på Nesodden. Ett av ankepunktene for at vi ikke kunne få en slik oversikt, var ifølge ordfører, at det ville forsinke planleggingen av eplehagen barnehage. Jeg kan ikke tenke meg at administrasjonen planlegger eplehagen barnehage, uten å ha en slik helhetlig oversikt over barnehageplasser og behov på Nesodden.

Helge Seeser Hoff

Rødt

Rødt kan ikke forandre Norge alene

På mange landsmøter har uenighet om handlingsplaner kommet fram. Hovedskille er mellom det som har vært flertallslinje:

Rødt skal bruke kreftene på å utvikle Rødt og parlamentarisk arbeid.

Det som et betydelig mindretall har hevdet:
- Rødt må bidra til å skape og utvikle alle de folkelige organisasjonene som trengs for å skape sosialisme.

Dette er ikke bare langsiktige spørsmål, men også helt konkrete:

På Nesodden har vi i 10 år fremmet forslag om sosial boligbygging/en tredje boligsektor uten å møtt stort annet en gjesp og flakkende blikk i kommunestyresalen. Vi tror ikke det endrer seg vesentlig før det står noen hundre sinte damer på ordførerens kontor med krav om rett til egen bolig og at han får hoste opp tomter og organisere bygging av noe de er i stand til å kjøpe. Hvordan kan Rødt bidra til organisering av folk til kamp for boliger folk flest har har råd til? Kan Rødt sin boligpolitikk få gjennomslag uten slik organisering?

Handlingsplankomiteen underslår uenighet.

Nesodden har sendt inn en rekke forslag til tillegg og endringer på handlingsplanen som tydeliggjør hva Rødt skal gjøre for å bidra til å utvikle organisasjonene som trengs. Oppsumert som:

Hovedprioriteringer i perioden:

• Fra landsmøtet og fram til 13. september er stortingsvalget felles hovedprioritering.

• Fra 13. september til sommeren 2022. er arbeid med å aktivisere medlemmer og å bidra til styrking av folkelige organisasjoner felles hovedprioritering.

• Fra sommeren 2022 fram til landsmøte er forberedelser til kommune og fylkestingsvalget felles hovedprioritering.

Til dette skriver handlingsplankomiteen: Ivaretatt Hvor i komiteens forslag står dette? Det er ikke engang nevnt. Når komiteen går mot at dette skal stå i klartekst så må de begrunne det. Jeg utfordrer komiteleder Silje Kjosbakken faktisk å stå fram med motargumenter.

Konkretiseringer vi har foreslått er feks:

Miljø:

Rødt skal være det tydeligste miljøpartiet på venstresiden i norsk politikk og en sentral bidragsyter til å styrke medlemsbaserte miljøorganisasjoner.

Rødt vil:

• Bidra til å styrke og bygge sterke miljøorganisasjoner

Her svarer komiteen: Delvis ivaretatt Hvor står det at Rødt skal bidra til å styrke medlemsbaserte miljøorganisasjoner? Igjen: Begrunn hvorfor Rødt ikke skal sette dette på handlingsplanen.

Fagbevegelse:

Rødt vil bidra til å styrke fagbevegelsens selvstendighet, styrke og vilje til å søke makt.

Rød vil:

• Støtte kampanjer for å bedre medlemsdemokratiet og i sterkere grad styres nedenfra

• Bidra til å verve medlemmer

• Bidra til at kamplinja styrker seg

Komiteens skriver: Vi mener punktene i forslaget er godt ivaretatt i komiteens opprinnelige forslag.

Hvor står det at vi skal verve medlemmer og støtte kampanjer for å bedre medlemsdemokratiet?

Hvorfor er komiteen imot at vi skal forplikte oss til dette?

Å late som om uenigheter ikke finnes ødelegger den politiske debatten. Skyggeboksing gir dårlig demokrati.

Til slutt et lite hjertesukk:

På aktiv i Rødt har det kommet flere innlegg som advarer mot at stortingspolitikerne våre skal styre Rødt. Følgende lille forslag er fremmet:

*Sørge for at folkevalgte er i solid mindretall i alle valgte organer i Rødt og at arbeidet i folkevalgte organ styres nedenfra – av medlemmene.

Tilredes ikke – uten begrunnelse. Igjen bes komiteleder Silje Kjosbakken begrunne avvisningen.

Geir Christensen

Barnehagedekning på Nesodden og nedleggelsen av Blomsterveien barnehage

 

Det har i den siste tiden vært mange historier om foreldre som får store problemer på grunn av manglende barnehageplass i eget nærområde. Disse vanskene er politisk vedtatt.

Nesodden sparer der det er mulig. I motsetning til skoleplass er ikke barnehageplass noe du har rett til å få på dagen. Det er søknadfrister langt fram i tid slik at de barne som er født på feil tidspunkt eller kommer flyttende hit på feil tidspunkt kan nektes plass uten at loven formelt brytes.

Rødt vil at

• Foreldrenes velferd, økonomi og tid skal ligge til grunn for tilbudet. At foreldre får løsninger når barna trenger plass skal være viktigere enn om kommunen kan la være å gi tilbud i perioder uten å bryte loven.
• At kommunen ikke bryter loven ved å tilby barnehageplass i annen skolekrets betyr ikke at vi skal akseptere at foreldre får lange unødige reiseveier.

Her er hensynet til foreldrenes økonomi og livssituasjon av langt større samfunnsviktighet enn kronene kommunen kan spare. Vi vil ha en plan for full barnehagedekning i alle skolekretser.

Historien om Blomsterveien som tragedie og nå komedie

Blomsterveien barnehage ble, med knapt flertall i kommunestyret, nedlagt første gang fra høst 2012, på tross av omfattende protester. Høyre og AP sikret flertall for dette.

Argumentene for nedleggelse var, hvis vi husker rett bl.a.:

• Ikke behov for plasser
• Bygg i for dårlig stand teknisk

Siden den gang har Rødt jevnlig fremmet forslag om ombygg til 3 eller 4 avdelings nærbarnehage som ikke skal være bilbasert.

Etter, minnes vi, to år ble den gjenåpnet. Akutt plassmangel var hovedårsaken og teknisk tilstand var vist allikevel ikke så verst.

Så fattet kommunestyret nytt vedtak om nedleggelse i budsjettet for 2020 mot Rødt sine stemmer. Vi hadde lagt inn penger til videre drift i vårt budsjettforslag. Argumentene var som sist: Ikke behov og bygg i dårlig teknisk stand.

I tillegg fremmet Rødt følgende verbalforslag til budsjettvedtaket for 2020:

«Permanente barnehageplasser.

Kommunestyret vil ta stilling til permanent løsning for de midlertidige plassene på Skoklefall før nedlegging av eksisterende barnehager vurderes. Utbygging av Blomsterveien taes med som alternativ. «

Forslag fikk 6 stemmer (1 KrF, 4 R, 1 V) og falt.

Det store flertallet, SV, MDG, AP, H, SP og Frp har altså bevist redusert antallet barnehageplasser til et uforsvarlig nivå. Dette er viktig at foreldrene får vite om. Når kommunen får priser for »god økonomistyring» så ligger noe av forklaringen her.

Vi er glade for at Venstre nå følger opp Rødt sine forslag med en interpellasjon som fremmer samme krav som vi har reist en rekke ganger.

Rødt sine ønsker er:

• Nesodden kommune legger til rette for at alle barn kan få barnehageplass fra de fyller ett år og har løpende opptak slik at tilbudet gies umiddelbart.
• Barnehageutbygging gjøres med sikte på at barn får plass i egen skolekrets og gjerne med små nærbarnehager der det er mulig. Plan for barnehageutbygging lages.
• Blomsterveien barnehage gjenåpnes så raskt som mulig. Plan for avvikling av den provisoriske Munkestien barnehage og permanente erstatninger lages.
• Metodene som brukes i prognoseverktøyene forbedres.

Olga Papelexiou

Geir Christensen

Rødt

For ei dame!

Foto: Nesoddposten

Til minne om Kjellaug Myhre som døde 26. januar 77 år gammel

På Nærnes på en av AKPs siste sommerleir så jeg en velkledd, pen, pensjonert dame for første gang. Etter godt 30 år i utenrikstjenesten søkte Kjellaug tilbake til sine ungdomsinteresser. For første gang på lenge kan jeg si hva jeg mener, var forklaringen hun gav i bilen på hjemtur.

Neste gang jeg traff henne var i Butwal i Nepal i 2010. På tur med helselag for Nepal satt vi under mange tuntre i landsbyer og diskuterte politikk. Både for en gammel ansatt i utenrikstjenesten og meg var det ovverraskende at fattigbøndene i Nepal ofte hadde vel så god greie på verdenspolitikk som vi i Norge. Tur i Nepal er ikke som camping i Norge. Den eneste gangen jeg hørte Kjellaug klage var når vi skulle overnatte på en slags veikro. Sengene hadde som vanlig hverken madrass eller sengetøy. Bare gamle ulltepper som var så stive at vi var redde for at de kunne brekke. Men, etter at reiselederen klarte å få kjøpt noen nye laken var alt vel.

Etter dette ble det åttte år sammen som den røde opposisjonen i kommunestyret på Nesodden. Kjellaug var nøye. Hennes røde penn kunne få meg til å rive av meg håret, men hun hadde så godt som alltid rett både filologisk og politisk. I de åtte årene fikk hun sagt hva hun mente. Hun var også en sosial dame fink med relasjoner og nettverksbygging.

Kommunestyret og formannskapet og planutvalget var bare noen av hennes pensjonistsysler. Utallige var de humanetiske navnedager, vielser og begravelser hun har stått for. Hun var også den første lederen av Fredsbevegelsen på Nesodden.

Ikke like synlig var det at Kjellaug bar på mye sorg. Hun ble tidlig enke og opplevde å mistet to barn. Heller ikke hennes siste tid ble lett. Kampen mot kreften gikk over år. Særlig var det tungt for henne å få sin sosiale omgang begrenset. Hennes vilje var sterk. I august fikk hun omdirigerte hjemmetjenestene til Rødts sommerleir hvor hun deltok mellom behandlingene.

Nesodden Rødt skyller henne mye.

Takk for alt du ga!

Geir Christensen 

Et sparebudsjett med ukjente konsekvenser for brukerne.

 

Nesodden kommunes budsjett var omstridt.

De 4 regjerende partiene (AP, SV, MDG og V) kjørte stramt løp og avviste alle forslag fra opposisjonen.

Både Rødt sitt alternativ og fellesforslaget fra H, KrF, Frp og SP inneholdt ca 20 millioner mer til å sikre gode velferdstjenester.

Budsjettet er en fortsettelse av den ekstreme sparelinjen som kom da AP overtok makten i kommunen. Sparing i seg selv er ikke noe problem, men når det kan ramme kvaliteten på tjenestene og mange sårbare innbyggere, skal et kommunestyre ha god informasjon og følge opp avvik nøye. Det skjer ikke og derfor er vi redde for konsekvensene dette kan ha for innbyggere med særlige behov som:

• kompliserte krav til spesialundervisning

• multifunksjonshemmede med sammensatte tjenestebehov

• omfattende behov for helsetjenester

Kommunen sliter ut mange pårørende til de som har omfattende hjelpebehov.

Symbolsakene og virkeligheten

I stedet for å diskutere kvaliteten på tjenestene lanserer sparepartiene noen «seire». AP frontet klatretårnet og Varden fritidspark og fikk vedtatt:

Utredning av «Varden fritidspark (inklusive klatretårn og sykkelpark) 0,2 million

Et hyggelig prosjekt og vedtak. Men er dette det viktige i et budsjett på 1.300 millioner? Hvorfor snakker de ikke om driften av skoler, barnehager og helsetjenester? Erstatter det oppmerksomhet mot de store driftsspørsmålene?

Skolene fikk bare kutt.

0,5 million ekstra til spesialpedagogikk er mindre enn den stillingen som spesialpedagog på Bakkeløkka som blir borte.

0,5 million til læremidler når det har kommet nye fagplaner og nåværende lærebøker er utdatert, betyr flere timer uten relevante læremidler.

Flatt kutt på 0,5% ble vedtatt

Særlig SV (gjelder også et såkalt «skole»-parti som Venstre) ble utfordret på hvorfor de ikke ville fjerne kuttet på 0,5%, som de tillitsvalgte på skolene og FAU hadde bedt om. De viste til partienes lovnader om ikke mer kutt i skolene før valget. SVs skolepolitiker Marie Lund Alvberg svarer at hun er godt fornøyd med skolebudsjettet.

Helseområdet

I tillegg til 0,5% flatt kutt på alle områder, mangler budsjettet tiltak for å møte koronavirkningene.

Psykiatri får nedskjæringer

NAV får nedskjæringer.

Dessuten satses det ikke på å gjøre oss konkurransedyktig på fagfolk. Det settes av 0,6 million til en lønnsstige kommunedirektøren sier koster 4 millioner.

I tillegg mangler feks tiltak for å unngå konkurser i næringslivet og andre tiltak som følge av nedstengningen.

Posisjonen overlater styring til kommunedirektøren

Posisjonen gikk i praksis for kommunedirektørens budsjett med ubetydelige endringer som mest handlet om å finne noe å skryte av.

Av et driftsbudsjett på ca 1.300 millioner dreide endringene seg om rundt 5 millioner eller 0,2%. Det er nokså slående at kommunedirektøren fikk en pott på ca 12 millioner hun kan disponere etter egne vurdering uten å måtte konsultere kommunestyret. Det betyr at hun har langt større styring med budsjettet enn det kommunestyret har. Dette er en langsom endring fra folkevalgt styring til «A/S billige velferdstjenester» med liten befolkningsmedvirkning. Det blir inkonsistent når det er kommunedirektøren, ikke brukerne, som skal rapportere tilbake om nedskjæringene hun har foreslått, går ut over brukerne.

Det er trist at et såkalt rødgrønt flertall tvinger gjennom et blått nedskjæringbudsjett med adskillig sterkere nedskjæringer enn den «borgerlige» opposisjonen gikk for. Og stikk motsatt av Rødt sitt utgangspunkt: Det er nå vi trenger en sterk kommune.

Pass på:

Med så stramme budsjetter og så lite åpenhet som er i Nesodden, vil vi råde alle til å følge med på om kommunen oppfyller sine minimumsforpliktelser overfor innbyggerne.

Olga Papalexiou

Geir Christensen

Det Moxnes ikke sa

Hva skal til for at Støre skal
samarbeide med Rødt?

Tirsdag ble Rødt sin strategi for Stortingsvalget og Stortingsarbeidet dyktig presentert for media. Det er behov for å ta opp noen spørsmål som ikke ble drøftet.

Hovedbudskapet til Moxnes i Klassekampen i Romjula og på pressekonferanse 13. januar er en parlamentarisk strategi for å binde AP og Støre til venstresiden etter valget. Det skal han gjøre med å invitere Støre på gløgg og inngå en samarbeidsavtale.

Enkelt eller naivt? Hva skal til for at Støre skal bry seg om en henvendelse fra Moxnes?

To spørsmål som må besvares først:

Hvilke klasseinteresser representerer AP.

Siden klasseforliket på 30-tallet har AP sin politiske rolle vært å sikre borgerskapet arbeidsro for en lavest mulig pris i velferdsordninger. Siden dette har AP endret seg fra et borgerlig arbeiderparti til et borgerlig parti nesten uten arbeidere. Nå framstår de mer som Demokratene i USA. Partiet er fult av karrierejegere uten noen forståelse av arbeiderklassen. Disse karrieristene selger ikke ut sin framtid i storkonsern eller internasjonal politikk for krav om profittfri velferd eller norsk kontroll over vannkraften.

Hva er Aps strategi

Den «sosialdemokratiske» strategien i hele Europa er å sitte i maktposisjoner bygget på kapitalens EUs, USAs og NATOs premisser. Over hele Europa velger de nedgang framfor linjeskifte på noen av disse områdene. Der venstrebluss oppstår – som med Corbyn i England – blir de grundig knust.

Når vi noen ganger ser små venstresvinger (Eksempel: Jernbanedirektivet som AP går mot, riktignok i sikker forvisning om at de var i mindretall) er det fordi presset fra folkelige organisasjoner blir så stort at de taper mer enn godt er.

Kan AP bindes mot venstre?

Det går an å vinne saker mot Kapitalens og AP-ledelsens ønsker. Vår viktigste seier er at Norge står utenfor EU. Det skjedde ikke i samarbeid med AP-ledelsen, men ved at vi vant folkeflertallet mot AP-ledelsens vilje. Dette gjelder i de små kampene også. Utspillet til Moxnes nevner ikke disse erfaringene. Saken begrenses til spill og forhandlinger på Stortinget.

Rødt skal bli en sterkere politisk kraft. Ikke sammen med Støre, men sammen med folkebevegelsene. Det være seg Nei til EU, Streikende arbeidere, AAP-aksjonen, eller.....

Sammen kan vi bli dynamitt.

Samarbeid?

Det er ikke problematisk å samarbeide i parlamentariske organ med noe parti. Hensikten er å vinne flertall for enkeltsaker der det er så sterke folkebevegelser at det er vanskelig å si nei. Ingenting vont sagt om avtaler, enkeltavtaler eller mer omfattende. Det er bra så lenge det ikke hindrer Rødt i å stå på egne standpunkter og ikke usynliggjør viktige skillelinjer i politikken. Det er mangel på en synlig strategi for å komme i posisjon som gjør det nødvendig for Støre med flere å samarbeide med oss jeg etterlyser. Hvis blikket og oppmerksomheten i hovedsak blir rundt spillet på Stortinget har vi tapt.

Hvor har Rødt oppmerksomheten?

Det avgjørende arbeidet gjøres utenfor Stortinget. Den viktigste måten å øke Rødts innflytelse på er ved å bygge egen organisasjon og styrke de folkelige bevegelsene innflytelse og kampevne.Rødt sin styrke avhenger av mye mer enn stemmetall. Når det perspektivet forsvinner, kan Rødt fort ende opp som tannløst. Erfaringene til SV må vi studere nøye. Forhandlinger må bygge på egen styrkeposisjon.

Dette er en utfordring til debatt om hvordan Rødt kan få større politisk slagkraft.

Geir Christensen

Koronatiltakene som har uteblitt

Nesodden kommune fortjener skryt for å ha klart å begrense smittespredning godt som nærkomune til Oslo. Et unntak finnes: Så langt vi vet er ingen tiltak vedtatt for å begrense antallet helsepersonell som behandler en pasient eller at smitt spres mellom sykhjem. Mennesker med sammensatte lidelser er de mest utsatte som mest av alle må beskyttes mot smitte, men som er dårligst vernet.

Hovedproblem - smitte mellom helseinstitusjoner

Den 11/11 tok Rødt opp spørsmålet om tiltak for å begrense antall helsepersonell som behandler en pasient, samt stilte forslag om dette. Da saken tydelig kom overraskende ba vi om utsettelse av vedtak til møte 25/11.

I mellomtiden skjedde akkurat det vi fryktet. En tilkallingsvakt bragte med seg smitte fra Oslo og 6 beboere på Tunet ble smittet. En annen ansatt også. Iherdig innsats fra ansatte og ny leder, samt flaks har hindret nye dødsfall.

Nesodden er ikke alene om å få smitte på denne måten. Omfattende smitte på sykehjem med påfølgende dødsfall er registrert i Eidsvoll, Enebakk, Nordre Follo og Bærum. Den helt dominerende årsaken til nye koronarelaterte dødsfall i Akershus er:

Hovedårsaken til spredning er, som på Nesodden, at mange i helsevesenet jobber på flere institusjoner og derved sprer smitte mellom institusjonene.

Sammenhengen med små stillingsbrøker, bruk av innleie i steden for fast ansatte og lav bemanning er ganske opplagt. Her er Nesodden i dårlig selskap.

Det er gjort flere arbeider som undersøker mulighetene for å redusere antallet helsepersonell som behandler en pasient. Vi viser bl.a. Til:

Edith Roth Gjevjon et. al (2014) har publisert en artikkel knyttet til kontinuitet i hjemmetjenesten, og som en del av doktorgradsarbeidet beregnet hun hvor mange ganger det var mulig for en pleier i turnus å gå hjem til samme pasient. Her er link til doktorgradsarbeidet (https://www.duo.uio.no/…/10852/39298/1762-Gjevjon-DUO.pdf…) og en omtale i magasinet Sykepleien (https://sykepleien.no/…/har-hatt-over-200-fra…). 

Oslo kommune har også hatt slike vurderinger: rapport 8/2019 (https://www.oslo.kommune.no/…/rapport-8-2019-bemanning-og…) Det var enkelte arbeidslag i Bydel Østensjø som hadde et snitt på omtrent 17 ulike ansatte i løpet av en måned for brukere med i gjennomsnitt mer enn 70 besøk i måneden, noe som tilsvarer over 2,3 besøk i døgnet (se side 81, tabell 19), og ved et arbeidslag i Bydel Stovner var det under 14 ulike ansatte innom i løpet av en måned for denne gruppen (se side 39, tabell 13). I rapporten på side 34 framkommer også at når det gjaldt brukere med i gjennomsnitt mer enn 2,3 besøk i døgnet (over 70 besøk i løpet av en måned), var minimum antall ulike ansatte en bruker hadde, 8."

Uinteresserte politikere?

Etter mye motstand la vi fram følgende forslag i formannskapet 2.desember:

«Formannskapet ber kommunedirektøren om rapport til kommunestyremøtet 16 desember om tiltak for å redusere antallet helsepersonal brukere eksponeres for i løpet av en turnus. Herunder:

• hvor fort fast ansatte i fortrinnsvis hele stillinger kan erstatte bruk av vikarbyråer og tilkallingsvaker og når bruken av slike tjenester kan opphøre.

• Hva slags tiltak i forhold til lønns- og arbeidsvilkår som trengs for å få til dette. Hvilke turnustiltak og endringer i stillingsbrøker som kan gjøres ved utlysing av nye stillinger.

• Oppbygging av vikarpool

• Tiltak for å unngå at personale jobber på flere institusjoner parallelt»

Etter forslag fra ordfører Wickholm ble det mot Rødt sin stemme avvist å behandle saken!

Er virkelig ikke dette et viktig spørsmål?

Rødt

Geir Christensen

Etterskrift:

Saken som ble forsøkt tryllet bort

Vi tok opp saken i formannskapet 11/11. Her er et klipp fra behandlingen:

https://drive.google.com/file/d/1FbmzNmsbkS3u3F_biiI_uYWL8Q2qEgFJ/view

Når protokollen kom var forslaget forsvunnet og saken ikke omtalt. Vi tok det opp på neste møte:

https://drive.google.com/file/d/1pOHrI1sE6R_etRy-bg0ij4uzKSBm7LK6/view 

Her klarer ordfører Wickholm å påstå at vedtaksforslaget han selv leste høyt, ikke var fremmet. Med undskyldning om en formfeil blir merknaden til referatet nektet medtatt i protokollen. Og med undskyldning om at det bare skulle behandles budsjettspørsmål ble saken nektet satt på dagsorden.

I møtet 2. desember tar vi opp saken på nytt. Her prøver også ordfører å unngå en protokllmerknad. Vi leverer protokollemerlnad om manglende. Denne blir heller ikke tatt med i protokollen. Hvorfor vil ordføreren gjemme bort dette spørsmålet?