En svekket hjemmetjeneste vil gå ut over de svakeste

 

Helseforetaksreformen fra 2002 skulle få fart på sykehusene. Nå ledes sykehusene hovedsakelig av ikke-medisinsk personell og drives etter markedsprinsipper. Konsulenttjenester kjøpes for milliarder av kroner årlig og ingen av landets helseforetak når sine budsjetter, de fleste har røde tall. Kutt og innsparinger preger styrearbeidet. Innsparingstiltakene går ut over både pasienter og ansatte, og rammer helse- og omsorgstjenestene i kommunene, særlig hjemmetjenesten.

Resultatet av en reform som ikke fungerte var å komme med enda en reform i 2012. Denne skulle gi økt innsats med bedre samhandling. Målet til samhandlingsreformen var å utvikle et helhetlig pasientforløp, der spesialisthelsetjenesten med sykehusene samarbeidet bedre med helsetjenestene i kommunene.

Men hjemmebaserte helsetjenester ble aldri rustet opp hverken med kompetanse eller penger til å ta imot de pasientene som i sterkt økende grad blir overført til primærhelsetjenesten fra sykehusene. I tillegg fører det økonomiske «straffesystemet» – hvor kommunen må betale bot til sykehusene for utskrivningsklare pasienter som de ikke har kapasitet til å ta imot, til et svarteperspill og manglende samarbeid mellom de to tjenestenivåene. I dette spillet utøver helseforetakene sin definisjonsmakt om hvilke pasienter som er utskrivningsklare uten hensyn til den enkelte kommunes økonomi og mottakskapasitet.

Denne utviklingen kan bare stanses dersom det tas et oppgjør mot helseforetaksmodellen. Dette oppgjøret og kampen pågår for fullt i dag, men så lenge vi har helseforetaksmodellen må vi ta kampen om økte ressurser til kommunene.

Hjemmetjenesten

Hjemmetjenesten utgjør størstedelen av primærhelsetjenesten og sammen med fastlegeordningen er dette grunnmuren i våre helse- og velferdstjenester der vi bor. Men dessverre står ikke ressursene i forhold til det store ansvaret som har blitt veltet over på helsepersonellet som jobber i kommunene. Alle ansatte i de kommunale helse- og omsorgstjenestene merker det økte arbeidspresset og ansvaret. Det er innenfor denne sektoren arbeidstakerne som oftest sliter med høyt sykefravær, og har deltid- og vikarutfordringer. Hjemmetjenesten er, sammen med størstedelen av den kommunale helse- og omsorgstjenesten, underbemanna, overkjørt og underfinansiert.

Andelen av befolkningen som har behov for et godt helse- og omsorgstilbud, vil av naturlige grunner øke med alderen. Man regner med en stor økning i demenssykdommer (over 100 000 på landsbasis) og dermed enda flere pårørendebelastninger. Avlastningstilbud i kommunene for pårørende blir viktigere og viktigere. Vi ser allerede En svekket hjemmetjeneste vil gå ut over de svakeste at en svekket hjemmetjeneste vil gå ut over de svakeste – det går på helsa løs både for pleiere og pasienter. På lang sikt vil det gradvis gå ut over vår felles velferd. De offentlige hjemmetjenestene vil tape kampen om helsepersonellet og vi vil ende opp med et todelt helsevesen der arbeiderklassen blir en dobbel taper – både som ansatt i sektoren og som bruker av tjenestene – og der de rikeste vil kunne betale seg ut av uføret.

Velferdsteknologi selges av private inn til kommunene som et verktøy for at mennesker som har behov for «omsorg» kan bli boende lengre i hjemmet. Administrasjonen i Nesodden kommune heier på dette som et fantastisk verktøy for effektivisering der kommunen kan spare mange penger. Brukerne av hjemmebaserte tjenester er imidlertid en sammensatt gruppe. For noen kan teknologi være et verktøy som gjør at hverdagen oppleves enklere, mens for andre er slik teknologi en utfordring. Ikke alle har familie og nettverk rundt seg, og om tilbudet av hjemmebaserte tjenester reduseres, vil noen kunne føle seg mer isolert, utrygg og alene. Innsparingstiltak som nedbemanning lar seg vanskelig reversere. En stor medisindispenser som spytter ut dagens doseringer kan ikke erstatte det lille øyeblikket ved kjøkkenbenken med øyekontakt og småsnakk mens man hjelper til med medisinen. Velferdsteknologi må derfor være valgfritt, et supplement og ikke en erstatning for menneskelig omsorg.

Ambisjonen om at eldre skal kunne bo hjemme så lenge som mulig, må ikke brukes som sparetiltak og unnskyldning for å kutte ned på bemanningen, for ikke å opprette nok plasser på sykehjem eller andre institusjoner, inkludert omsorgsboliger med heldøgns bemanning. Rødt vil arbeide for at alle skal få et fullverdig helsetilbud og mulighet for omsorg både hjemme og på sykehjem når det er behov for det.

Rødt

Hanne Pernille Ryel

Nå trengs krisegrep mot økte forskjeller

 

Dette er ikke riktig tidspunkt å sette søkelys på kostnadsbesparelse på sosiale tjenester. Mange foreldre i fattige barnefamilier har allerede søvnløse netter på tom mage, og det går på helsa løs. Nå kommer kulda snikende, strømregninga vil øke, og de fattige barna vil igjen sitte med boblejakka på mens de gjør lekser.

De økende prisene i dyrtiden treffer alle, men de treffer ulikt. For første gang på flere generasjoner opplever ikke flertallet i Norge økonomisk trygghet. Arbeidsfolk opplever at lønningene blir mindre verdt, for de med dårligst råd er utgiftene større enn inntekten, samtidig som de rikeste merker de økte prisene gjennom økt profitt.

Ifølge en undersøkelse for forskningsinstituttet Sifo er det 153.000 hushold som er svært hardt rammet i denne dyrtiden. En tredjedel av disse mottar full uføretrygd, og 12 prosent AAP. Antall hushold som har fått mat på matstasjon minst én gang har doblet seg siden juni/august 2022. Rundt 102.000 hushold har skaffet seg mat på denne måten. Ferske tall fra SSB viser at antall sosialhjelpsmottagere har økt med 9,8 %, og at det er flere personer som er i jobb og som samtidig mottar sosialhjelp enn tidligere. Uføretrygdens minstesats ligger på 250 000 kr og minsteytelser på trygd ligger på 200 000 kroner. Dette er langt under EUs fattigdomsgrense. Vesentlig økte strøm- og matpriser fører til flere nye brukere av sosiale tjenester. Det er vanskelig å tenke seg noe som er viktigere å ha på plass i husholdsøkonomien enn strøm, mat og boutgifter.

I de mest sårbare gruppene vil nærmest enhver prisøkning på disse områdene være reelt eller potensielt kritisk. For de som er hardest rammet er det et konstant dilemma om man skal varme opp hjemmet eller kjøpe mat. Dårlig råd fører også til at det sosiale livet begrenses, og den økonomiske situasjonen går ut over både den psykiske og fysiske helsen. Ferie, aktiviteter med barna, legetimer, tannlegebesøk, og kjøp av nødvendige medisiner og utstyr blir rett og slett for dyrt.

Terskelen for å søke om hjelp er høy

Det er et trangt nåløye for å få sosialstønad. Veiledende satser fra NAV til livsopphold for en enslig er 7550 kr i mnd. Barnefamilier får et barnetillegg. Dette er penger man faktisk sitter igjen med i lommeboka etter at godkjente utgifter er trukket ifra, som strøm, husleie, og forsikring. Livsopphold skal dekke mat, kommunikasjon, og forbruksartikler som klær, sko, såpe og alt annet. Sitter man igjen med et høyere beløp en satsene til livsopphold, har man ikke rett til hjelp. Bursdagsgaver til barna på Vipps inkluderes som inntekt. Verdier som hus, bil, og kjæledyr må selges før hjelpen kan gis. Denne regelen gjelder for alle som søker sosialhjelp, også for uføre på minstesats og minstepensjonister, som ved dette systemet ikke har muligheten til å spare opp en buffer til uforutsette hendelser og samtidig få hjelp til livsopphold, ekstra strøm- eller bostøtte.

Det kan oppleves krevende, håpløst og skambelagt å søke NAV, og stadig flere prøver å klare seg ved å søke til et alternativt hjelpetiltak som frivilligheten, der ingen stiller spørsmål om noe, der får du bare hjelp.

Skam, stigma og fordommer

NAV fanger ikke opp alle som har gitt opp å søke om sosialhjelp på grunn av gjentatte avslag, fordi de kanskje tjente 100 kroner for mye, eller stiller seg i matkø for å slippe å vrenge hele livet på vrangen. Tall som presenteres fra NAV gir derfor ikke et riktig bilde over nyfattige i Nesodden kommune, og speiler ikke behovet for hjelp. Mangelen på rimelige botilbud fra kommunen og høye bokostnader på Nesodden kan føre til ustabile boforhold som skaper utrygghet spesielt for barna som risikerer å måtte skifte skole, splitte familien, miste venner og viktig nettverk i nærmiljøet, eller måtte flytte ut av kommunen. Fattigdom er et samfunnsproblem som fremdeles stigmatiseres. Ingen ønsker frivillig å måtte vise en haug med dokumentasjon og kvitteringer, selge alt de eier og miste muligheten til å spare. Velferdsstaten må stille opp når vi trenger den. Økonomisk veiledning fra NAV hjelper lite når ytelsene fra staten ikke er nok til å leve av. 

Det er opp til Nesodden kommune å bestemme satsene på sosialhjelp. Rødt mener satsene må økes, og at det må være rom for å yte mer skjønn i denne dyrtiden vi står midt oppe i.

Rødt

Hanne Pernille Ryel

Hva slags utvikling ønsker Rødt for Nesodden?

 

Neste periode kan bli avgjørende for Nesoddens framtid som grønn kommune. Innbyggerne vil vite partienes planer for kommunen, spesielt når det gjelder utbygging.

Det er flere momenter som er viktige å ta hensyn til når man tenker på steds- og samfunnsutvikling. Vi kan begynne med det viktigste. Vi som kommune må gjøre et solid samfunnsplanleggingsarbeid. Vi må vite hvor stor befolkningsvekst kommunens infrastruktur kan tåle uten å forringe alle de stedskvalitetene vi ønsker å ta vare på. Dette handler like mye om skole-, barnehage-, og omsorgsplasser, som vannkapasitet, veinett og gang- og sykkelveier med mer. I dag gjøres dette på et teoretisk nivå (i diverse kommuneplaner), mens i praksis styres utbyggingstakten av utbyggernes økonomiske muskler.

Rødt ønsker videre at utviklingen skal respektere Nesoddens stedsidentitet og karakter. Vi ønsker ikke en stor fortetting på Tangen/Oksval og Fagerstrand som gir et trangt bypreg. Vi vil verne om grønne korridorer, hundremeterskoger og viktige trær i nærmiljøet. Dette innebærer en mer beskjeden utbyggingstakt enn i dag.

Samtidig er Nesodden en grendekommune, derfor ønsker vi at også grendene skal ha sine samlingssted med grunnleggende servicetilbud som butikk, frisør, legesenter, cafe/bakeri og annen lokal næring. I tillegg ønsker vi utbyggingsprosjekter som tar hensyn til estetikk, bomiljø og natur og som avsetter en viss prosent av boligmassen til boliger med sosial profil.

Dette er ikke noe man kan forvente at en utbygger skal ta initiativ til uoppfordret. Utbyggerne ønsker maks profitt, det er ikke vanskelig å forstå. Dette er politikernes oppgave under reguleringsprosessen. Mange opplever også at nybygg, og spesielt leilighetskomplekser har en arkitektonisk utforming som er fremmed, invaderende og dyster. Som følge av det har det oppstått en konflikt mellom tradisjonell og modernistisk arkitektur som jeg synes er uheldig. For i realiteten handler det ikke først og fremst om tradisjonell versus modernistisk arkitektur. Men heller om god versus dårlig arkitektur. Det vil si motsetningen mellom arkitektoniske former som er inviterende, varme, overraskende og fantasifulle versus de som er kalde, harde og «menneskefiendtlige». Det handler om at arkitektur må respektere omkringliggende bebyggelse og integreres på en fin måte i miljøet. At arkitektur ikke bare gjelder det enkelte bygget, men også rommet det skaper i relasjon til de andre legemer i landskapet. En bygning er ikke bare en bolig eller et næringslokale, den kommuniserer med alle som bor og ferdes der. Arkitektur avspeiler veldig mye i samfunnet, ikke minst maktstrukturer. Hvor mye lys og skygge en bygning medfører, hvem bor på skyggesiden? Hvem får utsikten og hvem mister utsikten. Arkitektur og utbyggingsstruktur kan forsterke skiller i samfunnet like mye som de kan utjevne.

Til syvende og sist er det opp til oss innbyggerne og politikerne å styre utviklingen i den retningen som vi synes er den beste. Derfor jobber Rødt for at reguleringsplaner skal ha gode, tydelige og hensiktsmessige bestemmelser. Rødt har mange ganger etterlyst klarere kriterier til estetikk, materialbruk, og andre kvaliteter.

I denne kommunestyreperioden har Rødt foreslått:

• at rekkefølgebestemmelser som sikrer nødvendig infrastruktur før et utbyggingsprosjekt, skal være ufravikelige

• makshøyder i flere område- og reguleringsplaner

• færre etasjer i blokkleilighets-komplekser

• å avsette en viss prosent av boligmasse til sosiale boliger

• at uteoppholdsareal til skolene skal være på minst 25m2

• at kommunen skal utarbeide klarere kriterier til estetikk

• at alle store byggeprosjekter avsetter nok areal til næring

Vi vil fortsette også i neste periode å arbeide for at Nesoddens skal utvikles til en moderne kommune med god arkitektur, vakker natur og levende grender.

Rødt

Olga Papalexiou

Luftige løfter alene bringer ikke penger i kassa . Av og til må man slå i bordet

 

Partiløftene foran årets kommunevalg er mange: svømmebasseng på Tangen, Kulturlåve, gang- og sykkelveier m.m. 

Både befolkning og politikere (innklusive Rødt) hadde synes dette var fint.

Men akkurat som kulturhuset i tidligere valgkamper, flagrer dette valgløfte i det blå av en enkelt grunn. Kommunen har ikke penger til å bygge eller vedlikeholde. Nedslitte skoler og sykehjem må ordnes først. Underbemannede barnehager, hjemmetjenester osv trenger sårt flere stillinger. Uten økning i kommunens inntekter blir disse løftene tomme ord.

Norge er et styrtrikt land, så det skulle egentlig ikke by på noen økonomisk utfordring å skaffe et skikkelig basseng, eller en kulturlåve til 20 000 innbyggere. Problemet er fordelingen av pengene. Mens privat forbruk (for de rikeste) går til himmels og statlige inntekter øker, strever kommunene med å klare utgiftene til oppgaver som for få år siden var en selvfølge.

Arbeide for økte kommunale inntekter

Hvis vi skal få til svømmebasseng og kulturlåve må vi altså se på muligheten for å øke kommunens inntekter. Av innbetalt skatt fra innbyggere på Nesodden i 2022 beholdt kommunekassa bare en liten prosentandel. Det meste går rett i statskassa. I forbindelse med siste spareplan (kalt omstilling) fremmet Rødt følgende forslag:

«De økonomiske utfordringene søkes først og fremst løst ved at kommunen får beholde mere av skattepengene. Kommunestyret ber om sak knyttet til skatteøre, kostnader til strøm og andre kostnader som det er naturlig for kommunen å be om statlig støtte til.» Forslaget fikk kun Rødts stemmer og en fra Venstre.

Selv når kommunen får overført oppgaver fra staten uten å få tilstrekkelig finansiering, ønsker ikke flertallet å ta tak i dette finansieringsspørsmålet. Kommunestyret nøler med å slå i bordet.

Følgene av en stadig strammere kommuneøkonomi er at kommunen blir nødt til å utsette sårt tiltrengte investeringer. I sommer vedtok kommunestyret utsettelse av blant annet oppussing av Alvern ungdomsskole, prosjektering av omsorgsboliger på Fagerstrand. Likevel prøver mange av de partiene som godtar økende kommunal fattigdom, å framstå som forkjempere for både svømmebasseng, kulturlåve, skolefornying og «verdig eldreomsorg».

I Rødt er det samsvar mellom hva vi krever i kommunestyret og hva vi foreslår på Stortinget. I Rødt sitt alternative forslag til statsbudsjett for 2023 lå det inne 13,2 millioner til Nesodden i økte kommunale inntekter, i tillegg til at en god del enkelttiltak, som prisregulering av strøm, som vil avlaste kommuneøkonomien.. (https://roedt.no/budsjett2023)

Få andre partier sier noe om hvor de skal hente pengene fra. Blodtappingen av kommunene fortsetter, mens luftige løfter flagrer i det blå! På sikt kan velferdssystemet vakle. Noen later som dette skjer nærmest som en lovmessighet. Rødt vet at dette handler om en kamp om fordeling av midlene. Rødt tar opp kampen for en mer robust kommune. Med bred støtte skal vi klare å stå løpet ut.

Rødt

Olga Papalexiou

Geir Christensen

Blir det arbeidsplasser og næring på Nesodden?

 

 

 

Ved Sunnås utlyses tomannsboliger til mellom 14,6 og 16,8 millioner. Når Sunnås i sin tid solgte deler av sin tomt ønsket de omregulering til boligformål. De ønsket best mulig pris for å finansiere nybygging av sykehuset. Rødt foreslo å regulere til (helse)næring. Det fikk ikke støtte. Nå jobbes det med en helsenæringsklynge knyttet til Sunnås. Men det finnes ikke næringstomter. Næringstomter er den store utfordringen i følge Nesodden næringsråd. Å styre tomter til næring (eller billige boliger) når slikt som dette gir grunneiere og utbyggere minst 4 ganger så stor fortjeneste er ikke lett.

Vårt lille vakre Nesodden er selvsagt attraktivt i eiendomsmarkedet; utbyggerne står i kø. Disse ønsker å bygge og selge med en hensikt: Størst mulig fortjeneste. Du kan være sikker på at de ikke tar sikte på å bevare Nesoddens sjel (Rødts motto i valgkampen)! Slik fremmer de dyre boliger til allerede velstående i Oslo-området. Dette ser ut til å bli resultatet nesten uansett hva kommunestyret har vedtatt. Dessverre mangler kommunen både ny næring og billigere boliger. 

Ny eksempler på nedprioritering av næring og dermed arbeidsplasser, finner vi på Spro og Fagerstrand.

I første byggetrinn på Spro er utbygger nå fritatt for å bygge for næring. På Fagerstrands sjøside snakker mange partier om næring. Når vi kommer til realitetene er det kun Rødt som har fremmet forslag om dette til planprogrammet:

«Det skal ligge rekkefølgebestemmelser for strandpromenade med kyststi, friområder med aktivitetstilbud, samt næring og grønn korridor, før utbyggingen starter.»

I tillegg til Rødt fikk dette forslaget bare 1 stemme fra Venstre. AP som snakker høyt og detaljert om næring stemte mot. Vi finner ikke APforslag som låser tomter til næring.

Tangen sentrum

På Tangen bygges det for butikker i første etasje og resten boliger. Mange snakker om jobbhotell (Sted du kan leie deg inn for å ha et felleskap å jobbe i uten å måtte reise hver dag til Oslo). Rødt sine forslag om å regulere mere enn 1. etasje til næring på Trekantomta og på Tangentoppen ble nedstemt. Nå kommer to tomter i områdeplan for Tangen sentrum. Når Rødt tok opp behovet for mere næring fikk vi ingen støtte.

Vi mener at kommunestyret mangler politikere som tør å se utbyggerne i øya og si: Selv om fortjenesten deres blir mindre, velger vi å stå på innbyggernes side. Det er befolkning her vi tar hensyn til. Det er viktigere å få en allsidig utvikling enn om f.eks Cirkel K tjener 400 eller 800 millioner på tomta. Vi lar oss ikke presse - slik bevarer vi nemlig Nesoddens sjel!

Rødt

Toni Sundaune
Geir Christensen

Fjellstrand: Gang- og sykkelveier i det blå?

Etter stort engasjement fra Fjellstrandbeboere i mange år vedtok kommunestyret å starte prosjektering av gang- og sykkelveier langs alle tre veiene fra Fjellstrand. Etter en stund ble veien sørover strøket (mot Rødt sine stemmer), men de to siste (Ellingstad–Alvern og Fjellstrand skole–Kirkeåsen) har det blitt bevilget penger til. Vi har trodd at prosjektene var ferdigstilt og at prosjektene var oversendt fylket for å komme inn på prioriteringslista. Det

har vært mistenkelig stille lenge, så Rødt skrev til kommunedirektøren for å høre hvordan det ligger an.

Kommunedirektøren svarer:

«Ny gang- og sykkelvei langs fylkesvei 157 fra Ellingstad til Alværn. 

Det gjenstår å utarbeide planbeskrivelse, mens tekniske tegninger er godkjent.»

Vi forstår det slik at prosjekteringen er nesten ferdig. Vi fulgte opp med spørsmål og fikk vite fra ordfører at prosjektet kunne ferdigstilles i vinter.

Formelt sett er prosjektering og bygging langs fylkesveier fylkeskommunens ansvar. Reelt har få gang- og sykkelveier blitt bygget dersom ikke kommunen har stått for prosjekteringen og stått på for å få fylket til å bevilge penger.

Kommunedirektøren skriver i svaret sitt om sti på andre siden av Blekslitjernet som avlastning. Det er fint med sti, men det erstatter ikke gang og sykkelvei. 

«Gang- og sykkelvei langs fv. 1406 mellom Fjellstrand skole og Kirkeåsen.

Kommunen har med bistand fra konsulent kommet langt på vei med utarbeidelse av tekniske tegninger, men det er flere avklaringer som gjenstår og må godkjennes av fylkeskommunen. Deretter må neste kommunestyre avgjøre om kommunen skal gå videre i reguleringsprosessen eller kreve at fylkeskommunen gjør reguleringsarbeidet langs egen fylkesvei.»

Her gjenstår altså mer arbeid. Å ikke sluttføre prosjekteringen og deretter arbeide aktivt for å få fylkeskommunen til å avsette penger frykter vi betyr stopp. Rødt vil at kommunedirektøren kommer tilbake med sak dersom et vedtatt prosjekt ikke kan sluttføres uten ekstrabevilgninger.

Som i alle spørsmål er engasjerte beboere avgjørende for om vi kommer noen vei.

Boliger til å bo i

 

På Nesodden ønsker Rødt å bygge boliger det er mulig å kjøpe med en vanlig lønn.

Boligpolitikken som flertallet i kommunestyret har gått inn for støtter opp om utbyggere som gjør store penger på dyre boliger. De siste blokkleilighetene på Tangentoppen er annonsert til 9,5 og 10,5 millioner.

Dette er boliger som svært mange på Nesodden ikke har råd til å kjøpe.

For bare femti år siden var det meste som ble bygget billig: innskuddet lå ned mot en gjennomsnittlig halv årslønn, og renter og avdrag var til å leve med. Disse boligene var husleieregulert, noe som førte til at også neste kjøper fikk en billig bolig. I dag er boligmarkedet «fritt», og det betyr blant annet at boliger er blitt et investeringsobjekt. Halvparten av de nye boligene kjøpes nå av folk som ikke selv skal bo der, men som investerer i bolig for å leie ut til de som ikke har mulighet til å kjøpe selv.

Oppskriften for billige boliger

er altså velkjent og velprøvd:

• Billig tomt og billig vei, vann og kloakk fra kommunen

• Boligbyggelag styrer utbyggingen

• Husbankfinansiering – i starten lån med nedbetalingstid på 50 år og 2% rente

• Skattefritak

Kommunen er ikke herre over alt dette, men tre elementer kan Nesodden kommune gjøre noe med:

• Stille billig tomt til disposisjon

• Søke eller bidra til søknad i husbanken om tilskudd (For Fjellstrand omsorgsbolig 1,4 millioner pr. leilighet)

• Holde spekulantene unna

Summen av dette kan redusere prisen til under halvparten av markedspris, anslagsvis i underkant av 2 millioner for 50 kvadratmeter. Det er priser som gjør det mulig for langt flere enn i dag å kjøpe egen bolig. Med husleieregulering vil dette forbli tilbud for nye som skal etablere seg.

Prosjekt: Sosial boligbygging

Her på Nesodden har vi to kommunale tomter som er nokså byggeklare:

- Et felt ved Jaer skole på 5 mål

- Når Løesfeltet rives, frigjør det en byggeklar tomt på 10 må

I tillegg undersøker vi mulighetene for å bruke Rødts tomt på Solhaug til et slikt prosjekt.

På sikt ønsker vi at mesteparten av boligbyggingen kan skje etter slike forutsetninger.

Det eneste vi mangler er et politisk flertall som vil. 

Kampen mot Forskjells-Norge er Rødts fanesak, og sentralt i denne kampen er boligpolitikken.

Geir Christensen
Rødt

Kulturlåven – en storstue for profesjonell scenekunst på Nesodden

Med tilattelse fra forfatteren gjengir jeg her et leserbrev:

Skrevet av Espen Klouman Høiner, på vegne av Nesodden Kulturråd

Nesodden er viden kjent som Kunstnerkommunen med stor K, og dét med god grunn.

Her er det bosatt langt flere kunstnere og kulturarbeidere i forhold til innbyggertallet enn noe annet sted i Norge. Produksjonen til disse blir i stor grad eksportert til andre steder i landet, og utenfor Norges grenser.

Halvøya kan også skilte med et yrende kulturtilbud for amatører, barn og unge. Aktører som Kulturskolen, Nesodden danseskole og Teaterfabrikken er viktige bidragsytere til kommunens kulturliv, og med på skape et trygt, mangfoldig og berikende lokalsamfunn.

Dessverre har vi ikke kulturarenaer på Nesodden som er i nærheten av å dekke behovene –  verken til det profesjonelle kunst- og kulturfeltet, eller til kunst- og kulturaktivitetene for barn og unge. Møteplassene, produksjons- og visningsstedene her ute er for dårlig utrustet, og for få.

Nesodden Kulturråd (NKR) mener det er avgjørende at man ivaretar og styrker både toppen og bredden i scenekunst- og kulturfeltet ved å tilby kulturbygg som kan svare til de forskjellige spesifikke behovene.

Kort sagt, vi trenger to forskjellige kulturarenaer. Én arena som møter behovet til virksomhetene for barn og unge, og én som møter behovet til den profesjonelle scenekunstutøvelsen.

Samfunnshuset har en helt unik betydning for lokalmiljøet som sentral kulturarena. Det er en verneverdig og viktig lokalhistorisk møteplass. NKR mener at kommunen og kommunens politikere må sikre at samfunnshuset blir et fast og forutsigbart tilholdssted for barn og unges kulturaktiviteter og ikke blir konvertert til andre formål – men tvert i mot at samfunnshusets storstue med scene og sal blir bevart, betydelig oppjustert og forbedret til en standard som er tilfredstillende for denne type kunst- og kulturaktivitet.

Kulturlåven – en storstue for profesjonell scenekunst

Hva så med det profesjonelle scenekunstfeltet? Vel, på vegne at et samlet kunst- og kulturfelt er det en glede for Nesodden Kulturråd å stille seg bak planene om å etablere "Kulturlåven” på Tangen gård – et samlokalisert flerbrukshus for all profesjonell scenekunst på Nesodden.

Nesodden jazzklubb har i flere år jobbet iherdig for å få realisert et egnet lokale for profesjonell musikk- og konsertvirksomhet på Nesodden. Det som opprinnelig var tenkt som en jazzlåve på grunnen til den gamle låven på Nesoddtangen gård, er nå utvidet til å huse all profesjonell scenekunstnerisk virksomhet på Nesodden, innenfor allerede eksisterende plantegninger og estimerte kostnadsrammer.

Behovet for et kulturhus i Nesodden kommune har i mange år vært kritisk. I kommunens egen handlingsplan fra 2016, står det at et av hovedsatsingsområdene til kommunen er kulturarenaer. Det ble i forbindelse med kommunehuset Tangenten regulert en tomt mot nord-øst som det skal kunne bygges kulturhus på.

Behovet for egnede, permanente visningssteder for kommunens kunstnere og kulturarbeidere – og deres publikum –  blir stadig større, mens utsiktene for å få realisert lovnadene om et slikt sted ved kommunehuset Tangenten, virker stadig mer virkelighetsfjernt.

Derfor er det gledelig at Nesodden jazzklubb, initiativtager til prosjektet jazzlåven, nå inviterer det brede scenekunstneriske feltet på Nesodden med på etableringen av storstua “Kulturlåven” – et fleksibelt produksjons- og visningssted ikke bare for musikk, men for ALLE typer profesjonell scenekunstnerisk virksomhet. Invitasjonen tas i mot med et rungende JA fra et samlet felt.

Realiseringen av “Kulturlåven” vil være avslutningen på en årelang verkebyll for kommunen og kommunens politikere. Endelig kan man svare på behovet for et kulturhus til den store andelen av profesjonelle kunstnere og kulturarbeider her ute, og dét til en brøkdel av det et heleid kommunalt kulturhus ville kostet.

Et bredt kunst- og kulturfelt ønsker Kulturlåven bygget. Nå håper vi på bred politisk støtte for at det skal bli realisert, og ønsker at partiene forplikter seg til en slik løsning.

Signalbygget Kulturlåven – et attraktivt trekkplaster til kunstnerkommunen Nesodden

Kommunen har et uttalt mål om å trekke flere besøkende til halvøya, som vil stimulere og utvikle turistnæringen, såvel som de andre næringene her ute. Ved å realisere og markedsføre signalbygget Kulturlåven på Nesoddtangen gård, ved selve inngangsporten til halvøya vår, sender man et sterkt signal: På Nesodden tas kunst- og kultur på alvor!

Å tilby musikk, kunst- og kulturopplevelser bare et steinkast unna selve innfartsåren, kollektivknutepunktet Nesoddtangen brygge, vil man skape en møteplass med høy attraksjonsverdi ikke bare for kommunens egne innbyggere, men fra Oslo og omegn.

Kulturlåven vil bli et signalbygg over kunstner- og kulturkommunen Nesodden, et konkret symbol på det yrende kunst- kulturlivet vi har her ute, som publikum endelig vil få skikkelig utbytte av, og som samtidig vil være et massivt løft og generere verdier for hele opplevelsesøkonomien på Nesodden.

Plasserings- og arealmessig vil ikke Kulturlåven bryte med det opprinnelige fotavtrykket i landskapet. Tvert imot vil den representere en gjenreisning av opprinnelig bygningsmasse i volum, men med en fornyet, solid attraksjonsverdi for folk som ønsker å frekventere eiendommen og vil – som en følge av dette - berike hele området.

At kunstnerkommunens samlede scenekunstfelt nå står bak initiativet Kulturlåven er ikke mindre enn en historisk mulighet! Vi håper den gripes av våre politikere og kommunen!

Verdig eldreomsorg uten omsorgsplasser?

Alle befolkningsprognoser viser en kraftig økning av befolkningsgruppen 65-90 år i årene fremover.

Eldrebølgen skyller allerede over oss, men kommunen har ikke nok plasser til å dekke økende behov for syke- og omsorgsplasser fremover.

Rødt har foreslått bygging av nytt sykehjem på Fagerstrand ved nesten hvert budsjett i denne perioden.

Kapasiteten på Nesoddtunet har lenge vært anstrengt og vi synes at også kommunesenteret i sør bør få nødvendig sosial infrastruktur for sine eldre.

Plassering på Fagerstrand har KrF og FrP støttet oss på, men i budsjettsammenheng har Rødt vært alene om å innarbeide penger til oppstart.

Da forslaget vårt for nytt sykehjem ikke fikk støtte fra de øvrige partiene, prøvde vi i alle fall å holde omsorgsboligene inne i byggeplanen. I omsorgsboliger vil det være naturlig med base for hjemmetjenester også.

Dessverre vedtok kommunestyret i juni en utsettelse av prosjekteringen av omsorgsboligene, definitivt mot Rødts stemmer.

 Resultatet blir at Fagerstrand ikke vil få noe lokalt tilbud til eldre på mange år.

På Folkemøtet som Fagerstrand Vel arrangerte kom det innbyggerspørsmål til politikerne om hvordan det står til med omsorgsboliger og hjemmetjeneste i kort avstand til mottakere på Fagerstrand.

Ingen andre partier hadde et fullgodt svar på dette, men Rødt kunne vise til alle forslagene vi har fremmet i løpet av denne perioden.

Den harselerende kommentaren fra Frp kom derfor ikke overraskende på oss: «Rødt har penger vi andre ikke har» sa FrP s representant i panelet – vi forstår jo misunnelsen! For Rødt jobber og vil fortsette å jobbe for å skaffe penger til en god eldreomsorg.

Hva menes ellers med fine formuleringer om verdig eldreomsorg vi leser i andre partiers program?

Vi utfordrer alle nevnte parter, samt Høyre og Ap på omsorgsplasser!

Toni Sundaune   
Olga Papalexiou

Rødt