Formannskapet svikter Gaza

Ordfører nektet i dag å behandle uttalelse om Gaza.   AP motsatte seg også vedtak i forrige formannskap sammen med Høyrepartiene og er heller ikke med på dagens demonstrasjon.  Hva er det med AP på Nesodden?    Her er SV og Rødt sitt sitt innlegg i AMTA.   

Er ikke dette dobbelmoral?

 29.11.23 08:47

 Olga Papalexiou, Øystein Fossbråten Wennersgaard, Gruppeledere Rødt og SV, Nesoddtangen

I anledning den grusomme  situasjonen i Midtøsten og den humanitære katastrofen vi er vitne til, tok Rødt sammen med SV, MdG, Venstre og Ap, initiativ på sist møtet den 1/11/23 til en felles uttalelse fra formannskapet på Nesodden

Formannskapet kom senest for halvannet år siden med en felles uttalelse om krigen i Ukraina. Så da synes vi at det var rett og rimelig å signalisere vårt engasjement også mot denne krigen som kan føre til enda mer ustabilitet og menneskelige lidelser. Konsekvensene kan bli dramatiske ikke bare for regionen men for Europa og Norge.

Dessverre har våre formannskapskollegaer fra Høyre, KrF og FrP motsatte seg en slik felles uttalelse.

Teksten som vi har foreslått var identisk med teksten flyktninghjelpen har adoptert og fremsto derfor så politisk balansert som overhodet mulig i denne situasjonen. Jeg vil si at denne teksten var langt mindre politisk enn teksten vi vedtok for halvannet år siden om Ukraina. Dessuten har vår regjering stemt for en liknende resolusjon om Palestina i FN. En resolusjon som fikk 2/3 dels støtte fra alle medlemslandene i FN.

Jeg og flere med meg synes at uviljen KrF, Høyre og FrP viste denne gangen er beklagelig og gir i tillegg uheldige signaler om at den politiske ledelse på Nesodden opererer med dobbel standarder i møte med voldsbruk, krig og aggresjon ute i verden. Nesodden har hatt en god tradisjon med å ta i mot flyktninger som er fordrevet fra krig og forfølgelse det være seg fra Afrika, Ukraina, Midtøsten eller andre steder. Det er derfor prinsipielt riktig også for disse gruppene å vise at vår fordømmelse av aggresjon og vold gjelder like mye, uansett om det dreier seg om kristne, muslimer, jøder, svarte eller hvite. Vi mener også at Nesodden må stå klar til å ta i mot palestinere som har nå blitt fordrevet og ødelagt sine hjem.

artik

Eldreomsorgen: En varslet krise

 

Nå står vi mitt oppe i eldrebølgen

Antall innbyggere over 80 år øker fra 833 i år til 1180 i 2028. En økning på på 42 %

Behovet for hjemmetjenester og sykehjemsplasser beregnes vanligvis som prosenter av antall eldre over 80 år.

Det er en formidabel utfordring for kommunens helsetjenester. Ved vanlig beregningsmetode skal vi de neste 4 årene ha behov for 44 nye stillinger i hjemmetjenestene. Budsjettet foreslår 5.

Dekningsgraden for sykehjemmsplasser utvikler seg slik:

2023:15%

2024:14%

2025:13%

2026:12%

2027:11%

Behovet, hvis sykehjemsplass skal være like tilgjengelig som i dag, er 44 nye plasser. Kommunen har ikke begynt planlegging av nytt sykehjem engang.

Demens er den mest økende og mest resurskrevende sykdommen blandt eldre. Kommunen har bygget demensboliger. Men har ikke penger til å åpne nye avdelinger på Skoklefall. I 2023 budsjettet ble det utsatt p.g.a. pengemangel. Det samme er foreslått i 2024.

Kommunestyret har akkurat behandlet sak hvor mange ansatte i helsetjenesten sier at tempoet er for stort og at de ikke får utført oppgavene sine skikkelig.

Kommunen vil i løpet av få år trenge opp mot 100 millioner mer til omsorgssektoren. Stortinget viser ingen vilje til å skaffe kommunen disse pengene.

Konsekvenser?

Å vite at våre gamle blir ivaretatt forsvarlig en en av bærebjelkene i velferdskommunen. Vi vil ha et samfunn hvor vi kan være sikre på at kommunen stiller opp med hjemmetjenester så lenge det går og med institusjonsplass når det blir nødvendig.

Uten dramatiske grep vil den tryggheten ikke finnes om få år. I steden snakker sentrale politikere om at vi må ta ansvar for vår egen alderdom. De kan jo begynne med å forklare dette på demensavdelingene.

Vi utfordrer partiene til å diskutere hvordan vi skal skaffe penger til en grundig opprustning av helsetjenestene.

Rødt vil foreslå et opprop til Stortinget fra Nesodden samt å samle støtte til dette fra flere kommuner.

Rødt

Geir Christensen

Myklerud: Utfordring til AP og H: Skaff pengene!

 

Foreldre på Myklerud sloss for penger til skolen. (AMTA 20. november) Investeringene til Myklerud er nok en gang foreslått utsatt. Kommunedirektøren er krystallklar: Lån på over 200 millioner vil koste så mye i renter og avdrag at kommunen får trøbbel med driften. Dvs penger til å betale lærere, helsearbeidere osv.

Hvordan har vi havnet i et slikt uføre at vi ikke har «råd» til å tilby våre barn verdige undervisningslokaler?

Ganske enkelt: Kommunene har i lang tid blitt sulteforet. Staten har pålagt kommunene stadig nye oppgaver samtidig som andelen av skattepenger kommunene mottar ikke har holdt tritt. Både i Solberg og i Støre sin tid. På mange områder halter kommunale velferdstjenester.

Rødt vil stemme for at alle de viktige investeringsprosjektene (Myklerud, Tangen og Sykehjemmet) gjennomføres etter vedtatt plan.

Pengene til å betale renter og avdrag har vi ikke. Utfordringene i kommuneøkonomien som kommunedirektøren beskriver er helt riktige . Skal vi klare å tilby verdige skolelokaler og sykehjemsplasser må kommunen få større inntekter. Hvordan vil AP og Høyre få til dette?

Høyres Tage Jensen sier at skattelette og god kommuneøkonomi ikke er i motsetning til hverandre og antyder at Solberg gav kommunene rimelig økonomi. Da har vi jo ingen problemer. Da kan Tage bare finne fram pengene vi har fått. Kan han ikke det må nok Høyre komme med forslag om inntektsøkinger for kommunen.

AP har regjeringsmakt. Her må lokallaget trå til og melde noe til Støre.

Jeg ser gjerne et svar fra de to partiene.

Geir Christensen

Rødt

Fire utfordringer og nødvendige endringer

Budsjettutfordringene til Nesodden kommune:

1. Sparing til det uforsvarlige

Nesodden kommune er ekspert på å drive billig. Administrasjonen har gått gjennom alle muligheter og umuligheter og foreslått innsparinger.

Av de innsparingene som ligger inne og som Rødt er redd for vil redusere kvaliteten på tjenestene dramatisk er:

1: Kommunen ansetter ikke ny logoped. De som av helsemessige årsaker trenger logoped henvises til privatpraktiserende. Innsparing 450 000,-

Kommunen har ikke hatt kapasitet nok slik det er og har svart at privat tilbud i Oslo eller nordenfor har blitt lite brukt. Her vil utsatte barn fort tape.

2: De kommunale barnehagene på nesoddens driftes ekstremt billig, kr 175919,- pr barn mot gjennomsnittlig 187 917 i Viken. Altså 12 000,- billigere pr barn enn gjennomsnittet i Viken. Når vi vet at Nesodden er pressområde med større kostnader enn andre områder og at den store kostnaden er lønn til ansatte, kan vi se barnehager med lav bemanning. Er det ønskelig eller vil vi bruke ressurser på barna våre og være sikre på at tilbudet er godt for alle barn?

I tillegg: De private barnehagene får samme sum pr. barn som de offentlige

bruker. Lave tilskudd har medført at 3 ideelle barnehager er nedlagt bare i år.

Både de offentlige og private barnehagene har for lite midler.

3: Kulturskolen melder om inntil 2 års ventetid på plass. Ingen tiltak for å øke kapasiteten.

4: Sjøstjerna får beskjed om at de må betale full bassengleie for å få lov å drive svømmeopplæring av barn. Et ansvar som egentlig er kommunens. 

I vår verden er dette et uttrykk for at sparing har blitt en kommunal

ekstremsport.

2. Fjerning av all beskyttelse av de med lave inntekter vil bety at mange utelukkes fra viktige tilbud

Trygghetsalarm:

«Nesodden kommune tar per i dag ikke betalt for trygghetsalarm for de som har inntekt under 2G, dersom de samtidig har tjenesten praktisk bistand. Denne kostnaden tilfaller dermed virksomheten. Det foreslås derfor å ta betalt for trygghetsalarm etter gjeldende sats for de med inntekt under 2G, uavhengig av om de har andre tjenester i tillegg. Dette er tilsvarende praksis som i andre kommuner.

Månedlig sats i 2023 er på 220 kr, og statlig sats (som blir offentliggjort i desember) vil bli fulgt for 2024.

Innsparing 105 000 kr.

Folk med inntekt under 2G (kr 237 240) skal altså årlig betale 2640 kroner for trygghetsalarm. Dette handler om ca. 25 mennesker.

Rehabilitering

«Tiltaksbeskrivelse:

Det er mulig å ta semesteravgift per deltaker, for treningsgrupper som drives av Rehabiliteringsteam. Dette kan gi en økt inntekt, men det er også en risiko for at noen kan falle fra. 

Av den grunn er det viktig at semesteravgiften ikke er før høy, og det foreslås en avgift på 400 kr per semester/halvår, og dermed totalt 800 kr per år.

For innbyggere med økonomiske utfordringer (økonomisk sosialhjelp) vil deltakeravgiften bli dekket.

Betaling praktisk bistand

Satsen for gruppen 2-3G økes med deflator for 2024, mens for gruppene 3-4G og 4G-  økes satsen for praktisk bistand gradvis over 3 år (10% hvert år, med en total økning på 30%).»

Multidose

Tiltaksbeskrivelse:

I løpet av de siste årene har det vært en stor økning i antall søknader som gjelder utkjøring av multidose. 

I forhold til de som velger å beholde utkjøring vil kommunen få en inntekt på 340 kr per måned per bruker.

De som får tilkjørt medisindispensere skal altså betale over kr 4 000 i året for dette. 

Søskenmoderasjon på SFO fjernes

3. Eldrebølgen møtes ikke. Helsetjenestene vil ikke kunne levere i forhold til de svært økende behovene

Antall eldre over 80 år øker fra 833 i 2023 til beregnet 1180 i 2028. Det er en øking på 42% i løpet av denne økonomiplanperioden.

Omsorgsbehov måles ofte i prosenter av antall innbyggere over 80 år:

Skal tilbudet holdes på samme nivå i hjemmetjenestene som i dag trenger vi 44 nye stillinger de neste 4 årene. I budsjettet foreslåes 5.

For sykehjem framstilles utviklingen slik:

Dekningsgraden på sykehjem viser:

2023:15%

2024:14%

2025:13%

2026:12%

2027:11%

Sykehjemmet har vært fullt lenge. Fjellstrand omsorgsboliger har fått

forsterket helsetilbud fordi de har beboere med stort pleiebehov.

For Rødt har det lenge vært presserende å få bygget nye sykehjemsplasser.

Kommunestyret har akkurat stemt ned vårt forslag om bare å utrede behovet.

Demens øker også raskt. Åpning av ny avdeling på Skoklefall er nok en gang foreslått utsatt, nå til etter 2024.

Det skal ikke mye tallknusing til for å se at vi står overfor en eldreomsorg som ikke klarer å takle eldrebølgen. Skal Nesodden (og andre kommuner) klare å møte eldrebølgen kreves det mange 10-talls millioner i økte overføringer fra staten (eller for å si det motsatt – at kommunene får beholde flere titalls millioner mer av skattepengene).

Rødt vil foreslå en egen uttalelse/krav til storting og regjering om dette.

4. Ingen tiltak for å øke kommunens inntekter

Skal vi bevare grunnleggende trygghet og et samfunn hvor vi tar vare på hverandre må kommunens inntekter bedres betraktelig.

Rødt sin hovedmetode for dette er:

1. Primært: Krav til staten om at kommunene får beholde større del av

skatteinntektene. I Norge har vi en rik stat og en stor mengde rike

innbyggere, men fattige kommuner.

I år vil vi foreslå to ting:

-Uttalelse om eldrebølgen og nødvendigheten av å gi kommunene økonomisk rom får å bevare en verdig eldreomsorg

-Krav om dekning av utgifter som staten har påført kommunen ved f.eks

strømstøtte og refusjon for tunge brukere.

Dette stemmer godt med Rødt sitt forslag til statsbudsjett

2. Sekundert, dersom vi mislykkes overfor staten: Rødt liker ikke

eiendomsskatt på boliger, men framfor at vesentlige velferdsgoder bryter sammen må vi vurdere det. For oss er høyt innslagspunkt og

fritaksordninger for folk med lave inntekter nødvendige forutsetninger. 

Fordummende journalistikk

I steden for å gjengi innholdet i mitt innlegg, gjør AMTA (9/10) det kunstykke å bare gjengi Jørgen Lorentzen sin parodiering av mine synspunkter om kommunedemokratiet. I steden for å referere hva jeg mener, så får Lorentzen breie seg med en påstand om at jeg mener kommunestyret er elitistisk. Det er nok Lorentzen og jeg enige om at kommunestyret ikke er. Det jeg virkelig sa (og skrev) var:

Det norske systemet med kommunestyrer i en gang over 600 kommuner og bred folkelig deltagelse sikret god bakkekontakt og sterk folkelig oppslutning. De siste årene har dette gjennomgått store endringer. Færre kommuner, færre representanter, overføring av makt fra folkevalgte til direktører og stadig lengre avstand til det folket de skal representere. Dette er en svært skadelig utvikling som undergraver den folkelige innflytelsen over kommunene.

Endringene på Nesodden

På Nesodden var det 41 representanter for en langt mindre befolkning enn i dag og det fantes en rekke utvalg med enda flere medlemmer og stor makt. Min avdøde venn Eivind Reiersen satt i skole- og oppvekstutvalget på begynnelsen av 2000tallet. Han viste meg bunken med nesten 100 innspill til budsjettet som de behandlet i dette utvalget og fortalte om møter hvor rektorer, fagforeninger osv deltok.

Nå har vi 31 folkevalte, utvalg som nesten ikke får lov til å gjøre noe og en tydelig maktelite på mindre enn 10 mennesker som har svært sterkt makt. Svært mange beslutninger er overført fra folkevalgte til administrasjonen. Dette sammenfaller med en endring i kommunens virksomhet fra fellesorganisator for innbyggerne til a/s billigst mulige velferdstjenester. Vårt velferdssystem er truer.

Rødt vil snu denne utviklingen.

Forslaget om å redusere antall politiske utvalg til 2 fortsetter denne utviklingen. Å representere folket i «Tjenesteutvalget» betyr ikke bare at du skal lese alle utredninger du får. Du skal sjekke dem mot hva befolkningen opplever. Du skal styre, ikke bare klappe for gode sakspapirer. Er tiltakene i barnevernet riktige? Får kulturskolen rimelig støtte? Er bruken av Nesoddtangen gård i tråd med bestemmelsene? Hvordan fungerer Østråt? Hva har de lykkes med på Myklerud? Hvordan er bamanningen i barnehagene? Jeg kunne følge opp med 100 spørsmål til som en god representant i tjenesteutvalget skal ha greie på. Det er selvfølgelig nesten umulig.

Tilsvarende var det mange av oss som i 2016 behandlet det som nå har fått økenavnet «autostradaen» utenfor her. At fylket hadde laget en sak som stemte dårlig med de lokale behovene var det ingen av oss som oppdaget. Teknikkutvalget, først og fremst, sviktet. Det hadde ikke fingeren på de lokale behovene.

Forslaget om å redusere antall utvalg til 2 vil ganske sikkert få flertall. Utvidelsen til 11 medlemmer, som skal selge saken, antar jeg blir kortvarig. Også på Nesodden får vi altså økende elitestyre. Det vil nok glede utbyggerne som gjerne utvikler tette bånd til den politiske eliten, men vil skade den folkelige innflytelsen

Rødt fremmer følgende forslag:

1. Delegeringsreglementet gjennomgåes for å gi de politiske utvalgenene større makt og sikre politisk styring av utviklingen.

2. Det beholdes 4 utvalg med 9 medlemmer som nå.

3. Utvalgsstrukturen behandles på nytt etter gjennomgang av delegeringsreglementet.

4. Kommunestyrereglementet gjennomgåes for å sikre:

- Bedre tilgang på informasjon som kommunestyrerepresentanter ønsker
- Sikre at representanter får behandlet sine forslag på forsvarlig måte
- At alle vesentlige spørsmål blir behandlet politisk

Maktalliansen (AP, H og KrF) stemte ned alle disse forslagene. Bare V, MDG, SV og Rødt støttet de. AMTA burde heller spørre Lorentzen hvorfor han er imot disse forslagene. Da kunne vi få debatt om politisk kurs i streden for parodiering av meningsmotstandere.

Geir Christensen
Rødt

Fra folkestyre til elite og direktørstyre

 I dag settes kommunestyret på Nesodden.   Vi har forberedt dette innlegget:

Det norske systemet med kommunestyrer i en gang over 600 kommuner og bred folkelig deltagelse sikret god bakkekontakt og sterk folkelig oppslutning. De siste årene har dette gjennomgått store endringer. Færre kommuner, færre representanter, overføring av makt fra folkevalgte til direktører og stadig lengre avstand til det folket de skal representere. Dette er en svært skadelig utvikling som undergraver den folkelige innflytelsen over kommunene.

På Nesodden var det 41 representanter for en langt mindre befolkning enn i dag og det fantes en rekke utvalg med enda flere medlemmer og stor makt. Min avdøde venn Eivind Reiersen satt i skole- og oppvekstutvalget på begynnelsen av 20tallet. Han viste meg bunken med nesten 100 innspill til budsjettet som de behandlet i dette utvalget og fortalte om møter hvor rektorer, fagforeninger osv deltok.

Nå har vi 31 folkevalte, utvalg som nesten ikke får lov til å gjøre noe og en tydelig maktelite på mindre enn 10 mennesker som har svært sterkt makt. Svært mange beslutninger er overført fra folkevalgte til administrasjonen. Dette sammenfaller med en endring i kommunens virksomhet fra fellesorganisator for innbyggerne til a/s billigst mulige velferdstjenester. Vårt velferdssystem er truer.

Rødt vil snu denne utviklingen.

Forslaget om å redusere antall politiske utvalg til 2 fortsetter denne utviklingen. Å representere folket i «Tjenesteutvalget» betyr ikke bare at du skal lese alle utredninger du får. Du skal sjekke dem mot hva befolkningen opplever. Du skal styre, ikke bare klappe for gode sakspapirer. Er tiltakene i barnevernet riktige? Får kulturskolen rimelig støtte? Er bruken av Nesoddtangen gård i tråd med bestemmelsene? Hvordan fungerer Østråt? Hva har de lykkes med på Myklerud. Hvordan er bamanningen i barnehagene. Jeg kunne følge opp med 100 spørsmål til som en god representant i tjenesteutvalget skal ha greie på. Det er selvfølgelig nesten umulig.

Tilsvarende var det mange av oss som i 2016 behandlet det som nå har fått økenavnet «autostradaen» utenfor her. At fylkest hadde laget en sak som stemte dårlig med de lokale behovene var det ingen av oss som oppdaget. Utvalget, først og fremst, sviktet. Det hadde ikke fingeren på de lokale behovene.

Forslaget om å redusere antall utvalg til 2 vil ganske sikkert få flertall. Utvidelsen til 11 medlemmer, som skal selge saken, antar jeg blir kortvarig. Også på Nesodden får vi altså økende elitestyre. Det vil nok glede utbyggerne som gjerne utvikler tette bånd til den politiske eliten, men vil skade den folkelige innflytelsen

Rødt fremmer følgende forslag:

1. Delegeringsreglementet gjennomgåes for å gi de politiske utvalgenene større makt og sikre politisk styring av utviklingen.

2. Det beholdes 4 utvalg med 9 medlemmer som nå.

3. Utvalgsstrukturen behandles på nytt etter gjennomgang av delegeringsreglementet.

4. Kommunestyrereglementet gjennomgåes for å sikre:

- Bedre tilgang på informasjon som kommunestyrerepresentanter ønsker

- Sikre at representanter får behandlet sine forslag på forsvarlig måte

At alle vesentlige spørsmål blir behandlet politisk

En svekket hjemmetjeneste vil gå ut over de svakeste

 

Helseforetaksreformen fra 2002 skulle få fart på sykehusene. Nå ledes sykehusene hovedsakelig av ikke-medisinsk personell og drives etter markedsprinsipper. Konsulenttjenester kjøpes for milliarder av kroner årlig og ingen av landets helseforetak når sine budsjetter, de fleste har røde tall. Kutt og innsparinger preger styrearbeidet. Innsparingstiltakene går ut over både pasienter og ansatte, og rammer helse- og omsorgstjenestene i kommunene, særlig hjemmetjenesten.

Resultatet av en reform som ikke fungerte var å komme med enda en reform i 2012. Denne skulle gi økt innsats med bedre samhandling. Målet til samhandlingsreformen var å utvikle et helhetlig pasientforløp, der spesialisthelsetjenesten med sykehusene samarbeidet bedre med helsetjenestene i kommunene.

Men hjemmebaserte helsetjenester ble aldri rustet opp hverken med kompetanse eller penger til å ta imot de pasientene som i sterkt økende grad blir overført til primærhelsetjenesten fra sykehusene. I tillegg fører det økonomiske «straffesystemet» – hvor kommunen må betale bot til sykehusene for utskrivningsklare pasienter som de ikke har kapasitet til å ta imot, til et svarteperspill og manglende samarbeid mellom de to tjenestenivåene. I dette spillet utøver helseforetakene sin definisjonsmakt om hvilke pasienter som er utskrivningsklare uten hensyn til den enkelte kommunes økonomi og mottakskapasitet.

Denne utviklingen kan bare stanses dersom det tas et oppgjør mot helseforetaksmodellen. Dette oppgjøret og kampen pågår for fullt i dag, men så lenge vi har helseforetaksmodellen må vi ta kampen om økte ressurser til kommunene.

Hjemmetjenesten

Hjemmetjenesten utgjør størstedelen av primærhelsetjenesten og sammen med fastlegeordningen er dette grunnmuren i våre helse- og velferdstjenester der vi bor. Men dessverre står ikke ressursene i forhold til det store ansvaret som har blitt veltet over på helsepersonellet som jobber i kommunene. Alle ansatte i de kommunale helse- og omsorgstjenestene merker det økte arbeidspresset og ansvaret. Det er innenfor denne sektoren arbeidstakerne som oftest sliter med høyt sykefravær, og har deltid- og vikarutfordringer. Hjemmetjenesten er, sammen med størstedelen av den kommunale helse- og omsorgstjenesten, underbemanna, overkjørt og underfinansiert.

Andelen av befolkningen som har behov for et godt helse- og omsorgstilbud, vil av naturlige grunner øke med alderen. Man regner med en stor økning i demenssykdommer (over 100 000 på landsbasis) og dermed enda flere pårørendebelastninger. Avlastningstilbud i kommunene for pårørende blir viktigere og viktigere. Vi ser allerede En svekket hjemmetjeneste vil gå ut over de svakeste at en svekket hjemmetjeneste vil gå ut over de svakeste – det går på helsa løs både for pleiere og pasienter. På lang sikt vil det gradvis gå ut over vår felles velferd. De offentlige hjemmetjenestene vil tape kampen om helsepersonellet og vi vil ende opp med et todelt helsevesen der arbeiderklassen blir en dobbel taper – både som ansatt i sektoren og som bruker av tjenestene – og der de rikeste vil kunne betale seg ut av uføret.

Velferdsteknologi selges av private inn til kommunene som et verktøy for at mennesker som har behov for «omsorg» kan bli boende lengre i hjemmet. Administrasjonen i Nesodden kommune heier på dette som et fantastisk verktøy for effektivisering der kommunen kan spare mange penger. Brukerne av hjemmebaserte tjenester er imidlertid en sammensatt gruppe. For noen kan teknologi være et verktøy som gjør at hverdagen oppleves enklere, mens for andre er slik teknologi en utfordring. Ikke alle har familie og nettverk rundt seg, og om tilbudet av hjemmebaserte tjenester reduseres, vil noen kunne føle seg mer isolert, utrygg og alene. Innsparingstiltak som nedbemanning lar seg vanskelig reversere. En stor medisindispenser som spytter ut dagens doseringer kan ikke erstatte det lille øyeblikket ved kjøkkenbenken med øyekontakt og småsnakk mens man hjelper til med medisinen. Velferdsteknologi må derfor være valgfritt, et supplement og ikke en erstatning for menneskelig omsorg.

Ambisjonen om at eldre skal kunne bo hjemme så lenge som mulig, må ikke brukes som sparetiltak og unnskyldning for å kutte ned på bemanningen, for ikke å opprette nok plasser på sykehjem eller andre institusjoner, inkludert omsorgsboliger med heldøgns bemanning. Rødt vil arbeide for at alle skal få et fullverdig helsetilbud og mulighet for omsorg både hjemme og på sykehjem når det er behov for det.

Rødt

Hanne Pernille Ryel

Nå trengs krisegrep mot økte forskjeller

 

Dette er ikke riktig tidspunkt å sette søkelys på kostnadsbesparelse på sosiale tjenester. Mange foreldre i fattige barnefamilier har allerede søvnløse netter på tom mage, og det går på helsa løs. Nå kommer kulda snikende, strømregninga vil øke, og de fattige barna vil igjen sitte med boblejakka på mens de gjør lekser.

De økende prisene i dyrtiden treffer alle, men de treffer ulikt. For første gang på flere generasjoner opplever ikke flertallet i Norge økonomisk trygghet. Arbeidsfolk opplever at lønningene blir mindre verdt, for de med dårligst råd er utgiftene større enn inntekten, samtidig som de rikeste merker de økte prisene gjennom økt profitt.

Ifølge en undersøkelse for forskningsinstituttet Sifo er det 153.000 hushold som er svært hardt rammet i denne dyrtiden. En tredjedel av disse mottar full uføretrygd, og 12 prosent AAP. Antall hushold som har fått mat på matstasjon minst én gang har doblet seg siden juni/august 2022. Rundt 102.000 hushold har skaffet seg mat på denne måten. Ferske tall fra SSB viser at antall sosialhjelpsmottagere har økt med 9,8 %, og at det er flere personer som er i jobb og som samtidig mottar sosialhjelp enn tidligere. Uføretrygdens minstesats ligger på 250 000 kr og minsteytelser på trygd ligger på 200 000 kroner. Dette er langt under EUs fattigdomsgrense. Vesentlig økte strøm- og matpriser fører til flere nye brukere av sosiale tjenester. Det er vanskelig å tenke seg noe som er viktigere å ha på plass i husholdsøkonomien enn strøm, mat og boutgifter.

I de mest sårbare gruppene vil nærmest enhver prisøkning på disse områdene være reelt eller potensielt kritisk. For de som er hardest rammet er det et konstant dilemma om man skal varme opp hjemmet eller kjøpe mat. Dårlig råd fører også til at det sosiale livet begrenses, og den økonomiske situasjonen går ut over både den psykiske og fysiske helsen. Ferie, aktiviteter med barna, legetimer, tannlegebesøk, og kjøp av nødvendige medisiner og utstyr blir rett og slett for dyrt.

Terskelen for å søke om hjelp er høy

Det er et trangt nåløye for å få sosialstønad. Veiledende satser fra NAV til livsopphold for en enslig er 7550 kr i mnd. Barnefamilier får et barnetillegg. Dette er penger man faktisk sitter igjen med i lommeboka etter at godkjente utgifter er trukket ifra, som strøm, husleie, og forsikring. Livsopphold skal dekke mat, kommunikasjon, og forbruksartikler som klær, sko, såpe og alt annet. Sitter man igjen med et høyere beløp en satsene til livsopphold, har man ikke rett til hjelp. Bursdagsgaver til barna på Vipps inkluderes som inntekt. Verdier som hus, bil, og kjæledyr må selges før hjelpen kan gis. Denne regelen gjelder for alle som søker sosialhjelp, også for uføre på minstesats og minstepensjonister, som ved dette systemet ikke har muligheten til å spare opp en buffer til uforutsette hendelser og samtidig få hjelp til livsopphold, ekstra strøm- eller bostøtte.

Det kan oppleves krevende, håpløst og skambelagt å søke NAV, og stadig flere prøver å klare seg ved å søke til et alternativt hjelpetiltak som frivilligheten, der ingen stiller spørsmål om noe, der får du bare hjelp.

Skam, stigma og fordommer

NAV fanger ikke opp alle som har gitt opp å søke om sosialhjelp på grunn av gjentatte avslag, fordi de kanskje tjente 100 kroner for mye, eller stiller seg i matkø for å slippe å vrenge hele livet på vrangen. Tall som presenteres fra NAV gir derfor ikke et riktig bilde over nyfattige i Nesodden kommune, og speiler ikke behovet for hjelp. Mangelen på rimelige botilbud fra kommunen og høye bokostnader på Nesodden kan føre til ustabile boforhold som skaper utrygghet spesielt for barna som risikerer å måtte skifte skole, splitte familien, miste venner og viktig nettverk i nærmiljøet, eller måtte flytte ut av kommunen. Fattigdom er et samfunnsproblem som fremdeles stigmatiseres. Ingen ønsker frivillig å måtte vise en haug med dokumentasjon og kvitteringer, selge alt de eier og miste muligheten til å spare. Velferdsstaten må stille opp når vi trenger den. Økonomisk veiledning fra NAV hjelper lite når ytelsene fra staten ikke er nok til å leve av. 

Det er opp til Nesodden kommune å bestemme satsene på sosialhjelp. Rødt mener satsene må økes, og at det må være rom for å yte mer skjønn i denne dyrtiden vi står midt oppe i.

Rødt

Hanne Pernille Ryel

Hva slags utvikling ønsker Rødt for Nesodden?

 

Neste periode kan bli avgjørende for Nesoddens framtid som grønn kommune. Innbyggerne vil vite partienes planer for kommunen, spesielt når det gjelder utbygging.

Det er flere momenter som er viktige å ta hensyn til når man tenker på steds- og samfunnsutvikling. Vi kan begynne med det viktigste. Vi som kommune må gjøre et solid samfunnsplanleggingsarbeid. Vi må vite hvor stor befolkningsvekst kommunens infrastruktur kan tåle uten å forringe alle de stedskvalitetene vi ønsker å ta vare på. Dette handler like mye om skole-, barnehage-, og omsorgsplasser, som vannkapasitet, veinett og gang- og sykkelveier med mer. I dag gjøres dette på et teoretisk nivå (i diverse kommuneplaner), mens i praksis styres utbyggingstakten av utbyggernes økonomiske muskler.

Rødt ønsker videre at utviklingen skal respektere Nesoddens stedsidentitet og karakter. Vi ønsker ikke en stor fortetting på Tangen/Oksval og Fagerstrand som gir et trangt bypreg. Vi vil verne om grønne korridorer, hundremeterskoger og viktige trær i nærmiljøet. Dette innebærer en mer beskjeden utbyggingstakt enn i dag.

Samtidig er Nesodden en grendekommune, derfor ønsker vi at også grendene skal ha sine samlingssted med grunnleggende servicetilbud som butikk, frisør, legesenter, cafe/bakeri og annen lokal næring. I tillegg ønsker vi utbyggingsprosjekter som tar hensyn til estetikk, bomiljø og natur og som avsetter en viss prosent av boligmassen til boliger med sosial profil.

Dette er ikke noe man kan forvente at en utbygger skal ta initiativ til uoppfordret. Utbyggerne ønsker maks profitt, det er ikke vanskelig å forstå. Dette er politikernes oppgave under reguleringsprosessen. Mange opplever også at nybygg, og spesielt leilighetskomplekser har en arkitektonisk utforming som er fremmed, invaderende og dyster. Som følge av det har det oppstått en konflikt mellom tradisjonell og modernistisk arkitektur som jeg synes er uheldig. For i realiteten handler det ikke først og fremst om tradisjonell versus modernistisk arkitektur. Men heller om god versus dårlig arkitektur. Det vil si motsetningen mellom arkitektoniske former som er inviterende, varme, overraskende og fantasifulle versus de som er kalde, harde og «menneskefiendtlige». Det handler om at arkitektur må respektere omkringliggende bebyggelse og integreres på en fin måte i miljøet. At arkitektur ikke bare gjelder det enkelte bygget, men også rommet det skaper i relasjon til de andre legemer i landskapet. En bygning er ikke bare en bolig eller et næringslokale, den kommuniserer med alle som bor og ferdes der. Arkitektur avspeiler veldig mye i samfunnet, ikke minst maktstrukturer. Hvor mye lys og skygge en bygning medfører, hvem bor på skyggesiden? Hvem får utsikten og hvem mister utsikten. Arkitektur og utbyggingsstruktur kan forsterke skiller i samfunnet like mye som de kan utjevne.

Til syvende og sist er det opp til oss innbyggerne og politikerne å styre utviklingen i den retningen som vi synes er den beste. Derfor jobber Rødt for at reguleringsplaner skal ha gode, tydelige og hensiktsmessige bestemmelser. Rødt har mange ganger etterlyst klarere kriterier til estetikk, materialbruk, og andre kvaliteter.

I denne kommunestyreperioden har Rødt foreslått:

• at rekkefølgebestemmelser som sikrer nødvendig infrastruktur før et utbyggingsprosjekt, skal være ufravikelige

• makshøyder i flere område- og reguleringsplaner

• færre etasjer i blokkleilighets-komplekser

• å avsette en viss prosent av boligmasse til sosiale boliger

• at uteoppholdsareal til skolene skal være på minst 25m2

• at kommunen skal utarbeide klarere kriterier til estetikk

• at alle store byggeprosjekter avsetter nok areal til næring

Vi vil fortsette også i neste periode å arbeide for at Nesoddens skal utvikles til en moderne kommune med god arkitektur, vakker natur og levende grender.

Rødt

Olga Papalexiou

Luftige løfter alene bringer ikke penger i kassa . Av og til må man slå i bordet

 

Partiløftene foran årets kommunevalg er mange: svømmebasseng på Tangen, Kulturlåve, gang- og sykkelveier m.m. 

Både befolkning og politikere (innklusive Rødt) hadde synes dette var fint.

Men akkurat som kulturhuset i tidligere valgkamper, flagrer dette valgløfte i det blå av en enkelt grunn. Kommunen har ikke penger til å bygge eller vedlikeholde. Nedslitte skoler og sykehjem må ordnes først. Underbemannede barnehager, hjemmetjenester osv trenger sårt flere stillinger. Uten økning i kommunens inntekter blir disse løftene tomme ord.

Norge er et styrtrikt land, så det skulle egentlig ikke by på noen økonomisk utfordring å skaffe et skikkelig basseng, eller en kulturlåve til 20 000 innbyggere. Problemet er fordelingen av pengene. Mens privat forbruk (for de rikeste) går til himmels og statlige inntekter øker, strever kommunene med å klare utgiftene til oppgaver som for få år siden var en selvfølge.

Arbeide for økte kommunale inntekter

Hvis vi skal få til svømmebasseng og kulturlåve må vi altså se på muligheten for å øke kommunens inntekter. Av innbetalt skatt fra innbyggere på Nesodden i 2022 beholdt kommunekassa bare en liten prosentandel. Det meste går rett i statskassa. I forbindelse med siste spareplan (kalt omstilling) fremmet Rødt følgende forslag:

«De økonomiske utfordringene søkes først og fremst løst ved at kommunen får beholde mere av skattepengene. Kommunestyret ber om sak knyttet til skatteøre, kostnader til strøm og andre kostnader som det er naturlig for kommunen å be om statlig støtte til.» Forslaget fikk kun Rødts stemmer og en fra Venstre.

Selv når kommunen får overført oppgaver fra staten uten å få tilstrekkelig finansiering, ønsker ikke flertallet å ta tak i dette finansieringsspørsmålet. Kommunestyret nøler med å slå i bordet.

Følgene av en stadig strammere kommuneøkonomi er at kommunen blir nødt til å utsette sårt tiltrengte investeringer. I sommer vedtok kommunestyret utsettelse av blant annet oppussing av Alvern ungdomsskole, prosjektering av omsorgsboliger på Fagerstrand. Likevel prøver mange av de partiene som godtar økende kommunal fattigdom, å framstå som forkjempere for både svømmebasseng, kulturlåve, skolefornying og «verdig eldreomsorg».

I Rødt er det samsvar mellom hva vi krever i kommunestyret og hva vi foreslår på Stortinget. I Rødt sitt alternative forslag til statsbudsjett for 2023 lå det inne 13,2 millioner til Nesodden i økte kommunale inntekter, i tillegg til at en god del enkelttiltak, som prisregulering av strøm, som vil avlaste kommuneøkonomien.. (https://roedt.no/budsjett2023)

Få andre partier sier noe om hvor de skal hente pengene fra. Blodtappingen av kommunene fortsetter, mens luftige løfter flagrer i det blå! På sikt kan velferdssystemet vakle. Noen later som dette skjer nærmest som en lovmessighet. Rødt vet at dette handler om en kamp om fordeling av midlene. Rødt tar opp kampen for en mer robust kommune. Med bred støtte skal vi klare å stå løpet ut.

Rødt

Olga Papalexiou

Geir Christensen