Om å skjule sine spor

Ordfører Sandberg prøver i sitt innlegg i AMTA 29/2 å skjule sine spor Hun gir inntrykk av at hun ikke tok stilling til størrelsen på ordførerlønna. Referat fra utvalget, som hun er med i, har i ettertid blitt sendt ut til kommunestyret. Der står det:
"Erik Adland (H) foreslo at godtgjørelsen tilsvarer stortingsrepresentantenes lønn, dvs. pr i dag ca kr 777.000. Holms forslag ble satt opp mot Adlands forslag. Holms forslag fikk to stemmer (Rødt og SV), Adlands forslag fikk to stemmer (H og Ap). Adlands forslag ble dermed vedtatt med leders stemme." Mer tydelig standpunkt kan en vanskelig ta etter en opphetet debatt.

Hun skriver: "Vi var i begynnelsen av en politisk prosess, og jeg forventet både diskusjoner og endringsforslag i den etterfølgende politiske behandlingen". Feil igjen. Innstillingen ble, uten at mindretallsforslagene engang var nevnt, sendt ut til sluttbehandling. Bare at saken ble kjent gjennom AMTA og den sterke reaksjonen som fulgte, har hindret at dette ble planket gjennom.

Det ble heller ikke tatt opp til votering noe forslag fra ordføreren om at forskjellige forslag skulle legges fram. Jeg reagerte på at innstillingen til kommunestyret ikke engang inneholdt opplysninger om at det var delte meninger i utvalget. Et forslag om at forskjellige synspunkter skulle legges ut til debatt, hadde, dersom det hadde blitt fremmet, fått Rødt sin støtte.

Det eneste Sandberg ikke prøver å bløffe seg unna er at hun støtter prinsippet om å rive ordførerlønna løs fra kommunal tariff og isteden knytte den opp mot Stortingsrepresentanters lønn. Når vi for ca to år siden valgte å bruke kommunal minstelønn som utgangspunkt, var det for å hindre økende lønnsforskjeller. 2,7 ganger kommunal minstelønn er selvfølgelig en alt for stor lønnsforskjell, men det betydde i det minste at ordfører og politikere av egeninteresse kunne bli litt opptatt av lavtløntes situasjon, og at det ble vanskelig for oss å bevilge oss store fortjenester uten at vanlige lønnsmottakere fikk prosentvis tilsvarende.

Denne bindingen vil Sandberg nå bort fra og heller knytte lønna opp mot Stortingsrepresentanter. De bevilger selv sin lønn uavhengig av tariffavtaler og krav til måtehold som preger lønnsfastsettelser ellers.

Stort tydeligere går det ikke an å melde at hun gir blaffen i økende lønnsforskjeller. Hun går på tvers av fagbevegelsens ønske om utjevning og støtter opp under økende forskjeller, bare hun selv knyttes til vinnerlaget.

Bortforklaringene gjør meg urolig for at retretten, hvor AP i denne omgangen bare går inn for å gi henne 87% av Stortingslønna, er taktisk. Jeg frykter at store lønnsøkninger utenom alle tariffer igjen kommer opp så snart noen ser sitt snitt til å få det gjennom uten for mye støy.

Det hadde fremmet demokratiet om Sandberg ville diskutere realitetene i stedet for å prøve å skjule sine spor.

Høyre og AP er partier for de velstående

En "smidig løsning" kaller AMTA den taktiske - men bare delvise - retretten AP har gjort i forhold til ordførerlønn. Retretten endrer ikke på tenkingen om at ordfører og politikere skal være med på lønnsgaloppen til de de som fra før av lever i overflod. Stortingsrepresentant skal være målestokken, ikke begynnerlønna for kommunalt ansatte. De vil bare vente litt med å skru prosenten helt opp. Når så ordføreren får ROS på lederplass i Amta, blir det i overkant provoserende for de Nesodden-politikerne som faktisk hengte bjella på katten. At ordføreren fant å måtte rygge ut av den håpløse politiske situasjonen hun hadde satt seg selv i, fortjener ikke ros, men burde lede til refleksjon over hennes politiske gangsyn og ditto bakkekontakt. For Amta, så vel som for den jevne nesodding.

Det er vel verd å legge merke til - og å huske for framtida - at forslaget om å øke ordførerlønn og politikergodtgjørelser ble lagt fram i skjønn enighet mellom AP og Høyre.

Det er laget oversikt ut fra skattelistene på hva de som stilte til valg i høst tjente. Skattelistene viser inntekt etter fradrag. Desto høyere inntekt du har, desto mer kan du trekke fra i kroner og øre - og det blir "astronomiske" tall i forhold til det vanlige lønnsmottagere kan trekke fra på skatten. Forskjellene er derfor langt større enn de som framgår her. Allikevel gir gjennomsnittstall en pekepinn. På Nesodden lå Høyre-kandidatene til kommunevalget på den desiderte lønnstopen, med en gjennomsnittsinntekt (ETTER FRADRAG!) på over 517 tusen. AP kom på andre plass med gjennomsnitt på 422 tusen. Ettersom Høyre hadde et par personer med særdeles høy inntekt og AP hadde mange elever uten inntekt på lista, er gapet mellom disse politikerne og den jevne lønnsmottager langt større enn det ved et første blikk kan se ut til..

SV kom på tredjeplass, mens Venstre og KrF lå under 400 tusen. På bånn lå Rødt, Frp og MDG med under 300 tusen. De var eneste partier i nærhetene av gjennomsnittet for Nesodden på 280 tusen (Kilde: Kjendis.no)

Hvis vi ser på yrkestitler blir bildet tydeligere. Høyre har naturlig mange bedriftsledere. AP har også to direktører men preges ellers av statssekretærer og kommunikasjonsrådgivere. Det finnes ingen arbeidere i Aps gruppe.

Vi har altså to partier som lever i direktørsjiktet eller andre maktsentra og med inntekter langt over det vanlige i Norge. Saken om enorme økninger av ordfører- og varaordførerlønn og samme justeringer av andre folkevalgtes godtgjørelser, er et illustrerende eksempel på at Ap og Høyres representanter tenker som det sjiktet de lever i.

Vi vil merke tankegangen igjen når legevakt på Nesodden kommer til behandling. For mange er en drosjeregning på firesifret beløp for å komme til Ski et alvorlig problem. Vil AP og Høyre forstå hva vi snakker om? Kan de styre til beste for lavtlønte sine behov?

Vi er mange som tviler sterkt på det!
Kjellaug Myhre og Geir Christensen
Rødt

Barnehageplass til alle?

Loven gir alle barn som fyller 1 år før 1 september rett til barnehageplass fra høsten av. Fyller barnet ditt år etter 1. september har du ikke lovfestet rett før neste høst. I verste fall når barnet er 23 måneder. Fødeslpermisjonen er 10 måneder. Det skaper selvfølgelig vansker for mange. For kommunen er det en ekstrautgift å tilby plasser til de som ikke har lovfestet krav på det.
Rødt foreslo derfor på siste kommunestyret følgende: «Det er et mål for Nesodden kommune at alle som ønsker barnehageplass skal få tilbud om det i sitt nærmiljø.» Det ble vedtatt.

Hensikten med forslaget er å sørge for at barnehagene kan ta opp barn fortløpende og at kapasiteten skal være stor nok. Når Heia barnehage åpner i høst vil kommunen i følge administrasjonen ha god kapasitet bygningsmessig. Vi håper derfor kommunen vil følge opp med ansatte slik at alle som søker får et tilbud når behovet er der.
Selv om sølknadsfristen for høstopptaket nå er ute, skal kommunen prøve å skaffe plass.
Jeg føler meg ikke sikker på at alle partiene som stemte for vedtaket ovenfor er villig til å følge opp øknomisk slik at dette bli virkelighet. Dette vil Rødt følge opp dersom ikke alle får tilbud.

Geir Christensen
Rødt

Hvem har Høyre og AP omsorg for?

Adland(H) og Sandberg (AP) foreslår å øke politikergodtgjørelsene i kommenen med  over 800 000 kroner.  Rådmannen sier lakonisk atkommunestyret må finne inndekning for dette. 

AMTAhadde en serie i høst om kommunens hjemmetjenester. De slet med ågi et godt og regelmessig tilbud.  Rødtforeslo å tilføre tjenesten ett fattig ekstra årsverk (600 000)under budsjettbehandlingen i høst. Det fikk ikke støtte.  AP ogHøyre fant ikke budsjettdekning til slikt.

Nå kan de altså, uten å tenke på budsjettdekningen, foreslå å øk eordførerlønna med 130 000 fra 650 til 780 tusen og politikergodtgjørelsene totalt med over 800 tusen uten engang å sjekke hvor pengene skal hentes.

Forskjellenpå årslønn på 650 tusen og 780 tusen er luksus. 
Hjemmetjenesten som ikke kommer, er krise for syke mennesker.

Hvorforer det viktigere med luksus for kommunetoppene enn å få stabilehjemmetjenester til syke mennesker?

Det synes jeg Sandberg og Adlandskal forklare AMTAs lesere.

GeirChristensen
Rødt

Sterk øking av ordførerlønn og andre politikergodtgjørelser på Nesodden

– SV, Rødt og MdG reagerer

I komiteen som hadde som oppgave å justere reglementet for politikergodtgjørelsene på Nesodden la Høyres Adland fram forslag om store økninger. SVs og Rødts representanter stemte for å opprettholde dagens mer moderate ordning, men med dobbeltstemme vedtok Adland og ordfører
Nina Sandberg innstillingen som bl.a. går ut på å øke ordførerens egen lønn med 130.000 kroner fra 2011 til 2012.
...
Møtereferatene er ikke sendt til kommunestyret, og saksfremlegget unnlater å nevne at to av komitémedlemmene gikk inn for å videreføre dagens ordning. Saken skal behandles i formannskapet førstkommende torsdag, og i kommunestyret 2. mars.

Tallene er slik:

Ordfører
2011: Kr 647.460
2012: Kr 777.630
Økning kr 130.170, dvs ca 20 %

Varaordfører
2011: Kr 97.119 + møtegodtgjørelse for (ca) 10 kommunestyremøter = ca kr 10.000
2012: Kr 217.736 + møtegodtgjørelse for (ca) 10 kommunestyrem. = ca kr 15.500
Økning kr 120.617, dvs ca 125 %

Dagens ordning har virket i bare to år. Det var nåværende ordfører Nina Sandberg som den gang ledet komiteen som lagde ordningen, som i 2011 ga en ordførerlønn på kr 647.460. Ordførerens lønn ble fastsatt til 2,7 ganger kommunal minstelønn. To år senere, nå som ordfører, innstiller Nina Sandberg på en helt annen modell, som gjør at hennes egen lønn øker med 20 %. Varaordførerens lønn øker med hele 125 %.

Alle de øvrige godtgjørelsene regnes ut fra ordførerens lønn. Rådmannens beregninger viser nå at økningene til sammen koster kommunen mer enn 800.000 kroner. Vi reagerer sterkt på dette. Vi mener at de folkevalgte, ikke minst ordføreren, skal ha god godtgjørelse. Dette er viktig arbeid. Men disse kraftige økningene mener vi er svært uheldige og ukloke, spesielt i en tid hvor partene i arbeidslivet maner til moderasjon. For det første forlater vi en mangeårig linje der Nesodden har vært av de mest moderate blant nabokommunene. For det andre gir dette et helt feil signal når hele kommunen for øvrig må skjære ned. Til sammenligning er kostnaden for økningen for eksempel like mye som halvparten av nedskjæringene i skolene våre, mer enn den samlede nedskjæringen i barnehagene, og dobbelt så mye som nedskjæringene i hjemmetjenesten.

Christian Hintze Holm, gruppeleder Nesodden SV
91835815 christian.holm@online.no

Geir Christensen, gruppeleder Nesodden Rødt
97631052 geirchris@gmail.com

Claudia Behrens, gruppeleder Nesodden MdG
91397572 claudia.behrens@mdg.no

Saltstøttene i kommunestyret

De gjorde det igjen. Høyre og Arbeiderpartiet torpederte i fellesskap forslaget om å si nei til veisalting i siste møte i kommunestyret.
At veisalting er en betydelig miljøgift som skader vegetasjon og vassdrag, var det ingen som argumenterte mot.


Men å si nei til å bruke veisalt i Nesodden var tydelig vis for vågalt. Dette til tross for at kommunen faktisk ikke bruker veisalt om vinteren. (Litt brukes enda om sommeren for å binde støv, men kommunen har prøvd ut en erstatning som godt kan overta.)

Det holdt ikke for Høyre og AP. De brukte flertallet sitt til å stryke forslaget som ble støttet av Rødt,SV, MdG, Venstre og FrP, om at Nesodden kommune ikke skal bruke veisalt. Når de da i tillegg strøk kravet om at fylket og vegvesenet skal ta sikte på å fase ut veisalt, ble alt som var igjen et fromt ønske om å se på mulighetene for å redusere saltbruken. 

Forstå det, den som kan!

Geir Christensen
Rødt

Privatisering sett nedenfra - eller Norge om 5 år?

Mikael Nyberg: Det store togrånet-  Karneval Forlag

Svensk jernbane har kommet på besøk til Norge for å se på hvordan de kan få togene mer i rute. Alle som kjenner norsk jernbane vet at det ikke skyldes at vi i Norge driver bra, bare at Sverige har utviklet seg til en katastrofe.

15. oktober 2008 rives kjøreledningen ned sør for Lund 16:45. Den nye vedlikeholdsbedriften, hollandske ”Strukton Rail” er raskt på pletten. 17:31 ringer deres ”feilavhjelper” og melder seg på plass i sporet. Men det tar nesten ni timer å få trafikken i gang. To fullsatte tog blir stående i 4 timer før passasjerene får buss videre. Forklaringen er enkel. Strukton sender hva de har – en signalmontør - som sørger for at responstid ved feil opprettholdes. Så står han flere timer i sporet og venter, mens Strukton må lete rundt etter utstyr og fagfolk som kan kontaktledning. Kontrakten om feilretting er i ettertid ikke å spore opp hos Trafikkverket. Men sammenhengen er nokså opplagt. Kontrakten må ha stilt krav til responstid, men ikke til kvalifikasjonene. Så oppfyller Strukton kontraktskravet, men er ikke i stand til å reparere feilen i rimelig tid. Men det er jo ikke Strukton sin oppgave. De skal oppfylle minimumskravene i kontrakten og tjene penger. Passasjerenes og samfunnets behov er ikke deres greie.

Publikum og ansatte

Hva som skjer når statsansatte fagfolk med yrkesstolthet erstattes av en rekke private kontrakter med firma som har profitt i blikket og som er uten samfunnsansvar, er det boka beskriver. Mikael Nyberg har snakket med mange ”på gulvet”. Han får enkle og gode forklaringer på hvorfor svensk jernbane forfaller og blir stadig mindre i stand til å ivareta samfunnets transportbehov. Han stiller dette opp mot uttalelser fra diverse bedriftsledere som bortforklarer med harde vintere, personalmangel og gud vet hva. Helt konkret beskrives forfallet, sløsingen og holdningsendringene. Hans styrke er at han setter virkningene av liberaliseringen overfor publikum sammen med virkningene for de ”ansatte”. Utleiebyråer, korttidskontrakter og tilkallingsavtaler erstatter faste arbeidsplasser. Lønns- og arbeidstidsforholdene blir dramatisk dårligere og ulykkestilfellene øker. ”Konkurransen” på sporet effektiviserer ikke. Gevinstene, hvis det er noen, på å presse de ansattes arbeidsvilkår går helt andre steder.

Norge på samme kurs

I Sverige har de gjennomført det som samferdselsminister Skogholm prøvde i Norge i 2004 når hun ville si opp alle vedlikeholdsarbeider i Jernbaneverket og sette alt ut på anbud. Hun måtte snu da ”de oppsagte” sluttet og fant bedre ting å drive med. Det fantes ikke noe ”marked” som kunne overta i Norge. Hun kunne ikke drive Jernbanen uten de ansatte fagfolkene. Siden den gang i 2005 har Stoltenberg-regjeringen strevd med å få til konkurranse slik som Sverige. Alle større kontrakter settes ut og det jobbes voldsomt med å få flere ”leverandører” fra Jernbaneverkets side. Snart er det mulig å følge i Sveriges fotspor her hjemme.

”Sossarne”

Nyberg går nøye gjennom hvordan ”sossarne” og facket har håndtert omveltningen. Begge parter støtte opp om liberaliseringen i starten. Facket (SECO) trodde det var eneste mulige vei ut av underskudd og uføre. Sossarne at det var effektivisering. Det ”tror ”sossarne” enda. Men Facket har snudd. De har opplevd galskapen for nært.

EU direktiver – med unntak.

Oppsplittingen og privatiseringen av Jernbanen er drevet fram av EU-direktiv. England og Sverige er først ute. Mens Frankrike og Tyskland har omgått alle direktivene og latt sine nasjonale selskap beholde full kontroll. Selskapene sier de ikke kan drive moderne jernbane uten full kontroll over skinner og tog. Nyberg sannsynliggjør at Tyskland vil ta over norden og de små landenes jernbane hvis vi følger Sveriges eksempel.

”Titanic”

Denne boka handler om Jernbanen. Men utviklingen er ikke så forskjellig innenfor veivesen, helsevesen og alle andre vesener som privatiseres. Den kan derfor med hell leses av alle som er avhengig av, eller jobber innenfor noen av disse vesenene.

Boka illustrerer godt hvorfor de nyliberale landene går dukken og blir internasjonalt taperlandene. Stikk motsatte av hva de som argumenterer for privatisering sier.

Svensk jernbanesjargong kan være litt vanskelig, men ellers en absolutt leselig bok.

Geir Christensen

"Kan hende det gjelder å redde vår jord"

Nærmere 30 mennesker hadde møtt opp på Nesodden samfunnshus 2. januar for å høre Pål Steigan snakke om sin siste bok "Sammenbruddet", eller, som den heter på svensk "En gång skal jorden bliva vår". Han snakket om sammenhengen mellom de økonomiske stormene som blåser over kloden og de økologiske krisene vi er inne i og ser foran oss. Møtet var arrangert av Rødt. Øyvind Solum fra MdG og Christian Hintze-Holm fra SV var invitert for å kommentere, og holdt tankevekkende innlegg.

Steigan innledet med å gjennomgå den økonomiske krisa i USA og Europa. Han påpekte at "veksten" i USA siden 70-tallet er basert på lån, så vel for staten som for lønnstakere. Staten finansierer to kriger ved lån, Irak-krigen og den fremdeles pågående Afghanistan-krigen. Kina er USAs største kreditor, og krigene USA har startet, KAN ikke vinnes. USAs middelklasse opprettholdt lenge sin levestandard ved å belåne sin faste eiendom til langt over pipa. Så begynte det å rase, og med Lehman Brothers´ konkurs gikk USAs økonomi på en krise langt verre enn krisa i 30-årene. Suppekjøkken besøkes nå i stadig sterkere strøm av tidligere middelklasse. Steigan fortalte at okkupantene på Tharir-plassen i Egypt hadde sendt økonomiske bidrag til arbeidere i USA som streiken for retten til fagorganisering! Mer upside-down er det vel vanskelig å forestille seg! Så gikk det fra vondt til verre også i Europa, spesielt i eurolandene. De finansielle og produktive sentra flyttes fra USA og Europa til Asia, spesielt til Kina og India. Verdens gjeld er nå 10 ganger større enn verdens årlige verdensproduksjon! Den gjelden kan aldri betales. Alle pyramidespill raser før eller siden. Nå raser vår verdens pyramidespill overende. Grunnleggende er dette drevet fram av vårt økonomiske system, kapitalismen, hvor alle måltall for utvikling er innrettet på maksimal profitt. Mest mulig vekst, uansett konsekvenser, må gå galt. Og det gjør det nå, foran øynene våre.

Heller ikke forbruksmessig kan vi vokse inn i himmelen. Kloden har begrensede ressurser som vi i dag forbruker i et svimlende tempo. De syv viktigste miljøkrisene er
- Klimakrise med stadig økende utslipp og global oppvarming
- Oljeproduksjonen har nådd toppen og faller
- Biologisk mangfold - arter utryddes i et stadig større tempo
- Nitrogen/fosforutslippene øker samtidig som fosformangelen rykker nærmere
- Ferskvann blir en stadig knappere ressurs
- Jorda utpines og matproduksjonen står i fare
- Livet i verdenshavene trues
Miljøkrisene viser at en vekstøkonomi bygget på økende ressursbruk er umulig.
Debatten ble livlig, heftig - og konstruktiv. At vårt økonomiske system er løpt helt ut av kontroll og at vi ødelegger våre egne livsbetingelser økologisk var det stor enighet om.
Som den gamle opprører han er ser Steigan for seg at endringen må komme nedenfra. Vi må slutte å tro på "pyramide-modellen", ikke minst på politikere flest som er mest interessert i å bli gjenvalgt. Folkelige bevegelser fra grasrota er Steigans svar - og så blir det jo opp til hver enkelt av oss å gjøre Rudolf Nilsens ord til våre: "Kan hende det gjelder å redde vår jord. De beste blandt dere er kalt".
Rødt kommer til å følge opp debatten med å prøve å se hva vi kan gjøre her og nå på Nesodden. Neste møte 6. februar blir om Aftenspostens oppslag: Nesodden – Norges Manhattan? – eller???

Nu går alt så meget bedre...

23.desember skriver vår nye ordfører, Nina Sandberg, for første gang om budsjettet til Nesodden kommune. I to måneder har budsjettet vært diskutert og kritikk reist, uten at hun har sett det som sin oppgave å forklare sine standpunkter. To uker etter vedtak oppløfter hun for første gang sin stemme og skrytere uhemmet av vedtaket AP fikk til sammen med FrP Høyre og Venstre. Med unntak av noen punkter det var enstemmighet om (Ventilasjon Nesoddtangen, kunstgress Fagerstrand, kulturskolen, kyststien og Bjørnemyrhallen) er hun ikke konkret på et eneste punkt og imøtegår ikke kritikken som er reist offentlig. Å heve seg over å diskutere realitetene og overhøre alle kritiske røster er å bruke to herskerteknikker:

-usynliggjøring av alle som ønsker å debattere realitetene.
-Tilbakeholding av informasjon

Denne overlegne oppførselen synes jeg hun skal legge av seg og isteden svare på noen av spørsmålene hun har fått:
For tredje gang gjennomfører kommunen flate kutt i lønnsbudsjettet. Skoler, barnehager, teknisk avdeling og helse- og sosialavdelinger får mindre lønnsmidler og vil derved yte mindre. Er dette bra for befolkningen? Hvorfor stemte du ned å få utredet konsekvensene av disse kuttene?

Med samhandlingsreform stilles store krav til kommunen. I budsjettet er kostnadene til å flytte sykehjemsbeboere hjem når ny avdeling åpner og en post for å dekke økningen i antallet eldre lagt inn. Ellers finnes ingen av de tingene som er nødvendig for å møte samhandlingsreformens krav til kommunen, slik som økt behov for forebygging lagt inn. Hjemmetjenestene får f.eks bare kutt. Er dette forsvarlig?

Velforbundet fikk kuttet sine sedvanlige 200 000 kroner de har fått for å støtte lokale vel med dekking av utgifter til utbedring av veier m.m. Er det fornuftig? Er det hevn for at Velforbundet fikk stoppet privatiseringen av vedlikeholdet av velveiene?

I tilleg til våre spørsmål synes vi det er påfeallende at ordføreren ikke har svart på bl.a. innleggene fra Fagforbundet og Utdanningsforbundet.
Geir Christensen
Rødt

Om å gjemme redusert velferd bak flate kutt

Undervisningsforbundet og Fagforbundet går i AMTA 12. desember til angrep på kommunes flate kutt i driftsbudsjettene. Tre år med kutt (1%) i lønnsbudsjettet er langt mer enn hva avdelingene kan fikse med litt omrokkeringer. Når en skole mister lønnsmidler tilsvarende en halv stilling så blir det mindre undervisning. Når hjemmetjenestene mister mere enn et halvt årsverk så blir det mindre hjelp å få.

Når kommunen drives så hardt at avdelingene stadig får kutt, må polikerne se på konsekvensene av kuttene og ta på seg ansvaret for hva de gjør. Rødt har i sitt budsjettforslag fjernet hele det flate kuttet på 6 millioner og i steden bedt rådmannen om et forslag til spesifiserte kutt på 2,2 millioner med utredet konsekvens for tilbudet. (Vi skulle gjerne ha fjernet hele, men det klarte vi ikke å finne inndekning for)

Vi vil også fremme forslag om at alle kuttforslag for fremtiden må være spesifiserte og at konsekvensene er utredet.

Så får vi se hvem i kommunestyret som vil diskutere realiteter og hvem som vil gjemme seg bak tall de ikke vet hva betyr.

Geir Christensen
Rødt

Alt til alle?

Kommunestyreflertallet (FrP,H,AP og V)  har levert sitt budsjettforslag. De har de store vyer, men overhodet ingen realistiske planer for å få finansiering på plass:
Nye omsorgsboliger på Skoklefall
Nye omsorgsboliger (og sykehjem?) på Fagerstrand
Nytt kulturhus
Ny kirke
Alt har fått smuler til planlegging (til sammen 1,3 mil på 4 år). Ikke en krone til bygging ligger inne.   Dette er prosjekter for mange hundre millioner. Kommunekassa er bunnskrapt og har store vansker med å klare å levere tilfredstillende tjenester. Særlig Høyre har signalisert at å stille krav til staten om penger er uaktuelt.   Jeg finner det nødvendig å spørre dere om:

- Hva vil dere prioritere først?
- Hvordan skal dere finansiere dette? 

Vi frykter at dette blir litt som  badelandet i Frogn som vedtas utredet for millioner år etter år men forblir et luftslott.  Det går selvfølgelig an å vinne valg på drømmer, men de er vanskelig å bade i.

Rødt prioriterer omsorgsboliger(sykehjem) og har levert en plan for finansiering uten å selge våre grøntarealer. 

Frivilligheten - ikke med kommunestyrets hjelp

De frivillige organisasjonene, fra vel via idrettslag til frivilligsentralen gjør et stort arbeid for å gjøre Nesodden til et godt sted å bo.  En undersøkelse fra Ås viser at det nedlegges flere dugnadstimer i frivillige organisasjoner enn det kommunalt ansatte får lønn for.   Å støtte opp under det frivillige arbeidet er noe av det mest fornuftige en kommune kan gjøre. Nesoddens politikere synes ikke det.  Velforbundet har en beskjeden søknad om 200 000  som de vil bruke til tilskudd til vel som gjør veisikringstiltak.     Rådmannen avslo dette i sitt budsjettforslag og bare Rødt og KrF ser ut til å foreslå at denne støtten fortsatt blir gitt.   Frivilligsentralen søkte om 890 000  til alt fra administrasjon til leksehjelp. Rådmannen innstiller på 311 000. Bare Rødt og KrF har fremmet forslag om mer. En av oppgavene det ønskes støtte til er volontører.  Ungdom fra Europa som arbeider et år nesten gratis og som hjelper til med mange oppgaver som sårt trengs. Nesten to årsverk for 200 000 skulle en tro var en god investering, men i kommunestyret er det liten interesse.   Vi utfordrer de øvrige partiene til å vise at frivilligheten faktisk er verdifull og trenger støtte.

PS - I AMTAs referat mandag fra kommunestyrets budsjettdebatt nevnes det ikke at bl.a Rødt, SV og KrF har lagt fram egne budsjettforslag. At det finnes alternative forslag, f.eks som nevnt her mener jeg er av allmen interesse.

Manglende hjemmetjenester, samhandlingsreform og fornøyde politikere.

To modige damer har stått fram i AMTA med vanskene de har hatt med å få hjelp fra hjemmetjenestene til Nesodden kommune. Vi takker. Begge er sterke damer, og deres krav til hjelp er nokså beskjedne. De viser toppen av et isfjell. Vi kjenner til mennesker med alvorlig sykdom og manglende nettverk har opplevelser som er langt alvorligere. Både for hjemmetjenester og når det gjelder sykehjemsplass har kommunen økt kravene for å yte hjelp.

Om noen uker trår første del av samhandlingsreformen i kraft. Skrytet rundt reformen handler om å drive forebyggende arbeid i kommunen slik at belastningen på sykehusene blir mindre. Her er hjemmetjenesten selvfølgelig et nøkkelledd. At kommunale hjemmetjenester rykker ut når alvorlige situasjoner oppstår. er en viktig del av forebygging. Da holder det ikke å snakke om tildelingsteamet og rettferdige vedtak. Forutsigbarhet og trygghet for brukerne er avgjørende for den enkeltes helse og for om fyndordene i samhandlingsreformen skal ha noen mening. Da holder det ikke å si at hjemmehjelp ikke er lovpålagt.

Det er over et år siden administrasjonen slo alarm om at hjemmetjenestene på Nesodden er underbemannet. I budsjettet for 2011 prøvde Rødt, Kr. F og MDG å få inn 1,5 årsverk ekstra. Det fikk ingen respons fra andre partier. Avdelingen får i år millionoverskridelser og de ansatte yter betydelig mer omsorg en politikerne i kommunestyret har gitt de lov til. I budsjett for 2012 er det meldt behov for 6 ekstra årsverk i hjemmesykepleien, et årsverk til psykisk helse samt midler til matombringing som det ikke er funnet midler til. Så langt er Rødt alene om å fremme forslag om styrking av budsjettet for hjemmetjenestene i 2012.

Når Tangenten åpnes og skrytetalene kommer vil ingen nevne hvor pengene er hentet fra. Tiltak for å styrke sykehjemmet medisinsk/faglig for å klare å ta imot utskrevne pasienter fra sykehus på dagen, slik samhandlingsreformen krever, mangler det også mange millioner for å klare. Høyre (Adland) var tydelige i formannskapet på at han mislikte Rødt sin «syting». At kommunen drives flott, har store budsjett og at å be staten om mere penger er uaktuelt, understreket han. I samme innlegg takket han Arbeiderpartiet for støtten.

Rødt sin spådom om at skryt-ordene i samhandlingsdreformen om forebygging osv bare er til pynt og at dette virkelig er en sparereform hvor kommunen skal være dørvokter som stenger folk ute fra helsetjenester ser ut til å være skremmende aktuell. En test på om lokalpolitikerne er villige til å være dørvokterne, vil være reaksjonen på Rødt sitt forslag til uttalelse:

SAMHANDLINGSREFORMEN
Målene i samhandlingsreformen er:
- Å forebygge framfor å reparere
- Tidlig innsats framfor sein innsats
- Få ulike ledd i helsetjenesten til å arbeide bedre sammen
- Sterkere brukermedvirkning

Hensikten med fokuset på lokalt forebyggende arbeidet er bl.a. å få færre sykehusinnleggelser, slik at den kommunale medfinansieringen av sykehusinnleggelsene kan bli lavere. Et vellykket forebyggende arbeid betyr at kommunen må styrke lokale tiltak ytterligere på bekostning av overføring av midler til de regionale helseforetakene. I utgangspunktet en sjølforsterkende effekt.

I tillegg innebærer reformen at kommunen får betalingsansvaret for utskrivingsklare pasienter fra helseforetakene. En effekt av dette vil være at kommunen sannsynligvis vil motta flere utskrevne pasienter med omfattende somatiske lidelser og behov for rehabilitering. Dette vil bl.a. krever flere øremerkede korttidsplasser. Skal Nesodden kommune lykkes med dette arbeidet allerede fra 2012, må både budsjettet for sjukeheim og hjemmetjenester styrkes. Vi har ikke økonomi til å innarbeide bl.a. følgende tiltak i økonomiplanen for 2012-2015

- Styrking av hjemmesykepleien/psykisk helse med 7 årsverk
- Sykehjem
- Lokal legevakt
- Andre forebyggende aktiviteter

Mange av utgiftene, særlig til forebyggende tiltak, kommer betydelig før utgiftene kan reduseres i forhold til innleggelser.De statlige overføringene til kommunen for å gjennomføre reformen er ikke i samsvar de oppgavene kommunen er blitt pålagt. Skal Nesodden kunne ta det ansvaret Stortinget ønsker å pålegg oss, krever det minst 20 millioner i økte overføringer for 2012 for forebyggende arbeid og forbedret lokalt helsetilbud.Uten en slik øking i overføringene vil kommunen få alvorlige vansker med å ta på seg det ansvaret reformen forutsetter.

Svaret på dette får vi torsdag.

Geir Christensen
Rødt

Om å jage bort befolkningen.

På Nesodden har det vært god skikk for kommunestyret å ta hensyn til publikum. Ordfører har i mange år flyttet de sakene som publikum har villet hør på opp på dagsorden så ventetiden har blitt kortest mulig for de som er tilhørere.

Torsdag ble spørsmålet om å avskaffe retten for innbyggere til å kreve folkeavstemning behandlet. Selv om AMTA ikke hadde sagt et ord om dette i forkant var det noen 10-talls tilhørere tilstede, som hadde fått vite dette på forhånd. Ordfører ble spurt om å ta saken opp tidlig. Det kom ingen reaksjon. Så ble det fra flere representanter forespurt om den kunne flyttes fram. Ingen reaksjon. Til slutt ble det forlangt avstemning om saken. Det ble motvillig holdt og 19 representanter (AP, H, FrP) stemte, uten et eneste argument, mot. Av de tilhørererne som møtte opp kl 17:15 var det noen igjen når saken ble behandlet kl 21:30. Mange, spesielt eldre, hadde gitt opp.

Spørsmål til ordfører Sandberg:

- Hvorfor bryter du med den lange tradisjonen om å ta hensyn til publikum?
-Ønsker du ikke engasjerte innbyggere?


Geir Christensen
Rødt

Til de 21 som vet bedre enn innbyggerne

Vi har hatt en folkeavstemning om hvem som bør bli ordfører. Den vant Hinze Holm. Et flertall på 21 i kommunestyret har valgt en annen ordfører.

Noen bortforklaringer er prøvd:

- Folket gav to forskejllige råd fordi vi fikk fleste partistemmer. Men det var to avstemninger som gav hvert sitt resultat. Dere mener det er viktig å ha ordfører fra det største partiet. Det mente ikke velgerne.
- Resultatet var uklart fordi mange ikke stemte osv. All demokratisk tradisjon går ut på at den som fikk flest stemmer vinner.

Når bortforklasringene er skrellet av så sitter vi igjen med den enkle sanheten: Dere har tatt dere retten til å overprøve befolkningens mening uttrykt i folkeavstemning. Det er et angrep på grunnleggende demokratiske prinsipper. Alle har en stemme hver. Folkeviljen uttrykt gjennom avstemning kan ikke overprøves av noen form for elite.

De 21 som stemte mot befolkningens vilje har opphøyd seg til overdommere over befolkningen på Nesodden. Med hvilke rett gjør dere det?

Spørsmålet går til de 21 som nektet å svare på dette spørsmålet i kommunestyremøtet: Nina Sandberg, Petter Moen, Tonje Westby, Yvonne Schilling, Rikke Lind, Peter-Andre Rasmussen, Finn Erik Thune, Astrid Driva Røsand, Sun Sand, Anne Berit Smørås, Truls Andre Enger, Kjell Gudmundsen, Harald Tronvik, Constanse Elmenhorst, Erik AdlandInga Beate, Fahre, Thor Ivar Bratli Amundsen, Mai Bjørke, Torun Elisabeth Belsen, Ivar Hoftevedt, og Bjørn Vatn.

Geir Christensen
Rødt

Dypblå allianse (og)/eller rå posisjonskamp?

Det sentrale spørsmålet i ordførervalget er om å vise respekt for velgerne eller om folkevalgte kan tillate seg å se bort fra velgernes dom i valg. Men Arbeiderpartiets argumenter om “styringsdyktig flertall” i AMTA 27/9 er avslørende for partiet.

“Styringdyktig flertall” krever selvfølgelig en stor politisk enighet.

Er AP enige med f.eks Venstre og Høyre i å privatisere kommunale oppgaver og å føre en markedsliberalistisk politikk? Har dere det samme fagforeningsfientlige utgangspunktet?

Har AP samme syn som FrP og Høyre på miljøvern?

Hører AP hjemme i en dypblå allianse?

Lista med spørsmål kan gjøres lengre.

Dessverre viser avstemningene i forrige periode AP passer i en dypblå allianse. AP stemte mest sammen med FrP og Høyre.(Venstre hadde noen avvik og stemte mest sammen med SV) Selv om AP benektet at partiet er dypblått i valgkampen er det jo bedre sent en aldri å bekrefte det.

Skulle AP fortsette benektelsen av sin dypblåe farge og hevde at det bare er et valgteknisk samarbeid som er inngått, har de ikke noe styringsdyktig flertall. Hele begrunnelsen for ordførerkuppet blir borte. Da overkjører de velgerne bare av ren maktkåtskap.

Minst en av disse forklaringsmodellene må derfor Arbeiderpartiet stå for. Å benekte begge er logisk ikke mulig. (Derimot kan begge forklaringene være sanne.)

Jeg avventer forklaringer på hva dette “styringsdyktige flertallet” går ut på.

Geir Christensen
Rødt

AMTA fortier

Rådgivende folkeavstemninger har enlang tradisjon i Norge. I tillegg til de to Stortinget har arrangert om EU har det antakeligvis blitt avholdt noen tusen kommunale folkeavstemninger over alle slags spørsmål fra alkoholsalg, målform og kommunesammenslåinger for å nevne noe. Hensikten er å sikre demokratiet i å fungere slik at befolkningen blir hørt i saker derdet er tvil om kommunestyreflertallet er i takt med folkemeningen. Formelt er det kommunestyret som avgjør, men så langt jeg kjennertil *har det ikke hendt noen gang at folkets råd ikke har blitt respektert *av de folkevalgte.

Det AP, H, Frp og V på Nesodden gjør nå, med å se bort fra resultatet av folkeavstemningen, er derfor dessverre historisk. De 21 i kommunestyret er antagelig de første som bryter den uskrevne reglen om at folket i avstemning er den øverste dommeren. De har, med unntak av Venstre, også sagt i flere sammenhenger at de vil respektere avstemningen. Demokrati betyr folkestyre. Nesodden AP, H, Frp og V vil endre dette slik at de kan overprøve befolkningen.

Alle medier i Norge fra VG til NRK har gjort spørsmålet om at folkeviljen settes til side til hovedsak i ordførerspørsmålet.

Unntaket er AMTA. AMTA gjør spørsmålet om kjønn og hvem som sa hva i forhandlinger til hovedsaken.Spørsmålet om velgerforakten de 21 viser får en setning nederst i siste spalte. Alt annet blir fortiet. Deretter mener AMTA på lederplass at det avgjørende spørsmålet om holdningen til demokrat iikke bør mases mere med.

“Monopolaviser” som AMTA har et samfunnsansvar. Det er greit at AMTA er et AP-organ. Det er ikke greit å prøve å undertrykke debatt om viktige samfunsspørsmå lfor å verne AP fra kritikk. Det er uetisk og svært skadelig for en demokratisk debatt.

Geir Christensen
Rødt

Rådgivende folkeavstemning

Rådgivende folkeavstemninger brukes ispørsmål som er viktig for befolkningen og hvor det er tvil ombesluttende organ er i tråd med folkeviljen.

Jeg har deltatt i 5 rådgivendefolkeavstemninger. På landsplan to om medlemskap i EU. Begge gangervar det solid jaflertall på Stortinget. Men en sterk oponion ifolket tvang fram avstemning. Begge ganger ble det et knaptneiflertall i folket. Ingen på Stortinget tenkte på muligheten av åtrosse folket i avstemning. (Kanskje noe mange flere mennesker erglade for i dag)

På Nesodden har jeg deltatt i 3.

Om boligbygging på Tangenbrygga.
Her hadde et knapt kommunestyreflertall presset gjennom bygging. Folkeavstemningen sa nei og det ble rerspektert.

Om giftdumping i Oslofjorden som også et flertall i kommunestyret gav grønt lys for, men som folket sa nei til i rådgivende folkeavstemning. Det ble, med litt om og men, også akseptert, selv om vi ikke fikk sentrale myndigheter med oss på å ta fra dumperne konsesjonen.

Rådgivende folkeavstemning om ordfører i høst. Her har et flertall av de folkevalgte tenkt å se bort fra velgernes råd og velge en annen ordfører enn det folket anbefalte. Det er historisk, En viktig ordning som har bidradd til å korrigere folkevalgte når de har vært i utakt med folket som har valgt dem, blir overprøvd.

Holdningen har utviklet seg over tidmen står nå krystallklart fram:
Når vi er valgt for 4 år gjør vi hva vi vil og trenger ikke lytte til hva befolkningen mener.

Er dette en holdning til velgerne somdu synes er akseptabel? Er dette en form for demokratur du som velger vilakseptere?

Geir Christensen
Rødt

Bevar Skoklefallåsen og Bergerskogen

Det foreligger store utbyggingplaner i Skoklefallåsen (omsorgsboliger, base for hjemmetjenester, dagtilbud m.m.) og Bergerskogen (80 nye boenheter).

Bak forslagene ligger det en lang strid mellom tilhengere av å verne 100metersskogene, det biologiske mangfoldet m.m. og vekst-tilhengere.

Her er Rødt sine forslag:

Skoklefallåsen:

Skoklefallåsen sones til LNF-område.(Landbruk, natur og friluftsliv)
Da vi tapte kampen om det og området ble regulert til omsorgsboliger, la vi fram følgende forslag:
Kommunestyret ber om at det legges større vekt på å ivareta landskapsverdiene og rekreasjonsområdene på Skoklefall.
Dette ble ikke stemt over, men vedlagt møteboka.
Da Erik Adland (H) la fram forslag om betydelig utvidet utbygging - uten saksforberedelser - på kommunestyremøtet 14 april, stemte Rødt (sammen med en SV-representant) imot.

Rødt ønsker å bevare Skoklefallåsen som LNF-område. Men flertallet har skapt en alvorlig problem. Det haster med å få ferdig omsorgsboliger til en del multifunksjonshemmede barn. Flertallet i kommunestyret har nedstemt en rekke andre tomter som kunne brukes til denne typen formål, så andre plasseringer kan være vanskelig uten store forsinkelser.
Rødt ønsker å finne løsninger som både sikrer raskest mulig bygging av omsorgsboliger og vern av Skoklefallåsen. Vi trenger hjelp til å finne en god løsning på dette.



Bergerskogen:

Rødtforslag: Bergerskogen sones til LNF-område.
Da det falt foreslo vi at rekkefølgebestemmelsene, som sa at det var byggeforbud så lenge Berger skole hadde kapasitetsproblemer, ble opprettholdt. Begge deler ble nedstemt av kommunestyret med «betongkameratene» i spiss.

Nå kommer planene fra Selvaag til regulering. Fremdeles er det mulig å avslå reguleringsforslag. Både hensynet til å ivareta biologisk mangfold og krav i forhold til hensyn til barn kan begrunne avslag. Rødt vil støtte slike forslag og ønsker at skogen igjen reguleres til LNF-område.

Vekst eller vern?

Konfliktene på Skoklefall og Berger føyer seg inn i en lang rekke lignende utbyggings diskusjoner på Nesodden. Tangen sentrum, Svestad og Fagerstrand inneholder lignende saker under behandling. Nesodden er en av Norges minste kommuner, men en av de tettest befolkede med 281 innbyggere pr. kvadratkilometer. Vi kan ikke vokse mye mer uten å bli by. Berger og Skoklefall kan være eksempler på utviklingen. Bygges disse områdene ned, hvor skal framtidige kommunale institusjoner bygges? Nesoddmarka?

Vi kan ta vare på grønne Nesodden. Da må vi avvise planen om å flytte
400 000 nye mennesker til Oslo/Akershus de neste 20 årene. Hvorfor skal vi plassere inn nesten 30% av Norges befolkning på ca 2% av landarealet vårt og avfolke mye av resten av landet? Utkantkommuner og «innkantkommuner» som Nesodden har felles interesse av å stoppe denne voldsomme sentraliserings-planen. Det skaper press og utbyggings smerter noen steder og avfolking og forfall andre steder.

Nesodden Rødt
Geir Christensen

Lokal legevaktordning på Nesodden - NÅ!

På kommunestyremøte 1. september fremmet KrF og Rødt forslag om å få på plass en lokal legevaktordning på Nesodden i 2012. Dette er det et klart behov for i vår kommune. Ut fra valgløftene trodde vi "alle" ville støtte et slikt forslag. Likevel var det bare Venstre og Miljøpartiet de Grønne som støttet oss.

Noen representanter hevdet de var for, men ville likevel ikke støtte forslaget. Andre deler av flertallet ga uttrykk for at nåværende tilbud var godt nok! Samlet sett var det ingen vilje til å forplikte seg på en dato for gjennomføring av et slikt tiltak. De ville heller "vente og se" uten å ta konkrete grep.

Om vi skal få legevakt er det nå opp til befolkningen på Nesodden å avgjøre. Enten ved
å støtte de partiene i kommunevalget som ønsker legevakt nå, eller
å sette press på de representantene i kommune-styret som gikk mot legevakt nå.

Kanskje vil det nye kommunestyret da gå inn for å forplikte seg på en dato? Vi har ikke tenkt å gi oss.
Vi trenger en lokal legevaktordning på Nesodden!

Å javel, nei?
Nesten alle partiene på Nesodden sier at de er for å få legevakt og ambulanse tilbake til Nesodden. Men å få til et vedtak i kommunestyret om å sette i gang ser ut til å være helt umulig.

Her kommer noen sitater fra debatten i kommunestyret:

Tronvik, Høyre:
Legevaktordningen vi har i dag er egentlig god, bra, godt nok.
Kommunestyret har tatt en prinsippavgjørelse i saken

Sandberg, AP:
Vi hadde legevakt på programmet denne perioden også.

Maus, SV
Vi kan ikke prøve å innbille folk at det blir bedre å prøve å løse oss opp fra hele den faglige bredden som finnes på Ski.

Harbosen, Frp
Vi er kommet opp i den skvisen. Skal vi si fra oss det gode tilbudet og få et dårligere tilbud her?
Det er like langt fra Fagerstrand til Tangen som til Ski.