Bevar Skoklefallåsen og Bergerskogen

Det foreligger store utbyggingplaner i Skoklefallåsen (omsorgsboliger, base for hjemmetjenester, dagtilbud m.m.) og Bergerskogen (80 nye boenheter).

Bak forslagene ligger det en lang strid mellom tilhengere av å verne 100metersskogene, det biologiske mangfoldet m.m. og vekst-tilhengere.

Her er Rødt sine forslag:

Skoklefallåsen:

Skoklefallåsen sones til LNF-område.(Landbruk, natur og friluftsliv)
Da vi tapte kampen om det og området ble regulert til omsorgsboliger, la vi fram følgende forslag:
Kommunestyret ber om at det legges større vekt på å ivareta landskapsverdiene og rekreasjonsområdene på Skoklefall.
Dette ble ikke stemt over, men vedlagt møteboka.
Da Erik Adland (H) la fram forslag om betydelig utvidet utbygging - uten saksforberedelser - på kommunestyremøtet 14 april, stemte Rødt (sammen med en SV-representant) imot.

Rødt ønsker å bevare Skoklefallåsen som LNF-område. Men flertallet har skapt en alvorlig problem. Det haster med å få ferdig omsorgsboliger til en del multifunksjonshemmede barn. Flertallet i kommunestyret har nedstemt en rekke andre tomter som kunne brukes til denne typen formål, så andre plasseringer kan være vanskelig uten store forsinkelser.
Rødt ønsker å finne løsninger som både sikrer raskest mulig bygging av omsorgsboliger og vern av Skoklefallåsen. Vi trenger hjelp til å finne en god løsning på dette.



Bergerskogen:

Rødtforslag: Bergerskogen sones til LNF-område.
Da det falt foreslo vi at rekkefølgebestemmelsene, som sa at det var byggeforbud så lenge Berger skole hadde kapasitetsproblemer, ble opprettholdt. Begge deler ble nedstemt av kommunestyret med «betongkameratene» i spiss.

Nå kommer planene fra Selvaag til regulering. Fremdeles er det mulig å avslå reguleringsforslag. Både hensynet til å ivareta biologisk mangfold og krav i forhold til hensyn til barn kan begrunne avslag. Rødt vil støtte slike forslag og ønsker at skogen igjen reguleres til LNF-område.

Vekst eller vern?

Konfliktene på Skoklefall og Berger føyer seg inn i en lang rekke lignende utbyggings diskusjoner på Nesodden. Tangen sentrum, Svestad og Fagerstrand inneholder lignende saker under behandling. Nesodden er en av Norges minste kommuner, men en av de tettest befolkede med 281 innbyggere pr. kvadratkilometer. Vi kan ikke vokse mye mer uten å bli by. Berger og Skoklefall kan være eksempler på utviklingen. Bygges disse områdene ned, hvor skal framtidige kommunale institusjoner bygges? Nesoddmarka?

Vi kan ta vare på grønne Nesodden. Da må vi avvise planen om å flytte
400 000 nye mennesker til Oslo/Akershus de neste 20 årene. Hvorfor skal vi plassere inn nesten 30% av Norges befolkning på ca 2% av landarealet vårt og avfolke mye av resten av landet? Utkantkommuner og «innkantkommuner» som Nesodden har felles interesse av å stoppe denne voldsomme sentraliserings-planen. Det skaper press og utbyggings smerter noen steder og avfolking og forfall andre steder.

Nesodden Rødt
Geir Christensen

En perle i Oslofjorden

Å komme fra Oslo med båten er å komme til et landlige liv med rolig hvilepuls. Med byens støy tilbakelagt er det nå haløyens vakrenatur og kulturlandskap som åpnerseg Harmoniske boligområder m grønne lunger, skoger, landbruk,og en fantastiskstrandlinje. Vi har fremdeles et stort biologisk mangfold, som gir rikeopplevelses muligheter i gang avstand fra der folk bor. Alt dette har sitt egetverd, men også så stor betydning for våre barns oppvekst forhold, både i dag ogfor fremtiden. Vi har en helhet og harmoni. Denne perlen må vi pusse og ta vare på.
Den må utvikles med varsomhet og kløkt. Vi må tenke langsiktig og bærekraftig. Vi må ivareta arealene våre slik at verdiene bevares. Vi må tenke globalt og handle lokalt. Her er utfordringene vi står over for og Rødt sine svar:

Nedbygging

Osloregionen planlegger 400 000 nye innbyggere de neste 20 årene. Hvis politikere og næringsliv lykkes med å få til denne folkevandringen, blir det trangt og mye natur legges under asfalt og betong. Prøv å tegne inn 10 000 nye boliger på nesoddkartet å se hva som blir igjen av ro og landlig liv. Hvilke markagrenser kan bevares?
Å ivareta «grønne Nesodden» kreves langsiktig planlegging og sterke vernebestemmelser. Små skritt er tatt i denne retningen de siste fire årene. Rødt fikk, på hengende håret, vern av marka inn som tema i kommuneplanen. Hensynssone Nesoddmarka er vedtatt og litt utvidet i forhold til opprinnelig plan. Men «hensynssone» betyr bare at miljøhensyn må utredes litt før vedtak om bygging gjøres. Den legger ingen begrensinger på hva kommunestyret tillater.
Rødt foreslår: Lav befolkningsvekst/boligbygging. En Nesoddmark med forbindelseslinjer til sjøen som er vernet i markaloven. En kyst som er åpen for almenheten Bremsene på i å bygge ned strandsonen gjennom dispensasjoner.

Ensidig utvikling.

Fortjenesten er størst på å bygge boliger for velstående. Da blir ungdommen og de som vil etablere arbeidsplasser jaget bort.
Rødt foreslår:
Vektlegging på å bygge billige boliger og å tilrettelegge for etablering av arbeidsplasser ved å få etableringskostnadene så lave som mulige. Planlegge for et helhetlig samfunn hvor næring, kultur, idrett og møteplasser blir framtredende.
Et oljedrevet samfunnMed økende pendling, både til jobb, fritidsaktiviteter, sykehjem, barnehage osv blir vi stadig mer oljedrevet samfunn. I tillegg til utslippene som skaper uoverskuelige miljøbelastninger blir det en voldsom omstilling når verdens oljereserver er tømt i løpet av de neste 50 årene. 74% av utslippene på Nesodden kommer fra oljeforbrenning. Mest fra bil men også mye fra kollektivtrafikk.
Tilrettelegge Nesodden for å være et mer helhetlig samfunn. Kommuneplaner etter modell av «det gangbare samfunn» Dersom det meste du trenger finnes innenfor en radius på 800 meter blir reisebehovet lite. Sett passeren i sentrum for våre 6 skolekretser og se hva du får med. Finnes det innenfor disse områdene arbeidsplasser, skole, barnehage, butikk, legekontor osv vil reisebehovet bli mye mindre.

Biologisk fattigdom

Med utbyggingspress er det fort å ødelegge livsgrunnlaget for plante og dyrearter. Svært mye av vårt økologiske mangfold mangler kommunen oversikt over. En rekke områder miljøorganisasjoner mente har verdifull natur ble ikke lagt inn under natursoner fordi kommunen ikke hadde kapasitet til å undersøke. Plan om å bevare økologisk mangfold er foreløpig nedstemt. Miljøvern gjøres etter innfallsmetoden fra sak til sak, og blir stilt opp mot «gode saker» som barnehager, idrettsplasser osv.. Handlefriheten til å få til «utvikling» er overordnet.
Rødt vil:
Lage kommunedelplan for å ivareta biologisk mangfold.
Streng holdning til nedbygging.

Det kreves sterk vilje for å ta styringen fra hissige eiendomsspekulanter med profitt i blikket. Rødt ber deg om hjelp til å skaffe kommunen det. Kommunen trenger
En planavdeling med kapasitet til å lage planer selv, ikke overlate det til store utbyggere
Et kommunestyre som tar grep om egen utvikling vekk fra soveby og til et helhetlig samfunn.

Måna-Holt: Miljøsvik fra betongkameratene

Nesodden er en halvøy. For å bevare våre naturområder, er åpne grøntforbindelser til Frogn og Follomarka helt avgjørende. Tettets dette sambandet igjen med motorvei og næringsbygg, blir Nesodden faktisk naturmessig en øy. Akkurat dette vil Frogn kommune sin plan om å legge et gigantisk næringsareal på Holt samt bygge ut Måna bidra vesentlig til. Å opprettholde brede grøntkorridorer til og gjennom Frogn er Rødt svært opptatt av.

Miljøkonsekvensene av utbyggingsplanene underslo Frogn ved behandlingen av saken første gang. Etter flere anker og behandling hos sivilombudsmannen ble Frogn tvunget til å legge fram konsekvensutredningen og behandle saken på nytt. Konsekvensutredningen gir entydig råd om ikke å bygge ned Holt og er svært kritisk til planene på Måna. Nesodden kommune er høringsinstans.

Når formannskapet behandlet saken hørtes det ut fra alle partier som de støtte konsekvensutredningen sin konklusjon om at utbygging av Holt var svært skadelig. Mot å varsle innsigelse (anke) ble det bare argumentert formelt av betongkammeratene (H, AP og FrP). Vi kunne ikke det før vi fikk selve utbyggingssaken til uttalelse.

Flertallet stemte derfor spørsmålet om anke ned, og vedtok:
"Nesodden kommune registrerer at de faglige anbefalingene støtter opp om Nesodden kommunes uttalelse i 2006 om å sikre en bred grønnstruktur-korridor mellom Seierstenmarka og LNF-områdene i de sentrale markaområdene i Nordre Frogn og Nesodden kommune. Nesodden kommune ber Frogn kommune vektlegge de faglige rådene i konsekvensutredningen i det videre arbeide med kommuneplanen.

Dette høres fint ut, men er den politiske måten å si vi må late som vi er tilhengere av miljøvern, men la Frogn bygge alt de orker. Nå har Frogn kommunestyre behandlet og vedtatt utbygging av Holt og Måna uten at Nesodden fikk planen til uttalelse. Kommentaren i saksframlegget om Nesodden sin uttalelse er avslørende: "Merknaden gir ikke grunnlag for endring av planvedtaket." Vedtaket er gjort med stemmene til Frogn sine betongkammerater -- der også bestående av Høyre, Frp og AP.

SV og Rødt har fremmet forslag til kommunestyremøtet torsdag om å vedta å gi innsigelse. Det er eneste mulighet til å hindre utbygging som vil skade Nesodden sine grøntområder og friluftsmuligheter alvorlig.

Den avstemningen vil avsløre hvem som har den svakeste interesse for miljøvern og hvem som støtter all utbygging, uansett hvor skadelig det er. Høyres Harald Tronvik får nå anledning til å vise om han virkelig har noe miljøvernengasjement.
Geir Christensen
Rødt

Nesoddmarkas venner?

I AMTA 19. mars lanserer Liv Klungsøyr ideen om å starte Nesoddmarkas venner. Det støttes. Utbyggingspresset er stort og Nesodden en knøttliten kommune. På overtid (etter å ha blitt nedstemt i første runde) fikk vi flertall for å utrede spørsmålet om sammenhengende grøntområder/markagrenser i neste kommuneplanrulering. (14 mot 13 stemmer). Som vanlig stemte betongkammeratene (FrP, AP og Høyre) mot. Hvordan saken går når det foreligger en utredning er høyst uvisst. Uten et organisert og sterkt forsvar vil naturen tape. Hvem tar initiativet?

Rødt Nesodden
Geir Christensen