Monday, January 20, 2020

Private barnehager, Gudmundsen og kapitaltilskudd


Gudmundsen påstår i AMTA(15/1) at:

  • Hvis kommunen bygger en barnehage til 100 millioner så vil kostnadene til renter og avdrag de neste 40 årene utgjøre 131 millioner.
  • En privat barnehage derimot vil bare ha et finansieringstilskudd på 33 millioner på de 40 årene. Tallet er ikke begrunnet. Det hadde vært et godt argument for private barnehager hvis det bare hadde vært riktig.
Mine undersøkelser gir følgende:
En 6 avdelings barnehage har plass til maksimalt 144 barn. Kommunen må betale årlig kr 23 900,- pr. barnehageplass i kapitaltilskudd. (Se https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2015-10-09-1166)
Dersom kommunen må betale for maksimalt antall barnehageplasser vil regnestykket bli: Kr 23 900,- ganger 144 barn ganger 40 år = 137,7 millioner på 40 år.

Jeg har ikke funnet noe i forskriftene som sier at kapitaltilskuddet opphører etter 40 år når kommunen med egen barnehage vil ha nedbetalt lånet.

Selv med den uforutsette høye kommunale byggesummen på 108 millioner til Eplehagen er det altså sansynlig at utgifter til renter og avdrag blir lavere enn det kommunen må ut med i kapitaltilskudd til en barnehagekjede som bygger en tilsvarende barnehage.

Mye viktigere: Kommunalt bygget vil vi eie barnehagen og ha verdiene i felleskap. Ved utbygging av en privat barnehagekjede vil de eie verdiene og kapitatilskuddet skattebetalerne gir dem vil gå i deres lommer.

Høyre snakker om at det finnes ingen fri lunch, men later som det finnes fri lunch når det gjelder å la private utføre kommunale oppgaver. Det er her som alltid: Det er billigere med matpakke.

Hovedpoenget: La debatten om Eplehagen handle om å få ned byggekostnadene. Det er det viktige for å ivareta kommunen og innbyggernes skattepenger.

Geir Christensen
Rødt
---------------------------------------------------------------
Gudmundsens artikkel til orientering:

Private kontra kommunale barnehager: Vis redelighet i argumentasjonen

I et innlegg den 6/1 hevdet Geir Christensen(rødt) at kommunen må betale både renter og avdrag selv om barnehagen bygges av en privat barnehagedriver. Sistnevnte vil da ha null byggekostnader og likevel sitte igjen med eiendomsretten til bygg/eiendom, sier Geir Christensen
Jeg respekterer at Rødt er imot private barnehager og argumenterer sterkt og ideologisk for det synspunktet. Imidlertid så savner jeg redelighet i argumentasjonen.
Geir Christensen faktapåstand er direkte feil og faller på sin egen urimelighet. Det er imidlertid riktig at private utbyggere får et finansielt tilskudd når de bygger en barnehage, men det dekker langt fra kostnadene.
Bygger kommunen en barnehage til 100 millioner (mva. fratrukket) så låner de 100 millioner i kommunalbanken til ca. 1,5 % rente – nedbetalingstid 40 år. Sum renter og avdrag blir 131 millioner. En privat utbygger vil i den samme perioden på 40 år ha fått et finansieringstilskudd fra stat/kommune på 33 millioner. Det betyr at kommunen har spart 98 mill.
Igjen vil jeg hevde at kommunen kan ta opp et lån på 98 millioner nedbetalt over 40 år som de kan bruke til annet formål – type ny flerbrukshall, kulturarena etc. Da får man både en barnehage og noe annet fint og positivt.
Ifølge KS (Kommunenes Sentralforbund) er det under arbeid en utredning/forslag for å justere skjevheter i det årlige driftstilskuddet til private barnehager. Endringen blir trolig i sum et redusert tilskudd.

Sunday, January 19, 2020

Noen tanker og konklusjoner etter kommunestyrets behandling av budsjettet 2020

Rødt sine viktigste saker under kommunevalgkampen var å bevare og utvikle Nesodden som en grønn kommune gjennom bl.a en dempet boligutbygging og bevaring av Nesoddmarka og grønne områder. Det er også viktig for oss å nedbygge de sosiale forskjellene i kommune. Dette var saker som også partier som Mdg, SV, og Venstre stort sett var enige i. Vi hadde derfor et visst håp om at noen av disse sakene ville kunne få gjennomslag ved hjelp av samarbeidspartiene og Rødt sine stemmer i kommunestyret. I tillegg ville vi tro at Krf og SP ville støttet mange av disse forslagene.

Her tok vi dessverre feil. Samarbeidspartiene (AP, Venstre, MdG og SV) fremmet et felles budsjettforslag med svært små endringer i forhold til kommunedirektørens budsjettforslag. Et budsjett som var laget etter politiske innspill før sommeren, dvs et budsjett som bygde på ønskene til AP og Høyre som den gangen hadde flertall. For de mange velgerne på Nesodden som gikk til valg med ønske om endringer, må resultatet fra budsjettbehandlingen framstå som et svik.

Total enighet?

Enda underligere ble det når vi kom til de såkalte verbalforslagene. Dette er enkeltforslag som ofte gir informasjon om hvordan partiene ønsker å utvikle kommunen. Alle forslag som kunne bety reelle politiske endringer ble nedstemt av samarbeidspartiene. Bare symbolske endringer ble gjort:
-MDG fikk noen beskjedne midler til forsøk med skolehager
-SV fikk en miljøarbeider
I praksis opptrådte de som ett parti og stemte likt på alle de ca 60 verbalforslagene fra du ulike partiene. Rødt finner ingen annen forklaring på dette enn at samarbeidspartiene må ha inngått en avtale på forhånd om at de skulle stemme likt, dvs at alt var avgjort på bakrommet.
I praksis fortsatte altså politikken til AP og Høyre, men med den viktige forskjellen at nå var Venstre, SV og MDG med på laget.


Fra Rødt ble det framsatt motforslag som kunne ha betydd viktige, reelle endringer.
For eksempel foreslo vi at det skulle utarbeides en sak om endring av kommuneplanen, slik at det ikke skulle bygges mer enn 100 boliger årlig. Dette forslaget ble nedstemt og isteden ble det vedtatt et intetsigende forslag om å be kommunedirektøren vurdere om det trengtes tiltak.

Rødt la også fram budsjettforslag som holder barnetrygd utenom beregninger av sosialhjelp. Det ble nedstemt og erstattet av et «papirvedtak» om å utrede saken. For Rødt er det umulig å forstå hva som i så fall skulle utredes. Formålet med å ikke regne barnetrygden inn i sosialhjelpen ville selvsagt være å gi de familiene som må leve på sosialhjelp litt bedre økonomi. Budsjettkostnadene er velkjent: Kr 1,2 mill.

Venstre erklærte fra talerstolen at de vil innføre eiendomsskatt på boliger men fremmet ikke forslag om dette. Derimot stemte de ned et forslag om dette ( i likhet med MdG og SV) som Rødt fremmet. En slik kuvending er svært vanskelig å forstå, og det ble heller ikke gitt noen forklaring på den.

Det er vanskelig å ikke konkludere annerledes enn at behandlinga av budsjettet for 2020 ble en total seier for AP sin tidligere politikk sammen med Høyre. Ingen av de endringene valget bar bud om fikk gjennomslag. Den nye samarbeidskonstellasjonen har så langt vært en brems for endringer. Men det trenger ikke være slik: Tidligere hadde AP flertall sammen med Høyre og Frp. Det har de ikke lenger. Dersom V, MDG og SV velger samarbeid med Sp, Krf og Rødt kan disse partiene få flertall for mange av de sakene de tidligere har flagget som viktige.

Bakromspolitikken» fortsetter

På Nesodden har bl. a. SV og Rødt kritisert bakromspolitikken som ble utviklet de åtte årene AP og Høyre hadde makten. Mange beslutninger ble tatt i lukkede rom og kommunestyremøtene ble mer og mer arena for formaliteter. Avtalene på bakrommet ble ikke begrunnet offentlig. Det skadet demokratiet. Det er svært trist at denne framgangsmåten nå fortsetter med nye aktører. Velgerne har krav på innsikt.

Rødt vil

Rødt vil fortsette å invitere til samarbeid med andre partier som vi har felles programformuleringer med. Vi vil nekte å akseptere en situasjon hvor avtaler på bakrommet medfører at normal politisk diskusjon blir unngått. Vi vi fortsette å behandle alle partier i kommunestyret som selvstendige organisasjoner. Vi vil fortsatt forvente å kunne føre dialog og debatt med alle på selvstendig grunnlag.
Olga Papalexiou
Rødt

Monday, January 6, 2020

Hvorfor skjule de faktiske forholdene på Tunet?


I AMTA 20 desember svarer kommunalsjef Anita Nilsen på spørsmål om hvor mange av de 33
sykepleierstillingene på Nesoddtunet som er besatt  at  de har totalt 18 sykepleiere ansatt. Det er noe ganske annet enn rapporten hun framla i kommunestyret i august hvor hun gav inntrykk av at det var 33 sykepleiere på Tunet. ( sykepleierfaktor på 0,27)

Fremdeles er ikke Nilsens beskrivelse nøyaktig. Totalt 18 ansatte er ikke det samme som at 18 sykepleierstillinger er dekket. Hun svarer videre at noe av problemet løses ved innleie av 5 sykepleiere fra vikarbyrå.

Det er ikke billig! Nesoddtunet er tilnærmet et B-sykehus med svært store medisinske oppgaver. Sykepleiermangelen løses i dag delvis ved bruk av helsefagarbeidere.

På bakgrunn av det som kommer fram i AMTA ønsker jeg å stille kommunalsjef Anita Nilsen 4 spørsmål:
  1. Hvorfor framla kommunalsjefen en uriktig tilstandsbeskrivelse i august for kommunestyret?
  2. Når man omregner deltidsansatte til heltid, og trekker fra permitterte og langtidssykemeldte – hvor mange stillinger er faktisk dekket?
  3. Hvor mye ekstra koster det kommunen å leie inn eksterne sykepleiere?
  4. Hvor mange sykepleiere trengs for å drive et tilnærmet B-sykehus med svært store oppgaver medisinsk forsvarlig?

Til slutt et spørsmål til kommunedirektøren:
  1. Det er svært alvorlig når kommunestyret ikke får presentert saksforholdene korrekt. Hva vil kommunedirektøren gjøre for å sikre at rapporter for framtiden gjengir de faktiske forholdene?

Geir Christensen
Rødt

Sunday, January 5, 2020

Eplehagen barnehage: For dyrt – privat utbygging blir enda dyrere.


108 millioner er alt for dyrt for barnehagen på Fjellstrand. Allerede når kostnadsøkningen til 86
millioner kroner ble behandlet i kommunestyret for et år siden foreslo Rødt: "Forslaget gjennomgås for kutt i utgifter på minst 20 millioner." Det ble nedstemt. (R, KrF og Frp for, H, AP, MDG, SV og V mot. Rødt vil fortsatt at kommunen går gjennom planene med sikte på å få ned byggekostnadene. Skattepenger skal brukes med forsiktighet og omtanke.

Når Høyres Kjell Gudmundsen i AMTA (27/12) tar til orde for at private skal gjøre det i steden så løser det ingen problemer. Dersom en privat barnehagekjede bygger barnehagen må fremdeles kommunen betale utgiftene til renter og avdrag på byggesummen. Det er lovpålagt. Den eneste forskjellen er at da vil den private eieren eie bygget i steden for kommunen. Det er omtrent like lurt som å la andre bygge og eie huset du skal bo i mot avtale om at du skal dekke alle kostnader til bygging og i tillegg betale husleie. Gudmundsen foreslår altså en fordyrende framgangsmåte som bare virker til å gi private sugerør i kommunekassa.

La oss konsentrere oppmerksomheten om det sentrale: Få ned byggekostnadene.



Geir Christensen
Rødt

Monday, December 9, 2019

En utfordring til miljøpartiene på Nesodden

Selv om Norge – ifølge en ny undersøkelse – er på verdenstopp i
Christian Lycke sitter i Planutvalget for Rødt


klimafornektelse, har de fleste av oss fått øynene opp for sakens alvorlighet. Det har derimot ikke blitt kommunisert like sterkt at det pågår en biologisk krise. Mye av verdens natur- og biomangfold er presset til en yttergrense, og utsatte dyre- og plantepopulasjoner begynner å kollapse. Her i Norge er det arealendringer som truer de viltlevende artene i 9 av 10 tilfeller. FN sidestiller farene ved den pågående utarmingen av naturmangfoldet med de fra klimaendringer. Vi kan ikke behandle den ene, uten å behandle den andre.
 

Det er allment akseptert at vi har mye natur å ta av i dette landet. Men det stemmer ikke. I Sør-Norge finnes det snart ikke villmark lenger. I et land som domineres av næringsfattige fjellstrøk er det ekstra viktig å ta vare på de frie områdene med skog, strand og ferskvann – og det lille vi har av produktiv jordbruksareal.

Når grøntområdene bygges ned av boliger, hytter, veier, kjøpesentre og diverse næringer, sprer ringvirkningene seg forbi det lille området som blir lagt under asfalt eller betong. Vi bryter opp sammenhengene mellom grøntområdene, og dermed bevegelsesmulighetene som er helt livsnødvendige for mange arter. Der det kommer en vei kommer det også bygg, og omvendt.
Nesodden kommune styres nå av et «grønnrødt» samarbeid mellom Ap, MDG, Venstre og SV, som profilerer seg både på klima- og miljø og sosiale tiltak. Resultatet er så langt at de har flyttet på mindre enn to promille av budsjettet, 2 millioner av 1,4 milliarder. Miljøpartiet De Grønne sier seg fornøyd med å få gjennom at 300.000 kroner går til et pilotprosjekt for matdyrking tilknyttet skolene. Man kan håpe de ikke skyver fra seg velgere med slik radikal politikk! Vi i Rødt kan bare drømme om å finne på noe så omveltende.
I klimadelen til budsjettforslaget for 2020–23 har kommunen ramset opp en rekke gode mål og ambisjoner for de neste årene. Men, (overraskelse!) det er enten enkle, symbolske tiltak eller helt nødvendige og forefallende infrastrukturoppgraderinger som det faktisk budsjetteres for. I lys av kommunens historiske og nåtidige praksis bør ambisiøse tiltak som settes ti år frem i tid tas med en spade salt.

Flere og flere kommuner sliter med å dekke tjenester som skole, barnehage og eldreomsorg. Regjeringens ostehøvelpolitikk fører til snikprivatisering, nedlegginger og sammenslåinger, samtidig som vi øker politikerlønningene og kaster bort penger på symbolsaker og signalbygg.
Å motvirke denne konstante undergravingen av kommunens finansielle frihet krever strukturelle endringer og store omprioriteringer – ikke babyskritt og små justeringer.

Det blir for dumt om kommunen med hippierykte og «grønnrød» styring ikke skal få til ett eneste miljøtiltak som virkelig monner. Det finnes en vilje i befolkningen til å gjøre noe på kollektivt plan, men mange syns det er vanskelig å gjøre personlige endringer i hverdagen. Da er det forvaltningens oppgave å tilrettelegge for det.

Rødt har lyst på en kortreist kommune. Vi vil at folk skal kunne både jobbe og bo på Nesodden, og enkelt kunne komme seg rundt uten å måtte bruke bilen. Vi vil at det skal være skog og jorder her, og at ville dyr og natur skal være en synlig del av hverdagen. Det krever at vi bygger annerledes, planlegger annerledes og budsjetterer annerledes. Her er noen av tingene vi ønsker oss.

Rødt vil:
... at den planlagte LED-lysplanen skal føre til mindre lysforurensning, benytte trestolper, utstyres med sensorstyrte dimmere og drives av solceller – slik det er gjort i Ullensvang og Kristiansand.

... at et robust og gratis kollektivtilbud skal føre til en drastisk nedgang i personbiltrafikken – kommunens reelt største utslippskilde hvis man ikke regner med forbipasserende cruise- og containerskip. I likhet med Moss, Fredrikstad og Rygge, kan Nesodden (og Frogn) utvikle et prøveprosjekt for gratis buss, med sikte på å gjøre det permanent.

... sette tydelige materialkrav til utbyggere som går lenger enn kommunens ambisjoner i dag. Det skal settes krav til norsk treverk i bærekonstruksjonen, gjenbruk, samt organiske isolasjonsmaterialer og kledning. Vi vil sette begrensninger på plast, betong, asfalt og stål i byggeprosjekter. I forbindelse med overvannshåndtering på bakkeplan vil vi minimere unødvendig etablering av hardt dekke og fremme tiltak som øker grøntarealet.

... gjøre Nesodden til en arealnøytral kommune, i likhet med Flakstad – uten å bruke det som foranledning til å bygge høyblokksentra rundt knutepunktene. Arealnøytralitet betyr at man ved bygging benytter seg av områder som allerede er bebygd eller utsatt for betydelige inngrep, i tillegg til å implementere arealregnskap og arealavgift. I korte trekk betyr det at nærskogen ikke skal gå tapt når man har forfalne parkeringsplasser å ta av. Robust natur er avhengig av store, sammenhengende områder og uendelig vekst er ikke mulig på et endelig areal.

Rødt utfordrer miljøpartiene MDG, Venstre og SV til å stemme med oss og støtte opp om miljøpolitikk som faktisk monner. Og vi utfordrer dere som stemte på disse partiene med et håp om endringer til å legge press på representanter og folkevalgte. Si fra om hva dere vil ha fra dem, det er meningen med demokratiet.

Ingen er fritatt fra å dra lasset i den pågående klima- og miljøkrisen. Det gjelder også små kommuner som kontinuerlig legger ansvaret for å rydde opp til et mer beleilig tidspunkt mange år frem i tid.

Christian Lycke
Rødt


Saturday, December 7, 2019

Helse- og sosialpolitikken - hvor er SV?


Rådmannens budsjett for 2020 på helse- og sosialområdet innebærer økt belastning for de ansatte og
dermed dårligere tilbud for brukerne. Budsjettet tar ikke høyde for at antall eldre øker og at belastningen på de ansatte har økt dramatisk. På ett år har antall vedtak om hjemmesykepleie økt fra 363 til 419, mens vedtak om praktisk bistand har økt fra 234 til 258. Rødt har derfor i sitt budsjettforslag gått inn for å styrke disse tjenestene ved å legge til ny stilling, 100 000 til praktisk bistand og en ekstrapott på 2 millioner til reserve der det blir kritisk. I tillegg har Rødt i et eget verbalforslag bedte rådmannen om bl.a. å kartlegge det reelle behovet for ressurser på området. I fellesforslaget fra AP/SV/Mdg/V er det dessverre ingen tiltak for å styrke de hjemmebaserte tjenestene.

SV har programfestet å styrke «de hjemmebaserte tjenester, særlig hjemmesykepleie og det psykiatriske dagtilbudet». Vi oppfordrer derfor SV med utgangspunkt i eget program om å støtte forslagene fra Rødt om å styrke disse tjenestene.

SV har også programfestet at barnetrygden skal holds utenfor foreldrenes inntekt når sosialhjelp beregnes. Dette har SV heller ikke fulgt opp gjennom det felles budsjettforslaget. Kostnadene ved en slik endring er på ca.1,2 millioner som Rødt har funnet finansiering for innafor sitt budsjett.

SV har tidligere sammen Rødt alltid hatt en klar sosial profil til støtte for de svakeste i sine budsjettframlegg. En profil som er forankret i begge partiers valgprogrammer. Det er trist om SV nå «glemmer» sine egne valgløfter.

Odd Edvardsen
Rødt


Friday, December 6, 2019

Ordførerens seksualitet


Ansvarlighet er sexy, erklærer Wickholm i leserbrev om kommunebudsjettet. Ansvarlighet er for ham å støtte nesten alle de nedskjæringsforslagene som kommunedirektøren la inn.

Det er altså ansvarlig/sexy å:
  • Ikke sette av en krone til kantinedrift på Nesoddtunet
  • Ikke skaffe elevene på Bakkeløkka (bl.a.) nok lærere til å kunne følge opp de mange elevene med rett til spesialundervisning.
  • Ikke sette av penger til rekrutteringstiltak der vi er i stor mangel på fagfolk. (Barnevern, sykepleiere og lærere)
  • redusere på kulturskolen
  • stoppe prosjektering av gang- og sykkelveier når Kirkeveien er ferdig planlagt
  • la skoler, barnehager og helseinstitusjoner forfalle mot revisjonens råd om økte vedlikeholdsmidler.
  • Fremdeles trekke de som har krav på sosialhjelp for mesteparten av barnetrygden
  • Ikke skaffe helseområdet de ressursene som trengs for å opprettholde kvaliteten i tjenestene nå som antallet eldre og behovene øker sterkt

Bare for å nevne litt. Hvordan han kan erklære at «tjenestene til befolkningen allikevel kan opprettholdes» må han forklare. Hva er ansvarlig med dette?. 

Kommunene har blitt overført flere og flere oppgaver de siste 20 årene, mens andelen av skatteinntektene vi får beholde har sunket i forhold. Dette setter velferden under press. 

Rødt har i denne perioden sloss for at kommunen skal stille krav om fullfinansiering av statlige reformer som påfører kommunen utgifter og at kommunene får beholde mer av skatteinntektene. AP har sjelden støttet dette. Nå kutter budsjettkameratene (AP,V, MDG og SV) slik Erna har planlagt, uten så mye som en protest. Kanskje Ap ordføreren ønsker å fremstå som sexy for Erna og co, men velgerne som håpet på en venstre dreining av politikken på Nedodden synes neppe at resultatet er like sexy!


Nesodden Rødt
Geir Christensen


Wednesday, December 4, 2019

Rimelige boliger?


«Vi må få bygget flere rimelige boliger og  sosiale boliger», sa Claudia Behrens på SV sitt møte om boligpolitikk
og la til: «Det er politikerne som skal styre utviklingen».  Dette er positive signaler sett fra Rødt sin side. Vi har følt oss nokså alene om å fremme forslag om å få fram kommunalt engasjement for  billige boliger.
I budsjettforslaget fra SV, MDG,AP og Venstre finner vi ikke forslag som følger opp Behrens ønsker.  Vi vil derfor utfordre SV og øvrige partier i kommunestyret på følgende:

Vil SV gå mot kommunedirektørens forslag om å selge Løesboligene? Kommunen har ikke flust med boliger og tomter.

Vil SV støtte følgende to forslag fra Rødt:

Utvikle boligsektor utenfor markedet:
Kommunen tar initiativ til bygging av lavprisboliger beregnet på ungdom, enslige forsørgere osv som ikke kan klare kjøp av bolig i markedet. Gratis/billig tomt, bygging styrt av boligsøkere og husbankstøtte søkes for å få kostnadene ned mot byggekostnader.   Boligene må husleiereguleres slik at de også neste kjøper får lavprisbolig.

Kommunale boliger:
Kommunale boliger behandles som et sosialpolitisk  virkemiddel.  Kommunen fraviker markedsleie på kommunale utleieleiligheter og  begrenser husleie til dekning av reelle utgifter.  Kommunen lager eget regnskap over kostnader til vedlikehold og renter på lån til boliger. 

Geir Christensen
Rødt

Monday, December 2, 2019

Budsjettforslaget til samarbeidspartien vitner ikke om politisk endring mot venstre



Drøye ti dager til budsjettbehandlingen i kommunestyret og forventningene om en ny politisk kurs ser ikke ut til å bli innfridd. Kommunedirektørens budsjettforslag er en konsekvens av reduserte statlige overføringer i forhold til oppgavene kommunene blir pålagt til å utføre. Det kuttes litt på de fleste områder. De Rød/Grønn/Blå samarbeidspartiene (AP, V, MDG og SV) evner ikke å utfordre i særlig grad denne trenden.
De foreslår å flytte på knappe 2 millioner av et budsjett på nesten 1400 millioner. Eller under 2 promille. Men hvor har det blitt av SVs tiltak for å utjevne økonomiske forskjeller? Hva med MdGs ambisjoner om en grønn skifte på Nesodden, eller Venstres iver for skolesatsing?
MDG er fornøyd med å ha fått 300 000 kroner til et pilotprosjekt for dyrking av mat i tilknytting til skolene. Vel og bra – men hva gjøres for å få ned klimautslippene – spesielt fra pendling på Nesodden? Hva gjøres for å verne det biologiske mangfoldet og det «grønne Nesodden»?
SV er opptatt av to halve stillinger innen psykisk helse for barn og unge. Også vel og bra – men hva med de store sosiale forskjellene? Hvorfor klarte de ikke å få inn i budsjettet tiltak som:
–  sosial boligbygging
– å stoppe salget av de kommunale boliger ved Løesfeltet?
– å holde barnetrygden utenfor ved beregning av sosialhjelpen
– gå i mot å sette Steilene ut til ekstern kontraktør osv
I motsetning til Rødt har hverken samarbeidsalliansen eller Høyre som sitter nå i opposisjon,
forslag som møter utfordringene som nesoddskolen, sykehjemmet, hjemmetjenesten og barn og unge sliter med.
Og ingen av de andre partiene har forslag som kan øke inntektene.Rødt foreslår derimot å kutte i politilkerlønninger, øke skatt på næringseiendom, innføre eiendomsskatt med høy bunnfradrag og romslige fritaksordninger for lavinntektsgrupper.
Nå venter vi spent på å se om Rødt sine forslag får oppslutning fra dem som påberope seg å kjempe for felleskapets verdier.
Rødt kommer tilbake med utfordringer til partiene, men stiller et helhetlig alternativ som kan leses her: http://nesodden.roedt.no/budsjett-2020-hva-vil-rodt/ og her: http://nesodden.roedt.no/rodt-budsjett-2020/

Olga PapalexiouRødt


Tuesday, November 26, 2019

En skam for Nesodden kommune

Det har i lang tid kommet frem en rekke såkalte varslersaker rettet mot

Nesodden kommune. En varsler er per definisjon en person som retter søkelyset mot uheldige eller kritikkverdige forhold knyttet til behandlingen av ansatte eller brukerne av ulike tjenester fra Nesodden kommune.En slik person bør behandles med respekt og forståelse, deres initiativ kan gjøre det mulig for kommunen å rette opp i forhold som i verste fall kan lede til skade på liv og helse. Dessverre er tradisjonen i Nesodden kommune en helt annen. 

Varslere trakasseres, mistenkeliggjøres, fryses ut, degraderes eller sies opp. Det er ikke bare moralsk forkastelig, men også direkte ulovlig, noe som nylig ble belyst i en arbeidsrettssak hvor dårlig behandling av en varsler endte opp med å koste kommunen over 1 million kroner. Denne dommen er en knusende beskrivelse av en ledelseskultur hvor ansatte forventes å holde tett og lojalt slutte opp om et system, uansett hvor store mangler dette systemet har.
En slik ukultur blant enkelte mellomledere kan ikke eksistere over tid med mindre det oppfordres eller i det minste aksepteres høyere opp i systemet.

Enhver varsler fortjener at det i en kommunes ledelse finnes en person med nok moralsk ryggrad til å stå opp for det som er rett. Mye tyder på at mange opplever at denne personen er vanskelig å finne i Nesodden kommune. I den sammenhengen er det uhyre forstemmende å oppleve at ordfører Wickholm leder an i anstrengelsene for å legge lokk på debatten. I en rekke andre kommuner er avviksmeldinger lett tilgjengelig. På Nesodden holdes de hemmelige, og ordføreren vil ikke engang opplyse om antall varsler. Hvorfor?

Hva er det han vil skjule?
I mafiaen er begrepet Omertá et hedersbegrep. Det betyr at du ikke skal snakke – uansett. Nesodden kommune bør være bedre enn som så.
Og den forandringen må starte på toppen.

Geir Brandstadmoen

Monday, November 18, 2019

Nedbygging av velferdskommunen

Årets statsbudsjett er det strammeste for kommunene på 15 år, ifølge Kommunens

Sentralforbund. Den beskjedne økningen i frie inntekter blir mer enn spist opp av kostnadsveksten. Kommunedirektør Follberg varsler stramt kommunebudsjett på Nesodden. Det er press på økonomien, og det er nødvendig å fortsette arbeidet med omstilling av tjenestene. Hun prøver å få det til å gå rundt, men kommer ikke unna tiltak som bygger ned velferdsordningene i kommunen. Redusert drift på Nesoddtangen gård, en helsetjeneste som ikke holder tritt med økingen av antallet eldre, salg av Løesfeltet og avvikling av kommunalt engasjement på Steilene er eksempler.
Milliarder hvor enn du snur deg
I Norge har vi en styrtrik stat, finansiert av ekstraordinære olje- og gassinntekter. Det gjør staten i stand til å vedta en Nasjonal Transportplan med ramme på 1000 milliarder. I Oslo bygges nå et nytt Nasjonalgalleri med kostnadsramme 5,8 milliarder kroner. Regjeringen har de siste årene kunne kuttet skattene med over 25 milliarder kroner. Bare i første kvartal i år fikk vi 738 milliarder kroner i avkastning fra oljefondet vår. Det er milliarder hvor enn du snur deg. Samtidig er kommunene fattige. Mens staten bygger praktbygg og kutter i skattene til de rike og formuende, tvinges mange kommuner til kutte i grunnleggende velferdstjenester. Det er de sultefora kommunene som har ansvar for å drive barnehager, barneskoler og ungdomsskoler.
Nye oppgaver
Og mens overføringene kuttes, får kommunene stadig flere oppgaver. I statsbudsjettet vil regjeringen øke innslagspunktet for statlig tilskudd til særlig ressurskrevende tjenester. Det gir en innsparing på 350 millioner for Siv Jensen. Men det betyr 350 millioner mer i utgifter for norske kommuner, som er nødt til å ta større ansvar for som har behov for aller mest omsorgstjenester. Når staten kutter i arbeidsavklaringspenger, er det bred enighet om at det vil føre flere over på sosialhjelp. Gjett hvem som betaler ut sosialhjelpen? Det er kommunene. Staten sparer penger, og påfører dermed kommunene økte utgifter. Selv en så trivelig oppgave som å gifte folk utgjør et økonomisk tap. Da kommunene overtok ansvaret for borgerlige vielser, fulgte det ikke nok midler med til å dekke de nye utgiftene.
Hvordan drive kommunepolitikk?
Opp i dette skal vi som kommunepolitikere ha en strategi for å bevare velferdskommunen. Det er ikke lett. Vi må legge maksimalt press på staten. Den kan ikke forsyne seg så grådig av innbyggernes skatt som den gjør nå. Det blir for lite igjen til grunnleggende velferd. Og vi må utnytte de mulighetene vi har for å skaffe inntekter slik at vi kan opprettholde velferd? Dette er bakteppe for Nesodden Rødt sitt møte om kommunebudsjettet på torsdag.
Geir ChristensenRødt 

Sunday, November 17, 2019

NÅR NAV-SYSTEMET SVIKTER MÅ KOMMUNEN TA ANSVAR


Som kjent har innstramningene av reglene for å motta AAP, ført til at stadig
flere tidligere mottakere av AAP må søke uføretrygd eller ender som mottakere av kommunal sosialhjelp. I de tre første kvartalene i år kom 77% av alle nye uførepensjonister fra AAP ifølge tall fra NAV. Hvor mange som har havnet på sosialhjelp har ikke NAV konkrete tall for, men en nylig forskningsrapport fra NAV (Inger Cathrine Kann/Therese Dokken) fastslår «at det er liten tvil om at regelverksendringene for AAP har ført til at flere avsluttet til sosialhjelp eller ingen registrert inntekt»


Dette gjelder sannsynligvis også på Nesodden. Tallene nedenfor viser status pr. juni i år for de som avsluttet AAP i vår kommune (ikke nødvendigvis pga innstramningene i regelverket) i 2018, er ikke bare oppmuntrende lesning:

Av 246 personer som avsluttet AAP i 2018 var status som følger:
• I arbeid: 59 (24%),
• Kun uføretrygd: 91 (37%), 
• Uføretrygd kombinert med arbeid: 41 (16,7%), 
• Arbeid kombinert med annen ytelse enn uføretrygd: 8 (3,3), 
• Sosialhjelp, uten inntekt, annen bistand ol: 48 (19%) 

Dette betyr at allerede et halvt år inn i 2019 var nesten 54% på hel eller delvis uføretrygd. Mens kun 44% var i helt eller delvis arbeid. Eksakt hvor mange i gruppa på 19% som har endt opp med kommunale ytelser sier tallene ikke noe om. 

Pr. september mottok 1093 personer uføretrygd på Nesodden. En netto økning på 4.1% i løpet av et år. Nå er det ikke noe galt å motta på uføretrygd, men det er ille dersom dette kunne vært unngått om vedkommende fortsatt kunne fått hjelp fra NAV og/eller mottatt AAP med utsikt til å komme i arbeid. 

Innstramningene i regelverket for AAP har ikke bare slått negativt ut for stønadsmottakerne. Også for kommunene har dette ført til utfordringer, bl.a i form av økte utgifter til sosialhjelp. Og noen endring på dette området kan en ikke vente av den nåværende regjeringen.

Når vi ikke kan vente noe hjelp fra regjeringshold, bør kommunen trå til i form av å opprette kommunale arbeidstreningsplasser i kommunal regi. Dette foreslo Rødt sist år (og vil gjenta forslaget i år):

«Kommunen spesifiserer oppgaver i kommunen tilsvarende 10 stillinger for samarbeid med NAV og Remonter om arbeidstrening. Oppgavene skal være av en slik karakter at fast ansettelse er en mulighet ved utløp av avtaleperiode»

Forslaget fikk kun 7 stemmer (2 R, 2 V, 3 SV) og blei derfor nedstemt.

I tillegg bør kommunen satse ytterligere på sin egen arbeidstreningsbedrift Remonter som gir arbeidsplasser/arbeidstrening til personer som har uføretrygd eller i nær framtid forventer å få innvilget uføretrygd. Til budsjettet i år har styret i Remonter foreslått å utvide driften med flere arbeidstreningsplasser. Dette har kommune i sitt forslag til budsjett avvist. I budsjettbehandlingen vil Rødt støtte dette forslaget fra styret i Remonter.

Odd Edvardsen
Rødt Nesodden


Saturday, November 16, 2019

Tyrkia ut av Syria

Nesodden kommunestyre vedtok følgende 6/11-2019:

Nesodden kommunestyre oppfordrer Tyrkia til å opphøre sin ensidige militære aksjon i Nord-Øst-Syria og trekke tilbake styrkene. Kommunestyret fordømmer Tyrkias militære aksjon som alvorlig undergraver stabiliteten og sikkerheten i hele regionen, noe som resulterer i flere sivile lidelser og ytterligere fordrivelser og alvorlig hindrer tilgangen til humanitær bistand. Borgerkrigen i Syria har allerede ført til enorme lidelser for sivilbefolkningen. Millioner er allerede drevet på flukt. Vi i kommunestyret er svÆrt bekymret for hva som skjer med den kurdiske minoriteten i området. Syria trenger ingen ny og forsterket konflikt. Kommunestyret forventer at norske myndigheter aktivt fordømmer Tyrkias invasjon i Syria.

Ordfører skal videresende denne interpellasjonen til regjeringen, og krever at Norge bidrar med humanitær hjelp og med finne politiske løsninger på konflikten.

Kommunestyret oppfordrer stortingsrepresentanter fra Akershus om å støtte og reise dette kravet på nytt i Stortinget.

Tuesday, November 12, 2019

Ukulturens høye beskytter


I kommunestyret prøvde jeg å ta opp utfordringene ved Nesoddtunet. Både arbeidsforholdene og de
mange tilfellene av forfølgelse av varslere. Avisoppslagene fikk tilsvar fra Helse- og omsorgssjefen til kommunestyret hvor alle påstander blir benektet.

Jeg spurte ordfører i kommunestyret om:

- Hvor mange avviksmeldinger om arbeidsforhold foreligger
- Hvor mange saker har hovedverneombudet fått?
- Hvor mange saker har varslingsutvalget fått?
- Hvor mange saker har kontrollutvalget fått?
- Hvor mange henvendelser har ordfører fått?

Til det svarer ordfører at han ikke vil gi slike opplysninger - av hensyn til varslerne! Nå er det selvfølgelig ingen risiko for varslerne om antallet varsler blir kjent.

Tvert imot betyr slike opplysninger at de som står for ukulturen, og benekter at den finnes, taper ansikt. Her står ordfører for en ekstrem lukkethetskultur. I Oslo kommunene ligger alle avviksmeldinger åpent tilgjengelig på nett. På Nesodden holdes antallet avviksmeldinger hemmelig.

Nesodden kommune er i annen sak akkurat dømt for gjengjeldelse og urettmessig oppsigelse av varsler. Dommen kostet kommunen over en million.

Det er i kommunens og innbyggernes interesse at det ryddes opp i ukulturen. Den lever bare i lukkede rom. Åpenhet og utlufting er en forutsetning for å få til varige endringer.

Når ordfører prøver å holde fakta hemmelig, bidrar han til at ukulturen får forlenget levetid.
Hvorfor ?

Geir Christensen
Rødt

Monday, November 4, 2019

Næringsutvikling og politiske vedtak

I Amta 28. oktober skriver Jørgen Lorentzen og Jan Balstad om Ap s
engasjement for næringsutvikling på Nesodden. De skriver blant annet hvor fornøyde de er for at kommunestyret besluttet på sitt siste møtet å opprette et næringsutvalg. Det er forbausende hvor svak korttidshukommelsen er hos innskriverne. Arbeiderpartiet, innbefattet Lorentzen, stemte i mot vedtaket om å opprette næringsutvalg noen dager før deres innlegg stod på trykk.
Forslaget om opprettelsen av næringsutvalg ble fremmet først av Rødt på siste møtet av kommunestyret. Det fikk støttet fra Høyre som kom med en omformulering av forslaget som ble endelig vedtatt mot Ap sine stemmer. Ap ønsket isteden å utrede behovet om opprettelsen av næringsutvalg, deres forslag falt. Lorentzen og Balstad må gjerne sjekke protokollen for møtet i kommunestyret den 16. oktober, hvis de ikke husker hva de selv og partiet deres stemte.
Jeg ønsker ikke å tvile på engasjementet til Lorentzen og Balstad for å legge til rette for næringsutvikling på Nesodden. Jeg må allikevel påpeke at det er langt mellom hva noen Ap representanter ønsker seg og hva partiet vedtar i faktisk politikk.
Den største hindring for at næringer skal kunne etablere seg på Nesodden er mangel på næringslokaler. Rødt har konsekvent krevd at store sentrale byggeprosjekter skal avsette en større andel av byggemassen til næringslokaler. I forrige periode har disse våre forslag blitt nedstemt av blant annet Arbeiderpartiet.
Videre, trekker innskriverne frem Fagerstrand og Svestad som mulige satsingsområder for aquarelatert næring. Ja, vi er enige. Men i skrivende stund bekymrer de få næringsdrivende ved Fagerstrand brygge seg om de klarer å fortsette sin virksomhet etter at området blir regulert til boliger eller kombinerte formål. Rødt har foreslått og skal arbeide for at Fagerstrand brygge skal bli regulert til nettopp næring, slik at bedrifter skal kunne etablere seg på området uten å bli fortrengt eller priset ut av den massive boligutbyggingen som er planlagt der.
Så hvis engasjementet til Lorentzen og Balstad fortsetter, ønsker vi gjerne at de blir med på å vedta gode forslag i de neste møtene.
Olga Papalexiou
Rødt

Friday, October 25, 2019

Kommunestyregruppa til Rødt Nesodden

Det er blitt litt mindre ensomt å være rødtrepresentant i kommunestyret.  Her er kommunestyregruppa på seminar og budsjettgjennomgang:

Olga Papalexiou
Geir Christensen
Helge Hoff
Efthimios Karantonis og
Heidi Anne Andresen



Sunday, September 29, 2019

Rødt i kommunevalget 2019: Store variasjoner - hvorfor?


Rødt sitt resultat i kommunevalget er 3,8%. Det er opp 1,8% fra 2015, (83% kunne stemme på en rødtliste) noe som er sterk vekst. Vi hadde likevel betydelig fall på slutten av valgkampen. Det er svært varierende lokale resultater.

Valget er gjennombrudd som landsparti med representasjon i 112 kommunestyrer med 193 folkevalgte. Vi blir et synlig parti i kommuner som dekker et stort flertall av velgerne og har mange kommunestyrerepresentanter i alle fylker. Vi er inne i alle fylkesting

Det var sterk framgang i mange arbeiderkommuner. Rødt er tydeligere arbeiderklasseparti

Våre to beste kommuner, var Alstadhaug (17,9) og Dønna (16,8). Er resultatet her knyttet tett til lederskap i lokal sykehusaksjon?

Uro 1: Tilbakegang i alle 8 beste kommuner i 2015 derav 5 kommuner med over 10% (tre hvor vi fikk varaordfører). Fauske på 9 plass har en liten framgang. Først på 10 plass, Høyanger og 11 plass, Nesodden ser vi store framganger. Er det slik at vi taper der vi har blitt assosiert med makta? (Unntatt Gjøvik hvor vi var relativt små i utgangspunktet)

Uro 2: Vi faller ca 1% i resultat i forhold til målinger før valget. Tilsvarende gjør vi det betydelig dårligere på valgdagen enn blant forhåndsstemmene. Hvorfor hopper mange velgere til andre partier de siste dagene?

Tre politiske utfordringer:
  • Hvordan klare å være opprørere der vi kommer i «maktposisjon»? Hva er maktposisjon og hva er gisselposisjon?
  • Hvordan omdanne valgresultat og posisjoner til virkelige endringer . Til å bygge motmakt?
  • Vi mistet opprørstemmer både til MDG og bompengelister. Vi falt mellom stolene med forsøk på å forene klasse og miljøinteresser. Hvordan vinner vi langsiktig her?

Monday, September 16, 2019

Vekst til hva?



Vi er indoktrinert fra kapitalkrefter og religion at alt må øke. Vi har blitt matet med et indre bilde av at livet er en stige, hvor vi alltid må ett trinn høyere opp, og vi må eie flere ting.
Hva om bildet heller handlet om å gjøre det godt og trygt å leve på det trinnet vi er? Både privat, nasjonalt, og internasjonalt.
Det er ikke slik at vi for å få til dette, må stoppe utviklingen, men vi må gjøre den annerledes.

Utvikling uten hensyn til ressurser og konsekvenser på global basis, er et valg – et valg vi må stå inne for ovenfor kommende generasjoner.
Vi - mennesket som art - har kommet så langt at vi kan velge, vi kan si at herfra utvikler vi oss basert på ressurser og konsekvenser. Det er ikke snakk om å stanse produksjon, bare å endre den slik at den ikke ødelegger jorda.

Om vi opprettholder status quo. Hva sitter vi igjen med? Hva ville drivkraften være? Tror du som leser dette, at mobiltelefon industrien ville lagt ned dersom kundene krevde at neste modell var bærekraftig – altså at ingen del av produksjonslinjen var skadelig for miljøet? Eller tror du de ville satt inn ressursene på å finne ut hvordan å lage mobiltelefonene bærekraftig? Det samme gjelder det meste fra håndvesker til biler. Hva er det som hindrer dette? Vi ønsker alle å redde jorda, hva er det som får oss til å bytte for eksempel mobiltelefon, uten å undersøke om den vi kjøper er produsert på en forsvarlig måte? Vi setter oss inn i tekniske funksjoner og finesser, men overser det viktigste.

Det vil komme situasjoner hvor svaret er at det må vi klare oss uten. Om vi begynner nå, så kan vi kanskje unngå at de situasjonene omhandler rent vann og frisk natur.

Om bildet i hodet – vårt indre mål - var at suksess er å være på et trygt og godt trinn i livet, så ville vi satt mer pris på en leverandør hvor neste modell var bærekraftig, enn en som lovet enda bedre funksjoner – og jeg er helt sikker på at det ene ikke utelukker det andre.

Det evige målet om økonomisk vekst er etter min mening svært usunt. Det resulterer i at andre og viktigere verdier må vike. Økonomisk vekst, som en underordnet konsekvens av dyktighet, er flott. Problemene dukker opp når målet om økonomisk vekst blir styrende, når et legemiddelfirma unnlater å forske på en medisin, fordi den ikke vil bli lønnsom nok. Når du ikke får kjøpt sunn fastfood, fordi usunn gir høyere avkastning. Den sunne gir også fortjeneste, bare ikke nok.

Når det heller drives rovdrift på naturressurser, enn å forske på bærekraftig utvikling, nettopp fordi bærekraftig utvikling ikke vil gi like stor avkastning.
Når vi sier at grønn vekst ikke går an, så er det fordi uttrykket grønn vekst, bare er et nytt begrep under samme paradigmet hvor økonomisk vekst er det viktigste. Ideen om ubegrenset økonomisk vekst på en planet med begrensede ressurser står for meg som lite gjennomtenkt.


Vi må endre måten vi tenker på. Vi må anerkjenne at vi er en del av et økosystem, og at vi må spille på lag med jorda. For dette vi gjør mot planeten, det gjør vi også mot oss selv.

Helge Seeser-Hoff
Rødt