Friday, January 19, 2018

Eivind Reiersen i Eivind Reiersen sine fotspor

Nes og Saude bygdetunlag hadde Reiersen-kveld onsdag 17. januar På Evju Bygdetun 

(Gvarv i Sauherad kommune). De skriver:

EIVIND REIERSEN – husmannsguten som blei 

stortingsmann

Eivind Reiersen blei født på Ringsevju under 

Dyrud i 1877 og døydde i Oslo i 1947. Han 

skreiv ned det meste av det han opplevde i livet, 

og det er utgangspunktet for denne kvelden. 

Familien budde mest på Røthe under Roteberg, 

og da Eivind var sju år var han gjetargut på 

Roteberg. Da fekkhan stadig høyre av føderådsmannen at han var bare ein httpsg1skarve

 husmannsunge og kunne aldri bli anna enn husmann, for husmannen er født til det yrket 

som bonden er født til sitt. Ein dag svara Eivind at husmann ville han aldri bli, men smed var 

noko han kunne tenke seg. Svaret var da at ein husmann kan bli lappeskomakar, men aldri 

smed. 

Eivind gjorde desse orda til skamme og var mykje 

med i politisk arbeid, var redaktør i fleire 

aviser og skreiv fleire bøker. Han var på Stortinget i ein periode for Arbeiderpartiet. Ved 

splittelsen i 1923 valgte han Norges kommunistiske Parti.

Denne Eivind er bestefaren til Nesoddens Eivind Reiersen. Han sloss for småkårsfolk så 

lenge han levde. I over 20 år reiste han land og strand rundt og organiserte hundretalls av 

fagforeninger.

Vår lokale Eivind har gått i hans fotspor. Som faglig tillitsvalgt i over 20 år og som

kommunestyremedlem for RV/Rødt i 16 år. Vi har ikke lenger husmenn, men

 klasseforskjellene vokser igjen. Eivind har i hele sitt liv sloss mot klasseforskjeller og mot 

de samme kreftene som sin bestefar. Må hans barnebarn få oppleve en verden uten 

overklasse og underklasse.


Saturday, January 6, 2018

En stor takk – og et ønske for 2018

Gjesteblogger:  Geir Brandstadmoen 

Jeg vil først rette en stor takk til Henrik Domino, samt til Bluma Selina Cornett fra Grønn Ungdom for deres engasjement og gode leserinnlegg i Amta vedrørende dyrehelse.
Dominos engasjement mot pelsdyrnæringen er prisverdig, for det er en skam at det fortsatt er politisk flertall for at denne næringen skal få fortsette i Norge. Dyr som er skapt for å leve i det fri tilbringer hele livet i trange bur for å tilfredsstille en privilegert klasse som fortsatt innehar det middelalderske synet at det å kle seg i døde dyrs pels får dem til å virke fornemme. Det er ikke mulig å ta mer feil.
Om det bare er et uopplyst og egoistisk mindretall som ikler seg pels, så er situasjonen en annen når det gjelder kjøtt. Folk flest spiser mye kjøtt, og er stort sett mest opptatt av hvor billig det er mulig å finne kjøttdeig. Det er en holdning som er like snever som den pelsentusiastene har, men den gjør i praksis større skade fordi antall dyr som pines i industrialisert dyreproduksjon er så mye større.
Mitt ønske for 2018 er at så mange som mulig vil åpne øynene og redusere forbruket av kjøtt så mye som mulig. 
Ingen behøver å være fanatiske, det er mange trinn mellom det overforbruket som er i dag og det å være vegetarianer – og hvert eneste trinn i riktig retning vil ha stor betydning. Og det beste av alt er at det ikke engang er noe offer lenger. Utvalget av vegetarmat er større og bedre enn noensinne, og prisene konkurransedyktige.
Så kos deg gjerne med ribbe eller pinnekjøtt på juleaften, og så håper jeg du er villig til å ta et skritt mot en kjøttfri tilværelse i 2018 – til glede for dyrene, miljøet, egen helse og de som kommer etter oss.

Geir Brandstadmoen

Sunday, December 10, 2017

Et blå-blått budsjett

Området til barneskolen på Tangen selges?
Som vanlig har AP, H og MDG fremmet et felles budsjettforslag. Det gir støtte til Ernas nedbygging av velferdsstaten.

Ved:
  • Planlegging for salg av skoletomter til kommersielle interesser. Å selge tomter skaffer kontanter på kort sikt. MEN: Å selge verdier som er sikre, og som gir best verdistigning, er det samme som å slå bena under langsiktig planlegging.. Kommunen er tjent med å beholde tomtene og låne til investeringer. Og hva slags idretts- og lekeområder vil barna sitte igjen med?
  • Ingen midler til bygging av skoler før tidligst 2021, ingen erstatning for provisoriske barnehager osv ut over budsjettforslaget. Unntaket er flerbrukshall/hus på Tangen, som etter hardt press fra brukere (se AMTA 29/11) og opposisjonen har fått midler til bygging fra 2020
  • Utskilling av eiendommene til kommunen i eget selskap og dermed legge dem åpent for spekulasjon og privatisering.
  • Å panlegge kutt i sosialbudsjettet fra 2020. Vi vet at staten kutter vesentlig i støtte til enslige forsørgere, bostøtte osv. Kommunen blir sittende igjen med regningen. Med den blå-blå strategien skal heller ikke kommunen bidra, men tvert imot kutte. De hjelper Erna med å skape økt (barne)fattigdom.
Ellers følges rådmannens budsjett med unntak av småbevilgninger for å pynte kaken.

Det er ingen vilje til å ta tak i de store utfordringene:
  • Hvordan bedre kvaliteten på kommunale tjenester der det nå sees svikt?
  • Hvordan få til en realistisk og skikkelig kommuneplanlegging i forhold til den store veksten i innbyggere som det ivres for?

Mottoet i forhold til velferdssamfunnet synes å være:
Demningen lekker – la oss grave et større hull.

Nesodden Rødt
Geir Christensen

Thursday, December 7, 2017

Forby atomvåpen!

Søndag får ICAN, International Campaign to Abolish Nuclear Weapons, Nobels Fredspris 2017.
USA er drivkraften i atomvåpenutvikling
Rødt gratulerer med prisen. Vi vil oppfordre alle til å delta i arbeidet for at målet om totalforbud mot atomvåpen skal bli nådd.

Delta i demonstrasjonen til støtte for ICAN søndag 17:30 fra Jernbanetorget. 
 
Stil krav til Stortinget om å slutte seg til FNvedtaket om å forby atomvåpen. 

Atomvåpen er en av de største truslene mot menneskeheten i dag.

Lydig støttespiller
Det er viktig at norske myndigheter ikke får bruke fredsprisen til å tåkelegge sin egen aktive motstand mot å forby atomvåpen. Hverken Solbergregjeringen eller Større (AP) vil være med på vedtak om norsk signering av FNvedtaket om
forbud.

NATOs atomvåpenstrategi

NATO baserer seg på førstebruk av atomvåpen i sin avskrekkingsdoktrine. Derfor nekter lydige
medlemsland å støtte forbudet mot atomvåpen som ble vedtatt i FN i juli 2017.
Senest i mars 2015 gav USA beskjed til Norge om at norsk støtte til et slikt forbud ville være i strid med NATO-medlemskapet.
Lydig støttespiller
NATO står for ca 70% av verdens militærutgifter og er motoren i rustningskappløpet.

Monday, November 27, 2017

Veilys til besvær


Fra gammelt var veilysene kommunale. De siste årene har kommunen prøvd å overføre eierskapet til veilag der det er velveier. Det sparer kanskje kommunen for noen kroner, men er for samfunnet en særdeles dyr og dårlig løsning.

På sikt betyr dette at et veilag med noen hundre meter vei og noen få lysarmaturer må ha eget abonnement og betale fastavgift (som du gjør hjemme) og strømregning. I tillegg må du bestille pærebytte og skifte ut ødelagt armatur selv. Å bestille bil fra Vinterbro for utbedring koster flere tusen i reisekostnader før noe blir gjort.
Dersom kommunen tar ansvaret kan det lages effektive abonnementsordninger på tvers av kommunale veier og private veilag og vedlikehold kan inngå i runden kommunen allikevel har avtale om 4 ganger årlig. Det vil redusere kostnadene betydelig, og sørge for mer profesjonell drift.
Rødt er gjerne med på å diskutere avtaler med vel/veilag som unngår økte utgifter for kommunen, men synes at kommunen bør stå som felles organisator av dette. I mangel av avtale med Velforbund/veilag foreslår vi:

Veilys
Kommunen aksepterer eierskap til veilys og gjør vedlikehold og modernisering ut fra dette.

Parkeringsavgifter for hva?

Skal kommunen skattelegge ansatte og elever som holder til i dette området spesielt?
Parkeringsavgifter er brukt av kommunen som middel til å regulere og begrense bilbruk. På Tangen brygge er det dyrt fordi alle kan reise kollektivt og det er nødvendig å skape framkommelighet for kollektivtrafikken. Til Tangenten er det også lett å reise kollektivt og behov for å begrense bilbruken.

I fjor fikk vi imidlertid et nytt sted med avgift. Fagerstrand brygge. Dit går ingen buss. Kollektive alternativer finnes ikke. Så elever og ansatt som jobber der og ferierende på øyene får en stor avgift som sikkert gir kommunen inntekter, men på ingen måte er noe virkemiddel for å skafe overgang fra bil til kollektivtrafikk. Rødt ønsker ikke at parkeringsavgifter skal bli en særskatt i forhold til noen arbeidsplasser/skoleplasser mm. Vi foreslår derfor å sløyfe avgiftene på Fagerstrand brygge. 

I steden synes vi det er greit at el-biler kan betale full pris på Nesoddtangen brygge. Det er ingen grunn til å stimulere el-bileiere til å kjøre bil framfor buss til brygga. Forslaget lyder:

Parkeringsavgift
Parkeringsavgift på Fagerstrand sløyfes. For el.biler på Tangen brygge kreves full sats.

 

Thursday, November 23, 2017

Fotballbane til Kobane.

Fra ruinhaugene i Kobane

Rødt foreslår at kommunestyret støtter prosjektet fotballbaner til Kobane.
Foreningen Fotballbane for jenter og gutter i Kobanê.  
Dette er et humanitært prosjekt for ungene i den byen der terrororganisasjonen  IS (Islamsk stat) gikk på det første nederlaget.

Kobanê er Syrias Stalingrad. Nedturen for IS  starta her. Slik Hitler-Tysklands undergang starta i Stalingrad i 1943. Kobane er jevnstor med Bodø. De menneskelige ofrene var store.

Etter frigjøringen lå Kobanê i ruiner. Gjenoppbyggingsarbeidet er vanskelig - på grunn av blokade. En eller to fotballbaner skal gi jentene og gutene noen lyspunkter og litt glede i hverdagen.

Innsamlingen har passert 1 million. Tidligere fotballpresident Per Ravn Omdal er leder i foreningen.

Her kan du lese nytt om kampanjen: http://kobanebane.no/nyheter/

og litt om noen av de som vare med og fikk det hele i gang: http://kobanebane.no/stottespillere/


Nesodden kommune fikk søknad fra foreningen i januar, men har så langt vi kan se ikke behandlet den.

Vedtaksforslag:
Nesodden kommunestyre bevilger kr 20 000,- til prosjektet fotballbane til Kobane. Dekkes over formannskapets reservepost.


Monday, November 20, 2017

Ladestasjon på Tangen brygge

Det er nå flere år siden den første el-fergen ble satt i drift.
Rapporten fra RUTER forelå endelig i vår og mye taler for at overgang til el.ferger mellom Nesoddtangen og Oslo kan gå raskt. Men i rapporten er bare ladepunkt på Aker brygge foreslått og rutene foreslått endret slik at liggetiden i Oslo blir lengst mulig.
For Nesodden vil det bety mye å få ladepunkt på Nesodden også. Både for å få god trafikkavvikling og for å få tilpasset mulighetene for å få el-busser raskt.
Vi fremmer derfor følgende interpellasjon til kommunestyret 6/12:

El.ferge og el.buss på Nesodden

Vedtaksforslag:
Nesodden kommunestyre ber ordfører sende brev til Akershus fylkesting med følgende anmodining:

Fylkestinget bes om å få utredet mulighetene for å få ladepunkt for el.båter og el.busser på Nesoddtangen i forbindelse med prosjektet om å gjøre hovedsambandet elektrisk.


Monday, November 13, 2017

Utfordring til partiene: Tiltakspakke for å bedre kvaliteten på kommunale tjenester

På årets kommunebarometer raser Nesodden nedover og ender på 323 plass av Norges 426 kommuner. Det er foruroligende.  Nedskjæringer på 50 millioner de siste tre årene er en viktig årsak. Selv om kommune-barometeret kan ha store svakheter som målemetode, indikerer resultatene tydelig en negativ utvikling. Ansatte gjør stor innsats og mange tjenester er gode, men kvaliteten er på mange områder svekket. Vi kan ikke slå oss til ro med dette og må gjøre tiltak for å rette opp de viktigste svakhetene.

Rødt ønsker et kommunalt krafttak for å rette opp de mest alvorlige svakhetene i kommunale tilbud. Vi foreslår å sette av en pott til utbedring av kvaliteten på tjenestene og utfordrer øvrige partier til å være med. Rådmannen bes om å foreslå hvilke områder som må prioriteres.

Blant områdene Rødt ønsker vurdert er:

Pleie- og omsorgssektoren:


Rødt ber om en vurdering av
  •  om sykehjemmet er godt nok bemannet, herunder om det er nok sykepleiere,
  • om tildelingsteamet tar tilstrekkelig hensyn til behov framfor økonomi, reagerer raskt nok, og om hjemmetjenestene har god nok kapasitet.
  • om bofellesskap og tilbud til mennesker med nedsatt funksjonsevne holder faglig mål, gjerne i samarbeid med habiliteringstjenesten på A-hus eller lignende fagmiljø,
  • om tilbudet innen psykiatri og rusarbeid er tilfredsstillende, gjerne sammen med eksternt fagmiljø,
  • om oppfølgingen er rask og systematisk nok inn integrering.

Skoler og barnehager:

Rødt ber om en vurdering av
  • om det er nødvendig med en styrking av spesialpedagogiske tilbud og lærertetthet i skolene,
  • om kommunens vedtatte normer for antall voksne i forhold til antall barn i barnehagene blir fulgt,
  • kvaliteten og størrelsen på lekeområdene,
  • om det er behov for styrking av fagkompetansen og det forebyggende arbeidet innen barnevernet.

Plan og teknikk:

Rødt ber om
  • tiltak for å få fortgang i utbygging av gang- og sykkelveier og kryssutbedringer,
  • betydlig økning av kapasiteten på byggesaksbehandling,
  • en vurdering av om vedlikeholdet av kommunale bygninger, idrettsanlegg mm er forsvarlig.

NAV:
Hva slags kvalitetskrav vil vår nye ordfører stille?

Rødt ber om
  • at det blir utviklet en tiltakspakke, i tett samarbeid med kommunen, for å få flere ut i arbeid,
  • at sosialhjelpen blir oppgradert for å sikre anstendige levekår for de mange som får vansker etter at statlige ordninger bygges ned. (Arbeidsavklaringspenger, bostøtte osv)

Alment:

Rødt ber om

  • tiltak for å forbedre kvaliteten på publikumsservice. Kommunen må overholde de vedtatte svarfristene. Svarene som gis, må gi publikum tilfredsstillende veiledning.


Det er alltid bra å spare penger på bok, men det kan ikke gjøres på en slik måte at mange mennesker får vesentlig svekket livskvalitet. Vi må tenke langsiktig og se hva sparetiltakene forårsaker, både for de enkelte menneske i Nesodden og for kommunens økonomi. Det er noe som heter "å spare seg til fant". Forebygging er alltid rimeligere, både for enkeltmenneskets helse og livskvalitet, og for kommunens økonomi.

Vi må ha kvalitetskrav til kommunale tjenester først. Hvem vil være med?

Nesodden Rødt

Kjellaug Myhre og Geir Christensen

Sunday, November 5, 2017

Sivilombudsmannen bekymret for saksavviklingen i byggesaksavdelingen i Nesodden kommune

Sivilombudsmannen tar fatt i et langvarig problem som flertallet i kommunestyret gjentatte ganger har stemt ned å gjøre noe seriøst med:


Pressemelding fra Sivilombudsmannen:           

- Gjentatte klager til kommunen og manglende svar etter skriftlige henvendelser herfra, er bakgrunnen for at jeg finner det nødvendig å undersøke saksavviklingen i kommunen, sier Aage Thor Falkanger. Tirsdag 7. november har han avtalt et møte med rådmannen og ledelsen for byggesaksavdelingen for å få klarhet i hvorfor kommunen hverken svarer søkere eller ombudsmannen i flere saker. 
I 2016 mottok Sivilombudsmannen flere klager på sen saksbehandling og manglede svar fra Nesodden kommune. Klagene gjaldt ulike saker. Felles for dem var manglende tilbakemelding fra kommunen, også etter purring. Av undersøkelsene fremkom det at avdeling for Plan, bygg og geodata i lengre tid hadde hatt problemer med saksavviklingen grunnet stor arbeidsmengde og en anstrengt bemanningssituasjon. Klagesakene ble avsluttet med en uttalelse der kommunens saksbehandling ble kritisert og der ombudsmannen minnet kommunen om forvaltningslovens prinsipper om forsvarlig saksbehandling. Les uttalelsen Sen saksbehandling og manglende svar fra Nesodden kommune.
- Jeg har siden uttalelsen mottatt ytterligere klager som gir fortsatt grunn til bekymring for saksavviklingen i kommunen. Jeg har derfor besluttet å iverksette nærmere undersøkelser etter eget tiltak. Møtet tirsdag er en del av disse undersøkelsene, sier Aage Thor Falkanger.
Kontakt: Aage Thor Falkanger, sivilombudsmann, 22 82 85 40, afa@sivilombudsmannen.no
eller via Anette Hansen, kommunikasjon, 975 157 08, anh@sivilombudsmannen.no


Sivilombudsmannen kontrollerer forvaltningen. Ombudsmannen behandler klager som gjelder både statlig, kommunal og fylkeskommunal forvaltning og kan også ta opp saker av eget tiltak. Ombudsmannen arbeider også under et mandat fra FN om å forebygge tortur og umenneskelig behandling under frihetsberøvelse. Aage Thor Falkanger er den femte ombudsmannen siden opprettelsen i 1962 og tiltrådte juni 2014. Sivilombudsmannen velges av Stortinget for fire år om gangen.

Monday, October 30, 2017

Boligvekst til kaos?

Bare på Statoiltomta planlegges 6- til 800 boliger
Rådmannen oppjustert befolkningsprognosene til 1,5% eller ca 290 nye innbyggere årlig på Nesodden i årets budsjett. Dette stemmer ikke med prognosene om dramatisk vekst i nye boliger. Fra 169 i 2018 til 613 i 2022, riktignok med forbehold om at boligprosjekter ofte blir forsinket. Legger vi vanlig anslag på antall personer pr leilighet som er 2,4 gir dette  406 nye innbyggere eller vekst på 2,1% i 2018 og 1471 nye innbyggere (7,6 %) i 2022.

For å illustrere hva dette betyr vil jeg bruke Fagerstrand som eksempel. Her er rådmannens prognose nesten 900 nye boliger (ca 2250 nye innbyggere?) de neste fem årene. Med fare for forsinkelse på et år eller to. Vi vet om prosjekter under planlegging på adskillig mere.

Har vi skolekapasitet til dette?   Har vi barnehageplasser nok? Er veinett samt gang- og sykkelstier forberedt?  Er det arbeidsplasser til innflytterne eller er ikke det tenkt på?
Lista kan gjøres mye lengre. 


Budsjettet inneholder ikke stort om hvordan vi skal få til infrastruktur for å klare dette.
En kommunal planleggingstid på 5 år er kort.   Det er sjelden at en barnehage eller skole står klar før 5 år er gått. Å få vegvesenet til å utbedre veier tar mer tid.

Det er lang tradisjon på Nesodden for å stå med lua i handa for utbyggere og ta infrastruktur og andre problemer etterpå (i beste fall). Våre velveier og barnehagekrisen i vår er eksempler på dette.
Rødt frykter at kaoskameratene er på tur igjen.

Jeg flyttet inn i nybygd drabantby som 9åring (Oppsal). Å være elev nr 32 i ambulerende klasse på skole med ekstrem plassmangel var ikke spesielt hyggelig. Manglende apparat til å håndtere store ungdomskull førte til mange skandaleoppslag i avisene få år etterpå. For å nevne litt.

På 60tallet var storutbygginger nytt og vi manglet kunnskap om helhetsplanlegging. Pr 2017 vet vi hvordan god samfunnsplanlegging kan gjøres. Det hjelper ikke når det politiske flertallet insisterer på å gå baklengs inn i framtiden.

Kravet om at infrastruktur må komme først og at kommunen må planlegge strategisk må reises tydelig.

Geir Christensen

Saturday, October 28, 2017

Jeg er grundig lei av Adlands verdisyn

Gjesteblogger:  Geir Brandstadmoen 

I AMTA nylig erklærte Høyres Erik Adland at han nå er "grundig lei" av at Akerhus fylkeskommune blander seg inn i plan- og byggesaker på nordre Nesodden.
Adland og hans likesinnede mener åpenbart at de bør få utforme Nesodden som de selv ønsker, uten innblanding utenfra. På Nesodden skal det bygges, og det uten å måtte ta hensyn til irritasjonsmomenter som reguleringsplaner, historie, miljø eller plagsomme naboer som ønsker å bevare et nabolag.
For mange er Flaskebekk et område med unike kvaliteter, og det har vært et sterkt ønske fra et flertall av innbyggerne i området at man forsøker å bevare denne idyllen.
For Adland og hans støttespillere virker agendaen å være en helt annen. I det som i dag er et uregulert område, gis det dispensasjon på dispensasjon, og resultatet er åpenbart for alle som går gjennom området.
Bevaringsverdig område? Særpreg? Historie? Hvem bryr seg? Her bygges den ene villaen større enn den andre, de grønne lommene tromles ned og de sjarmerende eplehagene står for fall – bare for at de aller mest velstående blant oss skal få ta seg til rette.

Og så er fylkeskommunen så frekk at den forsinker rikingenes boligfest ved å ønske seg en reguleringsplan for å forsøke å redde det som er igjen av et bevaringsverdig område? Ikke rart Adland er ”grundig lei.”
For meg ser boligutbyggingen på nordre Nesodden ut som et tog, der det såkalte miljøpartiet sitter i bakerste vogn og ser bakover, lykkelig uvitende om hvor de skal. På første klasse står Arbeiderpartiet og serverer dyr champagne til mangemillionærer og profittkåte utbyggere. Og helt foran står Høyre og Erik Adland og kjører full fart fremover – klar til å tromle ned enhver som er frekk nok til å stille seg i veien for kapitalismens kalde og nådeløse fremfart.
Er det slik vi vil ha det?


Tuesday, October 24, 2017

Rødt – hva nå?



Innlegget fra Fjermeros og Hansen om veien videre for Rødt (Klassekampen 16/10) tar fatt i det helt sentrale spørsmålet om hva slags parti Rødt skal være.
Over hele Europa taper sosialdemokratene(sosialliberalerne) oppslutning og nye venstrebevegelser vokser fram. I Norge så vi en svak tendens i samme retning knyttet til APs tilbakegang og framgang for SP, SV, MDG og Rødt. Vi kan se starten på en tendens hvor nye venstrebevegelser vokser betydelig også her til lands. Hva er Rødt sine utfordringer i en slik situasjon?

Nye venstrebevegelser slår igjennom over hele Europa. Mest storslått var Syriza i Hellas. Som skulle få Hellas ut av gjeldsklemma. Nå sitter de på taburettene og er på vei ned samme sluket som PACOK - sosialdemokratene - gikk før. De hadde ikke styrke til å ta krigen det ville være å si  VI BETALER IKKE.  Den internasjonale monopolkapitalen ble en for sterk fiende.   Vi vil framover se mange opprørske bevegelser som vinner masseoppslutning for deretter å bli knust eller systemlojale. Fordi maktkampen mot en internasjonal monopolkapital krever mer enn å vinne valg.
En slagplan for å kunne endre maktforholdene vill inneholde som helt sentralt element et tett samarbeid med de samfunnsbevegelsene som må utfordrer kapitalens makt.

En av erfaringene fra Europa er at sosialdemokratene klamme grep over fagbevegelsen medfører at fagbevegelsen går ned sammen med dem. Gammel samarbeidsideologi bygget på et klassekompromiss som kapitalen for lengst har sagt farvel til, gjør store deler av fagbevegelsen ubrukelig og medfører oppløsing eller «gule» foreninger. «Gule» foreninger betyr historisk arbeidsgiverstyrte «fagforeninger» som blir brukt for å forhindre arbeidere i å organisere seg for kamp.
Her må Rødt spille en aktiv rolle for å støtte opp den kampvillige delen av fagbevegelsen og bidra til at den styrker seg. Å skolere faglige tillitsvalgte er en del av dette. Å bidra til politisk utvikling ved f.eks å støtte opp arrangementer som «Trondheimskonferansen» m.m. er en annen. Å delta i kampen for en fri og uavhengig fagbevegelse en tredje. Oppgavene er mange.
Det sentrale punktet er at Rødt må stille seg større oppgaver enn bare å være parlamentarisk parti. Rødt må være:
  • Katalysator og organisator for de folkebevegelsene som trengs for å endre systemet.
  • Teoretisk senter for analyse av kapitalismen og utforming av systemendringsstrategi
Dette gjelder selvfølgelig i tillegg til fagbevegelsen andre sentrale steder massebevegelser vil komme på kollisjonskurs med monopolkapitalen:
Antikrigsbevegelsen som må gjenreises.
Kvinnebevegelsen
Miljøbevegelsen
Den antirasistiske bevegelsen
osv.
Som fritthengende parlamentarikere blir vi raskt overkjørt. Bare gjennom tett samarbeid og kampfelleskap med de kreftene som kommer på kollisjonskurs med monopolkapitalen kan vi være i stand til å skape virkelige endringer.
Geir Christensen

Friday, October 20, 2017

Norges overgrep mot folket i Libya

Apell på demonstrasjonen utenfor Stortinget 20 oktober:
 
18 mars 2011 vedtok statsminister Stoltenberg å gå til krig mot Libya. Hvem han støtter vedtaket på er uklart. Det er ikke nevnt i referatet fra statsråd tidligere på dagen. Ingen offisielle vedtak fra noe legalt organ foreligger offentlig før langt senere.

Utenriksminister Støre begrunnet Norges deltagelse i bombekrigen i redegjørelse til Stortinget 9. mai 2011:
«For oss dreier det seg om å fremme dyptgripende verdier vi tror på – 
  • å sikre beskyttelse av sivile, 
  • å bistå mennesker i nød, 
  • å styrke FN og den internasjonale rettsordenen samt 
  • å støtte sentrale folkerettslige prinsipper.»

Kan man si at vår deltakelse har vært med på å “sikre beskyttelse av sivile” når vi ser hvordan for eksempel byen Sirte ble jevnet med jorda? Dere som er her har sett ødeleggelsene og har mange bevis på det motsatte.

«Alle bomber som ble sluppet over Libya, var å anse som NATO-bomber. Ettersom NATOs opptreden på enkelte områder synes å ha strukket seg ut over mandatets fullmakter, er det derfor mulig å hevde at Norge også har et medansvar for utfallet av hele operasjonen», skriver oberstløytnant Pål Henriksen i Militære studier.  Når ledende militære skriver slik er det en pen forklaring på at Norges bomber slett ikke hadde noe FNmandat.

Kan vi si at Norge har bidratt til å “styrke den internasjonale rettsorden” når vi så hvordan Libyas statsleder Muammar al-Gaddafi ble slaktet på en måte som Dyrevernet ville ha protestert på hvis det hadde dreid seg om en sau? 

Vi får meldinger om at det regimet NATO og Norge innsatte i Libya driver omfattende tortur og drap mot sine motstandere i og utenfor libyske fengsler. Kan dette kalles å “støtte sentrale folkerettslige prinsipper”? For ikke å snakke om hva en del av militsgruppene som kontrollerer deler av Libya gjør. 

Alle Støres argumenter kan i påvises var feil. Norges bombing virket bare til å ødelegge en stat. 

Oppsummerer Norske myndigheter så norsk deltagelse som feil? Nei, den blir fremdeles ansett som vellykket. Hvorfor?

Storbritannias utenriksminister sa nylig til en gruppe forretningsmenn omtrent følgende: Det er gode investeringsmuligheter i Sirte. Men dere må selvfølgelig rydde vekk likene først. Akkurat så brutal var denne krigen. 

Den virkelige begrunnelsen aldri ble sagt offentlig i Norge av Støre. NATOs krig mot Libya handlet om geopolitisk makt og olje. 

Titusenvis av mennesker ble drept og en tilnærmet velferdsstat ble ødelagt bl.a. fordi NATOland ville ha billig tilgang og kontroll med Libyas olje. Og for å sikre dollaren som betalingsmiddel slik at USA kan fortsette å finansiere sine kriger på finansinntekter fra andre land. 

NATO har etter murens fall blitt endret vesentlig. Fra å være innrettet på krig mot Sovjet og «kommunismen» til å konsentrere seg helt om operasjoner «ut og aeria». Norge har snart ikke noe forsvar, vi har bare angrepsstyrker. Oppgaven er å passe på vestlige økonomiske interesser. Det handler om å undertrykke å holde nede økonomiske og politiske utfordrere. Libya er et av etter hvert nokså mange land som NATOstyrker har ødelagt. 

Stopp NATO er en organisasjon som har til formål å motarbeide NATO sin krigerske strategi. Vi er en grunnplanorganisasjon som skal spre informasjon nedenfra.

Bella Linda Ulstein: På skolen lærer jeg om Norge som fredsnasjon. Det er ikke sant.
Få i Norge kjenner sannheten om krigen i Libya. Jeg har ikke sett et eneste bilde i norske aviser av hva norske bomber gjorde med mennesker i Libya. Jeg har ikke hørt motforestillinger i det offentlige Norge nesten i det hele tatt. En viktig årsak er ensidigheten i pressen som langt på vei er blitt innrullert som en del av NATOs krigsmaskineri. 

Mot dette kan vi bare stille opp mennesker og aktivisme. Her er vi ikke så mange. Men kunnskapen dere har er viktig. Den må ut. Jeg oppfordrer dere til å organisere dere. Til å skrive. Til å lage løpesedler. Til å demonstrere. Kunnskap er vanskelig å bekjempe. Får vi den ut blir vestlig aggresjon og terror vanskeligere å fortsette med.

Geir Christensen





Sunday, October 8, 2017

Gang- og sykkelveier utsettes nok en gang?

Slik presenterte vi utfordringene for trafikksikkerheten for 4 år siden. Ikke mye har skjedd siden.
I fjor vedtok kommunestyret en satsing på planlegging av gang- og sykkelveier etter at tiltak på dette området har stoppet opp i mange år (unntatt rundt Tangenten). Satsingen kan bli kortvarig.

I sitt budsjettforslag skriver rådmannen: «Kommunen har et stort etterslep på vedlikehold av kommunalt veinett, som rådmannen mener bør prioriteres foran regulering av fylkeskommunal gang - og sykkelvei. Derfor er midlene til regulering av gang – og sykkelvei tatt ut av økonomiplan 2018 – 2021 . Dette også med bakgrunn i at det ligger 4 mill kr ubrukte midler i budsjett 2017 til regulering fra tidligere bevilgninger.»

Det er ingen tvil om at kommunale veier må vedlikeholdes. Men det må bygges gang- og sykkelveier også. For Rødt er dette ikke enten eller, men begge deler. Vi vil foreslå å sette midlene tilbake og å pålegge rådmannen å få fart på dette arbeidet.

Geir Christensen
Rødt

Tuesday, September 12, 2017

Nydalen tapte valget.

Alle de 4 partiene Frp, H, V og Krf gikk tilbake og fikk til sammen bare 48,9% av stemmene. (Når 95% er opptelt)
Det gir følgende utslag:
Bak hver stortingsplass er det gjennomsnittlig drøyt 17 000 stemmer.
MDG har over 91 000 velgere bak sitt ene mandat mens 
Krf har litt over 15 000 bak sine represntanter.

Dette dypt udemokratiske utslaget er knyttet til vår høye sperregrense på 4%. Med en lavere sperregrense (2% som i Danmark) eller uten sperregrense ville mandatfordelingen sett helt anderledes ut. MDG og Rødt hadde fått flere mandater og Erna hadde antakelig måttet gå. 

Bak den høye sperregrensen ligger en bevist politikk om å holde nye og små partier utenfor. Arbeiderpartiet har vært garantisten for dette i Stortinget. Støres parti tapte valget på arroganse på mer enn en måte.


Friday, September 8, 2017

«Økosamfunnsprosjektet» og nedbygging av dyrket mark


Kritikken av MDG sitt forslag om å legge legge kornåkrene mellom Bergerbanen og Skoklefald inn i utbyggingsområde har medført et innlegg fra Rolf Jacobsen om et «Økosamfunnsprosjekt». Hans prosjekt skal være en boligbygging på den tynne skogstripen mellom matjorda og lysløypa – altså i Nesoddmarka. Selv om foreløpig kart ikke er veldig detaljert ser det ut som om dette område – i alle fall delvis – befinner seg utenfor det område som er vedtatt å behandle som utbyggingsområde. Selv om jeg ikke kan gå inn for boligbygging i den mest brukte delen av Nesoddmarka, betviler jeg ikke eieren av hestegården eller Rolf Jacobsen sine gode intensjoner,. Men de som skal finansiere prosjektet vil stille krav om fortjeneste. Fortetting pleier å bli resultatet.

Omreguleres dyrket mark til utbygging vil det åpne for nedbygging – helt uavhengig av en aktørs gode vilje. Andre aktører som eieren av mesteparten av den dyrkbare marka, Ketil Johasnsen, kan få gjennom helt andre prosjekter. Her har MDG og et «økosamfunnsprosjekt» blitt brukt som murbrekker for å få til en vesentlig omregulering som åpner for nedbygging av dyrket mark.

Det gjenstår flere runder før omregulering endelig blir godkjent og jeg håper MDG snur og bidrar til å holde området innenfor riksveien fritt for utbyggingsmuligheter.

Geir Christensen
Rødt

Tuesday, September 5, 2017

Hvorfor omregulere dyrket mark til utbygging for ikke å bygge på dyrket mark?

«Enkelte har i valgkampen sett seg tjent med å mistenkeliggjøre Miljøpartiet De Grønne, blant annet
Kornåkrene mellom Bergerbanen og Skoklefald foreslår Solum(MDG) å omregulere for utbygging.
fordi vi ser positivt på planer om økolandsbyer og annen økologisk bygging.» skriver Solum (MDG) i AMTA.  Dette er 100% feil. Økolandsbyer er bra, men boligbygging på dyrkbar mark er er ikke bra uansett hvor mye øko det reklameres med. Solum har foreslått å legge kornåkrene mellom Bergerbanen og Skoklefald inn som utbyggingsområde. MDG stemmer (sammen med AP, H og Frp) ned Rødt sitt forslag om at dyrkbar mark ikke skal omreguleres til utbygging i kommuneplanbehandlingen. Så bedyrer Solum at MDG vil gå mot bygging på dyrkbar mark. Men vil se på planene om økolandsby på området han har foreslått omregulert og som nettopp er dyrkbar mark, bare det ikke minsker området med dyrkbar mark?

For oss som er vant til at to pluss to blir fire er dette litt vanskelig å fatte.

Geir Christensen
Rødt

PS – tror MDG at et prosjekt med Ketil Johansen vil sette grønne verdier foran profitt?

Her er innlegget i AMTA jeg argumenterer mot:

Enkelte har i valgkampen sett seg tjent med å mistenkeliggjøre Miljøpartiet De Grønne, blant annet fordi vi ser positivt på planer om økolandsbyer og annen økologisk bygging.
Som kjent har eieren av hestegården ved Skoklefall en stund arbeidet med planer om et økologisk boligområde, og har fått med seg noen av de som står bak økolandsbyprosjektet i Hurdal. De har snakket med naboen, Kjetil Johansen, som visstnok skal være positiv til at området for økologisk bygging kan omfatte begge eiendommene.
Som grønn lokalpolitiker venter jeg nå spent på at de skal presentere planene, og tenker at dette potensielt er et flott bidrag til Nesodden, og at det kan passe glimrende inn. Jeg har hatt samtaler med noen av initiativtakere og understreket at for MDG er det helt avgjørende for å kunne si ja til dette at arealet for dyrket mark ikke minskes. Initiativtakerne har sagt at dette er de innforstått med, og at de lager planer som ivaretar dette. Selv om vi inntil videre må avvente det de forhåpentligvis snart presenterer er det ingen tvil om at det er mange som ønsker seg hageflekker og parseller til dyrking, enten de tenker dette strengt for de som skal bo i et slikt økologisk boområde, eller om de åpner for parseller og hagebruk for andre som bor i nærheten.

Bygg står globalt for rundt 40% av klimautslippene. Selv om samferdsel representerer større utslipp i Akershus er det åpenbart at bygg er en del av løsningen om vi skal skape et bærekraftig samfunn innenfor det jorden kan produsere og absorbere, uten at neste generasjon må betale regningen for vårt overforbruk. Arealbruk er også viktig, blant annet for å støtte opp under at flest mulige i størst mulig grad kan bruke kollektivt eller gå eller sykle til flest mulig av sine daglige gjøremål.
Skal vi skape et reelt grønt skifte må vi være villige til å tenke i nye baner, og vi håper at et eventuelt økoprosjekt ved Skoklefall vil bidra til det. Vi tror at det er mange på Nesodden som ønsker seg noe annet enn helt konvensjonelle boligprosjekter, og at dette slik sett passer godt inn i den grønne mangfoldskommunen vår. Foruten at vi trenger økobygg-prosjekter som kan bli forbilde-prosjekter og gå foran må vi likevel også jobbe med å få ordinære byggeprosjekter til å bli grønnere. Der har vi i MDG allerede fremmet og fått gjennomslag for en rekke forslag de siste årene. Så vil vi gjøre vårt beste for at Nesodden fremover skal bli en foregangskommune når det gjelder miljøbygg.



Øyvind Solum

Saturday, August 26, 2017

Nesodden – med stø kurs mot større miljøødeleggelser

Høyre og Arbeiderpartiet fortsetter sin miljøfientlige politikk med MDG på lasset.
To av klimakrisene har Nesodden kommunestyre betydelig innvirkning på.
  1. Ødeleggelsen av biologisk mangfold.
Det er ikke bare regnskogen som må vernes. Indre Oslofjord har unik fauna og er viktig for bevaring av mange arter. Nedbygging og oppslitting av biotoper er største trussel på Nesodden. Vi er en av Norges tettest befolkede kommuner. Med unik fauna er beskyttelse av grøntområdene spesielt viktig. Utbyggingskåte politikere valser over det meste. En rekke utbygginger som gir skade på biotoper,er vedtatt. Siste nytt er at kommunestyret la til området mellom Bergerbanen og Skoklefall til utbyggingsområdet på Tangen i forhandlinger med Fylkeskommunen. Forslaget ble først reist av MDG, og vedtatt av flertallet MDG, A, H og Frp. Samtidig stemte de samme partiene for å øke utbyggingstakten i kommunen. Noen av angrepene på det biologiske mangfoldet får form av «økolandsbyer». Noe som i seg selv er positivt, men ikke bygget på dyrket mark eller i Nesoddmarka.

  1. Klimautslippene.
Over 70% av utslippene våre kommer fra trafikk. Mest fra bil, men også betydelige utslipp fra buss og båt. En klimaplan fra 2009 er ikke tatt på alvor, og kommunen er nokså passiv. Det grunnleggende spørsmålet – å drive kommuneplanlegging som kan redusere behovet for reising og pendling, har bare blitt oversett. Utviklingen går feil vei – i retning sovekommune med lange reiseveier til jobb og tjenester.
 Henvendelsen fra kommunen til fylkestinget om batteriferger(etter interpellasjon fra Rødt) ble liggende hos fylkesordføreren i over 1 år, uten å bli lagt fram til behandling. Fylkespolitikerne fra Nesodden fulgte ikke opp saken. Fylket tok ikke saken før kravet kom fra Oslo. Heller ikke når det gjelder busser drevet på vannkraft har kommunen vært noen drivkraft.


AP og H styrer ikke evig. Heller ikke med MDG som alibi. Det finnes alternativ:

Et grønt Nesodden


Grønnmaling av den samfunnsstrukturen som skaper miljøødeleggelser er strutsepolitikk. Krav til endeløs vekst er og har alltid vært pådriver til å fortsette miljøødeleggelser.  Vi må ikke la profittinteresser drive fram miljøødeleggende utvikling, men ha en plan for en bærekraftig utvikling av kommunen.  Det betyr bl.a. å: 
  • verne om vårt biologiske mangfold
  • arbeide for lovfestet vern av Nesoddmarka, inklusive friluftsområdene langs kysten og forbindelseslinjer mellom disse og skogen
  • støtte lokal matproduksjon
  • legge til rette for et kortreist samfunn, med gangbare bygder hvor mest mulig av daglige behov kan dekkes uten reising, med boliger, arbeidsplasser, skole, barnehage, eldreomsorg, butikk(er) legekontor, utesteder osv.
  • overgang til ferger og busser drevet på vannkraft
  • tilrettelegge for overgang til mer kollektivtrafikk og sykkelbruk
  • støtte innkjøp av økologiske varer til kommunens virksomheter,
  • installere miljøvennlig oppvarming og energisparing i alle kommunale bygg 
  • avskaffe  oljefyring