Thursday, April 19, 2018

Helse- og omsorgsutvalg uten interesse for de svakeste?

Gjesteblogger:
Odd Edvardsen

På Nesodden er det avdekket (av Nesoddposten) at et barn på institusjon i Nesodden kommune har ligget i fire dager med benbrudd før legeundersøkelse ble gjort. I en annen sak er det kommet fram at Fylkesmannen har konkludert med at Nesodden kommune ikke leverte forsvarlig tjeneste til en pasient på institusjon. Dette er saker hvor det er alvorlige brudd i forhold til Kommunehelseloven.
En skulle derfor tro at dette var saker hvor helse- og omsorgsutvalget skulle ønske å bli orientert om hva som hadde skjedd, årsaker og hva som hadde blitt gjort for å rette opp disse forholdene. Som Rødts representant i utvalget ba jeg derfor før møtet i utvalget 11.april om en redegjørelse fra helsesjefen i «beinbruddsaken» om hvilke tiltak som er iverksatt for å sikre at slike hendelser ikke gjentar seg. Videre ønsket jeg en redegjørelse for hvorfor utvalget ikke var orientert om uttalelsen fra Fylkesmannen, og om det var andre uttalelser fra Fylkesmannen som utvalget ikke var gjort kjent med. Etter forslag fra utvalgets leder sa resten av utvalget (H, AP, MDG og Krf) seg enig i at det ikke skulle være tillatt å stille disse spørsmålene til helsesjefen! Nesodden kommune har altså et helse- og omsorgsutvalg som ikke ønsker å diskutere eller bli informert om alvorlige avvik i pasientbehandlingen.

Begrunnelsen fra lederen for dette ytringsforbudet er også interessant: Hun hevdet at utvalget ikke kan behandle eller uttale seg om enkeltsaker, og at hun hadde fått klar beskjed om dette! Hvor har hun regelen fra, og hvem har gitt denne «beskjeden»? Hvor står dette i reglementet for utvalget? Alle saker utvalget behandler, er i prinsippet enkeltsaker. Den videre begrunnelsen var at vi som utvalg heller ikke har anledning til å lukke møter for å behandle enkeltsaker. Igjen en påstand som ikke holder vann. (For øvrig var det kun bedt om orientering om disse sakene på generelt grunnlag.) I reglementet for utvalget står det at saksbehandlingen skal skje i henhold til kommunelovens kap.6. Her står det at faste utvalg i en kommune kan gjennomføre lukkede møter av hensyn til personvernet mm.

Det er pinlig at Helse- og omsorgsutvalget på Nesodden ikke våger å ta tak i og diskutere slike alvorlige saker på helseområdet. Like beklagelig er det at begrunnelsen for dette er basert på tvilsom jus. Det var en dårlig dag for brukerne og åpenheten i Nesodden kommune!

Tuesday, April 17, 2018

Ildsjelprisen 2018

deles ut for 6. gang 1. mai. Nesodden Rødt ønsker forslag på kandidater.

Vi lever i et samfunn som dyrker ledere og makt, hvor elitens meninger veier tyngst.
Vi vil rette søkelyset mot at de viktigste sosiale endringene i samfunnet skapes nedenfra, av ildsjeler og folkebevegelser. Av folk som følger sine brennende hjerter og setter sitt engasjement ut i handling.
De gjør, i det stille, eller synlig i media, en helt avgjørende innsats for å ta vare på mennesker og miljø, og utvikle samfunnet.

Vi ønsker innspill  om enkeltpersoner eller grupper som kandidater til årets ildsjel, innen 25. april. Kontakt: May Liss Ananiassen tlf 980 85 999 epost: fjelltante@gmail.com

Fra den første utdelingen i 2013


Tidligere nominerte. (Vinner i Rødt)

BJØRG BJORE OG GUNHILD SKATTEBOE nomineres for innsatsen for To gårds venner.  Bjørg har lenge vært leder for to gårds venner. Hun er to gårds venner, som forslagstiller sier, og fåttIldsjelprisen 2017 tusenvis av nesoddinger ut på tur. Hun er på gården kåret til "årets vaffelkjerring" og fått Kiwanis pris. Gunhild er aktiv med å holde Fundingrudhuset og To gård åpent for alle og  formidle Nesodden historie. Medlem av To gårds venner og i en årrekke nestleder i historielaget. Også en som hjelper og støtter folk uten å gjøre vesen av seg, absolutt et typisk "ja-menneske".



SISSEL RITTER ERIKSEN OG FRIVILLIGSENTRALEN er nominert for sin innsats der kommunen og offentlig velferd ikke strekker til. Med laber kommunal interesse og støtte, klarer de å drive et omfattende frivillig arbeid. Under budsjettforhandlingene i høst, når det kommunale tilskuddet var foreslått fjernet, deltok sentralen sammen med lærerne og Nesoddtangen gård sine venner aktivt i arbeidet med å bedre den sosiale profilen på budsjettet. I vår vil vi spesielt peke på initiativet for å holde onsdagsåpent på Nesoddtangen gård etter at kommunens tilbud ble redusert. Men sentralen driver mye «usynlig» også. Som nestleder driver Sissel en til en tjenesten som handler om å bidrag til enkeltmennesker. Det handler om praktisk hjelp når f.eks helsen svikter og ikke har annet nettverk som kan bistå..


LINDA MARIE LORVIK er som leder for brukerrådet ved Nesoddtangen gård nominert for sin kamp mot nedskjæringer innen psykisk helse. Brukerrådet var en drivkraft i kampen mot de usosiale budsjettkuttene som var foreslått. De organiserte, skrev, holdt innlegg i kommunestyret og fikk til mer enn de fleste. Det er krevende og imponerende av en gjeng som sliter med helseplager. Kunst er en viktig del av arbeidsmetodene på gården.


CHRISTER og GAEW NEXMARK for innsatsen med å stimulere kulturlivet på Nesodden.  De
driver, "Kom og bli", restaurant på Granholt. Her slipper de til nye talenter til og det har utviklet seg et kreativt miljø. De driver idealistisk og etisk i en bransje som er tøff. De behandler folk med respekt.



PÅL ERIK PLAUM er nominert for sin store humanitære innsats. Arbeidet i over 15 år med Estlandsaksjonen er velkjent. Idealistisk og jordnært solidaritetsarbeid. Hans evne til å knytte personer og miljøer sammen er viktig. F.eks. når han engasjerte mennesker på vårt tidligere Asylmottak til å sette i stand sykler som han fikk fra Teigen og loppemarkeder – og som ble sendt til Estland.


Nominerte 2016:

Bjørn Askautrud og gjengen i Eiendom og friluftsliv.
Har jobbet i kommunen i mange år og skal trappe ned til høsten, men skal fortsette å jobbe med noen prosjekter. Har ansvar for å tilrettelegge så vi kan bruke idrettshaller og baner, badestrender, skiløyper osv. Bjørn har et menneskesyn der han ikke gjør forskjell på kong Salomo og Jørgen Hattemaker, og mener alle fortjener en sjanse. Hans sosiale innsats langt ut over jobbkrav er bakgrunn for nominasjonen

Kjøkkenpersonalet på Nesoddtunetv/Rune Langvad, Maren Lundeby Aunet, Mona Kristensen og Robert Etting
Kjøkkenansatte på Nesoddtunet utfører arbeidet sitt med kjærlighet og engasjement.  I tillegg til å jobbe i det stille med grunnleggende omsorg når vi trenger det mest, gikk de på barrikadene for å forsvare kjøkkenet når et politisk flertall vil ha oppvarmingskjøkken og posemat på Nesoddtunet. For kommunalt ansatte koster det å stå fram. 

Marianne Heltzen.
Driver Hasle Ridesenter, og har gjort det i generasjoner både for barn og voksne. Hun fikk kongens fortjenestemedalje for alt hun har gjort for handikapridningen. Men hun har vært åpen hele uka for alle på Nesodden, både friske og syke.

Pål Moe.
Har inngående lokal kjennskap til Oslofjorden som natur og matressurs gjennom blåskjelldyrking og fiske. Har også kunnskap om sprengning. Bidrar med nyttig og nødvendig opplæring for å bevisstgjøre lokalpolitikere, og påviser skader som har oppstått på grunn av myndighetenes sprengning i fjorden. Har også jobbet med organisasjonsarbeid i Fiskerinemnda for Indre Oslofjord, og Laksestyret for Aker og Follo, samt vært Fiskarlagets representant i Havnestyret. Innsatsen for å ta vare på fjorden er bakgrunn for nominasjonen.

Fra utdelingen 1. mai 2016
Ressurskafeen
ved Camilla Schaaning med flere.
Tanken om å skape et åpent tilbud hvor folk med dårlig råd kan komme og spise, oppsto blant en gjeng med tilhørighet til Nesoddtangen gård. Man var inspirert av Gatejuristen og Fattighuset i Oslo.
Dette har utviklet seg til Ressurskafeen, som med flat struktur bygger opp et lavterskeltilbud som er helt unikt.
Primus motor Camilla Schaaning bruker sosiale medier, og gruppen har etablert et tilbud med gratis mat og gjenbruk av klær på Skoklefall gård, med oppmøte på over 100 mennesker hver gang.

Tangenfestivalen
v/ Hanne Sigurdsson og Asbjørn Mo
Sprang ut av en ide fra foreldre i FAU ved Tangenåsen ungdomsskole for 10 år siden. Elever, foreldre og ansatte på skolen samarbeider i en årlig dugnad med underholdning, eksperimenter og mat. Vi vet at et slikt arrangement krever ildsjeler, og ikke kommer av seg selv i en ungdomsskoletid som kun varer i tre år, og hvor mye skjer i og rundt ungdommer og familier.

Turnifsen.
ved Per Herman Krøger og Stein Turtumøygard.
arrangeres i år for 46. gang. Måren orienteringsklubb står bak tilbudet. 70 poster er utplassert i Nesoddmarka fra midten av april. Nærmere 1000 nesoddinger er i skogen og finner poster i løpet av sommerhalvåret. Dette er friskliv, forebyggende helsearbeid og folkesport på sitt beste.


Nominerte 2015:

Espen Klouman Høiner og gjengen som laget Nesoddspelet



Det er en gjeng skuespillere/venner som gikk ut av Teaterskolen i 2011 og lagde teatergruppa Fjerde klasses produksjoner. En av dem var nesoddgutten Espen Klouman Høiner som ivret for at gjengen skulle lage et spel om sopelimebygda. Han lagde manus og var nok en som holdt gløden levende og var med å dro spelet fram til suksess.

Arne Johansen og arbeidsgjengen (Espen Solvik, Tom Michaelsen og Erik Tomter) på Teknisk avdeling, avdeling Vann og Avløp for
- å ha rehabilitert vannrør og spillvannsrør i forbilledlig samarbeid med befolkningen. Samtidig som jobben har blitt gjort har avdelingen ytt en service utover det vanlige med sin kunnskap, pedagogikk og vennlighet. - å ha vært foregangsmenn på nasjonalt plan, ved å ha  brukt en teknologi som både er kostnadsbesparende og meget miljøvennlig. Det er en ny metode som skifter rør fra kum til kum uten å grave.
Wibecke Holm Jøsang og Alexander Lange fra Nesodden judoklubb, judo for funksjonshemmede.
De har tro på ressursene i alle mennesker og de bruker av fritida si for å bevise det.
Som den første judoklubben i landet med tilbud for mennesker med funksjonshemming har Nesodden judoklubb under Sensey Alexander Langes hovedledelse blitt en kompetanseklubb.
Idrettsutøverne får muligheten til å utvikle seg og sine ferdigheter, kjenne mestringsglede innenfor rammer med realistiske krav, i et godt og inkluderende idrettsmiljø med begeistrede mennesker.

Gro Ladegaard og Bjarne Norbeck som representanter for gjengen bak Nesoddposten.no. Å starte et idealistisk nettavisprosjekt basert på dugnad er en langt større arbeidsoppgave enn folk flest vet. Avisen er en del av et demokratiprosjekt med sikte på å sette de kommunale beslutningsprosessene under lupen og medvirke til å åpne rommet for innbyggerne til å delta og styre de politiske prosessene.

Pål Erik Plaum for innsatsen i Estlandsaksjonen. Det har fra 2001 blitt mange trailerlass fra Nesodden til Estland. Idealistisk og jordnært solidaritetsarbeid.

Siri Harr Steinvik og Kathrine Rath som aktivister for å bevare Skoklefaldskogen. Mødre i nærmiljøet som har engasjementet rundt biologisk mangfold, kulturminner og barns rett til å oppleve er viktig. Å gi seg i kast med kommunalt byråkrati, fylkesmenn og utbyggere er krevende. På en sosial måte satte de saken på dagsorden, bl.a. gjennom samarbeid med Historielaget og andre om å lage en meget godt besøkt familiedag med isskjærertema i Skoklefaldskogen i februar.

Nominerte 2014:

Vinnerne i 2014
ELIN LEER-SALVESEN OG ARE DAMMANN
har 100 fulle ringpermer hjemme med papirer som omhandler saker de har engasjert seg i. De holder politikere og byråkrati i ørene, og står for holdninger som er viktige for at vi skal ha en jord å bevare for kommende generasjoner.
Med utgangspunkt i den nære virkeligheten, har de deltatt i aksjoner som har vært med å stoppe utbyggingsplaner og gjøre Nesodden samfunnet mer menneske og miljøvennlig. De tåler motsetninger og konflikter, er tydelige, og ikke redde for å tale makta midt i mot.
Kunnskap de har hentet gjennom å fordype seg i problematikken, har de formidlet videre gjennom foredrag.
Den største saken de har engasjert seg i, er dumping av giftig havneslam på 60 m dyp utenfor Malmøykalven i Bunnefjorden. De har også jobbet for å beholde direkte ordførervalg, for å bevare den unike naturen langs Haslebekken og i Solbukta. De har fått snudd kommunestyret i Frogn til å gå inn for naturbaserte og desentraliserte renseløsninger. De har også vært med å stoppe utbygging av Tangen brygge med boligblokker.


SIGMUND ESPEDAL OG HELGE BJØRN SKJELSTAD
fra Nesoddtangen gård. Sigmund er leder i brukerrådet, og Helge er ansatt som leder på gården. De har åpnet dørene opp for folk om og til psykisk helsearbeid, gjennom flere reportasjer i Amta. Som de skriver: Psykiske problemer rammer mange mennesker. Denne tilstanden kan vare fra noen dager, måneder, eller gjennom hele livet.
Gården er et kommunalt drevet velferdstilbud som er med på å forhindre ensomhet og isolasjon. Den inneholder en rekke kurs og gruppetilbud, og er et av de aktivitetshusene som har mest solid tilbud innen kreative aktiviteter. De har egen facebookside, som oppdateres jevnlig.

SISSEL EFJESTAD GROH
Er fysioterapeut på Sunnaas, og en engasjert representant for «Breaking the wall with telemedicine», et samarbeidsprosjekt mellom Sunnaas sykehus, UD, Nasjonalt senter for telemedisin, Dianova, Nordvold skole. De driver utveksling av telemedisinske tjenester med fire sykehus i Palestina. Sissel dro til Gaza i januar i fjor, og to helsearbeidere fra Gaza har vært på gjenbesøk. Kontakten fortsetter, og beskrives som berikende for de som er involverte. Den hever kvaliteten på rehabilitering i Palestina, i en hverdag hvor menneskene stenges inne av murer og sjekkpunkter.

IDA KRISTIN HOLTE OG TORBJØRN SÆTRE
representerer det nyopprettede foreldreutvalget for barnehagene, og er tydelige på å si at det gjør de sammen med mange andre. Torbjørn er leder for utvalget, og har barn i Heia barnehage.
De var sentrale da rådmannens forslag om å øke barnetallet i avdelingene fra 24 til 28 barn ble stoppet. De har vært med å få gjenåpnet Blomsterveien barnehage.
I tillegg nedlegger Ida Kristin, som er mor og førskolelærer, og som har drevet Eventyret barnehage, et stort arbeid i å få orden på barnehagetilbudet på Fjellstrand, som kommunen somler med.

ASTRID JOHANSEN
Er leder for aksjonsgruppa for lokal legevakt. Hun har et stort og ekte engasjement for befolkningen på Nesodden. At det ikke er døgnlegevakt her, finner hun uakseptabelt. Det viser hun ved å bruke mye av sin fritid til å stå og samle inn underskrifter for å få døgnlegevakten tilbake til Nesodden.
Hun har selv fagkunnskap fra akuttmedisinsk tjeneste, og har lyttet til mange historier fra befolkningen her det siste året.
Underskriftaksjonen har pr. dags dato samlet inn 6300 underskrifter. Aksjonsgruppa har arrangert møter og skrevet leserbrev.
Astrid er en person som gjør det hun sier og sier det hun gjør.

KJELL THORESEN
Kjell Thoresen ble begravet 30.04. 2014. Han var de siste årene en stor aktivist i eldresaker, for å få bygd omsorgsboliger, arrangerte julaften så folk skulle slippe å sitte alene, og skaffet midler til kulturarrangementer folk hadde råd til å gå på. Han kunne kritisere uten at folk følte seg krenket.
Hver gang han ble intervjuet i Amta om noe han brant for, skrøyt han som regel av andre; nå sist av tilbudet han fikk etter at han ble syk.
Han dukket raskt opp i vennskapsgruppa for kommunevennskap med Santa Tecla i 2001, og arbeidet utrettelig for å involvere ungdom i arbeidet. Familien sier han drømte om det verden kunne bli til, og var en pioner i løftenes land.

Nominerte 2013

Bård Øyvind Bredesen gjennom innsatsen for å bevare vårt biologiske mangfold. Sammen med Nesodden ornitologiske forening har han bidratt til å skaffe fram kunnskaper om våre naturverdier, og gjort det vanskelig for mange profitthungrige utbyggere å gå utenom.Der hvor kommunen mangler kunnskap, og lar det skure og gå, skaffer han fram fakta.

Liv Una Førde for innsatsen i støttegruppa for familien Dar gjennom 11 år. Hun har bidratt til at utvisningsvedtak er omgjort, og at nå hele familien har fått opphold. På denne måten har hun også bidratt til å gjøre Nesodden og Norge til et litt mer menneskevennlig samfunn.

Frode Gjertsen fordi han i mange år har bidratt til demokratiet gjennom å holde lokalpolitikerne i ørene. Han er også et medmenneske som stiller opp for andre i hverdagen når det trengs.

Janne Scavenius for innsatsen for barnehageplasser. Gjennom arbeidet med ”Aksjon Bevar Blomsterveien Barnehage” har hun rettet søkelys på de hullene som er i retten til barnehageplass, og stilt kommunen overfor tydelige utfordringer. Selv om Blomsterveien er nedlagt, er ikke siste ord sagt.

Grete Solheim som initiativtaker til ”Aksjon bevar Storeflua”. På kort tid fikk aksjonen samlet fakta og kunnskaper og forberedt opinion og politikere. Etter bare tre måneder ble prestisjeprosjektet til Stilluf Karlsen, Oslo Havn og Fjordbyprosjektet senket.

Stiftelsen Miljøhagen for det folkehelsearbeidet de har satt i gang med for å gjøre utearealet på Sandvold tilgjengelig og å tilby aktiviteter for ulike grupper i befolkningen.

Tormod Aaslund har brukt alle sine kunnskaper om fjorden etter et langt liv som fisker for å sloss for en renere Oslofjord. Tormod gikk bort i vår, men vår takknemlighet kan gå til familien.



Thursday, April 12, 2018

En syk og svekket hersker truer verden med krig


Det amerikanske århundre er på full nedtur. Økonomisk og politisk balanserer systemet på kanten av en avgrunn. Industrien er outsorcet. Politisk tapes støtte. Kineserne utfordrer dollaren med sin nye petroyen – garantert mot gull som USAdolleren forlot for lenge siden.

Militært har USA sin strategi gått på fullt nederlag i Syria. Som vanlig produseres løgner om motparten og terrorvåpen. Som i Irak og Libya kommer skrekkmeldingene. Akkurat nå et nokså tåpelig utspill om giftgassangrep i Douma. Hva nå hensikten til Assad skulle være med det, timer før regjeringshæren gjenerobret hele området. Se:  Http://www.abcnyheter.no/nyheter/politikk/2018/04/12/195387357/det-er-en-veldig-farlig-situasjon-og-den-kan-fort-eskalere

USA truer med «gjengjeldelse». Det er behovet for å vise styrke i nederlagets time som snakker. Russland varsler svar med nedskyting av raketter og angrep på fly og skip som sender de ut.
Dette kan fort eskalere til verdenskrig.

Norge er en viktig klakør for USA. Vi kan be Trumf ta en toy. Stoltenberg kan også det. Men gjør Norge eller Stoltenberg det? Eller er vi med på krigshissingen?

Er vi klar over at vi står nær en utslettelse av menneskeheten og kloden slik vi kjenner den? Det er på tide å gjenreise en sterk antikrigbevegelse. Her er et alternativ: https://www.facebook.com/groups/963054570405703/




Til Ungdommen:



Kringsatt av fiender,
gå inn i din tid!
Under en blodig storm -
vi deg til strid!

Kanskje du spør i angst,
udekket, åpen:
hva skal jeg kjempe med
hva er mitt våpen?

Her er ditt vern mot vold,
her er ditt sverd:
troen på livet vårt,
menneskets verd.

For all vår fremtids skyld,
søk det og dyrk det,
dø om du må - men:
øk det og styrk det!

Stilt går granatenes
glidende bånd
Stans deres drift mot død
stans dem med ånd!

Krig er forakt for liv.
Fred er å skape.
Kast dine krefter inn:
døden skal tape!

Elsk og berik med drøm
alt stort som var!
Gå mot det ukjente
fravrist det svar.

Ubygde kraftverker,
ukjente stjerner.
Skap dem, med skånet livs
dristige hjerner!

Edelt er mennesket,
jorden er rik!
Finnes her nød og sult
skyldes det svik.

Knus det! I livets navn
skal urett falle.
Solskinn og brød og ånd
eies av alle.

Da synker våpnene
maktesløs ned!
Skaper vi menneskeverd
skaper vi fred.

Den som med høyre arm
bærer en byrde,
dyr og umistelig,
kan ikke myrde.

Dette er løftet vårt
fra bror til bror:
vi vil bli gode mot
menneskenes jord.

Vi vil ta vare på
skjønnheten, varmen
som om vi bar et barn
varsomt på armen!

Lønn for avlastere

AMTA skriver 12. april: Bare én ville avlaste foreldrene til den krevende gutten. Lønn: 75 kroner i timen

Saken var til behandling i kommunestyret 21. mars. Rødt reagerte også på lønnen som KSavtalen innebærer for avlastere: 75 kroner timen, og fremmet følgende forslag: Kommunestyret ber rådmannen om ny utredning av timesatsene før budsjett for 2019 leges fram. Satsene utredes i dialog med fagforeningene til de avlastere og omsorgspersoner som arbeider i kommunen.
Forslaget ble vedtatt mot Høyres stemmer. Vi oppfordrer fagforeninger og pårørende til å være tydelige i sine krav når dette kommer opp. Utredninger er en sak, faktiske vedtak om anstendig lønn derimot, er vi ikke sikre på å få flertall for.

Geir Christensen
Rødt

Tuesday, April 10, 2018

Fire dager med beinbrudd uten legebehandling: Hva er gjort for å hindre gjentagelse av omsorgssvikt?

Nesoddposten avslørte for tre uker siden at et multihandicappet barn
Anita Nilsen er kommunalsjef for Helse- og omsorg.
på en av kommunens institusjoner pådrog seg beinbrudd under stell der. Barnet ble liggende i 
fire dager uten at institusjonen sendte barnet til legeundersøkelse. Først på rutinekontroll på sykehus om helt andre medisinske utfordringer ble bruddet påvist og behandling påbegynt. Det vil vel de fleste av oss oppfatte som alvorlig omsorgssvikt. Hadde det vært i en familiesituasjon, hadde barnevernet stått på døra. 

Saken burde ha ført til at kommunen ved helsesjefen umiddelbart hadde gått ut offentlig med en beklagelse på det som hadde skjedd og en forsikring overfor befolkningen om hvilke tiltak som var satt igang for å sikre at liknende hendelser ikke skulle forekomme igjen. . Dette har ikke skjedd. Isteden nekter administrasjonen ved helsesjef Anita Nilsen å svare på spørsmål eller redegjøre for saken med den begrunnelse at man ikke kan diskutere enkeltsaker. 

Men ingen har, så vidt vi kjenner til, bedt om innsyn i barnets eller de pårørendes personalia. Det er en selvfølge at slike opplysninger forblir anonyme. Men henvisning til "enkeltsaker" er selvsagt en grei måte for å slippe å forklare hvordan noe så alvorlig har kunnet skje på en kommunal institusjon som har som oppgave å ta vare på de mest sårbare blant oss. 

Beate Fahre (H) er leder for Helse- og omsorgsutvalget
Slik kan vi ikke ha det! 

Vi mener at innbyggere på Nesodden må få svar på hvordan dette kunne skje, hvilke tiltak som er gjort for å sikre at dette og liknende hendelser ikke skjer igjen i form av ny rutiner, opplæring osv. Dette er ikke å kreve innsyn i taushetsbelagte personopplysninger. Tvert om er det informasjon helsesjefen bør være forpliktet til å gi befolkningen på Nesodden. 

Urovekkende er det også at leder av Helse- og Omsorgsutvalget, Beate Fahre (H) også dekker seg bak at hun ikke svarer på enkeltsaker. Hun er folkevalgt for å ivareta innbyggernes interesser og burde, istedenfor å støtte administrasjonenspassivitet, gått aktivt ut og  krevd en full offentlig redegjørelse for saken. 

I 2009 kom Helsedirektoratets nasjonale rapport «Det vil helst gå bra» om kommunale institusjoner. Det stod ikke bra til på landsbasis. Nesodden sin institusjon kom på bunn med avvik på alle fire områder som ble undersøkt. En konklusjonen i rapporten var: «Kommunens ledelse må etterspørre og følge opp kvaliteten på tjenestene i hver enkelt barne- og avlastningsbolig. Det er uforsvarlig av ledelsen å bare legge ansvaret over på det utøvende personellet.» 

De ansatte var fortvilet. Rødt Nytt intervjuet dengang verneombud om bl.a. behovet for flere faste stillinger, reduksjon i vikarbruk samt faglig opplæring. I kommunens administrasjon møtte de en nokså kald skulder. Ni år senere ser situasjonen ut til å gå fra vondt til verre. Kan det henge sammen med de store nedskjæringene på budsjettet for helse- og omsorgstjenester kommunestyret har vedtatt de siste årene?

Dersom det skulle vise seg i ettertid at administrasjonen ved helsesjef Anita Nilsen ikke har satt i verk de nødvendige tiltak knytta til denne saka, må administrasjonen bære det fulle ansvaret for nye tilfeller av omsorgssvikt i denne sektoren

Kjellaug Myhre og Geir Christensen
Rødt

Thursday, April 5, 2018

100 000

Da passerte bloggen akkurat 100 000 artikkellesinger. For en blogg med mest lokalstoff om Nesodden må det være tålelig bra.

Tuesday, April 3, 2018

Acer og Nesodden AP

Acer er EUs energibyrå. Acer skal styre EUs energimarked. Gjennom EØS har Stortinget akkurat vedtatt å underlegge Norge Acer sin myndighet. Dette til tross for at fremtredende jurister har mer enn antydet at tilslutning til Acer kan være brudd på Grunnloven, og at tilslutning i så fall krever grunnlovsendring. 

Vannkrafta er Norges trygge, fornybare energikilde. Når oljen og gassen tar slutt, er det vannkrafta som kan sikre vår velstand. Å gi bort styringen av krafta vår til EU er å gi bort styringen over arvesølvet. Både de svenske og de danske myndighetene har innsigelser til Acer. Som EU-medlemmer er Sverige og Danmark likevel forpliktet til å akseptere resultatet av EUs behandling av saken. Norge har full rett til å reservere seg, men gjør det ikke denne gangen heller. Også i denne sammenhengen er Norge den flinkeste og lydigste gutten i klassen.

I denne situasjonen gjør AP på Nesodden noe som kan se ut som et historisk radikalt vedtak. Lokallaget har gått mot norsk innlemmelse i Acer. Mange setter nok kryss i taket for et slikt vedtak i et AP-lag som helt åpenlyst og formelt samarbeider om markedsliberalisering av kommunen vår med Høyre. Noen radikale vil juble, men det er det ingen grunn til.

Mens partilaget aktivt arbeider mot Acer, er ikke ordfører Wickholm med på lista over de 120 AP ordførerne som ber AP si Nei til Acer. Partilagets stortingsrepresentant, Nina Sandberg, stemte for tilslutning til Acer. Partilagets to fremste tillitsvalgte går altså mot sitt eget partilag. Ikke bare Sandberg, men hele APs stortingsgruppe stemte for tilslutning til Acer. 

Der det betyr noe, er AP en enstemmig sikker alliert med Høyre for å avstå suverenitet og sjølråderett hver gang EU ønsker det. I saker av betydning for fremtidig sjølråderett over både viktige naturressurser og et trygt arbeidsliv er AP blitt en garantist for høyrepolitikk og markedsliberalisme.

Hva partilaget på Nesodden, 120 AP ordførere og en rekke fylkeslag mente, hadde ingen praktisk betydning. En stemme til, eller medlemskap i, AP er en støtte til Acer og EU uansett hva du måtte mene selv.

De som vil arbeide mot Acer, EU tilpassing og sosial dumping, må bryte med Arbeiderpartiet, hvis deres meninger skal kunne få noen betydning.

Kjellaug Myhre og Geir Christensen
Rødt

Monday, March 26, 2018

Historien om den «ubrukte» skogen til Vestre skoklefall gård

Etter at jeg skrev om snauhogsten som har ødelagt stiene der det er tenkt boligbygging i marka har
jeg fått flere henvendelser. Til historien hører:
  • Ny eier satte opp skilt med gjennomgang forbudt på gårdsveien opp til husmannsplassen Kallestad.
  • I lang tid gikk tilsynelatende sinte hunder løse i området og skremte mange turgåre.
  • Snauhogsten har medført at de mange små stiene i området har grodd igjen og ikke lenger benyttes. Skiløypa er heller ikke i drift.

Etter dette er det at noen som kaller seg miljøforkjempere sier at skogen ikke brukes og derfor kan omreguleres til boligformål.

Turlaget har ryddet og merket «skoklefallrunden» som innbefatter sti fra Heia barnehage vest for åkrene og opp i skogen. Stor ære til turlaget for dette. En snipp av området er igjen lett tilgjengelig.

Geir Christensen

Tuesday, March 20, 2018

Takk til en kreativ innbygger

Lørdag 2. september på valgstand på Tangen senter:
- Du, hvis Rødt kommer på Stortinget må dere stille mistillitsforslag til Sylvi Listhaug. Det blir det nesten umulig for KrF og Venstre å stemme imot.
Den gode analysen fra mannen jeg ikke husker navnet til, men jeg mener var pensjonert politimann, ble videreformidlet. Han må være med å dele æren for at Listhaug ikke lenger er justisminister.

Lærdommer?

Ta initiativ og del kloke tanker. Du kan bety en forskjell.

Monday, March 19, 2018

Om å bygge hønsehus i en revegård

Frederica Miller og Rolf Jacobsen får mye oppmerksomhet om Filago sin «økolandsby». De har svært mange vakre tanker om hva som kan skapes. Helt sikkert oppriktig idealistisk tenkt. Men realitetene rundt en eventuell utbygging avgjøres andre.

Kampanjen handler i første omgang om å få omregulert et stort område av Nesoddmarka til boligbygging. I følge grunnboka eies områdene av Ketil Johansen og Tom Vidar Rygh. Ingen av dem kjent for å være spesielt idealistiske, snarer for å skape store fortjenester. Det skal visstnok foreligge en avtale med Filago, men innholdet er ikke kjent.
Kan Miller/Filago sannsynliggjøre at de får styring med utbyggingen etter en eventuell omregulering? Er i tilfelle økonomien i prosjektet slik at ikke hver tomme av byggbart område må bygges?

En stor utbygging i skogen bak kornåkrene på Skoklefall vil innringe disse og utsette åkrene for stort press. Med en slik utbygging kommer det en rekke følgebehov. Veier, VVS, barnehager, skoler, butikker osv.
Hvor skal all følgevirksomheten av boligene plasseres?
Her fikk jeg inntrykk av at Miller mente det ikke var Filagos problem. Det kan selvfølgelig godt overlates til kommunestyret. Men det regjerende flertall bygger ned dyrket mark uten å blunke. Det er bare å ta en titt over veien på det som før var Østre Skoklefall gård. Vil miljøbeviste mennesker virkelig ikke se denne utfordringen og prøve å forhindre nedbygging av dyrket mark?

Eventuelle boliger i marka tilhørende Vestre Skoklefall gård vil bli særdeles attraktive og gå til et svært kjøpesterkt publikum. Ikke idealister som i stor grad preger økolandsbyen i Hurdal.
Vil dette publikummet på sikt sette almene interesser og økologi foran privat eiendomsrett?

Skogen vi snakker om er nærområde for Tangenbyen. Uten stier, som Jacobsen påstår, er feil. Men stien og skiløypa fra lysløypa og ned forbi Heia barnehage til Tangen sentrum blir ikke lenger holdt i orden. Det har sammenheng med at Ketil Johansen har drevet hogst og ikke ryddet og plantet etterpå slik loven pålegger ham. Vil virkelig «miljøforkjempere» forsvare slikt?

Det er ikke uvanlig at idealister blir brukt for å fremme svært kommersielle formål. Miller/Filago er hverken den første eller den siste som går i denne fella. Et hønsehus i en revegård produserer som oftest mest rever. Etter at spørsmålene er stilt er dette ikke lenger noen unnskyldning. Uten gode svar på spørsmålene over må alt øko prat parkeres.
Realitetene – omregulering av en større del av Nesoddmarka til boligformål – må være tema for debatten.

Geir Christensen
Rødt

Thursday, March 8, 2018

Eivind August Reiersen til minne

Eivind August Reiersen døde 25/2-2018 bare 67 år gammel.

På Nesodden er Eivind mest kjent for sitt arbeid i kommunestyret, der han ble valgt inn for Rød Valgallianse første gang i 1991. Han nedla et enormt arbeid. Et eksempel på saker han engasjerte seg i er graderte satser i barnehagene. På en eller annen måte klarte han å få flertall for reduserte barnehagesatser for lavinntektsfamilier. Å gi alle barn mulighet for barnehageplass er et viktig klassespørsmål. Selv om ordningen nå er svekket av det nyliberale styret vi har, finnes enda restene av ordningen.

Hans siste store politiske kamp var mot kommunesammenslåinger. Han skrev, organiserte møter og argumenterte. Hans innsats var en viktig enkeltårsak til at Nesodden slapp unna innlemming i storkommune.

Mindre kjent på Nesodden er fagforeningsmannen. Eivind sine 20 år i Allers, mesteparten av tiden i klubbstyret, satte spor etter seg. Godt medlemsdemokrati skapte en kampkraftig sterk klubb.

Eivind hadde solide røtter i arbeiderklassen. Hans bestefar, også Eivind Reiersen, var husmannssønn og ble stortingsmann. Først og fremst var bestefar omreisende fagforeningsorganisator, redaktør og skribent.

Eivind så alltid samfunnet nedenfra, fra det lille menneskets side. Han brukte hele sitt liv til kamp mot undertrykkelse, kapitalisme og imperialisme.

Sangen var sentral i Eivinds liv. I nesten 10 år var han dirigent for Rødt kor. De sang på 1.mai, 8. mars, lagde syngespill om Palestina osv. Under Altakampen lært de seg den samiske nasjonalsangen, Sami Soga Lavla og laget syngespill. Han har sunget i mange kor og hadde ofte med gitaren på andre arrangementer.

Det store kulturarrangementet 1. mai på samfunnshuset/Tangenten var han en av arkitektene bak og stod som arrangør de første ti årene.

De siste årene var Eivind skribent i Nesoddposten.

Eivind ville skape endringer, og Eivind gjorde en forskjell.

Takk for kampen!
Vi vil alltid ha deg med oss.

Geir Christensen
Nesodden Rødt

Ski- og turløyper fram til der folk bor.

Rødt fremmet følgende i siste kommunestyre:

«Kommunen tilrettelegger for å få turstier og skiløyper fram til boligområder. Sti/løype forbi Heia barnehage og fram mot Tangen sentrum prioriteres.»

Ønske er enkelt: Turstier og skiløyper slik at flest mulig kan gå inn i skogen hjemmefra og slippe å kjøre bil.

For ordfører var vist ikke det så enkelt. Det krevde ekstra budsjett må vite. Nå var det slett ikke ment som noe budsjettforslag, men en prioritering til administrasjonen fra vår side. Her er det små ting som må til.

Verre var det med løype fram til Tangen. Der måtte den vist gå på den berømmelige turstien og da kunne den komme i veien for skolebarna som går der. Nå forstår ikke jeg helt hva som ville være galt om de få barna i Blåbærstien som bruker dette som skolevei, fikk muligheten til å gå på ski til skolen.

Viktiger: Den gamle løypa, som ikke holdes i hevd lenger, gikk nedenfor langs vannet og bare krysser stien på et punkt. Det var faktisk en planforutsetning den gangen Heia  barnehage ble bygget at skiløype og tursti forbi skulle holdes åpne.

Hvorfor blir ett så enkelt spørsmål så vanskelig å få til?

Det finnes en mulighetsstudie som legger opp til omfattende utbygging i Skoklefallskogen. Og ønsket om omregulering av skogen sør for Heia til boligbygging er reist med stor tyngde. Er det noen sammenheng?

Geir Christensen
Rødt

Saturday, February 24, 2018

Å se de usynlige

I den offentlige debatt finnes nesten ikke arbeiderklassen. Store deler av borgerskapet er også usynlig. I det offentlige rom er alle tilsynelatende en skravlende middelklasse. På denne bakgrunn ønsket Nesodden Rødt å forsøke å gjøre en tradisjonell klasseanalyse av kommunen. Den gav overraskende resultater fordi vi trodde at arbeiderklassen var relativ liten i kommunen Hele analysen finner du her: http://nesodden.roedt.no/wp-content/uploads/2017/10/170313-Maktanalyse-presse.pdf

En usynlig arbeiderklasse
Selv i en tilsynelatende småborgerlig drabantbykommune som Nesodden viste det seg nemlig at arbeiderklassen var tallmessig stor..
Våre undersøkelser tyder på at ca 64% av den yrkesaktive befolkningen eller 5800 mennesker tilhører arbeiderklassen. Det er mye, selv i en drabantby i den rike delen av omlandet til Oslo. Enda mer overraskende var sammensetningen.

Helse
Den største gruppen tilhørende arbeiderklassen var ansatte innen helse- og sosialsektoren. Over 1800 mennesker eller ca 1/3 av vår lokale arbeiderklasse. Et mindretall av disse hadde arbeidsforholdet sitt i kommunen. De fleste arbeider i Oslo og andre nabokommuner. . Et arbeiderparti uten helsearbeidere og helsepolitikk er altså nokså dødfødt hos oss.

Tradisjonell arbeiderklasse
som industri, bygg/anlegg, transport m.m. omfatter ca. 1150 mennesker og er slett ikke borte. Fremdeles en betydelig kraft, men synes heller ikke offentlig.

Varehandel/servering m.m.
kommer på tredje plass og teller hos oss ca 1100 mennesker. Disse er også usynlig offentlig.

Undervisning
kommer på fjerdeplass med ca 950 mennesker. Her er det et område hvor fagforening spiller en rolle og deltar i offentlig debatt.

For oss betyr dette at vi må tenke annerledes når det gjelder hvordan vi prioriterer og organiserer arbeidet vårt mot ulike grupper. o. Klarer vi ikke å bidra til utvikle sterk kampkraft i disse delene av arbeiderklassen kan vi ikke endre maktforholdene på Nesodden.

Det diskre borgerskapet
Undersøkelsene våre viste et betydelig borgerskap vi ikke kjente godt til. Et borgerskap sterkt involvert i investeringsselskap o.l., men som ligger «lavt i løypa» og som vi sjelden hører om eller gir seg til kjenne. Noen av disse har kanskje et bevist ønske om anonymitet da de har dommer for miljøkriminalitet eller har gjort sine formuer på den tvilsomme forbrukslånbransjen. Mye av borgerskapet som styrer kommunen er i hovedsak sine aktiviteter utenfor kommunen og dels utenfor landet

Stønadsmottakere
Et trekk som vi nok finner i de fleste kommuner, er de mange (ca 1200) som er avhengig av NAV. Uføretrygdede og sosialhjelpsmottakere. Dette sjiktet har i all hovedsak sammenfallende interesser med arbeiderklassen og særlig av at våre velferdssystemer fungerer. De har vært en kraft i kampen rundt kommunebudsjetter lokalt. I tillegg kommer ca. 2 700 alderspensjonister.

Hvordan vi gikk fram

For en analyse av klasser trengte vi en skikkelig definisjon. Lenin sin 100 år gamle synes vi står sin prøve:
«Klassar er store gruppe menneske som skil seg frå kvarandre ved den plassen dei har i eit historisk fastlagt sosialt produksjonssystem. Dei skil seg
  • etter forholdet sitt til produksjonsmidla (som oftast fastsett og formulert i lov)
  • etter rolla si i den sosiale organiseringa av arbeidet og
  • med det etter storleiken på den delen dei får av den sosiale rikdomen og måten dei får han på.»
  • (Lenin: Ein stor opptakt: Utvalgte verker bind 10, side 241, Oktober 1979.)
Med dette som utgangspunkt gikk vi løs på det vi fant av grunnlagsmateriale:
Matrikkelen eiendomsforhold,
Statistisk sentralbyrå (kommunefakta)
Skattelister
Aksjeregisteret
Vi overtok og tilpasset også beregningsmetoder/metodikken som Anders M Andersen brukte i en klasseanalyse av Voss (http://voss.rv.no/klasseanalsyse.pdf) Med dette som bakgrunn måtte vi gjøre flere skjønnsmessige valg, særlig fordi SSBs yrkesoppdeling ikke akkurat er tilpasset en tradisjonell klasseanalyse. Det gjør nok anslagene om hvem som tilhører hvilken klasse kan være usikre. Men grovt sagt tror vi dette gir et godt bilde av klasseforholdene på Nesodden. Skal vi finne sikre tall her må en konkret undersøke et betydelig antall bedrifter (feltundersøkelser).
Utfordringer i analysearbeidet
Det er ellers flere «grupper» som vi ikke har ferdige analysert.
  • Det Marx kalte filleproletariatet oppfatter vi som nå nokså marginale grupper. Kanskje mest det vi kalte «de rettsløse», dvs «ulovlig norske», tiggere, folk uten opphold som jobber og lever svart osv.

    - Stønadsmottakere skiller seg fra disse med at de har mye og miste og sterke grunner til å slåss for å bevare velferdsstaten.
  • Løsarbeidersamfunnet byr på nye utfordringer. Når store byggefirma sier opp snekkerne sine og leier de inn ved behov som «selvstendig næringsdrivende» oppfatter vi det ikke som de har byttet klasse, bare som at de har mistet rettigheter som arbeidstakere. Tilsvarende i helsevesenet osv. Men vi fant ikke noen god måte å skille dette sjiktet fra småborgerskapet blant de over 1000 enkeltmannsforetakene vi har på Nesodden.
Konklusjoner:
En bevegelse som skal endre maktforholdene er avhengig av at de usynlige organiserer seg og bli en synlig politisk kraft. Første steg er at vi får øye på dem. Dernest at vi konsentrerer arbeidet vårt her framfor å løpe rundt i diskusjon med skravlenorge. For oss på Nesodden ga denne enkle klasseanalysen mye ny verdifull innsikt. Vi oppfordrer alle Rødt-lag til å gjøre det samme. I tillegg inviterer vi til dugnad for å utvikle en standardisert metode for lokale og landsdekkende klasseanalyser..
Odd Edvardsen og Geir Christensen
Nesodden Rødt