Monday, November 13, 2017

Utfordring til partiene: Tiltakspakke for å bedre kvaliteten på kommunale tjenester

På årets kommunebarometer raser Nesodden nedover og ender på 323 plass av Norges 426 kommuner. Det er foruroligende.  Nedskjæringer på 50 millioner de siste tre årene er en viktig årsak. Selv om kommune-barometeret kan ha store svakheter som målemetode, indikerer resultatene tydelig en negativ utvikling. Ansatte gjør stor innsats og mange tjenester er gode, men kvaliteten er på mange områder svekket. Vi kan ikke slå oss til ro med dette og må gjøre tiltak for å rette opp de viktigste svakhetene.

Rødt ønsker et kommunalt krafttak for å rette opp de mest alvorlige svakhetene i kommunale tilbud. Vi foreslår å sette av en pott til utbedring av kvaliteten på tjenestene og utfordrer øvrige partier til å være med. Rådmannen bes om å foreslå hvilke områder som må prioriteres.

Blant områdene Rødt ønsker vurdert er:

Pleie- og omsorgssektoren:


Rødt ber om en vurdering av
  •  om sykehjemmet er godt nok bemannet, herunder om det er nok sykepleiere,
  • om tildelingsteamet tar tilstrekkelig hensyn til behov framfor økonomi, reagerer raskt nok, og om hjemmetjenestene har god nok kapasitet.
  • om bofellesskap og tilbud til mennesker med nedsatt funksjonsevne holder faglig mål, gjerne i samarbeid med habiliteringstjenesten på A-hus eller lignende fagmiljø,
  • om tilbudet innen psykiatri og rusarbeid er tilfredsstillende, gjerne sammen med eksternt fagmiljø,
  • om oppfølgingen er rask og systematisk nok inn integrering.

Skoler og barnehager:

Rødt ber om en vurdering av
  • om det er nødvendig med en styrking av spesialpedagogiske tilbud og lærertetthet i skolene,
  • om kommunens vedtatte normer for antall voksne i forhold til antall barn i barnehagene blir fulgt,
  • kvaliteten og størrelsen på lekeområdene,
  • om det er behov for styrking av fagkompetansen og det forebyggende arbeidet innen barnevernet.

Plan og teknikk:

Rødt ber om
  • tiltak for å få fortgang i utbygging av gang- og sykkelveier og kryssutbedringer,
  • betydlig økning av kapasiteten på byggesaksbehandling,
  • en vurdering av om vedlikeholdet av kommunale bygninger, idrettsanlegg mm er forsvarlig.

NAV:
Hva slags kvalitetskrav vil vår nye ordfører stille?

Rødt ber om
  • at det blir utviklet en tiltakspakke, i tett samarbeid med kommunen, for å få flere ut i arbeid,
  • at sosialhjelpen blir oppgradert for å sikre anstendige levekår for de mange som får vansker etter at statlige ordninger bygges ned. (Arbeidsavklaringspenger, bostøtte osv)

Alment:

Rødt ber om

  • tiltak for å forbedre kvaliteten på publikumsservice. Kommunen må overholde de vedtatte svarfristene. Svarene som gis, må gi publikum tilfredsstillende veiledning.


Det er alltid bra å spare penger på bok, men det kan ikke gjøres på en slik måte at mange mennesker får vesentlig svekket livskvalitet. Vi må tenke langsiktig og se hva sparetiltakene forårsaker, både for de enkelte menneske i Nesodden og for kommunens økonomi. Det er noe som heter "å spare seg til fant". Forebygging er alltid rimeligere, både for enkeltmenneskets helse og livskvalitet, og for kommunens økonomi.

Vi må ha kvalitetskrav til kommunale tjenester først. Hvem vil være med?

Nesodden Rødt

Kjellaug Myhre og Geir Christensen

Sunday, November 5, 2017

Sivilombudsmannen bekymret for saksavviklingen i byggesaksavdelingen i Nesodden kommune

Sivilombudsmannen tar fatt i et langvarig problem som flertallet i kommunestyret gjentatte ganger har stemt ned å gjøre noe seriøst med:


Pressemelding fra Sivilombudsmannen:           

- Gjentatte klager til kommunen og manglende svar etter skriftlige henvendelser herfra, er bakgrunnen for at jeg finner det nødvendig å undersøke saksavviklingen i kommunen, sier Aage Thor Falkanger. Tirsdag 7. november har han avtalt et møte med rådmannen og ledelsen for byggesaksavdelingen for å få klarhet i hvorfor kommunen hverken svarer søkere eller ombudsmannen i flere saker. 
I 2016 mottok Sivilombudsmannen flere klager på sen saksbehandling og manglede svar fra Nesodden kommune. Klagene gjaldt ulike saker. Felles for dem var manglende tilbakemelding fra kommunen, også etter purring. Av undersøkelsene fremkom det at avdeling for Plan, bygg og geodata i lengre tid hadde hatt problemer med saksavviklingen grunnet stor arbeidsmengde og en anstrengt bemanningssituasjon. Klagesakene ble avsluttet med en uttalelse der kommunens saksbehandling ble kritisert og der ombudsmannen minnet kommunen om forvaltningslovens prinsipper om forsvarlig saksbehandling. Les uttalelsen Sen saksbehandling og manglende svar fra Nesodden kommune.
- Jeg har siden uttalelsen mottatt ytterligere klager som gir fortsatt grunn til bekymring for saksavviklingen i kommunen. Jeg har derfor besluttet å iverksette nærmere undersøkelser etter eget tiltak. Møtet tirsdag er en del av disse undersøkelsene, sier Aage Thor Falkanger.
Kontakt: Aage Thor Falkanger, sivilombudsmann, 22 82 85 40, afa@sivilombudsmannen.no
eller via Anette Hansen, kommunikasjon, 975 157 08, anh@sivilombudsmannen.no


Sivilombudsmannen kontrollerer forvaltningen. Ombudsmannen behandler klager som gjelder både statlig, kommunal og fylkeskommunal forvaltning og kan også ta opp saker av eget tiltak. Ombudsmannen arbeider også under et mandat fra FN om å forebygge tortur og umenneskelig behandling under frihetsberøvelse. Aage Thor Falkanger er den femte ombudsmannen siden opprettelsen i 1962 og tiltrådte juni 2014. Sivilombudsmannen velges av Stortinget for fire år om gangen.

Monday, October 30, 2017

Boligvekst til kaos?

Bare på Statoiltomta planlegges 6- til 800 boliger
Rådmannen oppjustert befolkningsprognosene til 1,5% eller ca 290 nye innbyggere årlig på Nesodden i årets budsjett. Dette stemmer ikke med prognosene om dramatisk vekst i nye boliger. Fra 169 i 2018 til 613 i 2022, riktignok med forbehold om at boligprosjekter ofte blir forsinket. Legger vi vanlig anslag på antall personer pr leilighet som er 2,4 gir dette  406 nye innbyggere eller vekst på 2,1% i 2018 og 1471 nye innbyggere (7,6 %) i 2022.

For å illustrere hva dette betyr vil jeg bruke Fagerstrand som eksempel. Her er rådmannens prognose nesten 900 nye boliger (ca 2250 nye innbyggere?) de neste fem årene. Med fare for forsinkelse på et år eller to. Vi vet om prosjekter under planlegging på adskillig mere.

Har vi skolekapasitet til dette?   Har vi barnehageplasser nok? Er veinett samt gang- og sykkelstier forberedt?  Er det arbeidsplasser til innflytterne eller er ikke det tenkt på?
Lista kan gjøres mye lengre. 


Budsjettet inneholder ikke stort om hvordan vi skal få til infrastruktur for å klare dette.
En kommunal planleggingstid på 5 år er kort.   Det er sjelden at en barnehage eller skole står klar før 5 år er gått. Å få vegvesenet til å utbedre veier tar mer tid.

Det er lang tradisjon på Nesodden for å stå med lua i handa for utbyggere og ta infrastruktur og andre problemer etterpå (i beste fall). Våre velveier og barnehagekrisen i vår er eksempler på dette.
Rødt frykter at kaoskameratene er på tur igjen.

Jeg flyttet inn i nybygd drabantby som 9åring (Oppsal). Å være elev nr 32 i ambulerende klasse på skole med ekstrem plassmangel var ikke spesielt hyggelig. Manglende apparat til å håndtere store ungdomskull førte til mange skandaleoppslag i avisene få år etterpå. For å nevne litt.

På 60tallet var storutbygginger nytt og vi manglet kunnskap om helhetsplanlegging. Pr 2017 vet vi hvordan god samfunnsplanlegging kan gjøres. Det hjelper ikke når det politiske flertallet insisterer på å gå baklengs inn i framtiden.

Kravet om at infrastruktur må komme først og at kommunen må planlegge strategisk må reises tydelig.

Geir Christensen

Saturday, October 28, 2017

Jeg er grundig lei av Adlands verdisyn

Gjesteblogger:  Geir Brandstadmoen 

I AMTA nylig erklærte Høyres Erik Adland at han nå er "grundig lei" av at Akerhus fylkeskommune blander seg inn i plan- og byggesaker på nordre Nesodden.
Adland og hans likesinnede mener åpenbart at de bør få utforme Nesodden som de selv ønsker, uten innblanding utenfra. På Nesodden skal det bygges, og det uten å måtte ta hensyn til irritasjonsmomenter som reguleringsplaner, historie, miljø eller plagsomme naboer som ønsker å bevare et nabolag.
For mange er Flaskebekk et område med unike kvaliteter, og det har vært et sterkt ønske fra et flertall av innbyggerne i området at man forsøker å bevare denne idyllen.
For Adland og hans støttespillere virker agendaen å være en helt annen. I det som i dag er et uregulert område, gis det dispensasjon på dispensasjon, og resultatet er åpenbart for alle som går gjennom området.
Bevaringsverdig område? Særpreg? Historie? Hvem bryr seg? Her bygges den ene villaen større enn den andre, de grønne lommene tromles ned og de sjarmerende eplehagene står for fall – bare for at de aller mest velstående blant oss skal få ta seg til rette.

Og så er fylkeskommunen så frekk at den forsinker rikingenes boligfest ved å ønske seg en reguleringsplan for å forsøke å redde det som er igjen av et bevaringsverdig område? Ikke rart Adland er ”grundig lei.”
For meg ser boligutbyggingen på nordre Nesodden ut som et tog, der det såkalte miljøpartiet sitter i bakerste vogn og ser bakover, lykkelig uvitende om hvor de skal. På første klasse står Arbeiderpartiet og serverer dyr champagne til mangemillionærer og profittkåte utbyggere. Og helt foran står Høyre og Erik Adland og kjører full fart fremover – klar til å tromle ned enhver som er frekk nok til å stille seg i veien for kapitalismens kalde og nådeløse fremfart.
Er det slik vi vil ha det?


Tuesday, October 24, 2017

Rødt – hva nå?



Innlegget fra Fjermeros og Hansen om veien videre for Rødt (Klassekampen 16/10) tar fatt i det helt sentrale spørsmålet om hva slags parti Rødt skal være.
Over hele Europa taper sosialdemokratene(sosialliberalerne) oppslutning og nye venstrebevegelser vokser fram. I Norge så vi en svak tendens i samme retning knyttet til APs tilbakegang og framgang for SP, SV, MDG og Rødt. Vi kan se starten på en tendens hvor nye venstrebevegelser vokser betydelig også her til lands. Hva er Rødt sine utfordringer i en slik situasjon?

Nye venstrebevegelser slår igjennom over hele Europa. Mest storslått var Syriza i Hellas. Som skulle få Hellas ut av gjeldsklemma. Nå sitter de på taburettene og er på vei ned samme sluket som PACOK - sosialdemokratene - gikk før. De hadde ikke styrke til å ta krigen det ville være å si  VI BETALER IKKE.  Den internasjonale monopolkapitalen ble en for sterk fiende.   Vi vil framover se mange opprørske bevegelser som vinner masseoppslutning for deretter å bli knust eller systemlojale. Fordi maktkampen mot en internasjonal monopolkapital krever mer enn å vinne valg.
En slagplan for å kunne endre maktforholdene vill inneholde som helt sentralt element et tett samarbeid med de samfunnsbevegelsene som må utfordrer kapitalens makt.

En av erfaringene fra Europa er at sosialdemokratene klamme grep over fagbevegelsen medfører at fagbevegelsen går ned sammen med dem. Gammel samarbeidsideologi bygget på et klassekompromiss som kapitalen for lengst har sagt farvel til, gjør store deler av fagbevegelsen ubrukelig og medfører oppløsing eller «gule» foreninger. «Gule» foreninger betyr historisk arbeidsgiverstyrte «fagforeninger» som blir brukt for å forhindre arbeidere i å organisere seg for kamp.
Her må Rødt spille en aktiv rolle for å støtte opp den kampvillige delen av fagbevegelsen og bidra til at den styrker seg. Å skolere faglige tillitsvalgte er en del av dette. Å bidra til politisk utvikling ved f.eks å støtte opp arrangementer som «Trondheimskonferansen» m.m. er en annen. Å delta i kampen for en fri og uavhengig fagbevegelse en tredje. Oppgavene er mange.
Det sentrale punktet er at Rødt må stille seg større oppgaver enn bare å være parlamentarisk parti. Rødt må være:
  • Katalysator og organisator for de folkebevegelsene som trengs for å endre systemet.
  • Teoretisk senter for analyse av kapitalismen og utforming av systemendringsstrategi
Dette gjelder selvfølgelig i tillegg til fagbevegelsen andre sentrale steder massebevegelser vil komme på kollisjonskurs med monopolkapitalen:
Antikrigsbevegelsen som må gjenreises.
Kvinnebevegelsen
Miljøbevegelsen
Den antirasistiske bevegelsen
osv.
Som fritthengende parlamentarikere blir vi raskt overkjørt. Bare gjennom tett samarbeid og kampfelleskap med de kreftene som kommer på kollisjonskurs med monopolkapitalen kan vi være i stand til å skape virkelige endringer.
Geir Christensen

Friday, October 20, 2017

Norges overgrep mot folket i Libya

Apell på demonstrasjonen utenfor Stortinget 20 oktober:
 
18 mars 2011 vedtok statsminister Stoltenberg å gå til krig mot Libya. Hvem han støtter vedtaket på er uklart. Det er ikke nevnt i referatet fra statsråd tidligere på dagen. Ingen offisielle vedtak fra noe legalt organ foreligger offentlig før langt senere.

Utenriksminister Støre begrunnet Norges deltagelse i bombekrigen i redegjørelse til Stortinget 9. mai 2011:
«For oss dreier det seg om å fremme dyptgripende verdier vi tror på – 
  • å sikre beskyttelse av sivile, 
  • å bistå mennesker i nød, 
  • å styrke FN og den internasjonale rettsordenen samt 
  • å støtte sentrale folkerettslige prinsipper.»

Kan man si at vår deltakelse har vært med på å “sikre beskyttelse av sivile” når vi ser hvordan for eksempel byen Sirte ble jevnet med jorda? Dere som er her har sett ødeleggelsene og har mange bevis på det motsatte.

«Alle bomber som ble sluppet over Libya, var å anse som NATO-bomber. Ettersom NATOs opptreden på enkelte områder synes å ha strukket seg ut over mandatets fullmakter, er det derfor mulig å hevde at Norge også har et medansvar for utfallet av hele operasjonen», skriver oberstløytnant Pål Henriksen i Militære studier.  Når ledende militære skriver slik er det en pen forklaring på at Norges bomber slett ikke hadde noe FNmandat.

Kan vi si at Norge har bidratt til å “styrke den internasjonale rettsorden” når vi så hvordan Libyas statsleder Muammar al-Gaddafi ble slaktet på en måte som Dyrevernet ville ha protestert på hvis det hadde dreid seg om en sau? 

Vi får meldinger om at det regimet NATO og Norge innsatte i Libya driver omfattende tortur og drap mot sine motstandere i og utenfor libyske fengsler. Kan dette kalles å “støtte sentrale folkerettslige prinsipper”? For ikke å snakke om hva en del av militsgruppene som kontrollerer deler av Libya gjør. 

Alle Støres argumenter kan i påvises var feil. Norges bombing virket bare til å ødelegge en stat. 

Oppsummerer Norske myndigheter så norsk deltagelse som feil? Nei, den blir fremdeles ansett som vellykket. Hvorfor?

Storbritannias utenriksminister sa nylig til en gruppe forretningsmenn omtrent følgende: Det er gode investeringsmuligheter i Sirte. Men dere må selvfølgelig rydde vekk likene først. Akkurat så brutal var denne krigen. 

Den virkelige begrunnelsen aldri ble sagt offentlig i Norge av Støre. NATOs krig mot Libya handlet om geopolitisk makt og olje. 

Titusenvis av mennesker ble drept og en tilnærmet velferdsstat ble ødelagt bl.a. fordi NATOland ville ha billig tilgang og kontroll med Libyas olje. Og for å sikre dollaren som betalingsmiddel slik at USA kan fortsette å finansiere sine kriger på finansinntekter fra andre land. 

NATO har etter murens fall blitt endret vesentlig. Fra å være innrettet på krig mot Sovjet og «kommunismen» til å konsentrere seg helt om operasjoner «ut og aeria». Norge har snart ikke noe forsvar, vi har bare angrepsstyrker. Oppgaven er å passe på vestlige økonomiske interesser. Det handler om å undertrykke å holde nede økonomiske og politiske utfordrere. Libya er et av etter hvert nokså mange land som NATOstyrker har ødelagt. 

Stopp NATO er en organisasjon som har til formål å motarbeide NATO sin krigerske strategi. Vi er en grunnplanorganisasjon som skal spre informasjon nedenfra.

Bella Linda Ulstein: På skolen lærer jeg om Norge som fredsnasjon. Det er ikke sant.
Få i Norge kjenner sannheten om krigen i Libya. Jeg har ikke sett et eneste bilde i norske aviser av hva norske bomber gjorde med mennesker i Libya. Jeg har ikke hørt motforestillinger i det offentlige Norge nesten i det hele tatt. En viktig årsak er ensidigheten i pressen som langt på vei er blitt innrullert som en del av NATOs krigsmaskineri. 

Mot dette kan vi bare stille opp mennesker og aktivisme. Her er vi ikke så mange. Men kunnskapen dere har er viktig. Den må ut. Jeg oppfordrer dere til å organisere dere. Til å skrive. Til å lage løpesedler. Til å demonstrere. Kunnskap er vanskelig å bekjempe. Får vi den ut blir vestlig aggresjon og terror vanskeligere å fortsette med.

Geir Christensen





Sunday, October 8, 2017

Gang- og sykkelveier utsettes nok en gang?

Slik presenterte vi utfordringene for trafikksikkerheten for 4 år siden. Ikke mye har skjedd siden.
I fjor vedtok kommunestyret en satsing på planlegging av gang- og sykkelveier etter at tiltak på dette området har stoppet opp i mange år (unntatt rundt Tangenten). Satsingen kan bli kortvarig.

I sitt budsjettforslag skriver rådmannen: «Kommunen har et stort etterslep på vedlikehold av kommunalt veinett, som rådmannen mener bør prioriteres foran regulering av fylkeskommunal gang - og sykkelvei. Derfor er midlene til regulering av gang – og sykkelvei tatt ut av økonomiplan 2018 – 2021 . Dette også med bakgrunn i at det ligger 4 mill kr ubrukte midler i budsjett 2017 til regulering fra tidligere bevilgninger.»

Det er ingen tvil om at kommunale veier må vedlikeholdes. Men det må bygges gang- og sykkelveier også. For Rødt er dette ikke enten eller, men begge deler. Vi vil foreslå å sette midlene tilbake og å pålegge rådmannen å få fart på dette arbeidet.

Geir Christensen
Rødt

Tuesday, September 12, 2017

Nydalen tapte valget.

Alle de 4 partiene Frp, H, V og Krf gikk tilbake og fikk til sammen bare 48,9% av stemmene. (Når 95% er opptelt)
Det gir følgende utslag:
Bak hver stortingsplass er det gjennomsnittlig drøyt 17 000 stemmer.
MDG har over 91 000 velgere bak sitt ene mandat mens 
Krf har litt over 15 000 bak sine represntanter.

Dette dypt udemokratiske utslaget er knyttet til vår høye sperregrense på 4%. Med en lavere sperregrense (2% som i Danmark) eller uten sperregrense ville mandatfordelingen sett helt anderledes ut. MDG og Rødt hadde fått flere mandater og Erna hadde antakelig måttet gå. 

Bak den høye sperregrensen ligger en bevist politikk om å holde nye og små partier utenfor. Arbeiderpartiet har vært garantisten for dette i Stortinget. Støres parti tapte valget på arroganse på mer enn en måte.


Friday, September 8, 2017

«Økosamfunnsprosjektet» og nedbygging av dyrket mark


Kritikken av MDG sitt forslag om å legge legge kornåkrene mellom Bergerbanen og Skoklefald inn i utbyggingsområde har medført et innlegg fra Rolf Jacobsen om et «Økosamfunnsprosjekt». Hans prosjekt skal være en boligbygging på den tynne skogstripen mellom matjorda og lysløypa – altså i Nesoddmarka. Selv om foreløpig kart ikke er veldig detaljert ser det ut som om dette område – i alle fall delvis – befinner seg utenfor det område som er vedtatt å behandle som utbyggingsområde. Selv om jeg ikke kan gå inn for boligbygging i den mest brukte delen av Nesoddmarka, betviler jeg ikke eieren av hestegården eller Rolf Jacobsen sine gode intensjoner,. Men de som skal finansiere prosjektet vil stille krav om fortjeneste. Fortetting pleier å bli resultatet.

Omreguleres dyrket mark til utbygging vil det åpne for nedbygging – helt uavhengig av en aktørs gode vilje. Andre aktører som eieren av mesteparten av den dyrkbare marka, Ketil Johasnsen, kan få gjennom helt andre prosjekter. Her har MDG og et «økosamfunnsprosjekt» blitt brukt som murbrekker for å få til en vesentlig omregulering som åpner for nedbygging av dyrket mark.

Det gjenstår flere runder før omregulering endelig blir godkjent og jeg håper MDG snur og bidrar til å holde området innenfor riksveien fritt for utbyggingsmuligheter.

Geir Christensen
Rødt

Tuesday, September 5, 2017

Hvorfor omregulere dyrket mark til utbygging for ikke å bygge på dyrket mark?

«Enkelte har i valgkampen sett seg tjent med å mistenkeliggjøre Miljøpartiet De Grønne, blant annet
Kornåkrene mellom Bergerbanen og Skoklefald foreslår Solum(MDG) å omregulere for utbygging.
fordi vi ser positivt på planer om økolandsbyer og annen økologisk bygging.» skriver Solum (MDG) i AMTA.  Dette er 100% feil. Økolandsbyer er bra, men boligbygging på dyrkbar mark er er ikke bra uansett hvor mye øko det reklameres med. Solum har foreslått å legge kornåkrene mellom Bergerbanen og Skoklefald inn som utbyggingsområde. MDG stemmer (sammen med AP, H og Frp) ned Rødt sitt forslag om at dyrkbar mark ikke skal omreguleres til utbygging i kommuneplanbehandlingen. Så bedyrer Solum at MDG vil gå mot bygging på dyrkbar mark. Men vil se på planene om økolandsby på området han har foreslått omregulert og som nettopp er dyrkbar mark, bare det ikke minsker området med dyrkbar mark?

For oss som er vant til at to pluss to blir fire er dette litt vanskelig å fatte.

Geir Christensen
Rødt

PS – tror MDG at et prosjekt med Ketil Johansen vil sette grønne verdier foran profitt?

Her er innlegget i AMTA jeg argumenterer mot:

Enkelte har i valgkampen sett seg tjent med å mistenkeliggjøre Miljøpartiet De Grønne, blant annet fordi vi ser positivt på planer om økolandsbyer og annen økologisk bygging.
Som kjent har eieren av hestegården ved Skoklefall en stund arbeidet med planer om et økologisk boligområde, og har fått med seg noen av de som står bak økolandsbyprosjektet i Hurdal. De har snakket med naboen, Kjetil Johansen, som visstnok skal være positiv til at området for økologisk bygging kan omfatte begge eiendommene.
Som grønn lokalpolitiker venter jeg nå spent på at de skal presentere planene, og tenker at dette potensielt er et flott bidrag til Nesodden, og at det kan passe glimrende inn. Jeg har hatt samtaler med noen av initiativtakere og understreket at for MDG er det helt avgjørende for å kunne si ja til dette at arealet for dyrket mark ikke minskes. Initiativtakerne har sagt at dette er de innforstått med, og at de lager planer som ivaretar dette. Selv om vi inntil videre må avvente det de forhåpentligvis snart presenterer er det ingen tvil om at det er mange som ønsker seg hageflekker og parseller til dyrking, enten de tenker dette strengt for de som skal bo i et slikt økologisk boområde, eller om de åpner for parseller og hagebruk for andre som bor i nærheten.

Bygg står globalt for rundt 40% av klimautslippene. Selv om samferdsel representerer større utslipp i Akershus er det åpenbart at bygg er en del av løsningen om vi skal skape et bærekraftig samfunn innenfor det jorden kan produsere og absorbere, uten at neste generasjon må betale regningen for vårt overforbruk. Arealbruk er også viktig, blant annet for å støtte opp under at flest mulige i størst mulig grad kan bruke kollektivt eller gå eller sykle til flest mulig av sine daglige gjøremål.
Skal vi skape et reelt grønt skifte må vi være villige til å tenke i nye baner, og vi håper at et eventuelt økoprosjekt ved Skoklefall vil bidra til det. Vi tror at det er mange på Nesodden som ønsker seg noe annet enn helt konvensjonelle boligprosjekter, og at dette slik sett passer godt inn i den grønne mangfoldskommunen vår. Foruten at vi trenger økobygg-prosjekter som kan bli forbilde-prosjekter og gå foran må vi likevel også jobbe med å få ordinære byggeprosjekter til å bli grønnere. Der har vi i MDG allerede fremmet og fått gjennomslag for en rekke forslag de siste årene. Så vil vi gjøre vårt beste for at Nesodden fremover skal bli en foregangskommune når det gjelder miljøbygg.



Øyvind Solum

Saturday, August 26, 2017

Nesodden – med stø kurs mot større miljøødeleggelser

Høyre og Arbeiderpartiet fortsetter sin miljøfientlige politikk med MDG på lasset.
To av klimakrisene har Nesodden kommunestyre betydelig innvirkning på.
  1. Ødeleggelsen av biologisk mangfold.
Det er ikke bare regnskogen som må vernes. Indre Oslofjord har unik fauna og er viktig for bevaring av mange arter. Nedbygging og oppslitting av biotoper er største trussel på Nesodden. Vi er en av Norges tettest befolkede kommuner. Med unik fauna er beskyttelse av grøntområdene spesielt viktig. Utbyggingskåte politikere valser over det meste. En rekke utbygginger som gir skade på biotoper,er vedtatt. Siste nytt er at kommunestyret la til området mellom Bergerbanen og Skoklefall til utbyggingsområdet på Tangen i forhandlinger med Fylkeskommunen. Forslaget ble først reist av MDG, og vedtatt av flertallet MDG, A, H og Frp. Samtidig stemte de samme partiene for å øke utbyggingstakten i kommunen. Noen av angrepene på det biologiske mangfoldet får form av «økolandsbyer». Noe som i seg selv er positivt, men ikke bygget på dyrket mark eller i Nesoddmarka.

  1. Klimautslippene.
Over 70% av utslippene våre kommer fra trafikk. Mest fra bil, men også betydelige utslipp fra buss og båt. En klimaplan fra 2009 er ikke tatt på alvor, og kommunen er nokså passiv. Det grunnleggende spørsmålet – å drive kommuneplanlegging som kan redusere behovet for reising og pendling, har bare blitt oversett. Utviklingen går feil vei – i retning sovekommune med lange reiseveier til jobb og tjenester.
 Henvendelsen fra kommunen til fylkestinget om batteriferger(etter interpellasjon fra Rødt) ble liggende hos fylkesordføreren i over 1 år, uten å bli lagt fram til behandling. Fylkespolitikerne fra Nesodden fulgte ikke opp saken. Fylket tok ikke saken før kravet kom fra Oslo. Heller ikke når det gjelder busser drevet på vannkraft har kommunen vært noen drivkraft.


AP og H styrer ikke evig. Heller ikke med MDG som alibi. Det finnes alternativ:

Et grønt Nesodden


Grønnmaling av den samfunnsstrukturen som skaper miljøødeleggelser er strutsepolitikk. Krav til endeløs vekst er og har alltid vært pådriver til å fortsette miljøødeleggelser.  Vi må ikke la profittinteresser drive fram miljøødeleggende utvikling, men ha en plan for en bærekraftig utvikling av kommunen.  Det betyr bl.a. å: 
  • verne om vårt biologiske mangfold
  • arbeide for lovfestet vern av Nesoddmarka, inklusive friluftsområdene langs kysten og forbindelseslinjer mellom disse og skogen
  • støtte lokal matproduksjon
  • legge til rette for et kortreist samfunn, med gangbare bygder hvor mest mulig av daglige behov kan dekkes uten reising, med boliger, arbeidsplasser, skole, barnehage, eldreomsorg, butikk(er) legekontor, utesteder osv.
  • overgang til ferger og busser drevet på vannkraft
  • tilrettelegge for overgang til mer kollektivtrafikk og sykkelbruk
  • støtte innkjøp av økologiske varer til kommunens virksomheter,
  • installere miljøvennlig oppvarming og energisparing i alle kommunale bygg 
  • avskaffe  oljefyring

Wednesday, August 23, 2017

Spekulasjonene med Vestre Skoklefald gård

Området mellom riksveien og svart strek er tenkt som utbyggingsområde
- miljøhensyn eller boliger for de velstående?

Mellom Bergerbanen og Skoklefaldkrysset ser du kornåkrene og en del av skogen til Vestre Skoklefald gård, til sammen 407 mål. Gjennom skogen går lysløypene -  inngangsporten til marka for alle i Tangenbyen. Området  er sonet til LNF (landbruk, natur og friluftsliv) og vernet mot nedbygging – tror du kanskje? Her følger historien om spekulanter som skal gjøre store penger på å bygge billig på tomter som er kjøpt til jordbrukspris og selge boligene dyrt til velstående.

I 2007 kjøpte en av eiendomsspekulantene, Ketil Johansen, Vestre Skoklefald gård for 5 millioner kroner, ca 12 tusen kroner pr. mål. Det var landbrukspris, beregnet for at jordbruk fremdeles skulle være økonomisk bærekraftig. Hvem tror at Ketil Johansen investerte i gården bare for å drive landbruk ?

På eiendommen ble det som er blitt Heia barnehage, regulert inn. Ketil Johansen prøvde å selge tomten til en privat, kommersiell barnehagekjede for den nette sum av 10 millioner kroner. Etter  hardt press fra barnehageansatte  og ubehagelig offentlighet, vedtok kommunen å ekspropriere. Johansen gikk til rettssak, men tapte. Johansen fikk ikke sine 10 millioner for tomta. Han fikk drøyt 100 000, omtrent det han  selv hadde betalt for den. En velferdsprofitør in spe klarte ikke å lure kommunen for 10 millioner skattekroner.

Tidlgere, i 2005, var 47 mål - området opp mot Berger stadion - utskilt til ny eier som har drevet med hest. Det har vært til glede for mange. Det kan det snart bli slutt på. Taler ryktene sant, er tomten videresolgt til et firma som driver med eiendomsutvikling. Det er blitt snakket om «økolandsby» på eiendommen. Ketil Johansen skal dessuten ha gått inn i prosjektet med en del av sin eiendom.Om dette har noe med «øko» å gjøre, får tiden vise. Tror noen på at spekulantene er opptatt av gode miljøtiltak?  For oss er det opplagt at det er grønn tåketale for å kunne få omregulert viktige landbruks- og naturområder til fete utbyggingsområder.

Kommunen starter endringsprosess

Så tar saken enda en ny vending: Nesodden kommune kom i konflikt med fylket. Derfor ønsket flertallet i kommunestyret større utbyggingsområder på Tangen og å legge store deler av de to eiendommene inn som framtidig utbyggingsområde. Forslaget ble vedtatt med stemmene til Frp, H, AP og MDG
Rødt sitt forslag om at dyrkbar mark skulle taes ut av utbyggingsområdet, ble nedstemt med 22 mot 9 stemmer. (Frp,H, A, MDG).

Dette er første ledd i en lengre prosess før eventuell utbygging kommer. Snøballen har begynt å rulle. Spekulantene som sitter på de to tomtene, kan le hele veien til banken. Ender det med omregulering, får de rett til å suge margen ut av boligkjøpere og naturen. Med små investeringer bygges boliger til høy salgspris, og fortjenester på mange hundre millioner håves inn.

Det er ikke grønt alt som reklamerer med det. Ethvert miljøsvin kan selge sine produkter som grønne, fra Pizza til biler. Skal man navigere i dette farvannet,  er det klokt å følge lukta av penger. Profitt har ikke miljøkrav. Å bygge ned dyrka mark og viktige naturområder er ikke grønn politikk. Heller ikke når et parti som kaller seg grønt går god for det.

Nå blir det opp til Nesoddens befolkning å stoppe dette.

Mener så Rødt at vi ikke  trenger boliger?

Selvsagt mener vi ikke det. Men det er spekulantene som holder boligbyggingen nede. Etter at det ble slutt på den sosiale boligbyggingen  har antall boliger som bygges årlig nesten blitt halvert. Boligmangelen presser opp prisene. Å gi spekulantene rett til å bygge der fortjenesten er størst gir ikke flere boliger, bare mer naturødeleggelser. Vi trenger å gjenopprette samarbeidet mellom boligsøkere og det offentlige for å få en sterk utbygging av rimelige, husleieregulerte boliger. Å gi spekulanter rett til store miljøødeleggelser og enorme fortjenester gir ingen slike prosjekter. Tvert om, spekulantene hindrer utvikling av sunn boligbygging.

Rødt
Kjellaug Myhre og Geir Christensen

Sunday, August 20, 2017

Forskjellsbehandling

Høyre og Arbeiderpartiet vil ikke regjere evig
Fra både innbyggere og ansatte har Rødt fått klager i en rekke rekke saker som dreier seg om kommunens  vilkårlige behandling  av både publikum og ansatte. En gammel ukultur i deler av kommunen har utviklet og forsterket seg med en politisk ledelse som opptrer på samme måte.
Det siste eksemplet er  «Signalen»-saken, der toppolitikerne har lagt alt til rette for en eneste aktør og gjort det vanskelig for andre å delta i anbudskonkurransen.  Det skjer kort tid etter at kommunen, anført av de samme politikerne ble dømt for ulovlig forskjellsbehandling angående bygging av omsorgsboliger på Fjellstrand. Slik forsterker og legitimerer lederne fra Høyre og Arbeiderpartiet denne ukulturen. 
Får du svar? 
Manglende vilje til å svare på henvendelser er blitt tatt opp gjentatte ganger. Brukerundersøkelser viser at det er svært mange som har opplevd manglende, uforståelige eller villedende svar. I kommunestyret har flertallet nedstemt å be om noe så selvfølgelig  som en oversikt  over hvor mange henvendelser som ikke svares ut innen lovbestemte tidsfrister. Når innbyggerne nektes så elementær informasjon, nektes de også å føre demokratisk kontroll med sine folkevalgte.  Dette er ikke bare ubehagelig for de som opplever det. Det fratar også innbyggerne deres rett til å kontrollere kommunen. 
Ansatte får munnkurvRødt har fått mange henvendelser om saker der ansatte har fått dårlig behandling. Vi  politikere fikk tidligere opptil 100 henvendelser fra ansatte når vi skulle behandle budsjett. Nå får vi nesten ingen.  Det fratar både politikerne og innbyggerne innsikt og gjør den politiske behandlingen udemokratisk.
Arbeiderpartiet og Høyre kommer ikke til å styre Nesodden til evig tid!  Det finnes alternativer: 
Åpenhet og samarbeid med frivilligheten
Rødt arbeider for:
at alle henvendelser til ansatte skal arkiveres og besvares med en svarfrist på maksimum 3 uker
at  kommunal saksbehandling skal være lett å søke opp 
at det skal være mulig å følge en sak uten måtte lete i  møtereferater
at det skal være rask tilgang til dokumenter 
at kommunen skal styres på en tydelig og synlig måte
at både administrative og politiske vedtak skal være skriftlige
at det blir opprettet et obligatorisk opplæringsprogram for ansatte om kommunen som serviceorgan for befolkningen
at saksbehandlerne skal få handlingsrom og trygghet til å ta ansvar for publikumsservice   
at det skal innføres et system med høringer for organisasjonene, slik at innbyggerne kan få politikerne i tale i forkant av beslutninger i kommunestyret
at retten til folkeavstemninger gjeninnføres
at innbyggernes og de lokale organisasjonenes mulighet til å få møte utvalgene og kommunestyret blir utvidet 
at det blir innført et politisk styringsapparat der innbyggerne kan delta i lokalpolitikken uten at arbeidsmengden blir for stor 
at såkalt OPS – offentlig-privat samarbeid – ikke brukes. Det er mye rimeligere og langt mer forutsigbart at kommunen eier selv 
at “bestiller-utfører-modellen” avskaffes. Den etterligner  markedsprinsipper og tilrettelegger for å sette stillinger og oppgaver  ut på anbud 
at kommunen ikke skal bruke vikarbyråer
at modellkommune-prosjektet blir innført, fordi det avtalefester ansattes medvirkning i omstillingsprosjekter og gir en varig garanti mot privatisering

Wednesday, August 16, 2017

Problemet er utbytting

Stener Vogt(62) er en av Rødts kandidater til stortingsvalget i Akershus. Han bor med kone på Nesøya i Asker og har to barn. Av utdanning er han sosionom med en master i internasjonal helse og sosial arbeid. Han har arbeidserfaring fra kommunalt arbeid med funksjonshemmede, rusmisbrukere og i dag med enslige mindreårige flyktninger. Internasjonalt har han jobbet med beskyttelse av barn i kriser og konflikter i 20 år. Bildet er fra oppsetting av telt for barnehjem etter jordsjelvet på Haiti i 2010.
Gjesteblogger: Stener Vogt

Utbytting av det globale sør har skapt og opprettholder ulikheten i verden. Denne ulikheten fører til sviktende næringsgrunnlag gjennom klimaendringer og konflikter, noe som igjen fører til flyktningestrømmer. Den eneste måten å redusere antall flyktninger i verden på er å sikre en rettferdig fordeling av ressursene.
Hver dag tas det ut verdier tilsvarende 14 000 helsearbeidere ut av Afrikanske land.

I dag avgjøre hva som gir økonomisk gevinst hvordan resursene fordeles og brukes. Dette medfører en utbytting av de fornybare og forbruk av de ufornybare resursene. Det må ikke være slik at økonomien bestemmer hvordan menneskene har det, og ikke menneskene som bruker økonomien til en bedre fordeling. Dette skjer fordi den økonomiske makten kontrolleres av noen få, som tenker egen utbytte og ikke fellesskapet som vil tenke velferd for alle.

Skal menneskene ha en framtid må kontrollen av ressursene tas fra de få, for å kontrolleres av fellesskapet. Det er den eneste måten jakten på profitt kan stanses. En bærekraftig utvikling er derfor helt avhengig av et sosialistisk system.

Rødt er det eneste partiet som kan bidra til bedre fordeling av verdens ressurser, både mellom de industrialiserte landene og minst utviklede landene i dag og mellom nåtid og fremtid.

Sunday, August 13, 2017

"Fredsnasjonen" Norge

Anders Korslund Eriksen (18) er fra Jessheim og  elev ved Jessheim videregående, Aktiv i Rødt Ullensaker og tidligere Landstyrerepresentant i Rød Ungdom.
Gjesteblogger Anders Korslund Eriksen - 4 kandidat for Rødt i Akershus

Mange har et bilde av Norge som en ledende fredsnasjon i verden i dag, men dette er langt fra sannheten. Norge er blant landene som oftest deltar i krig.
I Libya var det også vi som bombet mest. Vi ble fortalt at vi bombet for demokrati og menneskerettigheter, og Stoltenberg bemerket til og med at det var ‘’utmerket trening’’ for luftvåpenet. Resultatet har heller blitt kaos, stor oppslutning om IS, og en stat som faller fra hverandre. Dette er bare et av de nyere eksemplene på de aggressive “out of area”-operasjonene NATO har utført. Begrepet out of area refererer til operasjoner gjennomført utenfor NATO’s områder. Siden 1990 har Norge deltatt i en rekke slike kriger: Gulfkrigen mot Irak i 1991, invasjonen av Somalia i 1993, Bosnia-krigen i 1993-95, Kosovokrigen i 1999, Afghanistankrigen i 2001 fram til i dag, Irakkrigen 2003-2011, og krigen mot Libya i 2011. I dag er vi også involvert i den syriske borgerkrigen, selvom regjeringen ikke vil si hvilke opprørsgrupper Norge støtter. Norge er også en krigsprofitør, gjennom at vi er en av de største våpeneksportørene i verden. Vi selger våpen både til terrorregimet i Saudi-Arabia, og et stadig mer autoritært Tyrkia, og tar ikke ansvar for at disse våpnene kan bli brukt til å begå krigsforbrytelser. Et samlet Storting gikk inn for kjøp av de nye F-35 jagerflyene, noe som ikke bare vil koste skattebetalerne flere hundre milliarder, men forsvarsministeren slår også fast at vi med dette kjøpet forplikter oss til nye ‘’operasjoner’’. Vi skal altså stille opp på enda flere kriger. Norge må få en selvstendig forsvarspolitikk, og jobbe
for å fremme folkeretten, fremfor å undergrave den slik vi gjør i dag. For å kunne gjøre det er vi nødt til å trekke oss ut av NATO. Som et alternativ bør vi jobbe for en reell forsvarsallianse mellom de nordiske landene. Vi er også nødt til å stoppe alt våpensalg til områder i krig og konflikt, og arbeide for forbud mot atomvåpen.

Friday, August 11, 2017

EØS er et system for sosial dumping


Silje Josten Kjosbakken 
(36) er Rødt sin førstekandidat i Akershus. Silje  er nestleder i Rødt  og  kjent som blogger under navnet «Bryggersjauerfrue». Hun er utdannet innen shipping og logistikk og har jobbet innenfor dette området.  Familien er rammet av outsourcing og sosial dumping på havna. Hun har engasjert seg sterkt i kampen mot EØS-avtalen og konsekvensene avtalen har for arbeidslivet i Norge.  Silje bor sammen med samboer og to barn på Rånåsfoss i Sørum kommune. Du kan følge henne på https://www.facebook.com/silje.kjosbakken
 Gjesteblogger: Silje Josten Kjosbakken

Da Norge tilsluttet seg EØS i 1993, hevdet de ansvarlige politikerne at avtalen ikke ville gripe inn i norsk politikk og at den bare skulle sikre oss tilgang til det europeiske fellesmarkedet. I dag vet vi at det ikke var sant. Gjennom direktiver som Vikarbyrådirektivet, Datalagringsdirektivet og Helsedirektivet griper EU direkte inn i det norske samfunnet på så ulike områder som arbeidsliv, jus, personvern og helsepolitikk.

EU-reglene har forrang over norsk lov, og norske folkevalgte må gjøre som Brussel sier. Dette gjør at vesentlige deler av norsk folkestyre settes til side. Viktige politikkområder blir i stadig større grad regulert av EUs lovgivning snarere enn av norske folkevalgte. Dette er grunnleggende udemokratisk, særlig med tanke på at det norske folk aldri har fått si sin mening om EØS-avtalen i en folkeavstemning.

EU og EØS bygger på de såkalte fire frihetene: fri flyt av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft. Dette har blant annet gjort det lukrativt for spekulative arbeidsgivere å importere billig arbeidskraft til Norge som utnyttes og må jobbe for langt dårligere lønn og arbeidsvilkår enn det som er vanlig i de respektive bransjene. Sosial dumping er den situasjonen som oppstår når en gruppe arbeidstakere får vesentlig dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn det som er vanlig i bransjen.

Mange tiltak mot sosial dumping regnes som «konkurransevridende» og dermed i strid med den frie etableringsretten. De siste årene har vi sett flere eksempler på at domstolene har erklært norske avtaleverk ulovlige fordi de strider mot EØS-avtalen.

Rødt jobber for at vi i Norge skal bevare vår selvstendige stemme ved å si nei til EU. Vi vil også si opp EØS-avtalen til fordel for den gjeldende eller en reforhandlet handelsavtale. Inntil det skjer vil vi arbeide for at Norge bruker reservasjonsretten mot skadelige EU-direktiv.

Rødt vil bekjempe sosial dumping ved å styrke Arbeidstilsynets tilsyns- og sanksjonsrett mot bedrifter som bryter arbeidsmiljøloven. Vi vil også gjeninnføre forbudet mot bemanningsbyråer og gå tilbake til offentlig arbeidsformidling for å begrense bruken av ulovlig innleie og midlertidige ansettelser. Sist men ikke minst vil vi gjeninnføre den kollektive søksmålsretten som gir fagbevegelsen anledning til å føre saken ved mistanke om ulovlig innleie.

Thursday, August 10, 2017

Sovebyutvikling - eller?

Høyre og Arbeiderpartiet styrer Nesodden kommune sammen. Både lokalt og på Stortinget er de

Nesodden har mistet bl.a:

Heldøgns legevakt og sengeposter  er plassert i Ski på tross av sterkt lokalt engasjement for å få døgnlegevakt hjem.
Den lokale banken er nedlagt og for noen tjenester (bl.a for å sette inn kontanter) må man reise langt.
Kommunestyret solgte  e-verket og nå må hjelp hentes fra Vinterbro for tjenester. Det er ikke kommunen, men private eiere som bestemmer utbygging.
Lensmannskontoret er nedlagt som del av noe stortingspolitikerne har valgt å kalle «nærpolitireformen». Hva som er nært med å måtte reise til Ski for pass og andre tjenester sier ikke regjeringen noe om. Heller ikke å ha politi noe sted i Follo/Østfold som kanskje kommer når du ringer.
Postkontoret på Tangen er nedlagt og post i butikk er nedlagt på Fagerstrand.  Å få ut en pakke krever reising for mange.
Ligningskontoret er flyttet til Ski. 
Det lokale båtselskapet er borte. Ruters anbudsvinner holder til i Stavanger. Mulighetene for lokal påvirking er blitt mye mindre.

Dette er ikke noen naturlov. Det er en politisk villet utvikling hvor «markedet», d.v.s. store konsern bestemmer ut fra sine profittmotiv. Svært ofte står det i motstrid til hva som er ønskelig for utviklingen av et lokalsamfunn. 
sterke sentraliserings og privatiseringspartier.  De går i spissen for å overlate styringen til «markedskreftene».  For Nesodden betyr  dette sovebyutvikling med flere og flere innbyggere, men dårligere tilbud om arbeid og service.


Høyre og Arbeiderpartiet, som styrer sammen på Nesodden, er den viktigste garantisten for at profitt går foran lokale behov.

 Innbyggernes behov først

 Samfunnsutviklingen kan styres av innbyggerne. Samfunnsbehov kan settes foran profitt.

Rødt vil:
- Utvikle Nesodden til en allsidig kommune. Det  vil innebære etablering av mange nye arbeidsplasser. Kultur- og kunstnerprosjektet på Sandvold er et eksempel på hvordan kommunen kan støtte opp om å utvikle lokale initiativ. Å skaffe næringstomter til overkommelige priser er vanskelig. Eiendomsspekulasjon er det viktigste hinderet for utvikling av lokalt næringsliv.
- Regulere tomter til næringsformål og kontrollere at de faktisk bygges ut for det.
- Kreve utbyggingsavtaler som gir rimeligere pris/leie for næringslokaler og rimelige boliger
- utvikle næringsbygg innrettet på å samle enpersonsforetak og småbedrifter
- Få utarbeidet en plan for næringsvirksomhet knyttet til kystkultur og turisme
- Arbeide for å få universitetet i Ås til å etablere avdeling på Fagerstrand og legge til rette for annen maritim virksomhet
- Ha en aktiv politikk for å beholde/hente hjem viktige tjenester som legevakt, lensmann, post, bank, e-verk og båtdrift.
- Å utvikle skolekretsene til mer levende samfunn med flest mulig tilbud i gangavstand (arbeidsplasser, skole, barnehage, omsorgsboliger, lege, butikk, serveringssted osv.) Det gir mer levende samfunn enn å samle  det meste rundt Tangen sentrum.

Nesodden Rødt





Wednesday, July 26, 2017

Tanker omkring Amtas leder 27. juni:"Må vi ha dette?"

Gjesteblogger: Kjellaug Myhre
Etter kommunestyremøtet 27. juni besværet Amta seg på lederplass over at Rødt og FrP stemte mot delfinansiering av den nye fylkesveien ved bompenger i Tussekrysset / Rundvollbakkene.
Amtas implisitte syn på opposisjonspartienes rett til å hevde sine standpunkter er egnet til å forundre. Mener Amta at vi ikke skal benytte oss av vår demokratiske rett til å gi uttrykk for vårt syn? Vi kommer nok til å fortsette å hevde våre meninger uansett: Rødt forplikter seg overfor sine velgere, ikke overfor Amta. Og se bare: "Vi skal nok gjennom noen heftige runder på Amtas leserbrevsider før vi kan legge dette temaet bak oss." Amta får nok rett i sitt hjertesukk - dersom avisen ikke reagerer som den av og til gjør: Unnlater å ta inn leserbrev ledelsen ikke liker. Bekymringen for flertallspartienes mulige tap av velgere er kanskje Amtas egentlige ærend? For: "Det er ikke slik at politikerne som stemmer ja(,) ønsker å flå sine egne innbyggere for penger, få kjeft på sosiale medier og kanskje lide oppslutningsmessig ved neste kommunevalg." For vår del har vi i Rødt større tiltro til velgerne enn at denne saken avgjør deres valg til høsten. Og endelig: "Frp og Rødt stemte i realiteten nei til å fortsette planleggingen av ny og bedre adkomstvei. Slik er det med prinsipper, de har gjerne en konsekvens. Såfremt man ikke blir nedstemt, da. / Kanskje det var nettopp det de satset på." 
Selvsagt var vi klar over at vi ville bli nedstemt. Som vanlig. Beklager, Amta, den ufine insinuasjonen preller av som vann på gåsa. Rødt er vant til slikt. Rødts hovedpoeng i denne saken er at bompenger er en usosial form for skattlegging, noe journalisten ikke fikk med seg. Kanskje burde lederskribenten neste gang spandere etpar minutter på TV-overføringen før oppstart av sin raljering.
OG: Rødt mener fortsatt at
•statlige oppgaver skal finansieres av Staten,
•det er et nasjonalt flertallsansvar at "et nei ville innebære full stans i all planlegging, ingen ny og tryggere fylkesvei",
•regjering etter regjering har sviktet på dette og en rekke andre områder,
•alle politikere har rett til å fremme sitt partis meninger, uansett om de har sjanse for å bli hensyntatt eller ikke,
•politiske endringer ikke kommer av seg selv, men av at noen våger å stå for dem.

Kjellaug Myhre
"Uansvarlig", "upragmatisk", "populistisk" lokalpolitiker for
Nesodden Rødt

Wednesday, July 5, 2017

Signalen og troverdighet

Signalentomta 5. juli.   Flott? Sted for sommer-skål?
2. mars er overskriften i AMTA: "Komite-leder: - Tro det eller ei, men her kan det bli flott. Du kan ta sommer-skål"

Jeg tillot meg følgende kommentar 13 mars (som AMTA nektet å trykke i papiravisen på tross av purringer):

«Adland og sommeren uten Signalen?

Adland lover friskt servering på Signalen i sommer. Det skal altså søkes om byggetillatelse, bygges, godkjennes av mattilsynet, gies skjenkebevilgning osv. fra tilbyder er valgt og fram til sommeren. Noen av oss tviler. Hva slags lovnader kan Adland ha fått for å love noe slikt? Hvem sitter på en ferdig restaurant som nærmest kan heises på plass i løpet av noen uker?

Som leder av Plankomiteen er Adland en mektig mann. Han har tuklet til saksbehandling en god del ganger i årene som har gått. Sprenngingssaken og Bergerskog er eksempler.

Jeg skal ikke spå noe åpningstidspunkt. Men en god og legal prosess kan ikke gjennomføres fram til sommeren. Så får innbyggerne vurdere om hva og hvem som er årsaken dersom Nesoddfolket må finne seg andre steder å nyte sommerens gleder. «

Flere løfter

Den utvalgte, Tjers
land, støtter Adland og svarer 20 mars på AMTAs spørsmål: Åpent i sommer?
«Tro det eller ei, men her på Signalen blir det flott til sommeren»

Ny standard?

Kommunen har riktig lagt seg i selen. Ny skjenkebevilgning ble sendt til behandling uten at vesentlige offentlige papirer som politiatest osv forelå. Søknaden ble godkjent etter ekstraordinært møte etter 14 dager. Dersom ikke dette skal framstå som forskjellsbehandling har vi fått en helt ny standard for kommunal hjelpsomhet og effektiviitet som næringsdrivende skal merke seg.

Hvor er Signalen?

Etter denne siste raske saksbehandlingen skulle da alt ligge til rette for den lovede åpningen? 
I dag skriver vi 5 juli. Ikke et spadetak er så langt jeg kan se tatt? Hvor er restauranten? Hva er forklaringen eventuelt undskyldningen? Er Adland å stole på?

Geir Christensen
Rødt