Sunday, July 22, 2018

Høringssvar til Kommuneplanen fra Nesodden Rødt



Rødt leverer vanligvis ikke høringssvar siden vi selv skal være med å behandle resultatet i kommunestyret. I dette tilfelle gjør vi det allikevel da det er viktig for oss å få administrasjonens vurderinger og å få offentlig debatt om punkter. Vi beklager at sentrale spørsmål som
  • Ønsket vekst for Nesodden. Hvor stor utbygging tåler Nesodden i forhold til å ivareta grønne verdier.
  • Sovekommune eller bygder det kan leves hele liv i? Forholdet mellom boliger, arbeidsplasser, kommunale institusjoner og service, butikker og uteliv
  • Rekkefølgebestemmelser ved utbygging.
ikke blir grundig drøftet i utsendte forslag. Vi synes dette er svært viktige spørsmål som innbyggerne hadde fortjent bedre belyst.

Samfunnsdelen

Samfunndelen av kommuneplanen skal være det overordnede styringsdokumentet for kommunen i fire år. Vi synes ikke foreliggende forslag er klart nok på prioriteringer og målsettinger til å fylle denne oppgaven. Her nøyer vi oss med å ta opp noen få spørsmål vi ønsker skal inn.

Åpenhet

I eksisterende kommuneplan står det: «Åpenhet mellom ansatte, innbyggere og politikere er et bærende prinsipp. Ansatte har rett og plikt til å informere om forhold som er av betydning for brukere og ansatte.» På dette punktet er praksisen til kommuneadministrasjonen, med støtte fra det politiske flertallet, stikk motsatt. En lukkhetskultur som stenger for innsyn og utvikling. At praksisen strider mot vedtatt politikk gjør det lettere å bekjempe denne ukulturen. Vi synes prinsippet bør forsvares og ønsker det inn i neste kommuneplan også.

Innbyggerne skal styre – også mellom valgene

Det finnes en rekke krav til høringer m.m. som er ment som tiltak for å gi innbyggerne innflytelse også på politikken mellom valgene. Det politiske flertallet de siste 7 årene har vektlagt at de er valgt og skal styre på vegne av innbyggerne. Vår opplevelse er at dette synet også får som konsekvens at høringsuttalelser ikke taes alvorlig nok og at høringsfrister blir betraktet som en slitsom formalitet som helst skal legges slik at for mye engasjement unngåes. Dette er uverdig og vi ønsker inn i kommuneplanen bestemmelser om at innbyggerne skal taes på alvor.

Økologisk bærekraftig

Nesodden har et særskilt ansvar på å ivareta de spesielle naturtypene som finnes i indre Oslofjord.
Det krever grunnleggende endring av kommunens politikk fra vekst og nedbygging til vern og utvikling av våre naturtyper.

For å få til dette har vi som mål:
  1. Få varig vern av Nesoddmarka under markaloven med alle områder som nå er definert som H560, Skoklefallskogen samt flere forbindelseslinjer til sjøen. Tidsmål: 2020
  2. Sjøområdene må få tilsvarende vernebestemmelser Tidsmål 2022
  3. Det legges til rette for gangbare samfunn. Kommuneplanleggingen tar utgangspunkt i at flest mulig tilbud skal finnes i alle våre seks grender. Ved plassering av boliger, arbeidsplasser, skoler, barnehager, eldreomsorg, utesteder, butikker osv. bør det legges til rette for tilgjengelighet innenfor gangavstand. Areal til næring og tiltak for å få nye arbeidsplasser skal prioriteres.
Tidsmål: 2025: Utpendling maksimalt 4000 daglig
  1. Boligbygging reduseres til ca 50 boliger årlig. Dersom det kan bygges flere billige boliger utenfor markedet kan det dispenseres fra dette.


Nytt avsnitt – Nesodden for alle – sosial utjevning

Sosial utjevning er grunnleggende for samfunnsutviklingen

  1. Det viktigste tiltaket for å få til sosial utjevning er å tilrettelegge for bygging av billige boliger utenfor markedet. Det gjøres både som utleieboliger og som husleieregulerte borettslag med kjøpspris betydelig under markedspris. Kommunen legger opp til at minst 30% av nybygging skal bestå av slike leiligheter.
  2. Fellestiltak for alle
Kommunen skal arbeide systematisk for utvikling av tilbud som er gratis og for alle.
Biblioteket skal ha høy kvalitet og skaffe til veie kunnskap på alle nivåer.
Tilgang til gratis internett/datatilgang skal utvides og gjøres lettere.
Kommunale utlånsordninger for fritidsutstyr utvikles og samarbeid med idretten søkes utviklet for å gi inntektsgraderte medlemskontingenter.

Trafikk:

er nesten ute av ny plan. Kommunen bestemmer lite direkte, men det er allikevel viktig å være aktiv i forhold til RUTER og fylket:

Fra målsettinger i gammel plan:
«Mål for innsatsområde kommunikasjon og samferdsel:
Et godt kollektivtilbud på Nesodden og mellom Nesodden – Oslo, Lysaker, Ski og Ås
Infrastruktur som fremmer ønsket næringsutvikling og som er i henhold til
kommunens klimamål
Forbedre kommunens veiforbindelse i sør gjennom Frogn i henhold til vedtatt
kommunedelplan for Rv 156 Nesodden Bråtan –Tusse»

Vi ønsker inn disse punktene med følgende tillegg:
  • Ski, Ås og Frogn.
  • Veiforbindelse Bråten - Tusse i tunnel
  • Gang- og sykkelveier bygges ut i stort tempo
  • Fossilfrie ferger og busser taes i bruk. Tidsmål 2022.


Arealdelen:

Forslag til kommuneplanens arealdel:

Det lages rekkefølgebestemmelser som gir kommunestyret kontroll over utbyggingtakten. Vi foreslår: Det gies maksimalt igangsettelsestillatelse for xx antall boliger årlig. Xx legges inn med tallet for boligbygging som blir vedtatt. I tillegg lages det mer nøyaktige krav til rekkefølgebestemmelser slik at all infrastruktur er på plass før utbygging. Det gjelder vei, gang- og sykkelvei, vann, kloakk, skoleplasser (realistisk) barnehageplasser (realistisk) osv.

Til kart vekstgrenser Tangen:

  1. Område 2E Taes alle områder som i dag er grøntområder ut og sones til fritids og naturområder. (Tangenhøyden)
  2. Område 3 taes alle områder som ikke er bebygd ut og sones til LNF. (Skoklefall)
  3. Områder rundt Skoklefalltjern knyttes bedre sammen med hensynsone marka lenger sør. LNFområdet utvides sør for Kapellveien.
  4. Transformasjonsområdene (H8...)gjennomgåes på nytt. Ferdig utbygde områder taes ut.
  5. Område 2F taes ut av vekstområde.
  6. Et større område rundt Tangentuppen (innklusive «F) reguleres til offentlige formål, LNF og næring. Området utredes særskilt for utvikling av næring, særskilt kulturnæring og offentlige tiltak.

Bergerskog
  • Ubebygde områder i Bergerskog (Øst for riksveien) sones til LNF

Det store prosjektet i Bergerskog er nå skrinlagt, men fremdeles er to teiger sonet til henholdsvis boligbygging og tjenesteyting. Hele området bør vernes.

Vekstgrenser Fagerstrand:
  • Det lages mer detaljerte rekkefølgebestemmelser som sikrer at all nødvendig infrastruktur er på plass før byggetillatelse gies. (Veiløsninger, Gang- og sykkelveier, skole- og barnehagekapasitet, vann- og kloakkdimensjonering osv. )
  • Næringsutvikling prioriteres

Til bestemmelsene:

Dyrkbar mark:

  1. All dyrkbar jord taes ut av langsiktige vektsgrenser og beholdes/sones til Landbruk

§3 punkt 4. Siste del strykes slik at setningen blir: Jordlovens §9 og §12 gjelder dyrka og dyrkbar mark i hele kommunen.

Hensikt: Ikke åpne for omdisponering av dyrket mark

Utbyggingsavtaler
§4 punkt 2. til markedspris strykes.
Hensikt: Det kan søkes om dispensasjon fra denne bestemmelsen slik at det blir mulig å bygge boliger betydelig under markedspris. Helst ned mot byggekostnadene.

Det samme rettes i kulepunkt 11

Utearealer
§7 minimum til uteoppholdsplass for blokkbebyggelse økes til 100m
§ 28 punkt 16. Minimumskrav til uteoppholdsarealer endres til 50 hvorav 20 til lek.

Også blokkboere trenger utearealer.


Vannbåren varme
§8 Tekniske løsninger – Vannbåren varme. Skal det vurderes endres til skal det legges til rette for

Gang og sykkelveier
§ 14 Transport og trafikk. Endring bør erstattes med skal og vurderes taes ut. Altså gang og sykkelvei skal medtaes....

Svartlistede arter
§ 21 punkt 1: Svartlistede arter skal (så langt som mulig) unngåes. Det i parentesen taes ut.


Thursday, July 19, 2018

Forvirret etter Trumps utspill i NATOmøtet og møtet med Putin?





Fredag 10. august  kl 20:00 er det muligheter for dypdykk på Minisommerleiren til Nesodden Rødt på Svestad (Furukollen)
Imperialismen i 2018:
Maktendringene og faren for verdenskrig. Vil verden overleve USAs sammenbrudd? Hva er oppgavene for antiimperialister?
Innledere:  
Marianne Gullie, internasjonal leder i Rødt
Steinar Eraker, leder i Stopp NATO
Plenumsdiskusjon

 





Saturday, June 30, 2018

Sommerleir på Nesodden: Programmet




Da er programmet klart:
Torsdag 9. August

Innsjekking fra 16:00
Tidene nedenfor er veiledende og vil bli tilpasset diskusjonene

kl 20:00 La mistica

= Nøkkelen er hjertebankende begeistring.
Å bruke erfaringer fra fmln i El Salvador til å få ivrige og aktive politiske grupper.
Inger Johanne Norberg innleder


kl 21:30 Kveldskos


Fredag 10. august

10:00 Gruppearbeid la mistica

11:30 Venn og fiende?
Klasseanalyse av Norge 2018
Hvem har interesse av maktendring og sosialisme
Hvem har interesse av fortsatt kapitalisme?

Her ser vi på hva som er «venstre» og «høyre» i dette perspektivet og på grunnleggende institusjoner som
  • staten
  • mediene
  • organisasjonslivet

Innledere: Marie Sneve Martiniusen (Nestleder i Rødt)
Odd Edvardsen (Har laget klasseanalysen av Nesodden)

13:30 Lang pause

16:00 Gruppearbeid - Venn og fiende

20:00 Imperialismen i 2018:
Maktendringene og faren for verdenskrig. Vil verden overleve USAs sammenbrudd? Hva er oppgavene for antiimperialister?
Innledere: Marianne Gullie, internasjonal leder i Rødt
Steinar Eraker, leder i Stopp NATO
Plenumsdiskusjon

21:30 Kveldskos


Lørdag 11. august

10:00 Gruppearbeid og oppsummering Venn og fiende
11:30 Oppgavene for et revolusjonært parti

Hva må være på plass for en sosialistisk endring? Hvordan skal vi forberede dette? Skal vi dra sosialdemokratiet til venstre eller nedkjempe det?
Innledere: Jokke Fjellstad fra strategikomiteen
Leidulf Husjord

13:30 Lang pause

16:00 Gruppearbeid - Oppgavene for et revolusjonært parti

20:00 Forbilder for Rødt
I kjølvannet av sosialdemokratiets sammenbrudd vokser det fram store nye venstrebevegelser. Mange vil, som alltid i brytningstider, feile. Syriza i Hellas er et tydelig eksempel. Noen vil lykkes. Hvem egner seg som forbilde for Rødt? Kort presentasjon og plenumsdebatt.
Sanders USA og Corbyns England Reidar Strisand
PTB Belgia og PKK Kurdistan Johan Petter Andresen


Søndag 12. august

10:00 Gruppearbeid og oppsummering Oppgavene for et revolusjonært parti

14:00 Leiroppsummering

15:00 Opprydding og avreise

Verksted legges inn etter ønske:
Slik finner vi materiale til klasseanalyse av vår kommune
Odd Edvardsen veileder

Vi gleder oss til årets leir med godt og rødt samvær og samarbeid.

Praktisk



Påmelding til geirchris@gmail.com tlf 97631052 med opplysninger om
  • barn som trenger tilsyn
  • spesielle matbehov ( det blir gresk kjøkken)
  • Pris for hele leiren 1000 kr. Døgnpris 350/200 kr (med eller uten overnatting). Vi ser gjerne at du forhåndsbetaler til konto 1506.09.03376. - Nesodden Rødt Søk om nedsettelse hvis du har dårlig økonomi.

Thursday, June 28, 2018

Boligbygging årlig: 100 – 150 – 500?

Diskusjonen om bygging av 100 eller 150 boliger årlig i utkastet til ny kommuneplan virker som en lek med tenk på et tall. Administrasjonen bekreftet på møtet på Tangenten 14/6 at det i planen ikke ligger noen mekanismer som begrenser boligbyggingen ut over vedtak i de enkelte reguleringsplanene. Der synes aldri totalvirkningen. Administrasjonens egne prognoser sier rask øking til over 500 boliger årlig:

«Boligprognose
Boligprognosen er per 16.05.18. Dette er skjønnsmessig vurdering om når kjente boligprosjekter kan
antas å være ferdigstilt. Jo lengre frem i tid, jo større usikkerhet er det knyttet til realisering.
Hovedformålet med prognosen er å skaffe en oversikt over forventet befolkningsvekst, spesielt med
sikte på kretsbelastning for barnehage, skole og andre strukturforhold.»

Forventet boligbygging




















År 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 senere sum
Totalt 146 151 192 258 220 483 562 458 374 2844
I Myklerud 30 84 47 39 63 278 297 284 185 1307

Her er altså bare kjente boligprosjekter med, og de er svært nøkternt regnet. Hvis jeg husker rett, sa Arve Ruud at her var bare 300 boliger på Fagerstrand brygge regnet inn, mens utbygger ønsker 800. Den mye omtalte økolandsbyen med inntil 600 boliger er ikke med og heller ikke det nylig lanserte prosjektet kalt Ruud miljøgrend med 400 boliger, bare for å nevne litt.
Vi står altså foran en formidabel byggeboom som ikke forslaget til kommuneplan prøver å begrense på noen måte. Tvert imot arbeides det iherdig for å få til mer bygging enn det som det egentlig er rom for innenfor sentrale bestemmelser.

Det er viktig å merke seg at denne byggingen skjer i et område med svært høye tomtepriser. Alle boliger skal bygges til «markedspris», altså for den bedrestilte delen av befolkningen. Vi selger  ut Nesodden sine naturperler til det kjøpesterke publikumet i Oslo-området og lager overklassegetto på Nesodden. Disse vil vi med dagens plan få til Nesodden framfor Ski og Ås, hvor fylket ønsker å konsentrere utbyggingen. Ingen av disse boligene vil være oppnåelige for den tredjedelen av dagens ungdom som nå er utestengt fra å eie sin egen bolig.

Sett tak

Alle som mener et skvatt om å begrense boligbyggingen til 100 eller 150 boliger må altså krever effektive tiltak. Det enkleste er sannsynligvis å innføre reguleringsbestemmelser. «Det gies ikke byggetillatelse til mer enn x antall boliger årlig».

Uten slike begrensinger vil den reelle boligpolitikken være:
La utbyggere bygge hva de vil, så fort som vi kan få til, uten å tråkke for hardt på sentrale myndigheter sine vilkår.

Ønsker vi andre prioriteringer som:
  • Sosial boligbygging
  • Arbeidsplasser
  • Vern av miljø og naturverdier
kreves en helt annen plan som tar sikte på å styre kapitalkreftene.

Geir Christensen
Rødt

Sunday, June 24, 2018

Boligpolitikk: Festtaler og virkelighet

Tone Frønes fra Arbeiderpartiet(AMTA 20/6) liker ikke min påstand om at AP har klokkertro
Priskrig - bud på over 10 milliner skriver AMTA. Hva bygges av billige boliger?
på markedet og at AP har stemt mot alle forslag om sosial boligbygging. Kommunen, med Aps stemmer, har ikke har ingen strategi for bygging av billige boliger utenfor «markedet». En opptelling av hva som er bygget de siste 10 årene er beviset
. Hennes svar består av «festtalevedtakene» til kommunestyret. Men det går ikke ann å bo i en «strategi» eller festtale. Sosial boligbygging er mange boliger med lav kjøpspris og/eller lav husleie.

Rådet til å flytte?

Det som står i rådmannens innstilling må endres av kommunestyret dersom vi ikke vil ha det slik. I saken om satser for økonomisk sosialhjelp står det «Brukere som er i full jobb samtidig som de blir avhengig av økonomisk sosialhjelp blir anbefalt å flytte til kommuner med rimeligere boutgifter slik at de har mulighet til å bli økonomisk selvhjulpne». Muntlig kan hverken Frønes eller rådmann endre dette.
Vi vil foreslå dette endret på første kommunstyremøte til høsten. Da får Frønes mulighet til å faktisk forandre akseptert politikk.

Striden i kommunestyret

Jeg skal ikke gå gjennom alle forslag Arbeiderpartiet har stemt mot, bare ta det aller siste fra kommunestyremøtet i mai:
I kommuneplanen stadfester kommunen «markedspolitikken» bl.a. her:
«Utbyggingsavtaler kan regulere at kommunen eller andre skal ha fortinnsrett til å kjøpe en andel av boligene innenfor et avgrenset område til markedspris»
Rødt foreslo å ta ut «til markedspris». Hensikten er at kommunen skal undersøke mulighetene for å kunne få til billigere boliger. F.eks kunne søke om dispensasjon fra lovverket for å kunne stille krav om at kommunale boliger og/eller borettslag med husleieregulering innen større utbygginger skal kunne fritaes for tomtekostnader m.m.
Frønes og Arbeiderpartiet stemte for markedet – som vanlig. Alternativet ble ikke engang med på høringen. Grunnleggende for sosial boligpolitikk er å hindre spekulanter i å kunne ta store profitter med kunnstig høye kjøps- eller leieprisen på boliger. Er det dette Frønes og AP oppfatter som urealistisk?
Jeg vet ikke hvilke holdninger Frønes eller andre i AP har i sin sjel. Bare hva de gjør når de stemmer i kommunestyret. Om Frønes har andre holdninger så må hun sørge for at de kommer til uttrykk i politiske handlinger.
Et Arbeiderparti som faktisk tok opp i gjen sosial boligbygging ville være fint. Men det blir nok som å vente på Godot.

Geir Christensen

Innlegget til Tone Frønes: 

Boligpolitikken

Nei, Geir Christensen: Arbeiderpartiets representanter i Nesodden kommunestyre har ikke klokkertro på «markedet».
I ditt innlegg i Amta 14. juni viser du til at Nesodden Arbeiderpartis representanter konsekvent har stemt mot vedtaksforslag som ville gjøre boligpolitikken mer ansvarlig. Vet ikke hvilke vedtaksforslag du sikter til. Men det er riktig av vi sjelden støtter vedtaksforslag fra Rødt, fordi vi mener de er urealistiske.
Nesodden Arbeiderparti er opptatt av sosial boligbygging og at den nye kommuneplanen må legge til rette for det. Derfor etterlyste jeg en oversikt over de eiendommer som kommunen eier, og administrasjonen ga oss en fin oversikt. Som kjent er det enklere å få til en sosial boligbygging der vi selv eier tomtene.
Den 30.11.17 behandlet Helse og omsorgsutvalget
Jeg reagerte på setningen og tok opp at det ikke stemte med Samfunnsdelen i den nye kommuneplanen der det under «Godt boligsosialt arbeid» heter
*Aktivt tilrettelegger i boligsosialt arbeid. Kommunen legger til rette for at ingen skal være bostedsløse.
*Kommunen har differensierte boliger tilpasset ulike behov.
*Utarbeider strategi for «fra leie til eie».
Jeg tok det opp igjen i kommunestyret og rådmannen bekreftet at ingen blir bedt om å flytte fra kommunen. Under arbeidet med samfunnsdelen hadde ikke jeg inntrykk av at noen representanter gikk mot forslagene under «Godt boligsosialt arbeid».
Det er derfor drøyt av Rødt å tillegge kommunestyrets representanter holdninger vi ikke har. Når vi vedtar kommuneplanens samfunnsdel, så vedtar vi også at kommunen skal ha differensierte boliger tilpasset ulike behov. Jeg regner med at også Rødt stemmer for det.

Tone Frønes



Tuesday, June 19, 2018

Forsterkede boliger og samarbeid

Løesfeltet har store utfordringer med rus. Kommunens initiativ for å bygge tre forsterkede boliger
andre steder i kommunen er et sent, men godt tiltak.  For beboerne er det et viktig helsetiltak med flytting og integrering i nytt bomiljø.  Samarbeid mellom beboere og nabolag er et viktig element for å få til god utvikling. 

All plassering av kommunale boliger knyttet til rus eller psykiatri vil være omstridt. Det er mye frykt knyttet til slike boliger. Vi har hatt store protester i forbindelse med bl.a. Bekkeblomvegen og Østråt. Mest før åpning, lite etterpå. Mye usikkerhet er naturlig. Det må møtes med kunnskap og tiltak for integrering.  Da må man møtes å snakke sammen. Vi har gode erfaringer fra Bekkeblomvegen når det ble bygget. 

På Varden har kommunen gjort det motsatte. Avvist alle henvendelser og nektet å gå i dialog. Det er dumt. Nå, før boligene er bygd og tildelt beboere, kan det snakkes allment om det og i dialog uten å krenke personvernet. Hvorfor administrasjonen og det politiske flertallet er så steinhardt imot dette, er for meg uforståelig. Men en form for lukkethetskultur har vi på mange områder i kommunen. Erklæringene om "åpenhet" i offentlige dokumenter står i grell kontrast til praksisen. 

Kunnskapen om å forholde oss til mennesker med rusproblemer trenger vi alle. På Nesodden må vi regne med mellom 500 og 1000 mennesker med rusproblemer. Rusproblemer finnes i mange nabolag og familier.  Rusmisbrukere er forskjellige, men ikke en spesielt farlige gruppe mennesker. Bare mennesker med en sykdom: avhengighet. Og som alle med helseplager trenger rusmisbrukere omsorg og støtte, ikke frykt og avvising.  Det er sannsynligvis adskillig farligere å bo nær et skjenkested enn å bo nær en rusmisbruker. 

Kommunen kunne brukt anledningen til å møte naboene. Bidratt med kunnskap og gått i dialog om hva slags tiltak kommunen vil stå for. Kunnskap som vi alle trenger noen ganger i livet. Det ville bygge ned fronter og bidratt til integrering og bedre folkehelse på begge sider. I steden får vi konflikt. I dette tilfelle går det dessverre ut over både beboerne og deres nye nabolag.

Vi oppfordrer nok en gang til å gjøre som Rødt ble nedstemt på i kommunestyret:
«Rådmann bes arrangere åpent møte for naboer/brukere av området.»


Rødt
Geir Christensen

Saturday, June 16, 2018

Hvorfor må alle reise på jobb 5 dager i uka?


Gjesteblogger: Espen Munch

Hvorfor må alle være på samme sted til samme tid?
Tenk over det når du står presset mot vinduet i en stappfull trikk eller svetter kollektivt på en Nesoddbuss eller kjører i 5 km i timen på motorveien på vei til jobb.
Det må ikke være sånn.
Moderne kommunikasjonsteknologi gjør det mulig at ikke alle arbeidstakere må være på samme sted til samme tid. Hvis ikke du er nødt til å være på arbeidsplassen samtidig med de andre. Eller foretrekker det. Epost, telefon, chat, virtuelle møteplattformer og videomøter gjør det mulig at du kan kommunisere problemfritt med arbeidstakere som sitter andre steder.
Hvor mange vil så helst slippe å måtte reise inn til kontorplassen sin hver arbeidsdag?
Firmaet Epson har spurt kontoransatte i EMEA-land (http://istizada.com/list-of-emea-countries/), inkludert nordmenn, om de vil jobbe like bra eller bedre med hjemmekontor tre dager i uka. Nesten 40% av nordmennene sier ja, mot 24 % internasjonalt. (https://www.epson.no/…/hvis-norske-kontoransatte-kunne-valg…)
Et argument mange bruker for at alle skal reise inn til kontorplassen sin på daglig basis, er samarbeid, kontakt med kolleger, og arbeidsmiljø. Men vi må anta at de som svarte ‘ja’ i undersøkelsen over, har tatt dette med i betraktningen. Teknologi gjør det lett å ha kontakt med kolleger og miljø, uanvhengig av avstand.
Hvis 20-30-40% av arbeidstakerne jobber fra andre steder enn arbeidsplassen, vil rushtrafikken til og fra de store byene bli kraftig redusert eller borte, og alle vil trives bedre.
Når rushtrafikken blir mindre eller borte, vil forurensende utslipp gå ned.
Når rushtrafikken slutter å være et problem for trivsel og miljø, vil det heller ikke være behov for ny og svært kostbar infrastruktur.
Samfunnet vil spare store penger, og unngå feilinvesteringer i infrastruktur, som veiutbygging som fort kan bli avleggs med ny teknologi, som f eks selvkjørende biler.
La oss våge.

Monday, June 11, 2018

Alle skal ha muligheter - her i vår kommune

Boliger, som her i Blåbærstien, var engang mulig å kjøpe på en lønning
 «Brukere som er i full jobb samtidig som de blir avhengig av økonomisk sosialhjelp blir anbefalt å flytte til kommuner med rimeligere boutgifter slik at de har mulighet til å bli økonomisk selvhjulpne»

Les denne setningen fra NAV, som kommunestyret går god for, en gang til.

Hvordan kan det ha seg at retten til å bo er blitt knust av markedskrefter? Hva gjør vi med det?

Skilsmisse er en  årsak til boligproblemer. At mange ikke klarer å beholde boligen som de var to om å kjøpe, er trist. At det ikke finnes leiligheter å oppdrive som det går an å betale på en lønning, er katastofe.
Hva slags virkninger får rådet om å flytte? Skal du flytte fra barna? Eller skal du ta med barna vekk fra den andre forelderen? Hva med barnas - og ditt eget - sosiale liv og nettverket på hjemstedet Nesodden? Hva med å måtte begynne på ny skole / SFO / barnehage i en fra før vanskelig og belastende situasjon?

"Rådet" om å flytte viser hvor langt samfunnet vårt har fjernet seg fra de verdiene som lå til grunn for oppbyggingen av velferdssamfunnet.
Arbeiderbevegelsen sloss fram en sosial boligpolitikk. Du skulle kunne skaffe deg egen bolig uten å havne i gjeld til oppover ørene. Staten og kommunene la til rette.

Nesodden kommune har lite å tilby. Ordfører Wickholm sier: « Det er viktig at NAV gir de rådene som er riktige for enkeltpersonen og hjelper folk til å se hva som er deres muligheter.»
Arbeiderbevegelsen sin gamle kongstanke om at alle skal kunne bo, faller det ham ikke inn å ta inn over seg. Det er ikke enslige forsørgere og andre som ikke klarer prisene på boligmarkedet det er noe galt med. Det er kommunen og dens politiske kurs det er noe galt med. En Arbeiderparti-ordfører som ikke  senser at han i alle fall må late som han bryr seg om at folk får levelige vilkår, sier mye om sosialdemokratiets forvandling.

Norge har bygget mange hundre tusen boliger som sosial boligbygging. På 80-tallet hadde vi nærmest avskaffet bolignøden. Det var husbankfinansierte boliger med husleieregulering slik at de forble rimelige. Oppskriften har vi. Selv kjøpte jeg 4 roms leilighet da jeg var 21 år og postbud. Innskuddet var en halv årslønn. Husleien på flere hundre kroner.
Hele Tangenbyen, Blåbærstien osv ble bygget slik. Det fungerte helt til reglene ble ødelagt og det ble fritt fram for en stadig mer hensynsløs boligspekulasjon. Allikevel – vi har fremdeles slike borettslag på Nesodden. Vi kan ta opp igjen tråden. Spørsmålet  har vært oppe i kommunestyret flere ganger. Arbeiderpartiet har konsekvent  stemt imot vedtaksforslag som ville gjøre boligpolitikken mer ansvarlig. Aps representanter i kommunestyret har like stor  klokkertro på «markedet» som Høyre.

Dyre Nesodden skal altså råde fulltidsarbeidende som ikke klarer boutgiftene til å flytte. Ser ikke AP noe problem ved å skape et segregert samfunn for en velstående gruppe mennesker?

Vi trenger å gjenreise en arbeiderbevegelse. En bevegelse som slåss for å gjøre forskjellene mindre. Vi trenger en ordfører som leser setningen fra NAV med forferdelse og ikke synes det er greit. Som tenker: Nesodden kommune har sviktet. Vi må gå i oss selv og få gjenreist  sosial boligbygging. Alle innbyggere skal ha muligheter – her i vår kommune.

Geir Christensen
Rødt

Friday, June 8, 2018

Ja, til solidarisk klutvask!

Gjesteblogger:

Hedda Colleen Dahl Østvang

Hagearbeid er godt for den psykiske helsa. Det er billig, naturlig, kortreist og forebyggende medisin mot den depresjonen så mange av oss nå lider av. Ikke overraskende er gartnere den yrkesgruppen som lever lengst, så det er åpenbart også godt for den fysiske helsa. 

Å innskrenke vanningsmulighetene et år eller to er helt OK. Det kan vi leve med. Men når forbud mot vanning av hagen blir en rutinemessig løsning vi tyr til år etter år det verre. Da må man begynne å diskutere de problemstillingene som faktisk følger av et slikt forbud.

Vi har en biebestand som kollapser. Det er færre insekter enn noen gang tidligere i historien. Husker du da du dro på biltur som barn og frontruten ble full av moste insekter? Sånn er det ikke lengre. Insektene forsvinner, og det at utbygging er den største trusselen mot insektsbestanden, gjør det viktig å ta vare på insektsvennlige planter i boligområder. Da må vi kunne vanne. 

For ordens skyld, jeg ønsker å understreke at jeg ikke på noen måte er mot å spare på vann. Men at vi som er glad i hage, dyr og insekter og som er interessert i å dyrke vår egen mat, skal måtte gi opp dette, så andre skal få dusje så lenge og mye de vil, vaske bilene sine og fylle opp jaccuziene, nei, det synes ikke jeg er greit. 

Det er ingenting solidarisk i vanningsforbudet, slik det er utformet i dag. Å kjøre hageavfallet sitt fra Tangen til Teigen for så å kjøpe torvjord på vei hjem, heller enn å vanne komposten og lage jord hjemme er ikke solidarisk. Det er ikke solidarisk å kjøpe langreist mat heller enn å produsere den selv. 

Så kan vi ikke tenke litt sammen nå, og komme opp med en bedre løsning? Hva med å gi hver boligenhet et begrenset antall liter beregnet på antall personer i husstanden, så kan folk bruke sine tilmålte litere som de vil? Kan vi ikke gi dispensasjon for vanning av bie- og insektsvennlige vekster og egenprodusert mat? Kanskje vi kunne utformet anbefalinger for andre måter å spare vann på?

Utfordringene vi står overfor er globale. Da må vi tenke helhetlig. Slik det er utformet i dag, bidrar vanningforbudet bare til kortsiktig sparing av penger, men ikke glem at hagearbeid er billigere enn både fysioterapi og psykolog. Triveligere er det også. 

Til slutt må vi finne en løsning som ikke diskriminerer noen. Det er et ikke ubetydelig poeng at mange små hindringer av denne typen, gjør noe med livskvaliteten til eldre og de med funksjonsnedsettelser. Mange bekker små - det må vi tenke på. 

Jeg kan ikke love at jeg vil overholde vanningsforbudet i år. Det jeg derimot kan love er at jeg skal være solidarisk. Jeg skal dyrke min egen mat, vanne komposten og holde liv i bie- og insektsvennlige planter. Så får vi heller spare vann på andre måter: Hverken jeg eller barna dusjer hver dag. Vi tar oss heller en solidarisk vask med klut. 

Wednesday, June 6, 2018

Utbyggernes kommuneplan


Kommuneplanen er lagt ut på høring Den legger opp til maksimal utbygging rundt de rammene fylket setter. Innbyggere, natur og miljø ivaretaes dårlig. Planen fortjener mange høringssvar. Svarfristen er 1. august. Mesteparten av den tiden innbyggerne har til å komme med innspill faller «helt tilfeldig» i skoleferien.

Oslo-Akershus planlegger for en vekst på mange hundre tusen mennesker. Mange politikere uttaler seg og tar beslutninger som om denne konsentrasjonen av av befolkning på under 2 prosent av Norges samlede fastlandsareal skulle være skjebnebestemt. Det er den IKKE. Det er bevisst og villet politikk. Norge er et stort land, og vi ser ingen grunn til å planlegge en gigantisk flyttestrøm fra grisgrendte strøk og kommuner som er truet av fraflytting, til dette lille arealet i Akershus og Oslo. 

Det er viktig å merke seg at Nesodden ikke er planlagt som noe stort vekstområde av sentral- og fylkesmyndighetene. Veksten skal i all hovedsak kanaliseres til 8 knutepunkter. I Follo er det Ski og Ås. Fylkets rammer gir også noen positive bivirkninger. Tilfeldig planløs utbygging i naturområder blir begrenset. Det reduserer presset i Jaer, Fjellstrand, Bjørnemyr og delvis i Berger krets.

Kommuneplanen står i motstrid til Nesoddens beskjedne rolle i Fylket sine planer og gir stort spillerom for tomtespekulantene, som arbeider ivrig i kulissene for å få økt sin aktivitet på Nesodden. Utbyggere står i kø for å få bygget boliger på halvøya, så mange og så tett som mulig til en høyest mulig pris. Andre planer, som utvikling av næringslivet, rimelige boliger som folk med vanlige inntekter kan klare å finansiere, sosial boligbygging,  handel og uteliv m.m. er det svært lite lite av. De store fortjenestene for utbyggerne ligger i dyre boliger for den kjøpesterke delen av befolkningen. Boligprisene økte med mer enn 10 prosent på Nesodden i 2017 og bikker snart Oslos boligpriser. Det er "folk flest" ikke tjent med. For svært mange nesoddinger betyr boligprisene at de ikke har noen annen mulighet enn leiemarkedet, der prisene også øker jevnt og trutt.

I en slik pressituasjon skulle en tro at et forslag til kommuneplan prøver å ta styring med utviklingen, slik at innbyggernes interesser trumfer utbyggernes profittinteresser. Det er lite i planen som tyder på at innbyggernes interesser skal ivaretas.

Kommuneplanens opplegg er maksimal utbygging i tråd med utbyggeres ønsker. Det er Fagerstrand og Tangen sentralt som er mest utsatt. Både dyrkbar jord og skogområder foreslås nedbygget.

Rødt oppfordrer alle nesoddinger til å sette seg inn i kommuneplanen og komme med innspill. Sentrale spørsmål alle bør ta stilling til, er etter Rødts mening:

  • Ønsket vekst for Nesodden. Hvor stor utbygging tåler Nesodden i forhold til å ivareta grønne verdier? 
  • Sovekommune eller grender det kan leves hele liv i? Bør ikke behovet for arbeidsplasser, kommunale institusjoner og service, butikker og uteliv veies opp mot boligbygging?
  • Rekkefølgebestemmelser ved utbygging. Bør det ikke være et ufravikelig krav at infrastrukturen er på plass før det gis tillatelse til å starte byggeprosjekter?

Rødt foreslo også at kommunen skulle opprette et eget informasjonstilbud som dekker innbyggernes behov for forklaringer og opplysninger. Det ble også nedstemt. 
MERK: Kommunen har likevel svarplikt i forhold til spørsmål rundt forståelse av planen.

Rødt holder møte om kommuneplanen mandag 11. juni kl 18:15 på Tangenten. Kommunen holder informasjonsmøter litt senere.
Vi oppfordrer alle innbyggere til å utforme sine ønsker om hvordan framtidens Nesodden skal se ut.

Rødt
Geir Christensen
Kjellaug Myhre

 Her ligger forslaget: https://www.nesodden.kommune.no/politikk-samfunn/aktuelle-sider/kommuneplanrullering/nesoddens-fremtid-hva-er-viktig-for-deg-horing-av-kommuneplan-2018-2042.216662.aspx