Tuesday, December 11, 2018

Om Arbeiderpartiet og nestekjærlighet i praksis

Gjesteblogger:  Geir Brandstadmoen

Viser til innlegg i Amta hvor Petter Moen i Arbeiderpartiet gir uttrykk for mange positive og fine tanker - og jeg håper dette er signaler AP vil følge opp i praksis. Det jeg spør meg selv er om Moen innser hvor radikale hans tanker er i forhold til hva AP på Nesodden har stått for i praksis?

Aller først er jeg glad for at Moen påpeker at det nå kommer inn nye mennesker i AP med "nye ideer og nye måter å snakke  sammen på." Hvis det viser seg å stemme når valgkampen er over, så er begge deler sårt etterlengtet. AP på Nesodden har i lang tid fremstått som et blodfattig parti uten ideer og visjoner. På folkemunne heter det seg at "så lenge AP får ordføreren, så skal Høyre få styre politikken". Hvis en ny ledelse kan bidra til at AP går fra et passivt støtteparti for Høyre, og til det sosialdemokratiske fyrtårnet Moen skisserer, så vil det glede alle oss med hjertet på venstre side stort.


Er nestekjærlighet APs budsjettpolitikk?


Når det gjelder hvordan man snakker sammen, så har AP en stor ryddejobb å gjøre. En ting er at ordfører Wickholm viderefører sin forgjengers praksis med lange utredninger helt uten forpliktende innhold. Langt verre er hvordan han som ordfører kan få seg til å karakterisere politiske motstandere. Det er mange som fremdeles mener at noen  av de karakteristikkene og personangrepene Wickholm har kommet med i forhold til Geir Christensen i Rødt er det styggeste som har vært sett på Nesodden. Moen hevder at fellesskap er et ord mange forbinder med Arbeiderpartiet. Slik burde det være, men partiet har en stor jobb å gjøre om det skal gjelde på Nesodden. Her ute har AP gått hånd i hånd med Høyre når det gjelder å ta fra fellesskapet og gi til de som har mest fra før. Ansporet av Adland og Wickholms iver for å bygge ut, er Nesodden et eldorado for alle som ønsker å hente rask profitt. Nesodden kommune tar regningen og risikoen, og spekulantene høster gevinsten. Det burde være så langt fra APs politikk som det er mulig å komme.


Om noen føler at det ikke stemmer, anbefaler jeg å gå inn og se hvor ofte AP stemmer sammen med Høyre og Frp, og hvor sjelden partiet støtter forslag fra SV og Rødt - partier som er opptatt av fellesskap i praksis, og ikke bare i festtaler.

Avslutningsvis skriver Moen at vi skal møte hverandre med respekt. Det er jeg fullstendig enig i. Samtidig heter det at man vanligvis får den respekten man fortjener. Hvis Moen og andre i AP nå kan få partiet og ikke minst Wickholm til å finne en helt ny kurs, så vil det fortjene min respekt.









































































































































































































































































































































































































































































































































































































































































































































































































































































































































































































































































Sunday, December 9, 2018

Samhandlingsreformen: Kommunalt helsevesen under press

Begrunnelsen for samhandlingsreformen i 2012 var å gjøre
helsetilbudet mindre fragmentert gjennom bedre koordinering mellom de ulike tjenester og øke innsatsen på forebyggende helsearbeid.

Kommunene fikk en rekke nye oppgaver, som f.eks akutt- beredskap på døgnbasis (kad). Staten skulle finansiere, men gjorde det ikke. På Nesodden aleine manglet det ca. 20 mill. kroner til å finansiere de nye oppgavene. Fra 2012 til 2015 ble antall årsverk i helse og omsorg økt med 40 årsverk som utgjør ca. 28 millioner årlig. Fra 2019 trer bestemmelsene om psykiatri inn med døgnbøter også der for pasienter kommunen ikke klarer å ta i mot på dagen.

For en nærmere beskrivelse av utviklingen anbefaler vi rap- porten «Bemanning, kompetanse og kvalitet» fra Norsk sykepleierforbund. (https://www.menon. no/rapport-status-kommunale- helse-omsorgstjenstene/) hvor det påvises at det ikke har vært noen ekstraordinær satsing fra statens side på kommunale helse- og omsorgstjenester!

Det er på denne bakgrunnen vi må forstå forslagene om å legge ned kantinen på Nesoddtunet, at kommunen ikke lenger har penger til at beboerne kan få mineralvann til måltider og at hjemmetjenestene neste år forventer 51 nye brukere, men ikke får noen flere ansatte. Hele systemet er under hardt press.
Helse- og omsorgssektoren er underbemannet og behovet vil bli dramatisk større når eldrebølgen kommer for fullt. Når finansiering fra staten uteblir vil Nesodden som andre kommuner rett og slett ikke ha penger til å bygge en helsetjeneste slik samhandlingsreformen forutsetter. Løsningen er å tydeliggjøre finansieringsbehovet overfor staten og at kommunene står samlet om et slikt krav.

Kommunen arbeider nå med en rullering av helse- og omsorgsplanen som vil komme ut på høring i slutten av året. Administrasjonen har lagt som føring for planen at den ikke skal beskrive tiltak som er budsjettdrivende! Man ønsker altså ikke å beskrive hvilke tiltak og kostnader som er nødvendig for at befolkningen i kommunen skal få tilfredsstillende omsorgs- og helsetjenester og for at intensjonene i samhandlingsreformen skal kunne gjennomføres.

Hvorfor skal dette holdes skjult? En helse- og omsorgsplan er til for befolkningen. Dersom faktiske behovet holdes skjult, er det ikke mulig å samles om nødvendige tiltak

Kommunal boikott av israelske varer?

Spørsmål til ordfører:


I sitt møte 26 mars 2015 fattet Nesodden kommunestyre følgende vedtak:
Nesodden kommune vil følge retningslinjene for etisk handel og FNs vedtak ved å Ikke kjøpe varer fra okkuperte områder i Israel/Gaza så lenge okkupasjonen fortsetter.
Vi anbefaler også andre aktører på Nesodden det samme.
Fairtrade-komiteen bes arbeide for at israelske varer som produseres på okkuperte områder på Vestbred- den ikke tilbys på Nesodden.
Protestere mot all våpenhandel med Israel, så lenge okkupasjonen fortsetter.
Nesodden kommune må slutte seg til kravet om at det palestinske folk skal behandles i samsvar med FNs menneskerettighetserklæring, FNs barnekonvensjon, FNs mange resolusjoner, Folkeretten og Geneve- konvensjonene.
Kan ordfører redegjøre for på hvilke måter kommunen / Fairtrade-komiteen har fulgt opp vedtaket?

Kjellaug Myhre | gruppeleder for Rødt

Monday, December 3, 2018

Spørsmål om Håkonsletta og rusomsorg

Den gjenskrudde badedøra


På hjemmesidene står det:
Håkonsletta bofellesskap er et botilbud for mennesker med psykiske vansker i kombinasjon med langvarig alvorlig rusmisbruk.
Personalet i boligen legger til rette, slik at beboer gis mulighet til å arbeide med sin egen utvikling. De tilbyr aktivitet, trygghet, stabilitet og forutsigbarhet til den enkelte beboer.

Fra pårørende til beboer på Håkonsletta har Rødt mottatt en bekymringsmelding.

Bakgrunnen er det som oppleves som utilfredsstillende forhold for beboerne, bl.a.:
  • Dårlig kvalitet på boligene som følge av manglende vedlikehold, sopp, vannskader osv. For en beboer skal visstnok badet vært avstengt og døra skrudd igjen i 7 måneder.
  • Beboere som har utviklet heroinavhengighet mens de har vært bosatt her.

Når pårørende ikke får svar, tar vi opp tråden og stiller følgende spørsmål til ordfører:

  • Er boligene på Håkonsletta i en forfatning som gjør at de kan godkjennes som utleieobjekt. Hva blir gjort for å utbedre mangler?
  • Følger kommunen kriteriene for et sterkhus?
  • Hvem er ansvarlig for LAR (Legemiddelassistert rehabilitering) i kommunen?
  • Hvor mange er tilknyttet LAR på Nesodden? Hvor lang tid tar det fra man søker til man kan forvente svar?
  • Finnes det, i tillegg til LAR, noe behandlingstilbud for rusmisbrukere på Nesodden?
  • Hvilken oppfølging av ruskonsulent får beboerne på Håkonsletta?

Skogforynging – Vestre Skoklefall gård


I 2009 hugget Ketil Johansen deler av skogen nærmest Tangen. Den ble ikke «forynget» slik loven krever men liggende. Nå er det mye krattskog og området er lite tilgjengelig. Det bruker Filago som argument for at det ikke er viktig friluftsområde og kan omreguleres til boligbygging.
Rødt tok i februar opp krav om at kommunen som tilsynsmyndighet skulle gi Ketil Johansen pålegg etter loven: «Dersom skogeigaren ikkje rettar seg etter dette, avgjer kommunen om skogeigaren skal påleggjast å setje i verk tiltak for å sikre at arealet blir forynga. Tiltaket må setjast i verk innan ein frist som maksimalt kan vere på 2 år. Blir ikkje tiltaka utførte innan fristen, skal kommunen sørgje for at tiltaka blir utførte for skogeigaren si rekning.» Ordfører Wickholm ønsket ikke slikt vedtak så foreløpig står det bare «følge opp saken». Han har brukt 7 måneder på å få kontakt med landbrukskontoret i Ås som følger opp slikt for Nesodden kommune og har
meldt tilbake at de ikke prioriterer saken. Nå er det kommunestyret som prioriterer og det skal bli interessant om det blir flertall for å iverksette tiltak. Det ligger til behandling som interpellasjon 21. november. Vi frykter at et flertall allerede ser for seg boliger her og velger å la skogen få forfalle.

Skal folk i full jobb måtte flytte p.g.a. boutgiftene? Beregningsgrunnlag for bostøtte.

Kommunestyret har, som mange har fått med seg, akseptert at NAV kan råde folk i full jobb som er avhengig av sosialhjelp for å klare husleia kan rådes til å flytte. Rødt prøver seg med en annen løsning og har fremmet følgende som interpellasjon:

Av reglene fra Husbanken framgår det at det fastsettes grenser for hvor store husleieutgifter som kan innregnes som grunnlag for å få bostøtte. Grensene er forskjellig for forskjellige kommuner. Grensene på Nesodden er :

For enslige kr 6377,-
Mor med 2 barn kr 7745,-
Husleie ut over dette kommer ikke med i beregningen.

Med den sterke prisstigningen på boliger som har vært her de siste årene er det allment kjent at bolig til stort sett ikke er å oppdrive til disse prisene.

Vi ber ordfører om at han på vegne av kommunestyret henvender seg til rette myndigheter for å få økt det beløpet som kan regnes med ved søknad om bostøtte. F.eks. til det nivået som er i Oslo som er nesten 1000 kroner høyere.

Saken kommer til behandling 19. desember.

Sunday, December 2, 2018

Kommunevalget 2019 – hvem vil endre?


Kjellaug Myhre vil gi seg i kommunestyret å slippe yngre krefter til.



Rødt tror på betydelig framgang i kommunevalget i 2019. 
Spørsmål som blir viktige er

  • Maktendring som gir åpenhet, innsyn og deltagelse for innbyggere og ansatte og reelle politiske prosesser

  • Kommuneplanen – kampen om Nesoddens sjel - vil med sikkerhet fortsett
  • Kamp mot fattigdom og utvikling av forskjellsNorge. Forsvare fellesskapløsninger gjøres i stor grad i kommunestyret


Listestillingsarbeidet pågår nå og Rødt søker etter listekandidater som vil inn i maktens hule å bidra til endringer. Ta kontakt med leder for nominasjonskomiteen – Kjellaug Myhre kjellaugmyhre@hotmail.com tlf 46918757


Sosial Boligbygging

Fra husbankens informasjonssider


t
Historisk i Norge betyr sosial boligbygging:
  • Tilnærmet gratis tomter
  • Samarbeid mellom boligbyggelag og kommune uten fordyrende «eiendomsutviklere»
  • Billige politisk styrte husbanklån
  • Momsfritak
Prisregulering som sikrer kjøper nr 2, 3 osv like billig bolig er nødvendig. Rødt ønsker å gjenreise den sosial boligbyggingen.

Boligprisene hindrer mange i å skaffe seg egen bolig og er det viktigste bidraget til voksende fattigdom. Rødt ønsker sosial boligbygging til langt billigere pris enn «markedspris». Gjerne ned mot det det koster å bygge boligene. «Markedspris» i vårt område ligger to til tre ganger høyere enn byggekostnadene.

Det viktigste enkelttiltaket for å bygge billig er å skaffe til veie tilnærmet gratis tomter. (Slik det ble gjort for boligbyggelag på 50, 60 og 70tallet.) Kommunen kan enten stille egne tomter til disposisjon eller stille krav ved større utbygginger slik Rødt regelmessig foreslår:
«30% av boligene reguleres til borettslag med kommunal tildelingsrett. Tomtekostnader tillegges ikke disse boligene. Kommunen søker dispensasjon fra plan- og bygningsloven for dette formålet.»

Dernest kan all verdens «eiendomsutviklere» som suger ut profitt holdes utenfor.

Husbanken er blitt vingeklippet av EØS-avtalen som forutsetter «fri konkurranse» på banktjenester, men gunstige husbanklån er fremdeles mulig på en del vilkår.

Kommunen kan gjøre mye.
Så må kampen også føres i forhold til statlig politikk.

Thursday, November 29, 2018

Døgnlegevakta til Ski: Et vedtak bygd på en «kostnadsbløff»

Torsdag 15/5-2014 overleverte Velforbundet og aksjonsgruppen 6760 underskrifter på kravet om å få døgnlegevakten tilbake til Nesodden. Det tilsvarer mer enn halvparten av de med stemmerett på Nesodden. Samme kveld sørget to partier, Høyre og AP for at legevakten forble på Ski sammen med den nye akuttjenesten (KAD).

Vedtaket (som ble gjort med 16 mot 15 stemmer) bygget på rådmannens innstilling. Av den gikk det fram at kostnadene for Legevakt og KAD(Øyeblikkelig hjelp døgnopphold) var slik:
Ski: 2,8 millioner
Nesodden: 6,4 millioner
Rådmannen skrev: «I forhold til Nesoddens økonomiske utfordringer og de merkostnader en lokalisering til Nesodden vil medføre, er beløpet i størrelsesorden 3,5 millioner kroner noe Rådmannen vil advare sterkt mot.»

Nå foreligger regnskapene for legevakt og KAD på Ski som forteller en annen historie::
2016 budsjett: 2,8 millioner
2016 regnskap: 8,4 millioner
2017 regnskap: 8,6 millioner
2018 budsjett: 10,5 millioner
2019 budsjett 11,3 millioner

Om denne «budsjetteringsfeilen» ble gjort bevisst av vår egen administrasjon eller planleggerne på Ski, eller skyldes udyktighet, skal vi ikke spekulere i. Men konklusjonen blir uansett at vedtaket om samordningen på Ski blei fattet på et feilaktig økonomisk grunnlag.

Vi skulle forvente at Høyre og Arbeiderpartiet tok fatt i dette og tok opp saken til ny vurdering. Det ser vi ingen tegn til. Men kampen for å få hjem døgnlegevakten kan reises med stor kraft på nytt. Om ikke AP og Høyre tar til fornuft kan velgerne ta fra dem flertallet til høsten. Se grundigere gjennomgang her:

Trafikktabben på Hellvik

Etter fin bygging av de siste meterne med fortau på Hellvikskogvei fant RUTER ut at bussene
ikke kunne møte hverandre og la om til sløyfekjøring slik at alle på Hellvik måtte kjøre om Berger for å komme hjem. Ingen hadde hørt om saken før bussene la om ruten. Det ble sterke lokale reaksjoner og leder i Hellvikskog vel, Arild Drolsum, kastet seg inn med skarp penn. Med stort pågangsmot ble RUTER og Vegvesenet utfordret.
Etter få måneder, i starten av november, var fortauet trukket tilbake slik at bussene fikk plass til å passere hverandre og RUTER tilbake til normale ruter. Et flott eksempel på hvordan lokalt engasjement kan virke.

Kommunestyret har avviklet sitt samferdselsutvalg og kommunen følger tydeligvis dårlig med på RUTER og Vegvesenet sine planer. Byråkratiet kan utvikle uhensiktsmessige løsninger uten lokalt innsyn. Med en kommunal styringsform som følger bedre med og slipper innbyggerne mer inn i planprosesser kunne vi slippe slike feilskjær. Kanskje til og mer Blylaget kunne få tilbake busser i begge retninger?

Tuesday, November 27, 2018

Boligbygging i marka?

Egenreklamen i søknaden
Til neste behandling av kommuneplanen foreligger søknad fra Filago om omregulering av store deler av Vestre Skoklefall gård til boligbygging. På alle deres tegninger står det varianter av «grønn». Men noen slik betegnelse finnes ikke i Plan- og bygningsloven. Enten er det friluftsområde eller så er det område for boligbygging. Etter en eventuelt omregulering er det opp til eier å komme med byggeplan. I grunnboka står Ketil Johansen som eier av det meste og hva han bygger kan besiktiges mange steder på Nesodden. Som det framgår av tegningen så ligger boligområdene de ønsker seg i Nesoddmarka nærmest Tangen og Hellvik.

Denne søknaden står i sterk kontrast til kravet fra miljøorganisasjonene på Nesodden:
De ønsker en bredest mulig grøntkorridor mellom Skoklefalltjern og Nesoddmarka og skiløype og turvei her.
Ketil Johansen har tette bånd til Miljøpartiet de Grønne. Det blir spennende å se om de fortsatt vil støtte boligbygging i Nesoddmarka.

Geir Christensen

NB

Ketil Johansen kjøpte Vestre Skoklefall gård på over 400 mål for 5 millioner som landbrukseiendom. Gården omfatter den delen av Nesoddmarka som ligger nærmest Tangen sentrum. Han har fått Filago til å gå i front for «miljølandsby» som i praksis er omregulering til boligbygging. (Det er ikke mulig å regulere til «miljølandsby»). Hvis han får omregulert alle sine 400 mål fra såkalt LNF( Landbruk, Natur og Friluftsliv) til utbyggingsområde vil verdien stige til flere hundre millioner. Ketil Johansen vil kunne rykke opp i milliardærklassen.

Monday, November 26, 2018

Kantina på Nesoddtunet - et nedleggelsesvedtak til besvær



Da det ble allment kjent at kommunens administrasjon sist sommer hadde vedtatt å legge ned



Fra samlingen siste dag kantina var oppe. Alle er for gjenåpning, men skjer det noe?
kantina på Nesoddtunet bo- og servicesenter på grunn av underskudd i driften, vakte det sterke reaksjoner, i lokale media, blant nesoddinger flest og hos mange av oss politikere.



På vegne av Rødt har jeg varslet formannsskapets medlemmer og rådmannen om at jeg ønsker å fremme dette vedtaksforslaget på formannskapets møte 28. ds.:


"Formannskapet ber om politisk sak om nedleggelse av kantina på Nesoddtunet.  Rådmannen bes avvente nedleggelse og innkjøp av automater til dette er gjort."


Det er tredje gang jeg forsøker å fremme saken i de politiske organer: 



  • I formannskapsmøtet 14. november med samme vedtaksforslag som ovenfor,
  • I kommunestyremøtet 21. november med følgende spørsmål til ordføreren:
    "Vil ordføreren sørge for at saken om nedleggelse av kantina på Nesoddtunet tas opp til politisk behandling? Vil ordføreren sørge for at spørsmålet om nedleggelse og innkjøp av automater utsettes til saken er politisk behandlet?"
  • Og nå igjen i formannskapsmøtet 28. november

Jeg har godt håp om at jeg denne gangen får fremme saken. Jeg har likeledes godt håp om at Rødt
får flertall for sitt vedtaksforslag.



Etter Rødts syn burde denne uverdige prosessen ha vært unngått. En sak som er så viktig for så mange nesoddinger, skal ikke avgjøres administrativt og  meddeles politisk med en setning på side 16 i en lang rapport. Den skulle ha vært fremlagt til selvstendig politisk behandling allerede i september. Da hadde vi unngått all engstelse og alt oppstyr om den de seneste ukene.
16. november kommer så ordfører Truls Wickholm  med en uttalelse på kommunens nettsider,

under overskriften "Jobber med løsning for et nytt tilbud i kafeen på Nesoddtunet".
En del ting skjer i tolvte time, som det heter. Ordførerens initiativ skjedde vel helst i trettende time, i og med at den kom først samme dag som kafeteriaen på Nesoddtunet faktisk stengte. Men det er von i hangan' snøre. Det er i alles interesse at kantinen gjenåpnes, og at det blir "lukt av vafler" der fremover, slik ordføreren signaliserer.


For Rødt dreier dette seg ikke om snillisme fra ordførerens side. Det dreier seg om at befolkningen kan overprøve politikerne og vinne fram når mange nok engasjerer seg sterkt nok. Det er slik demokratiet skal fungere!

Rødt ser selvsagt også helst at kantina kan drives etter selvkostprinsippet. Men nå dreier det seg faktisk om et underskudd på 350.000 kroner i et budsjett som for 2019 bikker 1,3 milliarder. Og Rødt anser ikke kantina som et forretningsforetak. Vi anser den som et velferdstilbud. Kantina kalles "Nesoddtunets hjerte" på folkemunne.  Å frata beboerne den gleden det er å sitte i kantina med kaffe og litt "biteti", sammen med hverandre eller med familie og andre besøkende, finner vi i Rødt direkte hjerteløst. 

  • Det er da ikke slik vi skal behandle de som har bygget opp velferdssamfunnet vårt?
  • Det er da ikke slik vi selv ønsker å bli behandlet når det en gang blir vår tur?



Rødt svarer et høyt og tydelig NEI på begge spørsmål. Vi håper, og har grunn til å anta, at flere partier stiller seg bak Rødts to nei.

Kjellaug Myhre


Friday, November 23, 2018

Kommunebudsjettet: Rødt vil

Hjemmetjenestene regner med 51 flere brukere neste år, men får ingen nye stillinger
Rødt sitt budsjettforslag er ikke klart enda, men noen hovedpunkter vil være:


  • Forslag som kan redusere forskjellene i kommunen.
  • Det er bl.a.:
Økte midler på driftsbudsjettet, både en rekke enkelttiltak som kantine på Nesoddtunet og vikarmidler samten pott til fordeling etter rådmannens vurdering av hvor presset er størst.
  • Fattigdomstiltak, som handler om å
  • * holde barnetrygden utenfor sosialhjelpsberegningene
  • * flere kommunale utleieboliger
  • * Boligprosjekter etter gamle husbankregler som kan gjøre det mulig for ungdom uten velstående foreldre, enslige forsørgere osv å komme inn på boligmarkedet.
  • Fra kortsiktig budsjettstyring til faglig ledelse av kommunen.
  • Kortsiktig økonomistyring kan ødelegge viktige velferdstilbud med kutt som gjør de uvirksomme eller uforsvarlige. I bunnen for all planlegging og budsjettering må det ligge faglighet vurderinger av hva som gir gode tjenester. Økonomien gir begrensinger, men må sees i sammenheng med de faglige vurderingene og være langsiktige. (Hva «tjener» kommunen på å kutte et spesialpedagogisk tiltak for barn må vurderes langsiktig. Øker det kommunens utgifter om 5 år?)
  • Tiltak for å øke kommunens inntekter
  • Det er bl.a.:
  • Krav til staten om fullfinansiering av reformer og at kommunene får beholde mere av skatteinntektene.
  • 7 promille skatt på næringseiendom
  • En del innsparingsforslag
Ferdig forslag legges ut på våre hjemmesider.

Tuesday, November 13, 2018

Kantina på Nesoddtunet

Debatten om kantina på Nesoddtunet har gått en stund. Nå er det på tide at politikerne tar ansvar. Følgende gikk til formannskapets medlemmer i går:

Til formannskapets medlemmer
Rødt ønsker at nedleggelse av kantina på Nesoddtunet tas opp i formannskapet i morgen 14. november.

Rødts vedtaksforslag:

Formannskapet ber om politisk sak om nedleggelse av kantina på Nesoddtunet.  Rådmannen bes avvente nedleggelse og innkjøp av automater til dette er gjort. 

Kjellaug Myhre

Så får vi se om politikerne er villige til å følge opp.

Wednesday, November 7, 2018

Kampen om å få døgnlegevakt tilbake til Nesodden


Døgnlegevakta på Nesodden – oversikt over kommunestyrets behandling


  1. Som en del av samhandlingsreformen som blei innført 1.janaur 2012, ble det også bestemt at kommunene fra seinest 2016 skulle overta ansvaret for øyeblikkelig hjelp døgnopphold. Dette reiste med en gang spørsmålet om hvor den nye akuttenheten skulle ligge og om den skulle samordnes med døgnlegevakta i Ski eller om begge enhetene skulle legges til Nesodden.
  1. På kommunestyremøtet 1.september 2011 blei derfor følgende vedtatt:
«Kommunestyre ber rådmannen legge frem en sak om opprettelse av døgnåpent akuttilbud på Nesoddtunet i tråd med forventningene i samhandlingsreformen. Saken skal gi en vurdering av hvordan et utvidet lokalt legevakttilbud med tilstrekkelig faglig kvalitet og bredt tilbud kan tilknyttes dette, og eventuelt knyttes opp mot legevakttilbudet ved Ski sykehus mht. røntgen og liknende.» 
  1. På kommunestyremøtet 17.september 2012 la rådmannen fram saka på nytt.

Det ble fremmet følgende fellesforslag fra MdG, KrF, Rødt og FrP:
«1. Nesodden kommunestyre har som målsetting å etablere på Nesodden: - døgnåpen legevakt. - døgnåpent akuttilbud i henhold til føringene i samhandlingsreformen. Tiltaket samlokaliseres og integreres med den lokale legevakten.
2. Ordningene etableres så raskt som mulig og helst innen 2014.
3. Kommunestyret ber rådmannen om sak om nødvendige tiltak i forhold til å få til døgnåpent akuttilbud og døgnåpen legevakt på Nesodden, herunder avtale med A-hus. 4. Kommunestyret ber rådmannen arbeide for å skaffe til veie nødvendige ressurser, spesielt leger for å få etablert ordningene, bl.a. - Arbeide for å utvide antallet fastleger
- Utlyse hjemler med forutsetning om turnusarbeid i forhold til døgnåpne tilbud
- Undersøke muligheter for å knytte andre leger på Østlandet til en legeturnus.
5. Kommunestyret ber rådmannen fortsette samarbeidet med Follo vedrørende lokalmedisinsk senter med de begrensingene punktene over medfører.»

Forslaget falt mot 9 stemmer (2 SV, 2 V, 1 KrF, 2 R, 2 FrP). Og isteden blei følgende forslag vedtatt med stemmene til H og AP.

  1. Kommunestyret ber rådmannen utrede mulighet til egen avtale og gå i dialog med Ahus vedrørende øyeblikkelig hjelp døgn på Nesodden. Utredningen/avtalen legges frem for kommunestyret.
  2. Kommunestyret ber rådmannen arbeide parallelt med sak angående muligheter, ulemper, gevinster og økonomi knyttet til et lokalt øyeblikkelig-hjelp-tilbud samlokalisert med utvidet legevakt på Nesodden.
  1. På Nesodden blei det imidlertid starta en legevaktaksjon for at både akuttjenesten og døgnlegevakt skulle legges til Nesodden. Torsdag 15/5 overleverte Velforbundet og aksjonsgruppen 6760 underskrifter på kravet om å få døgnlegevakten tilbake til Nesodden. Det tilsvarer mer enn halvparten av de med stemmerett på Nesodden. Samme kveld sørget to partier, Høyre og AP for at legevakten forblir på Ski.
  1. I kommunestyremøtet 15.mai 2014 sørget imidlertid H og AP for at det blei vedtatt at døgnlegevakt og akuttjenesten skulle samordnes i Ski. Begrunnelsen var at dette ville gi både et bedre faglig tilbud og bli billigere. Kommunen hadde beregnet kostnadene til de ulike tilbudene som følger:

Differanse utgifter Follo og lokalt tilbud på Nesodden
Kostnader
Follo
Nesodden
Merkostnad
Øyeblikkelig hjelp døgn
0
- 3 491 000

- 3 491 000
Avdeling med Ø-hjelp

1 000 000
1 000 000
Netto bidrag felles løsn.


-2 491 000
Legevakt
2 792 400
7 650 000
4 858 000





Investeringskostnad
Medisinsk utstyr/oppgradering av lokaler: R/Avadrag
0
130 000
130 000
Leie/kjøp røntgen:
0
1 000 000
1 000 000
Husleie 100 kvm

100 000
100 000
Sum:
2 792 400
6 389 000
3 596 600

Når en veit hva kostnadene for Ski-samarbeidet blei fra 2016, er det verdt å merke seg disse utsagnene fra rådmannens begrunnelse for et slikt valg:

«I forhold til Nesoddens økonomiske utfordringer og de merkostnader en lokalisering til Nesodden vil medføre, er beløpet i størrelsesorden 3,5 millioner kroner noe Rådmannen vil advare sterkt mot.»

«Øyeblikkelig hjelp tilbud Follo forutsetter at utgiftene dekkes av tilskudd fra staten»

«En samlet vurdering gjør at Rådmannen finner det mest riktig både faglig og særlig økonomisk, å inngå felles samarbeid med andre Follo kommuner om etablering av lokalmedisinsk senter og legevakt.»

  1. I kommunestyremøtet 19.juni 2014 samme år krevde Rødt lovlighetskontroll over vedtaket. Dette blei avvist av kommunestyrets flertall
  1. På kommunestyremøtet 5.februar 2015 kom administrasjonen med en revidert plan fordi planene om nybygg både hadde blitt forsinket og dyrere. Nesodden måtte nå garantere for et lån på 75 mill. kroner hvor kommunens andel ble på ca. 12 mill kroner.
(NB: Høsten 2017 ga man opp planene om et nybygg og valgte isteden å leie lokaler som var blitt ledige av SKI sjukehus)

Christian Holm (SV) tok opp sitt forslag fra formannskapet:
1. «Som følge av den forsinkede framdriften for Follo lokalmedisinske senter samt betydelig kostnadsøkning trer Nesodden ut av samarbeidet om Follo LMS. Selskapsavtalen sies opp.
2. Rådmannen bes om å legge frem sak om etablering av øyeblikkelig hjelp-tjeneste på Nesodden med to sengeplasser, samt døgnlegevakt, jf tidligere utredninger av dette, med sikte på etablering innen 2016. Videre styrking av kapasiteten til å ta imot utskrivningsklare pasienter innarbeides i det løpende økonomiplanarbeidet.»

Votering: SV sitt forslag fra formannskapet ble satt opp mot innstillingen. Innstillingen ble vedtatt med 17 mot 14 stemmer (2 FrP, 1 KrF, 1 MdG, 2 R, 6 SV, 2 V).

  1. På kommunestyremøtet 12.mars 2015 kom saka opp igjen fordi et tillegg vedrørende styrerepresentasjon måtte annulleres. Christian Holm fremma på nytt sitt forslag som endte med samme resultat som sist.

Fordyrelsen og forsinkelsen blei igjen godtatt av AP og Høyre. Det er imidlertid igjen verdt å merke seg rådmannens kommentarer til denne fordyrelsen:

«. Legevakten forutsettes driftet innenfor dagens økonomiske ramme.»

«Kostnadsøkningen gir senteret årlige merutgifter på vel 3,1 mill kr. I den videre planleggingen av driften forutsettes at denne kostnaden søkes innpasset innenfor tidligere fastsatt kostnadsramme. «

«I de utredninger som ligger til grunn for planlegging av senteret, er det identifisert muligheter for betydelige økonomiske gevinster i driften ved god samordning mellom legevakten og sengeenheten og godt samarbeid med kommunehelsetjenesten og sykehusene. For å kunne hente ut disse gevinstene og sikre gode tjenester fra oppstart, anses det viktig at styret og daglig leder sikres tid å utarbeide nødvendige planer og å bygge relasjoner til fremtidige samarbeidsparter.
Kommunalsjefene i deltagerkommunene jobber med midlertidige tiltak for å ivareta kommunenes nye forpliktelser til ø-hjelpsplasser fra 1.1. 2016 frem til det nye senteret blir ferdigstilt. Det foreligger flere muligheter for å ivareta dette midlertidig. Forslag til løsning vil bli fremmet så snart denne saken er ferdigbehandlet i kommunene. «
  1. Utvidet åpningstid daglegevakt. Kommunestyremøte 21.mai 2015

Christian Holm (SV) fremmet følgende forslag:
«Alternativt forslag:
Dagens lokale legevakt utvides til kl. 20, primært ut fra foreslått alternativ tre (beholde dagens legevaktordning med fastleger, og i tillegg ansette en kommunal lege). De budsjettmessige konsekvensene innarbeides i økonomiplanen.

Votering: SV sitt forslag fikk 13 stemmer (6 SV, 1 MdG, 1 FrP, 1 KrF, 2 R, 2 V) og falt.

  1. Kommunestyret 22.10.15 Interpellasjon

Det ble fremmet følgende fellesforslag fra FRP, MDG, KRF, R. SV og V:
«Lokalt samordnet tilbud om øyeblikkelig hjelp og døgnlegevakt etableres på Nesodden med oppstart i 2017. Rådmannen bes utrede hvordan dette kan etableres med størst mulig sambruk av ressurser og kompetanse i kommunens helse- og pleie/ omsorgstjeneste. Sak om dette legges fram for kommunestyret innen våren 2016. Kostnader til forberedelser og etablering legges inn i budsjett for 2016, og til drift fra 2017.»
Votering: Interpellasjonen fikk 15 stemmer (2 FRP, 1 KRF, 4 MDG, 2R, 4 SV og 2 V) og falt


Hva blei de reelle kostnadene



Totalt
LEGEVAKT
Øyeblikkelig hjelp (kad)


2015


2 792 000




2016


2 792 000
0
Estimerte utgifter frå administrasjonen ved valg av Follo, kommunestyremøtet 15.05.2014
2016
8 422 898
4 341 800
4 081 098
Follo lokalmedisinske senter IKS opprettet 1.1.2016
2017
8 639 400
4 362 350
4 277 050


2018 (budsjett)
10 497 000






2019 (budsjett)
11 377 000







Kostnaden i 2016 blei altså ca tre ganger høyere en det som blei lagt fram for
kommunestyret da vedtaket om samordning i Ski blei fatta. Øyeblikkelig hjelp som skulle koste 0 kroner kostet plutselig over 4 millioner kroner. Om denne «budsjetteringsfeilen» ble gjort bevisst av vår egen administrasjon eller planleggerne på Ski eller skyldes udyktighet, skal vi ikke spekulere i. Men konklusjonen blir uansett at vedtaket om samordningen på Ski blei fattet på et feilaktig økonomisk grunnlag. Hadde riktige tall blitt lagt til grunn burde konklusjonen blitt en annen: Døgnlegevakt og akutthjelp samordnes på Nesodden.