Jeg vil ikke støtte det desperate Europa som ruster til krig for å bevare verdensherredømme

Vi opplever en voldsom krigshissing i Europa.  Bakgrunnen er den tapte krigen i Ukraina.  Nå blir det svært vanskelig å påstå at krigen ikke var/er en krig hvor NATO forsøkte å knekke ryggen på Russland . Ukrainsk selvstendighet er uviktig for NATO.  USA/Trump  forholder seg til tapet og ser på muligheten for å få Russland ut av BRIX og ut av alliansen med Kina.  Han overlater til Europa å rydde opp og konsentrer USA sin militære interesser mot Kina.  

For europeiske ledere er dette en katastrofe  både ideologisk, politisk og økonomisk. 

Alle løgnene ligger brettet ut for alle som vil se. Ukrainas rolle demonstreres når de knapt nok får være med i fredsforhandlingene om sin egen framtid. Proxy krigen NATO har ført for å knekke ryggen på Russland er tydelig for all verden.  Det må være vanskelig for alle de som har ønsket å støtte Ukraina mot en imperialistisk aggressor, at krigsstøtten har bidradd til det motsatte. Avtalen Ukraina nå vil få er dårligere enn Minskavtalen og det avtaleutkastet som forelå i starten av krigen. Krigen har bare skaffet Ukraina store krigskirkegårder.

Men de europeiske elitene er farlige. Forslaget om «fredsbevarende»  NATOstyrker i Ukraina er det samme som å foreslå å starte en verdenskrig.  

Nå trengs tydelige antikrigsstemmer.  Noen som kan si med tydelig røst:  «Vestens» 500 år lange kontroll over verden og terrorveldet det har betydd, er over. Vi må godta at vi ikke kan styre og utbytte verden og heller konsentrere oss om å kunne bidra til verden på en konstruktiv måte. 

Partiet Fred og Rettferdighet

Er den muligheten jeg ser i dette valget for å reise dette helt sentrale spørsmålet.  Jeg velger å gjøre en innsats der.  Partiet er helt nytt og vil sikkert slite med mange nybegynnerplager. Hvordan det utvikler seg politisk er heller ikke godt å vite. Jeg har bestemt meg for å prøve, og stiller på deres stortingsliste for Akershus.

I mitt hode har alltid organisasjoner vært mer eller mindre nyttige redskaper for å skape endringer. Når et redskap ikke virker mer, er tiden inne for å bytte det ut.

Landsmøtet - eller når Rødt ble ubrukelig

Her er forsvarsforliket slikt det er dokumentert i forsvarskomiteen:

«Komiteen viser til at det gjennom behandlingen i Stortinget er oppnådd et bredt politisk forlik om langtidsplanen for forsvarssektoren for 2025-2036. Forlikspartiene Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet de Grønne og Kristelig Folkeparti vil understreke viktigheten av denne enigheten og partienes forpliktelse til å følge opp og finansiere planen.»  

I komiteen sitter partilederne og for Rødt Bjørnar Moxnes

Langtidsplanen for forsvaret er utarbeidet på grunnlag av 34 ønsker/krav  fra NATO og betyr bl.a.:

Opprustningen integrerer så godt som alle norske militære kapasiteter I NATO sine innsatsstyrker.

-Norske styrker skal i større grad brukes utenlands (Siste nytt: militærøvelse I Elfenbenskysten)

-Mere NATOstyrker i Norge og tilrettelegging for trening – les baser.

-Et integrerte kommandosystem hvor Norske styrker i praksis underlegges styring fra USA. Når dette forliket ble behandlet på landsmøtet ble følgende vedtatt:

Dette presterer landsmøtet i Rødt å støtte.  

Da har Rødt klatret opp på ryggen til NATO og byttet side internasjonalt og slått seg sammen med imperialistmaktene. 

Hvorfor tale med to tunger?

Ja men Rødt er jo mot USAbaser i Norge? Rødt er i forsvarsforliket for mere NATObaser i Norge, men i enkeltforslag mot USAbaser.

Ja men Rødt er jo mot f.eks. kjøp av F35? På samme vis er Rødt  for F35 i forsvarsforliket men mot bevilgninger til F35 i noen enkeltforslag.

Ja men Rødt er jo mot NATO, tydelig vedtatt?  Ja, men har ikke en eneste gang foreslått utmelding og  er for å bruk 1630 milliarder på å omforme det norske forsvaret til en del av NATO sine innsatsstyrker.   Hva betyr det egentlig å være mot?

Hvorfor være både for og imot oppbygging av NATOstyrker?

Det er velkjent at for å sitte ved maktas bord i Norge må en være lojal mot den enstemmige norske militærpolitikken.   Forliket som er sitert ovenfor er en melding til øvrige partier på Stortinget om at Rødt er lojale.  Alle andre utspill er en melding til antiimperialister om at Rødt «tross alt» gjør noe motstand og er best å stemme på. 

Takk for meg! 

Høsten 1966 – når jeg hadde fylt 14 år, sendte faren min meg på møte i Bryn-Hellerud SUF(Sosialistisk Ungdomsforbund) Møtet var i kjellerlokalet på Skøyen hovedgård.  Jeg hadde vært der før på kurs med danseskolen, enda mindre frivillig. Det var med skrekk jeg så et tyvetalls, for meg nokså voksne, ungdommer sitte rundt et bord i en tåke av røyk.  Jeg husker ikke hva det ble snakket om, men jeg kom tilbake på flere møter, så jeg må ha syntes det var spennende. 

Så kom Vietnamkrigen. Denne sære sekten på Oslo øst eksploderte. Forslagene som på SUF sitt landsmøte i 1966 fikk Bryn-Hellerud sine egne 6 stemmer. Året etter fikk de  gjennomslag, og SUF vokste som sopp etter regnvær. Vietnamkrigen rev vekk den imperialistiske forståelsen og elskoven til USA. Vi skapte en anti-imperialistisk vekkelse i Norge. Jeg føler fremdeles at jeg var en bitte liten brikke i den verdenomspennende solidaritetsbevegelsen som bidro til å få USA ut av Vietnam.

Siden har det blitt AKP, Rød Valgalianse og Rødt i 58,5 år. Med langvarig innsats for å endre maktforholdene, i verden, på jobben og andre steder jeg har deltatt.

Å forlate en bevegelse etter så lang tid er selvfølgelig vondt. Men kampen mot NATOopprustningen må reises i valgkampen. Arbeidet mot krigshissingen er en fortsettelse av det arbeidet jeg startet på for 58,5 år siden.

Framtiden

er det vanskelig å spå om. Men at det trengs et anti-imperialistisk  arbeiderparti er ganske tydelig. Det arbeidet er i gang.  Mange ønsker det og arbeider på forskjellig vis for å få det til.  Må vi finne sammen i løpet av årene som kommer. 

Geir Christensen

Om å få svar og å bli hørt....

Vi har fått mange meldinger om at det er vont å komme i kontakt med kommunen. Det gjelder både enkle ting som å få svar på spørsmål og å få kommet i dialog om forslag. Av egen erfaring tok det 30 dager å få ut hva slags avtale som fantes mellom Nesodden kommune og Sunnås om bruk av svømmebaseng. Da er det ikke lett å svare bekymrede brukere. Noen saker har vært så vanskelige at krav har gått til fylkesmannen før svar/dialog har kommet istand.

Kommunen er offentlig og skal være gjennomsiktig og åpen slik at innbyggerne kan vite hva som planlegges og at det er lett å engasjere seg. I virkeligheten er det ikke alltid slik. To forhold gjør ting vanskelig:

- En presset kommuneadministrasjon. Å håndtere mange tusen henvendelser årlig tar tid. Uten en administrasjon med kapasitet, blir svar sene og lite gjennomarbeide.
- En tendens blant politikere til å ønske seg arbeidsfred fra innpåslitne pressgrupper. Det er svært lett å falle for fristelsen til å ordne ting og fatte avgjørelsene uten å måtte gjennom den demokratiske kverna som både er slitsom, arbeidskrevende og kan gi resultater du ikke liker.

For Rødt er nettopp at folk får anledning til å engasjere seg, svært viktig. Da må åpenheten være slik at folk får innsyn i planer i god tid før beslutningene treffes. Framgangsmåten må være tydelig og enkel for de som vil fremme synspunkter.
For å bedre folks innsyn vil Rødt ha følgende tiltak:

-At alle henvendelser skal få svar innen 14 dager dersom ikke svardato er oppgitt. (F.eks barnehageplass har søknadsfrist og svartidspunkt oppgitt)
-At midlertidige svar angir når en beslutning kan forventes.
-At forslag til vedtak angir hvordan publikum har fått innsyn og muligheter for å uttale seg.

Vi diskutere gjerne hva som skal til for å få større innflytelse for innbyggerne.

Hva du har krav på?

Offentlighetsloven:
Innsynsrett i alle offentlige dokumenter og all saksbehandling med få unntak som krever spesiell begrunnelse.

Forvaltningsloven:
Kommunen har veiledningsplikt når du henvender deg. Hjelp til å finne rett innstans og med skjemaer m.m.
Kommunen skal svare «uten ugrunnet opphold». I saker som gjelder enkeltvedtak, skal det gis foreløpig svar dersom en henvendelse ikke kan besvares i løpet av en måned etter at den er mottatt.
Det betyr ikke at hvilken som helst grunn til utsettelse blir godtatt. Hva som er «uten ugrunnet opphold» varierer med saktype osv. Du kan klage til fylkesmannen dersom du ikke får svar i rimelig tid. Dersom du ikke får svar etter purring kan også Sivilombudsmannen ta saken.

Kvalitet i barnehagene

Bjørg Lobben Røed skriver i AMTA (28 juni) om vanskene med å opprettholde et godt pedagogisk tilbud i de private barnehagene. Hun beskriver utfordringene i barnehagene bedre enn jeg kan. Rødt deler hennes bekymring.

De offentlige barnehagene har vært utsatt for en rekke budsjettkutt og reduserte kvalitetskrav. Kommunen har spart penger, men vi frykter at innsparingene går ut over kvaliteten. Etter som betalingen til private gis i forhold til kostnadene i offentlige barnehager, vil tilsvarende innsparinger tvinge seg fram der. Vi vil oppfordre eiere, ansatte og foreldre i private barnehager til å samarbeide med Utdanningsforbundet, Fagforbundet og foreldreutvalg i offentlige barnehager om krav til standard, pedagogisk opplegg og økonomi for barnehagene. Gode oppvekstvilkår for våre barn er den viktigste investeringen vi kan gjøre for framtiden.

De aller fleste private barnehagene drives på idealistisk basis. Som styrer i en Steinerbarnehage og sentral i Steinerbarnehageforbundet hører du absolutt til dem.

Dessverre er det alltid noen som har andre hensikter. Akkurat nå reises det rettssak mot to barnehageiere i Asker for å ha misbrukt offentlige tilskudd til privat luksus. På Nesodden er det bare en eier, Trygge Barnehager a/s, som kan mistenkes for å ha profittmotiv som drivkraft. Med registrering av eiendomsselskap i skatteparadis og en komplisert selskapsstruktur på sine barnehager, må det være lov å stille spørsmål om hva de offentlige tilskuddene går til. Vi tror det kan være klokt å avgrense seg fra denne typen barnehageiere hvis diskusjonen om størrelsen på tilskudd skal få nødvendig tyngde. Vi oppfordrer dere som driver seriøst til å stille krav om åpne regnskaper, norskregistrerte eierselskap og offentlig innsyn hos alle leverandører til barnehagene. Da kan vi unngå mistenkeliggjøring av de aller fleste, idealistiske, foretakene.

Geir Christensen
Rødt