Folkestyre eller lukkede rom?

Rødt ønsker at kunnskapene til innbyggerne og de målene vi samler oss om, skal være styrende i samfunnsutviklingen også. For å styrke folks innflytelse ønsker Rødt:
- Sterkere innflytelse for vel, miljøorganisasjoner, fagforeninger, brukerorganisasjoner osv.
- Vi ønsker at aksjongrupper, (feks i forhold til vei tiltak for myke trafikanter) skal få lett tilgang til kommunalt apparat og få støtte til utredninger osv. Her er vi 100% på kollisjonskurs med AP. De håper at alle aksjonsgrupper blir nedlagt og at all politisk virksomhet for framtiden skal gå gjennom partiene. H og Frp opplever vi som støttespillere.
- Vi ønsker å bevare adgangen for befolkningen til å omstøte politiske beslutninger når kommunestyret er i utakt med folkemeningen. Retten for 10% av velgerne til å kreve folkeavstemning om omstridte spørsmål kan være svært viktig. Det gir mindre sjanse for gutteklubben grei til å styre i lukkede rom. Det kan gjelde for viktige velferdsspørsmål også. Dersom lokal legevakt blir nedstemt i kommunestyret enda en gang, kan det være et aktuelt spørsmål å kreve folkeavstemning om. Her tror vi at kommunestyret er i utakt med befolkningen.
- Vi ønsker ikke at Nesodden slåes sammen med andre kommuner til noen slags storkommune.

Hvor mye bestemmer du når du putter en stemmeseddel i urna hvert fjerde år? Valg i seg selv er ikke nok til at befolkningen styrer utviklingen. Hvis engasjementet er lavt og et fåtall politikere kan forhandle med de som har økonomisk makt, uten særlig innsyn, så kan gutteklubben grei få det meste som de vil, uavhengig av befolkningens behov og ønsker.


Vedtaksforslag fra Rødt:

Her er en del av Rødt sine forslag som vi vil følge opp i perioden som kommer hvis du gir oss mulighet til det:

Åpenhet mellom ansatte, innbyggere og politikere er et bærende prinsipp. Ansatte har rett og plikt til å informere om forhold som har betydning for brukere og ansatte. (Vedtatt enstemmig)
Lokaldemokratiet utvikles ved å ta i bruk flere demokratiske arbeidsmåter, bl.a. - regelmessige møter med vel, miljøorganisasjoner og brukerorganisasjoner. (12 stemmer – nedstemt av H, Frp, AP og V)
Nesodden kommune skal ikke slåes sammen med andre kommuner. (11 stemmer – nedstemt av H, Frp, AP og V)
Kommunen skal lage en plan for brukermedvirkning. (5 stemmer. Nedstemt av H, Frp, AP, V og SV)
Kommunen skal holde rådgivende folkeavstemning om ordførervalg etter samme system som sist. (Nedstemt mot 12 stemmer. Først to ganger helt avvist av H, Frp, AP og V for deretter – etter Fylkesmannens pålegg – vedtatt i en avstemningform som gjør ordførervalget vanskelig for små partier.)
Dissens (mindretallforslag) synliggjøres i dokumenter som sendes ut på høring. (12 stemmer, nedstemt av H, Frp, AP og V)

Om å få svar og å bli hørt....

Vi har fått mange meldinger om at det er vont å komme i kontakt med kommunen. Det gjelder både enkle ting som å få svar på spørsmål og å få kommet i dialog om forslag. Av egen erfaring tok det 30 dager å få ut hva slags avtale som fantes mellom Nesodden kommune og Sunnås om bruk av svømmebaseng. Da er det ikke lett å svare bekymrede brukere. Noen saker har vært så vanskelige at krav har gått til fylkesmannen før svar/dialog har kommet istand.

Kommunen er offentlig og skal være gjennomsiktig og åpen slik at innbyggerne kan vite hva som planlegges og at det er lett å engasjere seg. I virkeligheten er det ikke alltid slik. To forhold gjør ting vanskelig:

- En presset kommuneadministrasjon. Å håndtere mange tusen henvendelser årlig tar tid. Uten en administrasjon med kapasitet, blir svar sene og lite gjennomarbeide.
- En tendens blant politikere til å ønske seg arbeidsfred fra innpåslitne pressgrupper. Det er svært lett å falle for fristelsen til å ordne ting og fatte avgjørelsene uten å måtte gjennom den demokratiske kverna som både er slitsom, arbeidskrevende og kan gi resultater du ikke liker.

For Rødt er nettopp at folk får anledning til å engasjere seg, svært viktig. Da må åpenheten være slik at folk får innsyn i planer i god tid før beslutningene treffes. Framgangsmåten må være tydelig og enkel for de som vil fremme synspunkter.
For å bedre folks innsyn vil Rødt ha følgende tiltak:

-At alle henvendelser skal få svar innen 14 dager dersom ikke svardato er oppgitt. (F.eks barnehageplass har søknadsfrist og svartidspunkt oppgitt)
-At midlertidige svar angir når en beslutning kan forventes.
-At forslag til vedtak angir hvordan publikum har fått innsyn og muligheter for å uttale seg.

Vi diskutere gjerne hva som skal til for å få større innflytelse for innbyggerne.

Hva du har krav på?

Offentlighetsloven:
Innsynsrett i alle offentlige dokumenter og all saksbehandling med få unntak som krever spesiell begrunnelse.

Forvaltningsloven:
Kommunen har veiledningsplikt når du henvender deg. Hjelp til å finne rett innstans og med skjemaer m.m.
Kommunen skal svare «uten ugrunnet opphold». I saker som gjelder enkeltvedtak, skal det gis foreløpig svar dersom en henvendelse ikke kan besvares i løpet av en måned etter at den er mottatt.
Det betyr ikke at hvilken som helst grunn til utsettelse blir godtatt. Hva som er «uten ugrunnet opphold» varierer med saktype osv. Du kan klage til fylkesmannen dersom du ikke får svar i rimelig tid. Dersom du ikke får svar etter purring kan også Sivilombudsmannen ta saken.

Respekten for lover og kampanjen mot å la innbyggerne velge ordfører.

AP driver kampanje i AMTA mot direkte ordførervalg. Tydeligvis noe de frykter sterkt. Det er morsomt å se alle argumentene de finner på:
- man skal ha respekt for at Stortinget gir lover og regler.....skriver AP (Erling Hagen) i AMTA 27/4.

Jaha, Stortinget vedtok i 2009:

§ 39b. Lokale folkeavstemninger
1. Kommunestyret eller fylkestinget kan selv bestemme at det skal avholdes rådgivende lokale folkeavstemninger.

Dette gjelder alle spørsmål kommunen måtte ønske, innklusive valg av ordfører. Vil AP respektere at Stoprtinget har gitt oss denne retten og det reglementet som kommunestyret har vedtatt for hvilke spørsmål som skal sendes til folkeavstemning?

Hagen frykter også en situasjon hvor det blir et annet politisk flertall i kommunestyret enn det ordføreren representerer. Det er jo ikke noe nytt på Nesodden. AP har sammen med sine nære politiske meningsfeller - FrP og H - styrt Nesodden i mange år. De siste 4 med nødvendig støtte av Venstre. Har en ordfører med et noe annet syn, men med en grunnleggende demokratisk holdning, gjort situasjonen uutholdelig for AP?

Det har åpenbart bidradd til større åpenhet og mer innflytelse for innbyggerne. Den famøse bryggesaken, giftdumpingen i Oslofjorden osv. har vist dette. Men det har jo ikke akkurat bidratt til framgang for AP.

Maktpartienes kamp mot åpenhet og folkelig innflytelse er ikke noe vakkert skue.

Geir Christensen
Rødt

Kommunal sløsing

Arne Kjensli (15/10) og Dag Johannessen (20/10) kritiserer den kommunale sløsingen med investeringsmidler. Det er det god grunn til. Budsjettsprekk og enorme overskridelser er mer regel enn unntak hos oss.

Før jeg kommer til årsaker til og mottiltak mot kommunens sløsing, må jeg rette opp en misforståelse. Vedtaket om Bjørnemyrhall, som Rødt var forslagstiller for, handlet bare om at det skulle bygges stor hall med håndballmål, ikke bare en liten gymsal som idretten ville få begrenset nytte av. Kombiløsninger er på sikt billigere enn å tenke disse to behovene hver for seg. Prisen må kommunestyret ta stilling til når anbudene kommer inn.

Årsaken til de kommunale budsjettsprekkene ligger i ledende politikere sin selvgodhet og tilknytting til særinteresser.
Nylig avgått kommunerevisor, Johansen, beskriver problemet slik: "Når man starter på seks millioner kroner og slutter på 30, blir det en fin kunstgressbane, men viste politikerne egentlig hva de gjorde da de sa ja til prosjektet".
Men betongkammeratene fikk et knapt flertall for å "frikjenne" seg selv for skandalen og be kontrollkomiteen ryke og reise med sin kritikk. Normalt ville en plankomite som styrte mot en slik økonomisk sprekk få totalforbud mot å røre skattepenger. På Nesodden er det motsatt. Lederen av plankomiten for kunstgressbane , Kjell Gudmundsen (H), er nå leder for plankomiteen for Bjørnemyrhallen. Sammen med Erik Adland (H) og Erik Moe (AP) er de kommunestyrets plankomiteledere.

Sjølbilde til kommunestyret er på dette område så oppblåst at de har vedtatt at bare politikere skal sitte i plankomiteene. Ansatte og brukere er kastet ut og redusert til "høringsinstanser".
Rødt har motsatt syn. Vi mener brukere og ansatte er viktige ressusrser for å få brukt kommunens ressurser så godt som mulig og at vi trenger dem med som beslutningstakere.
Til Bjørnemyrhallen foreslo vi en av foreldrene ved skolene, som har barn som spiller håndball og som er arkitekt. Vi mente det var viktigere kunnskaper å ha i en plankomite enn partibok. Det ble avvist med massivt flertall.

Dernest er det i kommunen en kultur med lureri av typen bordet fanger. Kommunehuset er vedtatt med en budsjettramme på 360 millioner. Men kommunestyret har i tillegg brukt ca 10 millioner på planlegging som er avskrevet. Og nå er kommunestyret varslet om andre sprekk som er på 6,4 millioner. I formannskapet fikk Rødt sitt forslag om at alle utgifter må dekkes innenfor budsjettrammene (selvfølge?) 2 stemmer. Resten forbereder andre runde med tilleggsbevilgninger. Hvor vil vi ende?

Dette viser en lemfeldig omgang med penger Rødt ikke liker. Når du er tillitsvalgt som skal ivareta andre menneskers skattepenger må du gå til den jobben med stor ansvarsfølelse. Vår holdning om dette slår bl.a. ut i at vi stemte mot garantiene til Tennishall, til tross for at dette er et godt, samfunnsnyttig tiltak. Grunnen er at budsjettet til Tennisklubben er på bare halvparten av hva som er vanlige kostnader for et slikt byggt. Tennisklubben har ikke har dokumentert at de sitter med de spesielle forutsetningene som skal til for å bygge så billig. Da vi ikke fikk flertall for å utsette saken for å få fram slik dokumentasjon, stemte vi mot for å unngå enda en gallopperende kostnadssprekk.

Flertallets holdning kan illustres av Erik Moe sin uttalelse: "Jeg vil ikke være overdommer over tennisklubbens prosjekt." Når du bevilger folks skattepenger – skal ikke vi som politikere være akkurat det?

Geir Christensen
Rødt