Det foreligger store utbyggingplaner i Skoklefallåsen (omsorgsboliger, base for hjemmetjenester, dagtilbud m.m.) og Bergerskogen (80 nye boenheter).
Bak forslagene ligger det en lang strid mellom tilhengere av å verne 100metersskogene, det biologiske mangfoldet m.m. og vekst-tilhengere.
Her er Rødt sine forslag:
Skoklefallåsen:
Skoklefallåsen sones til LNF-område.(Landbruk, natur og friluftsliv)
Da vi tapte kampen om det og området ble regulert til omsorgsboliger, la vi fram følgende forslag:
Kommunestyret ber om at det legges større vekt på å ivareta landskapsverdiene og rekreasjonsområdene på Skoklefall.
Dette ble ikke stemt over, men vedlagt møteboka.
Da Erik Adland (H) la fram forslag om betydelig utvidet utbygging - uten saksforberedelser - på kommunestyremøtet 14 april, stemte Rødt (sammen med en SV-representant) imot.
Rødt ønsker å bevare Skoklefallåsen som LNF-område. Men flertallet har skapt en alvorlig problem. Det haster med å få ferdig omsorgsboliger til en del multifunksjonshemmede barn. Flertallet i kommunestyret har nedstemt en rekke andre tomter som kunne brukes til denne typen formål, så andre plasseringer kan være vanskelig uten store forsinkelser.
Rødt ønsker å finne løsninger som både sikrer raskest mulig bygging av omsorgsboliger og vern av Skoklefallåsen. Vi trenger hjelp til å finne en god løsning på dette.
Bergerskogen:
Rødtforslag: Bergerskogen sones til LNF-område.
Da det falt foreslo vi at rekkefølgebestemmelsene, som sa at det var byggeforbud så lenge Berger skole hadde kapasitetsproblemer, ble opprettholdt. Begge deler ble nedstemt av kommunestyret med «betongkameratene» i spiss.
Nå kommer planene fra Selvaag til regulering. Fremdeles er det mulig å avslå reguleringsforslag. Både hensynet til å ivareta biologisk mangfold og krav i forhold til hensyn til barn kan begrunne avslag. Rødt vil støtte slike forslag og ønsker at skogen igjen reguleres til LNF-område.
Vekst eller vern?
Konfliktene på Skoklefall og Berger føyer seg inn i en lang rekke lignende utbyggings diskusjoner på Nesodden. Tangen sentrum, Svestad og Fagerstrand inneholder lignende saker under behandling. Nesodden er en av Norges minste kommuner, men en av de tettest befolkede med 281 innbyggere pr. kvadratkilometer. Vi kan ikke vokse mye mer uten å bli by. Berger og Skoklefall kan være eksempler på utviklingen. Bygges disse områdene ned, hvor skal framtidige kommunale institusjoner bygges? Nesoddmarka?
Vi kan ta vare på grønne Nesodden. Da må vi avvise planen om å flytte
400 000 nye mennesker til Oslo/Akershus de neste 20 årene. Hvorfor skal vi plassere inn nesten 30% av Norges befolkning på ca 2% av landarealet vårt og avfolke mye av resten av landet? Utkantkommuner og «innkantkommuner» som Nesodden har felles interesse av å stoppe denne voldsomme sentraliserings-planen. Det skaper press og utbyggings smerter noen steder og avfolking og forfall andre steder.
Nesodden Rødt
Geir Christensen
Monday, September 12, 2011
Monday, September 5, 2011
Lokal legevaktordning på Nesodden - NÅ!
På kommunestyremøte 1. september fremmet KrF og Rødt forslag om å få på plass en lokal legevaktordning på Nesodden i 2012. Dette er det et klart behov for i vår kommune. Ut fra valgløftene trodde vi "alle" ville støtte et slikt forslag. Likevel var det bare Venstre og Miljøpartiet de Grønne som støttet oss.
Noen representanter hevdet de var for, men ville likevel ikke støtte forslaget. Andre deler av flertallet ga uttrykk for at nåværende tilbud var godt nok! Samlet sett var det ingen vilje til å forplikte seg på en dato for gjennomføring av et slikt tiltak. De ville heller "vente og se" uten å ta konkrete grep.
Om vi skal få legevakt er det nå opp til befolkningen på Nesodden å avgjøre. Enten ved
å støtte de partiene i kommunevalget som ønsker legevakt nå, eller
å sette press på de representantene i kommune-styret som gikk mot legevakt nå.
Kanskje vil det nye kommunestyret da gå inn for å forplikte seg på en dato? Vi har ikke tenkt å gi oss.
Vi trenger en lokal legevaktordning på Nesodden!
Å javel, nei?
Nesten alle partiene på Nesodden sier at de er for å få legevakt og ambulanse tilbake til Nesodden. Men å få til et vedtak i kommunestyret om å sette i gang ser ut til å være helt umulig.
Her kommer noen sitater fra debatten i kommunestyret:
Tronvik, Høyre:
Legevaktordningen vi har i dag er egentlig god, bra, godt nok.
Kommunestyret har tatt en prinsippavgjørelse i saken
Sandberg, AP:
Vi hadde legevakt på programmet denne perioden også.
Maus, SV
Vi kan ikke prøve å innbille folk at det blir bedre å prøve å løse oss opp fra hele den faglige bredden som finnes på Ski.
Harbosen, Frp
Vi er kommet opp i den skvisen. Skal vi si fra oss det gode tilbudet og få et dårligere tilbud her?
Det er like langt fra Fagerstrand til Tangen som til Ski.
Noen representanter hevdet de var for, men ville likevel ikke støtte forslaget. Andre deler av flertallet ga uttrykk for at nåværende tilbud var godt nok! Samlet sett var det ingen vilje til å forplikte seg på en dato for gjennomføring av et slikt tiltak. De ville heller "vente og se" uten å ta konkrete grep.
Om vi skal få legevakt er det nå opp til befolkningen på Nesodden å avgjøre. Enten ved
å støtte de partiene i kommunevalget som ønsker legevakt nå, eller
å sette press på de representantene i kommune-styret som gikk mot legevakt nå.
Kanskje vil det nye kommunestyret da gå inn for å forplikte seg på en dato? Vi har ikke tenkt å gi oss.
Vi trenger en lokal legevaktordning på Nesodden!
Å javel, nei?
Nesten alle partiene på Nesodden sier at de er for å få legevakt og ambulanse tilbake til Nesodden. Men å få til et vedtak i kommunestyret om å sette i gang ser ut til å være helt umulig.
Her kommer noen sitater fra debatten i kommunestyret:
Tronvik, Høyre:
Legevaktordningen vi har i dag er egentlig god, bra, godt nok.
Kommunestyret har tatt en prinsippavgjørelse i saken
Sandberg, AP:
Vi hadde legevakt på programmet denne perioden også.
Maus, SV
Vi kan ikke prøve å innbille folk at det blir bedre å prøve å løse oss opp fra hele den faglige bredden som finnes på Ski.
Harbosen, Frp
Vi er kommet opp i den skvisen. Skal vi si fra oss det gode tilbudet og få et dårligere tilbud her?
Det er like langt fra Fagerstrand til Tangen som til Ski.
Wednesday, August 31, 2011
Fornye Nesodden med 82% Frp-politikk?
I kommunestyret velger vi kurs for Nesodden. Arbeiderpartiet har lansert seg selv som den store fornyeren av politikken. Vi nesoddinger venter spent på hvilke konkrete resultater dette får.
Fra siste valg og fram til juni har vi hatt 428 avstemninger over forslag. (Der det ikke er enstemmighet) Det er interessant å se hvem som er eige med hvem:
APs nærmeste våpendrager har, i hele fireårs-perioden, vært FrP, som de har stemt sammen med 392 ganger, det vil si i hele 82 % av avstemningene. Tett på følger Høyre (76 %) og Venstre(72 %). Dette er flertallet som i alle vesentlige spørsmål har styrt Nesodden. For eksempel gjelder det alle de fire siste årenes budsjetter. Betongkameratene har styrt Nesodden og fått flertall for sin politikk med støtte av Venstre.
I den andre enden av skalaen stemmer AP bare sammen med Rødt i 20 % av sakene og med MDG i 37 % av sakene.
Uenighetene om å bevare Nesodden grønt og miljøvern generelt er kjent.
To andre felt vil kanskje overraske leserne:
Sosialpolitikken kan vises gjennom holdningen til graderte satser for betaling i barnehagene:
Her var Aps ordførerkandidat Nina Sandberg drivkraft i å fjerne mesteparten av prisreduksjonen for lavinntektsfamiliene. Rødt var sammen med MDG og KrF motparten som prøver å bevare og forbedre de sosiale ordningene. Hvorfor SV brøt med sitt program og støttet høyresiden i denne saken, må SV selv svare på.
Holdningen til ansatte i kommunen kan vises med dette eksempelet: Rødt sitt forslag til kommuneplanen: «Kommunen skal satse på egne ansatte og ikke legge til rette for privatisering.» For: R, MDG, SV og KrF (12 stemmer) Mot: FrP, H, AP og V (15 stemmer).
Dette voldsomme fokuset på "fornyelse" virker noe selvmotsigende. Hvordan de som har tilhørt det politiske flertallet og har styrt Nesodden de siste 4 årene skal fornye Nesodden, er muligens uforståelig for flere enn oss? Hva tar AP selvkritikk på og vil endre? Vi i Rødt ønsker Ap hjertelig velkommen til å bytte side og skape et bedre Nesodden for ALLE nesoddinger.
Da må dere slutte å blinke til venstre og samtidig kjøre til høyre.
Kommunevalget handler om å velge side.
Rødt
Kjellaug Myhre
Geir Christensen
Fra siste valg og fram til juni har vi hatt 428 avstemninger over forslag. (Der det ikke er enstemmighet) Det er interessant å se hvem som er eige med hvem:
APs nærmeste våpendrager har, i hele fireårs-perioden, vært FrP, som de har stemt sammen med 392 ganger, det vil si i hele 82 % av avstemningene. Tett på følger Høyre (76 %) og Venstre(72 %). Dette er flertallet som i alle vesentlige spørsmål har styrt Nesodden. For eksempel gjelder det alle de fire siste årenes budsjetter. Betongkameratene har styrt Nesodden og fått flertall for sin politikk med støtte av Venstre.
I den andre enden av skalaen stemmer AP bare sammen med Rødt i 20 % av sakene og med MDG i 37 % av sakene.
Uenighetene om å bevare Nesodden grønt og miljøvern generelt er kjent.
To andre felt vil kanskje overraske leserne:
Sosialpolitikken kan vises gjennom holdningen til graderte satser for betaling i barnehagene:
Her var Aps ordførerkandidat Nina Sandberg drivkraft i å fjerne mesteparten av prisreduksjonen for lavinntektsfamiliene. Rødt var sammen med MDG og KrF motparten som prøver å bevare og forbedre de sosiale ordningene. Hvorfor SV brøt med sitt program og støttet høyresiden i denne saken, må SV selv svare på.
Holdningen til ansatte i kommunen kan vises med dette eksempelet: Rødt sitt forslag til kommuneplanen: «Kommunen skal satse på egne ansatte og ikke legge til rette for privatisering.» For: R, MDG, SV og KrF (12 stemmer) Mot: FrP, H, AP og V (15 stemmer).
Dette voldsomme fokuset på "fornyelse" virker noe selvmotsigende. Hvordan de som har tilhørt det politiske flertallet og har styrt Nesodden de siste 4 årene skal fornye Nesodden, er muligens uforståelig for flere enn oss? Hva tar AP selvkritikk på og vil endre? Vi i Rødt ønsker Ap hjertelig velkommen til å bytte side og skape et bedre Nesodden for ALLE nesoddinger.
Da må dere slutte å blinke til venstre og samtidig kjøre til høyre.
Kommunevalget handler om å velge side.
Rødt
Kjellaug Myhre
Geir Christensen
Et mer elitepreget kommunestyre?
Torsdag 1. september skal kommunestyretbehandle nytt forslag til organisering. Rådmannen (og flertallet?)drar i retning av å gjøre det vanskeligere for folk å engasjereseg.
Blant forslagene er:
- Alle kommunestyremedlemmer må i tillegg sitte i et utvalg og andre enn disse skal ikke få være med i kommunale hovedutvalg.
- Antall utvalg skal kuttes ned fra 5 til 3 slik at arbeidsmengden i utvalgene blir større.
Begge deler bidrar til at bare de med mye tid og anledning til å ta fri fra jobb kan være med i kommunestyret. Tendensen til at et lite skikt av politikere styrer vil forsterke seg. For vanlige mennesker må det nødvendigvis blivanskeligere å få kontakt med disse «superpolitikerne»
Rødt advarer mot denne tenkingen. Viønsker flere med i politisk arbeid. Da må kommunestyret organiseres slik at det er lett å delta, både med mange som får oppgaver og så små krav som mulig til tidsbruk for å være med.
Vi er ikke forundret over at konservative partier tenker i elitepregede tankebaner, men støtte fra SV overrasker oss. Det er enda ikke for sent å snu.
Geir Christensen
Rødt
Blant forslagene er:
- Alle kommunestyremedlemmer må i tillegg sitte i et utvalg og andre enn disse skal ikke få være med i kommunale hovedutvalg.
- Antall utvalg skal kuttes ned fra 5 til 3 slik at arbeidsmengden i utvalgene blir større.
Begge deler bidrar til at bare de med mye tid og anledning til å ta fri fra jobb kan være med i kommunestyret. Tendensen til at et lite skikt av politikere styrer vil forsterke seg. For vanlige mennesker må det nødvendigvis blivanskeligere å få kontakt med disse «superpolitikerne»
Rødt advarer mot denne tenkingen. Viønsker flere med i politisk arbeid. Da må kommunestyret organiseres slik at det er lett å delta, både med mange som får oppgaver og så små krav som mulig til tidsbruk for å være med.
Vi er ikke forundret over at konservative partier tenker i elitepregede tankebaner, men støtte fra SV overrasker oss. Det er enda ikke for sent å snu.
Geir Christensen
Rødt
Friday, August 26, 2011
Folkestyre eller lukkede rom?
Rødt ønsker at kunnskapene til innbyggerne og de målene vi samler oss om, skal være styrende i samfunnsutviklingen også. For å styrke folks innflytelse ønsker Rødt:
- Sterkere innflytelse for vel, miljøorganisasjoner, fagforeninger, brukerorganisasjoner osv.
- Vi ønsker at aksjongrupper, (feks i forhold til vei tiltak for myke trafikanter) skal få lett tilgang til kommunalt apparat og få støtte til utredninger osv. Her er vi 100% på kollisjonskurs med AP. De håper at alle aksjonsgrupper blir nedlagt og at all politisk virksomhet for framtiden skal gå gjennom partiene. H og Frp opplever vi som støttespillere.
- Vi ønsker å bevare adgangen for befolkningen til å omstøte politiske beslutninger når kommunestyret er i utakt med folkemeningen. Retten for 10% av velgerne til å kreve folkeavstemning om omstridte spørsmål kan være svært viktig. Det gir mindre sjanse for gutteklubben grei til å styre i lukkede rom. Det kan gjelde for viktige velferdsspørsmål også. Dersom lokal legevakt blir nedstemt i kommunestyret enda en gang, kan det være et aktuelt spørsmål å kreve folkeavstemning om. Her tror vi at kommunestyret er i utakt med befolkningen.
- Vi ønsker ikke at Nesodden slåes sammen med andre kommuner til noen slags storkommune.
Hvor mye bestemmer du når du putter en stemmeseddel i urna hvert fjerde år? Valg i seg selv er ikke nok til at befolkningen styrer utviklingen. Hvis engasjementet er lavt og et fåtall politikere kan forhandle med de som har økonomisk makt, uten særlig innsyn, så kan gutteklubben grei få det meste som de vil, uavhengig av befolkningens behov og ønsker.
Vedtaksforslag fra Rødt:
Her er en del av Rødt sine forslag som vi vil følge opp i perioden som kommer hvis du gir oss mulighet til det:
Åpenhet mellom ansatte, innbyggere og politikere er et bærende prinsipp. Ansatte har rett og plikt til å informere om forhold som har betydning for brukere og ansatte. (Vedtatt enstemmig)
Lokaldemokratiet utvikles ved å ta i bruk flere demokratiske arbeidsmåter, bl.a. - regelmessige møter med vel, miljøorganisasjoner og brukerorganisasjoner. (12 stemmer – nedstemt av H, Frp, AP og V)
Nesodden kommune skal ikke slåes sammen med andre kommuner. (11 stemmer – nedstemt av H, Frp, AP og V)
Kommunen skal lage en plan for brukermedvirkning. (5 stemmer. Nedstemt av H, Frp, AP, V og SV)
Kommunen skal holde rådgivende folkeavstemning om ordførervalg etter samme system som sist. (Nedstemt mot 12 stemmer. Først to ganger helt avvist av H, Frp, AP og V for deretter – etter Fylkesmannens pålegg – vedtatt i en avstemningform som gjør ordførervalget vanskelig for små partier.)
Dissens (mindretallforslag) synliggjøres i dokumenter som sendes ut på høring. (12 stemmer, nedstemt av H, Frp, AP og V)
- Sterkere innflytelse for vel, miljøorganisasjoner, fagforeninger, brukerorganisasjoner osv.
- Vi ønsker at aksjongrupper, (feks i forhold til vei tiltak for myke trafikanter) skal få lett tilgang til kommunalt apparat og få støtte til utredninger osv. Her er vi 100% på kollisjonskurs med AP. De håper at alle aksjonsgrupper blir nedlagt og at all politisk virksomhet for framtiden skal gå gjennom partiene. H og Frp opplever vi som støttespillere.
- Vi ønsker å bevare adgangen for befolkningen til å omstøte politiske beslutninger når kommunestyret er i utakt med folkemeningen. Retten for 10% av velgerne til å kreve folkeavstemning om omstridte spørsmål kan være svært viktig. Det gir mindre sjanse for gutteklubben grei til å styre i lukkede rom. Det kan gjelde for viktige velferdsspørsmål også. Dersom lokal legevakt blir nedstemt i kommunestyret enda en gang, kan det være et aktuelt spørsmål å kreve folkeavstemning om. Her tror vi at kommunestyret er i utakt med befolkningen.
- Vi ønsker ikke at Nesodden slåes sammen med andre kommuner til noen slags storkommune.
Hvor mye bestemmer du når du putter en stemmeseddel i urna hvert fjerde år? Valg i seg selv er ikke nok til at befolkningen styrer utviklingen. Hvis engasjementet er lavt og et fåtall politikere kan forhandle med de som har økonomisk makt, uten særlig innsyn, så kan gutteklubben grei få det meste som de vil, uavhengig av befolkningens behov og ønsker.
Vedtaksforslag fra Rødt:
Her er en del av Rødt sine forslag som vi vil følge opp i perioden som kommer hvis du gir oss mulighet til det:
Åpenhet mellom ansatte, innbyggere og politikere er et bærende prinsipp. Ansatte har rett og plikt til å informere om forhold som har betydning for brukere og ansatte. (Vedtatt enstemmig)
Lokaldemokratiet utvikles ved å ta i bruk flere demokratiske arbeidsmåter, bl.a. - regelmessige møter med vel, miljøorganisasjoner og brukerorganisasjoner. (12 stemmer – nedstemt av H, Frp, AP og V)
Nesodden kommune skal ikke slåes sammen med andre kommuner. (11 stemmer – nedstemt av H, Frp, AP og V)
Kommunen skal lage en plan for brukermedvirkning. (5 stemmer. Nedstemt av H, Frp, AP, V og SV)
Kommunen skal holde rådgivende folkeavstemning om ordførervalg etter samme system som sist. (Nedstemt mot 12 stemmer. Først to ganger helt avvist av H, Frp, AP og V for deretter – etter Fylkesmannens pålegg – vedtatt i en avstemningform som gjør ordførervalget vanskelig for små partier.)
Dissens (mindretallforslag) synliggjøres i dokumenter som sendes ut på høring. (12 stemmer, nedstemt av H, Frp, AP og V)
Thursday, August 25, 2011
Om å få svar og å bli hørt....
Vi har fått mange meldinger om at det er vont å komme i kontakt med kommunen. Det gjelder både enkle ting som å få svar på spørsmål og å få kommet i dialog om forslag. Av egen erfaring tok det 30 dager å få ut hva slags avtale som fantes mellom Nesodden kommune og Sunnås om bruk av svømmebaseng. Da er det ikke lett å svare bekymrede brukere. Noen saker har vært så vanskelige at krav har gått til fylkesmannen før svar/dialog har kommet istand.
Kommunen er offentlig og skal være gjennomsiktig og åpen slik at innbyggerne kan vite hva som planlegges og at det er lett å engasjere seg. I virkeligheten er det ikke alltid slik. To forhold gjør ting vanskelig:
- En presset kommuneadministrasjon. Å håndtere mange tusen henvendelser årlig tar tid. Uten en administrasjon med kapasitet, blir svar sene og lite gjennomarbeide.
- En tendens blant politikere til å ønske seg arbeidsfred fra innpåslitne pressgrupper. Det er svært lett å falle for fristelsen til å ordne ting og fatte avgjørelsene uten å måtte gjennom den demokratiske kverna som både er slitsom, arbeidskrevende og kan gi resultater du ikke liker.
For Rødt er nettopp at folk får anledning til å engasjere seg, svært viktig. Da må åpenheten være slik at folk får innsyn i planer i god tid før beslutningene treffes. Framgangsmåten må være tydelig og enkel for de som vil fremme synspunkter.
For å bedre folks innsyn vil Rødt ha følgende tiltak:
-At alle henvendelser skal få svar innen 14 dager dersom ikke svardato er oppgitt. (F.eks barnehageplass har søknadsfrist og svartidspunkt oppgitt)
-At midlertidige svar angir når en beslutning kan forventes.
-At forslag til vedtak angir hvordan publikum har fått innsyn og muligheter for å uttale seg.
Vi diskutere gjerne hva som skal til for å få større innflytelse for innbyggerne.
Hva du har krav på?
Offentlighetsloven:
Innsynsrett i alle offentlige dokumenter og all saksbehandling med få unntak som krever spesiell begrunnelse.
Forvaltningsloven:
Kommunen har veiledningsplikt når du henvender deg. Hjelp til å finne rett innstans og med skjemaer m.m.
Kommunen skal svare «uten ugrunnet opphold». I saker som gjelder enkeltvedtak, skal det gis foreløpig svar dersom en henvendelse ikke kan besvares i løpet av en måned etter at den er mottatt.
Det betyr ikke at hvilken som helst grunn til utsettelse blir godtatt. Hva som er «uten ugrunnet opphold» varierer med saktype osv. Du kan klage til fylkesmannen dersom du ikke får svar i rimelig tid. Dersom du ikke får svar etter purring kan også Sivilombudsmannen ta saken.
Kommunen er offentlig og skal være gjennomsiktig og åpen slik at innbyggerne kan vite hva som planlegges og at det er lett å engasjere seg. I virkeligheten er det ikke alltid slik. To forhold gjør ting vanskelig:
- En presset kommuneadministrasjon. Å håndtere mange tusen henvendelser årlig tar tid. Uten en administrasjon med kapasitet, blir svar sene og lite gjennomarbeide.
- En tendens blant politikere til å ønske seg arbeidsfred fra innpåslitne pressgrupper. Det er svært lett å falle for fristelsen til å ordne ting og fatte avgjørelsene uten å måtte gjennom den demokratiske kverna som både er slitsom, arbeidskrevende og kan gi resultater du ikke liker.
For Rødt er nettopp at folk får anledning til å engasjere seg, svært viktig. Da må åpenheten være slik at folk får innsyn i planer i god tid før beslutningene treffes. Framgangsmåten må være tydelig og enkel for de som vil fremme synspunkter.
For å bedre folks innsyn vil Rødt ha følgende tiltak:
-At alle henvendelser skal få svar innen 14 dager dersom ikke svardato er oppgitt. (F.eks barnehageplass har søknadsfrist og svartidspunkt oppgitt)
-At midlertidige svar angir når en beslutning kan forventes.
-At forslag til vedtak angir hvordan publikum har fått innsyn og muligheter for å uttale seg.
Vi diskutere gjerne hva som skal til for å få større innflytelse for innbyggerne.
Hva du har krav på?
Offentlighetsloven:
Innsynsrett i alle offentlige dokumenter og all saksbehandling med få unntak som krever spesiell begrunnelse.
Forvaltningsloven:
Kommunen har veiledningsplikt når du henvender deg. Hjelp til å finne rett innstans og med skjemaer m.m.
Kommunen skal svare «uten ugrunnet opphold». I saker som gjelder enkeltvedtak, skal det gis foreløpig svar dersom en henvendelse ikke kan besvares i løpet av en måned etter at den er mottatt.
Det betyr ikke at hvilken som helst grunn til utsettelse blir godtatt. Hva som er «uten ugrunnet opphold» varierer med saktype osv. Du kan klage til fylkesmannen dersom du ikke får svar i rimelig tid. Dersom du ikke får svar etter purring kan også Sivilombudsmannen ta saken.
Sunday, August 21, 2011
En perle i Oslofjorden
Å komme fra Oslo med båten er å komme til et landlige liv med rolig hvilepuls. Med byens støy tilbakelagt er det nå haløyens vakrenatur og kulturlandskap som åpnerseg Harmoniske boligområder m grønne lunger, skoger, landbruk,og en fantastiskstrandlinje. Vi har fremdeles et stort biologisk mangfold, som gir rikeopplevelses muligheter i gang avstand fra der folk bor. Alt dette har sitt egetverd, men også så stor betydning for våre barns oppvekst forhold, både i dag ogfor fremtiden. Vi har en helhet og harmoni. Denne perlen må vi pusse og ta vare på.
Den må utvikles med varsomhet og kløkt. Vi må tenke langsiktig og bærekraftig. Vi må ivareta arealene våre slik at verdiene bevares. Vi må tenke globalt og handle lokalt. Her er utfordringene vi står over for og Rødt sine svar:
Nedbygging
Osloregionen planlegger 400 000 nye innbyggere de neste 20 årene. Hvis politikere og næringsliv lykkes med å få til denne folkevandringen, blir det trangt og mye natur legges under asfalt og betong. Prøv å tegne inn 10 000 nye boliger på nesoddkartet å se hva som blir igjen av ro og landlig liv. Hvilke markagrenser kan bevares?
Å ivareta «grønne Nesodden» kreves langsiktig planlegging og sterke vernebestemmelser. Små skritt er tatt i denne retningen de siste fire årene. Rødt fikk, på hengende håret, vern av marka inn som tema i kommuneplanen. Hensynssone Nesoddmarka er vedtatt og litt utvidet i forhold til opprinnelig plan. Men «hensynssone» betyr bare at miljøhensyn må utredes litt før vedtak om bygging gjøres. Den legger ingen begrensinger på hva kommunestyret tillater.
Rødt foreslår: Lav befolkningsvekst/boligbygging. En Nesoddmark med forbindelseslinjer til sjøen som er vernet i markaloven. En kyst som er åpen for almenheten Bremsene på i å bygge ned strandsonen gjennom dispensasjoner.
Ensidig utvikling.
Fortjenesten er størst på å bygge boliger for velstående. Da blir ungdommen og de som vil etablere arbeidsplasser jaget bort.
Rødt foreslår:
Vektlegging på å bygge billige boliger og å tilrettelegge for etablering av arbeidsplasser ved å få etableringskostnadene så lave som mulige. Planlegge for et helhetlig samfunn hvor næring, kultur, idrett og møteplasser blir framtredende.
Et oljedrevet samfunnMed økende pendling, både til jobb, fritidsaktiviteter, sykehjem, barnehage osv blir vi stadig mer oljedrevet samfunn. I tillegg til utslippene som skaper uoverskuelige miljøbelastninger blir det en voldsom omstilling når verdens oljereserver er tømt i løpet av de neste 50 årene. 74% av utslippene på Nesodden kommer fra oljeforbrenning. Mest fra bil men også mye fra kollektivtrafikk.
Tilrettelegge Nesodden for å være et mer helhetlig samfunn. Kommuneplaner etter modell av «det gangbare samfunn» Dersom det meste du trenger finnes innenfor en radius på 800 meter blir reisebehovet lite. Sett passeren i sentrum for våre 6 skolekretser og se hva du får med. Finnes det innenfor disse områdene arbeidsplasser, skole, barnehage, butikk, legekontor osv vil reisebehovet bli mye mindre.
Biologisk fattigdom
Med utbyggingspress er det fort å ødelegge livsgrunnlaget for plante og dyrearter. Svært mye av vårt økologiske mangfold mangler kommunen oversikt over. En rekke områder miljøorganisasjoner mente har verdifull natur ble ikke lagt inn under natursoner fordi kommunen ikke hadde kapasitet til å undersøke. Plan om å bevare økologisk mangfold er foreløpig nedstemt. Miljøvern gjøres etter innfallsmetoden fra sak til sak, og blir stilt opp mot «gode saker» som barnehager, idrettsplasser osv.. Handlefriheten til å få til «utvikling» er overordnet.
Rødt vil:
Lage kommunedelplan for å ivareta biologisk mangfold.
Streng holdning til nedbygging.
Det kreves sterk vilje for å ta styringen fra hissige eiendomsspekulanter med profitt i blikket. Rødt ber deg om hjelp til å skaffe kommunen det. Kommunen trenger
En planavdeling med kapasitet til å lage planer selv, ikke overlate det til store utbyggere
Et kommunestyre som tar grep om egen utvikling vekk fra soveby og til et helhetlig samfunn.
Den må utvikles med varsomhet og kløkt. Vi må tenke langsiktig og bærekraftig. Vi må ivareta arealene våre slik at verdiene bevares. Vi må tenke globalt og handle lokalt. Her er utfordringene vi står over for og Rødt sine svar:
Nedbygging
Osloregionen planlegger 400 000 nye innbyggere de neste 20 årene. Hvis politikere og næringsliv lykkes med å få til denne folkevandringen, blir det trangt og mye natur legges under asfalt og betong. Prøv å tegne inn 10 000 nye boliger på nesoddkartet å se hva som blir igjen av ro og landlig liv. Hvilke markagrenser kan bevares?
Å ivareta «grønne Nesodden» kreves langsiktig planlegging og sterke vernebestemmelser. Små skritt er tatt i denne retningen de siste fire årene. Rødt fikk, på hengende håret, vern av marka inn som tema i kommuneplanen. Hensynssone Nesoddmarka er vedtatt og litt utvidet i forhold til opprinnelig plan. Men «hensynssone» betyr bare at miljøhensyn må utredes litt før vedtak om bygging gjøres. Den legger ingen begrensinger på hva kommunestyret tillater.
Rødt foreslår: Lav befolkningsvekst/boligbygging. En Nesoddmark med forbindelseslinjer til sjøen som er vernet i markaloven. En kyst som er åpen for almenheten Bremsene på i å bygge ned strandsonen gjennom dispensasjoner.
Ensidig utvikling.
Fortjenesten er størst på å bygge boliger for velstående. Da blir ungdommen og de som vil etablere arbeidsplasser jaget bort.
Rødt foreslår:
Vektlegging på å bygge billige boliger og å tilrettelegge for etablering av arbeidsplasser ved å få etableringskostnadene så lave som mulige. Planlegge for et helhetlig samfunn hvor næring, kultur, idrett og møteplasser blir framtredende.
Et oljedrevet samfunnMed økende pendling, både til jobb, fritidsaktiviteter, sykehjem, barnehage osv blir vi stadig mer oljedrevet samfunn. I tillegg til utslippene som skaper uoverskuelige miljøbelastninger blir det en voldsom omstilling når verdens oljereserver er tømt i løpet av de neste 50 årene. 74% av utslippene på Nesodden kommer fra oljeforbrenning. Mest fra bil men også mye fra kollektivtrafikk.
Tilrettelegge Nesodden for å være et mer helhetlig samfunn. Kommuneplaner etter modell av «det gangbare samfunn» Dersom det meste du trenger finnes innenfor en radius på 800 meter blir reisebehovet lite. Sett passeren i sentrum for våre 6 skolekretser og se hva du får med. Finnes det innenfor disse områdene arbeidsplasser, skole, barnehage, butikk, legekontor osv vil reisebehovet bli mye mindre.
Biologisk fattigdom
Med utbyggingspress er det fort å ødelegge livsgrunnlaget for plante og dyrearter. Svært mye av vårt økologiske mangfold mangler kommunen oversikt over. En rekke områder miljøorganisasjoner mente har verdifull natur ble ikke lagt inn under natursoner fordi kommunen ikke hadde kapasitet til å undersøke. Plan om å bevare økologisk mangfold er foreløpig nedstemt. Miljøvern gjøres etter innfallsmetoden fra sak til sak, og blir stilt opp mot «gode saker» som barnehager, idrettsplasser osv.. Handlefriheten til å få til «utvikling» er overordnet.
Rødt vil:
Lage kommunedelplan for å ivareta biologisk mangfold.
Streng holdning til nedbygging.
Det kreves sterk vilje for å ta styringen fra hissige eiendomsspekulanter med profitt i blikket. Rødt ber deg om hjelp til å skaffe kommunen det. Kommunen trenger
En planavdeling med kapasitet til å lage planer selv, ikke overlate det til store utbyggere
Et kommunestyre som tar grep om egen utvikling vekk fra soveby og til et helhetlig samfunn.
Thursday, August 18, 2011
Arbeidsplasser til Nesodden - hva kreves?
Høyre, SV og AP prøver i tur og orden i AMTA å skryte av det næringspolitiske arbeidet til Nesodden kommune, særlig av seg sjøl. Det er riktig at det er kommet i gang en liten aktivitet på området, men det er lenge til vi har noen grunn til å skryte. Nesodden er på 416 plass av Norges 430 kommuner når det gjelder sysselsetting av egne innbyggere. Mer enn halvparten av oss pendler ut hver dag.
Både miljømessig og sosialt er pendling en tung belastning. 74 % av utslippene på Nesodden kommer fra såkalte ”mobile kilder. Bil er verstingen, men vår omfattende kollektivtrafikk er også en stor forurenser. Skal vi ha noen sjanse til å redusere utslippene er redusert behov for daglig reising det aller viktigste. Sosialt er det å forlenge arbeidsdagen med 2,5 time (vanlig arbeidsreise til Oslo) en nokså stor belastning. Det blir mye stress med barnehagelevering , båttider m.m. ut av det. Kortreist hverdag er altså strategisk viktig å planlegge for.
Ut fra dette har Rødt lagt stor vekt på å få flere arbeidsplasser på Nesodden. Det er selvfølgelig hyggelig å få skryt av Næringsrådet for å ha det mest konkrete programmet om næringsutvikling, men det er hensynet til miljøet og å få hverdagslivet til å gå opp, som er styrende for oss.
Det har vært stor enighet om prosjektet på Sandvoll i kommunen. At det ser ut til å lykkes så godt henger nøye sammen med at lokalene er noenlunde rimelige å leie.
Hvis vi ser på hva som er spesielt for Nesodden er kunnskapsrike og initiativrike innbyggere vår beste forutsetning for å utvikle lokal næring.
Våre hindere er transportmessig usentral beliggenhet samt mangel på og svært dyre næringslokaler. (På Tangen kan husleie fort bli over kr 3000,- pr kvadratmeter)
Billige næringslokaler
Å sørge for flere og billigere næringslokaler er kommunens viktigste oppgave. Kommunen har ikke flere bygninger å leie bort for selvkost(slik som Sandvoll).
Størst profitt på Nesodden er det i dag på boligmarkedet for velstående mennesker (I bladet næringseiendom skrev den ikke helt ukjente Gjeldsten at han forventer en årlig avkastning på sine eiendomsprosjekter på 30-40%) Alle eiendomsspekulanter satser på det. De som ønsker å etablere næring på Nesodden må i eiers marked konkurrere med disse prisene. Det er det svært få som finner lønnsomt. Da kan man like gjerne etablere seg i Oslo.
Markedet må styres
Skal vi få til billige næringslokaler (eller billige boliger) må kommunen inn å styre markedet.Det kan kommunen gjøre gjennom kommuneplanen. Rødt har stilt flere forslag om dette. Å gå gjennom alle «ledige» tomter over 6 mål for omregulering til næring samt krav om utbyggingsavtale er det viktigste, i tillegg til å være strenge på at næringsarealer ikke ender opp som boligkomplekser med 2 vaktmestere)
I dette spørsmålet er frykten for å tråkke de store eiendomsspekulantene (Norges gruppen, Aspelin-Ramm og Statoil) stor. Da velger flertallet heller å la lokale grundere møte veggen. Skal vi fortsette med det?
Geir Christensen
Rødt
Både miljømessig og sosialt er pendling en tung belastning. 74 % av utslippene på Nesodden kommer fra såkalte ”mobile kilder. Bil er verstingen, men vår omfattende kollektivtrafikk er også en stor forurenser. Skal vi ha noen sjanse til å redusere utslippene er redusert behov for daglig reising det aller viktigste. Sosialt er det å forlenge arbeidsdagen med 2,5 time (vanlig arbeidsreise til Oslo) en nokså stor belastning. Det blir mye stress med barnehagelevering , båttider m.m. ut av det. Kortreist hverdag er altså strategisk viktig å planlegge for.
Ut fra dette har Rødt lagt stor vekt på å få flere arbeidsplasser på Nesodden. Det er selvfølgelig hyggelig å få skryt av Næringsrådet for å ha det mest konkrete programmet om næringsutvikling, men det er hensynet til miljøet og å få hverdagslivet til å gå opp, som er styrende for oss.
Det har vært stor enighet om prosjektet på Sandvoll i kommunen. At det ser ut til å lykkes så godt henger nøye sammen med at lokalene er noenlunde rimelige å leie.
Hvis vi ser på hva som er spesielt for Nesodden er kunnskapsrike og initiativrike innbyggere vår beste forutsetning for å utvikle lokal næring.
Våre hindere er transportmessig usentral beliggenhet samt mangel på og svært dyre næringslokaler. (På Tangen kan husleie fort bli over kr 3000,- pr kvadratmeter)
Billige næringslokaler
Å sørge for flere og billigere næringslokaler er kommunens viktigste oppgave. Kommunen har ikke flere bygninger å leie bort for selvkost(slik som Sandvoll).
Størst profitt på Nesodden er det i dag på boligmarkedet for velstående mennesker (I bladet næringseiendom skrev den ikke helt ukjente Gjeldsten at han forventer en årlig avkastning på sine eiendomsprosjekter på 30-40%) Alle eiendomsspekulanter satser på det. De som ønsker å etablere næring på Nesodden må i eiers marked konkurrere med disse prisene. Det er det svært få som finner lønnsomt. Da kan man like gjerne etablere seg i Oslo.
Markedet må styres
Skal vi få til billige næringslokaler (eller billige boliger) må kommunen inn å styre markedet.Det kan kommunen gjøre gjennom kommuneplanen. Rødt har stilt flere forslag om dette. Å gå gjennom alle «ledige» tomter over 6 mål for omregulering til næring samt krav om utbyggingsavtale er det viktigste, i tillegg til å være strenge på at næringsarealer ikke ender opp som boligkomplekser med 2 vaktmestere)
I dette spørsmålet er frykten for å tråkke de store eiendomsspekulantene (Norges gruppen, Aspelin-Ramm og Statoil) stor. Da velger flertallet heller å la lokale grundere møte veggen. Skal vi fortsette med det?
Geir Christensen
Rødt
Wednesday, August 3, 2011
Tid for ettertanke...
La sorgen og sinnet bli til handling:
Vitrenger en folkebevegelse mot rasisme og muslimhets.
Selv om sorgen enda er lammende, føler jeg et sterkt behov for å reise debatt om hva som kan gjøres for å sørge for at de tankene som ligger bak terroren ikke får næring.
Anders Behring Breivik lever i en konspirasjonsteori. Han sier det finnes en muslimsk plan om å skape Eurabia. Hvor innvandring skal sørge for at Islam overtar Europa. Og hvor "kulturmarxistene" (alle som ikke er enige i denne teorien?) er med på konspirasjonen. Han vill skape en "tempelridderorden" som skal lede an i krigen for at Europeisk Sivilisasjon skal overleve.
Galskap?
Selvfølgelig, men ikke så anderledes galskap enn ideologiene som på 30-tallet fikk masseoppslutning. Da var det jødebolsjevikene som varsyndebukkene. Nå er det muslimene. Da lå en økonomisk krise og nedgangstider som bakteppe. Hva står vi foran i Europa nå?
Det aller mest skremmende ved Breivik er at vi har hørt mesteparten av hans ideologiske tankegods før. Om ikke så ofte som en sammenfattet ideologi så drypp som passer inn i hans tankespinn.
Tydelige uttalelser om den "muslimske invasjonen" av typen: "Vimå ruste opp heimevernet for å motstå den muslimske invasjonen".(http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article1045624.ece) er ikke til å misforstå.
Grumset som Brevik får næring fra
Å fremstille Breivik som en kristendomsforkjemper er en fornærmelse mot kristne mennesker. Før han ble arrestert var jeg sikkert ikke helt alene om å tenke at her stod noen slags "islamister" bak. Ordet har sneket seg inn i mitt vokabular. Er ikke dette ordet like fornærmende overfor en milliard mennesker? Terror er en politisk handling og kan ikke henges på en religion. Er ikke "islamister" et ord som hjelper til med å bygge opp under syndebukktenkingen?
En fryktmelding fikk jeg på jobben i sommer. En av gutta hadde sett litt for langt etter en vakker jente på Oslo S. Da dukket en gullbehengt mørkhudet ung mann opp med en melding om å ligge unna dama hans, samtidig som han dro jakka til side og viste fram gønneren i bukselinningen. Skal vi la «muslingene» få overta gata i Oslo, var utbruddet. Jeg lot det passere og orket ikke ta oppdiskusjonen for n.te gang. Jeg sa ikke at det hadde skremt meg også og at gønnere i bukselinninga vil vi ikkke ha i Oslo. Men gullbeheng og gønner i bukselinningen antakelig er langt mer amerikansk gangstertradisjon enn noe muslimsk. Kanskje vi skulle enesom å sloss mot ganstergjengene, uansett om det er B-gjengen eller miljøet rundt NOKASranerne? At det er handlingene vi skal bekjempe og ikke gjøre alle med en annen hudfarge eller religion til syndebukker?
En folkebevegelse mot rasisme og muslimhets
Hvergang vi lar slike tankespinn passere lar vi grums ligge som ideologien til Brevik kan finne næring i. Vi trenger å rydde opp. Uro og frykt må taes på alvor og møtes med kunnskap, ikke fordømmelse. Vi trenger en antirasistisk folkebevegelse. Ingen spiserom, møteplasser eller nettsteder må gi næring for Breiviks tankegods. Kontante og tydelige svar må trenge inn over alt. Det kan ikke politi eller politikere ordne. Det kan vi bare få til ved atvanlige folk tar grep. Jeg ønsker meg en antirasistisk folkebevegelse som organiserer på tvers av partier, etnisitet, religion og kjønn. Som kan møte uro og frykt med kunnskap og virkelige løsninger. Som kan stoppe syndebukktenkingen offensivt.
Da vil ingen kunne få fristeder til å tro at de har folket med seg i sin rasisme og at problemet egentlig bare er noen som konspirerer. Tvert imot – at å finne syndebukker å skylde på, bare vekker avsky hos alle.
Det er tid for å hedre de dreptes minne. Jeg ber deg tenke gjennom hva du kan bidra med.
Geir Christensen
Vitrenger en folkebevegelse mot rasisme og muslimhets.
Selv om sorgen enda er lammende, føler jeg et sterkt behov for å reise debatt om hva som kan gjøres for å sørge for at de tankene som ligger bak terroren ikke får næring.
Anders Behring Breivik lever i en konspirasjonsteori. Han sier det finnes en muslimsk plan om å skape Eurabia. Hvor innvandring skal sørge for at Islam overtar Europa. Og hvor "kulturmarxistene" (alle som ikke er enige i denne teorien?) er med på konspirasjonen. Han vill skape en "tempelridderorden" som skal lede an i krigen for at Europeisk Sivilisasjon skal overleve.
Galskap?
Selvfølgelig, men ikke så anderledes galskap enn ideologiene som på 30-tallet fikk masseoppslutning. Da var det jødebolsjevikene som varsyndebukkene. Nå er det muslimene. Da lå en økonomisk krise og nedgangstider som bakteppe. Hva står vi foran i Europa nå?
Det aller mest skremmende ved Breivik er at vi har hørt mesteparten av hans ideologiske tankegods før. Om ikke så ofte som en sammenfattet ideologi så drypp som passer inn i hans tankespinn.
Tydelige uttalelser om den "muslimske invasjonen" av typen: "Vimå ruste opp heimevernet for å motstå den muslimske invasjonen".(http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article1045624.ece) er ikke til å misforstå.
Grumset som Brevik får næring fra
Å fremstille Breivik som en kristendomsforkjemper er en fornærmelse mot kristne mennesker. Før han ble arrestert var jeg sikkert ikke helt alene om å tenke at her stod noen slags "islamister" bak. Ordet har sneket seg inn i mitt vokabular. Er ikke dette ordet like fornærmende overfor en milliard mennesker? Terror er en politisk handling og kan ikke henges på en religion. Er ikke "islamister" et ord som hjelper til med å bygge opp under syndebukktenkingen?
En fryktmelding fikk jeg på jobben i sommer. En av gutta hadde sett litt for langt etter en vakker jente på Oslo S. Da dukket en gullbehengt mørkhudet ung mann opp med en melding om å ligge unna dama hans, samtidig som han dro jakka til side og viste fram gønneren i bukselinningen. Skal vi la «muslingene» få overta gata i Oslo, var utbruddet. Jeg lot det passere og orket ikke ta oppdiskusjonen for n.te gang. Jeg sa ikke at det hadde skremt meg også og at gønnere i bukselinninga vil vi ikkke ha i Oslo. Men gullbeheng og gønner i bukselinningen antakelig er langt mer amerikansk gangstertradisjon enn noe muslimsk. Kanskje vi skulle enesom å sloss mot ganstergjengene, uansett om det er B-gjengen eller miljøet rundt NOKASranerne? At det er handlingene vi skal bekjempe og ikke gjøre alle med en annen hudfarge eller religion til syndebukker?
En folkebevegelse mot rasisme og muslimhets
Hvergang vi lar slike tankespinn passere lar vi grums ligge som ideologien til Brevik kan finne næring i. Vi trenger å rydde opp. Uro og frykt må taes på alvor og møtes med kunnskap, ikke fordømmelse. Vi trenger en antirasistisk folkebevegelse. Ingen spiserom, møteplasser eller nettsteder må gi næring for Breiviks tankegods. Kontante og tydelige svar må trenge inn over alt. Det kan ikke politi eller politikere ordne. Det kan vi bare få til ved atvanlige folk tar grep. Jeg ønsker meg en antirasistisk folkebevegelse som organiserer på tvers av partier, etnisitet, religion og kjønn. Som kan møte uro og frykt med kunnskap og virkelige løsninger. Som kan stoppe syndebukktenkingen offensivt.
Da vil ingen kunne få fristeder til å tro at de har folket med seg i sin rasisme og at problemet egentlig bare er noen som konspirerer. Tvert imot – at å finne syndebukker å skylde på, bare vekker avsky hos alle.
Det er tid for å hedre de dreptes minne. Jeg ber deg tenke gjennom hva du kan bidra med.
Geir Christensen
Sunday, July 24, 2011
Sorgens dag
Nesodden Rødt vil uttrykke sin dype medfølelse med Nesodden Arbeiderparti i den katastrofen som har rammet AUF spesielt og hele Norge generelt. Det som har hendt, er et tragisk anslag mot all politisk virksomhet i Norge. Tankene går til dem som så meningsløst er revet bort, til alle de sårede som nå kjemper for sine liv og helse, til de pårørende, og til hele Arbeiderpartiet.
Geir Christensen
Nesodden Rødt
Geir Christensen
Nesodden Rødt
Monday, July 18, 2011
Kvalitet i barnehagene
Bjørg Lobben Røed skriver i AMTA (28 juni) om vanskene med å opprettholde et godt pedagogisk tilbud i de private barnehagene. Hun beskriver utfordringene i barnehagene bedre enn jeg kan. Rødt deler hennes bekymring.
De offentlige barnehagene har vært utsatt for en rekke budsjettkutt og reduserte kvalitetskrav. Kommunen har spart penger, men vi frykter at innsparingene går ut over kvaliteten. Etter som betalingen til private gis i forhold til kostnadene i offentlige barnehager, vil tilsvarende innsparinger tvinge seg fram der. Vi vil oppfordre eiere, ansatte og foreldre i private barnehager til å samarbeide med Utdanningsforbundet, Fagforbundet og foreldreutvalg i offentlige barnehager om krav til standard, pedagogisk opplegg og økonomi for barnehagene. Gode oppvekstvilkår for våre barn er den viktigste investeringen vi kan gjøre for framtiden.
De aller fleste private barnehagene drives på idealistisk basis. Som styrer i en Steinerbarnehage og sentral i Steinerbarnehageforbundet hører du absolutt til dem.
Dessverre er det alltid noen som har andre hensikter. Akkurat nå reises det rettssak mot to barnehageiere i Asker for å ha misbrukt offentlige tilskudd til privat luksus. På Nesodden er det bare en eier, Trygge Barnehager a/s, som kan mistenkes for å ha profittmotiv som drivkraft. Med registrering av eiendomsselskap i skatteparadis og en komplisert selskapsstruktur på sine barnehager, må det være lov å stille spørsmål om hva de offentlige tilskuddene går til. Vi tror det kan være klokt å avgrense seg fra denne typen barnehageiere hvis diskusjonen om størrelsen på tilskudd skal få nødvendig tyngde. Vi oppfordrer dere som driver seriøst til å stille krav om åpne regnskaper, norskregistrerte eierselskap og offentlig innsyn hos alle leverandører til barnehagene. Da kan vi unngå mistenkeliggjøring av de aller fleste, idealistiske, foretakene.
Geir Christensen
Rødt
De offentlige barnehagene har vært utsatt for en rekke budsjettkutt og reduserte kvalitetskrav. Kommunen har spart penger, men vi frykter at innsparingene går ut over kvaliteten. Etter som betalingen til private gis i forhold til kostnadene i offentlige barnehager, vil tilsvarende innsparinger tvinge seg fram der. Vi vil oppfordre eiere, ansatte og foreldre i private barnehager til å samarbeide med Utdanningsforbundet, Fagforbundet og foreldreutvalg i offentlige barnehager om krav til standard, pedagogisk opplegg og økonomi for barnehagene. Gode oppvekstvilkår for våre barn er den viktigste investeringen vi kan gjøre for framtiden.
De aller fleste private barnehagene drives på idealistisk basis. Som styrer i en Steinerbarnehage og sentral i Steinerbarnehageforbundet hører du absolutt til dem.
Dessverre er det alltid noen som har andre hensikter. Akkurat nå reises det rettssak mot to barnehageiere i Asker for å ha misbrukt offentlige tilskudd til privat luksus. På Nesodden er det bare en eier, Trygge Barnehager a/s, som kan mistenkes for å ha profittmotiv som drivkraft. Med registrering av eiendomsselskap i skatteparadis og en komplisert selskapsstruktur på sine barnehager, må det være lov å stille spørsmål om hva de offentlige tilskuddene går til. Vi tror det kan være klokt å avgrense seg fra denne typen barnehageiere hvis diskusjonen om størrelsen på tilskudd skal få nødvendig tyngde. Vi oppfordrer dere som driver seriøst til å stille krav om åpne regnskaper, norskregistrerte eierselskap og offentlig innsyn hos alle leverandører til barnehagene. Da kan vi unngå mistenkeliggjøring av de aller fleste, idealistiske, foretakene.
Geir Christensen
Rødt
Tuesday, July 5, 2011
Nina Sandberg er redd for virkningene av Arbeiderpartiets barnehagepolitikk!
På siste kommunestyremøte uttrykte Nina Sandberg stor bekymring for de private barnehagene og om vi risikerte dårligere kvalitet og eventuelle konkurser der.
Betalingsreglene som kommunen forholder seg til er laget av Stoltenbergregjeringen og regulerer betalingen til private barnehager i forhold til hva kostnadene er i de offentlige barnehagene. Hva for noe galt mener Nina Sandberg det er med regjeringens betalingsbestemmelser?
Innsparinger i offentlige barnehager på Nesodden vil altså medføre lavere betaling til de private. Som leder av Skole og oppvekstutvalget har Nina Sandberg, som vanlig sammen med Høyre og FrP(samt SV de to siste årene), foreslått en rekke nedskjæringstiltak i skole- og oppvekstsektoren. Dette er bl.a:
- Budsjettkutt på 1% i 2010 og 1% i 2011 for skole- og oppvekstsektoren.
- Erstatte støttepedagoger med ufaglærte
- Redusere arealnormer for småbarna fra 6 til 5,4 meter, noe som gir mulighet til å stable flere barn inn i hver avdeling.
Vi skal alltid lete etter muligheter for å levere offentlige tjenester billigere, men Rødt er redd disse innsparingene handler om å gi barna dårligere omsorg. Når de private må tilpasse seg disse nedskjæringene vil de selvfølgelig måtte gjøre lignende tiltak. Hvis Nina Sandberg virkelig er bekymret, må hun altså sørge for at Arbeiderpartiet med støttespillere(Høyre og FrP) blir byttet ut med noen som er opptatt av kvalitet i barnehagene. På Nesodden har Kr.F, Rødt og MDG stemt mot de fleste av kuttene.
Rødt er urolig for kvaliteten, både i de offentlige og de private barnehagene. Å bruke penger på våre barns fremtid er ikke sløsing men noe av den mest samfunnsnyttige investeringen vi kan gjøre. Å betrakte barnehager med bedriftsøkonomiske øyne, slik Ap, H og FrP gjør (for tiden sammen med SV), er kortsiktig politikk.
Geir Christensen
Rødt
Betalingsreglene som kommunen forholder seg til er laget av Stoltenbergregjeringen og regulerer betalingen til private barnehager i forhold til hva kostnadene er i de offentlige barnehagene. Hva for noe galt mener Nina Sandberg det er med regjeringens betalingsbestemmelser?
Innsparinger i offentlige barnehager på Nesodden vil altså medføre lavere betaling til de private. Som leder av Skole og oppvekstutvalget har Nina Sandberg, som vanlig sammen med Høyre og FrP(samt SV de to siste årene), foreslått en rekke nedskjæringstiltak i skole- og oppvekstsektoren. Dette er bl.a:
- Budsjettkutt på 1% i 2010 og 1% i 2011 for skole- og oppvekstsektoren.
- Erstatte støttepedagoger med ufaglærte
- Redusere arealnormer for småbarna fra 6 til 5,4 meter, noe som gir mulighet til å stable flere barn inn i hver avdeling.
Vi skal alltid lete etter muligheter for å levere offentlige tjenester billigere, men Rødt er redd disse innsparingene handler om å gi barna dårligere omsorg. Når de private må tilpasse seg disse nedskjæringene vil de selvfølgelig måtte gjøre lignende tiltak. Hvis Nina Sandberg virkelig er bekymret, må hun altså sørge for at Arbeiderpartiet med støttespillere(Høyre og FrP) blir byttet ut med noen som er opptatt av kvalitet i barnehagene. På Nesodden har Kr.F, Rødt og MDG stemt mot de fleste av kuttene.
Rødt er urolig for kvaliteten, både i de offentlige og de private barnehagene. Å bruke penger på våre barns fremtid er ikke sløsing men noe av den mest samfunnsnyttige investeringen vi kan gjøre. Å betrakte barnehager med bedriftsøkonomiske øyne, slik Ap, H og FrP gjør (for tiden sammen med SV), er kortsiktig politikk.
Geir Christensen
Rødt
Friday, May 13, 2011
Legevaktknuserne og troverdigheten.
Åpent brev til ordførerkandidat Nina Sandberg AP
I AMTA annonserer Arbeiderpartiet 1.maifrokost, bl.a. med parolen
Legevakt og lennsmannskontor tilbake til Nesodden.
Nå er det kommunestyret som suverent vedtar hva slags legevaktordning
vi skal ha. Kommunestyret har stemt over spørsmålet 5 ganger i denne
perioden.
1. Budsjett 2008. Fellesforslag fra KrF, MDG og Rødt
2. Budsjett 2009 Fellesforslag fra KrF, MDG og Rødt
3. Budsjett 2011 Forslag fra Rødt.
4. Kommunestyrebehandling 5/3-2009 etter utredning fra Rådmanne.
Fellesforslag om innføring av heldøgnslegevakt fra R, KrF, V, MDG og
FrP. Forslaget falt da både H, SV og AP (17) stemte imot. Dersom AP
hadde støttet forslaget ville det fått flertall. AP er derfor som
parti dirkete og ensidig ansvarlig for at legevakt ikke har kommet
til Nesodden.
5. Forslag fra Rødt om kveldsåpne legekontor etter at døgnåpen
legevakt var nedstemt. (3/12-2009) . Oversendt Helse- og
sosialutvalget og nedstemt der.
Alle 5 gangene har Nina Sandberg og AP(samlet) stemt mot legevakt til
Nesodden sammen med Høyre og SV. De har ikke fremmet egne forslag.
Hvordan henger det sammen med at legevakt blir en 1.mai-parole 4
måneder før kommunevalget?
Hvorfor stemte du mot alle forslag om legevakt tilbake til Nesodden?
Har du endret standpunkt? Hvorfor skal vi tro på at du ikke skifter
standpunkt å stemmer mot legevakt nestegang det kommer opp?
Geir Christensen
Rødt
I AMTA annonserer Arbeiderpartiet 1.maifrokost, bl.a. med parolen
Legevakt og lennsmannskontor tilbake til Nesodden.
Nå er det kommunestyret som suverent vedtar hva slags legevaktordning
vi skal ha. Kommunestyret har stemt over spørsmålet 5 ganger i denne
perioden.
1. Budsjett 2008. Fellesforslag fra KrF, MDG og Rødt
2. Budsjett 2009 Fellesforslag fra KrF, MDG og Rødt
3. Budsjett 2011 Forslag fra Rødt.
4. Kommunestyrebehandling 5/3-2009 etter utredning fra Rådmanne.
Fellesforslag om innføring av heldøgnslegevakt fra R, KrF, V, MDG og
FrP. Forslaget falt da både H, SV og AP (17) stemte imot. Dersom AP
hadde støttet forslaget ville det fått flertall. AP er derfor som
parti dirkete og ensidig ansvarlig for at legevakt ikke har kommet
til Nesodden.
5. Forslag fra Rødt om kveldsåpne legekontor etter at døgnåpen
legevakt var nedstemt. (3/12-2009) . Oversendt Helse- og
sosialutvalget og nedstemt der.
Alle 5 gangene har Nina Sandberg og AP(samlet) stemt mot legevakt til
Nesodden sammen med Høyre og SV. De har ikke fremmet egne forslag.
Hvordan henger det sammen med at legevakt blir en 1.mai-parole 4
måneder før kommunevalget?
Hvorfor stemte du mot alle forslag om legevakt tilbake til Nesodden?
Har du endret standpunkt? Hvorfor skal vi tro på at du ikke skifter
standpunkt å stemmer mot legevakt nestegang det kommer opp?
Geir Christensen
Rødt
Respekten for lover og kampanjen mot å la innbyggerne velge ordfører.
AP driver kampanje i AMTA mot direkte ordførervalg. Tydeligvis noe de frykter sterkt. Det er morsomt å se alle argumentene de finner på:
- man skal ha respekt for at Stortinget gir lover og regler.....skriver AP (Erling Hagen) i AMTA 27/4.
Jaha, Stortinget vedtok i 2009:
§ 39b. Lokale folkeavstemninger
1. Kommunestyret eller fylkestinget kan selv bestemme at det skal avholdes rådgivende lokale folkeavstemninger.
Dette gjelder alle spørsmål kommunen måtte ønske, innklusive valg av ordfører. Vil AP respektere at Stoprtinget har gitt oss denne retten og det reglementet som kommunestyret har vedtatt for hvilke spørsmål som skal sendes til folkeavstemning?
Hagen frykter også en situasjon hvor det blir et annet politisk flertall i kommunestyret enn det ordføreren representerer. Det er jo ikke noe nytt på Nesodden. AP har sammen med sine nære politiske meningsfeller - FrP og H - styrt Nesodden i mange år. De siste 4 med nødvendig støtte av Venstre. Har en ordfører med et noe annet syn, men med en grunnleggende demokratisk holdning, gjort situasjonen uutholdelig for AP?
Det har åpenbart bidradd til større åpenhet og mer innflytelse for innbyggerne. Den famøse bryggesaken, giftdumpingen i Oslofjorden osv. har vist dette. Men det har jo ikke akkurat bidratt til framgang for AP.
Maktpartienes kamp mot åpenhet og folkelig innflytelse er ikke noe vakkert skue.
Geir Christensen
Rødt
- man skal ha respekt for at Stortinget gir lover og regler.....skriver AP (Erling Hagen) i AMTA 27/4.
Jaha, Stortinget vedtok i 2009:
§ 39b. Lokale folkeavstemninger
1. Kommunestyret eller fylkestinget kan selv bestemme at det skal avholdes rådgivende lokale folkeavstemninger.
Dette gjelder alle spørsmål kommunen måtte ønske, innklusive valg av ordfører. Vil AP respektere at Stoprtinget har gitt oss denne retten og det reglementet som kommunestyret har vedtatt for hvilke spørsmål som skal sendes til folkeavstemning?
Hagen frykter også en situasjon hvor det blir et annet politisk flertall i kommunestyret enn det ordføreren representerer. Det er jo ikke noe nytt på Nesodden. AP har sammen med sine nære politiske meningsfeller - FrP og H - styrt Nesodden i mange år. De siste 4 med nødvendig støtte av Venstre. Har en ordfører med et noe annet syn, men med en grunnleggende demokratisk holdning, gjort situasjonen uutholdelig for AP?
Det har åpenbart bidradd til større åpenhet og mer innflytelse for innbyggerne. Den famøse bryggesaken, giftdumpingen i Oslofjorden osv. har vist dette. Men det har jo ikke akkurat bidratt til framgang for AP.
Maktpartienes kamp mot åpenhet og folkelig innflytelse er ikke noe vakkert skue.
Geir Christensen
Rødt
Wednesday, May 4, 2011
Fattigdom og politikk
NRK melder i dag (4.mai) at alle partier er like gjerrige overfor de fattige i Norge. SVordfører Holm på Nesodden blir brukt som det ene ytterpunktet og FrP i Bamble som det andre. Begge gir like lite i sosialihjelp og holder seg til statens ministesatser. Etter statens definisjoner har Nesodden 792 fattige med årsinntekt under 130 680 kroner. NRK har rett i at SV har solgt kampen mot fattigdom til fordel for regjeringstaburetter. Men det er ingen tverrpolitisk enighet på Nesodden. Rødt, KrF og MDGF har ved de 4 siste budsjettbehandlingene fremmet forslag om å øke sosialhjelpssatsene opp til det som Statens institutt for forbruksforskning mener er nødvendig for å klare seg. (+ ca 2000 kroner i måneden)
Desverre har forslaget bare fått disse partienes stemmer. Resten av kommunestyret fra SV til Frp har vært enige om minimale sosialhjelpssatser.
Geir Christensen
Rødt
Desverre har forslaget bare fått disse partienes stemmer. Resten av kommunestyret fra SV til Frp har vært enige om minimale sosialhjelpssatser.
Geir Christensen
Rødt
Friday, April 22, 2011
Kommunestyret - en arena for spesielt interesserte?
Vi opplever kommunestyret som et samlingssted for spesielt interesserte personer.
Vi er redd for at forsamlingen kan bli litt selvhøytidelige, litt "seg selv nok", sier Rødt sine kommunestyremedlemmer Rønnaug Stensrud og Geir Christensen.
Vi er forskrekket over hvor få som deltar i beslutningsprosessene. Rekrutteringen til politiske verv er skjev. Hvorfor oppstår det avstand mellom velgerne og de folkevalgte? Det er for oss påfallende at gruppelederne blir innkalt til møte med Statoil/Linsow når de har utbyggingsønsker, mens "pressgrupper" blir oppfattet som en uting av mange kommunestyrepolitikere. Å få de som bestemmer i tale, kan for mindre mektige være vanskelig.
Kommunestyret har også begynt diskusjonen om framtidig utvalgsstruktur. Ideen om at bare kommunestyremedlemmer skal sitte i hovedutvalg har stor støtte, særlig fra Høyre og SV. Det betyr å redusere antallet aktive i kommunens hovedutvalg fra nærmere 60 til 31. Samtidig blir det å delta i kommunepolitikken en tyngre oppgave. Forslaget vil bidra til å konsentrere makten og lage svakere forbindelse mellom kommunestyret og befolkningen.
Rødt ønsker ikke denne utviklingen. Vi vil ha mange engasjert i beslutningsprosessene og et politisk apparat hvor det er kort vei inn til makta. Vi vil heller bygge ut enn å innskrenke mulighetene for å delta i kommunale beslutningsprosesser.
Vi er redd for at forsamlingen kan bli litt selvhøytidelige, litt "seg selv nok", sier Rødt sine kommunestyremedlemmer Rønnaug Stensrud og Geir Christensen.
Vi er forskrekket over hvor få som deltar i beslutningsprosessene. Rekrutteringen til politiske verv er skjev. Hvorfor oppstår det avstand mellom velgerne og de folkevalgte? Det er for oss påfallende at gruppelederne blir innkalt til møte med Statoil/Linsow når de har utbyggingsønsker, mens "pressgrupper" blir oppfattet som en uting av mange kommunestyrepolitikere. Å få de som bestemmer i tale, kan for mindre mektige være vanskelig.
Kommunestyret har også begynt diskusjonen om framtidig utvalgsstruktur. Ideen om at bare kommunestyremedlemmer skal sitte i hovedutvalg har stor støtte, særlig fra Høyre og SV. Det betyr å redusere antallet aktive i kommunens hovedutvalg fra nærmere 60 til 31. Samtidig blir det å delta i kommunepolitikken en tyngre oppgave. Forslaget vil bidra til å konsentrere makten og lage svakere forbindelse mellom kommunestyret og befolkningen.
Rødt ønsker ikke denne utviklingen. Vi vil ha mange engasjert i beslutningsprosessene og et politisk apparat hvor det er kort vei inn til makta. Vi vil heller bygge ut enn å innskrenke mulighetene for å delta i kommunale beslutningsprosesser.
Brukere og ansatte - ikke helt til å stole på?
For et år siden vedtok kommunestyret (mot Rødt sine stemmer) å ta ut brukerrepresentanter og ansattes representanter fra plankomiteer.
Forslag om sterkere samarbeid med de ansatte om utvikling av kommunen får heller ikke særlig oppslutning. Fra Høyre og FrP er dette en uttalt ideologi. Ansatte må konkurranseutsettes og holdes under pisken for å få resultater. Andre partier sier ikke dette like høyt, men skepsisen er lett å føle.
Rødt ønsker å gå motsatt vei. Vi mener tettere samarbeid, trygge arbeidsplasser og aktiv deltakelse er den beste måten å få en effektiv kommune på. Forslaget om å bli modellkommune har vi tatt ut av lesten til Fagforbundet.
Brukere og pårørende er en ressurs. Hjertebakken er et eksempel på hva ivrige foreldre kan organisere. Det er ingen grunn til at ikke kommunen skal la brukere/pårørende være drivkraft i kommunale prosjekter som de nye omsorgsboligene på Skoklefall eller utviklingen av omsorgsboliger/sykehjem på Fagerstrand.
Forslag om sterkere samarbeid med de ansatte om utvikling av kommunen får heller ikke særlig oppslutning. Fra Høyre og FrP er dette en uttalt ideologi. Ansatte må konkurranseutsettes og holdes under pisken for å få resultater. Andre partier sier ikke dette like høyt, men skepsisen er lett å føle.
Rødt ønsker å gå motsatt vei. Vi mener tettere samarbeid, trygge arbeidsplasser og aktiv deltakelse er den beste måten å få en effektiv kommune på. Forslaget om å bli modellkommune har vi tatt ut av lesten til Fagforbundet.
Brukere og pårørende er en ressurs. Hjertebakken er et eksempel på hva ivrige foreldre kan organisere. Det er ingen grunn til at ikke kommunen skal la brukere/pårørende være drivkraft i kommunale prosjekter som de nye omsorgsboligene på Skoklefall eller utviklingen av omsorgsboliger/sykehjem på Fagerstrand.
Motvilje mot likelønn
Fjorårets lønnsoppgjør handlet om likelønn. Noe alle er for, unntatt i praksis. Kommunenes sentralforbund, med støtte fra Nesodden sine politikere, la opp et løp for å øke lønnsforskjellene. Flere forbund i offentlig sektor streiket. Streiken hjalp til å snu utviklingen, men betydde bare museskritt i riktig retning.
Avgjørende her var regjeringen Stoltenberg. Likelønnskommisjonen sa at på landsbasis trengs det i overkant av 3 milliarder for å få til likelønn blant offentlig ansatte. Stoltenberg kom ikke på bordet med noen likelønnspakke, og hjalp slik Kommunenes sentralforbund i kampen mot likelønn. Vi fikk bare et museskritt i steden for et sjumilssteg.
I Nesodden kommune er lønnsforskjellene mellom kvinner og menn i gjennomsnitt ca. 16 000 kroner i grunnlønn. Etter tillegg ca 10 000 kroner, antakelig fordi det er mest kvinner som jobber turnus. Nesodden ligger i Akershus midt på treet.
Lønnsforskjellene mellom kvinner og menn varierer mellom kommunene fra nesten ingen ting til over 33 000,- Forskjellene handler i stor grad om forskjell på yrkesgrupper, etter som arbeidsmarkedet i Norge er svært kjønnsdelt. Førskolelærere tjener for eksempel mindre enn ingeniører.
Å løfte 730 kvinnelige ansatte med kr 10 000 koster ca. 7,3 millioner. Er det en umulig oppgave gjennom fire lokale lønnsoppgjør? Hvorfor er ikke dette ønskelig?
Spørsmålet går til SV ved ordfører Christian Holm og Aps Yvonne Schilling. (Høyre og FrP er det ingen grunn til å spørre hvorfor de motarbeider likestilling)
Rødt
Avgjørende her var regjeringen Stoltenberg. Likelønnskommisjonen sa at på landsbasis trengs det i overkant av 3 milliarder for å få til likelønn blant offentlig ansatte. Stoltenberg kom ikke på bordet med noen likelønnspakke, og hjalp slik Kommunenes sentralforbund i kampen mot likelønn. Vi fikk bare et museskritt i steden for et sjumilssteg.
I Nesodden kommune er lønnsforskjellene mellom kvinner og menn i gjennomsnitt ca. 16 000 kroner i grunnlønn. Etter tillegg ca 10 000 kroner, antakelig fordi det er mest kvinner som jobber turnus. Nesodden ligger i Akershus midt på treet.
Lønnsforskjellene mellom kvinner og menn varierer mellom kommunene fra nesten ingen ting til over 33 000,- Forskjellene handler i stor grad om forskjell på yrkesgrupper, etter som arbeidsmarkedet i Norge er svært kjønnsdelt. Førskolelærere tjener for eksempel mindre enn ingeniører.
Å løfte 730 kvinnelige ansatte med kr 10 000 koster ca. 7,3 millioner. Er det en umulig oppgave gjennom fire lokale lønnsoppgjør? Hvorfor er ikke dette ønskelig?
Spørsmålet går til SV ved ordfører Christian Holm og Aps Yvonne Schilling. (Høyre og FrP er det ingen grunn til å spørre hvorfor de motarbeider likestilling)
Rødt
Pensjon på anbud?
Etter et benkeforslag under budsjettdebatten fikk Høyre flertall for å utrede å legge pensjon til kommunens ansatte ut på anbud. I følge Høyre handlet dette bare om å få mest mulig igjen for pengene. I virkeligheten dreier det seg mest andre ting.
Skal kommunene (via Kommunal Lands Pensjonskasse) ta seg av pensjonene selv og beholde kontrollen, eller legge pensjonene ut i markedet.
Konkurranse kan fort ende opp som med vikarbyråene – at de som er meste kreative i å avslå pensjonsgodtgjørelser vinner i konkurransen.
Konkurranse som ikke handler om pensjonsutbetalingene handler bare om administrasjonskostnader ved ordningen. De er kjent. KLP er billigst.
Pensjon er av de spørsmålene Rødt ønsker kommunen skal ta hånd om selv. KLP er en felles pensjonskasse for 331 kommuner. Den står til ansvar overfor kommunene som eier den. Det er kommunene som har ansvaret for arbeidsforhold og pensjon. Å overlate dette til et pensjonsmarked hvor lønnsomheten ligger i å utbetale minst mulig, kan ha konsekvenser vi ikke overskuer.
Skal kommunene (via Kommunal Lands Pensjonskasse) ta seg av pensjonene selv og beholde kontrollen, eller legge pensjonene ut i markedet.
Konkurranse kan fort ende opp som med vikarbyråene – at de som er meste kreative i å avslå pensjonsgodtgjørelser vinner i konkurransen.
Konkurranse som ikke handler om pensjonsutbetalingene handler bare om administrasjonskostnader ved ordningen. De er kjent. KLP er billigst.
Pensjon er av de spørsmålene Rødt ønsker kommunen skal ta hånd om selv. KLP er en felles pensjonskasse for 331 kommuner. Den står til ansvar overfor kommunene som eier den. Det er kommunene som har ansvaret for arbeidsforhold og pensjon. Å overlate dette til et pensjonsmarked hvor lønnsomheten ligger i å utbetale minst mulig, kan ha konsekvenser vi ikke overskuer.
Det du ikke får høre
Kommuneplanen er nå sendt ut til innbyggerne på høring. I forkant behandlet kommunestyret ca 80 forslag om hva planen skulle inneholde. Ca halvparten ble vedtatt. Med 14 mot 13 stemmer ble Rødt sitt forslag om at at "små sosiale forskjeller" skulle inn i kommunens verdier vedtatt. (Gjett hvem som stemte mot dette?). Dette blir derfor lagt ut på høring. SVs forslag om at "Kommunesammenslåinger betyr større avstand mellom befolkningen og beslutningstakerne" ble nedstemt (15 mot - 12 for)
Et knapt flertall, Betongkameratene (AP,H og FrP) sammen med Venstre, fikk nedstemt at mindretallsforslag skulle være med på høringen som gjennomføres. Dette betyr at spørsmålet om kommunessammenslåinger ikke er noe det blir informert om at kommunestyret er uenige om og at et flertall i alle fall ikke utrykker noen negativ holdning til det.
Av andre forslag som ikke kommer ut på høring er:
- Forslag om å utvide "hensynsone marka" til også å gjelde friområdene langs kysten og korridorer mellom disse og innlandsskogene.
- Forslag om å forberede for sosial boligbygging (billige boliger)
- Forslag om å satse på langt mer arealer til næring
- Forslag om å gi virkelig vern (Få Nesoddmarka inn under markaloven)
Mange viktige forslag, som de samme partiene i stor grad fikk nedstemt, blir ikke lagt ut og blir derfor fort glemt i høringsuttalelsene også. Denne holdningen føyer seg inn i en lang tradisjon fra disse partienes side om å ordne opp i lukkede rom framfor å legge sakene fram for innbyggerne til diskusjon. En autoritær tenking som Rødt håper mister sitt flertall ved høstens valg.
Et knapt flertall, Betongkameratene (AP,H og FrP) sammen med Venstre, fikk nedstemt at mindretallsforslag skulle være med på høringen som gjennomføres. Dette betyr at spørsmålet om kommunessammenslåinger ikke er noe det blir informert om at kommunestyret er uenige om og at et flertall i alle fall ikke utrykker noen negativ holdning til det.
Av andre forslag som ikke kommer ut på høring er:
- Forslag om å utvide "hensynsone marka" til også å gjelde friområdene langs kysten og korridorer mellom disse og innlandsskogene.
- Forslag om å forberede for sosial boligbygging (billige boliger)
- Forslag om å satse på langt mer arealer til næring
- Forslag om å gi virkelig vern (Få Nesoddmarka inn under markaloven)
Mange viktige forslag, som de samme partiene i stor grad fikk nedstemt, blir ikke lagt ut og blir derfor fort glemt i høringsuttalelsene også. Denne holdningen føyer seg inn i en lang tradisjon fra disse partienes side om å ordne opp i lukkede rom framfor å legge sakene fram for innbyggerne til diskusjon. En autoritær tenking som Rødt håper mister sitt flertall ved høstens valg.
Subscribe to:
Posts (Atom)
Posts
