Kan fregattene forsvare Norge?

Norge har bestilt fem nye fregatter til en foreløpig kostnad på hele 25 milliarder kroner per stykk. Bestillingen er forankret i langtidsplanen for Forsvaret og forsvarsforliket.  Det store spørsmålet er:  

Kan disse fregattene faktisk forsvare Norge? 

I Forsvarets forum diskuteres dette heftig. 
– Type 26 er ikke det beste valget, sier Tor Ivar Strømmen, forsker og hovedlærer ved Sjøkrigsskolen. 
Han forklarer videre: 
– Dette er et fartøy med én rolle – det er optimalisert for ubåtjakt. Det er altså ikke en multirollefregatt. I krigssituasjoner vil mangelen på områdeluftvern og kapasitet til å håndtere ballistiske og hypersoniske missiler være svært kritisk. En fregatt uten slik beskyttelse må operere i en styrke som har det – eller i områder med begrenset lufttrussel. 

Pensjonert flaggkommandør Jacob Børresen gir sitt tilsvar: 
– Når en norsk fregatt opererer i en krise- eller krigssituasjon, vil den aldri operere alene. 

Dette innebærer i praksis at Norge ikke har skip som kan beskytte fregattene mot missiler. Det har derimot USA og Storbritannia. Våre fartøy er altså avhengige av NATO for å kunne operere trygt. Forestillingen om at Norge skal opptre selvstendig til sjøs er dermed illusorisk. Fregattene blir en integrert del av NATOs innsatsstyrker – særlig hangarskipsgrupper ledet av USA. 

Når Moxnes hevder at forsvarsforliket vil gjøre Norge mindre avhengig av USA og NATO, står det derfor som en tom påstand. 

Samtidig ser vi hvordan norske fartøy allerede brukes i kontroversielle operasjoner. En av våre fregatter deltar nå i en NATO-øvelse i Sør-Kinahavet – en forberedelse til krig mot Kina. Norge deltar også i den såkalte «koalisjonen av villige» under USAs bombing av Jemen – offisielt for å beskytte skipsfart, men reelt for å sikre Israels forsyningslinjer. Dette innebærer at Norge militært støtter Israels brutale krigføring. 

Norge har foreløpig kun bidratt med mannskaper, trolig fordi vi mangler operative fartøy. Men når de nye fregattene er klare, kan vi forvente at de vil brukes i NATOs operasjoner – enten i Midtøsten, mot Iran, eller i Asia. I praksis bidrar vi da til stormaktskrig og militær presspolitikk mot land i det globale sør. 

På Stortinget har partier som SV og Rødt protestert mot valget av verft – blant annet fordi verftet bruker israelske underleverandører. Det er en legitim kritikk. Men hvorfor protesterer ingen mot selve bestillingen av fregattene? Norge investerer enorme summer i skip som vil bli brukt i NATOs angrepskriger – ikke til å forsvare norsk territorium. 

Kanskje det norske Stortinget heller trenger et parti som våger å si tydelig nei til opprustningsvannviddet. 

Geir Christensen 

Etter reklamevalget

fortsetter nedbyggingen av velferdsstaten

Vi må snakke om å senke standaren og kvalitet på tjenestene, sier kommunedirektør Stig Roald Amundsen i Malvik.  Dette er hovedoppslaget  torsdag 4. september i Kommunal Rapport.  Et blad som de fleste kommunepolitikere får. 

I valgdebattene jeg deltok i snakket alle partiene om hvor trist det er at kommunene har så dårlig råd.  Det er ikke en naturlov. Kommunene er fattige fordi stortingspartiene  ønsker det.    De vil bruke pengene på krig og skattelette til de rike.  

Uten en stor folkelig opposisjon vil våre velferdskommuner forvitre og bli historie. Du kan gjøre noe med det.

Geir Christensen

Fred og Rettferdighet

Fred bygges ikke på krig!

Av John Y. Jones 

 

Den norske brede enigheten om hvem som skal ha skylden for Russlands invasjon i Ukraina 24 februar 2022 har langt ifra vært preget av fakta. Det er Putins skyld, ble det sagt, men ingen ting om provokasjoner og egeninteresser på vår side. Og Israels massemord i Gaza ble forklart med Hamas invasjon i Israel 7. oktober og glemt vsr årtiers trykk-koker av vold og fornedrelse.   

 

Men viktig er det at vi også har glemt hva krig er, at krig er å få kulesplinter og metalldeler til å trenge inn i fiendens soldater, i sårbart kjøtt og blod, og gjøre dem ute av stand til å fortsette, til å bli invalide eller rett og slett – til å dø! I tillegg til å ødelegge hus, veier, bygninger, dammer …. Alt som gjør livet mulig. Krig er ondskap. Vi sa engang aldri mer. 

 

Men krig gjøres mulig gjennom propaganda, løgner om ære og falsk rettferdighet, egen fortreffelighet og fienders ondskap –  for å rettferdiggjøre soldatenes ofre og voldsbruk. 

 

Krigens første offer blir medier og sannhet. Løgner må etableres for å mobilisere den voldelige villedningen. Derfor vil reetablering av hva som er sant, alltid være den første, store arbeidsoppgaven i all fredsbygging. Fjerne tåka som gjør det umulig å navigere. Medienes propaganda som har fått dominere under krigen, vil være truende undersjøiske skjær for alle som beveger seg i de nye fredsbølgene. Så nye aviser og nye radiokanaler vil dukke opp. Nye menn og kvinner, og nye partier vil ta over nye tillitsposter. Mange gamle vil måtte vike plassen sin i det nye terrenget. Mye gammelt må visne. 

 

Men når krigen til slutt er brent ut, når soldatene har kommet hjem fra slagmarken eller fiendens fange-leire, som immobile og impotente eller nervevrak og flyttet tilbake til familiene sine, til økte selvmordsrater, tomme budsjetter med glissen infrastruktur, samfunn jevnet med jorda sosialt, institusjonelt så vel som fysisk med bygninger og fabrikker i ruiner: det er da gjenoppbyggingen begynner. Det er da alvoret tar til. Norge har vært spart for mye de siste tiårene. Derfor vil det kreves mye av oss når gjenoppbyggingen av Europa og Midtøsten tar til. 

 

Hvordan skal vi lære å leve sammen i årene som kommer? Etter Ukraina. Etter Gaza. For leve sammen, det må vi! Når krigsbølgene har lagt seg, men krigsfakturaene renner inn og sykehus og kirkegårder er fulle. Det er da vi blir satt på prøve. 

 

Både enkeltmennesker imellom, eller i større relasjoner mellom nasjoner, må mye støv og rusk børstes bort før veiene fremover blir tydelige. Nye stier tråkkes opp. Vennskap etableres og samliv utvikles. Det som er sikkert er at en ny sikkerhets-enighet må gjenopprettes mellom de europeiske landene. OSSE, Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa var grunnet på ideen om at ingen er sikre før alle er sikre. Vi spilte den fallitt. Tillit må etableres. Og tillit uten sannhet er kvikksand i alle sosiale og politiske byggverk. 

 

Tidlig på 1990-tallet feiret vi den kalde krigens slutt, at en ny tid stod for døren, med trygghet og sikkerhet for alle. Mange ønsker denne tiden tilbake. Tenk om det kunne skje? 

 

Om Israels rett til selvforsvar

 

 

Mens Israel holder på nesten helt uforstyrret med folkemord på palestinere, på åpen scene og uten skrupler av noe slag, klarer alle partiene på Storinget å enes om at «Israel har rett til å forsvare seg».

Palestina er det endelige beviset på at Vesten er ondskapens maktsentrum og hoveddrivkraft. Muligens vår tids aller verste tilfelle av maktmisbruk, urett og kynisk ondskap. Det handler ikke bare om at Vesten tillater at Israel driver et langvarig folkemord med målretting av barn (også mens de trygler for mat), sykehus, skoler, journalister, helsepersonell og til og med FN-representanter. Det handler først og fremst om at de er aktive parter som støtter, finansierer og bevæpner av palestinere. Hva gjør den norske regjeringen og Stortinget? De synes synd på de stakkars palestinerne og har annonsert at de skal begi seg på det «heltemodige vågestykket» som innebærer  å ånnerkjenne Palestina som egen stat (alt for lite, alt for sent). Men Norge er med på både finansieringen og indirekte bevæpningen av folkemord-staten.

Ingen rettigheter kan utledes av ulovlig okkupasjon!

Fred og rettferdighet (FOR) krever stengingen av Israels ambassade og umiddelbar stans av all direkte og indirekte finansiering og bevæpning av Israel.

 

Horacio Farinas

FOR Lillestrøm