Skal stortingsgruppa styre Rødt?

Klassekampen skriver 13 mars at  Mimir Kristjansson og Sofie Marhaug er kandidater til å bli nestleder i Rødt. Den nye lederen sitter på Stortinget. Nåværende 2. nestleder  er ordfører.

I Rødt har vi tradisjon for å snakke om å styre samfunnet nedenfra. At stuepiken skal styre staten. I Rødt sin stortingsgruppe er det mange flinke folk, men i stor grad halvstudert røvere som i alle andre partier. Nå skal tydeligvis det samme sjiktet styre partiorganisasjonen også. Samsvarer det med snakket om sosialisme nedenfra?

Fra Rødt sitt prinsipprogram:
“Hvis den reelle makta blir liggende hos noen få, tar det ikke lang tid før de vil bruke denne makta til å ivareta egne interesser. Det må etableres gode systemer for maktfordeling og maktkontroll, for eksempel ved rotasjon i verv og rett til å tilbakekalle representanter. “

Et enkelt system er å sørge for at alle styrer i Rødt har et solid flertall av medlemmer som ikke er heldagspolitikere, men tilhører arbeiderklassen. Det ser ut til å være en fremmed tanke.

Geir Christensen

Sol sommer og tid for refleksjon?

 

Sommerleir, 15. – 18. august, Kirkevika på Nesodden

Foto: Juvente

Programmet er ikke klart. Sosialismeverkstedet 1-3 mars i Mesnalia arrangert av Rødt i Innlandet satte imperialismen på dagsorden. 
Vi fortsetter med samme tema: :

«Vesten mot resten»

Hvordan kan vi, folket, være med og skape fred i en verden som blir mer og mer polarisert?

bl.a.

• Hva det norske folket ikke vet om USA og NATO,

NATO/USA sine massedrap

NATO/USA sin strategi for å bevare verdensherredømme, vinklet både mot Gaza og Ukraina

• En slagkraftig fredsbevegelse?

Vi inviterer store og små fredsbevegelser til en rundebordskonferanse om hva som skal til for å styrke arbeidet

• Nasjonalt norsk forsvar – mulig innenfor rammen av NATO?

Er Rødt sin forsvarspolitikk realistisk?

• Sosialismens muligheter i et akterutseilt Europa

Sosialistisk strategi i forfallstider

Ettersom innledere og spørsmålstillinger blir utvilet kan programmet endres.

Kom og bli med på innledninger og gruppediskusjon.

Kirkevika er familievennlig, bading, fint område til lek og rusleturer.

Pris kr 1200, mat og overnatting i fellesrom eller i eget telt inkludert.

Vi forbereder barnetilsyn under innledninger og gruppearbeid

Rabatt for ungdom og folk med svak økonomi. Konto 1506 09 03376.

Arrangører Rødt Nesodden og Ås

Påmelding sendes geirchris@gmail.com

Tyvene som roper stopp tyven!

En utvikling av den lukkede tomta er bra. Men det er behovene tl befolkningen på Fagerstrand som skal komme først.

I Amta 18/3 går H, Frp, og KrF til angrep på AP fordi Ap forsvarer Dykkerskolen sine muligheter til å fortsette virksomheten på Nesodden. Saken er den at i den nye plan for Fagerstrand som er lagt ut på høring, foreslås området ved kaia hvor Yrkesdykkerskolens har sin virksomhet, til kombinerte formål ( les bolig og næring) i stedet for kun til næring. Ap i likhet med Rødt, SV og MdG ønsket at dette området skulle sones utelukkende til næring og allmenne formål. Dette for å støtte næringsutvikling som har ellers trange kår på Nesodden.

Artikkelforfatterne presterer å antyde at det finnes «tette bånd» mellom Ap og Dykkerskolen og at dette er årsaken til at Ap gikk i mot denne planbestemmelsen. Det er å snu saken på hodet. 

Det er vel de borgerlige som setter grunneierens, Cirkel K sitt ønske om superfortjeneste foran Nesodden sitt behov for allsidig utvikling og satsing på næring. Det er velkjent at fortjenesten på boligtomter er svært mye høyere enn på næringstomter. Det betyr at alle tomteeiere sloss for å få utviklet tomter til boligbygging, og at krav om næringstomter blir motarbeidet og omgått. Fagerstrand sjøside er ikke noe unntak. Høyre står i kjent stil på de profitthungrige utbyggernes og grunneiernes side. 

De sender komuneplanen for Fagerstrand sentrum ut på høring uten at nødvendig sikring av næringsutvikling er med, i strid med Nesodden næringsrådets ønsker. Her er vi i den underlige situasjonen at SV, AP og Rødt støtter Næringsrådet, mens «de borgerlige» bryr seg mest om interessene til en stor tomteeier. 

Yrkedykkerskolen er en av de mest fremtidsrettede bedrifter vi har på Nesodden. Samtidig vet vi at en rekke andre svært dyktige aktører innen maritim næring er interessert i å etablere seg på Fagerstrands sjøside. AP har i denne saken gjort en selvstendig vurdering, i stedet for å følge Høyre som i de fleste andre lignende saker. Det skal de ha ros for. En viktig årsak er antakelig at de gamle «samfunnsbyggerne» i Nesodden Arbeiderparti har innflytelse i partiet.

At planen nå går ut på høring slik Cirkel K har ønsket, er et trist nederlag. Når først premsissen er akseptert blir snuoperasjoner vanskeligere. Men – det er fremdeles mulig å samle et flertall som vil sikre stor næringsutvikling på Fagerstrand sjøside.

Det krever at politikerne klarer å forstå at det er forskjell på interessene til en tomteier og til en kommune som skal ivareta en allsidig utvikling, og at de faktisk gjør egne vurderinger. Vi håper at Venstre, gründernes parti, kjenner sin besøkelsestid, forstår hva som står på spill på Fagerstrands sjøside og handler deretter. Nesodden kan ikke forspille sine muligheter til å tiltrekke seg noe av de beste bedriftene Norge har, bare fordi noen ikke kan stå imot mektige grunneiere.

Olga Papalexiou

Vigdis Seljåsen Lie

Næring til Fagerstrand sjøside: Cirkel K bløffer

Næring har små kår på Nesodden. En viktig grunn er at tomteiere får omtrent 4 ganger så godt betalt for boligtomter som for næringstomter. Mange muligheter har gått tapt:

• Gamle Hellvikvei 5 (Knuts kolonial) ble regulerte til 50% næring og 50% bolig. Når bygget var ferdig hadde nesten alle næringsarealene 3 rom kjøkken og bad. Så kom søknadene om omregulering. Nesten ikke noe næring er der nå)

• Det var regulert inn næringsarealer i Spro 1. I ettertid har utbygger blitt fritatt.

• Stiftelsen Sofienlund skulle bygge rehabiliteringssenter på Fjellstrand. Når søknaden kom handlet den mest om boliger. Forhåpentligvis blir det noe rehabilitering også.,

Lista kan gjøres mye lenger. Uten en streng regulering vil vi på Fagerstrand sjøside også bare få boliger, kanskje med vaktmestere og frisør som næringsallebi.

Bløff 1

I amta 20/3 skriver Cirkel K: «Inntekter fra boligtomter er nødvendig for å finansiere all annen utvikling, enten det er infrastruktur, fellesarealer eller næringstomter».

Ikke et fnugg av fakta for å underbygge påstanden blir lagt fram.

Nå står firma som bl.a. driver med undervannsteknologi i kø for å få kjøpt tomt til virksomheten sin. De vil ha dypvannskai nært Oslo. Så langt jeg vet har ikke Cirkel K engang villet diskutere med firmaene. Også universiteter og forskningsmiljøer har vist interesse. Næringstomter kan selges for mange millioner og i tillegg til felleskostnader gi Cirkel K god fortjeneste. Det handler bare om hvor mange hundre millioner Cirkel K kan få ut av tomten. Å få regulert alt/mest mulig til bolig betyr kanskje rundt 100 millioner i ekstrafortjeneste. Det står striden om.

Hvor mange lobbyister og propagandister Cirkel K vil hyre inn for å forsøke å få maksimal boligbygging kan vi bare gjette på.

På sjøsiden kan vi få mange hundre arbeidsplasser. Det kan gjøre Fagerstrand til et sted vi reiser til, ikke fra. Miljømessig og sosialt er å redusere pendlingen det viktigste tiltaket vi kan gjøre.

Vårt ønske er altså en levende sjøside med omfattende næringsvirksomhet kombinert med strandpromenade som kan gi gode naturopplevelser, tur og lekemuligheter. Vi snakker ikke om omfattende industrivirksomhet, men mest om klargjøringsvirksomhet, visningssted og salg.

Støyen som allerede er der fra Dykkerskolen er antakelig den største utfordringen. Så langt har vi ikke opplevd den som plagsom under båtpuss m.m. Men med soveværelsevindu 30 meter fra trykkluftskompressorene er det nok større utfordringer. Å tillate boliger her er å presse dykkerskolen bort.

Bløff 2

«20 000 kvadratmeter næring på kaia», skriver Cirkel K flott. Hva slags næring? Et bilverksted og en pitzarestaurant trenger litt forskjellige lokaler. «Almene» næringslokaler er som oftest et synonym for utbygging av «næring» på samme måte som nevnt innledningsvis. Skal Cirkel K ha troverdighet med næringsarealene sine, må det framgå hva slags næring og hvem som er interesenter. Så langt foreligger ingen ting. Da blir kampen for å få kaiområdet regulerte til «kombinerte formål» framfor næring nokså avslørende.

Å sende områdeplanen for Fagerstrand sjøside ut på høring slik Cirkel K ønsker er dypt tragisk for Nesodden.

Vigdis Seliåsen Lie

Geir Christensen

 

Vedtatt med 28 mot 3 stemmer

Sinte foreldre klager over redusert åpningstid i barnehagene. (AMTA 20 mars) Ordfører forklarer at vedtaket ble gjort med 28 av 31 stemmer. Hun glemmer og nevne at det var Rødt som stemte mot. Hun begrunner flertalletsvedtaket med at da kan det være flere voksne tilstede samtidig. Det er usant. Det var en innsparing på 800 000 kroner som var hensikten. Med innsparingen blir det ingen flere på jobb samtidig. Bare et velferdskuttet flertallet vil bruke for å skape budsjettbalanse. Rødt ser det ikke som vår oppgave å hjelpe til med velferdskutt, men tvert imot bidra til å skaffe pengene som trengs for å opprettholde forsvarlige velferdsordninger.

Geir Christensen

Småbarnsfientlig sparemester.

Stian Fredrik Skalle skriver i AMTA 4. mars om «en småbarnsfientlig kommune».

Lang reisevei til barnehager og korte åpningstider tar han opp. Jeg har selv opplevd hvor festlig det er med barnehageåpning 7:30 når arbeidstiden er fra 07:00 til 15:00.

Det må  legges til de barna som p.g.a. hull i lovnaden om barnehageplass ikke får plass i det hele tatt i mange måneder.

Barna, og de ansattes arbeidssituasjon, blir nok av Skalle undervurdert. Arbeidspresset i barnehagene er uforsvarlig stort og muligheten til å følge opp hvert enkelt barn for dårlige. Å gå hjem med dårlig samvittighet hver dag er ikke motiverende. Og det er faktisk begrenset hvor mange barn du kan ha på fanget av gangen. Å øke grunnbamanningen i barnehagene er presserende. De ansatte motsatte seg sterkt utvidet åpningstid uten at det fulgte tilstrekkelig økt bemanning med. Dette blir av administrasjon/politikere brukt til å sette ansatte og foreldre opp mot hverandre.

Skal vi få en barne- og foreldrevennlig kommune trenger vi:

• Økt grunnbemanning

• Rett til barnehageplass for alle barn fra den dagen de fyller 1. år

• Rett til barnehageplass i egen skolekrets

• Utvidet åpningstid

Etter initiativ fra Rødt fikk vi til budsjett 2024 utredet kostnadene ved å gi rett til barnehageplass for alle barn fra 1 år. Administrasjonen svarte: 1 ny barnehageavdeling – ca 5 millioner.

De 4 tiltakene koster anslagsvis mellom 10 og 20 millioner årlig, som Nesodden kommune ikke har. I budsjettet var det bare Rødt og SV som fant penger til noe av dette.

For Rødt er det grunnleggende å skaffe til veie penger nok til å drive barne og foreldrevenlige barnehager og skoler samt forsvarlige helsetjenester. Vi har prøvd å få kommunestyret interessert i å se på hvordan inntektene kan økes for å få til dette. Med unntak av SV møter vi en vegg hvor dette ikke snakkes om. Konkrete forslag om f.eks å kreve strømstøtte til kommunene på lik linje med privathusholdninger (Handler om ca 12 millioner for Nesodden) blir avvist uten diskusjon. Debatten i kommunestyre om å be staten om å få beholde mere av skattepengene i kommunene ble sablet ned av Høyres Erik Adland som tydeligvis talte på vegne av flertallspartiet (AP. H og KrF). Der står vi. Partier som viser stor sympati for foreldrenes ønsker, men som ikke engang vil prøve å skaffe penger til formålene, er i mitt hode ikke troverdige.

Geir Christensen

Forbedringspotensial til barns beste?

Kommunen sendte ikke ut rapport etter avdekking av lovbrudd hos NAV

Som fersk folkevalgt på Nesodden har jeg et brennende ønske om å kunne sette meg grundig inn i sakene mitt utvalg skal behandle. Mange saker har en historikk det dessverre blir altfor tidkrevende å få fullstendig oversikt over, men jeg prøver likevel å forberede meg som best jeg kan i forkant av et møte.

I april-juni 2023 gjennomførte Statsforvalteren tilsyn med Nesodden kommune jmf. “Rapport fra tilsyn med Nesodden kommune og Nav-kontorets ansvar for å ivareta barns behov når familien søker økonomisk stønad 2023.” NAV-leder skulle så komme på Tjenesteutvalgets møte 12.01.24 for å gi oss en orientering om saken, og jeg stusset over at selve denne tilsynsrapporten ikke forelå i sakspapirene.

Det avgjørende prinsipp for et velfungerende lokaldemokrati er jo at innbyggerne og deres folkevalgte får nødvendig kunnskap fra kommuneadministrasjonen om planer for og resultater av drift; bare da er det mulig å delta aktivt i politiske beslutningsprosesser.

Unnlatelse av å sikre at vi folkevalgte kunne ha lest tilsynsrapporten når de alvorlige saksforhold rapporten påpeker skulle drøftes, svekket vår mulighet til å bidra til å bedre kommunens praksis. Jeg vil tro svært mange nesoddinger interesserer seg for hvordan kommunen ved NAV behandler sine ‘minste små’ (i betydningen ‘barn i familier som mottar sosialstønad’). Dette er opplysninger om forhold innbyggerne har rett til å vite noe om: Selv om rapporten er et offentlig dokument, ble den ikke delt til utvalgets medlemmer.   

NAV gjorde ikke individuelle vurderinger av barn med ekstra støttebehov. Delegeringsreglementet i Nesodden kommune fungerer slik at ordfører - valgt av oss alle - gir virksomhetsleder i NAV myndighet til å fatte vedtak i enkeltsaker. Vedkommende utfører dermed slikt arbeid på våre alles vegne og har plikt til å handle ‘til barns beste’.

Videre er det sosialtjenesteloven som skal sikre at sårbare søkere får sosialhjelp til livsopphold. I dette tilfellet har det forekommet brudd på både sosialtjenesteloven, forvaltningsloven og kommuneloven. Rapporten kritiserer måten NAV Nesodden beregner behovet for hjelp til barn som har støttebehov utover standardbeløpet.

Det er forståelig at NAV må forholde seg til budsjettet, men når tildelte midler ikke strekker til for å ivareta innbyggernes basale omsorgsbehov, må NAV-leder melde underfinansiering til kommunestyret slik at de folkevalgte kan gjøre omdisponering, og eventuelt varsle Arbeids- og inkluderingsdepartementet om behov for ekstra midler. Ingen av disse forpliktelsene ble ivaretatt her, noe som medførte at de folkevalgte på Nesodden ikke fikk mulighet til å sikre et anstendig økonomisk livsopphold til familier med barn som har ekstra behov.

Statsforvalteren konkluderer i rapporten med at Nesodden kommune ved NAV-kontoret ikke foretar en forsvarlig kartlegging / vurdering / beslutning av barns behov ved søknad om økonomisk stønad. Kommuneadministrasjonen ser dette som et ‘avvik’, mens statsforvalteren velger å kalle det ‘lovbrudd. Dette høres unektelig mer alvorlig ut?!

“Kontoret utmåler stønad til nødhjelp etter standardiserte og lave satser, uten at barn og ungdoms behov er særskilt dokumentert kartlagt eller vurdert i vedtakene”. I 2019 foretok Nesodden kommune en egenvurdering av barns behov og konkluderte selv med manglende kartlegging av barns behov. Da må vi jo nesten stille spørsmål om hvorfor dette ikke var rettet opp i forkant av Statsforvalterens tilsyn 4 år senere?

Statsforvalteren har ført tilsyn med hvordan kommunen gjennom styring og ledelse oppfyller kravene til forsvarlige sosiale tjenester til familiene: “God styring og ledelse bidrar til at brukerne får oppfylt sine rettigheter”. Jeg lurer på hva leder i virksomheten tenker om det?

Slik jeg kjenner nesoddingene, ønsker de slett ikke å bo i en kommune ‘med forbedringspotensial’ hva angår vurdering av økonomisk støtte til barn. Vi forventer bedre svar fra NAV og vi forventer at kommunen stiller opp på alle måter til barnas beste.

Toni Sundaune 
Nesodden Rødt

Tilværelsens uutholdelige letthet

 

Midt inne i denne skogen på Berger går det i følge H, AP og
FrP en grense.  Hvor slutter Bergerskog og hva heter den
delen  dere ikke vil kalle Bergerskog?

Tage Slind Jensen svarer i AMTA 26/2 på spørsmål om det omstridte boligprosjektet i Bergerskog.

Det er lett å svare når en virkelighet kan diktes opp.

I likhet med FrP og H løser han spørsmålet om vern av Bergerskog med å erklære at det 34 mål store småbruket Skjønhaug (Hellvikveien 46) ikke er en del av Bergerskog. Ingen av ovennevte partier tar seg bryet med å forklare hvor i skogen denne grensen som i følge dem avslutter Bergerskog går. Eller hva denne «nye» skogen heter.

Deretter erklærer han flott at utbyggingen av 123 boliger i området som i kommuneplanen er avsatt til «vedlikeholdsvekst» ikke er i strid med arealplanene. Sånn er det når en ikke behøver å begrunne standpunkter eller prøve å forklare logikken engang.

Litt uheldig for Jensen er det at Statsforvalteren straks etter at innlegget ble lagt ut leverer en omfattende innsigelse på utbyggingsplanen. Her refereres bare en setning: «Vi mener det nye planforslagets ytterligere økning boenheter utenfor kommunens vekstområde er i strid med Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging og Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus.» Det går selvfølgelig an å være uenig med statsforvalteren. Men en erklæring, uten argumentasjon, er vel litt mye keiseren uten klær?

«Arealnøytralitet betyr imidlertid ikke at det ikke kan gjennomføres boligbygging i kommunen», skriver han videre. Det er jo en selvfølge. Det han glemmer å skrive er hva det betyr. Hva må gjøres for å få til arealnøytralitet når man vil bygge ned en skog? Uten ett regnestykke og et kart blir «arealnøytralitet» bare et innholdsløst pynteord.

Det hadde vært hyggelig å få til en konstruktiv debatt hvor AP og Høyre faktisk diskuterte, ikke bare finner opp en passende virkelighet.

Geir Christensen

Nesodden kommune og rettsikkerheten.

Høyre og Arbeiderpartiet samarbeider tett politisk i kommunestyret.  Her utfordres de på om de virkelig mener at de kan bestemme om mindretallsanker kan avvises av det flertallet de er ledere for.

Mindretallets rettigheter er en viktig del av et demokrati. I kommunestyret består den av bl.a. retten til å kreve lovlighetskontroll av kommunestyrets vedtak. Da skal statsforvalteren ikke ta stilling til saken, men sjekke om lover og regler er fulgt. Et vedtak som ikke er tilstrekkelig utredet kan f.eks bli opphevet.

Den nye utbyggingen i Bergerskog, Skjønnhaug, oppstod det ikke overraskende strid om. Mindretallet (SV, V og R) mente at det var lovstridig med en så stor utbygging (123 boliger) i et område som bare skal ha vedlikeholdsvekst og summen av områdene utenfor Tangen og Fagerstrand sentrum bare skal ha 20% av veksten i kommunen. Vi mener at dette er mangelfullt utredet og at flertallets argumenter for å se bort fra denne bestemmelsen ikke holder mål.

Mindretallsanken ble behandlet i kommunestyret i januar og ble avvist med 18 mot 13 stemmer. Flertallet mente det ikke fantes ankegrunnlag. Det må gjerne flertallet mene, men det spesielle var at de mente å kunne bestemme det og nekte å sende lovlighetskontrollen til statsforvalteren. Et flertall som mener at en klage på en avgjørelse de har tatt kan avvises av dem selv har ikke respekt for grunnleggende rettsprinsipper. Det er selvfølgelig ankeinnstansen, i dette tilfelle statsforvalteren, som skal avgjøre det.

Det står også tydelig i departementets veileder:

«Et flertall i kommunestyret kan ikke nekte tre eller flere kommunestyremedlemmer å få sin lovlighetsklage fremmet for Fylkesmannen ved å legge til grunn at vilkårene for klage ikke er til stede. En slik adgang vil kunne føre til at lovlighetsklager generelt kan avskjæres av flertallet. Dette vil heller ikke være i samsvar med formålet bak ordningen, som er muligheten for kommunestyrets mindretall til å få avgjørelsen prøvet på nytt ved rettslig tvil.»

Spørsmålet mitt går til de partiene som stemte mot å tillate en lovlighetskontroll (FrP, H, AP og PP): Kan dere forklare hvorforfor dere motsetter dere et mindretalls rett til å få prøvet sin klage?

Geir Christensen

Varer fra okkuperte palestinske områder: Boikotten må nå iverksettes

 

'

Følgende interpellasjon er fremmet til kommunestyremøte 22/1 av SV, MDG og Rødt:

Nesodden kommunestyre vedtok i 2015

«Nesodden kommune vil følge retningslinjene for etisk handel og FNs vedtak ved å

Ikke kjøpe varer fra okkuperte områder i Israel/Gaza så lenge

okkupasjonen fortsetter.»

Dette er i tråd med FN sine vedtak.

I et møte i formannskapet i fjor vår var lederen av felles innkjøpskontoret spørrende og kjente ikke til saken.

I mars fikk ordfører følgende spørsmål:

«Boikott av varer fra okkuperte palestinske områder.

Kan ordfører redegjøre for hvordan kommunestyrets vedtak er fulgt opp? Hvilke innkjøp er blitt

stoppet som følge av dette vedtaket? Lederen for FIK i sin orientering til formannskapet kunne ikke

svare på spørsmålet. Har ordføreren fulgt dette opp?»

Svaret var oppsiktsvekkende:

«Ingen varer er stoppet. Etter kontroll i 2018 kommer det fram at varer merkes med

opprinnelsesland, men ikke hvor i landet varen kommer fra. Ut fra dette kan ikke varer fra

okkuperte områder skilles ut. «

Det er uakseptabelt at et kommunestyrevedtak ikke blir fulgt opp og at kommunestyret ikke får beskjed om dette.

I Norge kan leverandører av gourmet-mat få vite hvilken ku kjøttet kommer fra og hva slags beite den har gått på.

Men det er ikke mulig å finne ut hvor varer fra Israel kommer fra?!

Saken har fulgt opp med spørsmål til ordføreren om hun vil be kommunedirektøren fremme en sak om hvordan det tidligere vedtaket om boikott kan iverksettes. Det fulgte en rekke forslag og nyttige opplysninger med spørsmålet:

-Kreve opprinnelsesgaranti fra leverandør av varer fra Israel.

• Det finnes lister over firma både hos Palestinakomiteen og Oljefondet over firma som boikottes.

• En rekke kommuner har tilsvarende vedtak. Nå nylig – Oslo. Her kan det hentes kunnskap.

• En del varer har allerede påskrift om opprinnelsessted - f.eks appelsiner

Spørsmål til ordfører: Vil hun be om sak fra kommunedirektøren om hvordan kommunestyrets vedtak kan gjennomføres?

Olga Papalexiou

Mangelen på tilrettelagte boliger og foreldrenes ønsker

Jeg forstår utålmodigheten som foreldreinitiativet for tilrettelagte boliger føler. (AMTA 18/12)

Rødt menener at det er et samfunnsansvar å bosette disse ungdommene. Dersom dere ikke lykkes, vil kommunen måtte skaffe plasser i kommunale boliger/bokollektiver. Det vil koste både i tomtekjøp, bygging osv. Foreldreinitiativet fortjener all støtte som er mulig fra kommunen. Et bofelleskap utviklet av dere, som står ungdommene nærmest, er det beste både for ungdommene og kommunen. Særlig for kvaliteten til på tilbudet, men sansynligvis også prismessig. Gratis tomt fra kommunen er det minste dere bør kunne forvente.

Hellvikveien 46 (Skjønhaug) i Bergerskog har lenge vært omstridt. I desember i fjor under behandlingen av arealplanen var det lagt inn forslag om å omgjøre området til LNFområde. (Landbruk Natur og friluft). Forslaget hadde flertall(V, SP, MDG,SV og Rødt), men ordfører sørget for at avstemning ble utsatt og først skal stemmes over ved neste behandling av arealplanen om ca 3 år. I mellomtiden har det vært valg og «betongkameratene» (Frp, AP og H) har igjen fått flertall. De velger da å følge opp en utbyggingsplan som vil gjøre tilbakeføring umulig.

Som alltid, når verdifull natur skal bygges ned så prøver utbygger å finne muligheter for å splitte motstanden. Når Ketil Johansen ville bygge ut skogen mellom lysløypa og Tangen fikk han utredet saken som økolandsby og sådde en vis splid i miljøpartienes rekker. Nå selges Skjønhaug inn som boligsosialt prosjekt og med boliger for personer med funksjonsnedsettelser særskilt. Hva det boligsosiale består i, ut over ovennevnte prosjektet, har ingen klart å svare på.

Kommunen har tydeligvis vært aktiv partner i å utforme forslaget. Jeg synes det er trist at kommunen lar seg bruke i dette forsøket på å bruke utsatte grupper i et politisk spill. Å tilby «billig tomt» til dere for å få godkjent et svært omstridt boligprosjekt er mer enn ufint.

Allerede nå i vinter når reguleringsplan for Tangen sentrum kommer, får kommuen en gylden mulighet til å støtte foreldreinitiativet. Da kan kommunal tomt i Kongleveien avsettes til formålet.  Kommunen har en rekke andre mulige tomter også.

Jeg forutsetter at kommunen tilbyr tomt til dette formålet til samme pris som Steinerskolen i sin tid fikk kjøpe sin tomt for, kr 1,-

Geir Christensen
Rødt

Innlegget i AMTA som dette er svar på:

Ikke bare skog, men også folk

 18.12.23 08:31

Trude Falch, på vegne av Foreldreinitiativet for tilrettelagte boliger på Nesodden

I et innlegg i Amta nylig angående Hellvikskogvei 46 etterlyser Lone Klein planene for «boliger for funksjonshemmede». Det krever klargjøring.

For halvannet år siden startet vi et foreldreinitiativ på Nesodden kampen for å sikre boliger tilpasset våre ungdommer med funksjonsnedsettelser. Etter en lang innsats og dialog med kommunen har vi blitt forelagt en løsning som vi og kommunen tror vil være en bra modell for våre ungdommer. Løsningen utgjør en del av planene for Hellvikskogveien 46.

Nesoddens har et stort etterslep på planlegging og prosjektering av boligløsninger for innbyggere med særlige behov. Da foreldreinitiativet startet, var det ikke utsikt til at våre ungdommer skulle kunne flytte inn i gode boligløsninger i overskuelig framtid. Ungdommene har i tillegg til tilpassede boligløsninger, rett til å være en del av et levende samfunn og et aktivt boområde. Det siste året har vi presentert dette behovet for alle politiske partier i kommunen. Alle partier har vært svært positive, men dessverre har inkluderende boligutvikling likevel vært lavt prioritert på Nesodden.

AP skryter av å verne Bergerskog. Hmmm?

 

Bergerskog. Ca 1/3 av denne sammenhengende 

skogen er ikke Bergerskog i følge AP.

Bergerskog er det vanlige navnet på det sammenhengende skogsområdet som ligger sør og øst for Berger skole, øst for fylkesvei 156 og nord for Hellvikveien/fylkesvei 1410. Skogområdet er det siste, større området med skog i Hellvik/Bergerområdet som står igjen etter en svært stor utbygging de seneste 30 årene. Området har viktige naturverdier og stor betydning som nærskog for skolen og beboerne. Kampen for å verne Bergerskog har pågått i flere 10-år.

APs Lorentzen, Aavitsland og Høvik skryter av å ha vernet Bergerskogen: «Dette har Arbeiderpartiet både støttet fullt ut og medvirket til.» (AMTA 20.12.23)

Litt historieoppfrisking:

I 2015 vedtok kommunestyreflertallet (AP, H og FrP) en reguleringsplan som medførte nedbygging av Bergerås, den største tomten i skogen. Rødt med flere mente dette var så alvorlig ødeleggelse av verdifull natur at vi krevde lovlighetskontroll fra Fylkesmannen. Vi fikk mye tyn for dette av bl.a. AP den gangen. 

Sammen med klage fra en rekke miljøorganisasjoner medførte kontrollen at Fylkesmannen opphevet planen fordi miljøspørsmål ikke var tilstrekkelig avklart.

Hvoretter kommunestyret med AP i spissen  igjen vedtok en nesten identisk plan. Igjen krevde vi lovlighetskontroll fra Fylkesmannen (nå Statsforvalteren). Hvoretter Fylkesmannen på nytt opphevet kommunestyrets vedtak.

Deretter sørget det samme flertallet i kommunen for å anke Fylkesmannens avgjørelse inn for Departementet. Departementet opprettholdt Fylkesmannens vedtak.

Når alle ankemuligheter var oppbrukt ga kommuneadministrasjonen seg og foreslo området sonet tilbake fra boligområde til LNF(landbruk, natur og friluftsliv). Dette ble enstemmig vedtatt.

Mener virkelig AP at dette er å medvirket til vern av Bergerskog? 

Nå reklamerer de for neste «miljøvennlige» utbygging i Bergerskog.

Hva er Bergerskog?

For de som ikke er lokalkjent: Området består av 4 store tomter:

Bergerås 63 mål  

Til Bergerås 59 mål

Ekely 23 mål og

Skjønhaug 34 mål

samt en rekke mindre eiendommer 

Skjønnhaug (Hellvikveien 46) er det sørøstre hjørnet av Bergerskog. Men ikke for AP. De har trukket en vilkårlig linje midt inne i skogen og nekter for at Ekely og Skjønhaug hører til Bergerskog.

AP har altså prøvd alle muligheter for å få bygget ut den største tomten samt mener at to av fire større tomter ikke er Bergerskog.

Kan dere forklare hva dere egentlig vil verne? For oss som bruker skogen er det litt uforståelig.

Olga Papalexiou  

Geir Christensen

Rødt