Putins nyttige idioter

 

Her er oppsplittingen av Russland i 41 land slik Nettavisen sin Jørn
Sund-Henriksen ser den for seg.

Når krigen i Ukraina avsluttes – enten om uker eller år – vil Russland sannsynligvis framstå som den store vinneren. Hvordan kan det skje?  NATO har et militærbudsjett som er over 10 ganger større enn Russlands.  Spesielt  må det være et tankekors for de som tror krigen utelukkende handler om å forsvare Ukraina mot en aggressiv nabo.

Svaret er at krigen handler om mye mer enn Ukrainas selvstendighet. Ukraina taper og blir splittet fordi NATO har andre mål enn å forsvare Ukraina. NATO har bidratt til å dele opp nok en stat.  Et land er ødelagt og mange hundre tusen er døde. Slik NATO sine kriger gjerne ender. 

Vestens stormannsgalskap har kastet Ukraina under bussen.  

Planen om å knekke Russland

NATOs sterke engasjement for Ukrainas selvstendighet burde få kunnskapsrike folk til å tenke. NATO  har stort sett ikke gjort annet enn å ødelegge og knuse land, som med Irak, Libya og Jugoslavia for å nevne noen. Planen om å knekke ryggen på Russland  er lite kjent i Norge, men velkjent internasjonalt  Målet har vært å få NATOkontroll til Sibir og omringe Kina. Reportasjer om Russlands snarlige sammenbrudd viser at strategien er levende. Alle artiklene om å dele Russland opp I småstater viser en naturlig konsekvens. “Radikale” som ikke har stilt spørsmålstegn med hva NATO sine mål er, har  sviktet Ukraina.

Krigsmålene

NATO har aldri vært opptatt av Ukraina annet enn som brikke i sin krig mot Russland. Ukraina har betalt prisen, mens NATO mål har vært å omringe og knekke ryggen på Russland og partere landet.  Bl.a. derfor bombes også Moskva og andre byer.

Hva skjer når du truer en stat med ødeleggelse?

I Russland kalles Ukrainakrigen en eksistensiell krig. Altså at den handler om Russlands overlevelse. Russland sitt folkrettsstridige  angrep forsvinner i det store bilde. Et land som trues, samler seg rundt sine ledere og går i forsvarsmodus. Angrepene inn i Russland har ikke skapt opprør, men styrket en reaksjonær leder som får sjansen til å bli helt. Internasjonalt får han prestisje for å stå imot NATO. 

Ironisk nok blir vi som har ønsket fredsforhandlinger og krigen avsluttet raskt, kalt «putinister», De som insisterer på å føre krigen til siste ukrainer, har gitt Putin alle muligheter han trenger.

Borgerkrigen

Prokovsk (Zelenskeys viktigste militære senter I Donbass) har falt. Det må være et tankekors at  Zelenskey sin hær her er nedkjempet i hovedsak av styrker fra Donbass. Altså av soldater fra de områdene Zelenskyj sier han skal frigjøre.   

Bakgrunnen er langvarig støtte fra NATOland til nazistisk styrte grupper som har drevet forfølging av minoriteter (Både russere og mange andre nasjonale minoriteter)  gjennom flere tiår.  Når statskuppet I 2014 ble gjennomført fikk de nazistiske gruppene sentrale maktposisjoner.  I borgerkrigen som brøt ut fikk de massiv militær NATOstøtte.  At de som støtter Zelenskyj ikke har tatt avstand fra rasismen og de nazistiske grupperingene og ikke har stilt vilkår for støtte,  er et moralsk svik. Det har gitt Putin sterke kort. 

Norge

I Norge har Zelenskyjs krig sterk støtte.  NATO sin krigspropaganda har blitt trodd og motstemmer er holdt unna alle større media.  For folk flest er krigsmålene om å knekke og partere Russland og borgerkrigen lite kjent. En NATOstyrt presse har drevet effektiv sensur.

Stormannsgalskapen

Krigshaukene I Europa skriker på fortsatt krig og  lever I sin boble  av stormannsgalskap om å knekke og partere Russland. De “radikale” som har forholdt seg utelukkende til NATO sitt propagandabilde av krigen, har deltatt i denne  galskapen.   Deres dumskap - eller deres tro på NATO -  har vært   med på å fylle  Ukrainske kirkegårder.

Det er tid for ettertanke

Geir Christensen

PS: Klassekampen synes ikke disse synspunktene var interessante å publisere.

Kommunale nedskjæringer truer velferden

I Amta 24.11 leverer Barknæs og Karlsen i Frogn Ap et forsvar for APs håndtering av kommuneøkonomien på Stortinget. De henviser til 'påplusninger' og såkalt 'realvekst' for kommunene. 

Jeg mener regnestykkene deres mangler to vesentlige ting: 
1) Den mengden oppgaver staten har skjøvet over på  kommunene uten tilsvarende bevilgninger og  
2) Eldrebølgen som det ikke er tatt høyde for. 

Summen av dette forklarer hvorfor flertallet av landets kommuner - ikke bare de med dårlig styring - går med til dels  store underskudd. Kommunenorge preges av velferdskutt, opprør og krise.

De stakkarslige 3 milliardene som SP og Rødt forhandlet frem som et tillegg, er trolig betydelig mindre enn det forhandlingsrommet Ap hadde lagt inn i sitt budsjettforslag.

Bjørn Fauchald, leder for kommunedirektørutvalget i Kommunenes sentralforbund, uttalte "Omstilling er ikke nok. Økte inntekter må også til." 

Vi skal ikke mene noe om Frognpolitikken, men dersom Barknær og Karlsen tror på sine egne påstander, må de øyeblikkelig reversere skolenedleggelser og andre innsparingstiltak.

Nesodden

På Nesodden er det særlig helsetjenestene som rammes av kommunens begrensede økonomiske midler: Ingen nye sykehjemsplasser er planlagt på lang tid til tross for drastisk økning i antallet eldre. De ansatte i hjemmetjenesten løper fort og har ikke tilstrekkelig kapasitet. Det å kunne gå en trygg alderdom i møte - er ikke det grunnleggende velferd?

For Nesodden vil vi foreslå følgende i budsjettdebatten:

«Nesodden kommune viser til at andelen vi får beholde av innbyggernes skatteinnbetalinger er for små til å opprettholde et forsvarlig velferdsnivå.  Kommunene er bærebjelken i vårt nasjonale velferdssystem og sikkerhetsnettet vi alle trenger. Vi vil derfor be Stortinget  om at kommunene får beholde en betydelig større andel av  skatteinntektene.» 

Tilslutningen til dette vil klart vise hvilke partier som står opp for velferdskommunen. Den vil også vise hvilke partier som ser seg selv som  hjelpemannskaper for avvikling av den kommunale velferden - til fordel for skattelette og krigsplanlegging. (Militærbudsjettet økes med  55 milliarder)  

Toni Sundaune   Rødt
Geir Christensen   Fred og Rettferdighet

Sykehjemsdekningen reduseres dramatisk: Er det bare pengesparing bak?

Er det plass når behovet er akutt?

 

Sykehjemsdekningen omhandler antall plasser i forhold til befolkningen over 80 år.  Vi roper varsku når vi ser at den er dramatisk på vei ned.   For kort tid tilbake var det vanlige å beregne en dekningsgrad opp mot  20%;  for kun måneder siden snakket man på Nesodden om 13%. På   høstens budsjettseminar snakket man om 9%... Noen lavere?

Dette gjør oss redde for at   kommunen ikke vil ha plass til dødssyke mennesker.

På spørsmål om det forligger en helsefaglig begrunnelse for å redusere dekningsgraden, får vi først til svar:  “Kommunen følger andre kommuners dekning”.  Vi lurer på om forklaringen bare er økonomi - har ikke kommunen råd til å investere eller drifte flere sykehjemsplasser?   På det gjentatte spørsmålet kommer ingenting nytt om  helsefaglig forsvarlighet av den foreslått dekningsgraden; kun om hvor usunt det er å komme på sykehjem for tidlig samt inntakskriterier.

Vår bekymring gir uttrykk for en uvisshet - om kommunen vil ha plass når antallet eldre i løpet av få år øker dramatisk. Tør virkelig kommunestyreflertallet å stemme  ned å oppstart og planlegging av  nye sykehjemsplasser uten noen helsefaglig vurdering?

Svaret får vi på onsdag.

PS: I AMTA ble det referert to forslag, AP+ og Høyre sine. Det tredje – som hadde til formål å hindre nedbygging av kommunal  velferd – ble ikke nevnt

Geir Christensen   Fred og Rettferdighet
Toni Sundaune  Rødt

Et vedtak om mer barnefattigdom?

I alle kanaler får vi høre at barnefattigdommen er raskt økende i Norge.

Etter en lang politisk kamp ha vi kjempet fram at barnetrygden ikke

skal regnes med som inntekt når sosialhjelp blir beregnet.  Dette til

stor betydning for fattige barnefamilier. 

I kommunaldirektørens budsjettforslag står det imidlertid: "I tråd med forslaget i

statbudsjettet beregnes barnetrygd fra 01.01.26 som inntekt ved utmåling

av sosialhjelp." 

Deretter har kommunedirektøren laget en oversikt som sammenligner potensiell sosialhjelp med medianinntekt for enslige, og kommet til den konklusjonen at sosialhjelp - med maksimering av alle mulige tilskudd regnet inn - gir en tilsvarende inntekt. 

Det er en kjent øvelse at mennesker med millioninntekt selv regner ut hvor velstående sosialhjelpsmottakere er. I realiteten er det ytterst sjeldent at en sosialhjelpsmottaker oppfyller vilkår for alle mulige maksimalsatser, så sammenligningen er misledende.

Alle som har bekjente som har måttet gå den tunge veientil sosialkontoret vet at alt der må dokumenteres ned til minste detalj

og selv da blir ikke livet langt fra luksuriøst.

Dersom dette vedtaket går igjennom kommer barnefattigdommen igjen til å

øke. Etter sentrale forhandlinger har regjeringen trukket forslaget i statsbudsjettet: Har Nesoddens politikere samvittighet til å

la det stå lokalt?

Toni Sundaune Rødt

Vigdis Seliåsen Lie Rødt

Geir Christensen  Fred og Rettferdighet

Chemring Nobels ødeleggelser i Hurum må stoppes

Fra eksplosjonen i ammunisjons/sprengstoffabrikken i McEven i Tennessse i oktober.   Det var ingen overlevende

Kampen mot utbyggingsplanene for Chemring Nobel i Hurum er ikke en snever, partipolitisk sak. Når det planlegges en dramatisk økt industrialisere naturperlen Hurum-halvøya bare 25 minutters kjøretur fra Oslo, så er det noe som ALLE innbyggerne i Asker og rundt Indre Oslofjord må mobilisere mot. 

For dette vil gjelde hele befolkningen. Derfor må det mobiliseres for en bred front med ALLE partier i kommunen Asker spesielt selvfølgelig, men ikke bare denne, slik at vi lykkes med å stoppe utbyggingen.

Dette er saken: Midt i indrefileten i naturperlen Hurumlandet planlegges det en mega-fabrikk for produksjon av høyeksplosiver som inn i evigheten vil belaste natur og befolkning i Asker og indre Oslofjord. De små innfartsveiene mot Drammen, Oslo og Asker sentrum vil belastes med de farligste lastene vi kjenner til, i transport både til og fra fabrikkområdet. Fabrikker vil øke presset på en sårbar kyststripe med sine ødeleggende utslipp. Og fabrikkens høy-eksplosive natur vil sette den store, sårbare befolkningen i Asker under mentalt stress selv i fredstid. Hva området vil bli belastet med i krigstid, sier seg selv.

Gir utbyggingen fordeler for Asker? Det loves 1000-arbeidsplasser, over tid, vel og merke. Men infrastrukturelle kostnader vil være en stor belastning for kommunebudsjettet som allerede er truet. Asker som en barnefamilievennlig kommune vil raskt få lav prioritet. De alvorlige belastningene vil ikke bare gjelde i oppstarts- og byggefasen, men påvirke livet i kommunene i generasjoner fremover.

Kampen mot Chemring Nobels byggeplaner kan stoppes. Men sentrale myndigheter kan ikke påvirkes med mindre vi mobiliserer sterkt lokalt. Samlet. Det er mange mulige innfallsvinkler for kampen, der miljø, befolkning, naturopplevelser og rekreasjon er noen. Folkehelse-spørsmålet må veie tungt og kommuneøkonomi vil melde seg på. Det vil alltid være fristende å åpne opp for industri som lover arbeidsplasser og skatteinntekter. Men kostnadene denne gangen må ikke skjules bak fagre, men ulne, løfter.

Kostnadene med Chemring Nobels planer er ikke bare omfattende og livs- og natur-truende. De vil i generasjoner påvirke befolkningens trygghet og liv. Det vil ha natur- og miljø-konsekvenser for livet i og rundt hele Oslofjorden. Og det vil senke forsiktighetskravene, snarere enn å høyne dem, noe vi er nødt til hvis vi vil beholde land og vann med en kvalitet som befolkningen trenger. Det er dette vi som politikere og samfunnsaktive må ha som mål hvis vi skal kunne tas på alvor.

Prosessen med endelige avgjørelser i denne saken er ikke tydelige eller avklarte og kan forseres av de som er interessert i det for å unngå at motstanden modnes og styrkes. Derfor har vi ingen tid å miste i mobiliseringsarbeidet: i alle de impliserte kommune-salene, på torgene, i avisene og i sosiale medier.

John Y. Jones

Fred og Rettferdighet

Nesodden: Et budsjett for økte forskjeller og reduserte kommunale tilbud

Høyre og AP skryter av kommunedirektørens budsjettforslag. Det virker naturlig for disse partiene å gjøre livet vanskelig for de med aller minst å rutte med. Her følger to eksempler av mange:

- Betaling for trygghetsalarm  på 3000 kroner i året for de med inntekter under 260 000 (= 2G). Ved fremleggingen av budsjettforslaget ble det forsikret om at dette ikke ville være vanskelig for de med så lave inntekter. De som ga forsikringen har selv millionlønn.

- Sosialhjelpsytelser reduseres ved at barnetrygd ikke lenger skal holdes utenfor beregningene. Her fikk vi presentert et kryptisk oppsett som skulle vise at sosialhjelpmottaker kunne få like mye å rutte med som folk i fast jobb. En temmelig urealistisk sammenligning. 

Tjenester begrenses

Kommunen yter i tillegg begrenset med tjenester: I Nesodden får brukere av hjemmetjenester gjennomsnittlig 1,8 timer pr.uke kontra gjennomsnittet i Akershus som er 5 timer.  Antallet brukere forventes å øke betydelig, uten at vi kan lese nye stillinger ut av budsjettet. Det er sant at våre ansatte løper fort og er flinke; likevel må det bety dårligere tilbud enn i andre kommuner. 

Det er også sant at Nesodden kommune er svært gode på sparing, men vi ønsker å sette søkelys på hva det betyr for brukerne? 

Kuttene kommer

Flertallet av Norges kommuner gikk med underskudd i fjor og det pågår en stor strid om statsbudsjettets rammer for kommunene. Nesodden er ikke i krise, men står også overfor utfordringer som må løses: Politisk går skillelinjen mellom de som går med på redusert velferd og de som ikke gjør det.Fattige kommuner og rik stat er politisk ønsket. 

På statsbudsjettet ser man en tilsynelatende vekst i overføringene til kommunene. Dessverre er det en bløff: Når man trekker fra befolkningsøkning  pris- og lønnsvekst samt kostnadene staten skyver over på kommunene), blir resultatet netto mindre til kommunal velferd. Vel er regnestykkene vanskelige - for mange kostnader er vanskelige å beregne, men kompliseres de tidvis unødig? Dersom vi ser 3 millioner i økte sosialutgifter - hvor mye av disse skyldes reduksjon av statlige trygdeordninger?  Hele kommunenorge sliter og kutter; det er neppe tilfeldig. 

Å ta vare på velferden

Kommunen skal være ryggraden i vår felles velferd. Vi må slåss for å ta vare på denne verdien; hovedoppgaven blir å slåss for å gi kommunene økonomiske muskler til å klare det. Det synes viktig å påpeke prioriteringen når kommunene sliter mens militærbudsjettet øker med 54,8 milliarder.  

Toni Sundaune, Rødt

Geir Christensen, Fred og Rettferdighet

Frykten er mitt våpen!

 

I flere uker har befolkningen i NATO- og EU-land blitt utsatt for en strøm av vage, men skremmende rapporter om mystiske droneobservasjoner.

Dronene skal ha dukket opp over ulike steder og installasjoner – blant annet flyplasser i Danmark, Norge og Tyskland. De beskrives som av ukjent opprinnelse og ukjent formål. Ofte vet man heller ikke om de faktisk eksisterer i det hele tatt.

Det finnes nemlig ingen beviser for at Russland står bak noen av disse hendelsene – noe selv vestlige medier innrømmer.

Likevel blir vi igjen bedt om å stole blindt på våre politikere og «eksperter».

De samme som i månedsvis hevdet at Russland – absurd nok – sprengte sine egne Nord Stream-rørledninger i 2022.

Dette kommer i tillegg til rapporter om kabelbrudd og grensekrenkelser.

Summen av slike fortellinger skaper frykt, og bygger opp under kampanjen for opprustning og krigsforberedelser.Slike beslutninger bør tas på grunnlag av analyse og logikk, ikke rykter og frykt.

Utenfor  Europa ser man annerledes på det

President Putin  kommenterer av og til disse sakene – med et glimt i øyet.

I store deler av verden ler man faktisk av de europeiske presseoppslagene.

For mange utenfor Vesten fremstår denne fryktspredningen som et bevisst politisk virkemiddel.

Logiske spørsmål som bør erstatte frykt

1. Hva er styrkeforholdet mellom NATO og Russland?

Dette er det mest grunnleggende spørsmålet. Enhver som snakker om «russisk trussel» uten å vise til fakta, bør ikke tas på alvor.

Neste gang du hører noen si at NATO må ruste opp for å forsvare seg mot Russland – be om tall og kilder.

Ifølge det svenske fredsforskningsinstituttet SIPRI så verden i 2024 slik ut:

NATO: 1 500 milliarder dollar – over halvparten av verdens samlede militærutgifter

Russland: 150 milliarder dollar

Av dette står USA alene for rundt 1 000 milliarder, mens Europa og Canada står for 500 milliarder.

Selv uten USA har altså NATO tre ganger så store militærutgifter som Russland.

Sjekk gjerne ut om andre gir fakta og tall om dette.

I militær strategi sier man ofte at et angrep krever tre ganger så store styrker som et forsvar.

2. Hvem har egentlig interesse av krig mellom NATO og Russland?

Russland er allerede dypt inne i en kostbar krig i Ukraina. Selv om de har overtaket, er landet ikke i posisjon til å angripe noe NATO-land.

Ukraina og deler av NATO frykter et nederlag. Deres eneste håp kan være å trekke NATO direkte inn i konflikten med soldater og nye fronter.

USA og NATO-ledelsen har i flere tiår hatt strategier for å svekke Russland, slik man tidligere gjorde med Jugoslavia og Sovjetunionen.

For den som vil forstå denne tankegangen bedre, anbefales Zbigniew Brzezinskis bok

The Grand Chessboard – American Primacy and Its Geostrategic Imperatives (Basic Books, 1997). Her beskrives hvordan amerikansk utenrikspolitikk bygger på å sikre global dominans – særlig ved å kontrollere Eurasia.

Når vi lar frykten styre, mister vi evnen til kritisk tenkning.

Den som kontrollerer frykten, kontrollerer folket.

Frykten er blitt et våpen.

Men vi må ikke være dens ammunisjon?

Geir Christensen

Blir det krig?

Med massiv opprustning øker mulighetene for krig. Det er all grunn til å være redd. Både for en verdenskrig som vil gjøre Norge til slagmark og for at norske ungdommer sendes til å støtte NATOlandenes mange «koloni»kriger.

Når alle kanaler forteller oss at vi må ruste opp for å forsvare oss mot Russland:

Hvorfor sender Norge militære styrker i år til:

- Å bombe Jemen sammen med USA.

- På militærøvelse i Elfenbenskysten

- På øvelse i Sørkinahavet

Kan de forsvare Norge der?    Ikke  våre grenser i alle fall.    Hva gjør de da?

- I Jemen  hjelper de Israel å få forsyninger slik at de kan fortsette sitt folkemord på Gaza og de øvrige krigene Israel driver.  Det har Norge ingen interesse av, men våre redere som gjør store profitter på å seile for Israel har en slik interesse.

- Elfenbenskysten er en av Frankrikes siste støttepunkter i Afrika. Norge har lydig vært med å støtte Frankrige og USA sin krig for å ta kontroll over oljen i Libya og holde økonomisk, politisk og militært nakketak på sine gamle kolonier.  Nå holder «Vesten» på å miste kontrollen over øvrige kolonier. Frankrike kan ikke hente Uran til atomkraftverkene til en latterlig pris (40 cent pr. tonn). Nå må de betale markedspris (100-200 doller pr tonn) til Burkina Faso – noe som mer en tidobler inntektene til Burkina Faso og gir mulighet for å bygge skoler og helsevesen. 

- Sørkinahavet er der USA planlegger aggresjon mot Kina. Når Kina(og India og Vietnam) leverer el.biler til 25% av prisen av en Tesla, må de knekkes.  Norge er med.  

Vesten har flagget ut industrien sin og trodde de kunne beholde makta og inntektene. Det globale sør tar til seg kunnskapen og er i ferd med å vinne den økonomiske makten i verden. Med det følger også politisk makt. Landene tar ikke ordre fra USA/Vesten lenger. Da gjenstår militærmakt. For å  knekke alle land som ikke godtar utbytting og slutter å ta ordre, ruster NATO opp. Skal vi være med på det?

1925

Sparebudsjettet og velferd

Voksende barnefattigdom gjør ikke livet så enkelt

Statsbudsjettet  «sparer» på alle  de viktige velferdsområdene.

Det gjelder  sosialbudsjett, helsebudsjett, distriktspolitikk og overføringer til kommunene.

Arbeiderpartiet får kjeft fra alle hold, også sine egne, men ikke fra Høyre.   Budsjettet legger lista så lavt at «tuttifuttipartiene» skal bli kjempefornøyde om de forhandler tilbake halvparten. En strategi som gjør at du taper trygghet.

Her er noen klipp vi har funnet. Det er langt fra komplett men viser retningen:

I sosialbudsjettet  kommer mange små «usynlige» kutt som rammer deg når du er som mest utsatt:

Overgangsstønaden for enslige forsørgere reduseres

Engangsstønaden reduseres med 32 000. Rammer bl.a. studenter uten opptjening 

Fribeløpet som uføre kan tjene økes ikke fra 53 000 kroner

Barnetrygden «fryses» (Prisjusteres ikke)

Barnetrygden skal igjen med i inntekstsgrunnlaget for beregning av sosialhjelp. Det ble feiret som et rødgrønt framskritt da det ble endret for fire år siden.

Distriktpolitikken reduseres dramatisk.  Eksempler

- Ordningen med gratis ferger får store kutt

- I 109 kommuner fjernes ordningen med kutt i studiegjelda  hvis du bosetter deg der.

- Satsinga på utbygginga av bredband er nedskalert.

Bak ligger voldsomme summer til opprustning

Kongsberg i vekst og krise

Jeg har vært kommunestyrerepresentant i 28 år, men aldri opplevd at det har vært så kritisk som nå i min kommune, Kongsberg. Det ligger an til et underskudd, stipulert til ca 80 millioner. Dette underskuddet kommer sjøl om skatteinngangen er 147 millioner over budsjett, Kongsbergs næringsliv går så det suser. Det produseres våpen, må vite. Og det slår ut i lønninger til de ansatte og økt skatteinngang. 

Men, også med denne økte skatteinngangen, blir det et stort underskudd. Det er lagt opp til nedleggelser av skoler. I år er det lagt ned en kommunal barnehage og en grendeskole og flere skoler skal under kniven.  Helse og omsorg blir barbert ned til et minimum. 

Nabokommunen Flesberg har det enda verre.  En KS-rapport beregner at den lille kommunen har et innsparingsbehov på 70-millioner.

Disse eksemplene er fra mitt område. Det er dagen situasjon. Så blir det lagt fram et statsbudsjett hvor kommune-Norge skal barberes helt. Det skal overføres penger fra til velferd i kommunene til en gigantisk investering i våpen og «forsvar». 

Veslemøy Fjærdingstad

Politisk selvmord

Klippet fra Harstad tidende:

Skrevet av: Frode Bygdnes

Harstad Rødt begikk politisk selvmord i kommunestyret den 30. oktober 2025. Sannsynligvis vil partiet miste begge plassene i kommunestyret ved kommende kommunevalg. For Rødt-representantene er ikke lenger ombudstillitsvalgte for folk, men administrerer den politiske armoda i kommunen. Det fins ikke opposisjonspolitikere til venstre for AP lenger. Protestpartiet Rødt er gravlagt. Igjen står vi med et politisk parti som like gjerne kunne vært en fraksjon innen Arbeiderpartiet.

Opposisjonen mot sentralisering av sykehjemsplassene kom fra MDG, INP, KrF, H og Frp. Kommunestyremøtet viste tydelig hvorfor velgerne går til høyrepartiene med sin protest. Distriktskampen hadde sine allierte spesielt i MDG, Høyre og FrP.

Behandlinga av Bjarkøy sykehjem ble mest makaber da kommunestyret enstemmig vedtok en plan for utbygging av sykehjem i sentrum. Det vil gå lang tid før disse sykehjemsplassene står ferdig, men likevel skulle en øyeblikkelig spare noen plasser på Bjarkøy. At det er utskrivningsklare pasienter på Harstad sykehus som nå trenger sykehjemsplasser for ikke at kommunen skal få døgn mult, ble ignorert. Bare det koster mer enn innsparinga. Da er det andre grunner for dette vedtaket som ble gjort.

Argumenter om at sykehjemmet på Bjarkøy må vernes fordi det er vanskeligere å bygge opp igjen et tilbud ute i distriktet enn sentralt, ble neglisjert. Det var politisk vilje til å starte en nedbygging i øyriket og oppbygging i sentrum. Det kalles for sentraliseringspolitikk det samarbeidspartiene R, SV, AP, SP og Venstre gikk for. Ingen av dem vil lenger være troverdige som distriktsrepresentanter.

Rødt-representantene ga på talerstolen uttrykk for at det ikke var deres egentlige mening, men medlemsmøtet til Rødt som hadde gått inn for dette. For meg som nylig er ekskludert, er det ikke fritt for at jeg tenker at grunnene kanskje var å få bort motstemmene. Før påske ble samarbeidsavtalen diskutert der jeg bl.a. var for å si den opp for ikke å komme i denne situasjonen. Vi ble den gang enige om å ta opp igjen en så viktig diskusjon etter påske. Da vi etterlyste det møtet, fikk vi høre at samarbeidsavtalen ikke var medlemsmøte-sak. Det var styret som bestemte.

Etter den tid har medlemmer i Rødt etterlyst medlemsmøte spesielt om Bjarkøy sykehjem. På mandag var det gruppemøte før kommunestyremøtet. Dette blir nå kalt for medlemsmøte. Men et medlemsmøte må det innkalles med de sakene som skal debatteres. Det er derfor feigt av Rødt-representantene å skyve medlemmene foran seg så lenge demokratiet i Rødt ikke fungerer. Så blir gjerne resultatet at ikke bare velgerne svikter Harstad Rødt, men også medlemmene.

Jeg er ferdig med Harstad Rødt, enda så mye arbeid jeg har lagt ned i det partiet

Uten innsyn og debatt

Dersom du foreslår en budsjettpost på 5000 kroner i et kommunebudsjett må du ha inndekning. For de 163 milliardene  som Støre har lovet Trump og øke militærutgiftene med forelå det før valget  ingen forklaring på hvor pengene skal skaffes. 

Det var helt umulig å få et eneste parti til å svare på hvor disse 163 milliardene skulle dekkes inn, hverken i avisene eller på debattmøter.   Å gå inn i et valg uten å svare på dette er å holde velgerne for narr.

Statsbudsjettet gir noen svar og peker uten en retning. De fattigste og distriktene får kuttene.  

Heller ingen debatt om opprustningen var det mulig å få til utover en setning: Vi er for et sterkt forsvar.   Om grunnlaget for opprustningen og hvem vi ruster opp mot var det helt umulig å få debatt om. Et lokk legges over alle forsøk.

Nå sitter vi med et demokratisk valgt Storting som er valgt uten noen offentlig debatt om grunnleggende endringer og uten opposisjon.

Vil du ha det slik?

Kommunene bygger ned

Hun er klar over at det er krevende tider for kommunene, men sa også at forsvar og beredskap blir hovedprioritet framoverfor regjeringen" 

Kommunal Rapport siterer Kjersti Stenseng

Kan du huske hvilke partier som gikk til valg på dårligere skoler og helsetjenester for to måneder siden?

Statsbudsjettet er i kommunale kretser intet sjokk:

«Vi må snakke om å senke standaren og kvalitet på tjenestene», sier kommunedirektør Stig Roald Amundsen i Malvik.  Dette er hovedoppslaget  torsdag 4. september i Kommunal Rapport.  Et blad som de fleste kommunepolitikere får. 

Nedbyggingen av kommunesektoren er ikke noen naturkatastrofe.  Når vi har fattige kommuner som kutter i velferden mens vi har en kjemperik stat så bestemmes det av Stortinget gjennom statsbudsjettet. Det er ønsket, men også ønsket holdt skjult.  Her er partier som  Høyre, Frp og Ap enige. 

Robek

Antall kommuner på den såkalte «Robeklista» øker.  Ved årsskiftet er spådommene at nesten 10% av norske kommuner er satt under statlig administrasjon p.g.a underskudd og økonomi som ikke er bærekraftig.

Kommunalministeren forbereder  en såkalt Robek 2 liste. Kommuner som ikke har mulighet til å komme seg ut av Robek igjen. Det er ikke aktuelt for staten å ettergi gjeld, blir det understreket. Hva som da skal gjøres er uklart.

Tallkunst

I alle statsbudsjett snakkes det om «økninger» på budsjettene. Så også denne gangen. «I 2026 foreslår regjeringen en realvekst i kommunesektorens frie inntekter på 4,2 mrd. kroner, tilsvarende 0,7%» står det i statsbudsjettet. Slik det har stått ved alle budsjettframlegg i mens kommunene har blitt fattigere.  

Påstanden svikter av to grunner:  

- De påleggene staten gir som overfører kostnader fra stat til kommune uten særlig kompensasjon.  Blant de siste er barnevernet, som påfører mange kommuner nye millionutgifter.  Det er en av svært mange «reformer» som gir kommunene store økte kostnader.

- Demografiske endringer. Eldrebølgen betyr at vi lever lenger med flere sykdommer. Å bygge ut omsorgssystemet slik at vi alle får en verdig alderdom koster flesk. I politikken er det enighet om at dette ikke skal prioriteres, og at vi må ta ansvar for vår egen helse. Jeg har utfordret ordføreren til å ta en tur i demensboligene og forklare dette. 

Når rimelige beregninger av disse kostnadene mangler, blir «vekst» en bløff.  Siden kommunene er den ene bærebjelken i velferdssystemet vårt, er hele tryggheten vår under angrep.

«Bare lovpålagte oppgaver» er svaret svært mange kommunedirektører gir.  Vansken med dette er at svært lite forebyggende arbeid er lovpålagt. Varmebad og trening for revmatikere koster. Men det koster mindre enn om en av revmatikerne havner i rullestol eller på institusjon.  Her får vi fort en vond spiral. 

Ellers blir den virkelige debatten i kommunestyrene ofte hvilke lovpålagte oppgaver vi kan begrense eller sløyfe. Å være lokalpolitiker uten handlekraft kan være frustrerende. 

Kommunal rapport 27/7:

KS(Kommunenes sentralforbund) gikk tidligere ut i sommer og kalte 2024 for et kriseår for kommuneøkonomien. Det ble vist til at hele 205 kommuner gikk med underskudd i fjor, det vil si 57 prosent av alle kommuner.

Ifølge KS er det nesten 40 år siden resultatet var like svakt som i 2024.

Samtidig viste KS’ egen analyse av kommuneøkonomien at 180 kommuner har et begrenset økonomisk handlingsrom, noe som er en dobling fra 2022.

Rundt omkring i landet har kommuneøkonomien på alvor begynt å bekymre lokalpolitikerne.

Krigsprisen

 

Nobelkomiteen turte ikke gi prisen til Donald Trump. Derfor gikk den til en av hans støttepillere - María Corina Machado.  Hun utmerker seg med å ønske amerikansk invasjon av Venesuela og med å være en sterk tilhenger av  Benjamin Netanyahu samt støtte til folkemordet i Gaza.  Hvor dypt går det ann å synke?

Militærbudsjettet

 

Ingen ser ut til å skrive om, eller kommentere, den kanskje viktigste endringen i statsbudsjettet:

Militæret.

Budsjettet for militæret er på 179,8 milliarder kroner, en økning på 54,8 milliarder – nesten 44 prosent fra 2025 – og nær en dobling på få år. (Tallene inkluderer krigsbevilgninger til Ukraina.)  

Dette er bare begynnelsen.

Etter press fra Trump har statsminister Støre lovet å øke militærbudsjettet til 5 prosent av bruttonasjonalproduktet i løpet av de kommende årene.(Ekslusiv militærbevilgninger til Ukraina.)

Støre sier at dette er i tråd med regjeringens «forsvarsløft», som alle partier på Stortinget har støttet, samt Norges nye nasjonale sikkerhetsstrategi. Norge støtter at NATO skal sette et slikt mål.

5 prosent av BNP tilsvarer 273 milliarder kroner – en økning på 163 milliarder.

Det utgjør 48 750 kroner per innbygger (opp fra 19 640), eller 195 000 kroner for en familie på fire.

Store deler av årets økning skyldes bevilgninger til krigen i Ukraina. Bare rundt 4 milliarder kroner går i 2026 til økte midler egne (NATO-)styrker. Dette vil imidlertid endre seg dramatisk i løpet av få åt.   Med bestillinger av fregatter, ubåter, helikoptre og annet tungt materiell vil milliardene for alvor begynne å fly.

Statsbudsjettet for 2026 er starten på å omforme Norge fra et velferdssamfunn til en krigerstat. 

På nesten alle andre områder kommer det kutt.  Dette er en hovedårsak til at kommunenes budsjetter er så stramme – med kutt i skole- og helsetilbud over hele landet.

Også sosiale ordninger som engangsstønad, overgangsstønad og barnetrygd rammes.

Jeg har stor respekt for dem som mener dette er nødvendig, og som erklærer at de frivillig vil gi avkall på sykehjemsplass, beholde mor hjemme, og akseptere dårligere undervisning for barna.

En endring mot militarisering  kan oppleves som forståelig hvis Norges teritorium er truet av fiender.

Hvis fiendene våre er i Palestina, Iran og Kina er forklaringen mye dårligere. Da er det bare næringslivets utenlandsinvesteringer som kan være truet.

Geir Christensen

Kan fregattene forsvare Norge?

Norge har bestilt fem nye fregatter til en foreløpig kostnad på hele 25 milliarder kroner per stykk. Bestillingen er forankret i langtidsplanen for Forsvaret og forsvarsforliket.  Det store spørsmålet er:  

Kan disse fregattene faktisk forsvare Norge? 

I Forsvarets forum diskuteres dette heftig. 
– Type 26 er ikke det beste valget, sier Tor Ivar Strømmen, forsker og hovedlærer ved Sjøkrigsskolen. 
Han forklarer videre: 
– Dette er et fartøy med én rolle – det er optimalisert for ubåtjakt. Det er altså ikke en multirollefregatt. I krigssituasjoner vil mangelen på områdeluftvern og kapasitet til å håndtere ballistiske og hypersoniske missiler være svært kritisk. En fregatt uten slik beskyttelse må operere i en styrke som har det – eller i områder med begrenset lufttrussel. 

Pensjonert flaggkommandør Jacob Børresen gir sitt tilsvar: 
– Når en norsk fregatt opererer i en krise- eller krigssituasjon, vil den aldri operere alene. 

Dette innebærer i praksis at Norge ikke har skip som kan beskytte fregattene mot missiler. Det har derimot USA og Storbritannia. Våre fartøy er altså avhengige av NATO for å kunne operere trygt. Forestillingen om at Norge skal opptre selvstendig til sjøs er dermed illusorisk. Fregattene blir en integrert del av NATOs innsatsstyrker – særlig hangarskipsgrupper ledet av USA. 

Når Moxnes hevder at forsvarsforliket vil gjøre Norge mindre avhengig av USA og NATO, står det derfor som en tom påstand. 

Samtidig ser vi hvordan norske fartøy allerede brukes i kontroversielle operasjoner. En av våre fregatter deltar nå i en NATO-øvelse i Sør-Kinahavet – en forberedelse til krig mot Kina. Norge deltar også i den såkalte «koalisjonen av villige» under USAs bombing av Jemen – offisielt for å beskytte skipsfart, men reelt for å sikre Israels forsyningslinjer. Dette innebærer at Norge militært støtter Israels brutale krigføring. 

Norge har foreløpig kun bidratt med mannskaper, trolig fordi vi mangler operative fartøy. Men når de nye fregattene er klare, kan vi forvente at de vil brukes i NATOs operasjoner – enten i Midtøsten, mot Iran, eller i Asia. I praksis bidrar vi da til stormaktskrig og militær presspolitikk mot land i det globale sør. 

På Stortinget har partier som SV og Rødt protestert mot valget av verft – blant annet fordi verftet bruker israelske underleverandører. Det er en legitim kritikk. Men hvorfor protesterer ingen mot selve bestillingen av fregattene? Norge investerer enorme summer i skip som vil bli brukt i NATOs angrepskriger – ikke til å forsvare norsk territorium. 

Kanskje det norske Stortinget heller trenger et parti som våger å si tydelig nei til opprustningsvannviddet. 

Geir Christensen