Friday, April 29, 2022

Ildsjelprisen 2022 - De nominerte er

 

I alfabetisk rekkefølge

Carina Eva David  hovedtillitsvalgt som ikke lot seg skremme. 



Hun fortalte i Sykepleien om sterk sykepleiermangel i Nesoddtunet, men ble innkalt på teppet og fikk forbud mot å snakke med Sykepleien om bemanningssituasjonen og ressursmangelen. Carina har ikke latt seg målbinde. Hun har vært en tydelig stemme som har våget å sette ord på utfordringene i de kommunale helsetjenester. Både om kompetansebehov, sykepleiermangel og ressursmangel, uten at det har ført til mer ressurser. Har involvert seg i forbedringsarbeid  som har betydning av å ha et forsvarlig fagmiljø ved Nesoddtunet. 

Hun følte seg utrygg på arbeidsgiver når hun fikk innsikt i hvordan andre sykepleiere var blitt behandlet. Desverre er Carina en av mange sykepleiere som har sluttet på Nesoddtunet og er rekruttert til Sunnaas.


Forslagsstiller anonym


Lone Klein og Nina Klungsøyr for innsatsen i Bergerskogens venner.

Nina Klungsøyr er arkitekt og har kjempet for skog og trær og bevaring av grøntarealer og eksisterende bebyggelse på Solåsen. Bor på Solåsen, og har sloss for Eika i Solåsveien, som Wilson Eiendom akter å felle. Har deltatt i arbeidet for å verne Bergerskog lenge. Sloss som en løve mot byråkratene.



Lone Klein ere skuespiller  som bor på Fjordvangen og kjemper for bevaring av Bergerskogen og all gammelskog! Kampen om Bergerskog har vært langvarig, men Skogen lever enda på tross av to kommunestyrevedtak om utbygging og ny søknad på ny del av skogen ventes.

 

Forslagsstiller Liv Klungsøyr


Ivar Høvik og Rebekka Moseby for innsatsen for nybygging/rehabilitering av Myklerud skole


Rebekka Moseby er FAUleder på Myklerud. Å få igang rehabilitering/nybygging av en utslitt skole har ikke vært lett. Når kommunestyret behandlet skolebruksplanen i fjor tapte Myklerud igjen. I ettertid har FAU samarbeidet med Fagerstrandpolitikere for å få vedtatt skoleplassering på Myklerud og få igang bygging. Sentralt blant politikerne har Ivar Høvik stått. Dette føyer seg inn i en utrettelige innsats for lokalmiljøet. Han står på både i Fagerstrand vel, i idretten og i politikken, alt for ett sunt og godt nærmiljø. 

Summen av engasjerte foreldre og politikere som støtter opp lokale krav gir makt.





Marina og Oksana Shulgina, Ohla Liakhushuna, Yana Protopova og  Kristina Abramkin for innsatsen for Ukrainske flyktninger



De har driftet Ukraina Cafe fra starten. Det ble en stor suksess og ukrainsk mat, vafler, kaffe og is ble servert til stor glede for lokalbefolkningen, som kommer igjen hver lørdag til Cafen på Gjøfjell.

De har i tillit blitt med som frivillige i Kiwanis sin gjenbruksbutikk på Fagerstrand og har blitt godt kjent med mange. Kontakt er etablert med alle ukrainske flyktninger på Nesodden og gruppe er laget på Facebook. For flyktninger er samlingspunkter og integrering med lokalmiljøet viktig.


Forslagsstiller Pål Erik Plaum



Hans Tjernshaugen , for innsatsen i NOF Nesodden (nå birdlife). 




Han er en trofast forsvarer av natur og fugleliv på Nesodden. Beskjeden, men ikke ubetydelig. Skal nå gå av med pensjon og kommer til å trekke seg fra ledervervet (etter eget sigende).


Forslagsstiller Liv Klungsøyr








Monday, April 18, 2022

Kandidater til ildsjelprisen 2022

 


Ildsjelprisen 2022 
deles ut for 10. gang 1. mai. Nesodden Rødt ønsker forslag på kandidater.

Vi lever i et samfunn som dyrker ledere og makt, hvor elitens meninger veier tyngst.

Vi vil rette søkelyset mot at de viktigste sosiale endringene i samfunnet skapes nedenfra, av ildsjeler og folkebevegelser. Av folk som følger sine brennende hjerter og setter sitt engasjement ut i handling.

De gjør, i det stille, eller synlig i media, en helt avgjørende innsats for å ta vare på mennesker og miljø, og utvikle samfunnet.

Vi ønsker innspill  om enkeltpersoner eller grupper som kandidater til årets ildsjel, innen 28. april. Kontakt May-Liss helst på epost: fjelltante@gmail.com (Tlf 980 85 999)

Se de nominerte 2021 her: https://www.blogger.com/blog/post/edit/42436139374207801/611812609279591002

Se de nominerte 2020 her: http://roedt.blogspot.com/2020/04/ildsjelprisen-2020_29.html

Se nominerte 2019 her: https://roedt.blogspot.com/2019/04/

og tidligere nominerte her:

https://roedt.blogspot.com/2018/04/ildsjelprisen-2018.html



Thursday, March 24, 2022

Kommunestyret vil ikke vite....

Den eneste påkjønnelsen de som har bært byrdene under pandemine, de kommuneansatte, har fått er et tilbud om 200% overtidsbetaling ved stort sykefravær nå i vinter. I en avtale mellom Kommunenes Sentralforbund og staten har staten påtatt seg å dekke de ekstra kostnadene for dette.

Nesodden kommune har, av uforståelige grunner, vært lite villige til å bruke dette tilbudet som for kommunen er kostnadsfritt.

AMTA har omtalt saken, som har skapt frustrasjoner blant de ansatte, flere ganger.

Rødt spurte om dette i formannskapet og Venstre og Høyre hadde interepllasjon i kommunestyret 23. mars.

Begge steder var ordfører lite konkret i svarene sine.

Til AMTA sier Tage Slind Jensen fra Høyre:   «Ansatte i skole og barnehage har jobbet knallhardt gjennom hele pandemien. De har strukket seg vanvittig langt, og jobbet mye overtid - også siden årsskiftet. Allikevel har kommunen holdt igjen på å bruke overtidsavtalen. Jeg tror det har fått mange ansatte til å føle seg lite verdsatt, og at dette kan ha svekket Nesoddens anseelse som arbeidsgiver. Det er uheldig om man ønsker å rekruttere flere lærere og beholde de man har. I denne saken har kommunen kommunisert uklart hele veien, og det er viktig at de nå tar lærdom av dette. «

Et synspunkt vi deler.

Fordi vi ikke fikk forståelige svar fremmet Rødt følgende forslag:

«Kommunestyret ber kommunedirektøren rapportere til formannskapet om alle forespørsel om bruk av ordningen og svarene på disse. Formanskapet evaluerer bruken av ordningen.»

At AP og MDG som jobber tett med administrasjonen stemte mot forslaget vårt er ikke overraskende. Det var mer overraskende at Høyre stemte mot, siden det var de som fremmet interpellasjonen. De var på vippen. Forslaget ble derfor nedstemt med 13 stemmer for og 18 mot. 

Det betyr at kommunestyret ikke ber om innsikt eller noen evaluering. Hvorfor ønsker dere ikke det, Tage Slind Jensen?

AP og MDG må gjerne også forklare sin stemmegiving.

Olga Papalexiou og Geir Christensen
Rødt

Thursday, February 24, 2022

Electri-City

Spillet for deg som elsker ran - statlig, privat eller begge.

Dette innlegget fra Siri Harr Steinvik stod i Klassekampen 19. februar:





















  • Du åpner fakturaen fra Huttuheita Energi og Røveri og begynner å tute. Stå over ett kast mens du kanaliserer sinnet ditt.
  • Kom opp med (bort) forklaringer når ungen spør hvorfor det er så kaldt. Gå ett steg bakover for hvert svar.
  • Innetemperaturen dupper rundt 11° C. Selg ting på Finn (hett tips: Mummikopper). Brenn i peisen bøker du uansett ikke leser etter at du ble digitalisert. Ett skritt fram og to tilbake.
  • Du har fått inkasso for strøm i studenthybelen. Du vet det ikke selv ennå, men nå ryker sjansen for boliglån. Finn deg en iskald bolighai å mate på livstid.
  • Legg ned familiegartneriet – ikke mer issalat, bare snøroser og nevroser. La tre generasjoners livsverk gå til spille.
  • Bli valgt inn på Stortinget og få pendler-leilighet med strøm. Repeter.
  • Spreng nær-naturen og sett opp vindturbiner som blåser i deg. Naturen får du aldri tilbake. I sterk vind må kraftverkene stanses. Du stopper også her.
  • Skriv seks bind av romanen «Min energikamp». Ha store forventninger.
  • Du angrer skikkelig på at du gjorde søring av deg. Flytt tilbake nord for kabelgrensa. Motta 20.000 ved passering.
  • Ta patent på en generator som kobler romaskin til flatskjerm. La andre ro.
  • Hvis noen foreslår makspris og topris-system mot luksusforbruk av strøm, svar med høyverdig byråkratisk vrøvl og samtalen brenner raskt ut. Én pengegalopp fram.
  • Legg en elv i rør. Rykk fram til mål – du mottar hele bankens beholdning. Om urfolks rettigheter krenkes, er det tilstrekkelig at noen beklager muntlig om 50 år.
  • Plutselig ble du veldig for atomkraft – go nuclear – selg strømmen på Eurobørsen, ta ut all fortjeneste og la etterkommerne finne ut av trygg lagring av det høyradioaktive avfallet i millioner av år. Gå rett i mål mens barn og barnebarn rykker tilbake til start.
  • Hva er Acer akronym for? Svarer du riktig, rykk fire fram. (Svar: All Cute Energy Robbers of the world unite.)
  • Ikke se kraftforbruket som ledd i en villet utvikling – lev i nuet, grip dagen – så griper vi investeringsmulighetene. Dekk vinduene, steng lyset ute, lukk øynene, stå over, så tar vi over.
  • Energiforbruket må opp. Energiforbruket må opp. Energiforbruket må opp. Si det 100 ganger inni deg og følg oss.

Sunday, January 23, 2022

Hva kan Nesodden kommune gjøre for å stoppe kraftpriskrisen?















Rødt har sendt følgende spørsmål til ordføreren:

Ordfører,

Folk med helt vanlige inntekter sliter med å betale strømregningen og må ofte velge mellom å betale denne eller andre faste utgifter. Frivillige organisasjoner meldte før jul om rekordpågang fra familier som på grunn av dette, trengte hjelp med å skaffe mat og andre grunnleggende nødvendigheter til familiene sine. Sosiale medier og aviser er fulle av historier om familier som ikke vet hvordan man skal få endene til å møtes, og vi vet at januar og februar er ekstra tøffe måneder for husholdningene når regningsbunken fra desember skal betales. På den andre siden håver staten og private selskaper inn penger som følge av de høye prisene. Selv om regjeringen har kommet med noen avbøtende tiltak mener Rødt at en større andel av disse økte inntektene til staten må føres tilbake til husholdningene.

Også næringslivet, industrien og primærnæringene sliter som følge av høye strømpriser. En av Nesoddens hjørnesteinsbedrifter, Schrader, er hardt rammet. Uavhengig av hva man måtte mene er årsaken til de høye strømprisene, så er de fleste enige om at det som tradisjonelt har vært et viktig konkurransefortrinn for norsk industri, den rene rimelige krafta, nå er svekket. Dette kan få svært alvorlige konsekvenser for norske arbeidsplasser. Industriaksjonen og fagbevegelsen har fremmet felles krav om umiddelbare kutt i strømprisene.


Nesodden rammes spesielt hardt fordi vi ikke har egen kraftproduksjon fordi et knapt flertall i kommunestyret (AP,H og Frp) i sin tid sørget for at vi solgte E-verket (distribusjonsselskap) til private. Det er påvist betydelig overprising av nettleie i mange selskaper, som i utgangspunktet bare skal dekke reelle kostnader. Nesodden er derfor helt avhengig av nasjonale bestemmelser.

«Lokalpolitikerne er innbyggernes nærmeste tillitsvalgte og kommunene står i første linje i møte med familiene og det lokale næringslivet som merker denne situasjonen på kroppen. Det forplikter. Rødt spørr derfor ordføreren, hva kan kommunen gjøre for å ivareta sine innbyggerne og den delen av Nesoddens næringsliv som er hardt rammet? Ønsker ordføreren å kreve overfor sentrale myndigheter iverksettelse av kraftfulle tiltak for innbyggere og næringsliv i møte med de høye strømprisene, og kreve større demokratisk kontroll over kraftmarkedet?

Noen tiltak som vi håper kan skape enighet blant KS medlemmene er: …………………

a) Krav om makspris på strøm og innføring av et toprissystem for å unngå luksusforbruk
b) Strengere regulering av krafteksporten – ingen flere utenlandskabler!
c) Økt og forsterket støtte til energieffektivisering for vanlige folk!
d) Endre energiloven slik at kraften styres ut fra samfunnsbehov og ikke som en vare på et marked.

Vil ordfører på vegne av kommunestyret og innbyggerne i kommunen henvende seg til regjeringen for å fremme disse eller liknende krav?

Geir Christensen

PS:  Norge må ut av ACER og EØS-avtalen. Dette er avtaler som binder Norge til makedsstyring av kraften.





Tuesday, December 14, 2021

Eiendomsselskap, innsyn og demokratiske holdninger

 

Vil Linaro bli lagt til eiendomsselskapet?

Rødt er mot å legge kommunale eiendommer ut i et aksjeselskap. Norge er full av dårlige historier hvor felleskapets verdier er blitt solgt til spottepris til spekulanter via aksjeselskap.


Når flertallet (alle unntatt SV og Rødt) vil ha eiendomsselskap er vi opptatt av mest mulig profesjonell styring av verdiene og å sikre selskapet mot kameraderi og korrupsjon. 


Vi forventet derfor en sak til kommunestyret om styresammensetning, lønn og oppdragene selskapet skulle få.  Slik vi får årlig i forkant av generalforsamling i 

Remonter som er det andre kommunale aksjeselskapet.  I steden fikk vi orientering om hvem som skulle bli arbeidende styreleder for selskapet i et lukket formannskapsmøte. Ikke noe mer.


I ettertid er det kjent at styresammensetningen er omstridt. Kandidater har trukket seg fordi de synes styret ble for lite profesjonelt. En av tre medlemmer av valgkomiteen trakk seg fra arbeidet, bare daværende ordfører og varaordfører ble sittende.


Lønn er ikke diskutert med noen vi vet om.  

Oppdragene er uklare. Enkle spørsmål som om selskapet skal få eiendomsretten til historiske bygninger som  Linaro og To gård er ikke avklart, men sannsynlig.  Historielaget spurte om hvorfor det ikke står et ord i stiftelsesdokumentet om å forvalte kulturhistorisk ansvar. Ingen mulighet til å spørre før stiftelsesmøtet og intet svar etterpå.


Stiftelsesmøtet, som består av ordfører alene, velger styret, fastsetter lønn og vedtar stiftelsesdokument. Ingen diskusjon, ingen orientering på forhånd til innbyggerne slik at de kunne få gitt innspill. ( En sak på dagsorden til formannskap har i det minste interesserte innbyggere en uke til å sette seg inn i.)


Om dette juridisk sett er lovlig overlater vi til andre å bedømme.  Om dette er i demokratiets ånd, derimot, er vårt politiske ansvar å ta opp.  Skal vi fortsette med et system hvor det meste foregår på bakrommet og hvor innbyggerne blir holdt helt utenfor? Det er den politiske utfordringen.


Rødt vil foreslå at spørsmål om styresammensetning, lønn og oppdrag/oppdragsbeskrivelse legges opp til behandling i kommunestyret etter at innbyggerne får anledning til å uttaler seg til forslagene. Så får ordfører holde ekstraordinær generalforsamling for å rette opp vedtakene etterpå.


Helge Seeser-Hoff

Geir Christensen

Saturday, December 11, 2021

Strupingen av kommunene

I minst 20  år har kommunebudsjetter handlet om å jakte på innsparingsmuligheter og "effektivisering". Med flytting på promiller og store ord om svømmebasseng som er langt utenfor mulighetene.

Kommunene er bærere av velferden som gjør landet effektivt og godt å bo i. Vi møter kommunen før vi blir født når foreldre er på svangerskapskurs og etter at vi er døde på kirkegården. I mellom ligger barnehage, skole, primærhelsetjeneste sosiale tjenester osv. For Rødt er det viktig å bevare og styrke velferdsordningene og dermed redusere forskjellene mellom folk. Kutt rammer de svakeste først. De som er avhengig av felleskapet, uføretrygdede, arbeidsløse, boligløse osv.

Hvorfor er kommunene  i økonomiske vansker?

Det gjennomføres nesten årlig reformer som overfører oppgaver fra stat til kommune. De er sjelden fullfinansiert. I år er det barnevernet, hvor kommunen får nye oppgaver. Ca 2 millioner mangler  i finansiering som kommunen da må spare på andre områder for å opprettholde standarden i barnevernet. Før har det vært samhandlingsreform, rusreform osv.

I tillegg har skattesystemet blitt endret. I mange, mange år har vi  betalt 28% kommuneskatt  som ble fordelt til kommunene og fylkeskommunene. Det er endret og nå blir stadig større del av denne skatten overført til staten.  

Det er selvfølgelig ikke mulig å si eksakt hva skatteinntektene hadde vært dersom  28% kommuneskatt hadde bestått, men her kommer en liten illustrasjon: Hvis vi anslår kommunens andel til mellom 22 og 24% så ville kommunen i 2022 hatt inntekter av dette på mellom 1,35 og 1,45 milliarder. Skatt og rammetilskudd utgjør for 2022 1,2 milliarder. Mellomlegget på mellom 150 og 250 millioner hadde tilfalt kommunen. 


Nesodden kommune drives godt innenfor de trange rammene kommunene har, men hadde vi fått det som rettmessig tilhører kommunen, hadde vi ikke trengt å diskutere kutt i barne og ungdomspsykiatri, sykehjem, barnevern eller hjemmetjenestene. Vi hadde ikke vært nødt å spare på tjenester til de som trenger det mest, og vi kunne ha klart å bygge både svømmebasseng, skole og idrettshall!

Hva hjelper det med fin bil?

I Norge har vi hatt voldsom vekst i privat forbruk(selv om den blir stadig mer skjevt fordelt) og en kjemperik stat. Kommunene taper.  Det er alltid hyggelig å kunne skryte av å ha stor båt og fin bil. Men det hjelper deg ikke når du trenger en sykehjemsplass som ikke finnes. Det hjelper ikke barnet med dyseleksi når kommunen ikke har råd til skikkelige hjelpetiltak.   Hva er viktigst for oss?

Solbergregjeringens budsjett for 2022 la opp til vekst i privat forbruk på 11,1%. Offentlig forbruk skulle reduseres med 0,1%.  Støreregjeringen har gjort noen små endringer i forhold til dette. Men ikke snudd kursen.

Rødt ønsker en kampanje for å få øket kommunenes andel av skattepengene og 100% kompensasjon for alle oppgaver vi har fått pålagt av staten. 

Det er trist å se hvor mange politikere som ender opp som kuttister i steden for å ta kampen om å bevare velferdsstaten. 

Vil det være mulig å få oppmerksomheten om det store spørsmålene?


Olga Papalexiou

Geir Christensen

Thursday, September 9, 2021

MDG, sosialhjelp og barnetrygd

 














Rødt har tatt opp kravet om at barnetrygd ikke skal inngå i beregningene av sosialhjelp.

Eivind Hoff-Elimari (MDG) sitt svar er ikke lett å bli helt klok på. Han gjentar igjen at det å ikke ta hensyn til barnetrygden når en beregner sosialhjelp, vil medføre for store utgifter for kommunen og at konsekvensen av at eventuelt flere får sosialhjelp er å kast bort saksbehandlernes tid i økt byråkrati. Igjen er det kommunens behov/økonomi som han tar utgangspunkt i – ikke brukerens behov, som jo er lovens intensjon. Denne «økonomitankegangen» knyttet til å innvilge sosialhjelp blir enda tydeligere når du sier at resultatet kunne blitt annerledes dersom kommunen hadde hatt bedre økonomi (eiendomsskatt) Da ville det visst vært ok, å kaste bort saksbehandlernes tid? Skillet mellom Rødt og Mdg i denne diskusjonen ser ut til å være at vi ønsker å ta utgangspunkt i den enkelte brukers behov, mens Mdg/du isteden vil legge avgjørende vekt på kommunens økonomi!

I forbindelse med budsjettforhandlinger i fjor høst inviterte Utvalgsleder i HO tidligere NAV sjef om å gi en orientering rundt barnefattigdom. Han gir et inntrykk av at denne problemstillingen bare handlet om noen få måneder, og gjorde et stort poeng ut av at dette ikke dreide seg om de som har krav på trygd, eller uføre. Videre vises et eksempel på at familier som mottar sosialhjelp på Nesodden kan sammenliknes med lavtlønte jobber. Dette er ikke riktig, og utgangspunktet blir feil!

Som mottager med minste sats på 100% uføre, og uten egen bolig, har mange behov for supplerende sosialhjelp i et langtidsperspektiv. Derfor reagerte jeg kraftig på NAV sjefens påstand i begynnelsen av møtet. Hvis man ikke satt med kunnskap og erfaring om at dette ikke er riktig, ville man heller ikke oppfatte det som feil! Beløpet man får utbetalt er sammensatt og variabelt, i forhold til hvor mange barn man har og faste utgifter til bolig, strøm og forsikring, og kan ikke sammenlignes med en lavlønnsinntekt, der lønn og årsinntekt disponeres selv, og hvor man kan spare.

De med lavest sats på 100 % uføre har blitt fratatt barnetillegget, AAP mottagere med dårlig grunnlag (3 år,) og de som havner i ett år karenstid fordi utredningen ikke ble ferdigbehandlet hos NAV i tide, har alle behov for å søke hjelp til livsopphold i et langtidsperspektiv. Som også betyr at minsteuføre aldri vil kunne disponere barnetrygden selv!

Vi reagerer sterkt på at virksomhetsleder som skal være politisk nøytral legger så sterke føringer, Det var ikke bare jeg i utvalget som mente at han gikk langt i å instruere utvalget i sin presentasjon i dette møtet, og at han ikke var så nøytral som man skal forvente representanter fra administrasjonen skal være når de kommer for å orientere oss i HO.

Rødt vil arbeide for at det blir en lovfestet rett at barnetrygden ikke inkluderes som inntekt ved beregning av stønad i alle kommuner i landet, og gjeninnføre barnetillegget for de på uføre.


Odd Edvartsen og Hanne Pernille Ryel

Rødt

MDG barnefattigdom og virkeligheten

























Rødt har tatt opp det urimelige i at barn av foreldre som mottar sosialhjelp får fratrukket barnetrygden. Stadig flere kommuner slutter med denne praksisen. Bare de siste årene har nærmere 50 kommuner avsluttet denne praksisen slik at 115 kommuner nå ikke regner inn barnetrygden. Deriblant de fleste store kommuner.

På Nesodden er det ikke slik. Den eneste som har prøvd å forklare hvorfor de er mot, er Eivind Elmari Hoff og MDG. Takk for denne anledningen til å møte argumentet.

Å holde barnetrygd utenfor ved beregning av sosialhjelp treffer dårlig de som trenger det mest.

Påstanden er bare en gjentakelse av argumentet til sosialsjefen, men inneholder ingen begrunnelse.
Påstanden står i sterk motstrid til bl.a Redd Barna sin gjennomgang hvor det står:
«Flere fattige barn i kommuner med omstridt trygdegrep» Hele rapporten fra Redd barna underbygger den motsatte konklusjonen. Vil MDG gå gjennom rapporten fra Redd Barna og prøve å legge kunnskap til grunn for sine vurderinger? Vi håper MDG vil sjekke fakta og snu.

En rekke andre uholdbare påstander vil andre svare ut.

Verre er det med alle partiene som ser en annen vei og ikke snakker om spørsmålet i det hele tatt.
Vi skal ikke prøve oss på H og Frp. Men hva mener AP, SP, Venstre og KrF? Har dere noen begrunnelse for å frata barn av foreldre som får sosisialhjelp barnetrygden?

Geir Christensen
Nesodden Rødt

Tuesday, September 7, 2021

Oslofjordforbindelsen: Minst 7 milliarder for å få mer tungtrafikk på veiene?


















Nå diskuteres nytt løp over eller under Oslofjorden. I all hovedsak handler dette om hvordan vi skal få tungtrafikken tryggere på vei over eller under fjorden. Skal vi bruke minst 7 milliarder på det? Ingen diskuterer hvordan vi kan få tungtrafikken vekk fra veiene og over på tog.

De mange ulykkene i Oslofjordtunnelen er så godt som alle knyttet til tungtrafikken. Nytt løp handler om å få tungtrafikken fort og trygt fram. Tungtrafikk på vei blir aldri trygt elller miljøvenlig. Hvorfor skal gods fra Sverige/Østfold til Buskerud og Vestlandet gå på trailere? Vi har jernbane med god kapasitet på spor som kan ta alt. Vi mangler bare kapasitet på terminaler.
Oslofjordtunnelen gir trailere konkurransefortrinn.

For persontrafikk er det god kapasitet med løpet vi har i dag og ulykkene er få.

En naturlig miljøpolitikk vil være:

  • Sløyf nytt løp og bruk de frigjorte (mellom 7 og 15) milliardene på godsterminaler, spesielt utbygging av Alnabru.

  • Steng deretter Oslofjordtunnelen for tungtrafikk og gjør det enda dyrere å kjøre trailere gjennom Oslo.

Det kan være første skritt i å tømme bl.a. E6, E18, E134 for tungtrafikk. Det vil være en lettelse for miljøet og for alle andre trafikkanter.

Er det ingen flere miljøpartier enn Rødt som klarer å heve blikket fra hvordan vi skal få mer veitrafikk og over på hvordan vi skal få mer miljøvenlig transport?

Rødt

Geir Christensen



Monday, September 6, 2021

Formålsbygg: Myklerud har fått maling




















Myklerud er en av våre aller mest slitne skoler. Den har dårlig inneklima, blant annet på grunn av muggsopp, og råtne bygninger.

Når kommunestyret i vår behandlet formålsbygg kom ikke Myklerud med på lista over skoler som

skulle totalrehabiliteres eller der det skulle bygges nytt. AP fikk sine partnere (MDG, SV og V)

med på å sette av midler til oppussing og dermed utsette vedtak om hva som skal gjøres på lengre sikt.

I sommer har vedlikeholdet startet. Skolen har blant annet fått ny maling. Maling er alltid hyggelig, men utenpå råtne vegger – er det hva Myklerud trenger?

For Rødt haster det med totalrehabilitering og/eller nybygg. Provisoriske løsninger er dyrt og utilfredsstillende. Vi kommer tilbake til saken allerede i budsjettet for 2022.

Sunday, September 5, 2021

Det grønne flertallet som ikke samles

Fra Bergerskog


















Den største miljøutfordringen på Nesodden er å bevare sammenhengende og store nok grøntområder slik at vi kan ta vare på den unike naturen i indre Oslofjord.

Etter valget 2019 kunne Rødt, SV, Mdg, SP og Venstre danne et flertall i kommunestyret for en mer «grønn» politikk. Dette har dessverre ikke skjedd og nedbyggingen av av grøntområdene har fortsatt med full styrke. Det sprenges og bygges på alle kanter.

Allianse med utbyggerpartiet

Et første varsel om dette kom rett etter valget. Kommuneplanen som ble vedtatt rett før valget økte, mot et betydelig mindretall i kommunestyret, ønsket vekst fra 100 til 150 boliger årlig. Etter valget var mindretallet blitt flertall og Rødt fremmet derfor følgende:

«Kommunestyret ønsker utbyggingtakten redusert til «opp mot 100 boliger årlig. Kommunedirektøren bes komme med forslag om endring av kommuneplanen på dette området og forslag til tiltak som kan begrense veksten til dette nivået.»

Elmari-Hoff (MDG) fremmet følgende motforslag:

«Kommunestyret ønsker utbyggingstakten redusert til «opp mot 100 boliger årlig». Det er i tråd med at kommunedirektøren har nedskrevet forventet årlig befolkningsvekst fram mot 2023 til 1,2 %. Kommunedirektøren bes vurdere behovet for, og eventuelt komme med forslag til, tiltak som kan begrense boligveksten til dette nivået.»

Dette kan tilsynelatende se likt ut. Men var et vedtak hvor ingen endringer faktisk gjøres. Vi har ikke hørt et knyst fra Kommunedirektøren etterpå og ingen nye begrensinger foreligger. Slik ble mulighetene for samling av partier som sier det er opptatt av miljøet torpedert første gang. Sansynligvis etter krav fra samarbeidspartneren AP.

Lokale utbygginger

Når en lokal entrepenør får satt i gang utredning av økolandsby i den mest brukte delen av Nesoddmarka inn mot Tangen sentrum så ser MDG med flere muligheter. Det skulle mye politisk kamp til før entrepenørens forsøk på å få omregulert såkalt LNFområde(landsbruk, natur og friluftsliv) til bolig ble stoppet. At saken ikke handlet om miljøtiltak men om miljødeleggelser satt langt inne.

Tilsvarende i utbyggingsprosjektet Skjønnhag med 100 boliger i Bergerskog. Her selges prosjektet inn som sosialt tiltak og utredninger om muligheter til å begrense skadevirkningene blir produsert. Med unntak av Venstere og Rødt var kommunestyret positivt. Motstand fra nabolag og miljøorganisasjonen synliggjorde skadevirkningene så godt at prosjektet ble utsatt og nye utredninger ble laget av utbygger. Siden det er utbygger som får laget utredninger svarer de ikke på skadevirkningene for miljøet. Bare på om det kan gjøres avbøtende tiltak som begrenser skadevirkningene. SV har snudd etter intern avstemning, men mot Claudia Behrens stemme. MDG har ikke tatt stilling. Hva SP mener vet vi ikke. AP, H og Frp stemmer tradisjonelt for all utbygging det er mulig å få til. Utfallet er usikkert.

Sentraliseringspolitikken

Regjeringen og fylkene har laget en gedigen sentraliseringsplan. (Arealplan) Med propaganda om «grønn arealplanlegging» skal ca 400 000 nye innbyggere i Akershus i hovedsak flyttes inn rundt 8 jernbanestasjoner. I alle kommuner skal det sentraliseres til kommunesenteret. Her blir Rødt alene om å fronte motstand mot sentraliseringsplanene.

Analyse

Grunnleggende er spørsmål om å forstå de kreftene som ødelegger miljøet. Det handler om profittjag. Og de metodene som brukes. Alle miljøverstinger, fra Equior til utbyggere prøver å framstå som «grønne». Og alt de gjør selges som grønt. Hvis du ikke ser bak disse bløffene – da går du deg fort vill.

Rødt vil fortsette å arbeide for å samle et politisk flertall for en mer grønn politikk. I det arbeidet trengs sterke miljøorganisasjoner og tydelige analyser av hva vi står opp mot.

Geir Christensen

Claudia Behrens har gjort oss oppmerksom på at følgende setning er feil:  "SV har snudd etter intern avstemning, men mot Claudia Behrens stemme."  Hun understreker at det var enighet i SVgruppen om å snu.  Jeg beklager feilinformasjonen.



Wednesday, September 1, 2021

Hvorfor skal barn av foreldre som mottar sosialhjelp miste barnetrygden MDG?

Skal noen barn starte med handicap?




















På facebook har det blitt etterspurt hvorfor Nesodden ikke gjør som mange kommuner og holder barnetrygden utenfor beregningene for sosialhjelp.

MDG sin varardfører, Eivind Hoff Elmari forklarer sin motstand slik: «Jeg skjønner at det kan høres hjerteløst ut å trekke barnetrygd ut av beregningen for sosialhjelp, og derfor var jeg først positiv innstilt til forslaget om å endre det. Men så fikk vi i Helse- og omsorgsutvalget i november 2020 en orientering om hva det i realiteten ville innebære for folk.»

I orienteringen brukte NAV-sjefen arbeidslinje-ideologien for det den er verdt, for å begrunne hvorfor barnetrygden burde trekkes fra når man beregnet sosialhjelp.

Begrunnelsene for dette var i hovedsak todelt:

  1. Dersom barnetrygden ikke skulle trekkes fra i beregningen av sosialhjelp, ville dette føre til høyere ytelser til mottakeren. Statistiske data viste at dette igjen ville føre til at man mottok sosialhjelp over et lengre tidsrom enn dersom ytelsen var lavere. Resultatet av dette ville til slutt føre til flere millioner kroner i økte utgifter for kommunen.

  2. Høyere sosiale ytelser ville føre til at det blei vanskeligere å få folk ut i jobb fordi en person ikke vil ta jobber som gir lavere lønn enn de samlede ytelsene fra Nav-kontoret.

Den underliggende begrunnelsen i begge «tankerekkene» til Nav-sjefen er at arbeid er den beste løsningen for alle og at den beste og letteste måten å «tvinge» folk ut arbeidslivet på er å holde de samlede livsoppholdsytelsene så lave som mulig. Dette skal vissnok også være til beste for barna!?

På bakgrunn av at det over lang tid er reist brei kritikk mot arbeidslinja, er det overraskende at NAV-sjefen fortsatt nærmest reindyrker en slik tankegang.

Allerede i 2005 beskrev professor Espen Dahl ved Høgskolen i Oslo, i et intervju arbeidslinja i sosialtjenesten: – Kjennetegn ved arbeidslinja i sosialtjenesten er ofte paternalisme, strenge vilkår, sanksjonering, tett oppfølging og overvåking, behovsprøving og målretting. På denne bakgrunnen må vi spørre om arbeidslinja er en «skamprodusent» som øker sosialhjelp-mottakerens helsemessige problemer.

I boka ”Velferdsstatens vekst – og fall” fra 2009 kom Asbjørn Wahl med sterk kritikk av flere aspekter ved den norske velferdsstatens utvikling, deriblant vektleggingen av arbeidslinja, som han mener representerer et prinsipielt brudd med noen av velferdsstatens grunnleggende prinsipper.” Arbeidslinja utgjør den viktigste delen av velferdsstatens paradigmeskifte, skriver Wahl (2009:195) som mener at det sentrale slagordet det skal lønne seg å jobbe egentlig betyr at du skal straffes om du ikke kan jobbe

Ebba Wergeland skriver: NAV-reformen ligger en sosialpolitikk som bryter med gamle prinsipper om rett til «arbeid eller brød» – arbeid for dem som kan, og økonomisk trygghet og verdighet for dem som ikke er etterspurt i arbeidsmarkedet. Teorien bak den nye arbeidslinja er at det mest er viljen det står på, når vi ikke er i arbeid. Den har knyttet skammen til de offentlige stønadene igjen.

At denne kritikken av arbedislinja stadig brer seg viser SV Viken sitt årsmøte i 2021 hvor det vedtok en lengre uttalelse med overskriften Arbeidslinja er en trussel for den norske modellen Et av kravene i denne uttalelsen var Skrote arbeidslinja – syke må få verdigheten tilbake

Oppsummert kan en si at NAV-sjefens begrunnelse for at barnetrygden skal trekkes fra ved beregningen av sosialhjelp helt mangler et perspektiv fra mottakersiden:

  • Selv om kommunen får økte utgifter, kan det godt være at dette er til det beste for mottakeren over tid. Dette problematiserer han ikke!

  • Kommunen har ikke tro på at romsligere økonomiske rammer for sosialmottakeren er av det gode. Brukerne er visstnok noen tvilsomme personer som gjør det vanskelig for kommune å holde utgiftene nede og å holde kommunens måltall for hvor mange som skal over i arbeid.

Spørsmålet til Eivind Hoff Elmari og MDG er om partiet faktisk støtter dette synet på sosialhjelpsmotakere? I steden for å henvise til en byråkrat kan kanskje partiet legge fram sine egne standpunkt? Vi kan gjerne få synspunktene til H, Frp, Ap, V og SP også.

Rødt

Odd Edvardsen og Geir Christensen






Monday, August 16, 2021

Trenger vi en utenriksminister som er papegøye?

Som vanlig startet USA sin okkupasjon av Afghanistan med en propagandaløgn. Kamp mot terrorisme etter flyangrepet på Tvinn tower. Terroristene var stort sett Saudiarabere. Saudi Arabia er USAs allierte. Taliban hadde ikke noe med saken å gjøre.

Som vanlig handlet okkupasjonen om ressurser, penger og geopolitisk makt. Afghanistan ligger mellom Rusland, Kina og India og kontroll her kan motvirke uønskede allianser samt uønsket handel som oljerørledninger f.eks.

Kan bomber skape fred?




















Som alle okkupasjoner skaper den sterk folkelig motstand. Som alle forsvar skaper det samling om gamle verdier og kultur. Utvikling, spesielt i forhold til de positive ideene som okkupanten måtte ha, stopper opp.

Som alle okkupasjoner bygger du opp et skikt med forædere som hoff. Dette skiktet med krigsherrer og narkobaroner i Afghanistan er særlig stygt. De tyve årene okkupasjonen har vart har verden flommet over av heroin og prisene har stått stille. Krigen har vært grusom, tapene ufattelige for sivilbefolkningen og mange av de vestlige soldatene har vært særdeles grusomme.

Samme dag som meldingene om at Taliban har vunnet blir utenriksminister Søreide intervjuet på NRK TV. Her oppsummerer hun okkupasjonen som en seier og gjentar USAs påstander som den papegøyen hun er. Løgnene var:

- Okkupasjonen har hindret terrorisme.

Nei, Norge har gjennom deltagelse drevet terror mot et folk. Okkupasjon og krig skaper også mer terror som svar fra de som utsettes. I særdeles gjelder det når du retter baker for smed som her. Noen fakta: Mer enn 70 000 sivile døde. 69000 døde afghanske soldater.3500 døde amerikanske soldater. Ti norske soldater mistet sitt liv i krigen. I dag har Afghanistan minst tre millioner interne flyktninger. To millioner eksterne flyktninger. Afghanistans jord er forurenset og ødelagt av nedgravde miner, som dreper og ødelegger afghanske barn. Bedrøvelige FN-rapporter beskriver sult og fattigdom. I dag har bare 27% av befolkningen har tilgang til rent drikkevann.  

Hva slags holdning til okkupantmaktene skaper dette?
I verden er terrorisme økende.

- Okkupasjonen har bidratt til at Afghanske kvinner får skolegang.

Nei, Norge har ved deltagelse i okkupasjonen styrket samfunnsbevarende holdninger og skapt motstand mot vestlige verdier okkupasjonen har prøvd å pådytte landet.

Godal-rapporten, som analyserte den norske deltakelsen i Afghanistan-krigen, kom i 2016. Konklusjonen var at det eneste Norge har oppnådd i Afghanistan er å vise støtte til USA.

Er å være papegøye for verdens mest aggressive krigsnasjon det som skal være norsk utenrikspolitikk?

For oss som ser litt framover: USAs århundre er på hell. Kina vokser fram. Vil vi om noen år se en papegøye som finner en ny skulder?

Eller skal Norge føre en selvstendig utenrikspolitikk? Skal vi slutte å delta i andre lands aggressive kriger og heller jobbe solidarisk for fred og nedrusting?

Geir Christensen