Ursvik/Oksval: Blir det noe lavalternativ?

Dette er lavalternativet med 780 boliger som ligger til grunn for
kommunens bestilling. Noe mer forsiktig utbygging er det
tvilsomt om blir vurdert

Dette er høyalternativet som ligger til grunn for
kommunens bestilling

Skoklefallsalen var fullpakket av engasjerte nesoddinger på folkemøte om utbygging på Oksval/Ursvik 14.april. Her ble de møtt av et politikerkorps som samstemming uttrykte ønske om en skånsom og miljøvennlig utvikling av Ursvik; ingen drabantby her, nei! AP satte opp en overrasket mine da panelrepresentanten ble konfrontert med de enorme antall boliger trafikkanalysen bygger på. De beroliget med at en slik utbygging ikke vil være aktuell. Høyres og APs representanter hevdet at de ønsket å bevare bekkedragene samt vegetasjonen omkring. FrP skriver i Amta  at utbygging må være begrenset, skånsom og stedstilpasset.  Både Høyres og APs representanter ville begge bevare bekkedragene samt vegetasjonen omkring. FrP skriver i Amta (referanse med dato) at utbygging må være begrenset, skånsom og stedstilpasset. 

Tall og fakta ble kastet litt rundt omkring, men den omtalte Trafikkanalysen bygger på tallene i kommunens «Notat om mulig boligvekst innenfor områdeplanene for Oksval-Ursvik».( https://www.dropbox.com/scl/fi/m0zkowrgmuaf77utndwgz/108161-2.pdf?rlkey=zpoj6mbu7oudm1ow03mhx5lnl&st=28whx7sa&dl=0) Her framgår det et lav-alternativ med 780 nye boliger med blokker ´bare´ i sone 2 og 3. Til opplysning: Dette er området med størst naturverdier. Høy-alternativet opererer med antallet 1476 boliger – nesten alt blokker. Samtlige alternativer innebærer å tettbygge området innenfor vekstsonene med minimal mulighet til bevaring av noe grønt. 

I kommunestyret foreslo vi: 

Det utarbeides et alternativ med forutsetning om at vern settes foran vekst, og at skånsom vekst sikres gjennom lav utnyttelsesgrad.

Kan noe parti kan stemme mot dette og samtidig snakke om begrenset, skånsom og stedstilpasset utbygging? Spurte vi retorisk.  Det kunne kommunestyret. Forslaget fikk bare 8 stemmer (SV, V,R og uavhengig) AP og MDG fremmet motforslag:  

«Kommunestyret vil understreke at selv om det er vedtatt i planprogrammet for Oksval-Ursvik innenfor vekstgrensene at vekst kan gå foran vern, så forventer vi at det legges frem et planforslag til førstegangsbehandling som vekter naturmangfold og vernehensyn tungt og som er godt tilpasset områdets natur- og kulturmiljø og som legger til rette for hyggelige bomiljøer med gode uteområder og møteplasser.»

Selv om dette høres fint ut, så gir det ingen garantier. «vektlegger naturmangfold og vernehensyn tungt» - hva betyr det?   «Hyggelige bomiljøer med uteområder og møteplasser» - betyr det mer enn en benk?  Noen en megler ikke kunne selge inn for nesten alt?

Legg merke til at «vern foran vekst» og «lav utnyttelsesgrad» ble nedstemt.   Istedenfor et pålegg  fikk vi et fromt ønske.  En sterk opinion kan tvinge fram neddempede planer. Men kommunestyret gav ingen sikkerhet.   Ursvik har fremdeles alt å tape.

På togtur i Afrika

Også i Marokko kjøpes togbillettene på internett.  Vi var litt usikre på hva som møtte oss på hovedstasjonen i Casablanca. Nede på plattformen stod ett sett med 8 vogner som så overraskende nye ut. Vel ombord fikk vi gode seter nede. Når vi gikk til kafevognen gikk vi sømløst gjennom 2. etasje. Toget beveget seg så mykt, så hadde vi ikke sett på informasjonstavla at farten var 300 km i timen, hadde vi ikke trodd det. Etter 2 stopp kom vi inn til Tanger stasjon etter ruta. Reisen tok litt over to timer.  Tanger hadde også helt nytt storslagent stasjonsbygg.   

Selv om franske høyhastighetstog er velprøvd teknologi og har kjørt i snart 60 år, var ikke jeg kjent med at utbyggingen i Afrika hadde begynt. I Sør Europa og Asia bygges det  massivt,  men Marokko?  Marokko er veldig rikt på sand. Hva annet de betaler med vet ikke jeg. At ikke fattige land som Norge har råd er gammelt nytt.  

Kanskje vi burde se på hva pengene brukes til i Norge?

NATO, Israel og folkemordet på palestinere

 

 

Er det noen av disse ødeleggelsene som ikke er gjort med NATOvåpen og/eller er
betalt av NATOland?

 

 

20. april arrangerte Fredsbevegelsen på Nesodden et debattmøte på biblioteket om NATO sin rolle i verden. Kate Hansen Bunt, generalsekretær i Atlanterhavskomiteen (NATO) benektet at NATO hadde noe å gjøre med Israel sitt folkemord i Palestina.

Noen spørsmål til Hansen Bunt:

Hvorfor har NATO en samarbeidsavtale med Israel? Vil du gå inn for å si opp avtalen?

Hvorfor får Israel kjøper nesten alle sine våpen fra NATO-land (inklusive våpen fra norske bedrifter)? Hvorfor betaler NATO-land for nesten alle Israels militære utgiftene? Hvorfor investerer NATO-land massivt i Israel (inklusive Oljefondet)? Har det ingen sammenheng med samarbeidsavtalen?

 

Oksval/Ursvik: Vern eller asfalt og betong?

Lavalternativet til kommunen

Skoklefallsalen var fullpakket av engasjerte nesoddinger på folkemøte om utbygging på Oksval/Ursvik 14.april. Her ble de møtt av et politikerkorps som samstemming uttrykte ønske om en skånsom og miljøvennlig utvikling av Ursvik; ingen drabantby her, nei! AP satte opp en overrasket mine da panelrepresentanten ble konfrontert med de enorme antall boliger trafikkanalysen bygger på. De beroliget med at en slik utbygging ikke vil være aktuell. Både Høyres og APs representanter ville begge bevare bekkedragene samt vegetasjonen omkring. FrP skriver i Amta (referanse med dato) at utbygging må være begrenset, skånsom og stedstilpasset. 

Tall og fakta ble kastet litt rundt omkring, men den omtalte Trafikkanalysen bygger på tallene i kommunens «Notat om mulig boligvekst innenfor områdeplanene for Oksval-Ursvik»  (www.....link). Her framgår det et lav-alternativ med 780 nye boliger med blokker ´bare´ i sone 2 og 3. Til opplysning: Dette er området med størst naturverdier. Høy-alternativet opererer med antallet 1476 boliger – nesten alt blokker. Samtlige alternativer innebærer å tettbygge området innenfor vekstsonene med minimal mulighet til bevaring av noe grønt. 

Snakker de tre partiene sant? Kjente de ikke til kommunens egne premisser for planarbeidet?

I kommunestyret har vi fremmet følgende interpellasjon: 

Det utarbeides et alternativ med forutsetning om at vern settes foran vekst, og at skånsom vekst sikres gjennom lav utnyttelsesgrad.

Kan noe parti kan stemme mot dette og samtidig snakke om begrenset, skånsom og stedstilpasset utbygging?

Olga Papalexiou    Rødt

Vigdis Seliåsen Lie  Rødt

Geir Christensen  uavhengig

Dersom ikke kommunestyret gir beskjed, vil lavalternativet  være minimum som utredes.   Hele dokumentet kan du lese her: 

https://www.dropbox.com/scl/fi/m0zkowrgmuaf77utndwgz/108161-2.pdf?rlkey=zpoj6mbu7oudm1ow03mhx5lnl&st=28whx7sa&dl=0

Høyalternativet til kommunen

Billige boliger for ungdom?

Haldens billigste bolig i følge Halden Arbeiderblad. Foto: DNB

I AMTA 15 april snakker varaordfører Slind  Jensen om de forferdelige prisene på boliger som stenger ungdom ute.

Når jeg var 21 år kjøpte jeg en 4 roms OBOSleilighet på Oppsal i Oslo for mindre enn en halv årslønn for postbud som jeg var den gangen. Husleia var også det vi i dag vil tenke på som latterlig lav.   

Det var da vi hadde sosial boligbygging utenfor markedet. Høyre har ødelagt systemet og sluppet det ufrie monopolmarkedet løs.   Nå koster den boligen jeg i sin tid kjøpte sikkert over 6 millioner. Penger som kjøpere dypest sett må betale til boligspekulanter langt over byggekostnadene.  Ødeleggelsen av den sosiale boligbyggingen er først Høyre, og etter hvert et solid flertall på Stortinget sitt ansvar.  

Når Høyre nå vil «løse»  de høye boligprisene  med enda mer boligbygging i det ufrie markedet, vet han like godt som meg at det ikke vil virke til noe annet enn å gjøre utbyggere rike.  Bolignøden har bestått i all tid vi ikke har hatt en statlig styrt sosial boligpolitikk som sørget  for boligpriser ned mot byggekostnadene og hindret spekulasjon.  Vi vet hvordan det kan gjøres. Hindret er et stortingsflertall (H, FrP, Ap, V, KrF, MDG) som velger profitt til utbyggere og spekulanter framfor å prioritere  ungdommen.   

Dersom du er på boligjakt etter en enkel grei bolig så send mellomlegget mellom en halv årslønn og boligprisen som regning til  Høyre, FrP eller regjeringen. 

Politikere som ikke vet

På et fullsatt  folkemøte 14 april var det rart å høre alle bortforklaringene om den planlagte Ursvikutbyggingen  som noen politikere kom med.

Når de ble  konfrontert med trafikkutredningen som kommunen har bestilt og har som premiss mellom 700 og 1400 nye boliger  på Ursvik,  svarte Aps Lorentzen at tallene var like overraskende for ham. Han understreket at det ikke var fattet noe vedtak enda.  

Skal vi ta ham på ordet er dette altså noe noen i administrasjonen har funnet på på egen hånd og imot politisk vilje.  Da må vi forvente en grundig oppvask med kommunedirektøren, men det får vi nok ikke.

Politikerne i Nesodden har en hang til å gi administrasjonen   «styringssignaler» framfor tydelige vedtak.  Det er et faktum at regnestykket med at det må bygges 1800 boliger på nordre Nesodden for å forsvare Fagerstrandutbyggingen har versert i kommunale fora lenge. Nesodden har ingen plikt til å bygge noe som helst. Dersom utbyggerne får fritt fram, må mesteparten i tilfelle bygges på Ursvik eller ved «transformasjon» av Tangenbyen til blokker.   Tidlige i forberedelsene har tallet på 2000 nye innbyggere innenfor vekstsonen på Ursvik versert.  Ligger «styringssignaler» bak bestillingen og arbeidet som gjøres?

Når både AP og Høyre på møtet snakket varmt om «skånsom» utbygging er det altså ingen grunn til å tro dem. Historien til «betongkammeratene»(AP,H og FrP) inneholder ikke noe skånsomt. 

På møte spurte jeg om partiene ville fremme forslag på neste kommunestyremøte om å begrense utbyggingsplanene på Ursvik til noen hundre boliger. Bare SV svarte positivt på dette.  Høyre ville ikke det. (Så mye for Høyres «En viss fortetting»).  AP og FrP  med flere svarte ikke.

Hermed er dere utfordret

Vil dere støtte en interpellasjon som ber om at vern settes foran vekst og at planen nedskaleres til maksimalt å gi rom for noen hundre boliger på Ursvik? 

Geir Christensen 

Kan vi stole på Klassekampen og redaktørstyrte medier?

 Dette innlegget ønsket Klassekampen ikke å trykke:

Fra Times of Israel: Israelske sikkerhets- og redningsstyrker på stedet der et missil avfyrt fra Iran mot Israel forårsaket skade på boligbygg i den sørlige byen Arad,
22. mars 2026. 

Fredag 20 mars slår Klassekampen opp en historie om Fake News over hele forsiden og tre hele sider der journalist Jo Skårderud leverer et usedvanlig hodeløst forsøk på å skremme folk fra å lese nyheter som blir sensurert bort i de “redaktørstyrte” NATO-mediene i Norge. 

Med ujournalistiske metoder klarer han å framstille en stor del av fredsbevegelsen som logrende idioter som tror på fake news fra upålitelige internettsider.

Det finnes et hav av fake news, både i redaktørstyrte media og på nettet. Men måten Skårderud lager sin framstilling på er en studie verdt:

Han ber John Y. Jones, en aktiv antikrigsaktivist, journalist i Ny Tid og leder av fredsorganisasjonen Lay Down Your Arms, om tips om media som kan gi et bedre bilde av USA og Israels krig mot Iran - spesielt ødeleggelsene av Tel Aviv enn det som blir gjort kjent i Norge av redaktørstyrte media. Jones gir ham tips om 30 kilder.  

Hva gjør Skårderud med hjelpen han får til å se på alternativer? Noen spesielt interessante, som Julian Assange og Pulitzer-prisvinner Chris Hedges, nevner han ikke. Derimot finner han selv frem et KI-generert bilde et sted som blir hans “sannhetsvitne” om at dette er fake news. Han refererer 4 av de 30 kildene og trekker plutselig inn til at alle er blitt beskylt for å fremme Russlands agenda.  Ikke et kvidder av bevis for at påstandene er sanne. Sanhetsvitnene er Forsvarets Forskningsinstitutt og NRK. Ingen dokumenterer, bare avvsning.

Hvilken etterrettelig informasjon frambringer NATO-mediene og hva slags løgner blir spredd på nettet om det som skjer f.es. i Israel?

I følge Skårderud skriver redaktørstyrte medier tre uker inn i konflikten at “Det iranske militæret er bombet sønder og sammen. Landets offensive kapasiteter er slått ut, og nye ledere rekker knapt å bli utpekt før de blir drept i et israelsk eller amerikansk angrep. I Israel lever folk livene sine som vanlig.”  

Denne “sannheten” forsvarer Skårderud og framstiller Jones som en som sprer “alternative fakta”. Jones forteller om «Iranske raketter som beveger seg 5 til 10 km i sekundet, slår ned før alarmene rekker å varsle fare.» Ødeleggelsene er omfattende. Deler av Tel Aviv ser faktisk ut som Gaza når man ser på de alternative kildene». 

Ja, selv CNN viser bilder, men forteller at de ikke kan vise nedslagene, noe som er forbudt av regjeringen. Slikt forteller ikke NRK eller Klassekampen.

Ettersom Israels hindrer oss i å få vite sannheten om Tel Aviv kan vi starte med å se på de andre påstandene:

Det iranske militæret er bombet sønder og sammen.  Trump har foreløpig vunnet krigen minst 9 ganger, men Iranske raketter og droner fortsetter å komme.  På tross av 5 uker med voldsom terror er det ingen tegn til regime-endrende opprør. Regimet klarer fremdeles å slå tilbake.  

Irans militærutgifter på 10 milliarder dollar er omtrent 1% av USA/Israels.   Har Klassekampen noen forklaring på hvorfor Iran klarer seg?

“Redaktørstyrte medier skriver at folkelige demonstrasjoner i Iran har undergravd oppslutningen om prestestyrets legitimitet,” skriver Skårderud. “Regimekritikere anslår at rundt 30 000 mennesker ble drept i opptøyene.” 

  Ja, hva skjedde egentlig?   Hvorfor bryter ikke Irans regime sammen?  

“Den alternative virkeligheten” som Skårderud maner fram, er karikert: «Den alternative historien er at demonstrasjonene var en falskt flagg-operasjon. Ifølge den teorien ble opptøyene orkestrert av agenter fra USA og Israel, og styrt via Elon Musks Starlink-satellitter. De mener de faktiske dødstallene «bare» var 3000, hvorav det store flertallet ble drept av maskerte angripere, ikke av regimet.»  Jones site israelske Jerusalem Post om Mossads medvirkning.

Påstand fra Skårderud er en vulgærversjon av alternativer til NATOs framstilling jeg ikke har hørt før. Det jeg har hørt er:

Dyrtiden i Iran var i stor grad forårsaket av USA sitt angrep på Irans valuta. USAs ledelse skryter av dette. En bevisst handling for å skape opprør. Det kom til omfattende, fredelige demonstrasjoner i Iran som var fullt lovlige.  USA/Israel sendte inn bevæpnede agenter til demonstrasjonene med mange sivile skadde. Banker, postkontorer, butikker moskeer og klerikale ble brutalt angrepet. Myndighetene oppgir i overkant av 2000 drepte. Det førte til omfattende støttedemonstrasjoner for regimet. 

Hva er sant?  

Hvorfor ble demonstrasjonene voldelige. 

Var mange av de drepte politifolk/statsansatte?

Hvilken rolle spilte CIA/Mossad?

Hvor omfattende var støttedemonstrasjonene til regimet og hvorfor kom de?

Bidrar ikke angrepet fra Israel/USA til å samle folk rundt lederne i Iran?

Jeg har ingen fasit, men det store sammenbruddet som ble varslet har ikke kommet. NATO-versjonen er opplagt vestlig sminket og usann. Kan Klassekampen heller bidra til å få fram sannheten fremfor å latterliggjøre andres versjoner?  Hvorfor ble ikke Jones sitater fra Jersualem Post tatt med?

Skårderud advarer mot alternative media. Men uten at det er noe særlig sammenheng med hva intervjuobjektet – John Y. Jones – uttalte seg om. Enda verre er det at en klassekamp-journalist misbruker og manipulerer intervjuobjekter og lager en falsk fortelling. Helt uten fakta, bare bygget på drøvtygging av NATOpropagandister sine påstander. Klassekampen begrenser i stedet lesernes kunnskapssøking. 

Skårderud gjør et stort poeng av at Stater som f.eks Russland sprer falske nyheter. Han har rett i at mange store stater driver omfattende propaganda. Men hvorfor utelater han den virkelig store propagandamaskinen, USA/NATO som er verdensledende på falsk propaganda. Når f.eks Trump hevder at valgene i Venezuela, som Maduro vant, var forfalsket. Hvorfor spør ingen om Trump er troverdig? Han har som kjent selv snakket om forfalskede valg tidligere der han selv er offeret.   Hvorfor får han ikke kritiske spørsmål? 

En del av det USA/NATO-propagandaen har forsterket er en sverte- og kanselerings-kultur. Meninger og organisasjoner blir hengt ut på en slik måte at det skal bli umulig å ha kontakt med dem. Slike kampanjer ser vi flere av. På venstresiden har det særlig rammet antikrigsbevegelsen og de som kritiserer Stoltenbergs ord om at opprustning og krig er veien til fred.  De siste årene har vi sett angrep på Steigan.no, Rød Ungdom, antikrigsopposisjonen i Rødt og partiet FOR.  

Kanseleringkampanjene har til hensikt å hindre kritiske spørsmål.

Når «vestresidens» Klassekampen driver på slik – hvorfor skal vi stole på «redaktørstyrte medier»? Hvorfor skal vi ikke søke andre kilder? Min salige far sa i sin tid at jeg ikke måtte tro på alt som stod i avisene. Bare halvparten var sant. Det hvite – det er sant og det svarte – det er løgn.  Skårderud  gir ham rett.

Geir Christensen

Voldshumor eller fleip med dobbeltmoral?

 

Det er merkelig å se overvåkings-  og kampanjejournalistisken mot Rød Ungdom. I alle år har organisasjonen blitt forbigått i stilhet.  Hvorfor  er Rød Ungdom nå utsatt for en slik overvåking og uthenging for en bagatell som blåses opp til det ugjenkjennelige?

Fleip med dobbeltmoral eller voldshumor?

Tilhengere av det massemordet som USA og Israel har startet i Iran, er rystet over at Rød Ungdom fleiper med den patetiske bomben mot USA sin ambassade.  Det er  nokså avslørende at den norske makta blir svært opprørt over at noen tuller med en bombe mot amerikanske installasjoner i Norge, mens massemordet på bl.a. 170 småjenter i Iran  i beste fall forbigås i taushet. 

Nå blir  det å tulle med  Norges dobbeltmoral «voldshumor». Selv  de som bruker ordet vet utmerket godt at Rød Ungdom ikke driver med bomber eller vold. 

 

Vi kan ikke fleipe med slike spørsmål sies det. Da bør de som hevder dette, også organisere en kampanje mot humoren i Nytt på Nytt. Denne humoren er mye drøyere enn Rød Ungdom sin humor. Det fleipes (dessverre) med alt for tida!.  

På denne bakgrun er det naturlig å tro at kampanjen mot Rød Ungdom har helt andre motiver. 

Akkurat nå er Rød Ungdom  en av de få organisasjonene av litt betydning som motarbeider NATO sin opprustning til tross for at nesten hele medianorge driver kampanjejournalistikk  for NATO sin opprustning og drøm om å beholde verdensdominans. Hele Stortinget stemmer for å ruste opp NATO. (Som i utgangspunktet står for mesteparten av militærinvesteringene i verden)   

NATO  og deres pressepropagadister driver aktivt  kanseleringskampanjer mot alle som ymter om at opprustning er feil vei å gå.  At  Rødtledelsen og Klassekampen deltar i dette hylekoret, er forstemmende, men logisk.

Geir Christensen

Vet Høyre forskjell på utvikling og nedbygging?

Tage Slind Jensen skriver i AMTA 16. mars at Ursvik skal utvikles – ikke nedbygges. «Det skal åpnes for noe vekst», skriver han. Han lover friskt at grønne lunger, turstier og kulturmiljø skal bevares. 

Men «utvikling»  og en «viss fortetting» av området mellom Åsaveien og fylkesveien – hva er det?  I forstudien var det antydet 2000 nye innbyggere i dette lille området. Hvordan kan Slind Jensen å få til det  samtidig med å bevare kulturmiljøet, unngå høyblokker osv?  Påstandene hans stemmer ikke med planene på noe punkt.

I tillegg  skryter han av mulighetene for medvirkning.  Formelt er jo det sant. Men har Høyre noen gang gitt innbyggeraksjoner  medhold?   I Bergerskog for eksempel? Eller andre steder?  

Innbyggernes innflytelse blir minimal så lenge styringspartiene lar utbyggeres hensyn til profitt gå foran  alle andre hensyn. Hver gang. 

Slinde Jensen sitt forsøk på å helle olje på vannet er det ingen grunn til å  ta på alvor.  Ursvik vel trenger all den støtten de kan få.

Geir Christensen

Gratulerer til Nesodden Rød Ungdom

For første gang på mange år ble det 8.marstog på Nesodden.  I spissen - også bokstavelig - det nystiftede Rød Ungdom laget.  Ikke så mange hadde fått med seg det lokale toget, så vi møtte mange flere på båten som skulle til Oslo for å demonstrere.  

https://www.amta.no/skuffet-over-oppmote-det-er-trist/s/5-3-1963122

USA og Israel ødelegger for den folkelige opposisjonen I Iran.

 

I Afghanistan skulle "vi" bidra til kvinnefrigjøring.  Var det motivet eller en løgn for å 
støtte USA sine geopolitiske mål?

Når Israel og USA sendte sine agenter inn I demonstrasjonene I Iran i høst oppnådde de hva?  Går 3 agenter inn i en fredelig demonstrasjon og drar fram maskingevær  og skyter på politiet klarer de å lage en massakre. Men hjelper de demonstrantene? 

Eller skaper de en felles ytre fiende og gjør arbeidet til en politisk opposisjon ekstremt vanskelig?  

Få steder i verden blir vestens selvgode bilde som spreder av demokrati og frihet tatt alvorlig.  Til det har “vi” i for mange  år drevet med ran, terror og krig.   Folkemordet I Gaza er NATO(USA) og Israel sitt folkemord.   Det føyer seg inn i rekken av ødeleggelser:  Libya, Irak, Afghanistan, Jugoslavia…..   I god gammel tradisjon med utsultingen av India og krigene for retten til å selge narkotika (Opium) I Kina. 

Bare svært naive personer tror at krigen USA fører mot Iran handler om “frihet”. Her handler det om olje og geopolitisk makt.   Å la USA bestemme er å gå fra asken til ilden. 

Nasjonal selvråderett – ett glemt prinsipp?

På venstresiden har nasjonal sjølråderett vært et prinsipp.  I statssammenheng har kravet om ikkeinnblanding I et annet land sitt indre liv også vært viktig.   Ingen frigjøring har noen gang kommet gjennom inngripen fra imperialistmakter.   På tide å ta fram lærdommene igjen?

Tenk på alle I Norge som forsvarte invasjonen av Afghanistan med at det var kvinnefrigjøring.    USA (og Norge) brukte hundrevis av milliarder på en krig som kostet mange hundre tusen Afghanere livet.    Det tok 20 år å erstatte Taliban med Taliban. Gav det kvinnefrigjøring?

Skal Vesten  gjenta historien I Iran?

Epstein: Organisasjonen bak.

  

Ingen skolelærer får tilgang på milliarder, kan drive utpressing, dele ut store penger i bestikkelser og kan drive en prosititusjonsring med 1200 damer/menn/barn uten noen I ryggen som driver ham.  

Hvem jobbet fikseren Epstein for?    

Noen av de store milliardærene I verden som Rotchild bank og Bill Gates (Mikrosoft)  har han håndtert store pengesummer for. I tillegg til  folk som Donald Trump, Elon Musk, Peter Thiel og Mohamad bin-Salmen. 

Tilknytningen til Mossad godt dokumentert. 

Hans bolig ble utstyrt med spionkamra på alle soverom og toaletter av Israel. Epstein sammarbeidet over mange år tett med Israels tidligere statsminister Ehud Barak.  I hans begravelse deltok flere israelske statsministre.         

Vi har altså ikke en gal mann, men en omfattende utpressing og korrupsjonssak 

Mossad, CIA og mange av vestens rikeste menn var involvert.  Honningfeller er det eldste trikset i til etteretningsvirksomhetene.  Bruk av barn, pedofili,   er for Israel og USA ikke noe de holder seg for gode til.

En hoffnarr

«Slike trusler er uakseptable og hører ikke hjemme blant allierte», sier Støre etter Donald Trump sine trusler om straffetoll for ulydighet i forhold til Grønland.   

Hvor hører slike trusler hjemme?   

Når Iran, Venezuela, Cuba, Syria, Kina, India….,jo name it, blir truet og utsatt for sanksjoner som har kostet millioner av mennesker livet er Norge med.  Vi deltar både med trusler og utøvelsen av sanksjoner.   Hvorfor overrasker det noen at sanksjoner også kan ramme oss?   Det var vel Kissinger som sa at det var farlig å være USA sin fiende og enda farligere å være USA sin venn.   Når du er hoffnarr for verdens største og blodigste imperialistmakt – hva forventer du?

Geir Christensen

2026 – hva kommer?

 

Vi lever i utrygge tider. Fiendebilder forenkles, reelle hensikter tilsløres, og krigspolitikk pakkes inn i høytidelige ord. For arbeidsfolk i Norge er spørsmålet enkelt: Hva betyr dette for oss i 2026?

Å spå om framtiden er alltid usikkert. Det eneste sikre er at noe ikke vil slå til. Likevel er noen utviklingstrekk tydelige.

Vestlige ledere snakker fortsatt om «demokrati», «utvikling» og «menneskerettigheter». I praksis oppleves politikken annerledes for store deler av verdens befolkning. USAs kidnapping av Venezuelas president Maduro og piratvirksomheten mot landets oljetankere gjør det stadig vanskeligere å ta retorikken på alvor. For mange betyr vestlig innblanding ran, vold og krig.

Resultatet er økende konflikt. Eksisterende kriger kan eskalere: NATOs proxykrig mot Russland, eksplosive spenninger i Midtøsten, økt press mot Venezuela og pågående kriger i Afrika. Ingen vet hvor dette ender, men 2026 kan bli året der det avgjøres hvor langt NATO er villig til å gå i konfrontasjonen med det globale sør.

Samtidig føres krigspolitikken hjem. I Norge ser vi et statsbudsjett som systematisk svekker velferdsordningene. Budsjettforliket på Stortinget var fullt på linje med Arbeiderpartiets liberalistiske kurs. Kutt som på forhånd var kalkulert bort, ble brukt som forhandlingskort, mens «venstreopposisjonen» viste hvor tannløs den har blitt. Resultatet er økende forskjeller og strammere økonomi for folk flest.

Den vestlige arbeidsdelingen blir også stadig tydeligere. USA konsentrerer sine militære ressurser mot Kina, Midtøsten og nærområdene, mens Vest-Europa forventes å ta hovedansvaret for Russland. Alle NATO-land ruster opp. NATO fremstår som Vestens siste forsøk på å gjenvinne militær kontroll over det globale sør – et prosjekt som trolig er dømt til å mislykkes, men som kan få katastrofale konsekvenser underveis.

For arbeidsfolk betyr dette mindre velferd, mer militærutgifter og stadig sterkere krav om «ansvarlighet» og innstramming. Krig og opprustning brukes som begrunnelse for å svekke rettigheter og skyve regningen over på folk flest.

Derfor er antikrigsarbeidet avgjørende. Motstanden mot krig må kobles til kampen for velferd, arbeidsplasser og sosial trygghet. La 2026 bli året da antikrigsarbeidet vokser – og også i Norge blir en politisk kraft å regne med.

Putins nyttige idioter

 

Her er oppsplittingen av Russland i 41 land slik Nettavisen sin Jørn
Sund-Henriksen ser den for seg.

Når krigen i Ukraina avsluttes – enten om uker eller år – vil Russland sannsynligvis framstå som den store vinneren. Hvordan kan det skje?  NATO har et militærbudsjett som er over 10 ganger større enn Russlands.  Spesielt  må det være et tankekors for de som tror krigen utelukkende handler om å forsvare Ukraina mot en aggressiv nabo.

Svaret er at krigen handler om mye mer enn Ukrainas selvstendighet. Ukraina taper og blir splittet fordi NATO har andre mål enn å forsvare Ukraina. NATO har bidratt til å dele opp nok en stat.  Et land er ødelagt og mange hundre tusen er døde. Slik NATO sine kriger gjerne ender. 

Vestens stormannsgalskap har kastet Ukraina under bussen.  

Planen om å knekke Russland

NATOs sterke engasjement for Ukrainas selvstendighet burde få kunnskapsrike folk til å tenke. NATO  har stort sett ikke gjort annet enn å ødelegge og knuse land, som med Irak, Libya og Jugoslavia for å nevne noen. Planen om å knekke ryggen på Russland  er lite kjent i Norge, men velkjent internasjonalt  Målet har vært å få NATOkontroll til Sibir og omringe Kina. Reportasjer om Russlands snarlige sammenbrudd viser at strategien er levende. Alle artiklene om å dele Russland opp I småstater viser en naturlig konsekvens. “Radikale” som ikke har stilt spørsmålstegn med hva NATO sine mål er, har  sviktet Ukraina.

Krigsmålene

NATO har aldri vært opptatt av Ukraina annet enn som brikke i sin krig mot Russland. Ukraina har betalt prisen, mens NATO mål har vært å omringe og knekke ryggen på Russland og partere landet.  Bl.a. derfor bombes også Moskva og andre byer.

Hva skjer når du truer en stat med ødeleggelse?

I Russland kalles Ukrainakrigen en eksistensiell krig. Altså at den handler om Russlands overlevelse. Russland sitt folkrettsstridige  angrep forsvinner i det store bilde. Et land som trues, samler seg rundt sine ledere og går i forsvarsmodus. Angrepene inn i Russland har ikke skapt opprør, men styrket en reaksjonær leder som får sjansen til å bli helt. Internasjonalt får han prestisje for å stå imot NATO. 

Ironisk nok blir vi som har ønsket fredsforhandlinger og krigen avsluttet raskt, kalt «putinister», De som insisterer på å føre krigen til siste ukrainer, har gitt Putin alle muligheter han trenger.

Borgerkrigen

Prokovsk (Zelenskeys viktigste militære senter I Donbass) har falt. Det må være et tankekors at  Zelenskey sin hær her er nedkjempet i hovedsak av styrker fra Donbass. Altså av soldater fra de områdene Zelenskyj sier han skal frigjøre.   

Bakgrunnen er langvarig støtte fra NATOland til nazistisk styrte grupper som har drevet forfølging av minoriteter (Både russere og mange andre nasjonale minoriteter)  gjennom flere tiår.  Når statskuppet I 2014 ble gjennomført fikk de nazistiske gruppene sentrale maktposisjoner.  I borgerkrigen som brøt ut fikk de massiv militær NATOstøtte.  At de som støtter Zelenskyj ikke har tatt avstand fra rasismen og de nazistiske grupperingene og ikke har stilt vilkår for støtte,  er et moralsk svik. Det har gitt Putin sterke kort. 

Norge

I Norge har Zelenskyjs krig sterk støtte.  NATO sin krigspropaganda har blitt trodd og motstemmer er holdt unna alle større media.  For folk flest er krigsmålene om å knekke og partere Russland og borgerkrigen lite kjent. En NATOstyrt presse har drevet effektiv sensur.

Stormannsgalskapen

Krigshaukene I Europa skriker på fortsatt krig og  lever I sin boble  av stormannsgalskap om å knekke og partere Russland. De “radikale” som har forholdt seg utelukkende til NATO sitt propagandabilde av krigen, har deltatt i denne  galskapen.   Deres dumskap - eller deres tro på NATO -  har vært   med på å fylle  Ukrainske kirkegårder.

Det er tid for ettertanke

Geir Christensen

PS: Klassekampen synes ikke disse synspunktene var interessante å publisere.

Kommunale nedskjæringer truer velferden

I Amta 24.11 leverer Barknæs og Karlsen i Frogn Ap et forsvar for APs håndtering av kommuneøkonomien på Stortinget. De henviser til 'påplusninger' og såkalt 'realvekst' for kommunene. 

Jeg mener regnestykkene deres mangler to vesentlige ting: 
1) Den mengden oppgaver staten har skjøvet over på  kommunene uten tilsvarende bevilgninger og  
2) Eldrebølgen som det ikke er tatt høyde for. 

Summen av dette forklarer hvorfor flertallet av landets kommuner - ikke bare de med dårlig styring - går med til dels  store underskudd. Kommunenorge preges av velferdskutt, opprør og krise.

De stakkarslige 3 milliardene som SP og Rødt forhandlet frem som et tillegg, er trolig betydelig mindre enn det forhandlingsrommet Ap hadde lagt inn i sitt budsjettforslag.

Bjørn Fauchald, leder for kommunedirektørutvalget i Kommunenes sentralforbund, uttalte "Omstilling er ikke nok. Økte inntekter må også til." 

Vi skal ikke mene noe om Frognpolitikken, men dersom Barknær og Karlsen tror på sine egne påstander, må de øyeblikkelig reversere skolenedleggelser og andre innsparingstiltak.

Nesodden

På Nesodden er det særlig helsetjenestene som rammes av kommunens begrensede økonomiske midler: Ingen nye sykehjemsplasser er planlagt på lang tid til tross for drastisk økning i antallet eldre. De ansatte i hjemmetjenesten løper fort og har ikke tilstrekkelig kapasitet. Det å kunne gå en trygg alderdom i møte - er ikke det grunnleggende velferd?

For Nesodden vil vi foreslå følgende i budsjettdebatten:

«Nesodden kommune viser til at andelen vi får beholde av innbyggernes skatteinnbetalinger er for små til å opprettholde et forsvarlig velferdsnivå.  Kommunene er bærebjelken i vårt nasjonale velferdssystem og sikkerhetsnettet vi alle trenger. Vi vil derfor be Stortinget  om at kommunene får beholde en betydelig større andel av  skatteinntektene.» 

Tilslutningen til dette vil klart vise hvilke partier som står opp for velferdskommunen. Den vil også vise hvilke partier som ser seg selv som  hjelpemannskaper for avvikling av den kommunale velferden - til fordel for skattelette og krigsplanlegging. (Militærbudsjettet økes med  55 milliarder)  

Toni Sundaune   Rødt
Geir Christensen   Fred og Rettferdighet

Sykehjemsdekningen reduseres dramatisk: Er det bare pengesparing bak?

Er det plass når behovet er akutt?

 

Sykehjemsdekningen omhandler antall plasser i forhold til befolkningen over 80 år.  Vi roper varsku når vi ser at den er dramatisk på vei ned.   For kort tid tilbake var det vanlige å beregne en dekningsgrad opp mot  20%;  for kun måneder siden snakket man på Nesodden om 13%. På   høstens budsjettseminar snakket man om 9%... Noen lavere?

Dette gjør oss redde for at   kommunen ikke vil ha plass til dødssyke mennesker.

På spørsmål om det forligger en helsefaglig begrunnelse for å redusere dekningsgraden, får vi først til svar:  “Kommunen følger andre kommuners dekning”.  Vi lurer på om forklaringen bare er økonomi - har ikke kommunen råd til å investere eller drifte flere sykehjemsplasser?   På det gjentatte spørsmålet kommer ingenting nytt om  helsefaglig forsvarlighet av den foreslått dekningsgraden; kun om hvor usunt det er å komme på sykehjem for tidlig samt inntakskriterier.

Vår bekymring gir uttrykk for en uvisshet - om kommunen vil ha plass når antallet eldre i løpet av få år øker dramatisk. Tør virkelig kommunestyreflertallet å stemme  ned å oppstart og planlegging av  nye sykehjemsplasser uten noen helsefaglig vurdering?

Svaret får vi på onsdag.

PS: I AMTA ble det referert to forslag, AP+ og Høyre sine. Det tredje – som hadde til formål å hindre nedbygging av kommunal  velferd – ble ikke nevnt

Geir Christensen   Fred og Rettferdighet
Toni Sundaune  Rødt

Et vedtak om mer barnefattigdom?

I alle kanaler får vi høre at barnefattigdommen er raskt økende i Norge.

Etter en lang politisk kamp ha vi kjempet fram at barnetrygden ikke

skal regnes med som inntekt når sosialhjelp blir beregnet.  Dette til

stor betydning for fattige barnefamilier. 

I kommunaldirektørens budsjettforslag står det imidlertid: "I tråd med forslaget i

statbudsjettet beregnes barnetrygd fra 01.01.26 som inntekt ved utmåling

av sosialhjelp." 

Deretter har kommunedirektøren laget en oversikt som sammenligner potensiell sosialhjelp med medianinntekt for enslige, og kommet til den konklusjonen at sosialhjelp - med maksimering av alle mulige tilskudd regnet inn - gir en tilsvarende inntekt. 

Det er en kjent øvelse at mennesker med millioninntekt selv regner ut hvor velstående sosialhjelpsmottakere er. I realiteten er det ytterst sjeldent at en sosialhjelpsmottaker oppfyller vilkår for alle mulige maksimalsatser, så sammenligningen er misledende.

Alle som har bekjente som har måttet gå den tunge veientil sosialkontoret vet at alt der må dokumenteres ned til minste detalj

og selv da blir ikke livet langt fra luksuriøst.

Dersom dette vedtaket går igjennom kommer barnefattigdommen igjen til å

øke. Etter sentrale forhandlinger har regjeringen trukket forslaget i statsbudsjettet: Har Nesoddens politikere samvittighet til å

la det stå lokalt?

Toni Sundaune Rødt

Vigdis Seliåsen Lie Rødt

Geir Christensen  Fred og Rettferdighet