Kan vi stole på Klassekampen og redaktørstyrte medier?

 Dette innlegget ønsket Klassekampen ikke å trykke:

Fra Times of Israel: Israelske sikkerhets- og redningsstyrker på stedet der et missil avfyrt fra Iran mot Israel forårsaket skade på boligbygg i den sørlige byen Arad,
22. mars 2026. 

Fredag 20 mars slår Klassekampen opp en historie om Fake News over hele forsiden og tre hele sider der journalist Jo Skårderud leverer et usedvanlig hodeløst forsøk på å skremme folk fra å lese nyheter som blir sensurert bort i de “redaktørstyrte” NATO-mediene i Norge. 

Med ujournalistiske metoder klarer han å framstille en stor del av fredsbevegelsen som logrende idioter som tror på fake news fra upålitelige internettsider.

Det finnes et hav av fake news, både i redaktørstyrte media og på nettet. Men måten Skårderud lager sin framstilling på er en studie verdt:

Han ber John Y. Jones, en aktiv antikrigsaktivist, journalist i Ny Tid og leder av fredsorganisasjonen Lay Down Your Arms, om tips om media som kan gi et bedre bilde av USA og Israels krig mot Iran - spesielt ødeleggelsene av Tel Aviv enn det som blir gjort kjent i Norge av redaktørstyrte media. Jones gir ham tips om 30 kilder.  

Hva gjør Skårderud med hjelpen han får til å se på alternativer? Noen spesielt interessante, som Julian Assange og Pulitzer-prisvinner Chris Hedges, nevner han ikke. Derimot finner han selv frem et KI-generert bilde et sted som blir hans “sannhetsvitne” om at dette er fake news. Han refererer 4 av de 30 kildene og trekker plutselig inn til at alle er blitt beskylt for å fremme Russlands agenda.  Ikke et kvidder av bevis for at påstandene er sanne. Sanhetsvitnene er Forsvarets Forskningsinstitutt og NRK. Ingen dokumenterer, bare avvsning.

Hvilken etterrettelig informasjon frambringer NATO-mediene og hva slags løgner blir spredd på nettet om det som skjer f.es. i Israel?

I følge Skårderud skriver redaktørstyrte medier tre uker inn i konflikten at “Det iranske militæret er bombet sønder og sammen. Landets offensive kapasiteter er slått ut, og nye ledere rekker knapt å bli utpekt før de blir drept i et israelsk eller amerikansk angrep. I Israel lever folk livene sine som vanlig.”  

Denne “sannheten” forsvarer Skårderud og framstiller Jones som en som sprer “alternative fakta”. Jones forteller om «Iranske raketter som beveger seg 5 til 10 km i sekundet, slår ned før alarmene rekker å varsle fare.» Ødeleggelsene er omfattende. Deler av Tel Aviv ser faktisk ut som Gaza når man ser på de alternative kildene». 

Ja, selv CNN viser bilder, men forteller at de ikke kan vise nedslagene, noe som er forbudt av regjeringen. Slikt forteller ikke NRK eller Klassekampen.

Ettersom Israels hindrer oss i å få vite sannheten om Tel Aviv kan vi starte med å se på de andre påstandene:

Det iranske militæret er bombet sønder og sammen.  Trump har foreløpig vunnet krigen minst 9 ganger, men Iranske raketter og droner fortsetter å komme.  På tross av 5 uker med voldsom terror er det ingen tegn til regime-endrende opprør. Regimet klarer fremdeles å slå tilbake.  

Irans militærutgifter på 10 milliarder dollar er omtrent 1% av USA/Israels.   Har Klassekampen noen forklaring på hvorfor Iran klarer seg?

“Redaktørstyrte medier skriver at folkelige demonstrasjoner i Iran har undergravd oppslutningen om prestestyrets legitimitet,” skriver Skårderud. “Regimekritikere anslår at rundt 30 000 mennesker ble drept i opptøyene.” 

  Ja, hva skjedde egentlig?   Hvorfor bryter ikke Irans regime sammen?  

“Den alternative virkeligheten” som Skårderud maner fram, er karikert: «Den alternative historien er at demonstrasjonene var en falskt flagg-operasjon. Ifølge den teorien ble opptøyene orkestrert av agenter fra USA og Israel, og styrt via Elon Musks Starlink-satellitter. De mener de faktiske dødstallene «bare» var 3000, hvorav det store flertallet ble drept av maskerte angripere, ikke av regimet.»  Jones site israelske Jerusalem Post om Mossads medvirkning.

Påstand fra Skårderud er en vulgærversjon av alternativer til NATOs framstilling jeg ikke har hørt før. Det jeg har hørt er:

Dyrtiden i Iran var i stor grad forårsaket av USA sitt angrep på Irans valuta. USAs ledelse skryter av dette. En bevisst handling for å skape opprør. Det kom til omfattende, fredelige demonstrasjoner i Iran som var fullt lovlige.  USA/Israel sendte inn bevæpnede agenter til demonstrasjonene med mange sivile skadde. Banker, postkontorer, butikker moskeer og klerikale ble brutalt angrepet. Myndighetene oppgir i overkant av 2000 drepte. Det førte til omfattende støttedemonstrasjoner for regimet. 

Hva er sant?  

Hvorfor ble demonstrasjonene voldelige. 

Var mange av de drepte politifolk/statsansatte?

Hvilken rolle spilte CIA/Mossad?

Hvor omfattende var støttedemonstrasjonene til regimet og hvorfor kom de?

Bidrar ikke angrepet fra Israel/USA til å samle folk rundt lederne i Iran?

Jeg har ingen fasit, men det store sammenbruddet som ble varslet har ikke kommet. NATO-versjonen er opplagt vestlig sminket og usann. Kan Klassekampen heller bidra til å få fram sannheten fremfor å latterliggjøre andres versjoner?  Hvorfor ble ikke Jones sitater fra Jersualem Post tatt med?

Skårderud advarer mot alternative media. Men uten at det er noe særlig sammenheng med hva intervjuobjektet – John Y. Jones – uttalte seg om. Enda verre er det at en klassekamp-journalist misbruker og manipulerer intervjuobjekter og lager en falsk fortelling. Helt uten fakta, bare bygget på drøvtygging av NATOpropagandister sine påstander. Klassekampen begrenser i stedet lesernes kunnskapssøking. 

Skårderud gjør et stort poeng av at Stater som f.eks Russland sprer falske nyheter. Han har rett i at mange store stater driver omfattende propaganda. Men hvorfor utelater han den virkelig store propagandamaskinen, USA/NATO som er verdensledende på falsk propaganda. Når f.eks Trump hevder at valgene i Venezuela, som Maduro vant, var forfalsket. Hvorfor spør ingen om Trump er troverdig? Han har som kjent selv snakket om forfalskede valg tidligere der han selv er offeret.   Hvorfor får han ikke kritiske spørsmål? 

En del av det USA/NATO-propagandaen har forsterket er en sverte- og kanselerings-kultur. Meninger og organisasjoner blir hengt ut på en slik måte at det skal bli umulig å ha kontakt med dem. Slike kampanjer ser vi flere av. På venstresiden har det særlig rammet antikrigsbevegelsen og de som kritiserer Stoltenbergs ord om at opprustning og krig er veien til fred.  De siste årene har vi sett angrep på Steigan.no, Rød Ungdom, antikrigsopposisjonen i Rødt og partiet FOR.  

Kanseleringkampanjene har til hensikt å hindre kritiske spørsmål.

Når «vestresidens» Klassekampen driver på slik – hvorfor skal vi stole på «redaktørstyrte medier»? Hvorfor skal vi ikke søke andre kilder? Min salige far sa i sin tid at jeg ikke måtte tro på alt som stod i avisene. Bare halvparten var sant. Det hvite – det er sant og det svarte – det er løgn.  Skårderud  gir ham rett.

Geir Christensen

Voldshumor eller fleip med dobbeltmoral?

 

Det er merkelig å se overvåkings-  og kampanjejournalistisken mot Rød Ungdom. I alle år har organisasjonen blitt forbigått i stilhet.  Hvorfor  er Rød Ungdom nå utsatt for en slik overvåking og uthenging for en bagatell som blåses opp til det ugjenkjennelige?

Fleip med dobbeltmoral eller voldshumor?

Tilhengere av det massemordet som USA og Israel har startet i Iran, er rystet over at Rød Ungdom fleiper med den patetiske bomben mot USA sin ambassade.  Det er  nokså avslørende at den norske makta blir svært opprørt over at noen tuller med en bombe mot amerikanske installasjoner i Norge, mens massemordet på bl.a. 170 småjenter i Iran  i beste fall forbigås i taushet. 

Nå blir  det å tulle med  Norges dobbeltmoral «voldshumor». Selv  de som bruker ordet vet utmerket godt at Rød Ungdom ikke driver med bomber eller vold. 

 

Vi kan ikke fleipe med slike spørsmål sies det. Da bør de som hevder dette, også organisere en kampanje mot humoren i Nytt på Nytt. Denne humoren er mye drøyere enn Rød Ungdom sin humor. Det fleipes (dessverre) med alt for tida!.  

På denne bakgrun er det naturlig å tro at kampanjen mot Rød Ungdom har helt andre motiver. 

Akkurat nå er Rød Ungdom  en av de få organisasjonene av litt betydning som motarbeider NATO sin opprustning til tross for at nesten hele medianorge driver kampanjejournalistikk  for NATO sin opprustning og drøm om å beholde verdensdominans. Hele Stortinget stemmer for å ruste opp NATO. (Som i utgangspunktet står for mesteparten av militærinvesteringene i verden)   

NATO  og deres pressepropagadister driver aktivt  kanseleringskampanjer mot alle som ymter om at opprustning er feil vei å gå.  At  Rødtledelsen og Klassekampen deltar i dette hylekoret, er forstemmende, men logisk.

Geir Christensen

Vet Høyre forskjell på utvikling og nedbygging?

Tage Slind Jensen skriver i AMTA 16. mars at Ursvik skal utvikles – ikke nedbygges. «Det skal åpnes for noe vekst», skriver han. Han lover friskt at grønne lunger, turstier og kulturmiljø skal bevares. 

Men «utvikling»  og en «viss fortetting» av området mellom Åsaveien og fylkesveien – hva er det?  I forstudien var det antydet 2000 nye innbyggere i dette lille området. Hvordan kan Slind Jensen å få til det  samtidig med å bevare kulturmiljøet, unngå høyblokker osv?  Påstandene hans stemmer ikke med planene på noe punkt.

I tillegg  skryter han av mulighetene for medvirkning.  Formelt er jo det sant. Men har Høyre noen gang gitt innbyggeraksjoner  medhold?   I Bergerskog for eksempel? Eller andre steder?  

Innbyggernes innflytelse blir minimal så lenge styringspartiene lar utbyggeres hensyn til profitt gå foran  alle andre hensyn. Hver gang. 

Slinde Jensen sitt forsøk på å helle olje på vannet er det ingen grunn til å  ta på alvor.  Ursvik vel trenger all den støtten de kan få.

Geir Christensen

Gratulerer til Nesodden Rød Ungdom

For første gang på mange år ble det 8.marstog på Nesodden.  I spissen - også bokstavelig - det nystiftede Rød Ungdom laget.  Ikke så mange hadde fått med seg det lokale toget, så vi møtte mange flere på båten som skulle til Oslo for å demonstrere.  

https://www.amta.no/skuffet-over-oppmote-det-er-trist/s/5-3-1963122

USA og Israel ødelegger for den folkelige opposisjonen I Iran.

 

I Afghanistan skulle "vi" bidra til kvinnefrigjøring.  Var det motivet eller en løgn for å 
støtte USA sine geopolitiske mål?

Når Israel og USA sendte sine agenter inn I demonstrasjonene I Iran i høst oppnådde de hva?  Går 3 agenter inn i en fredelig demonstrasjon og drar fram maskingevær  og skyter på politiet klarer de å lage en massakre. Men hjelper de demonstrantene? 

Eller skaper de en felles ytre fiende og gjør arbeidet til en politisk opposisjon ekstremt vanskelig?  

Få steder i verden blir vestens selvgode bilde som spreder av demokrati og frihet tatt alvorlig.  Til det har “vi” i for mange  år drevet med ran, terror og krig.   Folkemordet I Gaza er NATO(USA) og Israel sitt folkemord.   Det føyer seg inn i rekken av ødeleggelser:  Libya, Irak, Afghanistan, Jugoslavia…..   I god gammel tradisjon med utsultingen av India og krigene for retten til å selge narkotika (Opium) I Kina. 

Bare svært naive personer tror at krigen USA fører mot Iran handler om “frihet”. Her handler det om olje og geopolitisk makt.   Å la USA bestemme er å gå fra asken til ilden. 

Nasjonal selvråderett – ett glemt prinsipp?

På venstresiden har nasjonal sjølråderett vært et prinsipp.  I statssammenheng har kravet om ikkeinnblanding I et annet land sitt indre liv også vært viktig.   Ingen frigjøring har noen gang kommet gjennom inngripen fra imperialistmakter.   På tide å ta fram lærdommene igjen?

Tenk på alle I Norge som forsvarte invasjonen av Afghanistan med at det var kvinnefrigjøring.    USA (og Norge) brukte hundrevis av milliarder på en krig som kostet mange hundre tusen Afghanere livet.    Det tok 20 år å erstatte Taliban med Taliban. Gav det kvinnefrigjøring?

Skal Vesten  gjenta historien I Iran?

Epstein: Organisasjonen bak.

  

Ingen skolelærer får tilgang på milliarder, kan drive utpressing, dele ut store penger i bestikkelser og kan drive en prosititusjonsring med 1200 damer/menn/barn uten noen I ryggen som driver ham.  

Hvem jobbet fikseren Epstein for?    

Noen av de store milliardærene I verden som Rotchild bank og Bill Gates (Mikrosoft)  har han håndtert store pengesummer for. I tillegg til  folk som Donald Trump, Elon Musk, Peter Thiel og Mohamad bin-Salmen. 

Tilknytningen til Mossad godt dokumentert. 

Hans bolig ble utstyrt med spionkamra på alle soverom og toaletter av Israel. Epstein sammarbeidet over mange år tett med Israels tidligere statsminister Ehud Barak.  I hans begravelse deltok flere israelske statsministre.         

Vi har altså ikke en gal mann, men en omfattende utpressing og korrupsjonssak 

Mossad, CIA og mange av vestens rikeste menn var involvert.  Honningfeller er det eldste trikset i til etteretningsvirksomhetene.  Bruk av barn, pedofili,   er for Israel og USA ikke noe de holder seg for gode til.

En hoffnarr

«Slike trusler er uakseptable og hører ikke hjemme blant allierte», sier Støre etter Donald Trump sine trusler om straffetoll for ulydighet i forhold til Grønland.   

Hvor hører slike trusler hjemme?   

Når Iran, Venezuela, Cuba, Syria, Kina, India….,jo name it, blir truet og utsatt for sanksjoner som har kostet millioner av mennesker livet er Norge med.  Vi deltar både med trusler og utøvelsen av sanksjoner.   Hvorfor overrasker det noen at sanksjoner også kan ramme oss?   Det var vel Kissinger som sa at det var farlig å være USA sin fiende og enda farligere å være USA sin venn.   Når du er hoffnarr for verdens største og blodigste imperialistmakt – hva forventer du?

Geir Christensen

2026 – hva kommer?

 

Vi lever i utrygge tider. Fiendebilder forenkles, reelle hensikter tilsløres, og krigspolitikk pakkes inn i høytidelige ord. For arbeidsfolk i Norge er spørsmålet enkelt: Hva betyr dette for oss i 2026?

Å spå om framtiden er alltid usikkert. Det eneste sikre er at noe ikke vil slå til. Likevel er noen utviklingstrekk tydelige.

Vestlige ledere snakker fortsatt om «demokrati», «utvikling» og «menneskerettigheter». I praksis oppleves politikken annerledes for store deler av verdens befolkning. USAs kidnapping av Venezuelas president Maduro og piratvirksomheten mot landets oljetankere gjør det stadig vanskeligere å ta retorikken på alvor. For mange betyr vestlig innblanding ran, vold og krig.

Resultatet er økende konflikt. Eksisterende kriger kan eskalere: NATOs proxykrig mot Russland, eksplosive spenninger i Midtøsten, økt press mot Venezuela og pågående kriger i Afrika. Ingen vet hvor dette ender, men 2026 kan bli året der det avgjøres hvor langt NATO er villig til å gå i konfrontasjonen med det globale sør.

Samtidig føres krigspolitikken hjem. I Norge ser vi et statsbudsjett som systematisk svekker velferdsordningene. Budsjettforliket på Stortinget var fullt på linje med Arbeiderpartiets liberalistiske kurs. Kutt som på forhånd var kalkulert bort, ble brukt som forhandlingskort, mens «venstreopposisjonen» viste hvor tannløs den har blitt. Resultatet er økende forskjeller og strammere økonomi for folk flest.

Den vestlige arbeidsdelingen blir også stadig tydeligere. USA konsentrerer sine militære ressurser mot Kina, Midtøsten og nærområdene, mens Vest-Europa forventes å ta hovedansvaret for Russland. Alle NATO-land ruster opp. NATO fremstår som Vestens siste forsøk på å gjenvinne militær kontroll over det globale sør – et prosjekt som trolig er dømt til å mislykkes, men som kan få katastrofale konsekvenser underveis.

For arbeidsfolk betyr dette mindre velferd, mer militærutgifter og stadig sterkere krav om «ansvarlighet» og innstramming. Krig og opprustning brukes som begrunnelse for å svekke rettigheter og skyve regningen over på folk flest.

Derfor er antikrigsarbeidet avgjørende. Motstanden mot krig må kobles til kampen for velferd, arbeidsplasser og sosial trygghet. La 2026 bli året da antikrigsarbeidet vokser – og også i Norge blir en politisk kraft å regne med.

Putins nyttige idioter

 

Her er oppsplittingen av Russland i 41 land slik Nettavisen sin Jørn
Sund-Henriksen ser den for seg.

Når krigen i Ukraina avsluttes – enten om uker eller år – vil Russland sannsynligvis framstå som den store vinneren. Hvordan kan det skje?  NATO har et militærbudsjett som er over 10 ganger større enn Russlands.  Spesielt  må det være et tankekors for de som tror krigen utelukkende handler om å forsvare Ukraina mot en aggressiv nabo.

Svaret er at krigen handler om mye mer enn Ukrainas selvstendighet. Ukraina taper og blir splittet fordi NATO har andre mål enn å forsvare Ukraina. NATO har bidratt til å dele opp nok en stat.  Et land er ødelagt og mange hundre tusen er døde. Slik NATO sine kriger gjerne ender. 

Vestens stormannsgalskap har kastet Ukraina under bussen.  

Planen om å knekke Russland

NATOs sterke engasjement for Ukrainas selvstendighet burde få kunnskapsrike folk til å tenke. NATO  har stort sett ikke gjort annet enn å ødelegge og knuse land, som med Irak, Libya og Jugoslavia for å nevne noen. Planen om å knekke ryggen på Russland  er lite kjent i Norge, men velkjent internasjonalt  Målet har vært å få NATOkontroll til Sibir og omringe Kina. Reportasjer om Russlands snarlige sammenbrudd viser at strategien er levende. Alle artiklene om å dele Russland opp I småstater viser en naturlig konsekvens. “Radikale” som ikke har stilt spørsmålstegn med hva NATO sine mål er, har  sviktet Ukraina.

Krigsmålene

NATO har aldri vært opptatt av Ukraina annet enn som brikke i sin krig mot Russland. Ukraina har betalt prisen, mens NATO mål har vært å omringe og knekke ryggen på Russland og partere landet.  Bl.a. derfor bombes også Moskva og andre byer.

Hva skjer når du truer en stat med ødeleggelse?

I Russland kalles Ukrainakrigen en eksistensiell krig. Altså at den handler om Russlands overlevelse. Russland sitt folkrettsstridige  angrep forsvinner i det store bilde. Et land som trues, samler seg rundt sine ledere og går i forsvarsmodus. Angrepene inn i Russland har ikke skapt opprør, men styrket en reaksjonær leder som får sjansen til å bli helt. Internasjonalt får han prestisje for å stå imot NATO. 

Ironisk nok blir vi som har ønsket fredsforhandlinger og krigen avsluttet raskt, kalt «putinister», De som insisterer på å føre krigen til siste ukrainer, har gitt Putin alle muligheter han trenger.

Borgerkrigen

Prokovsk (Zelenskeys viktigste militære senter I Donbass) har falt. Det må være et tankekors at  Zelenskey sin hær her er nedkjempet i hovedsak av styrker fra Donbass. Altså av soldater fra de områdene Zelenskyj sier han skal frigjøre.   

Bakgrunnen er langvarig støtte fra NATOland til nazistisk styrte grupper som har drevet forfølging av minoriteter (Både russere og mange andre nasjonale minoriteter)  gjennom flere tiår.  Når statskuppet I 2014 ble gjennomført fikk de nazistiske gruppene sentrale maktposisjoner.  I borgerkrigen som brøt ut fikk de massiv militær NATOstøtte.  At de som støtter Zelenskyj ikke har tatt avstand fra rasismen og de nazistiske grupperingene og ikke har stilt vilkår for støtte,  er et moralsk svik. Det har gitt Putin sterke kort. 

Norge

I Norge har Zelenskyjs krig sterk støtte.  NATO sin krigspropaganda har blitt trodd og motstemmer er holdt unna alle større media.  For folk flest er krigsmålene om å knekke og partere Russland og borgerkrigen lite kjent. En NATOstyrt presse har drevet effektiv sensur.

Stormannsgalskapen

Krigshaukene I Europa skriker på fortsatt krig og  lever I sin boble  av stormannsgalskap om å knekke og partere Russland. De “radikale” som har forholdt seg utelukkende til NATO sitt propagandabilde av krigen, har deltatt i denne  galskapen.   Deres dumskap - eller deres tro på NATO -  har vært   med på å fylle  Ukrainske kirkegårder.

Det er tid for ettertanke

Geir Christensen

PS: Klassekampen synes ikke disse synspunktene var interessante å publisere.

Kommunale nedskjæringer truer velferden

I Amta 24.11 leverer Barknæs og Karlsen i Frogn Ap et forsvar for APs håndtering av kommuneøkonomien på Stortinget. De henviser til 'påplusninger' og såkalt 'realvekst' for kommunene. 

Jeg mener regnestykkene deres mangler to vesentlige ting: 
1) Den mengden oppgaver staten har skjøvet over på  kommunene uten tilsvarende bevilgninger og  
2) Eldrebølgen som det ikke er tatt høyde for. 

Summen av dette forklarer hvorfor flertallet av landets kommuner - ikke bare de med dårlig styring - går med til dels  store underskudd. Kommunenorge preges av velferdskutt, opprør og krise.

De stakkarslige 3 milliardene som SP og Rødt forhandlet frem som et tillegg, er trolig betydelig mindre enn det forhandlingsrommet Ap hadde lagt inn i sitt budsjettforslag.

Bjørn Fauchald, leder for kommunedirektørutvalget i Kommunenes sentralforbund, uttalte "Omstilling er ikke nok. Økte inntekter må også til." 

Vi skal ikke mene noe om Frognpolitikken, men dersom Barknær og Karlsen tror på sine egne påstander, må de øyeblikkelig reversere skolenedleggelser og andre innsparingstiltak.

Nesodden

På Nesodden er det særlig helsetjenestene som rammes av kommunens begrensede økonomiske midler: Ingen nye sykehjemsplasser er planlagt på lang tid til tross for drastisk økning i antallet eldre. De ansatte i hjemmetjenesten løper fort og har ikke tilstrekkelig kapasitet. Det å kunne gå en trygg alderdom i møte - er ikke det grunnleggende velferd?

For Nesodden vil vi foreslå følgende i budsjettdebatten:

«Nesodden kommune viser til at andelen vi får beholde av innbyggernes skatteinnbetalinger er for små til å opprettholde et forsvarlig velferdsnivå.  Kommunene er bærebjelken i vårt nasjonale velferdssystem og sikkerhetsnettet vi alle trenger. Vi vil derfor be Stortinget  om at kommunene får beholde en betydelig større andel av  skatteinntektene.» 

Tilslutningen til dette vil klart vise hvilke partier som står opp for velferdskommunen. Den vil også vise hvilke partier som ser seg selv som  hjelpemannskaper for avvikling av den kommunale velferden - til fordel for skattelette og krigsplanlegging. (Militærbudsjettet økes med  55 milliarder)  

Toni Sundaune   Rødt
Geir Christensen   Fred og Rettferdighet

Sykehjemsdekningen reduseres dramatisk: Er det bare pengesparing bak?

Er det plass når behovet er akutt?

 

Sykehjemsdekningen omhandler antall plasser i forhold til befolkningen over 80 år.  Vi roper varsku når vi ser at den er dramatisk på vei ned.   For kort tid tilbake var det vanlige å beregne en dekningsgrad opp mot  20%;  for kun måneder siden snakket man på Nesodden om 13%. På   høstens budsjettseminar snakket man om 9%... Noen lavere?

Dette gjør oss redde for at   kommunen ikke vil ha plass til dødssyke mennesker.

På spørsmål om det forligger en helsefaglig begrunnelse for å redusere dekningsgraden, får vi først til svar:  “Kommunen følger andre kommuners dekning”.  Vi lurer på om forklaringen bare er økonomi - har ikke kommunen råd til å investere eller drifte flere sykehjemsplasser?   På det gjentatte spørsmålet kommer ingenting nytt om  helsefaglig forsvarlighet av den foreslått dekningsgraden; kun om hvor usunt det er å komme på sykehjem for tidlig samt inntakskriterier.

Vår bekymring gir uttrykk for en uvisshet - om kommunen vil ha plass når antallet eldre i løpet av få år øker dramatisk. Tør virkelig kommunestyreflertallet å stemme  ned å oppstart og planlegging av  nye sykehjemsplasser uten noen helsefaglig vurdering?

Svaret får vi på onsdag.

PS: I AMTA ble det referert to forslag, AP+ og Høyre sine. Det tredje – som hadde til formål å hindre nedbygging av kommunal  velferd – ble ikke nevnt

Geir Christensen   Fred og Rettferdighet
Toni Sundaune  Rødt

Et vedtak om mer barnefattigdom?

I alle kanaler får vi høre at barnefattigdommen er raskt økende i Norge.

Etter en lang politisk kamp ha vi kjempet fram at barnetrygden ikke

skal regnes med som inntekt når sosialhjelp blir beregnet.  Dette til

stor betydning for fattige barnefamilier. 

I kommunaldirektørens budsjettforslag står det imidlertid: "I tråd med forslaget i

statbudsjettet beregnes barnetrygd fra 01.01.26 som inntekt ved utmåling

av sosialhjelp." 

Deretter har kommunedirektøren laget en oversikt som sammenligner potensiell sosialhjelp med medianinntekt for enslige, og kommet til den konklusjonen at sosialhjelp - med maksimering av alle mulige tilskudd regnet inn - gir en tilsvarende inntekt. 

Det er en kjent øvelse at mennesker med millioninntekt selv regner ut hvor velstående sosialhjelpsmottakere er. I realiteten er det ytterst sjeldent at en sosialhjelpsmottaker oppfyller vilkår for alle mulige maksimalsatser, så sammenligningen er misledende.

Alle som har bekjente som har måttet gå den tunge veientil sosialkontoret vet at alt der må dokumenteres ned til minste detalj

og selv da blir ikke livet langt fra luksuriøst.

Dersom dette vedtaket går igjennom kommer barnefattigdommen igjen til å

øke. Etter sentrale forhandlinger har regjeringen trukket forslaget i statsbudsjettet: Har Nesoddens politikere samvittighet til å

la det stå lokalt?

Toni Sundaune Rødt

Vigdis Seliåsen Lie Rødt

Geir Christensen  Fred og Rettferdighet

Chemring Nobels ødeleggelser i Hurum må stoppes

Fra eksplosjonen i ammunisjons/sprengstoffabrikken i McEven i Tennessse i oktober.   Det var ingen overlevende

Kampen mot utbyggingsplanene for Chemring Nobel i Hurum er ikke en snever, partipolitisk sak. Når det planlegges en dramatisk økt industrialisere naturperlen Hurum-halvøya bare 25 minutters kjøretur fra Oslo, så er det noe som ALLE innbyggerne i Asker og rundt Indre Oslofjord må mobilisere mot. 

For dette vil gjelde hele befolkningen. Derfor må det mobiliseres for en bred front med ALLE partier i kommunen Asker spesielt selvfølgelig, men ikke bare denne, slik at vi lykkes med å stoppe utbyggingen.

Dette er saken: Midt i indrefileten i naturperlen Hurumlandet planlegges det en mega-fabrikk for produksjon av høyeksplosiver som inn i evigheten vil belaste natur og befolkning i Asker og indre Oslofjord. De små innfartsveiene mot Drammen, Oslo og Asker sentrum vil belastes med de farligste lastene vi kjenner til, i transport både til og fra fabrikkområdet. Fabrikker vil øke presset på en sårbar kyststripe med sine ødeleggende utslipp. Og fabrikkens høy-eksplosive natur vil sette den store, sårbare befolkningen i Asker under mentalt stress selv i fredstid. Hva området vil bli belastet med i krigstid, sier seg selv.

Gir utbyggingen fordeler for Asker? Det loves 1000-arbeidsplasser, over tid, vel og merke. Men infrastrukturelle kostnader vil være en stor belastning for kommunebudsjettet som allerede er truet. Asker som en barnefamilievennlig kommune vil raskt få lav prioritet. De alvorlige belastningene vil ikke bare gjelde i oppstarts- og byggefasen, men påvirke livet i kommunene i generasjoner fremover.

Kampen mot Chemring Nobels byggeplaner kan stoppes. Men sentrale myndigheter kan ikke påvirkes med mindre vi mobiliserer sterkt lokalt. Samlet. Det er mange mulige innfallsvinkler for kampen, der miljø, befolkning, naturopplevelser og rekreasjon er noen. Folkehelse-spørsmålet må veie tungt og kommuneøkonomi vil melde seg på. Det vil alltid være fristende å åpne opp for industri som lover arbeidsplasser og skatteinntekter. Men kostnadene denne gangen må ikke skjules bak fagre, men ulne, løfter.

Kostnadene med Chemring Nobels planer er ikke bare omfattende og livs- og natur-truende. De vil i generasjoner påvirke befolkningens trygghet og liv. Det vil ha natur- og miljø-konsekvenser for livet i og rundt hele Oslofjorden. Og det vil senke forsiktighetskravene, snarere enn å høyne dem, noe vi er nødt til hvis vi vil beholde land og vann med en kvalitet som befolkningen trenger. Det er dette vi som politikere og samfunnsaktive må ha som mål hvis vi skal kunne tas på alvor.

Prosessen med endelige avgjørelser i denne saken er ikke tydelige eller avklarte og kan forseres av de som er interessert i det for å unngå at motstanden modnes og styrkes. Derfor har vi ingen tid å miste i mobiliseringsarbeidet: i alle de impliserte kommune-salene, på torgene, i avisene og i sosiale medier.

John Y. Jones

Fred og Rettferdighet

Nesodden: Et budsjett for økte forskjeller og reduserte kommunale tilbud

Høyre og AP skryter av kommunedirektørens budsjettforslag. Det virker naturlig for disse partiene å gjøre livet vanskelig for de med aller minst å rutte med. Her følger to eksempler av mange:

- Betaling for trygghetsalarm  på 3000 kroner i året for de med inntekter under 260 000 (= 2G). Ved fremleggingen av budsjettforslaget ble det forsikret om at dette ikke ville være vanskelig for de med så lave inntekter. De som ga forsikringen har selv millionlønn.

- Sosialhjelpsytelser reduseres ved at barnetrygd ikke lenger skal holdes utenfor beregningene. Her fikk vi presentert et kryptisk oppsett som skulle vise at sosialhjelpmottaker kunne få like mye å rutte med som folk i fast jobb. En temmelig urealistisk sammenligning. 

Tjenester begrenses

Kommunen yter i tillegg begrenset med tjenester: I Nesodden får brukere av hjemmetjenester gjennomsnittlig 1,8 timer pr.uke kontra gjennomsnittet i Akershus som er 5 timer.  Antallet brukere forventes å øke betydelig, uten at vi kan lese nye stillinger ut av budsjettet. Det er sant at våre ansatte løper fort og er flinke; likevel må det bety dårligere tilbud enn i andre kommuner. 

Det er også sant at Nesodden kommune er svært gode på sparing, men vi ønsker å sette søkelys på hva det betyr for brukerne? 

Kuttene kommer

Flertallet av Norges kommuner gikk med underskudd i fjor og det pågår en stor strid om statsbudsjettets rammer for kommunene. Nesodden er ikke i krise, men står også overfor utfordringer som må løses: Politisk går skillelinjen mellom de som går med på redusert velferd og de som ikke gjør det.Fattige kommuner og rik stat er politisk ønsket. 

På statsbudsjettet ser man en tilsynelatende vekst i overføringene til kommunene. Dessverre er det en bløff: Når man trekker fra befolkningsøkning  pris- og lønnsvekst samt kostnadene staten skyver over på kommunene), blir resultatet netto mindre til kommunal velferd. Vel er regnestykkene vanskelige - for mange kostnader er vanskelige å beregne, men kompliseres de tidvis unødig? Dersom vi ser 3 millioner i økte sosialutgifter - hvor mye av disse skyldes reduksjon av statlige trygdeordninger?  Hele kommunenorge sliter og kutter; det er neppe tilfeldig. 

Å ta vare på velferden

Kommunen skal være ryggraden i vår felles velferd. Vi må slåss for å ta vare på denne verdien; hovedoppgaven blir å slåss for å gi kommunene økonomiske muskler til å klare det. Det synes viktig å påpeke prioriteringen når kommunene sliter mens militærbudsjettet øker med 54,8 milliarder.  

Toni Sundaune, Rødt

Geir Christensen, Fred og Rettferdighet

Frykten er mitt våpen!

 

I flere uker har befolkningen i NATO- og EU-land blitt utsatt for en strøm av vage, men skremmende rapporter om mystiske droneobservasjoner.

Dronene skal ha dukket opp over ulike steder og installasjoner – blant annet flyplasser i Danmark, Norge og Tyskland. De beskrives som av ukjent opprinnelse og ukjent formål. Ofte vet man heller ikke om de faktisk eksisterer i det hele tatt.

Det finnes nemlig ingen beviser for at Russland står bak noen av disse hendelsene – noe selv vestlige medier innrømmer.

Likevel blir vi igjen bedt om å stole blindt på våre politikere og «eksperter».

De samme som i månedsvis hevdet at Russland – absurd nok – sprengte sine egne Nord Stream-rørledninger i 2022.

Dette kommer i tillegg til rapporter om kabelbrudd og grensekrenkelser.

Summen av slike fortellinger skaper frykt, og bygger opp under kampanjen for opprustning og krigsforberedelser.Slike beslutninger bør tas på grunnlag av analyse og logikk, ikke rykter og frykt.

Utenfor  Europa ser man annerledes på det

President Putin  kommenterer av og til disse sakene – med et glimt i øyet.

I store deler av verden ler man faktisk av de europeiske presseoppslagene.

For mange utenfor Vesten fremstår denne fryktspredningen som et bevisst politisk virkemiddel.

Logiske spørsmål som bør erstatte frykt

1. Hva er styrkeforholdet mellom NATO og Russland?

Dette er det mest grunnleggende spørsmålet. Enhver som snakker om «russisk trussel» uten å vise til fakta, bør ikke tas på alvor.

Neste gang du hører noen si at NATO må ruste opp for å forsvare seg mot Russland – be om tall og kilder.

Ifølge det svenske fredsforskningsinstituttet SIPRI så verden i 2024 slik ut:

NATO: 1 500 milliarder dollar – over halvparten av verdens samlede militærutgifter

Russland: 150 milliarder dollar

Av dette står USA alene for rundt 1 000 milliarder, mens Europa og Canada står for 500 milliarder.

Selv uten USA har altså NATO tre ganger så store militærutgifter som Russland.

Sjekk gjerne ut om andre gir fakta og tall om dette.

I militær strategi sier man ofte at et angrep krever tre ganger så store styrker som et forsvar.

2. Hvem har egentlig interesse av krig mellom NATO og Russland?

Russland er allerede dypt inne i en kostbar krig i Ukraina. Selv om de har overtaket, er landet ikke i posisjon til å angripe noe NATO-land.

Ukraina og deler av NATO frykter et nederlag. Deres eneste håp kan være å trekke NATO direkte inn i konflikten med soldater og nye fronter.

USA og NATO-ledelsen har i flere tiår hatt strategier for å svekke Russland, slik man tidligere gjorde med Jugoslavia og Sovjetunionen.

For den som vil forstå denne tankegangen bedre, anbefales Zbigniew Brzezinskis bok

The Grand Chessboard – American Primacy and Its Geostrategic Imperatives (Basic Books, 1997). Her beskrives hvordan amerikansk utenrikspolitikk bygger på å sikre global dominans – særlig ved å kontrollere Eurasia.

Når vi lar frykten styre, mister vi evnen til kritisk tenkning.

Den som kontrollerer frykten, kontrollerer folket.

Frykten er blitt et våpen.

Men vi må ikke være dens ammunisjon?

Geir Christensen

Blir det krig?

Med massiv opprustning øker mulighetene for krig. Det er all grunn til å være redd. Både for en verdenskrig som vil gjøre Norge til slagmark og for at norske ungdommer sendes til å støtte NATOlandenes mange «koloni»kriger.

Når alle kanaler forteller oss at vi må ruste opp for å forsvare oss mot Russland:

Hvorfor sender Norge militære styrker i år til:

- Å bombe Jemen sammen med USA.

- På militærøvelse i Elfenbenskysten

- På øvelse i Sørkinahavet

Kan de forsvare Norge der?    Ikke  våre grenser i alle fall.    Hva gjør de da?

- I Jemen  hjelper de Israel å få forsyninger slik at de kan fortsette sitt folkemord på Gaza og de øvrige krigene Israel driver.  Det har Norge ingen interesse av, men våre redere som gjør store profitter på å seile for Israel har en slik interesse.

- Elfenbenskysten er en av Frankrikes siste støttepunkter i Afrika. Norge har lydig vært med å støtte Frankrige og USA sin krig for å ta kontroll over oljen i Libya og holde økonomisk, politisk og militært nakketak på sine gamle kolonier.  Nå holder «Vesten» på å miste kontrollen over øvrige kolonier. Frankrike kan ikke hente Uran til atomkraftverkene til en latterlig pris (40 cent pr. tonn). Nå må de betale markedspris (100-200 doller pr tonn) til Burkina Faso – noe som mer en tidobler inntektene til Burkina Faso og gir mulighet for å bygge skoler og helsevesen. 

- Sørkinahavet er der USA planlegger aggresjon mot Kina. Når Kina(og India og Vietnam) leverer el.biler til 25% av prisen av en Tesla, må de knekkes.  Norge er med.  

Vesten har flagget ut industrien sin og trodde de kunne beholde makta og inntektene. Det globale sør tar til seg kunnskapen og er i ferd med å vinne den økonomiske makten i verden. Med det følger også politisk makt. Landene tar ikke ordre fra USA/Vesten lenger. Da gjenstår militærmakt. For å  knekke alle land som ikke godtar utbytting og slutter å ta ordre, ruster NATO opp. Skal vi være med på det?

1925

Sparebudsjettet og velferd

Voksende barnefattigdom gjør ikke livet så enkelt

Statsbudsjettet  «sparer» på alle  de viktige velferdsområdene.

Det gjelder  sosialbudsjett, helsebudsjett, distriktspolitikk og overføringer til kommunene.

Arbeiderpartiet får kjeft fra alle hold, også sine egne, men ikke fra Høyre.   Budsjettet legger lista så lavt at «tuttifuttipartiene» skal bli kjempefornøyde om de forhandler tilbake halvparten. En strategi som gjør at du taper trygghet.

Her er noen klipp vi har funnet. Det er langt fra komplett men viser retningen:

I sosialbudsjettet  kommer mange små «usynlige» kutt som rammer deg når du er som mest utsatt:

Overgangsstønaden for enslige forsørgere reduseres

Engangsstønaden reduseres med 32 000. Rammer bl.a. studenter uten opptjening 

Fribeløpet som uføre kan tjene økes ikke fra 53 000 kroner

Barnetrygden «fryses» (Prisjusteres ikke)

Barnetrygden skal igjen med i inntekstsgrunnlaget for beregning av sosialhjelp. Det ble feiret som et rødgrønt framskritt da det ble endret for fire år siden.

Distriktpolitikken reduseres dramatisk.  Eksempler

- Ordningen med gratis ferger får store kutt

- I 109 kommuner fjernes ordningen med kutt i studiegjelda  hvis du bosetter deg der.

- Satsinga på utbygginga av bredband er nedskalert.

Bak ligger voldsomme summer til opprustning