Tuesday, November 17, 2026

Rødt sitt tannløse alternative statsbudsjett.


Kommuneopprørets time er kommet!

I Inger Brokka de Ruiter (varaordfører i Arendal) · NO

Dette er en av opprørsfanene som er reist

Det finnes mange kampområder som er viktige i statsbudsjettet. Rødt går detaljert gjennom svært mange områder og gjør omprioriteringer som stort sett er bra. Allikevel vil budsjettforslaget og forhandlingene ikke hindre at forskjellene øker eller styrke arbeiderklassen sin stilling.   Hvorfor?  Budsjettet er en del av et toppolitisk spill hvor AP sitter med alle kortene og Rødt er maktesløse.   

Kommunekrisen  

Først noen fakta: Nedbyggingen av velferdsstaten skjer på mange felt.  Jeg kjenner best kommunesiden etter 19 år i kommunestyret på Nesodden. Kommunene er tappet for ressurser gjennom 30 år mens eldrebølgen slår inn for fullt.  Skal Nesodden takle eldrebølgen og opprettholde standarden på velferdstjenester kreves det en øking i inntektene på ca 300 millioner de neste årene. Situasjonen på Nesodden er bedre enn i svært mange kommuner. På landsbasis snakker vi kanskje om 80 milliarder ekstra.  Siden kommunene bærer mye av velferdsstatens oppgaver blir kommunens evne til å utføre sine oppgaver avgjørende for å minske forskjellene i samfunnet. Rødt sitt alternative budsjett foreslår 11,3 millioner til Nesodden eller 4,1 milliarder på landsbasis samt en større sum til øremerkede tilskudd.  Bra forslag å vise fram.  Men er de egnet til å mobilisere til kommuneopprør?? Får de mange kommunestyrerepresentantene og Rødtlagene som står i denne kampen hjelp til å organisere og politisk drive kommuneopprøret?    

Hvor blir pengene av?  

Har ikke staten penger til å ruste opp kommunene?  Arbeiderpartiet varslet ved starten av budsjettforhandlingene at kostnadene ved eldrebølgen og økningene i forsvarsbudsjettet gav lite rom for forhandlinger.  Ettersom tiltakene for å møte eldrebølgen er vanskelig å finne i budsjettforslaget som er lagt fram, kan man konkludere at det er forsvarsbudsjettet som reelt hindrer betydelig kommunesatsing.     
Rødt opprettholder størrelsen på militærbudsjettet: 192 milliarder. Militærbudsjettet vokser i løpet av få år fra 2 til 5% av nasjonalbudsjettet.   Eldrebølgen krever kanskje 1% mer av nasjonalbudsjettet til kommunene. Men det har vi ikke råd til. Her ligger det sprengstoff som Rødt ikke kan antenne.   Det er tragisk trist at ikke en gang en fregatt til 60 milliarder kan omdisponeres til kommunene. 

 

Fra opprøret i Tromsø

Chemring nobel  

Ellers har avsløringene om at Stortinget enstemmig har bevilget 730 millioner til Chemring Nobell hittil, overrasket mange av oss. Fabrikken skal lage sprengstoff som skal brukes i NATOvåpen produsert i andre NATOland. Dette sprengstoffet kommer altså til å regne over Gaza, Libanon, Iran, Russland og hva annet NATO vil finne på å bombe.   

I årets statsbudsjett er det avsatt 309 millioner til å støtte Chemring Nobel, dette for å få fortgang i etableringen i Asker.  Jeg har ikke funnet noen innsigelser fra Rødt.  MDG melder imidlertid at de vil motsette seg deler av denne bevilgningen fordi de ikke vil ha fabrikken i Asker.  I statsbudsjettet ser det altså ut til at Rødt er mer krigersk og NATOvennlig enn MDG. Det sier ikke mye om MDG. 

Skuespillet 

Sterke folkelige reaksjoner kan tvinge fram endringer i statsbudsjettet som skaper mindre forskjeller. Budsjettframlegget bygger ikke opp om det.  

Skuespillet er i gang.  APs budsjettforslag har reversert mange av gulerøttene som ble forhandlet fram i fjor for at tutti-fruttipartiene kan “vinne” de samme sakene en gang til. Gulerøttene som skal deles ut i år er planlagt.   Noen milliarder på tiltak bare det ikke rokker ved hovedretningen – nedbygging av velferd og opprustning av militæret.   Så kommer alle tutti-frutti-partiene til å skryte av gulerøttene de får samtidig som de vet at de har gjort kompromisser som lar undergravingen av velferdssystemene våre fortsette. Og ingen tiltak som kan endre, en gang i det små, kapitalistene sin rå makt.  

 

Friday, November 6, 2026

Åpent brev til Tage Slind Jensen: Fakta om opprustning?

Oversikt over hva verdens land bruker på militærvesen i 2025 fra
SIPRI (Det svenske statlige fredsforskningsinstituttet)

























«Vi må ruste opp fordi Russland truer oss». Det var hovedbudskapet i innledningen til Tage Slind Jensen (Varaordfører for Høyre) på det åpne møtet som Fredsbevegelsen på Nesodden hadde 29.oktober. Nøyaktig som vi hører fra norske media som er styrt av NATOs våpenindustri. 

Takk til Tage som stiller opp til debatt.

Han ble utfordret med opplysningene fra SIPRI (det svenske statlige Fredsforskningsinstituttet) som utgir årlig rapport om militærutgiftene for alle verdens land.   For 2025 viser den at NATO bruker ca 10 ganger så mye på militæret som Russland og har  ca 55% av verdens militærbudsjetter.   Tage svarte ikke annet på dette enn at vi har forskjellig virkelighetsoppfatning.   Men penger til militæret er fakta som kan undersøkes. Her holder det ikke med synsing.  Jeg har utfordret mange NATOstøttespillere om dette. Ingen har kunnet gi noen opplysninger som trekker tallene i tvil.   En seriøs debatt forutsetter at «virkelighetsoppfatning» - les propaganda- erstattes med fakta.   Kan Tage gi noen opplysninger som kan indikere at  det økonomiske styrkeforholdet er vesentlig annerledes?    

Å gå til angrep på noen som er deg totalt overlegen  er selvmord.

NATO og NATOland er drivere i en rekke kriger: Folkemordet i Gaza, Iran, Libanon, Jemen, Somalia, diverse land i Afrika og Ukraina.  NATOstyrkene har nok å gjøre.  Det forklarer hvorfor NATO er driveren i verdens opprustningsspiral.   Når de som utgjør 55% av militærbevilgningene i verden ruster dramatisk opp, er det mange som blir redde.

Geir Christensen


Wednesday, November 4, 2026

Frekkhetens nådegaver: Blokkene som forsvant

Lavalternativet




















Høyalternativet



S

























Solum og Lorentzen(AMTA 1.11)  gir inntrykk av at massiv utbygging på Ursvik er en misforståelse og at det egentlig bare handler om vann og kloakk.

Det under meg da at kommunen tegner slike kart som her:

Er det noe kommunen har funnet på uten å spørre politikerne?  Ellers finnes det planvedtak som ber om det?   Hvem har i tilfelle ønsket slike føringer for planarbeidet?

Står det i planprogrammet  som AP og MDG har stemt for:

«Kartlagte naturverdier innenfor vekstområdet skal hensyntas, men der disse kommer i konflikt med vekstpotensial kan det vurderes om vekst kan gå foran vern.»

«Utbyggingspotensial og utbyggingsmønster skal baseres på transformasjon og fortetting.»


Hva betyr dette?  Er ikke det akkurat å åpne muligheten for utbygging slik det framgår av skissene?

Endringer når?

Når jeg fremmer endringsforslag til planer pleier spesielt AP sine representanter å si at det er altfor sent. Slike synspunkter  burde kommet mye tidligere når det enda var mulig å endre på ting.

Nå argumenterer MDG og AP med at ingenting er vedtatt og det er bare å roe seg ned.   Når saken kommer til behandling i kommunestyret er det en ukes varsel.  Er det da innbyggerne skal kunne påvirke politikerne?

Demokratisk oppførsel

Det største hindret for befolkningens medvirkning er politikere som later som de ikke mener noe og smiler til alle innspill og så stemmer dem ned.   Det er et demokratisk  problem når innbyggere ikke får til dialog med politikere.  Det er et svært viktig krav at MDG og AP svarer ut hva slags utvikling de ønsker seg på Ursvik. Vil de bygge mindre enn de 700(lavalternativet) til 1400(høyalternativet) boligene som nå ligger til grunn for planarbeidet. Hvilke tiltak vil de i tilfelle gjøre for å endre planprosessen?

Området er på 542 mål.

Geir  Christensen

 


Wednesday, October 28, 2026

Nesodden: Kommunal velferd i forfall

Trygghet er regjeringens stikkord når de presenterer statsbudsjettet. Men er det trygghet de presenterer?














Som vanlig skryter regjeringen av økte tilskudd til kommunene. Som vanlig sitter kommunene igjen med mindre penger til velferd pr. Innbygger.    

Regnestykket: 

Kommunedirektøren skriver:  “For Nesodden er den nominelle veksten i frie inntekter fra 2026 til 2027 anslått til om lag 80,5 mill. kr, tilsvarende 4,95 prosent. Med en kommunal deflator (lønns og prisstigning – min kommentar) på 3,8 prosent innebærer dette en realvekst på om lag 1,1 prosent, eller rundt 18 mill. Kr.” 

Han nevner her ikke befolkningsveksten som er beregnet til 0,75%. Tar vi hensyn til den er netto realvekst(pr innbygger) på om lag 0,35% eller ca 5,7 millioner. 

Oppgaver som staten overlater til kommunene. 

Stadige overføringer eller direkte fjerning av statlige ordninger endre som oftest som kommunale utgifter. Kommunene er siste ledd i vår velferdsskjede.  Når pasienter sendes hjem fra sykehus kan ikke kommunen sette de på gaten. (enda?) 

Et eksempel fra kommunebudsjettet hvor statlige nedskjæringer slår rett ut i budsjettendringer:     

“Økt behov for sosialhjelp ved utfasing av søknader til enslig mor eller far – kr 176 000”  

Jeg har ikke mulighet til å studere statsbudsjettets mange spesifikasjoner, men har lest om bl.a.:   
- Kutt i støtte til opplæring av trenere i idretten,  
- Kutt i støtte til HVPU 
- Redusert tilskudd til bemanning i barnehagene 
- Kutt i tilskudd til husbanken 
- Øking i egenandelstaket for helsetjenester 

At statlige kutt vil påføre kommunene større utgifter enn de 5,7 millionene er sannsynlig.  

Eldrebølgen 











Bare i 2027 blir vi 82 flere innbyggere over 80 år. De neste årene vil dette øke mye mer.  Hva betyr for kommunes oppgaver?  Hvor mange flere oppdrag blir dette for hjemmetjenestene?   Opp mot budsjettforslaget som ikke skal få flere brukere innen hjemmesykepleie eller praktisk bistand? Hvordan kan det gjøres?  

Riktignok budsjetteres det med 2 nye sykepleierstillinger, uten at det er spesifisert.  At disse to kan løse alle nye utfordringer er mildest talt tvilsomt.  Ingen nye plasser på sykehjemmet er med. Med gammel beregning – 20% av antall innbyggere over 80 år ville behovet være 16 nye plasser. Med ny, ikke faglig begrunnet, beregning med 9% betyr det ca. 8 plasser. Ingen økning i sykehjemsplasser er planlagt. Bare to eksempler på hvorfor dette budsjettet betyr økende utrygghet. 

Skolene 

Skolene får beskjed om å kutte 1 million. Forklaringen er synkende elevtall.  Prognosene sier 11 færre elever i 2027 – ned fra 2847 elever i år. Heller ikke det regnestykke går opp. 

Så langt det jeg har funnet etter en overfladisk kikk. Det er antakelig mye mer.   

Langsiktig trend  

Gjennom de siste 30 årene har kommunene fått flere oppgaver og mindre å rutte med.  Bare “litt” hvert år, men summerer vi tapene blir det stort. Den systematiske tappingen av kommunenes muskler er bakgrunn for mye av misnøyen vi ser. Eksempler: Ikke kommunal innsats for  gang- og sykkelveier?  Ikke råd.   Dyre gebyrer på byggesaker?   Dyre kommunale avgifter?   Kommunale bidrag er skåret bort og alt er selvkost.  Dyre boliger?  Kommunen bidrar ikke lenger positivt til boligbygging.   

Vi kan konsentrere oss om å krangle om de småpengene vi kan flytte på. Eller reise et felles krav til staten om at kommunene må få beholde mere av skatteinntektene. Uten felles opptreden og krav vil utarmingen fortsette. Forsetter utarmingen av kommunene vil hele vårt velferdssystem være truet.   I Frankrike og 9 andre europeiske land ser vi virkningen.   Når ungdommen mister framtidstroen får vi anarkistiske opprør.  Norge kommer sist, m?en utviklingen når oss også. 

Jeg gleder meg til å se stortingspartier som slår på stortromma. F.eks erstatte en planlagt fregatt med 30 milliarder til kommunal velferd?