Wednesday, May 28, 2014

Bor du langs privat vei? Ekstratjenester opphører.

I disse dager mottar vi brosjyre med denne overskriften fra  Nesodden kommune.  Bakgrunnen er at kommunestyret (AP, H, FrP og V) vedtok å privatisere oppgaver som veilys og brøyting når "Hovedplan for vei" ble vedtatt i fjor. Vedtaket ble gjort mot stemmene til KrF, SV, MDG og Rødt.  
 
Formelt sett er ikke kommunen pliktig til å ivareta disse oppgavene på veier som ikke er kommunale. Vi opplever allikevel det som en ansvarsfraskrivelse. Kommunen har tillatt utbygging i stor stil langs gamle hytteveier uten å stille krav til oppgradering. Kommunen har ikke vist interesse for å overta private veier.  En kaotisk utbygging uten å sørge for skikkelig infrastruktur er først og fremst et politisk ansvar. 
 
Private løsninger for brøyting og veilys er også dyrt, skaper tidkrevende byråkrati og er miljømessig sløsende.   Rødt vil ta initiativ til å finne kollektive kommunale løsninger på disse oppgavene. Vi diskuterer gjerne løsninger med veilag og vel.
 
Endringer krever et nytt politisk flertall i kommunestyret.  Den privatiseringskåte markedsliberalistiske alliansen mellom AP og Høyre må miste sine muligheter til å styre gjennom avtaler på bakrommet og vi må få et flertall som vil samarbeide med innbyggerne og vellene.
 
Geir Christensen
Rødt
 
 

Tuesday, May 20, 2014

Byråkratvelde eller folkestyre?

Torsdag 15/5 overleverte Velforbundet og aksjonsgruppen 6760 underskrifter på kravet om å få
 
døgnlegevakten tilbake til Nesodden. Det tilsvarer mer en halvparten av de med stemmerett på Nesodden.
 
Samme kveld sørget to partier, Høyre og AP for at legevakten forblir på Ski (foreløpig).



De to partienes begrunnelse for å se bort fra befolkningens ønsker kan kort oppsummeres som følger: Vi ser på
 
helheten og støtter oss ukritisk til anbefalingene fra helsebyråkratene. Dere andre tenker for snevert når stiller
 
krav om legevakt lokalt.



Underskriverne var «villedet» og visste ikke sitt eget beste. Ekspertene sier at en Ski-løsning er bedre både
 
faglig og økonomisk og dette må vi bøye oss for. Dette er nok et eksempel på at byråkratene får gjennomslag
 
på tvers av folkeviljen og det lokale demokratiet.



Det samme ser vi når det gjelder spørsmålet om sammenslåing av kommuner. Byråkratene finner dette både
 
rasjonelt og økonomisk lønnsomt, men dersom en kommune ikke ønsker dette skal den lokkes med
 
«sølvpenger» og tilslutt eventuelt tvinges gjennom.



Byråkratene tar svært ofte tar feil! Alle husker EU-saka hvor landets fremste næringslivsledere fortalte hvor
 
dårlig det ville gå med Norge dersom vi sa nei. Hadde de og flertallet på Stortinget fått bestemme hadde vi
 
vært i EU-helvete nå! Folkeavstemningene reddet oss. Får vi en folkeavstemning på Nesodden? 
 
Aksjonskomiteen har varslet innbyggerinitiativ for å kreve folkeavstemning. Det bør få støtte, men tør AP og
 
Høyre å slippe til innbyggernes oppfatning?



Det kan ikke være slik at etter at stemmeseddelen er levert så skal ikke folk høres på? Vi tror ikke alt vettet i
 
kommunen er samlet blant 31 utvalgte. Å se bort fra viktige folkekrav er så arrogant at det bør få følger. Alle
 
de vi har snakket litt grundig med under underskriftsinnsamlingen har hatt gjennomtenkte synspunkter og
 
overraskende mange sterke personlige opplevelser bak standpunktet sitt. Å opphøye seg selv til en elite som
 
vet best, er alltid farlig.



Et annet eksempel vedrørende legevaktsaka og de såkalte ekspertenes merkelige innflytelse finner vi Forslag
 
til Nasjonal handlingsplan for legevakt fra 2009. De er bekymret for at altfor mange unødvendig oppsøker
 
legevakta og sier «..Volumet av direkte pasientkontaktar (legekonsultasjoner) må reduseres i høve til i dag..» I
 
siste møte i Helse- og sosialutvalget på Nesodden kom dette til uttrykk ved at representanten for AP, Tonje
 
Vestby, uttalte at barn med feber ikke hadde noe å gjøre på en legevakt! Et godt eksempel på hvor
 
virkelighetsfjerne byråkratene og deres følgesvenner kan bli.



Vi tapte i kommunestyret, men vår overbevisning er at dette nederlaget er nokså kortvarig. Det må endres, enten gjennom en folkeavstemning eller til valget i 2015.



Et av argumentene til AP og Høyre er verdt en kommentar:

Underskriftene representerte ikke noen ting fordi underskriverne ikke vist hva de undertegnet på. De hadde
 
fått ensidig informasjon. En del av underskriverne angret seg når de fikk fakta fra AP og Høyre. AP fikk faktisk
 
en av sine støttespillere – Håkon Pettersen – til å stå fram i AMTA(14/5) å «angre» på underskriften sin. (Etter
 
som han de siste 8 månedene har kommet med en rekke angrep på legevaktaksjonen på Facebook og vi ikke
 
kan finne ham på noen underskriftsliste så lurer vi på om dette er en bløff)



Svar: Demokrati betyr direkte oversatt – Folket styrer eller hersker. Å sette seg opp mot et krav flertallet av
 
velgerne støtter, er ikke mulig å kombinere med et demokratisk sinnelag. Å påstå at folk ikke vet hva de gjør,
 
er nokså nedlatende. Dersom AP/Høyre seriøst mener folk er misledet bør de ta utfordringen om å informere
 
folk og la saken gå til folkeavstemning. Da kunne de rette opp i «vrangforestillingene». Når de ikke tar en slik
 
oppfordring, er forklaringen ganske sikkert et annet sted.



Dersom kommunestyret nekter det også så må saken bli sentral i valgkampen. Velgerne har seks andre partier
 
å stemme på. Det skal ikke store endringer til for å skaffe flertall for lokal legevakt.



Odd Edvardsen

Geir Christensen

Rødt
 



 
 
 




Wednesday, May 14, 2014

Vil kommunestyret stemme ned kravet om legevakt som flertallet av de stemmeberetigede har skrevet under på?

Torgmøte
Uteplassen foran Tangenten torsdag 15. Mai kl 16:30
Korte appeller og siste nytt om legevakt
før vi går til kommunestyremøtet og overleverer underskriftene for legevakt på Nesodden til ordfører Sandberg. 
Vi oppfordrer deltagerne til å bli på kommunestyremøtet å overhørte debatten og avstemningen om legevakt.

Ta med deg venner og kjente.

Saturday, May 10, 2014

Et liv

Javad er 17 år og bor i kommunens bolig for mindreårige flyktninger på Fagerstrand.  Han skrev og framførte dette diktet på 1.mai-arrangementet vårt på Tangenten.  Takk til Javad for at han vil dele sine tanker med oss.

Da jeg dro
fra mitt hjem
fikk utvandringens første solnedgang
meg til å føle ensomhet
jeg så en himmel av oransje og rødt
med en brennende halvsirkel
da rant en tåre ned kinnet
på fjellet i Tyrkia
jeg kunne ikke gjøre noe annet enn å gå
17 timer til jeg var framme
Fra Tyrkia til hellas med gummibåt
Fra Hellas til Italia med en stor båt
Men da i en lastebil
Fra Italia til Norge med tog
Der møtte politiet meg med håndjern
På omsorgssenteret møtte jeg nye mennesker
Mange historier og mange triste ansikter
Det heter omsorgssenter men reglene er som i fengsel
Et hardt liv med en flom av vanskeligheter og negative tanker
Fanget i en liten boks
De er tålmodige som Job
Og kjemper for ikke å miste seg selv
…………
Jeg er i en ukjent kultur med ukjente personer
De snakker ikke med meg
de tenker at de tar hensyn
Før ville jeg reise verden rundt
Men verden er her
Mine venner er fra alle kulturer
Vi er en regnbue

Thursday, May 8, 2014

Legevakt på Nesodden ikke vanskelig

Asbjørn Grini, tillitsvalgt for fastlegene, har i AMTA 8. april et innlegg hvor han  beskriver vansker med å etablere lokal legevakt. Grini er en dyktig fagforeningsmann. Argumentene fortjener svar:

Våre fastleger har ikke kapasitet til å dekke opp alle vaktene.
Svar. Fastlegene(untatt over 60 år og gravide/ammende)) har i sin avtale undertegnet på at de er villige til å være med i legevakt. Vi bor i et område med svært mange leger. Å få avtale om resterende vakter med andre leger er ingen stor utfordring.
Lege alene på vakt kan få samtidighetskonflikter. F.eks skjerming av utagerende pasienter eller å svare på telefonen når han er opptatt med pasient.
Svar: Dette problemet er størst på legevakten med lange køer slik som vi ofte opplever på Ski og i Oslo.En lege på vakt for våre ca 2000 årlige legevaktbesøk(Sikkert økende når vi får den til Nesodden) gir betydelig færre samtidighetskonflikter enn når 2 leger på Ski skal håndtere 23000 besøkende. Lokal legevakt er foreslått lagt til Nesoddtunet. På sykehjemmet er det alltid mange på vakt. Mulighetene for hjelp burde være gode. Synergieffektene med lege tilstede bør være større enn kostnadene med litt hjelp i krisesituasjoner for sykehjemmet også, selv om arbeidssituasjonen for de ansatte der er presset. Samtidighetskonflikter oppstår på daglegevakten også og er en del av det å drive helsetjeneste. Dette dreier seg egentlig om "samhandling" i PRAKSIS.


Ski gir et større faglig miljø og derigjennom bedre kompetanse.

Svar: Ja, det ligger noen fordeler her. Men vi skal ikke glemme at Nesodden har det største sykehuset i Follo. Vi har gode forutsetninger for å utvikle helsenæring. Å legge legevakt og øyeblikkelig hjelp hit vil være en del av å utvikle Nesodden på dette området. Både for folkehelsen og næringsmessig ligger det store gevinster i å satse lokalt. På sikt vil det også gi helsepersonell utviklingsmuligheter.


Alenevakt er utrygt for legen
.
Svar: Ja, leger er utsatt for utagerende personer. Store legevakter, køer og forhold hvor folk ikke kjenner hverandre øker problemene. Lokalsamfunn hvor de fleste kjenner hverandre er mindre utsatt. I tillegg betyr samlokalisering med sykehjemmet med døgnbemanning selvfølgelig mye. .


En liten legevakt er mer sårbar ved sykdom eller andre vansker.

Svar: Små og oversiktlige organisasjoner drives oftest enklere og billigere enn store byråkratier. En enkel løsning er å ha felles tilkallingslister med ski legevakt.

Kompetansesenteret for legevakt sin anbefaling er minst 30000 mennesker for en legevakt.
Svar: Anbefalingen ble gitt før samhandlingsreformen ble innført. Den har som uttalt mål å føre mere av helsetjenestene tilbake til kommunene/lokalsamfunnet.

Fastlegene har ingen plikt til å ta kombinerte KAD(sykesenger for overvåking) og legevaktsvakter på kvelds- og natttid.
Svar: KAD (Pasienter til overvåking i lokalmedisinsk senter) er en ny ordning som ikke er omtalt spesielt i regelverket. Kommunenes Sentralforbund og Legeforeningen er uenig om forstålsen av legenes plikter, men:
Fastlege i fulltidspraksis kan pålegges å delta inntil 7,5 timer per uke i andre allmennlegeoppgaver og legevakt har plikt til å ta øyeblikkelig hjelp pasienter – også fra KAD.
Legevakt og KADoppgaver er ikke blant det mest lukurative fastleger gjør. Fra et fagforenings-ståsted er Grini sitt standpunkt forståelig. Men jeg vil svare ham slik som jeg ble møtt som ung tillitsvalgt på jernbanen da jeg prøvde å få redusert nattarbeidet vårt: Du får ta opp med Stortinget om vi kan begrense oss til å kjøre tog mellom 07:00og 16:00. Kan vi ikke det, må nok nattarbeid gjøres. Legetjenester må nok være tilgjengelig til alle døgnets tider.  

Geir Christensen
Rødt

Tuesday, May 6, 2014

Kulturkommune? Kulturknuserkommune?

AMTA referer  14 april fra APs møte om kulturutvikling. Poenget til Marius Kolbeinstvet om at Nesodden bør slutte å kalle seg  kulturkommune blir referert , men litt dårlig forklart.
Litt bakgrunnsstoff:
Mange scenekunstnere gikk i januar 2013 siden sammen om å be om å få be om å få bruke Grendehuset på Fjellstrand som øvings- og produksjonslokale. God betaling - 5000 kroner uka ble tilbudt. Diverse møter fører til ingenting. «Underveis i prosessen er det blitt klart
at kommunen vil trenge Grendehuset på Fjellstrand som en buffer i første omgang fram til neste sommer,og ikke kan leie ut inneværende år." svarte ordfører Sandberg første gang Rødt spurte om det. Buffer for hva? Det har ordføreren aldri svart på. Nå har huset stått tomt i over et år. Kommunen har tapt store inntekter og kunstnerne som kan leier seg lokaler i andre kommuner. En teatergruppe har etablert seg i Buskerud. 2 ganger har Rødt spurt i kommunestyret om kommunen har råd til å la Grendehuset stå tomt (hittil inntektstap på ca 300 000 kroner) mens det er akutt mangel på lokaler. Sandberg svarer ingenting.

I budsjettet for 2014 var kulturområdt blandt de store taperne. I tillegg har rådmannen inndrad kommunalsjefestillingen for kultur. I  steden får vi en kommunalsjef for eiendom, vann, kloakk og kultur. En lederoppgave hvor det å dra kulturvirksomheten opp, ikke akkurat blir førsteprioritet.

Kommunestyret har bestilt en utredning om hvordan vi kan utnytte de kulturarenaens som finnes bedre og hva slags oppgradering som må til for at de skal kunne utnyttes maksimalt.   Ingen vet når eller om den kommer.

Ap og H har altså strupet kommunens evne til å utvikle kulturnæring. Et viktig og lønnsomt kunstnerinitiativ er blitt avvist uten engang  seriøse begrunnelser. Deretter skriver AP at Arbeiderpartiet mener vi ikke gjør nok for å legge til rette for kulturlivet på havløya vår og inviterer kunstnere til møte og ber om innspill. Det minner meg om forslagskassa i tegneserien Billy. Den var alltid uten bånn og hang rett over søppelbøtta.

Det er gode grunner for at kommunen ikke skal misbruke våre mange kunstnere til å kalle seg kulturkommune.

Jeg fremmet fire straksforslag på møtet:

- Avtale om midlertidig utleie av Grendehuset lages straks (14 dager)
- Kommunalråd for kultur gjennopprettes og utlyses i vår
- Utredningen om å utnytte eksisterende kulturarenaens bedre legges fram senest i september slik at tiltakene kan innarbeides i budsjett for 2015
- Ny skole på nordre Nesodden utredes raskt, slik at det kan lages et tidsperspektiv på når Samfunnshuset igjen kan frigjøres fra
skolevirksomhet og brukes til sitt egentlige formål.

Forslagene fikk bare unnskyldninger til reaksjon.

Høyres Gudmundsen var den eneste som støttet AP. Han dro en ramse om at kunstnere måtte organiseres seg slik som idretten for å få politikerne med seg. Det var litt upassende et år etter at scenekunstnarane har gjort akkurat det og blitt torpedert av den politiske alliansen han er en del av.

Det er ikke forslag på tiltak fra kunstnere vi mangler på Nesodden. Det er et politisk flertall som ikke hiver alle gode forslag i søppelbøtta vi mangler.

Geir Christensen
Rødt

Sunday, May 4, 2014

1814 - 1905 - 2014


1814 skal være starten på Norge som selvstendig nasjon. Det nesten ingen snakker høyt om er det ydmykende nederlaget vi gikk på høsten 1814. Som gjorde Norge til lydrike under Sverige i over 90 år. Hva som forårsaket nederlaget og hva som gjorde det mulig å vinne fram i 1905 er de helt sentrale lærdommene som alle norske barn burde lære om. Det kan bli historien om hvordan du utmanøvrerer en økonomisk og militært overlegen fiende gjennom massemobilisering. En lærebok i politisk, økonomisk og militær strategi. Stoff som er høyaktuelt i en tid hvor Norge er underlagt en union (EU) som representerer en langt sterkere og mer brutal makt enn svenskekongen noen gang var. Her er litt historie, med utgangspunkt i familie, og noen sentrale spørsmål som gjemmes bort i den offisielle feiringen.

1814

Bakgrunn:

- Etter 438 år som dansk koloni blir Norge gitt som krigsbytte til Sverige.
- Riksforsamlingen på Eidsvoll gjør opprør mot avtalen, vedtar at Norge er et fritt, uavhengig og udelelig rike, velger en dansk prins, Christian Fredrik til konge og vedtar grunnlov. Bak opprøret ligger det unge norske borgerskapet sitt behov for å frigjøre seg fra føydale bånd
- Svenskekongen, Karl Johan, erklærer krig.

Krigen:

Oberstløytnant Nils Christian Fredrik Hals, min mors tip..... tip oldefar var kommandant på Fredriksten Festning i august 1814 med kommando over 1200 soldater.

Fra slektsboka til familien Hals: Den svenske flåten som bestod av 4 linjeskip, 4 fregatter, nogle Brigger og 70 kanonslupper seilte fra Strømstad 26. juli. 6000 mann i 3 avdelinger ble landsatt på  Kragerøen utenfor festningen 3. august.

Skrivelse med bl.a. følgende innhold ble overlevert kommandant Hals på Fredriksten samme dag:
Førr att afböja de olyckor og den blodspillan, som nu hotar Fredriksstad, uppmanar jeg eder, Herr Kommendant, med de under eder befäl stående trupper att ofverlämna fästningen til eder rätte herr ock Konung, Hans Maj:t. konungen av Sverige och Norge, konung Karl XIII................Ni äger att välja emellan er konungs nåd, som ännu ar öppen och färdig att belöna er - eller det sårande ödet at falla såsom rebell......”

Da Kommandanten vegrede seg begynte beskytningen fra Klerchers Kanonbaadavdeling som helt fram til mørket fortsatte bekytningen. Festningen besvarte ilden uten annen virkning enn at Svenskene fik en mann skutt.

Morgenen etterpå fortsatte beskytningen fra Haubitzbatteriene på Kragerøen og de 6 kanonsluppene. 

Kl 06 heiser festningen Parlamentærflagg og ber om stans i krigshandlingene og forhandlinger om overgivelse.  Kl 19:00 samme aften ble festningen med forråd overgitt til Svenskekongen.

I sin forklaring på overgivelsen til "vår" kong Christian Fredrik beskriver Hals en overlegen svensk styrke som var i ferd med å knuse motstanden, en festning som manglet mannskaper, nødvendige kanoner og forråd samt en krig som raskt ville medføre brann som kunne ødelegge hele Fredrikstad.

Han mente festningen uansett ville gå tapt i løpet av 1 til 2 dager og at omkostningene ved det, ikke stod i forhold til betydningen av fortsatt motstand.

Det er senere sagt, at Fredrikstads kapitulasjon, «hvorved Svenskene var kommet i besittelse av overganger over Glomma», skal ha vært avgjørende under forhandlingene i Moss.

10 august begynte fredsforhandlingene i Moss.

Forhandlingene i Moss demonstrerte det totale militære nederlaget. Kong Christian Fredrik skulle forlate landet og frasi seg alle rettigheter. Stortinget skulle sammenkalles i Christiania. Grunnloven skulle endres slik det var nødvendig for "å forene de to kongeriker".

Grunnloven reddet?

Denne påstanden er vanlig begrunnelse for å beskrive 1814 som en seier. Imidlertid var grunnloven av 1814 med sine moderne sider en grunnlov som la nesten all makt til kongen. Han er utøvende myndighet, kommanderer hæren osv.  Den lille endringen fra november 1814 i paragraf 1 er altså totalt avgjørende:

Kongeriket Norge er et frit, udelelig og uavhengigt Rige, forenet med Sverige under een konge. I tillegg ble flere andre paragrafer endret.
Norges selvstendighet var tapt.  Svenskekongen oppnevnte regjering og var sjef for de norske styrkene. Han hadde vetorett i forhold til Stortingets vedtak.

Raseriet i befolkningen over nederlaget var sterkt. Høyesteretts dom av 11/12-1816 handler antakelig mye om å finne syndebukker. Der blir Oberstløytnant Hals sammen med 3 andre militære ledere dømt til døden for landssvik. Selv om dette senere omgjort til livsvarig fengsel, viser det hvor alvorlig nederlaget ble oppfattet.


Årsaken til nederlaget er innlysende. Vi hadde ikke politisk, økonomisk og militær styrke til å stoppe den svenske røverkongen. Det norske selvstendighetsopprøret ble knust med militærmakt på 3 måneder.
De militære lederne fikk valget mellom å la den svenske hæren innlede et blodbad på norske styrker og sivilbefolkning eller å inngå en ydmykende kapitulasjon.  Rettferdige opprør hjelper ikke hvis man ikke har en plan for å utmanøvrere en overlegen motpart politisk, økonomisk og militært.

Svenskekongen var mest oppsatt på å ta kontrollen fra danskekongen og utnyttet ikke sitt militære stupetak fult ut. Han gav kompromisser for å vise imøtekommenhet mot nordmennene, blant annet å godta et norsk Storting og en egen norsk grunnlov. Viktige forutsetninger for å bygge opp rundt norsk selvstendighet på sikt.
1905

Hjemmeleksa var gjort.

Etter 91 år gjør vi neste forsøk på løsrivelse. I 1905 erklærer Norge seg som en selvstendig nasjon.  Svenskekongen forberedte krig.  Han innhentet sine etterretningsrapporter og holdt krigsråd.   Invasjonen kom ikke. Hvorfor? Bakgrunnen finner vi i de politiske, økonomiske og militære forberedelsene. Det var en fredelig men godt planlagt frigjøring (revolusjon). Under er noen hovedmomenter, men langt ifra en utfyllende historie:

Hvorfor ble det ikke krig?

Svenskekongens etterretningsrapporter gir mye av svaret. (Offentliggjort i Aftenposten for noen år siden) Spørsmålet var om hæren skulle settes inn for å slå ned opprøret slik det ble gjort i 1814 på en enkel og grei måte. Rapporten konkluderte omtrent slik: Sverige er overlegent sterkest militært og kan forholdsvis enkelt ta kontroll over det sentrale Østlandet og Oslo. Norge kunne erobres raskt. Derimot var motstanden mot unionen svært sterk politisk. Det ville være vondt å få til et praktisk samarbeid. De norske bøndene var stort sett væpnet. En okkupasjon måtte regne med mange tiår med geriljakrig med baser i uveisomme områder. Det ville være svært krevende og antakelig koste mer enn det som kunne hentes ut av Norge som skatteland m.m.

Her er noen sitater fra Arne O. Hagtvet: Unionsoppløsningen i 1905 - forsvarets rolle (Folk og forsvar) som konkluderer nokså likt: (http://www.folkogforsvar.no/resources/file/egnepublikasjoner/Temahefte_Unionsopp.pdf)

"Kan vi si noe om hvordan en eventuell krig ville ha gått? Norge hadde rustet opp fra 1895, med nybygde panserskip, grensefestninger, Krag Jørgensen geværer, mitraljøser og nytt artilleri. Men Sverige hadde også rustet opp, og den svenske krigsmakten var overlegen den norske. Man kan tenke seg to sannsynlige scenarier:

En mulighet er at de norske styrkene sånn noenlunde hadde greid å stanse det svenske angrepet, og at stormaktene hadde grepet inn og diktert en fred.

En annen mulighet er at Sverige hadde lyktes i en militær invasjon. Såpass overlegne var svenskene, at et slikt scenario er realistisk. Svenske styrker kunne ha okkupert Kristiania og hele det sentrale østlandsområdet relativt raskt. Men spørsmålet er: Hva skulle de gjøre videre? I Norge ville okkupantene i en slik situasjon neppe kunne finne særlig mange villige kollaboratører. Norske styrker – regulære og partisaner – ville kunne fortsette å kjempe med baser i uveisomme områder. Norge ville kort sagt kunne blitt en hengemyr for svenskene.»

«I det hele tatt er det vanskelig å se hva Sverige skulle kunne vinne på en krig. De aller fleste politikere og militære skjønte det – også slike som i utgangspunktet var svært så aggressivt innstilt mot Norge. Det er enda en grunn til at utgangen i 1905 ble så fredelig."

"Sannsynligvis ville svenskene ha greid å nå sine krigsmål. Krigshandlingene ville ha ført til store tap på begge sider, og store materielle ødeleggelser på norsk side. Svenskenes gevinst ville imidlertid ha blitt ytterst tvilsom: Okkupasjon over lang tid av et land hvor hele befolkningen var fiendtlig innstilt, og hvor partisanstyrker ville ha fortsatt kampen og ført til ytterligere tap. Politisk ville presset mot den svenske regjeringen antagelig ha blitt utålelig over tid, – ikke minst som følge av stormaktenes press. Økonomisk og på alle andre måter var altså utsiktene for et slikt felttog lite tiltrekkende."
"I Sverige var det en viktig del av opinionen som absolutt ikke ville ha noen krig med Norge. Det gjaldt arbeiderbevegelsen, men det gjaldt også store deler av den liberale fløyen i svensk politikk. "

To stikkord er:

- den norske skytterlagsbevegelsen som la grunnlaget for å kunne yte langvarig motstand og
- den sterke antikrigsbevegelsen som den svenske arbeiderbevegelsen drev fram.

Hvordan hadde Norge i 1905 klart å stille Sverige i en posisjon hvor de ikke hadde noe å vinne på en krig? Det spørsmålet burde forskes mye på. Her er noen stikkord:

Politisk samling rundt Norge som selvstendig kapitalistisk nasjonalstat.

Den politiske enigheten rundt kravet om norsk selvstendighet var i 1905 svært sterk. Folkeavstemningen var den første hvor den stemmeberettigede delen av folket ble bedt om å ta stilling til en politisk enkeltsak, noe som skulle vise at folket var meget samstemte ved at 368 208 (99,95 %) stemte ja, 184 stemte nei. Det var også meget høyt fremmøte på 85,4 % av de stemmeberettigede. *

Til tross for kraftige henstillinger fra kvinnesaksbevegelsen fikk kvinnene – halve befolkningen – ikke være med på folkeavstemningene i 1905. Men de organiserte sin egen aksjon for å tilkjennegi sin tilslutning til unionsoppløsningen, og i løpet av bare to uker samlet de inn 244 765 underskrifter som støttet oppløsningen.

Folkeavstemningen var slutten på en lang politisk og kulturell prosess. Hvordan det var mulig å få til en slik politisk enighet?

Økonomisk uavhengighet.

Under forhandlingene i 1905 var det ingen trusler om økonomisk blokade eller økonomiske sanksjoner fra svensk side.

Det står i sterk kontrast til situasjonen før 1814. Som straff for Danmark-Norges deltagelse på Napoleons side i krigen gjennomførte England blokade av Norge. Blokaden førte til sult og nød i Norge. Som støtte til Sveriges krav om å overta Norge fra Danmark tok Storbritannia opp igjen blokaden av Norge i 1812. Økonomien brøt sammen og våren og sommeren 1813 brøt det ut ny hungersnød og opptøyer i en rekke norske byer.

Hvordan var det mulig for Norge å komme i en posisjon hvor kolonimakten ikke hadde økonomiske pressmidler mot kravet om selvstendighet?

Militær hengemyr?

I analysen over skrives det om svenskekongens militære muligheter ved et felttog mot Norge ...«var altså utsiktene for et slikt felttog lite tiltrekkende."

Dette skrives til tross for at Norge var militært betydelig underlegent. En militær situasjon dramatisk forskjellig fra 1814 (beskrevet innledningsvis)
Hva slags strategi klarte å skape en slik situasjon?

Tre svært sentrale spørsmål som burde stå sentralt i feiring av norsk selvstendighet.

2014

Norge og Europa

Norge er i 2014 gjennom EØS underlagt en mye sterkere politisk union enn vi fikk med Sverige i 1814. EU (Og WTO, NATO, Verdensbanken osv) bestemmer svært detaljert over landene og har tatt kvelertak på økonomien. Selv om EØS-avtalen gir oss formelt større handlefriheten enn medlemslandene har, er virkningene voldsomme. 

Krisa i 2008 virket ironisk nok til at finanskapitalen styrket sin stilling. Gjeldsboblen som sprakk satte reelt det internasjonale finanssystemet ut av funksjon. Voldsomme statlige støttepakker fikk finansmarkedet opp igjen. Globalt er totale statlege hjelpepakker til finanssektoren i perioden 2008–2011 estimerte til ca. 17.000 milliarder dollar tatt fra skattebetalerne. Til sammenlikning: USAs BNP i 2009 var på 14.119 milliarder dollar.

Ved utgangen av 2012 vart total støtte til bankene i EU estimert til 5086 milliarder euro som svarte til 40,3% av EUs samla BNP det året. Så store summer er gitt fra statsbudsjetter til finansnæringen at mange stater er reelt konkurs. Særlig gjelder det i Hellas, Spania og Italia. Gjelda, som i stor grad er til de samme bankene som var de som egentlig var konkursrytterne, brukes av de samme bankene til å ta kontroll over stater. Goldman Sachs har reelt satt inn statsministere både i Hellas og Italia.

I følge Mario Draghi (sjef for den europeiske sentralbanken, tidligere direktør i Goldman Sachs) er hovudgrunngjevinga for den rådande innstrammingspolitikken i EU at:«Mange regjeringar har ennå ikkje forstått at dei for lengst har tapt sin nasjonale suverenitet. Fordi dei i fortida har hopa opp for stor gjeld, er dei no avhengige av finansmarknadens velvilje.» (Intervju i Der Spiegel, 29.10.2012, s. 77)
Dette er selvfølgelig bare en del av sannheten. Like sentralt er det nettverket av internasjonale avtaler, lover og forordninger som sikrer at hensynet til profitten har førsteprioritet. Foran folks rett til vann og mat, til bolig, til helsetjenester og utdanning.
Litt enkelt sagt forlanger finanskapitalen å få statenes inntekter til å betale lån som i stor grad har gått til å redde dem selv fra konkurs. For å få til dette raseres velferdsordninger. Penger til utdanning, helsevesen, pensjoner osv blir isteden brukt til å betale renter og avdrag til finanskapitalen. Alle offentlig eiendom selges ut. Og statene er viklet inn i et nett det ikke finnes noen veier ut av. Gjelda vokser.  
Miljøspørsmålene
Denne artikkelen omhandler ikke de globale miljøkrisene som er under utvikling:
- Utslippet av klimagasser
- Peak oil – oljeproduksjonen har nådd toppen og kommer til å synke.
- Ødeleggelsen av biologisk mangfold/artsrikdommen
- Fosforutslippene kombinert med at vi går tom for fosforkilder
- Ferskvannsødeleggelsene som betyr tørste
- Forsuringen av havet og overfisket som kan ødelegge næringskjeden.
- Utarmingen av jorda som setter matproduksjonen i fare.
Årsakene er den samme – kapitalismens rovdrift og utbyttingen av naturen. Kravet om profitt går foran alle andre hensyn.
Det økonomiske systemet – kapitalismen – som i 1814/1905 vant fram ved å nedkjempe gamle føydale styreformer, er nå selv blitt et destruktivt, snyltende og ødeleggende økonomisk system.
Utveier for gjeldstyngede land.

For å komme ut av krisa og restarte oppbygging av velferdssystemene kreves minimum:

- Betalingsnekt. Statene må nekte å betale «lånene» til internasjonal kapital.
- Nasjonalisering av privatiserte samfunnsverdier som infrastruktur (Havner, veier, jernbane, vannforsyning, kloakk), helsevesen, skoler og pensjonsordninger.

Dette krever en rekke tiltak som feks:
- de må finne økonomiske modeller som er uavhengig av det internasjonale finanskapitalen
- de må få til varebytte internasjonalt gjennom andre kanaler enn det finanskapitalen styrer.
Slike helt nødvendige tiltak vil angripe profitten, selve motoren i det kapitalistiske systemet. Det vil utløse desperasjon i finanskapitalens sentre. For finanskapitalen vil slike tiltak være begynnelsen på slutten. Det vil i praksis være en sosialistisk revolusjon.

Hva slags mottiltak kan vi forvente? Ganske sikkert vil hele finanskapitalens politiske, økonomiske og militære makt bli mobilisert. Nøyaktig hva slags reaksjoner vi kan forvente oss, er ikke temaet for denne artikkelen. Men en utfordring å tenke gjennom.

Hva med nasjonal selvstendighet (ut av EØS) og sosialisme i Norge?

Det viktigste skillet mellom Norge og sør-Europa er oljefondet. Vi kan ikke presses med konkursspøkelset. Men vi er bundet av akkurat de samme internasjonale ordningene som gir finanskapitalen all makt. Og oljepengene våre er på børsen eller i verdipapirer som er like sikre som «banken». En skikkelig breakdown i internasjonal økonomi og vi har ingenting. Vi er på samme vei som sør-Europa, bare noen år etter på ferden.  

Vi har hastverk.

Sosialisme haster hos oss også, før miljøkrisene blir dramatiske og før alle velferdsordninger går tapt. 

Vi står overfor en enormt sterk fiende. En liten finanselite på noen titusener av mennesker har tatt nakketak på vår sivilisasjon. De behersker politiske, økonomiske og militære virkemidler av en styrke verden aldri før har sett. Men samtidig utvikler den seg mot kriser, krig og sammenbrudd. I kaoset som kommer vil det oppstå muligheter. Da gjelder det å ha en gjennomtenkt strategi. 

Utfordringene

Å få til interesse rundt å lage en slik strategi er vanskelig. blant venstrepartier diskuteres nesten ikke disse strategiske spørsmålene. De må på dagsorden.

Studiene av hva som gikk galt i 1814 og tiltakene vi gjorde for å forberede oss på 1905 kan være en start. 

Sentrale spørsmål til diskusjon

- Hvem har objektivt sett interesse av fortsatt kapitalisme? Internasjonalt og i Norge
- Hvem har objektivt sett interesse av sosialisme? Internasjonalt og i Norge?
- Hva slags politiske forberedelser må vi gjøre i dag for å samle de som har interesse av sosialisme og isolere kapitalismens forkjempere?
- Hva slags økonomisk politikk må vi føre for å prøve å unngå økonomisk og materiell utpressing?
- Hva slags strategi må vi ha for å unngå politisk, økonomisk og militær utpressing og terror mot sosialistiske forsøk?

Dette er sentrale spørsmål for de som vil stoppe kapitalistisk barbari og jobbe for sosialisme og kommunisme. Hvem vil være med på dette arbeidet?

Geir Christensen

Kilder:

Slektsboken til familien Hals
Arne O. Hagtvet: Unionsoppløsningen i 1905 - forsvarets rolle (Folk og forsvar)
Øystein Sørensen og Torbjørn Nilsson : 1905 Nye perspektiver