Veilys - hva mener kommunestyret?

I desember 2018 behandlet kommunestyret dette forslaget fra Rødt:

Veilys
Kommunen aksepterer eierskap til veilys og gjør vedlikehold ut fra dette.

Forslaget fikk 9 stemmer (2 R, 4 SV, 2 V, 1 KrF) og falt. Høyre, AP, MDG og Frp stemte altså mot. Dette har gjentatt seg årlig siden vedtaket om å privatisere veilysene ble gjort.

AP stemmer mot å ta ansvaret for veilys omtrent samtidig med at de vedtar program som sier det motsatte. Forsåvidt ikke noe nytt i det. Høyres Erik Adland skriver 23. januar: Nesodden Høyre vil be kommunestyret om å endre vedtaket om å overføre ansvaret for veilyset til veilagene. Noe lignende sa Høyre før valget i 2015 også så det er forsåvidt ikke noe nytt det heller. Hvor troverdige er disse partiene denne gangen? Skal vi ha den minste tro på dette må kommunestyret fatte et klart vedtak før valget. La oss håpe.

Hvis vi virkelig får endret vedtaket om å privatisere veilys i velveier så er det en part som har æren: Nesodden Velforbund. De har forhandlet i mange år og aldri gitt seg, uansett hvor håpløst det har sett ut. Sterke interesseorganisasjoner som vet å legge press på kommunestyret er svært viktig for at innbyggerne kan få innflytelse på hva som besluttes, ikke bare hvem som beslutter.

Geir Christensen

Rødt

Forslaget fikk 9 stemmer (2 R, 4 SV, 2 V, 1 KrF) og falt. Høyre, AP, MDG og Frp stemte altså mot. Dette har gjentatt seg årlig siden vedtaket om å privatisere veilysene ble gjort.

AP stemmer mot å ta ansvaret for veilys omtrent samtidig med at de vedtar program som sier det motsatte. Forsåvidt ikke noe nytt i det. Høyres Erik Adland skriver 23. januar: Nesodden Høyre vil be kommunestyret om å endre vedtaket om å overføre ansvaret for veilyset til veilagene. Noe lignende sa Høyre før valget i 2015 også så det er forsåvidt ikke noe nytt det heller. Hvor troverdige er disse partiene denne gangen? Skal vi ha den minste tro på dette må kommunestyret fatte et klart vedtak før valget. La oss håpe.

Hvis vi virkelig får endret vedtaket om å privatisere veilys i velveier så er det en part som har æren:

Nesodden Velforbund. De har forhandlet i mange år og aldri gitt seg, uansett hvor håpløst det har sett ut. Sterke interesseorganisasjoner som vet å legge press på kommunestyret er svært viktig for at innbyggerne kan få innflytelse på hva som besluttes, ikke bare hvem som beslutter.

Geir Christensen

Rødt

Det store skoleeksperimentet

Nesoddskolen er under debatt.   Under debatten ligger grunnleggende syn på hva skolen skal

være. Boken her kan være en port inn i hva det egentlig handler om. Bokanmeldelsen er hentet fra tidskriftet Gnist sitt siste nummer.
Den er skrevet av  Jorun Gulbrandsen tidligere leder av AKP, aktiv i Rødt kvinneutvalget og Aksjonskomiteen for sekstimersdagen og har vært lærer i mange år.

En stolt 5åring

En dag kom det en stolt femåring inn på biblioteket på skolen der jeg jobba, med et stort

skilt i snor rundt halsen, hvor det sto: Spør meg! Jeg spurte: Er det noe fint du har gjort? Det var

det. Han forklarte. Jeg har åpnalør ... jeg har åpnalins jeg har molene ... jeg har ålæringmøle jeg har opp... nåd ... læringmølene!

Ja, var ikke det fint? Han har begynt, og det er bare fem tusen læringsmål til igjen – i Oslo. Denne hendelsen tenkte jeg på når jeg leste boka til Malkenes. Forsida forteller mye om boka. Ei hand med laboratoriets hvite hanske holder et reagensrør. I det trange røret står en elev som står i nok vann til å drukne, blid og tillitsfull. Designet er laget av Johanne Hjorthol.

Jeg henvender meg først og fremst til foreldrene med denne bokmeldinga. Men også til lærere, besteforeldre, tanter og onkler, skoleelever, skoleledere, lærerstudenter, spesiallærere og helsesøstre. Boka er lett å lese, og lista over innholdet er lett å forstå. Malkenes er grundig, og han viser hele tida kildene til det han skriver.

Boka er ei slegge til bruk for dem som ønsker å befri barna sine, store som små, fra en skole der elevene hensynsløst er gjort til midler for dem som gjerne vil vise at markedet skaper kvalitet.

(Malkenes har også skrevet Bak fasaden i Osloskolen, som kom i 2014.) For meg er boka en

skrekkfilm. Jeg har opplevd mye av det Malkenes forteller om. Først når jeg leste boka, forsto

jeg bakgrunnen for alt. Eleven er ikke lenger målet for undervisninga.

Simon Malkenes er læreren som i Dagsnytt atten leste noe han kalte et haikudikt, fra en time på skolen. Det var 5. mars 2018. Tilsynelatende var det dette som utløste personalsak mot han fra Utdanningsetaten i Oslo. Men det er ikke riktig. Den dagen ble avtalen mellom Konsulentselskapet EY (kjent som Ernst og Young) og skoleetaten i Oslo gjort kjent.

Avtalen viste at EY hadde hatt kontrakt med Utdanningsetaten fra 2008, og fram til 2017 fått 26,5 millioner kroner. Les fra side 258 i boka.

Malkenes har nemlig i lang tid plaga Utdanningsetaten i Oslo med krav om innsyn i flere avtaler, fått nei, har anket til Fylkesmannen og ofte fått medhold der. Malkenes mener at folk bør få vite hvem som styrer skolen og hvor mye det koster.

Veit dere at elevene er redskapet som skal skaffe skolen mer penger i konkurranse med andre skoler? Utdanningsetaten krever at rektorene driver «omdømmebygging» for å konkurrere om elevene.

Hva skjer med elever som trenger mye hjelp i en slik skole? Dette er et tenkt eksempel fra

meg: La oss si at du har et barn som du tror ser dårlig. Legen skal teste synet. Skolen lærer barnet å pugge rekkefølgen på bokstavene på den nederste linja, på den plakaten dere veit, hos øyelegen. Der ramser barnet opp bokstavene så lett som en plett. Skolen annonserer at på denne skolen er det ingen som ser dårlig, og det er også skolens mål, det er slik vi jobber her.

Dette var altså noe jeg fant på, alle vi si at det er skadelig og korrupt. Men dette har skjedd!

Ikke med øyenprøver. Malkenes beskriver grundig hvordan skolene ble oppfordra av Utdanningsetaten til å øve på noe som heter kartleggingsprøver. Det er ikke dem vi kjenner

som «nasjonale prøver». Kartleggingsprøver er laget for å finne ut om et barn har spesielle lærevansker. Det kan være alvorlige eller mindre alvorlige ting. Men det trengs hjelp, og det skal bli videre undersøkelser. Disse prøvene kan ha stor, positiv betydning i barns liv.

Forskning gjennom mange år forteller at det er en viss prosent barn med skader og hjelpebehov. Dette visste/veit Utdanningsetaten veldig godt. Likevel oppmuntra de skolene til å trene elevene i forrige års prøver, og målet var NULL problemer! Dette blei avslørt i VG og Klassekampen, og både daværende skolebyråd Anniken Hauglie (H) og kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) forsvarte det. Denne kyniske handlinga er beskrevet grundig i boka fra side 101, og sier alt om tankegangen til Utdanningsetaten. Foreldre – har dere barn, som fra de er 5–6 år gamle, får lekser, tester og ukeprøver som gjør dem motløse og får dem til å gråte? Malkenes forteller fra side 151 at de er offer for «læringsmålstyrt undervisning». Det er ikke nødvendig. Snakker de på skolen om å øke «læringstrykket»? Det handler om at elevene skal øves til riktige svar på neste test. Å forstå

blir ikke viktig. «Suksess er ikke at skolen er god, men at den er bedre enn andre skoler og at en elev får bedre resultater enn andre elever», skriver Malkenes. Er dere klar over at rektor får høyere lønn, hvis elevene deres skårer bedre på nasjonale prøver? Eller at testsystemet fører til at de flinkere får mer hjelp enn dem som sliter, fordi de flinke raskere får flere poeng? Har barna deres hatt «TIEY» fra 1. til 4. klasse? Det er det elegante navnet på «Tidlig Innsats Early Years», som Utdanningsetaten har pressa på de fleste skolene. Elevene skal sitte i grupper, på stasjoner, og skal rotere til nye aktiviteter hvert 12. minutt. Dette skal skje i 90 minutter. Hvorfor i all verden skal enhver klasse gjøre dette? Jo, læreren er nemlig en trussel mot konkurranseskolen, for de har en tendens til å bry seg om hvordan elevene og klassen er og hvordan de har det. Derfor må lærerne kues så mye at de godtar å følge ordren: 12 minutter ... 12 minutter ... Det skjer en standardisering av undervisninga, når alle skal måles etter de samme testene og testene styrer.

Malkenes forteller om «Teaching for the Test»: Bare det som kan telles, teller. Det som ikke kan

telles, teller ikke. Hvis barnet ditt har fått et frø til å bli til ei plante under vanskelige vilkår, eller

tegna en gekko, eller endelig tør å snakke høyt i klassen, er jeg temmelig sikker på at læreren vil

gi ærlig ros. Men det teller ikke. Det er forklaringa på at naturfag, forming og musikk ikke er

så viktig lenger. Undervisninga blir ensformig.

Skal lærere få tenke sjøl? En skole jeg jobba på fikk besøk av en «områdedirektør» en vår. De

skal hjelpe Utdanningsetaten å holde styr på lærere og rektorer. Direktøren hadde ett budskap: Elevene i 7. klasse skulle øve ut året til den nasjonale prøven i matematikk som kommer om høsten i 8. klasse. De skulle øves i fjorårets prøve. Han så undring i noen fjes, og da kom det kontant: Dere og jeg er funksjonærer i Utdanningsetaten. Vi har å utføre vedtakene derfra! Er dere uenige, får dere arbeide politisk!

Malkenes forteller om kravene til lydighet. Den reaksjonære konkurranseideologien ser elevene som humankapital. Lærerne skal tilføre humankapitalen mer verdi, innafor et stramt budsjett. Det er resultatet på prøvene som vil trekke til seg flere flinke elever og flere penger. Hvis barnet ditt har fått et frø til å bli til ei plante under vanskelige vilkår, eller tegna en gekko, eller endelig tør å

snakke høyt i klassen, er jeg temmelig sikker på at læreren vil gi ærlig ros. Men det teller ikke. Det er forklaringa på at naturfag, forming og musikk ikke er så viktig lenger.

« Derfor bruker skolene mye tid på å øve elevene i prøvene. Derfor er det skoler som holder de

svakeste elevene unna.

Malkenes skriver om fritt skolevalg, som ikke er fritt for andre enn de flinkeste elevene. Det er nemlig karakterene fra ungdomsskolen som bestemmer hvilke videregående skoler elevene kommer inn på. Skolene konkurrerer om å få de flinkeste elevene over til seg, da får skolen minst bry og utgifter. Er det sant at osloskolen er den beste? Nei, en bløff. Malkenes viser Statistisk sentralbyrås

oppsummering av 2017: «Oslo gjør det usedvanlig bra i småskolen og på mellomtrinnet, som er målt med nasjonale prøver. Men når elevene går ut av 10. klasse og tar eksamen, er resultatene helt ordinære. Oslo ligger langt foran de andre storbyene (Bergen, Trondheim, Tromsø, Drammen, Stavanger, Kristiansand) på nasjonale prøver, men ligger nest sist på skriftlig eksamen i tiende klasse.» I osloskolen lærer slett ikke elevene mer enn andre, og politikken utjamner ikke forskjeller, med forsterker dem.

Er det håp om forandring? Det er vanskelig, i hvert fall. Det er gått 17 år med en den tenkninga Malkenes viser de grelle resultatene av.

Skoledirektør Astrid Søgnen er gått, men byråkratiet er på plass. Rektorene er skifta ut og har

fått utdanninga si på BI. Rektorer og lærere har fått intens politisk oppdragelse. Nye lærere har

bare jobba i denne skolen, og kan ikke vite at det finnes en annen skoleverden. Men det gjør

foreldrene! Og besteforeldrene! De blir viktige nå.

Men det er håp! Malkenes har slått et høl i muren. Han har stor støtte fra lærerne i Oslo.

Kampen må komme fra foreldre og lærere som må stå sammen om å ta tilbake skolen for barnas, elevenes, skyld. Erfarne lærere må heve hodet stolt og huske hva de har lært. Ta næring fra boka! Eksperimentet med eleven som et redskap for den kyniske markedsliberalistiske skolepolitikken, har gjort nok skade.

Slipp jenta i reagensrøret fri! Hva vil bystyret i Oslo gjøre? Lese boka?

Døgnlegevakt – hva skjer?

 

Blir det døgnlegevakt på Nesoddtunet?

Ordfører Truls Wickholm (Ap) gikk senhøstes i fjor ut i Amta med at han nå ville utrede spørsmålet om døgnlegevakt og Kommunal Akutt Døgnenhet (KAD) på Nesodden. 

 

Er det  en taktisk operasjon fra AP, som sammen med Høyre hindret nettopp at dette skulle skje i 2014? Om det er et reelt ønske eller et valgkamputspill for å roe ned det store flertallet på Nesodden som ønsker å få døgnlegevakta tilbake hit, vil bare tida vise.

 

I kommunestyremøtet 12.desember i fjor fremmet Rødt et forslag som tok sikte på å gjenopprette døgnlegevakt/KAD på Nesodden fra 2020. Det ble nedstemt.

 

30.januar var det på nytt kommunestyremøte, der helse- og omsorgsplanen for 2019-2027 skulle behandles. Rødt fremmet igjen forslag om at planen skulle ha som mål å få gjenopprettet døgnlegevakt på Nesodden. Resultatet ble som i 2014. Forslaget ble nedstemt av AP og Høyre, mens Rødts forslag fikk, som i 2014, støtte fra SV, Frp, Venstre, og KrF.

 

Så langt har vi derfor ikke sett noen aktive og bindende forslag eller initiativer fra AP (eller Høyre) for å få døgnlegevakta tilbake til Nesodden. Tvert imot.

 

Nå foreligger det et saksframlegg fra Rådmannen vedrørende Nesoddtunet,. Rådmannen foreslår å rive «kjøkkenbygget» og bygge nytt. I forslaget ber rådmannen blant annet om at kommunestyret «vedtar at mulighetene for innpassing av kommunal legevakt og KAD-plasser legges til grunn for analysene og medtas i prosjektets kostnadsestimering». Dette er selvsagt positivt, men det er bare enda en utredning, som sannsynligvis blir nok en unnskyldning for AP og Høyre for å ikke ta standpunkt til realiteten i å legge døgnlegevakta til Nesodden.

 

Når det gjelder bruk av utredninger, er det verdt å huske på at de samme to partiene i kommunestyremøte 17.september 2012 også stemte for en utredning om døgnlegevakt på Nesodden. Denne utredningen endte opp med at AP/H i 2014 gikk inn for å legge døgnlegevakt/KAD til Ski. På det samme møtet stemte de ned et fellesforslag fra de øvrige partiene om at «Ordningene (Døgnlegevakt og KAD) etableres så raskt som mulig og helst innen 2014».

Rødt har hele tiden kjempet for den legevakt-ordningen det store flertallet av nesoddingene ønsker.

 

Da legevakten/KAD ble lagt til Ski mot viljen til et massivt flertall av Nesoddens befolkning, skulle det bli så mye billigere. Det skulle være en kostnad på 2,8 millioner. (mot 6,4 millioner for lokal legevakt) I år er beregnet kostnad på Ski 11.4 millioner!

 

Ski og Oppegård har sagt opp Follo-samarbeidet om legevakt/KAD. Det har faktisk også Nesodden gjort., uten at vi har noe alternativ på rede hånd. Isteden har vi en ordning som er rådyr og  høyst usikker.

 

Dertil har vi en ordfører som tydeligvis har store problemer med å bestemme seg. Hva blir det til, ordfører Wickholm og Arbeiderpartiet?

 

Olga Papalexiou

Kjellaug Myhre

Rødt

-Fra kunstnerkommune til utbyggermekka

Så lenge eg har budd her på Nesodden har kommunen briska seg med tittelen «Norges kunstnerkommune». Til kvardag og til fest har den store kunstnar tettheten vorte snakka om og poengtert.

Men no må dei nok slutta med det.

For dagens utbyggarskikk og kvadratprisen på odden vil nok ta rotta på kunsten.

I denne vekas foreningsnytt nr. 2 under overskriften «Sosial boligutbygging» vert boligprisane fra 1959 samanlikna med dagens. Redaktøren skriv at kvadratmeterprisen på Tangen no er ca. 10 ganger så høg som ein heil boligtomt i 1959.

Den gong som no vart det påpeika manglande fokus på sosial boligbygging. Nesoddens befolkning er ikkje upåvirka av den gjengse utviklingen ellers i landet.

Dagens samlivs-statistikkar tilseier at behovet for bustader som kan betenast av ein inntekt åleine er aukande.

Kommunen meiner dog at dei som ikkje har råd til å bu berre må flytte.

Utvandring er løysinga. Men utvandring kan bli til utvatning ...

Kommunen må ikkje selge sjela si for mynt. Må tenkje nytt. Satse på kreativiteten. Innvitere til vedlikehald, gjenbruk, nytenking. Høyre
på innbyggarane sine.

Miljø er så mangt ... Målet for kommunen må vel vera å halde på identiteten og hegne om innbyggarane sine.

Det krevs mot å vera kjerringa mot straumen .

Mon tru om det blir like fint å skryta av å vera «Norges mekka for utbyggarane».