Støtt likelønnskampen!

Det er streik i kommunene. Hovedsakelig fordi Kommunens Sentralforbund gikk til offensiv for å øke forskjellene på kvinne og mannslønninger midt oppe i et oppgjør som fagbevegelsen har forberedt som et liikelønnsoppgjør.
KS gjør dette gjennom to lønnsvilkår:

Lønnsoppgjøret i kommunene skal ikke ha høyere tillegg enn i andre oppgjør. Kommunene har svært mange kvinnelige ansatte i lavtlønnsyrker. Skal de få noe løft i forhold til menn må potten være større enn i områder hvor det er mest høytlønte og menn.
”Likelønnspotten” skal fordeles lokalt istedenfor som minstelønnsheving og heving av grupper. Så da skal Rådmennene vurdere om pengene skal brukes på hans nærmeste menn i ledergruppen eller på renholdere, hjelpepleiere osv. Du kan gjette hvem som vil få brorparten?

Det er trist at arbeidsgiverne i kommunesektoren provoserer fram en streik på denne måten og derved skyver tredjepart foran seg. Enda tristere er det at kommunestyret på Nesodden støtter denne politikken. Hver gang Rødt har prøvd å få kommunale organer til å ta standpunkter har vedtak blitt unngått. Dermed kan KS si de opptrer på vegne av Nesodden kommune i denne konflikten. Nå er det på tide at kommunens politikere, særlig SV og AP, åpner munnen. Hva mener dere om likelønn og KS sin opptreden?

Geir Christensen

Puddel eller bulldog?

”Og i rikspolitikken er det vi som vil bidra til at den rød-grønne regjeringen blir rød og grønn” er det første Bjørnar Moxnes sier offentlig etter at han ble valgt til nestleder i Rødt. Noe av dette var tema på landsmøtet. Her utfordret jeg landsmøtet på om oppgaven til Rødt var å henge i Aps venstre arm for å dra partiet til venstre, eller å stille seg den litt større oppgaven å nedkjempe innflytelsen til sosialdemokratiet. Det bunner i forskjellig syn på hva Arbeiderpartiet er. Moxnes omtaler AP og SV som ”venstresiden” når han snakker om Oslo bystyre og diskuterer spørsmålet om ”venstresidens” orførerkandidat. (Da snakker han ikke om Erling Folkvord, men hvem AP vil nominere)

Jeg oppfatter AP som et klart markedsliberalistisk parti og kapitalens for tiden viktigste maktinstrument. Arbeiderpartiets særskilte rolle er å holde arbeiderklassen i ro. Det betyr at partiet kan presses når det er tydelige venstrestrømninger i arbeiderklassen, og at vi kortvarig kan oppleve venstresvinger for å få tilbake kontrollen, slik vi så rundt dannelsen av den rød-grønne regjeringen. Like sikkert er den påfølgende høyresvingen og at rollen som løpegutt for kapitalen ikke kan endres. Derfor blir det å nedkjempe sosialdemokratiets innflytelse oppgaven vår. I forhold til å bringe misfornøyde arbeidere ut av FrP sine klør, er også det å bygge opp et parti som kan være tydeligere, mer forståelig, og sannferdig i sin fordømmelse av makta, særlig Arbeiderpartiet, avgjørende.

I Arbeiderpartiets venstre arm henger SV. De spreller i løse lufta og blir med på høyresvingen fordi de bygger ”makta” si på Aps premisser. Et parti til som henger lengre ut i venstre arm er det liten plass til. Hvorfor skal noen stemme på et lite parti som drar i Aps venstre arm når det finnes et større som til og med har formell makt?

Derimot er det stort behov for et parti som kan gå i spissen for kampen mot Aps markedsliberalistiske reformer. Som kan samle misfornøyde arbeidsfolk på et venstregrunnlag mot AP. Derfor stiller jeg Moxnes to spørsmål:
Skal det være Rødt sin oppgave å prøve å gjøre AP rødt og grønt? Hva er din analyse av Arbeiderpartiet?
Skal Rødt være en alliert for de rød-grønne eller en motstander?

Geir Christensen
Medlem av Rødt

Hvordan kan Israel ture fram?

Israel har nok en gang demonstrert sin totale forakt for menneskerettigheter, menneskeliv og internasjonal rett forøvrig. Reaksjonen fra FNs sikkerhetsråd er, som ventet, svært mild. USA ville ikke ha noen direkte kritikk av Israel. Tenk det… Men en hel verden, med FNs generalsekretær i spissen, er ”sjokkert”. Israels ambassadør til Norge er kalt inn på teppet. Og hva så? Det spiller faktisk ingen rolle, Israel har lang tradisjon for å gi blaffen i FN-resolusjoner og andre reaksjoner på en handlemåte som bryter internasjonale konvensjoner på rekke og rad. Det kan Israel trygt gjøre, så lenge USA lar det skje og fortsetter den massive økonomiske og ”moralske” støtten, godt bakket opp av NATO, Norge inkludert. Norges utenriksminister – Gahr Støre – gråter offentlig av og til krokodilletårer over overgrepene mot Palestina, men realiteten er at Norge støtter Israel i tykt og tynt. Oljefondet investerer villig, Israel inviteres inn i OECD og Eurovision Song Contest osv. Norske våpendeler havner i Israel, oftest via USA. Slik sett kan regjeringen holdes som medskyldig i det massemordet som ble gjort natt til mandag. Jeg lurer på hvordan Gahr Støre føler det å være med på å forsyne og finansiere slik terror?

Norge kan skifte kurs.
Gahr Støre og Stoltenberg kan stå på dekk når neste hjelpeforsyning prøver å trenge gjennom til Gaza og sende egne skip.
Norge kan foreslå å kaste Israel ut av OECD og show som Eurovision Song Contest.
Norge kan vedta å opprette konsulat i Gaza og ta konflikten med Israel om det.
Norge kan kreve sluttbruker-erklæring på sine våpensalg og stoppe videresending til Israel.
Norge kan stoppe å investere i Israel og boykotte staten økonomisk.

Inntil hjelpen vi gir Israel er stoppet og slike tiltak er gjort, er vi som nasjon faktisk medskyldig i terror.
Geir Christensen
Rødt