Rødt nytt år!

La 2016 bli året hvor profittjakten, krigene og utbyttingen for alvor møter motstand. Hvor solidaritet, likhet og økologisk bærekraft blir satt på dagsorden og kan utfordre regjerende makter.

En bønn til MDG: Vær med å gi Nesoddtunet nytt kjøkken

Vi ser mattilbudet som en integrert del av det medisinske tilbudet på Nesoddtunet. Nesoddtunet får inn en rekke pasienter med behov for ulike typer dietter. I tillegg er underernæring et stort problem. Da betyr det all verden å ha kort vei til et kjøkken som kan spesiallage noe som vekker matlysten hos enkeltpasienter. 

Forsøket fra AP og Høyre om å erstatte kjøkkent med posemat vekket sterk harme blant beboere, hos Eldrerådet, Nesoddtunets venner, fagforeningene og ellers på Nesodden. Det føyer seg inn i rekken av av politiske grep som har medført at våre lokale makthavere i AP og Høyre har mistet støtte. I siste valg fikk de godt under halvparten av stemmene. De regjerer fortsatt da de av valgtekniske årsaker  har et flertall på 1 i kommunestyret. De vet de sitter utsatt til og ikke kan provosere sine velgere mye mer før de spiller seg selv ut av makta. Derfor kom det en liten retrett i kommunestyret 17 desember.

Øyvind Solum forstår ikke hvorfor han møter sinne for partiet sin håndtering av kjøkkenet de er med på å få vekk fra Nesoddtunet. Vi har stemt mot nedleggelse i alle utvalg sier han. Og så ser han bort fra at han forhandlet bort partiets politikk i budsjettavtale med AP og Høyre. Der støttet MDG Høyres og Aps løp for å nedlegge kjøkkenet og sette maten ut på anbud.

Når Solum i AMTA 17. desember tar æren for den lille retretten,  snakker han mot bedre vitende. MDG solgte sitt standpunkt mot å få være med ved de mektiges bord og ble en av partiene som måtte tvinges til retrett. Å ta æren for andres innsats er ufint, og alle de som har stått på for å redde fortsatt kjøkkendrift på  Nesoddtunet fortjener en unnskyldning.
«Retretten» innebærer sentralkjøkken et sted på Nesodden, men ikke på Nesoddtunet. (Erik Adland sa i kommunestyret at Nesoddtunet var uaktuelt som sted) Etter som vedtaket også forsinker nybygging og mattilsynet trur med stenging av nåværende kjøkken, kan vedtaket også innebære posemat om ikke lang tid. Her ble det igjen AP, H og MDG mot «røkla» i kommunestyret. Igjen blir MDG alibiet og støtdemper for AP og H sin politikk.

Vi utfordrer MDG til å snu og støtte kravet om
- nytt kjøkken på Nesoddtunet og
- få starte arbeidet så raskt som mulig. 
Med MDG på laget vil det koste AP og Høyre dyrt å utnytte sin ene stemmes overvekt til å ta fra Nesoddtunet eget kjøkken.

Nesodden Rødt
Geir Christensen

Farlig å ikke slå seg sammen?

Gjestebloggere Eivind Reiersen og Odd Edvardsen

Lederartikkelen i Amta 14.12. forteller oss at vi som ønsker å beholde Nesodden som egen kommune må ha glemt alle de uløste oppgavene Nesodden står overfor. Men det sies ingenting om hvordan oppgavene løses bedre ved sammenslåinger. Tror virkelig Amta at dersom vi går sammen med for eksempel Oppegård, Ski og Ås, så vil vi få bedre økonomi?

At satsingen på flere arbeidsplasser på Nesodden vil øke? At vi vil få bedre nærhet til tjenester, for eksempel legevakt, lensmannskontor osv. Tvert i mot ville, i tillegg til fortsatt lang avstand til mange tjenester, også avstanden til lokalpolitikerne øke. I en slik storkommune ville Nesodden kanskje få 6-8 representanter. Hvor mange framtidige politikere fra Nesodden vil like å reise til Ski eller Kolbotn for hvert enkelt kommunestyre-, formannskaps- eller utvalgsmøte. For ikke å snakke om hva det vil bety for publikumsframmøte. Sammenslåing vil medføre færre folkevalgte, færre råd og utvalg der vanlige folk deltar. Dette vil bety en utvikling mot flere heltidspolitikere som lever et liv fjernt fra både kommunalt ansatte og innbyggere, men desto nærmere budsjett og bunnlinje og krav om ”overskudd” i kommuneregnskapene. Vi kan ikke forstå at det skal være noen god løsning.

Og Høyre ivrer for å utrede mulighetene for å bli Oslos 16. bydel. Spør bydelsutvalgsmedlemmene i Oslo om hvor stor innflytelse de har på den økonomiske utviklingen i Oslo! Og spør deg selv om hvor mye byen Oslo vil bry seg om hva som skjer her på den andre siden av fjorden. Kanskje bortsett fra at Oslo da kan sikre sine markagrenser og heller trumfe gjennom store boligbygginger på Nesodden?

Nesodden, med våre drøyt 18.000 innbyggere, har en størrelse som er ganske så passe. Stor nok til å kunne dekke de tjenestene vi har krav på (selv om Statens overføringer selvsagt er, og også i en annen kommuneform fortsatt vil være, for små). Fagmiljøene er store nok til forsvarlig behandling. (FAFO-rapporten ”Kompetanse i kommunene” viser at små kommuner ikke har større kompetanse- og rekrutteringsproblemer enn de store.) Nesodden er liten nok til at vi har et relativt gjennomsiktig politisk og administrativt miljø. Hvem i en storkommune i Follo eller i Oslo ville brydd seg om en lokal tursti eller om nedleggelsen av en grendeskole? (I Danmark førte kommunereformen i 2007 til en helt ny skolestruktur, som igjen førte til mange skolenedleggelser.)

Sammenslåing vil bety færre bibliotek, grendeskoler og rådhus, og således redusere antall demokratiske arenaer i nærmiljøene, noe som er viktig for integrering, offentlige samtaler og et helsefremmende liv.

Små kommuner scorer faktisk ofte best blant innbyggerne. Rindal kommune med 2046 innbyggere fikk Europarådets pris for godt styresett i 2014, og topper når det gjelder innbyggernes tilfredshet med tjenestetilbud og lokaldemokrati. Høylandet kommune med 1257 innbyggere gikk i 2014 til topps i Kommunal Rapport sitt kommunebarometer, og scoret høyt på grunnskole, pleie og omsorg, barnevern, helse, økonomi og nærmiljø.

Pr. i dag er det noen svært få kommuner som har vedtatt sammenslåing, og mange har allerede vedtatt å forbli som de er. Jan Tore Sanner begynner å bli engstelig – og det med god grunn - for at reformen vil ende med et gedigent mageplask. Derfor vil presset og truslene nå komme etter hvert. Vi håper Amta ikke vil være en del av dette, og at både politikere og innbyggere på Nesodden fortsatt står på at vi vil greie oss utmerket på egen hånd.

Odd Edvardsen

Eivind Reiersen

Nesodden Rødt

Et angrep på de svakeste

Gjesteblogger Odd Edvardsen

Allerede i dag sliter Nesodden kommune med å dekke behovet for sykehjemsplasser og nødvendige hjemmetjenester. Men situasjonen blir ikke noe bedre i åra som kommer fordi befolkningen på Nesodden blir eldre. I løpet av fem år vil antall personer som er over 67 år øke med nærmere 100. Noe av denne utfordringen har rådmannen sett og tatt konsekvensen av i sitt forslag til budsjett for 2016 og økonomiplanen for 2017-2019. Sykehjem og hjemmetjenester vil ha behov for bl.a.22 nye stillinger i denne perioden til en samlet kostnad på ca. 43 mill. kroner.

Utrolig nok nekter AP, H og MDG i sitt reviderte framlegg til økonomiplan å ta disse harde fakta inn over seg og fjerner fra sitt budsjett denne helt nødvendige økninga av stillinger. Dette gjøres til og med uten noen særskilt begrunnelse og framstår derfor som et direkte angrep på de eldre i kommune for å få det samlede budsjettet til «å gå opp». Blir dette gjennomført kan denne delen av helsetjenesten på Nesodden bryte helt sammen.

Noe begrunnelse for dette dramatiske angrepet på kommunenes helsetjenester gis det som sagt ikke. Men som et forsøk på å tilsløre dette kuttet sies det at « Kommunestyret tar aktivt stilling år for år til de utfordringene som kommer.» Til dette er å si: For det første vil det ikke være penger til å dekke dette behovet. Av innsparingen på 43 mill. kr er kun 18 mill kr. satt på fond, mens resten er brukt til saldering. For det andre vil en slik tilnærming til det behovet alltid være på etterskudd og ha form av midlertidige kriseløsninger.

Ser en dette i sammenheng med privatiseringen av matserveringen på Nesoddtunet, virker det som det nye flertallet i kommunestyret (AP, H og MDG) har valgt en sosialpolitisk linje som går ut på å la de eldre og svakerestilte bære hovedtyngden av kommunens skakkjørte økonomi og økonomistyring.

Nesodden Rødt

Maten på Nesoddtunet ut på anbud?

Gjestebloggere Odd Edvardsen og Marina Holm Stenbråten

Høyre har i utvalgene stått alene om å ville sette maten som serveres på Nesoddtunet ut på anbud. Mandag i et budsjettmøte meldt AP og MDG at de har snudd og vil levere felles budsjettforslag med Høyre om anbud i steden for ombygging på Nesoddtunet. Noen forklaring ble ikke gitt.

Kjøkkenet på Nesoddtunet er utslitt og rådmannen har utredet to alternativer:

Nytt tilbygg med storkjøkken eller ekstern matlevering. Økonomisk konkluderer rådmannen med at ekstern levering av mat koster over 7000 kroner mer årlig pr. pasient. Regner vi 200 pasienter snakker vi om ca 1,5 millioner i ekstra utgifter årlig for en fattig kommune.

Kvalitet er et annet spørsmål. Mat laget fra grunnen av på stedet holder bedre kvalitet enn ferdigmat som bare varmes. Et godt eksempel var på dagsrevyen tirsdag 1/12 kl 21:00 fra Nittedal. Se https://tv.nrk.no/serie/dagsrevyen-21 ca 13:20 ut i sendingen.

Hvorfor velges en dyr og dårlig løsning. Hvorfor kan årets valgtaper – Høyre – få flertall for sin politikk? Eldrerådet har bedt om at maten fremdeles produseres på Nesoddtunet. Støtt dem.

Nesodden Rødt

Odd Edvardsen og Marina Holm Stenbråten

Norsk "flyktningekrise"?

At så mange mennesker må flykte er en stor tragedie.  I Norge er vi mest opptatt av hva flyktningene betyr for oss.  Mange blir skremt av økingen i antall flyktninger som kommer. For Nesodden er det så langt ingen grunn til panikk. Vi har planlagt å ta imot 32 flyktninger i 2016. P.g.a. flere flyktninger enn forventet i høst er vi bedt om å øke antallet til 35 i 2016 og 45 i 2017. Ikke noe dramatisk som gir kommunen spesielt store utfordringer. 

Allikevel forstår vi at de mange som sliter med å komme seg inn på boligmarkedet er urolig for å få enda en skrue på hus(leie)prisene og at de mange som sliter på arbeidsmarkedet er redde for at det skal bli enda vanskeligere å få seg en anstendig jobb. Økende arbeidsløshet og økende boligmangel er en trussel både for nordmenn og flyktninger. Hva gjør vi med det?

Mange arbeidsløse og boligmangel. hm? Man må vel nesten være bedriftsøkonom for å ikke se at det da er naturlig å sysselsette arbeidsløse med å bygge boliger. Finansiering – selg eller lei ut boligene.

I kommunens budsjettdebatt vil Rødt foreslå at kommunen starter det vedtatte prosjektet med å bygge ungdomsboliger – utvidet til å være både for ungdom i etableringsfasen, til å dekke sosiale behov og til flyktninger. Det vil gi arbeid og skaffe billige boliger. Kommunen søker husbanklån til finansiering og betaler dette med husleie. Kostnad for kommunen: Ca kr 0,-

På nasjonalt plan kan hele den norske «flyktningekrisen» løses gjennom en boligbyggingsdugnad på f.eks 20 000 boliger årlig. Det vil sysselsette langt flere mennesker enn det som kommer hit og skaffe de boligene som mangler etter at boligbyggingen ble redusert fra slutten av 80-tallet når den sosiale boligbyggingen ble avskaffet.

Arbeidsløshet og boligmangel har vært store plager i Norge fra 1800tallet til i dag med unntak av etterkrigstiden. En av de faktorene som gav sysselsetting og skaffet bolig var programmene for sosial boligbygging. Tangenbyen og Blåbærstien er eksempler på dette som mange lever godt med i dag. Vi har erfaring med hvordan det gjøres, det står bare på politisk vilje.

Markedet har aldri alene fjernet arbeidsløsheten eller bygget tilstrekkelig med boliger. Det bygger bare for det kjøpesterke markedet. Når den sosiale boligbyggingen ble avskaffet på slutten av 80-tallet sank boligbyggingen fra over 40 000 til godt under 30 00 boliger årlig. Billige boliger ble det nesten stopp på. Nå bygges stort sett ikke boligene før kjøpekontrakten, til fete priser, er undertegnet. Derimot er fortjenesten for boligspekulanter vokst voldsomt.

Vi står ikke foran noen "flyktningekrise". Vi står foran en sosial krise fordi profitt til eiendomspekulanter er prioritert foran å løse folks behov. Det er ikke flyktningene som er problemet. Det er markedskreftenes voksende makt og deres støttespillere: Per Sandberg, Erna Solberg og Jonas Gahr Støre. Lokalt de partiene som motsetter seg kommunale initiativ for å få i gang sosial boligbygging.

Geir Christensen
Rødt

TISA trur kommunal handlefrihet

Interpellasjon fra Rødt:

Norge forhandler sammen med 50 andre land om tjenesteavtalen TISA. Samtidig forhandler EU og USA om investerings- og handelsavtale (TTIP) som vil få virkning i Norge gjennom EØS-avtalen. Regjeringa har i tillegg lagt fram et forslag om bilaterale investeringsavtaler, et forslag som åpner for at Norge kan inngå avtale om tvisteløsninger som gir multinasjonale selskaper rett til å saksøke en stat som vedtar politisk noe som rammer selskapets mulighet for profitt. Det opprettes separate, private domstoler for formålet.

Politiske vedtak om miljø – vann, luftforurensing, energi -, tiltak mot sosial dumping, undervisning og helse, transport, og konsesjonsbestemmelser er bare noen eksempler på potensielle nye markeder der lokal regulering kan komme i veien for et stort selskaps profittmulighet. Risiko for å få høye erstatningskrav mot seg vil redusere den politiske handlingsfriheten i stat, fylke og kommuner, og blir dermed et angrep på vårt demokratiske prinsipp.

KS vedtok i sitt hovedstyremøte 22.juni 2015 å støtte posisjonene som europeisk kommunesektor og Regionkomiteen har inntatt om forhandlingene:

1. Potensielle negative resultater for kommuner og fylkeskommuner diskuteres gjøres kjent og diskuteres åpent, i rådgivende grupper.

2. Bruk mulighetene for å unnta tjenester som anskaffelsesregelverket gir muligheter for.

3. Hensynet til utenlandske investorer skal ikke komme i veien for at myndighetene kan fortsette å beskytte folkehelse-, miljø-, forbruker- og arbeidslivsinteresser.

Er ordføreren enig i at tvisteløsningsmekanismer som gir selskaper mulighet til å saksøke stater kan være til hinder for kommunal handlefrihet og lokaldemokrati?

Er ordføreren enig i at rettsvesenet vil svekkes gjennom at slike tvisteløsningsmekanismer avtalefestes?

Er ordføreren enig i at avtaler som hindrer reversering av politiske vedtak svekker folkestyre og lokaldemokrati?

Er ordføreren enig i kravet om åpenhet om forhandlingene og konsekvensutredning før vedtak (ref. hovedstyret i KS)?»

Forslag til vedtak:

1. Nesodden kommunestyret er i mot tvisteløsninger som gir selskap rett til å gå til søksmål mot stater der dommen fattes av en spesialopprettet tvistedomstol. Tvister skal løses gjennom nasjonal rett bygd på nasjonale lover.

2. Nesodden kommunestyret er i mot avtaler som hindrer  reversering av privatisering og  konkurranseusetting.

3. Nesodden kommunestyret ber regjeringen vise åpenhet og at avtalen konsekvensutredes og legges ut til grundig debatt før vedtak fattes.

4. Nesodden kommunestyret støtter vedtak i KS hovedstyre 22.6.2015:

Vedtak i KS hovedstyre 22. juni 2015:

KS støtter posisjonene som europeisk kommunesektor gjennom CEMR og Regionkomitéen har vedrørende forhandlingene om en frihandels- og investeringsavtale mellom EU og USA, TTIP (Transatlantic Trade and Investment Partnership). Det samme gjelder TISA-forhandlingene.
KS forventer at potensielle negative resultater for kommunenes og fylkeskommunenes handlefrihet diskuteres åpent. KS ber regjeringen organisere rådgivende grupper, med deltakelse fra KS/kommunesektoren. KS ønsker seg også en konsekvensutredning av TTIP og TISA-avtalene knyttet til spørsmål om lokaldemokratiet, og påfølgende åpen høringsprosess, før regjeringen signerer endelig.
KS anmoder regjeringen v/ Utenriksdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet om å arbeide for å sikre den lokale og regionale handlefriheten i de pågående forhandlingene om TTIP og TISA. Det gjelder særlig:
– Retten til å velge hvordan tjenester som vann- og energiforsyning, renovasjon og avløp, redningstjeneste, de offentlige helse- og sosialtjenester, offentlig transport, boligbygging og tiltak innen byplanlegging, byutvikling og utdanning skal organiseres. Det omfatter lokale og regionale myndigheters mulighet til å reversere en markedsåpning av lokale og regionale offentlige tjenester.
– Mulighetene som anskaffelsesregelverket gir for å unnta tjenester (terskelverdier, egenregi, interkommunalt samarbeid, sektorer som er unntatt vann eller redningstjenester).
– At eventuelle regler for å sikre utenlandske investorer utenfor det ordinære rettssystemet ikke begrenser regionale eller lokale myndigheters mulighet til å vedta restriksjoner/tiltak for å beskytte folkehelse, miljø, forbrukerinteresser og arbeidstaker-/arbeidsgiverinteresser innenfor rammen av nasjonal lovgivning.
– Når det gjelder TISA vil KS, i likhet med europeisk kommunesektor, gå i mot at det forhandles med basis i et negativ-liste-system.

OPS(Offentlig-privat samarbeid) om omsorgsboliger på Nesodden:

På Nesoddtun et får du plass etter rene medisinske kriterier.

Pengesluk som innebærer at pengesterke får fortrinnsrett til omsorgsbolig.

Kommunen skal bygge 30 omsorgsboliger. Flertallet har bestemt at dette skal gjøres som OPS(Offentlig-privat samarbeid)

OPS betyr at kommunen i stedet for selv å bygge/kjøpe omsorgsboligene lar en privat aktør bygge og drifte omsorgsboligene i tretti år, mens kommunen leier disse tilbake for en utgift på 5,2 millioner årlig.
Kommunenes økonomi er skakkjørt, og går med stort underskudd i år. Som flertallskonstellasjon de siste årene er det AP og Høyre som har ansvaret for dette. De tror muligens at det vil se penere ut dersom kommunen overlater låneopptak til et privat firma, og selv heller betaler leie. Men dette er enda mindre lønnsomt enn om du solgte huset ditt og leide det til en fast pris på 30 års kontrakt. Og i tillegg er saksframlegget på denne saken, som kommunestyret skal behandle torsdag 26.11., svært mangelfullt når det gjelder kostnader og konsekvenser."

Renter:

I isteden for at kommunen tar opp husbanklån på boligene skal kommunen inngå en avtale om å betale «finansiell leasing»- les lån – av firmaet Norske Helsehus. Rådmannen har så langt nektet å sammenligne kostnadene på disse to framgangsmåtene.

Et enkelt regnestykke sier at kommunen skal betale over 2,5 millioner (mer enn 3.5%) i rente første avdragsår. (2018?)

Husbankens rente for 2017 er under 1,8%. Hvis vi legger denne rentesatsen til grunn vil første renteår om kommune i steden kjøpte og tok husbanklån koste under 1,3 millioner.

Mellomlegget 1,2 millioner er betaling til Norske Helsehus for administrasjon (og litt risiko) av et husbanklån som vi kunne tatt opp selv. Avtalen varer i 30 år og totalsubsidiene av Norske Helsehus blir sammenlignet med husbankrenten i 2017 rundt 18 millioner. En gavepakke til et privat firma som går på bekostning av de velferdsoppgavene kommunen egentlig skal drive med.

Men det stopper ikke der.

Kvadratmeterpris på 70-80 tusen

Kommunen får statlig tilskudd på 45% av utgiftene til omsorgsboliger. For at ikke ordningen skal misbrukes er det et tak på hva boligene kan koste. Nesodden har sammen med Oslo og noen få andre presskommuner spesielt høyt tak pga høye tomtepriser. Dette er på 3,4 millioner. Men tilbudet fra Norske Helsehus er betydelig høyere. For en 45 kvadratmeter stor bolig (med noe fellesareal i tillegg) er prisen på nesten 3,8 millioner. Kvadratmeterprisen blir mellom 70 og 80 tusen kroner. På oss virker det som en svært fet kontrakt for Norske Helsehus. Byggeprisen er alt for høy.

Hvem får råd?

Kommunen har antydet en leiepris på mellom 8000 og 10 000 kroner for leilighetene. I tillegg kommer betaling for strøm. Kommunen må på toppen av dette subsidiere boligene. Vi vet at med dårlig kommuneøkonomi blir presset på å øke husleiene stort.

Det er sammenheng mellom dårlig helse og dårlig inntekt. Vil alle som trenger omsorgsboliger ha råd til å betale dette?

20 boliger for salg

Bestillingen var egentlig på 40 boliger. Tilbudet var enda dyrere enn det vi ser ovenfor. For å få ned prisen har kommunen gitt Norske Helsehus anledning til å bygge 20 omsorgsboliger for salg med kommunal tildeling. På spørsmål om pris svarer rådmannen: Norske Helsehus har antydet 3,5 mill pr. leilighet, men dette er deres ansvar og risiko. Norske Helsehus kan altså ta så høy pris som det er mulig å få ut av markedet. Bare de med best økonomi kan kjøpe. De med god økonomi går forbi folk som ikke kan betale slike summer? På sykehjem tildeles du plass etter behovsvurdering, helt uavhengig av inntekt. Nå skal folk som tidligere fikk sykehjemsplass eller fikk pleie hjemme legges inn i omsorgsboliger. Her vil ikke samme prinsipp gjelde. Her vil lommeboka bestemme mye. Vil politikerne med åpne øyne lage et slikt system?

Tilleggsregningene

Opplysningene ovenfor bygger på beregninger før kontrakt er skrevet. Alle vet at fortjenesten til firma som får offentlige anbud ligger i alle tilleggsregningene. Det som ikke er spesifisert kommer som dyre ekstraregninger. Det foreligger ingen vurdering av dette. Denne typen avtaler er helt ny. Det er ikke engang avklart om det kommer MOMS på boligene som skal selges. Her ligger det store fallgruver. F.eks skal kommunen bære kostnadene ved eventuelle skattemessige forhold som ikke er beregnet. 25% MOMS river.

Politikere som delegerer bort alt ansvaret

Til behandling foreligger bare en overordnet OPS-avtale. Resten av avtalene skal utarbeides av Rådmannen etterpå hvis prosjektet blir vedtatt på torsdag. Djevelen sitter alltid i detaljene. Her skal Nesodden eksperimentere med en helt ny avtaleform med et utgangspunkt som er vanvittig dyrt. I formannskapet ble dette støttet av alle partier unntatt SV og Rødt. Ingen krav til innsyn eller kontroll med dette risikoprosjektet ble framsatt av andre partier. Her styrer ideologi så hardt at virkeligheten ikke blir interessant.

Hjelp oss å stoppe denne skandalen.

Vil du lese mer om OPS-prosjekter? Se: http://www.fagforbundet.no/file/fa5a5ea81a5dc3f8072778f933e6e83a/OPS-Bakke-2011.pdf

Høyre presser fram boligskatt

Nesodden gikk med reelt underskudd i 2014. Rådmannen har varslet mulig underskudd på 12-13 millioner i 2015.

Rådmannens forslag til økonomiplanen viser reelle underskudd alle årene fra 2016 til 2019. Dette skjer samtidig med at kommunen har prøvd å gjennomføre nedskjæringer innenfor alle tjenesteområder for til sammen mange titalls millioner.
Underskuddene tvinger fram debatt om eiendomskatt på boliger. Politikken som tvinger fram dette, står Høyre for som regjeringsparti og gjennom å være styrende på Nesodden. Men de vil gjerne heve fanen mot eiendomsskatt høyt og gi andre skylden.

Først og fremst presser regjeringen kommunene økonomisk. Nye reformer gir kommunene store oppgaver. F.eks samhandlingsreformen har flyttet oppgaver fra sykehusene og til kommunene, uten at kommunene har fått økonomiske midler til å takle oppgavene. Regjeringen styrer kommunenes økonomi gjennom statsbudsjettet. Mens privat forbruk øker mye og staten er kjemperik, blir kommunene stadig mer forgjeldet og økonomisk presset. Velferdstjenestene blir bevisst politisk presset.

Selvfølgelig betyr kommunens egen økonomistyring en del. De siste 4 årene var det en allianse mellom AP og Høyre som styrte. AP fikk ordføreren og Høyre fikk makta. I alle årene ble det kjørt en byråkratisk sparekampanje hvor mange millioner skal kuttes etter ordre fra kommunestyre og rådmannen, men hvor mellomledere og ansatte har måtte prøve å finne løsningene. I år gikk dette systemet på en alvorlig smell, og innsparinger på mange millioner ble gitt opp å gjennomføre. I tillegg har Høyre vært det mest ekspansive partiet i forhold til investeringer.

Kommunen har svært små muligheter til å skaffe seg inntekter selv.

• Vi kan drive kampanje i forhold til regjering og storting for å få fullfinansiert reformene de pålegger oss. Nesodden Høyre har ikke gått i spissen for å snakke med store bokstaver overfor sittende regjering.

• Vi kan satse på samarbeid med ansatte og innbyggere. Byråkratisk toppstyring og lite imøtekommenhet mot lokale initiativ (jfr brøyting av velveier) har ikke brakt kommunen resultater denne veien.

Den eneste skatten kommunen bestemmer over, er eiendomsskatt. Derfor kommer denne debatten opp nå. Uten en stor omlegging av kommunens politikk vil valget bli store kutt i velferdstilbudene eller eiendomsskatt. Denne fella er det Høyre i regjering og lokalt som har satt kommunen i. I tett samarbeid med Arbeiderpartiet.

Dersom Høyre ikke vil ta ansvar for at det innføres eiendomsskatt må lokallaget forklare hvordan kommunen skal skaffe seg 40-50 millioner årlig i ekstrainntekter på andre måter.


Rødt
Kjellaug Myhre
Geir Christensen

En død klode?

Gjestebloggere: Elin Leer Salvesen og Are Dammann. De følger opp innlegget til Eivind Reiersen.

Flott at Eivind Reiersen tar opp dette. De som latterliggjør eller bagatelliserer dette, må vi tro enten har mangel på kunnskap eller de er ekstremt kyniske!

Det går dessverre nedoverbakke med naturen i rasende fart! Vi skal gi noen flere eksempler på det nedenfor. 

Problemene er for store til at det lar seg løse med vindmøller, solpanel eller hundre tusen nye miljøarbeidsplasser. Så lenge vi har et system basert på evig vekst, vil eventuelle miljøgevinster spises opp av veksten. 

Vi anbefaler alle å lese far/ svigerfar Eriks siste bok: «Verdirevolusjon». Den er genial i sin oppbygging, og heller en bøtte kaldt vann i blodet på de som tror det finnes enkle løsninger på de enorme problemene kloden står overfor. Les om boka her.  http://www.renmat.no/boker/dammans-vekkerklokke

Så til flere eksempler på det alvorlige temaet du tar opp Eivind:

Stø kurs mot dødt hav

Fra Folkevett nr.3 November 2015

WWF tegner et mer enn dystert bilde av utviklingen for dyre- og plantelivet i verdenshavene i sin nye rapport. De slår fast at mengden av fisk, sjøfugl, hval og andre havlevede dyr er blitt redusert med 49 prosent fra 1970 til 2012. Det er mye verre enn det organisasjonen fryktet.

I hovedsak skyldes det menneskelig aktivitet, som overfiske og havforurensning blant annet dumping av plastavfall. Tunfisk og makrell, er redusert til en firedel av bestandsnivået for fire tiår siden.

Dersom klimaendringen ikke bremses vil sjøtemperaturen innen 2050 ikke være forenlig med liv på de store korallrevene. 

Havet som spiskammer er avgjørende for global matvaresikkerhet. Nærmere 3 milliarder mennesker har sjømat som viktigste proteinkilde og 10 til 12 prosent av klodens befolkning er helt avhengig av fiske og sjømat for å overleve. Havet genererer årlig økonomiske verdier for 2500 milliarder (2.5 trillioner) amerikanske dollar.

Bildet er klarere enn noensinne. Vi mennesker misbruker havressursene på en slik måte at det nærmer seg grensen for fullt sammenbrudd. Kampen om å gjenopprette og sikre et levende hav står i vår levetid, konkluderer rapporten fra WWF.

Sure hav truer viktige organismer

Verdenshavene forsures av økte CO2-mengder i atmosfæren. Dette kan få ødeleggende konsekvenser for viktige organismer i havet.

NYHETER

·         Jan-Morten Bjørnbakk (nyhet@smp.no)

Publisert: 14.03 2008 09:15 Sist oppdatert: 19.09 2012 10:50

Forsker Richard Bellerby ved Bjerknessenteret for klimaforskning i Bergen tegner et skremmende bilde av konsekvensene av forsuringen som forskerne bare så vidt har startet å se på. – Dette vil få en ødeleggende effekt på korallrev, plankton og muslinger i havet. Hvordan dette akkumuleres videre i næringskjeden vet vi rett og slett ikke i dag, sier Bellerby.

Koraller dør ut

Forsuringen gjør at forskerne frykter at verdens korallrev kan være borte om 100 år. - Verdens største kaldtvannskorallrev ligger utenfor Røst. Her vil veksten stanse helt opp mot slutten av dette århundret. Forsuringen av havet vil gå raskere i Arktis og Norskehavet enn andre steder, påpeker Richard Bellerby. Ved den biologiske forskningsstasjonen på Universitetet i Bergen har han sett på effekten hos plankton av å leve i sjøvann med den pH-verdien de antar vil være om 100 år. 

Kan ikke kalkes

Britiske forskere har ifølge Aftenposten konkludert med at surhetsgraden i sjøvann allerede i dag har kommet på et nivå der det er umulig å komme tilbake til en normaltilstand i vår tid. Forskningsakademiet Royal Society har bare en løsning på problemet: Å kutte utslippene av CO2. - Problemet er globalt, og kan ikke angripes slik vi bekjempet effekten av sur nedbør. Skulle du kalke verdenshavene, måtte kalkklippene ved Dover pulveriseres og spres ut en gang i året, sier Richard Bellerby. 

http://www.smp.no/nyheter/article129971.ece

KOLLAPS

Konsekvensen av at artene nå utryddes 1000 til 10000 ganger raskere enn naturlig kan bli katastrofale ifølge forskere:

-         Økosystemer kan kollapse. 75 prosent av all matproduksjon er avhengig av pollinering fra insekter som er truet, 50 prosent av alle legemidler kommer direkte fra naturen, havet renses av blåskjell og koraller som kan dø av forsuring.

-         Å erstatte artsmangfoldet vi mister nå, tar millioner av år, sier biolog Christian Steel i Samarbeidsrådet for biologisk mangfold (Sabima).

-         Også i Norge forsvinner artene raskt. 2600 av dem står i fare for å dø ut før århundret er omme. 277 arter har mindre enn 50 prosent sjanse til å overleve. Det er tale om alle arter: fisker, fugler, bier, insekter, blomster, pattedyr og reptiler.

http://www.smp.no/nyheter/article129971.ece

FISKEN DØR

I følge årsrapporten fra Fagrådet for Indre Oslofjord fant man ikke ett eneste torskeyngel i Indre Oslofjord i fjor! (2014)

Tore Johannessen ved Havforskningsinstituttet i Arendal. forteller om målinger tilbake til 1919 som viser at torsken har tidenes dårligste rekruttering på Skagerrak-kysten. Endringene er vanskelig å reversere, advarer havforskeren.  http://www.dn.no/magasinet/2014/08/29/2127/Milj/den-stille-utryddelsen

FUGLENE DØR

Norsk ornitologisk forening forteller til Amta 24. april 2015 om dramatisk nedgang i antall fugler i Akershus: 

-         88% av hettemåkene er borte etter 1970. 

-         Makrellterna ar nesten utryddet i samme tidsrom: 97% nedgang! 

-         I tillegg har det vært dramatisk nedgang i antallet trekkfugler som vipe, stær og linerle.

For 20-30 år siden hadde Runde utenfor Ålesund noen av Norges og verdens største bestander av mange hekkende sjøfugl. I dag har mange arter bare få individer igjen! 

-         1000 par havhester hekket på Runde for 20 år siden. I 2013 var bare 10-15 individer observert. Ingen hekket!

-         På 80 tallet hadde Runde verdens største toppskarvbestand. Ingen hekket i 2013!

-         500 ternepar hekket i 1980. I 2013 var bare noen få å se!

-         For ti år siden hekket 3-5000 alkepar. I dag er bare noen få å se.

-         For ti år siden hekket 100.000 lundefuglpar I dag hekker bare 50-70.000! 

-         På 70 tallet hekket 100-200.000 krykjepar. I 2013 ble ingen krykjeunger klekket!

-         På 80 tallet hekket 10.000 lomvipar. I 2013 kun ca.20 par!

-         I 1980 hekket 350 teistpar. I dag er det kun få igjen!

http://mm.aftenposten.no/kloden-var/?artikkel=den-tause-vaaren-i-fuglefjellet

INSEKTENE DØR

Vi vet at menneskene ikke kan leve uten insekter. Også for dem er det dramatisk nedgang: 

At biene dør ut svært raskt har det stått mye om. I tillegg er flere humlearter redusert med 96 prosent de siste 20 årene! (Leder i Norges Birøktarlag Trond Gjessing til VG helg 2014?)

Sabima forteller om dramatisk nedgang i antall sommerfugler i Norge

http://www.sabima.no/dramatisk-nedgang-i-antall-sommerfugler

REGNSKOGEN FORSVINNER

-         Hvert år forsvinner rundt 130 000 kvadratkilometer tropisk skog. Dette er nesten halve Norges areal.

-          Regnskogen forsvinner og ødelegges i et stort tempo. Opprinnelig dekket regnskogene rundt 13 prosent av jordoverflaten. I dag er over halvparten av den tropiske regnskogen helt borte. I tillegg er mye av skogen som er igjen, skadet.http://www.mojomagasin.no/nyheter-tema-og-fakta/hvor-mye-regnskog-forsvinner-egentlig/

MATJORDA FORSVINNER

-         Byer og veier spiser opp matfatet vårt. Hvert år forsvinner 15 kvadratkilometer dyrket mark i Norge for alltid. I hele Europa forsvinner like mye hver dag!

-         I perioden 1976–2013 er 583 kvadratkilometer dyrket mark blitt bygget ned eller ødelagt for alltid. Det tilsvarer 15,3 kvadratkilometer hvert år.

TOR-HARTVIG BONDØ

TOM BYERMOEN (GRAFIKK)

VG) 27.12.2014 06:39

LIVSVIKTIGE RESSURSER SNART OPPBRUKT

Verden kan gå tom for fosfor – og mat!

-         Mineralfosfor har sørget for mat til en voksende verdensbefolkning. Men i nær framtid vil vi oppleve at verden ikke har mer fosfor. 

Det sier professor Petter D. Jenssen ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) om et voksende problem de færreste er klar over: En av hovedingrediensene i mineralgjødsel, populært kalt kunstgjødsel, er fosfor. Det utvinnes av stein i gruver som nå bare finnes i fem land.

-         Problemet er at med verdens forbruk av fosfor, vil de gjenværende forekomstene være tømt en gang i løpet av 2035-2075.

-         Fosfor er grunnleggende element i alt liv. Uten fosfor, ikke noe liv. Og omvendt: Slipper vi for mye fosfor ut i vannet, dreper vi livet der, sa professor Jenssen. Nylig ledet han et seminar med en av verdens fremste eksperter på fosfor-spørsmål, dr. Dana Cordell ved University of Technology i Sydney, Australia.

http://www.abcnyheter.no/nyheter/2015/09/16/194872364/verden-kan-ga-tom-fosfor-og-mat

HAVETS REGNSKOG DØR

I sommer var hundrevis av biologer, entomologer og marinbiologer på jakt etter truede arter over hele landet. Et stort registreringsarbeid pågikk. Ytterst i Sogne­fjorden sitter Hartvig Christie og Elin Rinde i en liten båt med undervannskamera og studerer tareskogen. Den regnes som havets regnskog og utraderes nesten like raskt.

– Vi har mistet millioner av tonn med tareskog de siste årene, forteller Christie. Den spises opp av kråkeboller og dør av de stigende havtemperaturene.

– I mange norske fjorder er sukkertaren, oppvekstområdet for mange av våre fiskeslag, kreps og skalldyr, overgrodd av tråalger, sier Christie.

– Flere steder på Vestlandet og Sørlandet ser vi at tråalgene er i ferd med å knekke sukker­taren helt. Det er et dårlig tegn for livet og mangfoldet i havet, sier han.

PLASTSØPPEL TRUER SJØFUGLER OG LIVET I HAVET

Det finnes i dag fem enorme søppeldynger i verdenshavene. Forskere frykter den sjette er under oppbygging i Barentshavet.

-         Det største av søppelflakene – Great Pacific Garbage Patch i Stillehavet er ufattelige 1,4 millioner kvadratkilometer i utstrekning. Det er fire ganger Norges areal.

-         En FN-rapport fra 2009 anslår at det flyter 100 millioner tonn søppel i verdenshavene, og man regner med at 100 000-200 000 sjøpattedyr og 1 000 000 sjøfugl dør hvert år som følge av forsøplingen

-         Søppeldyngen består for det meste av plastavfall som du og jeg har kastet, og som vær og vind har brutt ned til bittesmå partikler som fanges i de store havvirvlene.

-         Forskerne frykter at en sjette plastsøppeldynge nå er i ferd med å bygge seg opp i virvelen mellom Norge, Svalbard og Novaja Semlja, skriver Svalbardposten.

-         Om plasttilførselen til havet fortsetter, så antar vi at det vil danne seg en ny, stor plastsøppelvirvel i Barentshavet, kanskje allerede om 20-30 år, sier Geir Wing Gabrielsen, seksjonsleder for miljøgifter ved Norsk Polarinstitutt til VG.

-         Søppelet kommer fra både Nord-Amerika og Europa, og fraktes med Golfstrømmen opp til Barentshavet.

– Dette er først og fremst plast i alle fasonger og typer, som etter hvert også kvernes til en suppe av mikroplast. Noe flyter, men det meste av plasten synker til bunns, forteller Wing Gabrielsen.

Plast i 90 prosent av havhester

Enkelte dyr og fugler forveksler plastpartikler med mat. Søppel samler seg opp i magesekken hos havhester, noe som påvirker næringsopptaket. Plastavfallet kan også inneholde giftstoffer.

På 80-tallet fant man plastavfall i 30 prosent av havhestene. I dag er andelen 90 prosent.

En studie fra Havforskningsinstituttet påviste plastpartikler i 20 prosent avsnøkrabbene som ble fanget.

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/miljoevern/miljoeforskere-frykter-barentshavet-kan-bli-jordas-nye-soeppeldynge/a/23246941/

Elin og Are