Sunday, January 24, 2010

Hva er vi uenige om i kommunestyret?

Grete Maus gir i AMTA 14/1 staten skylden for budsjettnedskjæringene. Grunnleggende for at Nesodden kutter i velferden og må diskutere om vi har råd til å rehabilitere skoler eller bygge bibliotek er selvfølgelig at staten utarmer kommunen. Staten tar stadig mer av skatteinntektene som kommunene fikk tidligere. Jeg håper SV og Rødt kan enes om en kampanje mot regjeringen for å tvinge fram bedre forhold for kommunene. Vil SV være med på en kritikk av Stoltenbergregjeringen for å føre en velferdsfientlig høyrepolitikk i forhold til kommunene?

I innlegget bortforklarer når Grete Maus at SV nå langt på vei har slått seg sammen med betongkammeratene (AP, H og FrP) og støtter store velferdskutt:

Holder dette i praksis Maus å si nei til:

- Å sette av en krone i investeringsmidler for å få ordnet opp med forfalne skolebygg de neste 4 årene (og antakelig mange flere). Skoleforfallet skal fortsette på ubestemt tid.
- Å sette av penger til nytt sykehjem/omsorgsboliger sør i bygda. Prognosene sier at de nye 24 plassene på Nesoddtunet vil være overfylt før de er bygget ferdig.
- Å sette av midler til å drifte gjestehuset som omsorgsboliger for folk med dobbeltdiagnose. (psykiatri)
- Til å opprettholde uteskolen på dagens nivå
- Å beholde graderte barnehagesatser på dagens nivå
- Å ansette lærlinger
- Å brøyte velveier som nå
- Å satse mer på ungdomsarbeide
- Å opprettholde pedagogtilbudet i barnehagene

Bl.a. dette fant Rødt sammen med KrF og MDG plass til å gjøre, innenfor de statlige rammene. Vårt budsjett/økonomiplanforslag var gjort opp med overskudd, men farlig nær null. (Vi klarte bl.a. ikke å sette av penger til fond som vi er pålagt.) Å framstille dette som ”liksompenger” slik Grete Maus gjør – er bare å skjule egen politikk. De som ønsker det kan lese hele budsjettforslaget her:http://innsyn.e-kommune.no/innsyn_nesodden/wfdocument.aspx?journalpostid=2009019030&dokid=84243&versjon=1&variant=P&ct=RA-PDF

Dette må selvfølgelige koste noe, og det koster først og fremst reduksjoner i prestisjeprosjektet på Tangen. Mindre kontorplass i det nye rådhuset og utsatt bibliotek. Bak ligger en lang kamp om prioriteringer.

Rødt mener en fattig kommune skal prioritere investeringsmidler slik:

  1. Helseinstitusjoner, barnehager og skoler
  2. Bibliotek
  3. Kulturhus
  4. Kontorarbeidsplasser.

(Det er ikke fordi vi synes vår gamle brakke på Varden har gode nok arbeidsforhold, men fordi kontorarbeidsplasser er det som er lettest å leie.) Rødt har flere ganger foreslått at kommunen skal gå gjennom sine samlede investeringsbehov og lage en helhetlig prioritering, men blitt nedstemt på dette.

Betongkammeratene valgte å satse på Rådhus og har kjørt kontorarbeidsplasser i spiss gjennom intrigene for å få til dette bygget. For å få aksept for Rådhuset har de måttet krydre med ny ungdomsskole og bibliotek. Nå har SV akseptert dette løpet og det får på sikt dramatiske virkninger for Nesodden sin mulighet til å ivareta innbyggernes behov.

Betongkammeratene pleier å framstille motstanderne sine som tåpelige, nekte å diskutere, skylle på andre for konsekvensene av egen politikk og skryte av prestisjeprosjektene uhemmet. Vi håper SV ikke vil synke ned på samme nivå, men faktisk argumentere for hvorfor de mener kontorbygg og bibliotek er viktigere enn å rehabilitere skoler og bygge nytt sykehjem/omsorgsboliger.

”Må i noen grad låne penger” – skriver Maus om administrasjonsbygget. Administrasjonsbygget med skole og bibliotek koster foreløpig litt over 320 millioner og øker kommunens lånegjeld med akkurat samme beløp. Når kommunestyreflertallet vedtar propaganda om at rester av fond og salg av eiendom brukes til å finansiere dette bygget og lånefinansierer barnehage og sykehjemspåbygg så er det selvfølgelig bare tekniske finurligheter for å skjule realitetene. Vi kan med større rett si at eiendomssalg og rester av fond finansier barnehage, ungdomsskole og sykehjemspåbygg som vi er lovpålagt å ha, og at rådhuset er det kommunestyret velger som tvinger fram økte låneopptak.

Geir Christensen

Nesodden Rødt


Monopolet er avskaffet – kaoset øker!

Monopolet består, skriver Blime (Høyre) i RB 12. januar om jernbanedriften. Høyre lever i fortiden. Blime har enda ikke oppfattet at mesteparten av jernbanemonopolet ble avskaffet i 1996. Det finnes i dag mange godstogselskap og flere persontogselskap. Interessen for å kjøre persontog er nokså begrenset. I tillegg er det meste av Jernbaneverket sitt arbeid satt ut på anbud.

Konkurransefrislippet har ført til mer forsinkelser og kaos i Norge som i alle land som har prøvd det før oss. Det kaoset vi opplever nå er altså bl.a. et resultat av markedsliberalistisk styring av jernbanedriften som bl.a. Høyre (Ofte sammen med FrP, V og AP) har gått i spissen for. Kaoset øker fordi:

- Med anbud har kostnadene for vedlikehold og fornying økt dramatisk. Målinger som ble gjort av antall kilometer med skinner, sviller som ble byttet m.m tyder på at effektiviteten falt til under halvparten av det som var før konkurranseutsettingen. Pengene går isteden til anbudsregning, forhandlinger, profitt, administrasjon og kontroll som det nye regimet brakte med seg. I 1985 var det ca 3100 vedlikeholdsarbeidere i banevirksomheten med under 600 administratorer. Nå er det antakelig under 1000 produksjonsarbeidere med over 2000 administratorer. Det er selvfølgelig produksjonsarbeidere i firmaene som har vunnet anbud, men også store administrasjoner.

- Ved anbud på vedlikehold ligger fortjenesten som kjent i å gjøre minst mulig av det du har forpliktet deg til. Mange av fjordårets forsinkelser kan direkte tilbakeføres til ”billigløsninger” knyttet til anbud: F.eks Sandvika 18. april faller kjøreledning ned på grunn av at utbygger, Balfour Beatty a/s har brukt for dårlige materialer. 19 april hadde Norsk Jernbanedrift a/s anbud på ombygging av signaler på Oslo S. De tok gammelt signal ut av bruk, men fjernet ikke strømtilkopling slik at kabler kom i klem og laget jordfeil på Oslo S. Firmaet Strukton Rail AS forårsaket flere nedkjøringer på Oslo S da isolasjonsavstandene mellom høyspentseksjoner de har bygd om ikke har vært tilstrekkelig stor og komponenter har blitt feilmontert i anlegget.

- Mange kokker gir mye søl, særlig i et komplekst anlegg som jernbanen. Det gjelder både i vedlikeholdet og for trafikken.

Høyre vil fjerne de siste produksjonsarbeiderne i jernbanen og anbudsutsette de siste delene av persontrafikken. Neste gang du venter på toget som ikke kommer så tenk på alle de som ved bl.a. Høyres hjelp har tjent seg rike på systemet som lager kaos.

Tenk gjennom hvorfor du må se på halvtomme flytoget kjøre videre mens du må vente på et lokaltog du får lov å reise med. Forskjellige selskaper med satsing få forskjellige markeder skaper jo effektivitet på jernbanesporet???

Skal pendlerne få levelige forhold og jernbanen kunne utnytte sitt miljøfortrinn trengs det stikk motsatte av Høyres pengegalopp: Jernbanedriften må igjen samordnes. Samfunnsnytte må erstatte profitt som økonomisk målestokk for driften.

Geir Christensen

Rødt