85 lønninger igjen til pensjon - eller Stoltenberg som markedsliberalist

(innlegg til Klassekampen)
Som elektromontør og helkontinuerlig skiftarbeider er pensjon noe jeg Ser fram til. Jeg skal gå av så fort jeg kan - når jeg fyller 62 - trodde jeg. Hvorfor? Din jobb bestemmer hvor lenge du lever. Om det skyldes moralen vet jeg ikke, men prest(mann) er yrket med høyeste gjennomsnittlig levealder jeg kjenner til. 81 år er ikke dårlig. På bunnen finner vi renholdere(menn). De dør 10 år før - som 71åringer. Tett fulgt av verkstedarbeider, elektrikere osv. Dette virker selvfølgelig inn på hvor lenge du ønsker eller klarer å stå i jobb. AFP som 62åring er min mulighet til å få noen gode år før jeg blir pakket i pennalet. Verkstedarbeiderne på Jernbanen undersøkte hvor gamle medlemmene deres var når de gikk av. Over 60 % gikk av med uførepensjon før de ble 62. Pensjonsreformen skal stimulere oss til å jobbe lenger. La gjerne prestene jobbe til de blir 70 for meg. Men å kreve det samme av renholdere eller verkstedarbeidere? Akkurat dette legger den nye pensjonsreformen, som Arbeiderpartiet er strategene bak, opp til. Alle skal behandles "likt". Likt i denne sammenhengen er å prøve å få alle til å jobbe til de er 70. Da vil renholdere spare opp pensjon som de praktisk talt ikke får brukt. Prestene får et fett pensjonsfond til mange lykkelige pensjsonsår som renholdsbetjentene gir dem. Å gi like pensjonsvilkår til samfunnets slitere og til de som cruiser gjennom livet er akkurat så urettferdig. Den styggeste forskjellsbehandlingen du kan gjøre mot arbeidsfolk. Nå vil det antakelig ikke være mulig å få renholdere til å stå i jobb til de er 70. Fremdeles vil de bli uføre lenge før det. Men regjeringen vet råd. Å stå i jobb lenge skal belønnes. Eller for å si det motsatt. Å bli utslitt skal straffes.

Å gå av tidlig gjør deg fattig.
Hvis du har en gjennomsnittsinntekt på 300 000 vil den nye
Pensjonsreformen gi deg en pensjon på
kr 120 000 i året hvis du går av ved 62 år og
kr 267 000 i året hvis du går av ved 72 år
Presten vil altså få 10 fete år(gjennomsnittlig) og renholdsarbeideren 10 svært magre år(gjennomsnittlig) dersom de hadde hatt lik lønn. Lønnsforskjellen gjør realitetene mye verre.
Derfor skriver jeg at jeg trodde jeg skulle gå av om 85 lønninger. Nå vet jeg ikke om jeg får råd.

Streik mot regjeringen
9 mai skal vi streike mot den rød-grønne regjeringen som gjennomfører et av de styggeste angrepene på arbeidsfolk etter krigen. Bare 2 partier i Norge er mot pensjonsforliket på Stortinget. Det ene er FrP. De har valgt å kritisere noen sider ved forliket og går ut med krav som gir en mer sosial pensjon enn det regjeringen legger opp til. Siv Jensen er i ferd med å erobre arbeiderstemmene i Norge. Pensjonssaken gir henne en glimrende anledning. Her kan hun framstå som et arbeidervennlig alternativ til en regjering som vil rappe pensjonspengene til arbeidsfolk og dele de ut til de velstående. Trøbbelet med FrP er selvfølgelig at støtten i hovedsak er feika og at deres alternativ er rent taktisk og ikke rokker ved noe av det grunnleggende reaksjonære ved pensjonsreformen.
Det andre er Rødt/RV som faktisk vil forsvare folketrygden og systemet vi har. Rødt er det eneste partiet som virkelig ønsker en god pensjonsordning for arbeidsfolk. Det eneste alternativet for de som vil sloss for en anstendig avslutning på arbeidslivet. De eneste som kan gi protestene mot regjeringens reaksjonære politikk en mening.

FrP i regjering i 2009?
Mange ser med skrekk på muligheten for at Siv Jensen marsjerer inn i regjeringskontorene i 2009. Noen av disse synes kritikk av regjeringen er utidig. En av dem er Jørgen Lie i AUF som 11. april går til rasende angrep på Kenneth Fuglemsmo fordi han "utroper Arbeiderpartiet og regjeringa til viljeløse og svikefulle administratorer av nyliberalismen".
Kanskje han kan forklare meg hvordan pensjonsreformen er en "radikal samfunnsendring, bort fra nyliberalismen, til beste også for arbeiderklassen"?
I samme avis siterer Rønsen også Fuglemsmo: "I mine øyne er ikke statsministeren og finansministeren en del av alliansen mot nyliberalismen. Tvert imot er de to de fremste nyliberalistene i Norge…" Uttalelsene til Fuglemsmo over er vist så forferdelige at Rønsen aldri mer vil stemme RV/Rødt.
Ja vel, men vi skal altså streike mot regjeringens nyliberalistiske pensjonspolitikk 9 mai. Hva ville skje om de eneste protestene mot pensjonsreformen kom fra FrP? Om Rødt ikke blir en sterk synlig opposisjon til regjeringens markedsliberalisme?
Skal opposisjonen mot regjeringens ikke bare gå til FrP, men i noen grad slå til venstre, kreves en vestreopposisjon som kaller en spade for en spade og Jens for en markedsliberalist. Jens rapper pensjonspengene og alderdommen vår, og gir det til folket på solsiden.Klarer ikke vi på venstresiden å si det, har Siv vunnet. Lie og Rønsen sine besvergelser gir FrP alle muligheter.

Geir Christensen
Rødt Akershus

Skole, rådhus, bibliotek og kulturhus på Tangen. Hva handler saken om?

Striden om kommunenes byggeplaner på Tangen (Nesodden) kan være forvirrende. Her er ett forsøk på oppsummering.
Ny ungdomskole på Tangen er tvingende nødvendig. Den gamle tyskerbrakka på Varden er moden for kondemnering. Mer moderne lokaler er ett stort behov. Et moderne bibliotek trenger vi på Nesodden og et kulturhus vil bety et stort løft.
Det er stor enighet om at alle elementene som byggekomiteen har lansert trengs. Hvorfor skaper saken da så stor strid?

Prioriteringer
Først å fremst fordi kommunen har dårlig råd og ikke er i stand til å finansiere halvparten av prosjektet en gang. Kampen står derfor om prioriteringer. RV ønsker å prioritere skole først og muligens bibliotek som nummer 2.
Høyre, FrP og AP vil selge det gamle kommunehuset med tomt før planene foreligger ferdig utarbeidet. Når kommunehuset har fått rivingsdato tvinger det selvfølgelig politikerne i ettertid til å prioritere rådhus først.
Det er også dramatiske mangler på sykehjemsplasser på Nesodden. Bygging av flere sykehjemsplasser enn det som inngår i kommunens planer er tvingende nødvendig hvis ikke flere skandaler av den typen AMTA skrev om i sommer skal komme i masseomfang. Å løse dette blir svært vanskelig hvis nytt rådhus har satt kommunen i gjeld til over pipa.

Kommuneøkonomi
Når kommuneadministrasjon, kontrollutvalg m.m. skriker stygt, er det fordi de ser for seg økonomisk krise. Kommuneskatten går stort sett til oppvekst(grunnskole, barnehager, SFO med mer) og helse (sykehjem, hjemmehjelp, sosialhjelp m.m.). Med 10årig skole, full barnehagedekning og eldrebølge er dette områder vi må bruke mer penger på i årene som kommer. Men regjeringen(e)s politikk er motsatt. Kommunenes andel av BNP er sunket fra 18 % i 1980 til 14 % nå. Den høykonjunkturen vi opplever med lønnsøkninger og flere i arbeid gir økte skatteinntekter. Det kommer kommunene til gode også. Men fremdeles er kommunene taperne i kampen om ressurser. Her er veksten minst. Skole og helse kommer sist i vårt samfunn sine prioriteringer. Nesodden kommune er fremdeles lutfattig. Rød Valgallianse ønsker å gjøre noe med det. Vi vil at kommunenes andel av skattepengene skal øke. Det er vi helt alene om på Nesodden..
Vi betaler alle 28 % inntektsskatt (28 øre av hver krone du har i skattbar inntekt.) Før skattereformen het dette kommuneskatt og gikk i sin helhet til fylker og kommuner. I 2006 var Nesodden sin del av dette litt over 12 % eller 12 øre av vær krone du har i skattbar inntekt. 1 2007 er dette redusert til ca 11 % eller 11 øre.
For en med skattbar inntekt på kr 300 000 betyr dette at hun betaler ·84 000 i inntektsskatt
I 2006 fikk Nesodden 36 000 av dette
I 2007 får Nesodden 33 000 av dette
Mellomlegget på kr 3000 går i statskassa isteden. Med over 16 000 innbyggere betyr endringen tap på over 20 millioner årlig for Nesodden.
Selv om fortsatt økonomisk oppgang kan betyr at kommune får like mange kroner i skatt, taper kommunene i forhold til alle andre sektorer. Med sterk lønnsvekst vil ikke skattekronene strekke til.
Dette ønsket RV at kommunestyret skulle protestere mot. Forslaget fikk bare RVs stemme. SV og AP er lojale mot regjeringen og vil ikke protestere. Høyresiden ønsker nedbygging av kommunal velferd. Selv om en protest ikke nødvendigvis endrer Stortingets holdning er akseptering en garanti for fortsatt kommunal fattigdom. Her vinket altså kommunestyret farvell til mye av Tangenprosjektet.

Bysentrum?
Med utbyggingsplanene for kjøpesenteret og det nye storbygget kommunen har foreslått der ungdomsskolen ligger nå vil Tangen sentrum bli forvandlet fra ett åpent områd til et bylignende sentrum med asfalt og betong. Dette ivrer Høyre AP og FrP for. RV ønsker ikke en byutvikling på Nesodden.
Bak taktikk og prestisje handler altså saken om 3 ting:
- Hva skal en fattig kommune prioritere?
- Skal oppvekst og helse fortsatt komme siste på samfunnets prioritetsliste?
- Skal vi fremelske en byutviling av Tangen sentrum?
Dette er kanskje sentrale spørsmål til valget i høst? Du velger

Geir Christensen
Rød Valgallianse