De ubesvarte spørsmålene

Ett år etter ordførervalget og fjerningen av retten til folkeavstemninger:

 

Demokrati betyr dirkete oversatt fra latin folkestyre. For noen av oss betyr det at det er folket/velgerne som skal bestemme. Vi som folkevalgte er bare velgernes redskap og kan aldri heve oss over velgernes dom.

For andre er ordet «demokrati» noe man pynter seg med i festtaler, men ellers i hverdagen ikke tar så nøye med hvordan man praktiserer. . Det er for eksempel vanlig å snakke om valg og folkeavstemninger som legaliseringsinstrumenter. Altså en måte å få legitimitet til beslutninger som økonomiske maktsentra eller politikere allerede har tatt i lukkede rom.

Ved kommunevalget for et år siden hadde vi folkeavstemning om ordfører. Christian Hintze Holm vant valget soleklart.

AP, H, Frp og V brukte sin makt til å sette ordførervalget til side å trumfe gjennom en annen ordfører. Ingen av disse har noen gang besvart spørsmålet om med hvilken rett de kan overprøve folket i valg. Heller ikke sier de hvorfor de vil nekte folket gjennom folkeavstemninger å bestemme der hvor det er tvil om politikerne er i takt med folkemeningen.

Skal folket ha makt må det ha innsyn i hvordan sine representanter tenker. Det krever at spørsmål blir besvart og besvart ærlig.Ingen av de som overprøvde velgerne har forklart hvorfor de mener å ha rett til å gjøre dette.

Først når de gjør det kan debatten om demokrati komme i gang. Først når den debatten er ført kan sårene som overgrepet mot velgerne i fjor skapte, begynne å leges.

Arne O Sørby (sist i AMTA 10/12) og Anita Mydland velger isteden å komme med sterke angrep på en av de som gir uttrykk for sinne mot overgrepet. Med slike angrep forsterker de sårene som Nesoddsamfunnet er påført.

Dere utfordres derfor også til å svare på det grunnleggende spørsmålet:

Har noen rett til å overprøve velgerne i valg og i tilfelle hvorfor og hvordan? Ordførerovergrepet vil ligge som en verkebyll helt til disse spørsmålene er godt besvart. 

Geir Christensen
Rødt 

 

Statlig og privat rikdom - kommunal fattigdom.

Nesodden kommune går med underskudd i 2012 og leverer et budsjett for 2013 som ikke er realistisk.

 

Hjemmetjenestene går 10 millioner i underskudd p.g.a. at det er flere som får hjemmesykepleie med mer, etter regler som kommunen er forpliktet til å følge.(Lovfestede rettigheter) Tilbudet er langt fra luksuriøst. Rådmannen plusser reelt på 3 stillinger i 2013 og håper det beste.

Boliger med bistand går med 4,5 millioner i underskudd i 2012 og rådmannen øker bemanningen med ett årsverk og håper det beste.

Sykehjemmet sprekker med 4,5 millioner pga flere innleggelser enn kommunen har planlagt, selv om vilkårene for å komme på sykehjem er vesentlig tøffere enn for få år siden.

 

Skole og barnehagesektoren sprekker, mest p.g.a. at de praktisk talt ikke har hatt vikarbudsjett. Rådmannen plusser på halvparten av sprekken i 2013 og håper det beste.

 

Miljøtiltak er strøket av dagsorden. De 250 tusen årlig til å sette kommunens egen klima og miljøplan ut i livet er borte. Midler til planlegging av gang- og sykkelveier ute, osv.

 

Vedlikehold av kommunale anlegg og boliger blir prioritert så lavt at vi kan se for oss voksende rehabiliteringsbehov. En nokså dum måte å «spare» på.

 

Kommunen prøver å kutte utgifter over alt hvor det går an for å komme i balanse, ofte med dumme virkninger. Å avslå helsetilbud helt til det blir så stor krise at kommunen må gå inn, fører ofte til at hjelpebehovet øker. Det blir å spare på kronene og la millionene fly.

 

Vil vi ha det slik, eller vil vi ha velferdstjenester hvor du kan få rimelig standard og rimelige vurderinger som tar vare på hele mennesker, ikke bare lovtolkninger slik at ikke noe overstiger minimumskravene? Dette handler debatten om kommune- og statsbudsjett om.

 

Ordfører Nina Sandberg jublet over at kommunen fikk økt sine inntekter med ca 50 millioner fra 2012 til 2013 og lovpriser de rød-grønne for det. Men skraper vi bak de store talls lov og ser på realitetene er det som følger:

-30 millioner er bare til dekning av lønns- og prisvekst. (Inflasjon)
-13 millioner går med til økt befolkning. (Hvis vi vokser med 1,25% som planlagt – mer vekst tar mer. Flere mennesker krever større budsjett hvis like mye velferd skal finnes pr. Innbygger)
-Realveksten er altså ca 7 millioner, og det skal dekke alle kostnader ved oppgaver som staten har overført fra statlig ansvar til kommunen.

 

Bare samhandlings-reformen betyr store direkte kostnader for kommunen som er «lovet» fullfinansiert, men som sprekker allerede år en. I tillegg kommer en rekke indirekte kostnader som følge av at spesialisthelsetjenesten avvikler tilbud. I tillegg vokser kostnadene på gamle reformer enda. En stor del av kostnadsveksten i helseområdet kan tilskrives oppgaver kommunene har fått tilført fra staten. Langt mer enn de 7 millionene vi har som «realvekst» i budsjettet.

 

Rødt ønsker en tydelig melding fra Nesodden kommune til staten om at de oppgavene vi blir pålagt å overta fra staten blir fullfinansiert slik at vi kan opprettholde et forsvarlig nivå på velferdstjenestene og unngå den kommunale fattigdomsfella.

 

Så langt møter vi liten støtte i kommunestyret for dette. Det ser ut som høyrepartiene ønsker mindre kommunal velferd og i isteden erstatte det med private ordninger. Og at AP lokalt er så nesegrus i sin støtte til den «rød-grønne»regjeringen sin høyrepolitikk at de er villig til å ta jobben som kuttister. For en bedriftsøkonom vil jo velferd alltid være«unødige» utgifter.

 

Geir Christensen

Rødt

Løesfeltet og kommunalt vedlikehold

Forfallet på de kommunale boligene på Løes-feltet har blitt kommentert av mange. Hvorfor kommunen ikke pusser opp og vedlikeholder til akseptabel standard er vanskelig å forstå. Så vidt jeg vet har kommunen et overskudd på sine boliger på ca 4,4 millioner årlig. Dette overskuddet brukes ikke til å holde boligene i orden, men går inn i kommunens vanlige driftsbudsjett. Forslag fra SV og Rødt om å bruke overskuddet på kommunale boliger til vedlikehold ble nedstemt i kommunestyret tidligere i høst.

Rådmannen har i sitt budsjett avsatt sedvanlig sum til vedlikehold og ekstraordinært en million til oppussing av to boliger. Ingen satsing som kan få opp standaren på et akseptabelt nivå generelt og på lang sikt. Rødt foreslår en million ekstra til vedlikehold av kommunale boliger årlig, slik at kommunen etter hvert kan øke standaren. Heller ikke dette ser ut til å få noen særlig støtte.

Forfalne kommunale leiligheter ser altså ut til å bli politisk støttet av et solid flertall med AP og Høyre i spissen.

 

Geir Christensen

Rødt