Næringsplanen og bøygen

Utvalget som har utredet en næringsplan for Nesodden kommune, har levert sin innstilling. Det har vært sammensatt av medlemmer fra Høyre, AP og SV, sammen med næringslivrepresentanter. Innstillingen er enstemmig. Planen inneholder en rekke fornuftige tiltak. Men utvalget går utenom det mest sentrale spørsmålet:

Hvordan skal det bli lønnsomt å etablere næring på Nesodden?

Først og fremst må leiene ligge på et nivå som gjør det mulig for små firmaer å drive lønnsomt. En rekke konkurser og andre nedleggelser på Tangen-senteret de senere årene har sin bakgrunn i høye leiekostnader. Nesodden er næringsmessig en utkantkommune, uten det fortrinnet utkantkommuner normalt har med lave tomtekostnader og derav lave oppstarts- og driftskostnader.

Tomtespekulantene presser prisene på eiendom i været og tilrettlegger for ensidig salg av tomter til boligbygging, og til priser som bare "velbemidlede" kan betale. Alle andre blir tapere i denne konkurransen.

Dette er ikke noe lokalt fenomen. Finanskrisa, som ruller fremdeles, startet med at et oppblåst boligmarked i USA sprakk. Hele kapitalismen rystes av at pengene flyttes fra kreativt og produktivt arbeid og over i spekulasjonsvirksomhet.
Også på Nesodden rammes kreative ideer og produksjon av å måtte betale dyrt til spekulanter.

Selv kommunen er utsatt. Et eksempel er Heia barnehage. Her har kommunen ekspropriert 15 mål landbrukseiendom til barnehagen. Grunneieren ønsket ikke dette. Han foretrekker naturlig nok å selge til en privat utbygger som er villig til å betale rundt 10 millioner kroner for 10 mål av arealet. I første rettsinnstans tapte grunneieren. Dersom anken ikke fører fram, får eieren igjen det han har betalt for området, noen hundre tusen kroner. Høyre og FrP gikk imot ekspropriasjonsvedtaket og var altså villige til å la en privat spekulant berike seg enormt på skattebetalernes bekostning. 10 millioner kroner tilsvarer rundt 1000 kroner pr skattebetaler i Nesodden. (Det er kommunen som mått betalt renter og avdrag på de 10 millionene gjennom driftsbidraget til den private barnehagen) En slik "gavepakke" ville innebære nedtrapping av kommunens velferdsoppgaver. Og man kan få SVÆRT mye velferd ut av 10 millioner kroner.

Dette eksemplet illustrerer meget klart at kommunen, gjennom sine kommuneplaner og sin reguleringspolitikk, har en sterk påvirkningskraft når det dreier seg om prisnivået på tomtearealer. At kommunen i god tid hadde regulert nevnte område til offentlig virksomhet gjorde at det ikke kunne legges ut til spekulasjonsvirksomhet.

Det er fortåelig at næringsrådet, som jo favner både produktiv, kreativ og spekulativ virksomhet, ikke setter dette spørsmålet øverst på dagsorden. Men det er verd å merke seg følgende: Statoil har på Nesodden sluttet med produksjon og driver nå med tomtespekulasjon. Sunnås Sykehus (Helse Sør-Øst) driver i tillegg til sykehusvirksomheten med planer om salg av tomter til boligbygging. Norgesgruppen bygger ut Tangen sentrum. Flere andre større eiendomsutviklere har planer.

Som politikere er det vår plikt å ivareta samfunnets, ikke den enkelte spekulants, interesser. At ingen politikere har satt dette spørsmålet på dagsorden, er derfor oppsiktsvekkende. Dersom spekulantene får styre slik som nå, vil Nesodden utvikle seg til en ensidig drabantby som er død på dagtid. Hvis Nesodden skal bli et allsidig samfunn med næring, kultur og et selvstendig liv, så må kommunestyret faktisk ta på seg jobben med å styre utviklingen av Nesoddsamfunnet.

Rødt vil foreslå som næringsplanens viktigste punkt:
" Nesodden kommune skal legge til rette for at tomtekostnader og andre etableringskostnader blir så lave som mulig".

Geir Christensen
Rødt