Tuesday, January 30, 2018

Kurderne trenger støtte nå? Vil kommunestyret følge opp?



I morgen skal kommunestyret behandle et forslag om bevilgning på kr 20 000,- til et idrettsprosjekt i syrisk Kurdistan.
Det bor etter hvert en del kurdiske flyktninger på Nesodden, også kurdere fra Nordsyria. For kurderne i Syria topper ting seg nå igjen med Tyrkias angrep de siste ukene. Det er også ilustrerende for Vestens dobbeltmoral. Her risikerer NATO-landet Tyrkia å angripe også de amerikanske styrkene som er utplasert i syrisk Kurdistan.
Kurderne – en folkegruppe på adskillige titalls millioner - har en historie fylt med overgrep av utenlandske makter og sjåvinistiske flertallsgrupper. I Tyrkia er det adskillig verre å kalle seg kurder en det noen gang har vært å stå fram som same i Norge. I Stormaktsoppdelingen etter 1. verdenskrig ble de sviktet av alle stormakter. Og nå igjen blir de forsøkt brukt som brikke i storpolitiske spill. Først ved harde angrep fra IS, som i deres område skulle etablere sitt Kalifat. Kurderne var de første som klarte å stoppe IS sin offensiv for noen år siden, nettopp i Kobane. Nå blir de forsøkt utslettet av Tyrkia, som frykter større vansker med å undertrykke sin egen kurdiske befolkning. De blir forsøkt brukt i USAs spill for å dele opp og ødelegge Syria, uten synderlig hell og løper stor fare for angrep fra Assad. Det er bakgrunnen for forslaget Rødt har framsatt til kommunestyremøtet i morgen.
Av alle parter i Syriakonflikten tror jeg en av de få kreftene som ikke er særlig omstridt å støtte er de kurdiske selvstyremyndighetene. Deres enkle mål er indre selvstyre og likebehandling av alle etniske og religiøse grupper. En symbolsk støtte oppe i dette kaoset er viktig. Det er en liten, men ikke ubetydelig håndsrekning i en svært truende tid.
Jeg ser ordfører lanserer et prinsipp om at vi bare skal bidra til TV-aksjonen årlig. Det er i tilfelle nytt. Det er riktig at kommunestyret har vært restriktivt i forhold til denne typen søknader, men vi har flere ganger, når en spesiell situasjon har oppstått, gitt bevilgninger til aktuelle prosjekter. Det må selvfølgelig gjøres med stort måtehold. Rødt har derfor vært svært forsiktige med slike forslag. Jeg tror det er 7 år siden sist vi fremmet et forslag av denne typen. Men jeg mener faktisk at det må være åpning for noe mer enn TV-aksjonen når det er helt særskilte situasjoner. Det er en slik særskilt situasjon i kurdisk Syria nå.

Friday, January 19, 2018

Eivind Reiersen i Eivind Reiersen sine fotspor

Nes og Saude bygdetunlag hadde Reiersen-kveld onsdag 17. januar På Evju Bygdetun 

(Gvarv i Sauherad kommune). De skriver:

EIVIND REIERSEN – husmannsguten som blei 

stortingsmann

Eivind Reiersen blei født på Ringsevju under 

Dyrud i 1877 og døydde i Oslo i 1947. Han 

skreiv ned det meste av det han opplevde i livet, 

og det er utgangspunktet for denne kvelden. 

Familien budde mest på Røthe under Roteberg, 

og da Eivind var sju år var han gjetargut på 

Roteberg. Da fekkhan stadig høyre av føderådsmannen at han var bare ein httpsg1skarve

 husmannsunge og kunne aldri bli anna enn husmann, for husmannen er født til det yrket 

som bonden er født til sitt. Ein dag svara Eivind at husmann ville han aldri bli, men smed var 

noko han kunne tenke seg. Svaret var da at ein husmann kan bli lappeskomakar, men aldri 

smed. 

Eivind gjorde desse orda til skamme og var mykje 

med i politisk arbeid, var redaktør i fleire 

aviser og skreiv fleire bøker. Han var på Stortinget i ein periode for Arbeiderpartiet. Ved 

splittelsen i 1923 valgte han Norges kommunistiske Parti.

Denne Eivind er bestefaren til Nesoddens Eivind Reiersen. Han sloss for småkårsfolk så 

lenge han levde. I over 20 år reiste han land og strand rundt og organiserte hundretalls av 

fagforeninger.

Vår lokale Eivind har gått i hans fotspor. Som faglig tillitsvalgt i over 20 år og som

kommunestyremedlem for RV/Rødt i 16 år. Vi har ikke lenger husmenn, men

 klasseforskjellene vokser igjen. Eivind har i hele sitt liv sloss mot klasseforskjeller og mot 

de samme kreftene som sin bestefar. Må hans barnebarn få oppleve en verden uten 

overklasse og underklasse.


Saturday, January 6, 2018

En stor takk – og et ønske for 2018

Gjesteblogger:  Geir Brandstadmoen 

Jeg vil først rette en stor takk til Henrik Domino, samt til Bluma Selina Cornett fra Grønn Ungdom for deres engasjement og gode leserinnlegg i Amta vedrørende dyrehelse.
Dominos engasjement mot pelsdyrnæringen er prisverdig, for det er en skam at det fortsatt er politisk flertall for at denne næringen skal få fortsette i Norge. Dyr som er skapt for å leve i det fri tilbringer hele livet i trange bur for å tilfredsstille en privilegert klasse som fortsatt innehar det middelalderske synet at det å kle seg i døde dyrs pels får dem til å virke fornemme. Det er ikke mulig å ta mer feil.
Om det bare er et uopplyst og egoistisk mindretall som ikler seg pels, så er situasjonen en annen når det gjelder kjøtt. Folk flest spiser mye kjøtt, og er stort sett mest opptatt av hvor billig det er mulig å finne kjøttdeig. Det er en holdning som er like snever som den pelsentusiastene har, men den gjør i praksis større skade fordi antall dyr som pines i industrialisert dyreproduksjon er så mye større.
Mitt ønske for 2018 er at så mange som mulig vil åpne øynene og redusere forbruket av kjøtt så mye som mulig. 
Ingen behøver å være fanatiske, det er mange trinn mellom det overforbruket som er i dag og det å være vegetarianer – og hvert eneste trinn i riktig retning vil ha stor betydning. Og det beste av alt er at det ikke engang er noe offer lenger. Utvalget av vegetarmat er større og bedre enn noensinne, og prisene konkurransedyktige.
Så kos deg gjerne med ribbe eller pinnekjøtt på juleaften, og så håper jeg du er villig til å ta et skritt mot en kjøttfri tilværelse i 2018 – til glede for dyrene, miljøet, egen helse og de som kommer etter oss.

Geir Brandstadmoen