Forbedringspotensial til barns beste?

Kommunen sendte ikke ut rapport etter avdekking av lovbrudd hos NAV

Som fersk folkevalgt på Nesodden har jeg et brennende ønske om å kunne sette meg grundig inn i sakene mitt utvalg skal behandle. Mange saker har en historikk det dessverre blir altfor tidkrevende å få fullstendig oversikt over, men jeg prøver likevel å forberede meg som best jeg kan i forkant av et møte.

I april-juni 2023 gjennomførte Statsforvalteren tilsyn med Nesodden kommune jmf. “Rapport fra tilsyn med Nesodden kommune og Nav-kontorets ansvar for å ivareta barns behov når familien søker økonomisk stønad 2023.” NAV-leder skulle så komme på Tjenesteutvalgets møte 12.01.24 for å gi oss en orientering om saken, og jeg stusset over at selve denne tilsynsrapporten ikke forelå i sakspapirene.

Det avgjørende prinsipp for et velfungerende lokaldemokrati er jo at innbyggerne og deres folkevalgte får nødvendig kunnskap fra kommuneadministrasjonen om planer for og resultater av drift; bare da er det mulig å delta aktivt i politiske beslutningsprosesser.

Unnlatelse av å sikre at vi folkevalgte kunne ha lest tilsynsrapporten når de alvorlige saksforhold rapporten påpeker skulle drøftes, svekket vår mulighet til å bidra til å bedre kommunens praksis. Jeg vil tro svært mange nesoddinger interesserer seg for hvordan kommunen ved NAV behandler sine ‘minste små’ (i betydningen ‘barn i familier som mottar sosialstønad’). Dette er opplysninger om forhold innbyggerne har rett til å vite noe om: Selv om rapporten er et offentlig dokument, ble den ikke delt til utvalgets medlemmer.   

NAV gjorde ikke individuelle vurderinger av barn med ekstra støttebehov. Delegeringsreglementet i Nesodden kommune fungerer slik at ordfører - valgt av oss alle - gir virksomhetsleder i NAV myndighet til å fatte vedtak i enkeltsaker. Vedkommende utfører dermed slikt arbeid på våre alles vegne og har plikt til å handle ‘til barns beste’.

Videre er det sosialtjenesteloven som skal sikre at sårbare søkere får sosialhjelp til livsopphold. I dette tilfellet har det forekommet brudd på både sosialtjenesteloven, forvaltningsloven og kommuneloven. Rapporten kritiserer måten NAV Nesodden beregner behovet for hjelp til barn som har støttebehov utover standardbeløpet.

Det er forståelig at NAV må forholde seg til budsjettet, men når tildelte midler ikke strekker til for å ivareta innbyggernes basale omsorgsbehov, må NAV-leder melde underfinansiering til kommunestyret slik at de folkevalgte kan gjøre omdisponering, og eventuelt varsle Arbeids- og inkluderingsdepartementet om behov for ekstra midler. Ingen av disse forpliktelsene ble ivaretatt her, noe som medførte at de folkevalgte på Nesodden ikke fikk mulighet til å sikre et anstendig økonomisk livsopphold til familier med barn som har ekstra behov.

Statsforvalteren konkluderer i rapporten med at Nesodden kommune ved NAV-kontoret ikke foretar en forsvarlig kartlegging / vurdering / beslutning av barns behov ved søknad om økonomisk stønad. Kommuneadministrasjonen ser dette som et ‘avvik’, mens statsforvalteren velger å kalle det ‘lovbrudd. Dette høres unektelig mer alvorlig ut?!

“Kontoret utmåler stønad til nødhjelp etter standardiserte og lave satser, uten at barn og ungdoms behov er særskilt dokumentert kartlagt eller vurdert i vedtakene”. I 2019 foretok Nesodden kommune en egenvurdering av barns behov og konkluderte selv med manglende kartlegging av barns behov. Da må vi jo nesten stille spørsmål om hvorfor dette ikke var rettet opp i forkant av Statsforvalterens tilsyn 4 år senere?

Statsforvalteren har ført tilsyn med hvordan kommunen gjennom styring og ledelse oppfyller kravene til forsvarlige sosiale tjenester til familiene: “God styring og ledelse bidrar til at brukerne får oppfylt sine rettigheter”. Jeg lurer på hva leder i virksomheten tenker om det?

Slik jeg kjenner nesoddingene, ønsker de slett ikke å bo i en kommune ‘med forbedringspotensial’ hva angår vurdering av økonomisk støtte til barn. Vi forventer bedre svar fra NAV og vi forventer at kommunen stiller opp på alle måter til barnas beste.

Toni Sundaune 
Nesodden Rødt

Tilværelsens uutholdelige letthet

 

Midt inne i denne skogen på Berger går det i følge H, AP og
FrP en grense.  Hvor slutter Bergerskog og hva heter den
delen  dere ikke vil kalle Bergerskog?

Tage Slind Jensen svarer i AMTA 26/2 på spørsmål om det omstridte boligprosjektet i Bergerskog.

Det er lett å svare når en virkelighet kan diktes opp.

I likhet med FrP og H løser han spørsmålet om vern av Bergerskog med å erklære at det 34 mål store småbruket Skjønhaug (Hellvikveien 46) ikke er en del av Bergerskog. Ingen av ovennevte partier tar seg bryet med å forklare hvor i skogen denne grensen som i følge dem avslutter Bergerskog går. Eller hva denne «nye» skogen heter.

Deretter erklærer han flott at utbyggingen av 123 boliger i området som i kommuneplanen er avsatt til «vedlikeholdsvekst» ikke er i strid med arealplanene. Sånn er det når en ikke behøver å begrunne standpunkter eller prøve å forklare logikken engang.

Litt uheldig for Jensen er det at Statsforvalteren straks etter at innlegget ble lagt ut leverer en omfattende innsigelse på utbyggingsplanen. Her refereres bare en setning: «Vi mener det nye planforslagets ytterligere økning boenheter utenfor kommunens vekstområde er i strid med Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging og Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus.» Det går selvfølgelig an å være uenig med statsforvalteren. Men en erklæring, uten argumentasjon, er vel litt mye keiseren uten klær?

«Arealnøytralitet betyr imidlertid ikke at det ikke kan gjennomføres boligbygging i kommunen», skriver han videre. Det er jo en selvfølge. Det han glemmer å skrive er hva det betyr. Hva må gjøres for å få til arealnøytralitet når man vil bygge ned en skog? Uten ett regnestykke og et kart blir «arealnøytralitet» bare et innholdsløst pynteord.

Det hadde vært hyggelig å få til en konstruktiv debatt hvor AP og Høyre faktisk diskuterte, ikke bare finner opp en passende virkelighet.

Geir Christensen

Nesodden kommune og rettsikkerheten.

Høyre og Arbeiderpartiet samarbeider tett politisk i kommunestyret.  Her utfordres de på om de virkelig mener at de kan bestemme om mindretallsanker kan avvises av det flertallet de er ledere for.

Mindretallets rettigheter er en viktig del av et demokrati. I kommunestyret består den av bl.a. retten til å kreve lovlighetskontroll av kommunestyrets vedtak. Da skal statsforvalteren ikke ta stilling til saken, men sjekke om lover og regler er fulgt. Et vedtak som ikke er tilstrekkelig utredet kan f.eks bli opphevet.

Den nye utbyggingen i Bergerskog, Skjønnhaug, oppstod det ikke overraskende strid om. Mindretallet (SV, V og R) mente at det var lovstridig med en så stor utbygging (123 boliger) i et område som bare skal ha vedlikeholdsvekst og summen av områdene utenfor Tangen og Fagerstrand sentrum bare skal ha 20% av veksten i kommunen. Vi mener at dette er mangelfullt utredet og at flertallets argumenter for å se bort fra denne bestemmelsen ikke holder mål.

Mindretallsanken ble behandlet i kommunestyret i januar og ble avvist med 18 mot 13 stemmer. Flertallet mente det ikke fantes ankegrunnlag. Det må gjerne flertallet mene, men det spesielle var at de mente å kunne bestemme det og nekte å sende lovlighetskontrollen til statsforvalteren. Et flertall som mener at en klage på en avgjørelse de har tatt kan avvises av dem selv har ikke respekt for grunnleggende rettsprinsipper. Det er selvfølgelig ankeinnstansen, i dette tilfelle statsforvalteren, som skal avgjøre det.

Det står også tydelig i departementets veileder:

«Et flertall i kommunestyret kan ikke nekte tre eller flere kommunestyremedlemmer å få sin lovlighetsklage fremmet for Fylkesmannen ved å legge til grunn at vilkårene for klage ikke er til stede. En slik adgang vil kunne føre til at lovlighetsklager generelt kan avskjæres av flertallet. Dette vil heller ikke være i samsvar med formålet bak ordningen, som er muligheten for kommunestyrets mindretall til å få avgjørelsen prøvet på nytt ved rettslig tvil.»

Spørsmålet mitt går til de partiene som stemte mot å tillate en lovlighetskontroll (FrP, H, AP og PP): Kan dere forklare hvorforfor dere motsetter dere et mindretalls rett til å få prøvet sin klage?

Geir Christensen