Tuesday, December 14, 2021

Eiendomsselskap, innsyn og demokratiske holdninger

 

Vil Linaro bli lagt til eiendomsselskapet?

Rødt er mot å legge kommunale eiendommer ut i et aksjeselskap. Norge er full av dårlige historier hvor felleskapets verdier er blitt solgt til spottepris til spekulanter via aksjeselskap.


Når flertallet (alle unntatt SV og Rødt) vil ha eiendomsselskap er vi opptatt av mest mulig profesjonell styring av verdiene og å sikre selskapet mot kameraderi og korrupsjon. 


Vi forventet derfor en sak til kommunestyret om styresammensetning, lønn og oppdragene selskapet skulle få.  Slik vi får årlig i forkant av generalforsamling i 

Remonter som er det andre kommunale aksjeselskapet.  I steden fikk vi orientering om hvem som skulle bli arbeidende styreleder for selskapet i et lukket formannskapsmøte. Ikke noe mer.


I ettertid er det kjent at styresammensetningen er omstridt. Kandidater har trukket seg fordi de synes styret ble for lite profesjonelt. En av tre medlemmer av valgkomiteen trakk seg fra arbeidet, bare daværende ordfører og varaordfører ble sittende.


Lønn er ikke diskutert med noen vi vet om.  

Oppdragene er uklare. Enkle spørsmål som om selskapet skal få eiendomsretten til historiske bygninger som  Linaro og To gård er ikke avklart, men sannsynlig.  Historielaget spurte om hvorfor det ikke står et ord i stiftelsesdokumentet om å forvalte kulturhistorisk ansvar. Ingen mulighet til å spørre før stiftelsesmøtet og intet svar etterpå.


Stiftelsesmøtet, som består av ordfører alene, velger styret, fastsetter lønn og vedtar stiftelsesdokument. Ingen diskusjon, ingen orientering på forhånd til innbyggerne slik at de kunne få gitt innspill. ( En sak på dagsorden til formannskap har i det minste interesserte innbyggere en uke til å sette seg inn i.)


Om dette juridisk sett er lovlig overlater vi til andre å bedømme.  Om dette er i demokratiets ånd, derimot, er vårt politiske ansvar å ta opp.  Skal vi fortsette med et system hvor det meste foregår på bakrommet og hvor innbyggerne blir holdt helt utenfor? Det er den politiske utfordringen.


Rødt vil foreslå at spørsmål om styresammensetning, lønn og oppdrag/oppdragsbeskrivelse legges opp til behandling i kommunestyret etter at innbyggerne får anledning til å uttaler seg til forslagene. Så får ordfører holde ekstraordinær generalforsamling for å rette opp vedtakene etterpå.


Helge Seeser-Hoff

Geir Christensen

Saturday, December 11, 2021

Strupingen av kommunene

I minst 20  år har kommunebudsjetter handlet om å jakte på innsparingsmuligheter og "effektivisering". Med flytting på promiller og store ord om svømmebasseng som er langt utenfor mulighetene.

Kommunene er bærere av velferden som gjør landet effektivt og godt å bo i. Vi møter kommunen før vi blir født når foreldre er på svangerskapskurs og etter at vi er døde på kirkegården. I mellom ligger barnehage, skole, primærhelsetjeneste sosiale tjenester osv. For Rødt er det viktig å bevare og styrke velferdsordningene og dermed redusere forskjellene mellom folk. Kutt rammer de svakeste først. De som er avhengig av felleskapet, uføretrygdede, arbeidsløse, boligløse osv.

Hvorfor er kommunene  i økonomiske vansker?

Det gjennomføres nesten årlig reformer som overfører oppgaver fra stat til kommune. De er sjelden fullfinansiert. I år er det barnevernet, hvor kommunen får nye oppgaver. Ca 2 millioner mangler  i finansiering som kommunen da må spare på andre områder for å opprettholde standarden i barnevernet. Før har det vært samhandlingsreform, rusreform osv.

I tillegg har skattesystemet blitt endret. I mange, mange år har vi  betalt 28% kommuneskatt  som ble fordelt til kommunene og fylkeskommunene. Det er endret og nå blir stadig større del av denne skatten overført til staten.  

Det er selvfølgelig ikke mulig å si eksakt hva skatteinntektene hadde vært dersom  28% kommuneskatt hadde bestått, men her kommer en liten illustrasjon: Hvis vi anslår kommunens andel til mellom 22 og 24% så ville kommunen i 2022 hatt inntekter av dette på mellom 1,35 og 1,45 milliarder. Skatt og rammetilskudd utgjør for 2022 1,2 milliarder. Mellomlegget på mellom 150 og 250 millioner hadde tilfalt kommunen. 


Nesodden kommune drives godt innenfor de trange rammene kommunene har, men hadde vi fått det som rettmessig tilhører kommunen, hadde vi ikke trengt å diskutere kutt i barne og ungdomspsykiatri, sykehjem, barnevern eller hjemmetjenestene. Vi hadde ikke vært nødt å spare på tjenester til de som trenger det mest, og vi kunne ha klart å bygge både svømmebasseng, skole og idrettshall!

Hva hjelper det med fin bil?

I Norge har vi hatt voldsom vekst i privat forbruk(selv om den blir stadig mer skjevt fordelt) og en kjemperik stat. Kommunene taper.  Det er alltid hyggelig å kunne skryte av å ha stor båt og fin bil. Men det hjelper deg ikke når du trenger en sykehjemsplass som ikke finnes. Det hjelper ikke barnet med dyseleksi når kommunen ikke har råd til skikkelige hjelpetiltak.   Hva er viktigst for oss?

Solbergregjeringens budsjett for 2022 la opp til vekst i privat forbruk på 11,1%. Offentlig forbruk skulle reduseres med 0,1%.  Støreregjeringen har gjort noen små endringer i forhold til dette. Men ikke snudd kursen.

Rødt ønsker en kampanje for å få øket kommunenes andel av skattepengene og 100% kompensasjon for alle oppgaver vi har fått pålagt av staten. 

Det er trist å se hvor mange politikere som ender opp som kuttister i steden for å ta kampen om å bevare velferdsstaten. 

Vil det være mulig å få oppmerksomheten om det store spørsmålene?


Olga Papalexiou

Geir Christensen

Thursday, September 9, 2021

MDG, sosialhjelp og barnetrygd

 














Rødt har tatt opp kravet om at barnetrygd ikke skal inngå i beregningene av sosialhjelp.

Eivind Hoff-Elimari (MDG) sitt svar er ikke lett å bli helt klok på. Han gjentar igjen at det å ikke ta hensyn til barnetrygden når en beregner sosialhjelp, vil medføre for store utgifter for kommunen og at konsekvensen av at eventuelt flere får sosialhjelp er å kast bort saksbehandlernes tid i økt byråkrati. Igjen er det kommunens behov/økonomi som han tar utgangspunkt i – ikke brukerens behov, som jo er lovens intensjon. Denne «økonomitankegangen» knyttet til å innvilge sosialhjelp blir enda tydeligere når du sier at resultatet kunne blitt annerledes dersom kommunen hadde hatt bedre økonomi (eiendomsskatt) Da ville det visst vært ok, å kaste bort saksbehandlernes tid? Skillet mellom Rødt og Mdg i denne diskusjonen ser ut til å være at vi ønsker å ta utgangspunkt i den enkelte brukers behov, mens Mdg/du isteden vil legge avgjørende vekt på kommunens økonomi!

I forbindelse med budsjettforhandlinger i fjor høst inviterte Utvalgsleder i HO tidligere NAV sjef om å gi en orientering rundt barnefattigdom. Han gir et inntrykk av at denne problemstillingen bare handlet om noen få måneder, og gjorde et stort poeng ut av at dette ikke dreide seg om de som har krav på trygd, eller uføre. Videre vises et eksempel på at familier som mottar sosialhjelp på Nesodden kan sammenliknes med lavtlønte jobber. Dette er ikke riktig, og utgangspunktet blir feil!

Som mottager med minste sats på 100% uføre, og uten egen bolig, har mange behov for supplerende sosialhjelp i et langtidsperspektiv. Derfor reagerte jeg kraftig på NAV sjefens påstand i begynnelsen av møtet. Hvis man ikke satt med kunnskap og erfaring om at dette ikke er riktig, ville man heller ikke oppfatte det som feil! Beløpet man får utbetalt er sammensatt og variabelt, i forhold til hvor mange barn man har og faste utgifter til bolig, strøm og forsikring, og kan ikke sammenlignes med en lavlønnsinntekt, der lønn og årsinntekt disponeres selv, og hvor man kan spare.

De med lavest sats på 100 % uføre har blitt fratatt barnetillegget, AAP mottagere med dårlig grunnlag (3 år,) og de som havner i ett år karenstid fordi utredningen ikke ble ferdigbehandlet hos NAV i tide, har alle behov for å søke hjelp til livsopphold i et langtidsperspektiv. Som også betyr at minsteuføre aldri vil kunne disponere barnetrygden selv!

Vi reagerer sterkt på at virksomhetsleder som skal være politisk nøytral legger så sterke føringer, Det var ikke bare jeg i utvalget som mente at han gikk langt i å instruere utvalget i sin presentasjon i dette møtet, og at han ikke var så nøytral som man skal forvente representanter fra administrasjonen skal være når de kommer for å orientere oss i HO.

Rødt vil arbeide for at det blir en lovfestet rett at barnetrygden ikke inkluderes som inntekt ved beregning av stønad i alle kommuner i landet, og gjeninnføre barnetillegget for de på uføre.


Odd Edvartsen og Hanne Pernille Ryel

Rødt

MDG barnefattigdom og virkeligheten

























Rødt har tatt opp det urimelige i at barn av foreldre som mottar sosialhjelp får fratrukket barnetrygden. Stadig flere kommuner slutter med denne praksisen. Bare de siste årene har nærmere 50 kommuner avsluttet denne praksisen slik at 115 kommuner nå ikke regner inn barnetrygden. Deriblant de fleste store kommuner.

På Nesodden er det ikke slik. Den eneste som har prøvd å forklare hvorfor de er mot, er Eivind Elmari Hoff og MDG. Takk for denne anledningen til å møte argumentet.

Å holde barnetrygd utenfor ved beregning av sosialhjelp treffer dårlig de som trenger det mest.

Påstanden er bare en gjentakelse av argumentet til sosialsjefen, men inneholder ingen begrunnelse.
Påstanden står i sterk motstrid til bl.a Redd Barna sin gjennomgang hvor det står:
«Flere fattige barn i kommuner med omstridt trygdegrep» Hele rapporten fra Redd barna underbygger den motsatte konklusjonen. Vil MDG gå gjennom rapporten fra Redd Barna og prøve å legge kunnskap til grunn for sine vurderinger? Vi håper MDG vil sjekke fakta og snu.

En rekke andre uholdbare påstander vil andre svare ut.

Verre er det med alle partiene som ser en annen vei og ikke snakker om spørsmålet i det hele tatt.
Vi skal ikke prøve oss på H og Frp. Men hva mener AP, SP, Venstre og KrF? Har dere noen begrunnelse for å frata barn av foreldre som får sosisialhjelp barnetrygden?

Geir Christensen
Nesodden Rødt

Tuesday, September 7, 2021

Oslofjordforbindelsen: Minst 7 milliarder for å få mer tungtrafikk på veiene?


















Nå diskuteres nytt løp over eller under Oslofjorden. I all hovedsak handler dette om hvordan vi skal få tungtrafikken tryggere på vei over eller under fjorden. Skal vi bruke minst 7 milliarder på det? Ingen diskuterer hvordan vi kan få tungtrafikken vekk fra veiene og over på tog.

De mange ulykkene i Oslofjordtunnelen er så godt som alle knyttet til tungtrafikken. Nytt løp handler om å få tungtrafikken fort og trygt fram. Tungtrafikk på vei blir aldri trygt elller miljøvenlig. Hvorfor skal gods fra Sverige/Østfold til Buskerud og Vestlandet gå på trailere? Vi har jernbane med god kapasitet på spor som kan ta alt. Vi mangler bare kapasitet på terminaler.
Oslofjordtunnelen gir trailere konkurransefortrinn.

For persontrafikk er det god kapasitet med løpet vi har i dag og ulykkene er få.

En naturlig miljøpolitikk vil være:

  • Sløyf nytt løp og bruk de frigjorte (mellom 7 og 15) milliardene på godsterminaler, spesielt utbygging av Alnabru.

  • Steng deretter Oslofjordtunnelen for tungtrafikk og gjør det enda dyrere å kjøre trailere gjennom Oslo.

Det kan være første skritt i å tømme bl.a. E6, E18, E134 for tungtrafikk. Det vil være en lettelse for miljøet og for alle andre trafikkanter.

Er det ingen flere miljøpartier enn Rødt som klarer å heve blikket fra hvordan vi skal få mer veitrafikk og over på hvordan vi skal få mer miljøvenlig transport?

Rødt

Geir Christensen



Monday, September 6, 2021

Formålsbygg: Myklerud har fått maling




















Myklerud er en av våre aller mest slitne skoler. Den har dårlig inneklima, blant annet på grunn av muggsopp, og råtne bygninger.

Når kommunestyret i vår behandlet formålsbygg kom ikke Myklerud med på lista over skoler som

skulle totalrehabiliteres eller der det skulle bygges nytt. AP fikk sine partnere (MDG, SV og V)

med på å sette av midler til oppussing og dermed utsette vedtak om hva som skal gjøres på lengre sikt.

I sommer har vedlikeholdet startet. Skolen har blant annet fått ny maling. Maling er alltid hyggelig, men utenpå råtne vegger – er det hva Myklerud trenger?

For Rødt haster det med totalrehabilitering og/eller nybygg. Provisoriske løsninger er dyrt og utilfredsstillende. Vi kommer tilbake til saken allerede i budsjettet for 2022.

Sunday, September 5, 2021

Det grønne flertallet som ikke samles

Fra Bergerskog


















Den største miljøutfordringen på Nesodden er å bevare sammenhengende og store nok grøntområder slik at vi kan ta vare på den unike naturen i indre Oslofjord.

Etter valget 2019 kunne Rødt, SV, Mdg, SP og Venstre danne et flertall i kommunestyret for en mer «grønn» politikk. Dette har dessverre ikke skjedd og nedbyggingen av av grøntområdene har fortsatt med full styrke. Det sprenges og bygges på alle kanter.

Allianse med utbyggerpartiet

Et første varsel om dette kom rett etter valget. Kommuneplanen som ble vedtatt rett før valget økte, mot et betydelig mindretall i kommunestyret, ønsket vekst fra 100 til 150 boliger årlig. Etter valget var mindretallet blitt flertall og Rødt fremmet derfor følgende:

«Kommunestyret ønsker utbyggingtakten redusert til «opp mot 100 boliger årlig. Kommunedirektøren bes komme med forslag om endring av kommuneplanen på dette området og forslag til tiltak som kan begrense veksten til dette nivået.»

Elmari-Hoff (MDG) fremmet følgende motforslag:

«Kommunestyret ønsker utbyggingstakten redusert til «opp mot 100 boliger årlig». Det er i tråd med at kommunedirektøren har nedskrevet forventet årlig befolkningsvekst fram mot 2023 til 1,2 %. Kommunedirektøren bes vurdere behovet for, og eventuelt komme med forslag til, tiltak som kan begrense boligveksten til dette nivået.»

Dette kan tilsynelatende se likt ut. Men var et vedtak hvor ingen endringer faktisk gjøres. Vi har ikke hørt et knyst fra Kommunedirektøren etterpå og ingen nye begrensinger foreligger. Slik ble mulighetene for samling av partier som sier det er opptatt av miljøet torpedert første gang. Sansynligvis etter krav fra samarbeidspartneren AP.

Lokale utbygginger

Når en lokal entrepenør får satt i gang utredning av økolandsby i den mest brukte delen av Nesoddmarka inn mot Tangen sentrum så ser MDG med flere muligheter. Det skulle mye politisk kamp til før entrepenørens forsøk på å få omregulert såkalt LNFområde(landsbruk, natur og friluftsliv) til bolig ble stoppet. At saken ikke handlet om miljøtiltak men om miljødeleggelser satt langt inne.

Tilsvarende i utbyggingsprosjektet Skjønnhag med 100 boliger i Bergerskog. Her selges prosjektet inn som sosialt tiltak og utredninger om muligheter til å begrense skadevirkningene blir produsert. Med unntak av Venstere og Rødt var kommunestyret positivt. Motstand fra nabolag og miljøorganisasjonen synliggjorde skadevirkningene så godt at prosjektet ble utsatt og nye utredninger ble laget av utbygger. Siden det er utbygger som får laget utredninger svarer de ikke på skadevirkningene for miljøet. Bare på om det kan gjøres avbøtende tiltak som begrenser skadevirkningene. SV har snudd etter intern avstemning, men mot Claudia Behrens stemme. MDG har ikke tatt stilling. Hva SP mener vet vi ikke. AP, H og Frp stemmer tradisjonelt for all utbygging det er mulig å få til. Utfallet er usikkert.

Sentraliseringspolitikken

Regjeringen og fylkene har laget en gedigen sentraliseringsplan. (Arealplan) Med propaganda om «grønn arealplanlegging» skal ca 400 000 nye innbyggere i Akershus i hovedsak flyttes inn rundt 8 jernbanestasjoner. I alle kommuner skal det sentraliseres til kommunesenteret. Her blir Rødt alene om å fronte motstand mot sentraliseringsplanene.

Analyse

Grunnleggende er spørsmål om å forstå de kreftene som ødelegger miljøet. Det handler om profittjag. Og de metodene som brukes. Alle miljøverstinger, fra Equior til utbyggere prøver å framstå som «grønne». Og alt de gjør selges som grønt. Hvis du ikke ser bak disse bløffene – da går du deg fort vill.

Rødt vil fortsette å arbeide for å samle et politisk flertall for en mer grønn politikk. I det arbeidet trengs sterke miljøorganisasjoner og tydelige analyser av hva vi står opp mot.

Geir Christensen

Claudia Behrens har gjort oss oppmerksom på at følgende setning er feil:  "SV har snudd etter intern avstemning, men mot Claudia Behrens stemme."  Hun understreker at det var enighet i SVgruppen om å snu.  Jeg beklager feilinformasjonen.



Wednesday, September 1, 2021

Hvorfor skal barn av foreldre som mottar sosialhjelp miste barnetrygden MDG?

Skal noen barn starte med handicap?




















På facebook har det blitt etterspurt hvorfor Nesodden ikke gjør som mange kommuner og holder barnetrygden utenfor beregningene for sosialhjelp.

MDG sin varardfører, Eivind Hoff Elmari forklarer sin motstand slik: «Jeg skjønner at det kan høres hjerteløst ut å trekke barnetrygd ut av beregningen for sosialhjelp, og derfor var jeg først positiv innstilt til forslaget om å endre det. Men så fikk vi i Helse- og omsorgsutvalget i november 2020 en orientering om hva det i realiteten ville innebære for folk.»

I orienteringen brukte NAV-sjefen arbeidslinje-ideologien for det den er verdt, for å begrunne hvorfor barnetrygden burde trekkes fra når man beregnet sosialhjelp.

Begrunnelsene for dette var i hovedsak todelt:

  1. Dersom barnetrygden ikke skulle trekkes fra i beregningen av sosialhjelp, ville dette føre til høyere ytelser til mottakeren. Statistiske data viste at dette igjen ville føre til at man mottok sosialhjelp over et lengre tidsrom enn dersom ytelsen var lavere. Resultatet av dette ville til slutt føre til flere millioner kroner i økte utgifter for kommunen.

  2. Høyere sosiale ytelser ville føre til at det blei vanskeligere å få folk ut i jobb fordi en person ikke vil ta jobber som gir lavere lønn enn de samlede ytelsene fra Nav-kontoret.

Den underliggende begrunnelsen i begge «tankerekkene» til Nav-sjefen er at arbeid er den beste løsningen for alle og at den beste og letteste måten å «tvinge» folk ut arbeidslivet på er å holde de samlede livsoppholdsytelsene så lave som mulig. Dette skal vissnok også være til beste for barna!?

På bakgrunn av at det over lang tid er reist brei kritikk mot arbeidslinja, er det overraskende at NAV-sjefen fortsatt nærmest reindyrker en slik tankegang.

Allerede i 2005 beskrev professor Espen Dahl ved Høgskolen i Oslo, i et intervju arbeidslinja i sosialtjenesten: – Kjennetegn ved arbeidslinja i sosialtjenesten er ofte paternalisme, strenge vilkår, sanksjonering, tett oppfølging og overvåking, behovsprøving og målretting. På denne bakgrunnen må vi spørre om arbeidslinja er en «skamprodusent» som øker sosialhjelp-mottakerens helsemessige problemer.

I boka ”Velferdsstatens vekst – og fall” fra 2009 kom Asbjørn Wahl med sterk kritikk av flere aspekter ved den norske velferdsstatens utvikling, deriblant vektleggingen av arbeidslinja, som han mener representerer et prinsipielt brudd med noen av velferdsstatens grunnleggende prinsipper.” Arbeidslinja utgjør den viktigste delen av velferdsstatens paradigmeskifte, skriver Wahl (2009:195) som mener at det sentrale slagordet det skal lønne seg å jobbe egentlig betyr at du skal straffes om du ikke kan jobbe

Ebba Wergeland skriver: NAV-reformen ligger en sosialpolitikk som bryter med gamle prinsipper om rett til «arbeid eller brød» – arbeid for dem som kan, og økonomisk trygghet og verdighet for dem som ikke er etterspurt i arbeidsmarkedet. Teorien bak den nye arbeidslinja er at det mest er viljen det står på, når vi ikke er i arbeid. Den har knyttet skammen til de offentlige stønadene igjen.

At denne kritikken av arbedislinja stadig brer seg viser SV Viken sitt årsmøte i 2021 hvor det vedtok en lengre uttalelse med overskriften Arbeidslinja er en trussel for den norske modellen Et av kravene i denne uttalelsen var Skrote arbeidslinja – syke må få verdigheten tilbake

Oppsummert kan en si at NAV-sjefens begrunnelse for at barnetrygden skal trekkes fra ved beregningen av sosialhjelp helt mangler et perspektiv fra mottakersiden:

  • Selv om kommunen får økte utgifter, kan det godt være at dette er til det beste for mottakeren over tid. Dette problematiserer han ikke!

  • Kommunen har ikke tro på at romsligere økonomiske rammer for sosialmottakeren er av det gode. Brukerne er visstnok noen tvilsomme personer som gjør det vanskelig for kommune å holde utgiftene nede og å holde kommunens måltall for hvor mange som skal over i arbeid.

Spørsmålet til Eivind Hoff Elmari og MDG er om partiet faktisk støtter dette synet på sosialhjelpsmotakere? I steden for å henvise til en byråkrat kan kanskje partiet legge fram sine egne standpunkt? Vi kan gjerne få synspunktene til H, Frp, Ap, V og SP også.

Rødt

Odd Edvardsen og Geir Christensen






Monday, August 16, 2021

Trenger vi en utenriksminister som er papegøye?

Som vanlig startet USA sin okkupasjon av Afghanistan med en propagandaløgn. Kamp mot terrorisme etter flyangrepet på Tvinn tower. Terroristene var stort sett Saudiarabere. Saudi Arabia er USAs allierte. Taliban hadde ikke noe med saken å gjøre.

Som vanlig handlet okkupasjonen om ressurser, penger og geopolitisk makt. Afghanistan ligger mellom Rusland, Kina og India og kontroll her kan motvirke uønskede allianser samt uønsket handel som oljerørledninger f.eks.

Kan bomber skape fred?




















Som alle okkupasjoner skaper den sterk folkelig motstand. Som alle forsvar skaper det samling om gamle verdier og kultur. Utvikling, spesielt i forhold til de positive ideene som okkupanten måtte ha, stopper opp.

Som alle okkupasjoner bygger du opp et skikt med forædere som hoff. Dette skiktet med krigsherrer og narkobaroner i Afghanistan er særlig stygt. De tyve årene okkupasjonen har vart har verden flommet over av heroin og prisene har stått stille. Krigen har vært grusom, tapene ufattelige for sivilbefolkningen og mange av de vestlige soldatene har vært særdeles grusomme.

Samme dag som meldingene om at Taliban har vunnet blir utenriksminister Søreide intervjuet på NRK TV. Her oppsummerer hun okkupasjonen som en seier og gjentar USAs påstander som den papegøyen hun er. Løgnene var:

- Okkupasjonen har hindret terrorisme.

Nei, Norge har gjennom deltagelse drevet terror mot et folk. Okkupasjon og krig skaper også mer terror som svar fra de som utsettes. I særdeles gjelder det når du retter baker for smed som her. Noen fakta: Mer enn 70 000 sivile døde. 69000 døde afghanske soldater.3500 døde amerikanske soldater. Ti norske soldater mistet sitt liv i krigen. I dag har Afghanistan minst tre millioner interne flyktninger. To millioner eksterne flyktninger. Afghanistans jord er forurenset og ødelagt av nedgravde miner, som dreper og ødelegger afghanske barn. Bedrøvelige FN-rapporter beskriver sult og fattigdom. I dag har bare 27% av befolkningen har tilgang til rent drikkevann.  

Hva slags holdning til okkupantmaktene skaper dette?
I verden er terrorisme økende.

- Okkupasjonen har bidratt til at Afghanske kvinner får skolegang.

Nei, Norge har ved deltagelse i okkupasjonen styrket samfunnsbevarende holdninger og skapt motstand mot vestlige verdier okkupasjonen har prøvd å pådytte landet.

Godal-rapporten, som analyserte den norske deltakelsen i Afghanistan-krigen, kom i 2016. Konklusjonen var at det eneste Norge har oppnådd i Afghanistan er å vise støtte til USA.

Er å være papegøye for verdens mest aggressive krigsnasjon det som skal være norsk utenrikspolitikk?

For oss som ser litt framover: USAs århundre er på hell. Kina vokser fram. Vil vi om noen år se en papegøye som finner en ny skulder?

Eller skal Norge føre en selvstendig utenrikspolitikk? Skal vi slutte å delta i andre lands aggressive kriger og heller jobbe solidarisk for fred og nedrusting?

Geir Christensen


























Tuesday, June 29, 2021

En lykkens dag: -Legevakten kommer hjem igjen!


 
















1. juli får Nesodden sin egen legevakt tilbake. Et viktig og sterkt etterlengtet tilbud til befolkningen som Høyre og Arbeiderpartiet sammen med helseadministrasjonen i mange år har motarbeidet tilbakeført til Nesodden.

I 2001 ble legevakten på Nesodden nedlagt og erstattet med sentral legevakt på Ski for kveld, natt og helg. Nedleggelsen kom på et tidspunkt da det var store vansker med å få kvalifiserte leger.

Siden den gang har det vært et sterkt folkekrav om å få tilbake lokal legevakt, men Helse Sør-Øst, lokal helseadministrasjon og særlig partiene AP og Høyre har strittet imot.

I utredningen fra 2014 skriver kommunalsjef for Helse og omsorg,Anita Nilsen, bl.a.:

«Et eget tilbud vil slik Rådmannen ser det, bli sårbart med tanke på faglig forsvarlighet og tilstrekkelig kompetanse.» 

«Med stor sannsynlighet vil en slik samordning (Ski) føre til både kvalitetsmessige og økonomiske gevinster, og et bedret tilbud for Nesoddens befolkning.»

Befolkningen svarte tydelig på dette og krevde å få tilbake lokal legevaktordningen. Behovet for nærhet til legevakt var hovedargumentet. Mens besøkstallene for Ski kommune tilsvarte ca 26% av innbyggerne var tallet for Nesoddens innbyggere 11%. 

6760 underskrifter

I mai 2014 overleverte aksjonsgruppen for legevakt og Nesodden Velforbund 6760 underskrifter på kravet om å få tilbake legevakt. Det tilsvarte mer enn halvparten av de stemmeberettigede på Nesodden. Allikevel syntes AP og H – som den gangen hadde flertall i kommunestyret – at disse underskriftene ikke var verdt å ta hensyn til.

Her er klipp fra innlegg i 2015:

«Underskriftene representerte ikke noen ting fordi underskriverne ikke visste hva de undertegnet på. De hadde fått ensidig informasjon. En del av underskriverne angret seg når de fikk fakta fra AP og Høyre. AP fikk faktisk en av sine støttespillere – Håkon Pettersen – til å stå fram i AMTA(14/5) å «angre» på underskriften sin. (Ettersom han de siste 8 månedene har kommet med en rekke angrep på legevaktaksjonen på Facebook og vi ikke kan finne ham på noen underskriftsliste så lurer vi på om dette er en bløff)»

Kommunevalget i 2015 ble sterkt preget av legevaktsaken. Se bl.a: http://nesodden.roedt.no/legevaktsavis/

Men Høyre og AP berget med et nødskrik (60 stemmer) et knapt flertall i det nye kommunestyret. Etter valget avviste de interpellasjonen om legevakt med 16 mot 15 stemmer. 

Bedre kvalitet?

Innbyggerkampanjen hadde likevel gitt et klart signal. I løpet av perioden sa den ny kommunen «Nordre Follo» opp legevaktavtalen. Administrasjon, sammen med sentraliseringspartiene prøvde å finne andre løsninger (Oslo og legevakt med Frogn, Ås og Enebakk). Men de kviet seg for en ny runde med uenighet og konflikt. Det var dette som åpnet opp muligheten for å få tilbake legevakten som nå åpner sine dører 1 juli.

Lederen av den nye legevakten ble på siste kommunestyret spurt om kvaliteten ville bli dårligere enn på Ski. Han svarte at tvert imot. Han hadde tro på at den ville bli bedre! Dette er en bekreftelse for oss, som i snart 20 år har kjempet for lokal døgnåpen legevakt.

Vi gleder oss.

Samtidig skal vi møte utfordringene. Rekruttering av leger og sykepleiere er en utfordring i kommune-Norge. God personalpolitikk og ordentlige arbeidsforhold er viktig for å bevare ordningen.

Rødt

Olga Papalexiou
Geir Christensen

Saturday, June 19, 2021

Å bygge en maktsøkende fagbevegelse?

 


























Etter en vår med streikekamper og tvungen lønnsnemnd trenger vi å diskutere strategi for faglig kamp.

Rolf Ringdal er leder i Norsk lokomotivmannsforbund. Et forbund som er godt organisert og har klart seg overraskende bra gjennom privatiseringen av togtransporten. Og et forbund med strategi. Han innleder på Nesodden Rødt sin minisommerleir fredag 25. juni kl 17:00

• Stine Westrum og Joacim Espe debatterer Frontfagmodellen- Hva skal Rødt mene?

Hvis du ikke har tid til hele sommerleiren er fagforeningsinnledningene på fredag en mulighet.

Minisommerleiren arrangeres på Breivoll gård som ligger innerst i Bunnefjorden. Buss 505 Drøbak fra Bussterminalen tar 30 minutter til Nesset.

Mer om minisommerleiren ligger her: https://www.facebook.com/events/495464781623626?ref=newsfeed

Spørsmål: geirchris@gmail.com

Sunday, June 13, 2021

Minsommerleiren på Breivoll:

 
















For de som bare rekker litt vil vi anbefale:

Torsdag 24/6 kl 19:00 Peder Martin Lysestøl: Nyliberalismens krise – kapitalisme i forfall. Hva slags krefter står vi opp imot når vi vil ha sosialisme? Lysestøl tar utgangspunkt i sin nye bok: Arbeiderklassen – visjoner om en annen verden som lanseres 21. juni

Fra Oslo bussterminal tar rute 505 Drøbak 30 minutter til Nesset. Breivoll ligger 10 minutters gang fra kiosken på Nesset.

Resten av arrangementet finner du her:

https://www.facebook.com/events/495464781623626/?ref=newsfeed

Thursday, June 3, 2021

Arbeiderklassen – visjoner om en annen verden

 

















Boka med dette navnet kommer ut 21 juni.  Den er bakgrunn for Peder Martin Lysestøl sine innledninger på Nesodden Rødt sin minisommerleir 24-27 juni på Breivoll. Se: https://www.facebook.com/events/495464781623626/

Her beskriver han innholdet i boka:

Hva boka handler om.

Arbeiderklassen i Norge formes i takt med utviklingen av den norske kapitalismen.

Levekårene for de første lønnsarbeiderne var på sultenivå. Slik var det lenge. Dette var ikke noe liv for mennesker. Samtidig visste arbeidsfolk at på landsbygda levde selveiende bønder langt bedre og i byen bodde embetsmenn, kjøpmenn og industrieiere i vakre villaer og med materielle goder arbeidere knapt kunne drømme om. Boka handler om hvilke visjoner den norske arbeiderklassen gjennom historia har hatt om et annet samfunn enn undertrykkersamfunnet de måtte ta til takke med. Jeg ser kampen i forhold til den økonomiske og politiske utviklingen. Boka er delt i 3 hoveddeler: 

Første del Sosialismen. I denne fasen dannes fagforeninger og partiet. Fra 1880-tallet er målet et sosialistisk samfunn. Det diskuteres hva dette er og hvordan kampen skal føres. Noen vil følge spillereglene, det borgerlige demokratiet. Andre vil masseaksjoner, generalstreik og revolusjon. I 1922 var AP for revolusjon.

Andre del er Velferdskapitalismen. Nygaardsvoldregjeringa hadde lovet sosialisme om det ble flertall for det på Stortinget. I 1945 fikk AP + NKP 52,9 %. Skulle regjeringa starte nasjonaliseringen av produksjonsmidlene? Det skjedde ikke. AP, med Gerhardsen og Tranmæl i spissen hadde deltatt i et «spill» der de avtalte med borgerskapet: dere får beholde produksjonsmidlene om dere godtar en sterk velferdsstat. Mye tyder på at selv finansministeren, ikke var klar over at sosialismen ikke skulle innføres.

Velferdskapitalismen ble en materiell suksesshistorie. Levekårene til den norske arbeiderklassen økte. Arbeidsfolk fikk del i den materialistiske revolusjonen.

Den globale kapitalismen gikk inn i krise etter Vietnamkrigen. I USA utviklet makteliten ideer om en råere kapitalisme, nyliberalismen. 

Tredje delen av boka handler om hvordan nyliberalismen ble innført i Norge fra 1980-tallet. Hva betydde nyliberalismen for arbeiderklassens visjoner om et annet samfunn? Jeg viser hvordan arbeiderklassen blir integrert i markedsøkonomien og fratas både visjoner og kampkraft. Partiene som fortsatt har sosialismen i programmet, SV og Rødt, blir mer og mer reformistiske.

I dette kapitlet lager jeg også ei klasseanalyse av det norske samfunnet og viser at arbeiderklassen er i tallmessig tilbakegang og sammensatt på en helt annen måte enn for 50 år siden. Samtidig er globaliseringen av kapitalismen kraftig og store deler av industrien flyttes fra Vesten til Asia og andre tidligere koloniland. I denne delen av verden er det etablert en stadig større og mer klassebevisst arbeiderklasse som lever under forhold arbeiderklassen i vår del av verden levde på for 100 år siden.

Når arbeiderklassen i vår del av verden og i den tidligere 3.verden samarbeider, kan igjen nye visjoner om et sosialistisk samfunn settes på dagsorden.

Peder Martin

Wednesday, May 26, 2021

Kan Rødt lykkes?


 

«Venstresida» har en tendens til å dyrke  radikale bevegelser som på få år mislykkes. Forlaget Manifest har levert bøker om bl.a.  greske Syriza, spanske Podemos, danske Enhedslisten, franske Det ubøylige Frankrike (La France insoumise) samt bevegelsene bak britiske Jeremy Corbyn og amerikanske Bernie Sanders. Den raske oppslutningene om disse nye bevegelsene, var et uttrykk for en motstand mot nyliberalisme og større sosiale forskjeller. De fikk entusistisk støtte fra mange i Rødt og SV og ble sett på som et et håp om en mer rettferdig og rødere politikk globalt.

Har de innfridd? Det er naturlig at mange forsøk på oppbrudd mislykkes.

For oss som prøver å bygge en bevegelse i Norge er det viktig å lykkes. Da trenger vi kunnskap. Hva skal til for å lykkes med å bygge en vei mot sosialisme?

Dette er hensikten bak Nesodden Rødt sin

Minisommerleir torsdag 24 juni kl 17:00 til søndag 27 juni kl 16:00 på Breivoll gård.

Programet ser foreløpig slik ut:

Peder Martin Lysestøl: Nyliberalismens krise – hva skjer med kapitalismen foran øynene våre? og Arbeiderklassen i dag – klasseanalyse. Innledningene presenterer hans nye bok: Arbeiderklassen – visjoner om en annen verden.

Rolf Ringdal, leder i Norsk lokomotivmannsforbund: Å bygge en maktsøkende fagbevegelse

Kvinnelaget i Oslo: Om den voksende kvinnelige arbeiderklassen og dens betydning og premisser for samfunnsendring.


Mikael Lyngaas
, (Rød Ungdom og Rødt): Om å styre bevegelser nedenfra eller hvordan unngå å bli styrt av borgerskapets dagsorden.

Geir Christensen: Å bygge et hus av mur. Hva kreves av bevegelser som skal forberede sosialisme?

Oskar Dybedahl er forespurt om å innlede om starten på den russiske revolusjonen og dobbeltmaktsystemet i St. Petersburg.

Arrangementet vil avvikles sammen med Akershus Rød Ungdom som vil ha eget program deler av tiden.

Vi legger stor vekt på gruppearbeid og erfaringsutveksling.

Pris kr 1200,- (400 pr dag) betaling til Nesodden Rødt: Konto: 1506.09.03376

Påmelding – betaling eller epost til geirchris@gmail.com