Alternativ handlingsplan for Rødt

Da er alternativt forslag til handlingsplan for Rødt levert inn. Det er to hovedforskjeller:

1. Nesodden ser på arbeidet nedenfra. Det er det enkelte medlem og lagene som er Rødt sin styrke. Planer skal først og fremst bygge opp under lagenes aktivitet.

2. Rødt er bare en av mange organisasjoner som trengs for å endre Norge bort fra kapitalisme og mot sosialisme.  Vi må se oss som en del av en større bevegelse.  Her er forslaget:

Alternativt forslag til handlingsprogram

1. Innledning

Handlingsplanen er en bestilling fra partiet til ledelsen og en plan for å få hele organisasjonen til å arbeide sammen. Den baserer seg på prinsipp- og arbeidsprogram og er en konkretisering av vår strategi.

2. Rødt sin oppgave og rolle.

Rødt ser seg selv som en del av bevegelsene som må til for å avskaffe kapitalismen og å bygge sosialisme og etter hvert det klasseløse samfunnet – kommunismen. Rødt skal delta i oppbyggingen av motmakt: sterkere fagforeninger. sterkere miljøbevegelse, sterkere kvinnebevegelser, og alle typer folkebevegelser som i innhold motvirker kapitalens makt over folk og natur. Internasjonal solidaritet og antikrigsarbeid er nødvendige deler av dette. Rødt skal gjenspeile mangfoldet i arbeiderklassen og fremme både dagspolitikk og strategiske krav som peker ut over kapitalismen. 

3. Medlemmer og lokallag

Lærende og aktive medlemmer er grunnlaget for partiets styrke. Alle organer i partiet må ha fokus på å bidra til å øke antallet aktive medlemmer og medlemmenes kunnskaper og aktivitet.  

Lagene er grunnlaget for medlemsaktivitet og  det viktigste organisasjonsleddet. Gjennom lagene skal hoveddelen av aktiviteten, studiene og politikkutviklingen foregå.   Andre organisasjonsledd,  landsstyret, fylkesstyrer, utvalg og komiteer skal være støttespillere og hjelpeorganer for lagene. Alle tillitsvalgte i Rødt skal delta aktivt i eget lokallag. 

4. Felles lagsaktiviteter 2015 - 2017

I løpet av perioden skal det gjennomføres felleskampanjer for lagene:

• En kampanje mot  nedbyggingen av velferdsstaten og for  å forsvare fellesskapsløsningene.  Retter seg mot finanskapitalens offensiv og deres maktorganer som EØS og TISAS.  Lages både som kommunekampanje og som fagforeningskampanje. (Kan kjøres som uavhengige kampanjer)
• En kampanje mot Norsk militær aggresjon, NATO og økende krigsfare.  Kampanjen bør bl.a. ha som mål å etablere lokale antikrigs/antiNATOorganisasjoner. (medlemsorganisasjoner)
• -En kampanje rettet mot årsakene til klimakrisene  og for grønn sosialisme. Kampanjen knyttes også bl.a. til kommunale utfordringer rundt arealpolitikk. Stikkord for dette er: mot markedsstyrt og bilbasert utvikling, for gangbare lokalsamfunn og -for ivaretakelse av biologisk mangfold.   Kampanjen har bl.a. som mål å styrke miljøorganiserisering.

• En kampanje rettet mot kvinneundertrykking og for feministisk sosialisme. Kampanjen bør bidra til å styrke kvinneorganisasjonen

Som grunnlag for  kampanjene lager studieutvalget et opplegg for at lagene skal studere kapitalismens- og imperialismens utvikling/endring  og de nye maktforholdene som utvikler seg i Europa. Studier på omfanget av og betydningen av kapitalens kontroll med masseorganisasjoner er en del av dette.  Det er ønskelig med mange lokale klasseanalyser som resultat.

I tillegg lages et opplegg for medlemsverving og  skolering av nye medlemmer.  

Alle lag oppfordres til å arbeide systematisk med å styrke minst en masseorganisasjon.

5. Landsstyrets oppgaver for å tilrettelegge for lagene.

- Landsstyret skal lage gode opplegg for å få informasjonsspredning og debatt mellom lag og medlemmer på tvers. Det skal startes en debattavis som når flertallet av medlemmer og som er åpen og inviterer til debatt. Landsstyret skal delta i debatt om spørsmål som er omtalt i handlingsplanen.

- Det skal lages nettider med informasjonsbanker knyttet til alle kampanjesakene og til kommunalpolitisk arbeid. Nye nettsider skal være klar i løpet av 2016.

- Rødt Nytt skal bidra til å støtte opp lagens arbeid. Innholdet tilpasses kampanjene Rødt driver samt gi bilde av den lokale aktiviteten.

- Landsstyret skal bidra til oppstarting av nye Rødtlag og lage en nasjonal plan for utbygging.

- Landsstyret bidrar til å utbygge fylkeslag ut fra en analyse av hva som mest vil bidra til å styrke lokallagene.

- Landsstyret nedsetter programkomite som starter arbeidet med nytt arbeidsprogram senest november 2015.

- Landsstyret legger til rette for studier i lagene minimum på temaene som er vedtatt som felles studieoppgaver.

- Landsstyret skal bidra til å løfte fram kvinner i partiet og feminisere partiet. Særegen kvinneorganisering skal utvikles. Det skal

- holdes bøllekurs

- kjønnsdelte samlinger på interne arrangementer

- brukes maktvaktskjema i landsstyret og andre samlinger i partiet.

- Landsstyret nedsetter utvalg etter en vurdering av hva som bidrar til å støtte lagenes arbeid.

6. Lokalvalg 2015

Rødts mål i kommune- og fylkestingsvalget 2015 er å synliggjøre partiet og vår politikk i hele landet, få økt oppslutning og legge grunnlaget for en langsiktig styrking av partiet. For å få til dette må vi ha lokal aktivitet i så mange kommuner som mulig, og sørge for at hele partiet bidrar til å hjelpe nye medlemmer og lokallag.

Rødt skal prioritere:

 Lokal aktivitet. Ressurser til lokal aktivitet, ved at partikontoret bidrar til produksjon av lokalt materiell, innledere til møter og lignende.

 Nasjonal gjenkjennelighet. Selv om dette er et lokalvalg er det viktig at Rødt framstår som et samlet, nasjonalt parti. Å samkjøre de lokale kandidatene og valgkampene er derfor en viktig oppgave for den nasjonale valgkampledelsen.

 Organisasjonsbygging. Valgkampen må brukes aktivt i arbeidet med å styrke partiet i hele landet. Dette medfører at man må ha spesielt fokus på å rekruttere nye medlemmer og å inkludere alle medlemmene i valgkampen. I etterkant av valget skal det avholdes åpne møter, for å sørge at man bygger videre på valgkamparbeidet.

 Sikre valgkamp for alle valglister. De kommunevalglistene som ennå ikke har kommet i gang med valgkamparbeidet innen landsmøtet 2015, skal få tilbud om hjelp til å utarbeide en plan for valgkampen. Sentralstyret har ansvar for å sørge for at denne hjelpen gis, men kan fordele ansvar til fylkesstyrer og sterke lag i nabokommunene. Formålet er å sikre at alle valglister har en plan for valgkampen innen sommerferien.

 Folkevalgtskolering. Et skoleringstilbud for folkevalgte skal forberedes og annonseres i forkant av valget, slik at alle nyinnvalgte kan regne med å få slik opplæring så snart som mulig etter valgdagen.

7. Stortingsvalg 2017

Arbeidet med stortingsvalget 2017 må starte i inneværende periode, selv om det avholdes nytt landsmøte før selve valgdagen.

Rødt skal prioritere:

 Å starte nominasjonsarbeidet tidlig, seinest 1.august 2016

 Landsstyret skal vedta en valgkampstrategi som legger rammer for den sentrale valgkampen, samt vedtar sentrale hovedsaker og geografiske prioriteringer.

8. Landsmøtet 2017

Det skal avholdes nytt landsmøte i Rødt våren 2017 etter gjeldende vedtekter. Landsstyret har ansvaret for å legge opp forberedelsene til Landsmøtet på en måte som er demokratisk og inkluderende for lokallag og medlemmer av partiet.

Landsmøtet 2017 skal evaluere og korrigere Rødts vedtatte strategi gjennom beretning og ny handlingsplan for perioden 2017 – 2019.

Landsmøtet skal behandle Rødts arbeidsprogram.

9. Rød Ungdom

Rød Ungdom er ungdomsorganisasjonen til Rødt, og skal være inkludert i arbeidet partiet gjør både nasjonalt og lokalt. Rød Ungdom-aktivitet er svært viktig for rekruttering og lokal

aktivitet i Rødt.

Rødt skal tilrettelegge for denne aktiviteten gjennom målretta samarbeid om følgende

punkter:

 Sentralt samarbeid. Sentralledda i Rødt og RU skal ha felles møter for å kartlegge og planlegge mulig samarbeid tidlig og underveis i perioden. Rød Ungdom har to representanter i Rødts LS, og plasser i Rødts øvrige utvalg.

 Lokalt samarbeid. Lokallaga i Rødt bør støtte lokal RU-aktivitet og involvere RU i sin aktivitet. Sentralledda i Rødt og RU skal legge til rette for å dele informasjon om lokallag og medlemmer der det er naturlig for kontakt og samarbeid lokalt.

 Rødt-medlemmer under 30 år. Skolerings- og rekrutteringsarbeid retta mot unge i og utafor partiet bør planlegges i samarbeid med Rød Ungdom. De to sentralledda skal legge til rette for å bli medlem i Rødt mens man er aktiv i Rød Ungdom.

Nesodden Rødt

Minisommerleir



Se leirstedet her: http://www.oslofjorden.org/portal/page/portal/of/kystleden/
hytteinformasjon?displaypage=TRUE&element_id=16205&p_hy_id=109

Nesodden Rødt inviterer minisommerleir

lørdag 4 juli til mandag 6 juli på 

 

Ommen,

gammel fiskerplass på vestsiden av Nesoddlandet med båtforbindelse fra Aker brygge.

Du kan komme innom på dagsbesøk hvis du har lyst.

Program:

Tema: Hvor går Europa?

Mulige utviklinger mot 2025

Innledere lørdag fra 11:30 til 14:00:

Marielle Leraand: Hva skjer i Ukraina. Er det virkelig fare for ny verdenskring? Hvordan kan en antikrigsbevegelse bygges opp?

Pål Steigan: Kapitalismens grenser og sosialismens muligheter
Halvor Fjermeros: Arbeiderklassens stilling i Europa. Motstand og alternativer.
Geir Christensen: Demonteringen av velferdsstaten. Hvordan forsvant arbeiderklassens makt?

Tema: Motmakt

Hva slags motstand kan vi yte i dag? Strategi for å begrense ødeleggingen av velferd i Norge. Hva må til for å gjenreise arbeiderklassens makt. Hva slags organisering må til? Kan Syriza vinne i Hellas? Hvordan kan vi stille kampen for sosialismen på dagsorden?

Innledere søndag fra 10:00 til 12:00:

Inger Johanne Norberg: Kan vi bekjempe avmakt og gjenerobre makt?
Sosiale, politiske og økonomiske mestringsmetoder og medbestemmelsesstrategier i møte med marked og makt. Erfaringer fra Marinaleda, Sevilla, Rio Grande do Sul, Santa Tecla og Latin Amerika. Hva kan vi bruke og hvordan?
Magnhild Nilsen: 6-timersdagen som sosialismestrategi.
Erling Folkvord:  Rapport fra forsommerens besøk i Kobane (Frigjort kurdisk by i Syria)
Henrik Hjelle: Kampen mot NATOs aggresjon.


Tema: Valgkamp med perspektiv

Hva kan gi strategisk styrke til motkrefter? Praktisk trening i valgkamp.

Innleder:

Rønnaug Stensrud, Kjellaug Myhre og Christine Tetlie : Valgkamp – hvordan trenge gjennom reklamen og få debatt om realitetene? 

Gruppearbeider  etter innledningene hver dag.

Pris med overnatting kr 500,- Rabatt ved lav inntekt.

Påmelding til geirchris@gmail.com tlf 97631052

Vedtak om ny avdeling på Nesoddtunet

Kommunestyret vedtok i dag enstemmig å be rådmannen  åpne ny avdeling på Nesoddtunet så fort som mulig.   Vedtaket satt langt inne og kom etter en hard debatt. Ordfører Sandberg åpnet med å si at det ikke var noen grunn til å framskynne vedtak som uansett ville komme snart til formannskapet. Høyre argumenterte også hardt mot å fatte vedtak uten en økonomisk beregning først.   I lpet av debatten snudde Arbeiderpartiet. Til slutt ba Høyre om gruppemøte og snudde også.   En viktig årsak til at saken fikk flertall var det sterke engasjementet pårørende har vist og den offentlige debatten om forholdene.  Tak til alle som har stått på.

Om kommunesammenslåing

Gjesteblogger:  Eivind Reiersen

«Per i dag så kan jeg ikke se at det er grunnlag for at vi bør arbeide for en sammenslåing med andre nabokommuner,» sier Nina Sandberg til NRK Østlandssendingen 6. mai. Høyre syns det er rart at hun kan trekke konklusjoner nå som kommunen er «midt i en utredningsprosess» og faktainnhenting.

Men hvor mye mer fakta trenger vi?

Norske kommuner har f.eks. dobbelt så stort innbyggertall som gjennomsnittet i EU. En innbyggerundersøkelse som Direktoratet for forvaltning og IKT gjennomførte i 2013, viser at innbyggerne i små kommuner er mer tilfreds med tjenestetilbudet enn de i store. Høylandet kommune med 1257 innbygger gikk i 2014 til topps i Kommunal Rapport sitt kommunebarometer. FAFO-rapporten «Kompetanse i kommunene» viste at små kommuner ikke har større kompetanse- og rekrutteringsproblemer enn de store. Valgdeltakelsen i småkommuner er på 75–85 prosent, mens landsgjennomsnittet er på 64.2 prosent. Endringene på valglister er på hele 60 prosent i småkommunene, men den er på 2 prosent i Oslo. Erfaringer etter kommunesammenslåingene i Danmark i 2007, der antallet kommuner ble redusert fra 271 til 98, viser at avmaktsfølelsen blant velgerne brer seg. Ved kommunevalget i 2009 sank valgdeltakelsen markant. Antall folkevalgte ble redusert fra 4600 til 2500, men det ble samtidig opprettet over 6000 nye administrative stillinger!

Rødt mener kommunereformen vil svekke lokaldemokratiet. Sammenslåing vil medføre færre folkevalgte, og en utvikling mot flere heltidspolitikere og en sterk økning i byråkratiet. Dvs. større avstand mellom innbyggerne og de som styrer. Det vil bety færre bibliotek, grendeskoler og rådhus, som reduserer antall demokratiske arenaer i nærmiljøene. Og kan noen på alvor tro at Nesodden i en eventuell ny storkommune vil få noen særlig innflytelse? Se bare på hvor mye Fylkestinget tar hensyn til oss på Nesodden og våre behov!

Det sies at kommunereformen er en «spare- og effektivitetsreform» som vil skape mer «robuste» – for et misbrukt ord! – kommuner. Men i Danmark økte utgiftene til administrasjon i 55 prosent av de nye kommunene fra 2007–11.

Jeg vil hevde at kommunereformen er en sentraliseringsreform. Disse har vi hatt mange av de siste årene: sykehusreformen, NAV-reformen, samhandlingsreformen, politireformen og en kommende produktivitetsreform. Tidligere kommunalminister Liv Signe Navarsete sier at «målet er å skape interessante markeder for private selskaper som kan ivareta kommunale tjenester. I små kommuner er det ikke så interessant for store selskaper å delta i anbudskonkurranser.» Hun treffer spikeren på hodet!

Det er gledelig at Nesodden Ap flagger et standpunkt mot kommunesammenslåing, selv om Nina Sandberg tar visse reservasjoner. Det hadde vært fint om de andre partiene kan flagge et klart standpunkt i god tid før valget, slik at et så viktig spørsmål kan tas hensyn til når innbyggerne skal stemme. Kommunen må gjerne fortsette utredninger og faktainnhentning, men det vi vet per i dag skulle være nok til å ta et standpunkt.

 

Hva er Arbeiderpartiets arbeidsgiverpolitikk?

Arbeidsgiverpolitikk et Arbeiderparti verdig?

Åpent brev til ordfører Sandberg:

 

23 mars sendte jeg følgende spørsmålene under til Nina Sandberg.

I et oppslag i AMTA vedrørende at en ansatt var fjernet fra kriseteamet reiser det seg noen prinsipielle spørsmål.

Bakgrunnen for spørsmålet er rådmannen sin uttalelse om at nye krav til utdanning var årsaken til at oppgaven var fratatt en som har vært med å bygge opp og drive kriseteamet gjennom mange år. Rødt synes det er viktig å reagere når slike historier blir kjent.

Ordføreren har unnlatt å ta opp spørsmålet på de to siste kommunestyremøtene, men svarer skriftlig 13 mai. Å legge saken på is i nesten to måneder er også et svar. 

Spørsmål og svar:

• Har ikke ansatte skriftlige arbeidskontrakter også angående tilleggsoppgaver de har for kommunen slik som deltagelse i kriseteamet? Dersom nei – vil ordfører sørge for at det foreligger?

Svar: Det foreligger ikke spesifikke kontrakter med beskrivelse av arbeidsoppgaver for det enkelte medlem av teamet. I stedet har vi en generell beskrivelse for alle medlemmer om hvilke oppgaver som skal løses, ordning med vakttelefon osv. Det er en avtale om godtgjøring med den enkelte for å være i beredskap, og at man skal forholde seg til den til enhver tid gjeldende instruks for kriseteamet.
• Er det en praksis i kommunen at ansatte kan taes fra oppgaver de har hatt i lang tid når det kommer nye bestemmelser om krav til utdanning. Kan krav til utdanning gies tilbakevirkende kraft?
  Svar: Dersom det gjennom nye lover, retningslinjer etc. kommer nye utdannings-/kompetansekrav, kan dette medføre at medarbeidere som ikke innehar nødvendig utdanning/kompetanse blir omplassert til andre oppgaver. Når det gjelder krav om en spesiell utdanning kan det som en overgangsordning i noen tilfeller bli gitt dispensasjon fra utdanningskrav, dersom angjeldende medarbeider vurderes å inneha den nødvendige kompetansen.

Normalt i arbeidslivet er ansettelseskontrakter og stillingsbeskrivelser som sier hva du skal gjøre. Her har kommunen tydeligvis ikke det. Ordføreren ser ikke det som noe problem. Rødt ønsker ryddige avtaler og ber ordfører om at det lages.

Dernest godtar ordfører allment at nye kompetansekrav kan være årsak til å frata ansatte arbeidsoppgaver. Sandberg tar ingen forbehold. Vi lever i et arbeidsliv hvor kunnskapskrav endres hele tiden. På en god arbeidsplass løses dette med kontinuerlig etterutdanning og opplæring. Å frata ansatte arbeidsoppgaver skal sitte langt inne. Når ordfører ikke tar noen forbehold betyr det stor usikkerhet for ansatte. I prinsippet kan et hvert nytt dataprogram eller lovendring bety at du mangler kompetanse og kan miste arbeidsoppgaver du egentlig er ansatt for å utføre. Sammen med manglende skriftlighet ser vi et arbeidsliv hvor du kan behandles etter sjefen sitt forgodtbefinnende.

Ser ikke ordfører noen begrensinger i kommunens mulighet til å ta fra ansatte oppgaver?

Som arbeidsgiver er det kommunestyret som er ansvarlig for denne politikken, uten at det meg bekjent noen gang er diskutert der. Vil ordfører ta initiativet til en debatt om disse spørsmålene?

Geir Christensen

Rødt

 

Hvorfor har vi tomme senger på Nesoddtunet?

Situasjonen når det gjelder sykehjemsplasser på Nesodden har siden i fjor høst gått fra vondt til verre. AMTA melder om økende kostnader knyttet til betaling til A-hus for utskrivningsklare pasienter som Nesodden ikke har plass til å ta imot. Ifølge rådmannen har vi hittil i år kjøpt gjennomsnittlig 9 sykehjemsplasser i Ås. Samtidig står to nye avdelinger på Nesoddtunet ubrukt med 16 tomme senger.  

Helse- og sosialtjenestene på Nesodden har lenge vært underprioritert. Vi bruker mindre penger på dette enn de fleste andre kommuner. På tross av dette vedtok det politiske flertallet (AP, H, V, MDG og SV) å kutte helsebudsjettet med 2 millioner på rådmannens innstilling for 2015. Rødt sa i budsjettdebatten at dette bl.a. handlet om muligheten til å åpne ny avdeling på Nesoddtunet. Det ble møtt med total taushet. 

Nå er problemene overhengende og handling påkrevet. I stedet for å ta ondet ved roten drives forhalinger. Helse- og omsorgsutvalget, formannskap og kommunestyret får stadige orienteringer, og så skal vi få nye orienteringer siden.   

Rødt ønsker handling. Derfor har vi levert følgende forslag til vedtak i kommunestyremøtet 21/5: 

Kommunestyret ber rådmannen åpne en ny avdeling på Nesoddtunet så fort  som mulig. 

Rødt vil anta at det skal bli vanskelig for noe parti å stemme mot dette forslaget. Men interpellasjoner blir ofte utsatt. Vi frykter at forslaget ikke kommer opp til avstemning. Det kan vanskelig sies at dette hører til de uviktige spørsmålene som vi kan utsette. Å behandle de aller mest sårbare av våre innbyggere - de pleietrengende gamle - er uverdig. Det de aller mest trenger, er god og omsorgsfull pleie i sitt eget nærmiljø. Det er her på Nesodden de har levd sine liv, ikke på Ås eller i andre kommuner, langt fra sine nærmeste og derfor med langt mindre muligheter for å få besøk og omsorg fra de menneskene de kjenner, er knyttet til og er glad i.  

Vi ber derfor de som er opptatt av denne viktige problematikken om å komme til kommunestyremøtet. Saken vil normalt bli behandlet mellom 17:15 og 18:00.  

Kjellaug Myhre og Geir Christensen 

Rødt

 

 

 

 

 

Rødt og boligpolitikk

Svar til Tor Henrik Andersen fra Hellvik.

Gjesteblogger Rønnaug Stensrud

I sitt leserinnlegg 30.mars beskylder Tor Henrik Andersen fra Nesodden Arbeiderparti Rødt og SV på Nesodden for å være boligsinker.

Han sier vi sitter i våre eplehager og praktiserer NIMBY (not in my back yard) holdninger. Vi vil holde igjen boligutbyggingen, så nye folk ikke får etablert seg på Nesodden. Vi har ikkesolidaritet med dem som er uten bolig.

Nesodden kommunes boligsosiale handlingsplan kan leses på kommunens nettsider. Den ble vedtatt i kommunestyremøtet 25. 04.2013. I referatet fra dette møtet står det å lese at Rødt stilte mange forslag om sosial boligbygging. MDG, som ikke nevnes i Andersens leserinnlegg, stemte for det meste med SV og Rødt. AP kunne avgjort, men stemte stort sett med høyresiden.

Rødt vil gjerne samarbeide med AP om å ta tilbake den sosiale boligbyggingen som en gang fantes i Norge under sosialdemokratisk styre, før en mer markedsstyrt boligpolitikk toppet seg da Høyre regjeringen fjernet prisreguleringen i 1982.

I dag er det vel knapt nok kontroversielt å hevde at boligmarkedet skaper og opprettholder klasseskiller.  

Tor Henrik Andersen setter mest fokus på boligtilgangen. Antallet boliger har selvfølgelig stor betydning, men det blir for lettvint å si at å bygge mange boliger i pressområdene rundt Oslo er redningen. Nesoddens utforming som halvøy gjør oss sårbare med hensyn til bevaring av biologisk mangfold. Her har vi en jobb å gjøre for framtidige generasjoner, ved å være mye tydeligere på hva som skal bygges ut, og hva som skal bevares. Dette skal ikke overlates til utbyggerne.

Spekulasjonsobjekt

Bolig er blitt en vare, et spekulasjonsobjekt, en pengeplassering. Det blir stadig større forskjell mellom dem som er innenfor og dem som er utenfor markedet.

E-verkene er solgt, strømprisen er markedsstyrt. Mange skal tjene penger på at folk har tak over hodet. Det er en stor fare for at profitt blir viktigere enn behov. 

Når utgiftene til det å bo utgjør en så stor del av en families budsjett, kan det bli et stramt liv uten buffere hvis man rammes av en krise. På 50-60 tallet skulle ikke bo utgiftene overskride mer enn 20% av en gjennomsnittlig industriarbeiderlønn. Forskjellen mellom de rikeste og folk flest har ikke vært så stor i Norge siden 1930 tallet som den er i dag. Boligveksten på Nesodden kan ikke kun bestå i luksusboliger. 

Rødt ønsker at Nesodden kommune benytter plan og bygningsloven til å tilby billige tomter og organisere nøktern boligbygging utenfor markedet. Boligbyggelag kan være distributør og kontrollere omsetningen. Vil man selge en leilighet, skal det kun være tilbake til boligbyggelaget, og man skal verken tape eller vinne på det.

Vi vil ikke ha boligprosjekter hvor inngangskostnaden er handterbar, men så stiger utgiftene mye etter noen år.

Kommunestyret vedtok i 2013 å bygge flere ungdomsboliger etter modell av Kløverveien. Så langt er ikke noe skjedd, og politikerne bør utfordres på dette i forbindelse med valgkampen.

Kommunens muligheter

De to viktigste boligsosiale utvalgene er planutvalget og helse og omsorgs utvalget. Begge utvalgene ledes av Høyre med nestledere fra AP, og burde ha hatt de beste muligheter til å sette dagsorden for den boligsosiale utviklingen på Nesodden.

Administrasjonen på sin side, må svare for seg selv, men jeg tror den har for lite ressurser. Det kan virke som om stillingene går til den daglige forvaltningen, på bekostning av vyer og framtidsrettet arbeid. Etter omorganiseringen ”Nye takter” er det boligsosiale arbeidet blitt for oppstykket. Rødt ønsker at kommunen hadde vært villig til å investere mer i boligsosialt arbeid.

Utviklingen de siste årene er også sånn at Husbankens ressurser ikke strekker til. Myndighetenes politikk er at folk skal eie bolig, men søker man startlån, kommer man ingen vei uten egenkapital fra privat bank i tillegg. 

Husbanken bør få økte rammer til å finansiere bygging av nye boliger. De fleste ønsker å eie sin egen bolig, men for noen er leiebolig et riktig alternativ. 

Det er politikernes ansvar at utleieprisene på kommunale leiligheter holdes på et nivå som gjør at beboerne ikke må leve på sosialhjelpsnormen resten av livet.

På Nesodden bor en del mennesker i hytter. Rødt mener at de skal ha samme rettigheter som folk som leier en sokkeletasje i en enebolig, noe som ikke er tilfelle i dag.

Rønnaug Stensrud

Nesodden Rødt

Nesodden 1. mai og ildsjelprisen

Nesodden 1. mai på Tangenten ble igjen antakelig Norges best besøkte  1.mai-arrangementer sett i forhold til folketallet vårt.  Særlig satte  mange foreldre med små barn sitt preg på arrangementet.

Ildsjelprisen hadde i år hadde seks nominerte med svært forskjellige  innsatsområder.

Espen Klouman Høiner og gjengen som laget Nesoddspelet for gjennom  dugnad og lagarbeid bidra til å utvikle Nesodden sin identitet.

Pål Erik Plaum og Estlandsaksjonen for sitt internasjonale solidaritetsarbeid

Wibecke Holm Jøsang og Alexander Lange fra Nesodden judoklubb, judo  for funksjonshemmede. For å gi mennesker utfordringer og muligheter  som ofte ikke får mulighet til å utfolde seg.

Gro Ladegaard og Bjarne Norbeck som representanter for gjengen bak  Nesoddposten.no. Idealistisk avisprosjekt for å åpne demokratiske  muligheter.

Siri Harr Steinvik og Kathrine Rath som aktivister for å bevare  Skoklefaldskogen. For mot til å gå løs på grått byråkrati og å stille  krav om medvirkning.

 Svært forskjellige  og usammenlignbare former  for innsats. Alle svært  betydningsfulle ildsjeler som fortjener en pris og mye oppmerksomhet  for innsatsen de gjør.  Juryen synes det er vanskelig å velge ut en av  dem.

Vinneren

 I år gikk prisen  til Arne Johansen og arbeidslaget hans i kommunen.  Her er forslagsstiller sin begrunnelse:

 Arne Johansen og arbeidsgjengen (Espen Solvik, Tom Michaelsen og Eirik  Tomter) på Teknisk avdeling, avd. VA (Vann og Avløp) for
- i alle år ha sørget for at kommunens innbyggere har hatt rent vann
- har rehabilitert kommunale spillvannsrør og hindret forurensning
- å ha rehabilitert vannrør og spillvannsrør i forbilledlig samarbeid  med befolkningen Samtidig som jobben har blitt gjort har avdelingen  ytt en service utover det vanlige med sin kunnskap, pedagogikk og  vennlighet.
- å ha deltatt i utviklingen på nasjonalt plan, ved å ta i  bruk en  teknologi som både er kostnadsbesparende og meget miljøvennlig. Det er  ny metode som skifter rør fra kum til kum uten å grave. Metoden kalles  Kracking eller No Dig: No dig er digg. He-he. Ingen graving og
vannforbruk som er halvert siden 1986
- Denne arbeidsgjengen med sin leder har utført dette på begeistret og  nysgjerrig måte.

Juryen kommentar: De fleste av oss tar det som selvfølge at det kommer  vann når vi skruer på krana om morgenen. Men bak det ligger mye  arbeid. Mange kommuner sliter med sine systemer. Å ha en innovativ og  nyskapende avdeling som gjør Nesodden landsledende på ny teknologi er
ingen selvfølge. Det handler om rom for nytenking og engasjement. Dere  har forandret Nesodden.