Vekstpunkt Fagerstrand?

Kommunestyret prøver hardt å få Fagerstrand til å bli nytt vekstpunkt. Hva det betyr kan

Helge Seeser-Hoff

vi ane når det er utbyggingsplaner for over 2200 nye boliger på Fagerstrand. Fagerstrand tåler vekst, men den skal være styrt ut fra lokalsamfunnets behov og infrastruktur skal komme først.

Fagerstrand skal bygges og utvikles av folk som sjarmeres i senk av stedet, og vil bo her. Ikke som resultat av en beslutning om å bygge x antall boliger på et vilkårlig valgt sted.

Hva jeg synes er viktig, er at utvikling skal komme naturlig, at de folkevalgtes oppgave er å legge til rette for, og styre en trygg og bærekraftig utvikling med forankring i Nesoddens historie og kultur, dette er oppgaver som ikke kan “settes ut”. Et byggefirma fra «Drammen» kan ikke forventes å sette nærmiljø på Nesodden fremfor egen økonomisk gevinst.

Lokal tilhørighet må til, vi som bor på Nesodden, vi bor her fordi vi ønsker det. vi har valgt Nesodden fremfor by, fordi vi verdsetter de de landlige omgivelsene, sjøen og marka, småhusbebyggelse og hager. Jeg vil ha et politisk miljø som gjenspeiler dette, åpenhet om diskusjoner og avgjørelser, respekt for ulike synspunkter, og debatt for å lære, ikke for å overbevise(eller overkjøre). Vi trenger flere folkevalgte som faktisk setter seg inn i konsekvensene av det som blir gjort, ikke bare av hvordan å gjøre det.

Verden utvikler seg i et forrykende tempo, det stilles enorme krav til de som skal fatte beslutninger i samfunnet. Jeg mener det er viktigere enn noensinne at våre folkevalgte lytter til de som blir berørt av beslutningene. Dessverre ser vi alt for ofte at det heller går andre veien.

Kommuneplanen: Full fart mot (sove)by

Kommunestyret vedtok ny kommuneplan med 18 (AP/H/FRP) mot 13(V,Krf, MDG,SV og Rødt) stemmer 27/3. Ingen bremser ble lagt inn. Med noen svært små justeringer gikk forslaget gjennom som det var.

I ord var alle (unntatt FrP som ikke sa noe) tilhenger av forsiktig vekst, bevaring av grøntstruktur og opptatt av allsidig utvikling i kommunen. I virkeligheten åpner den nye planen for massiv utbygging og byutvikling i stor målestokk. Forslag om sosial boligbygging ble i stor grad fjernet/nedstemt.

Planen går nå til megling hos Fylkesmannen da den er i strid med overordnede målsettinger. Unntatt den delen det er strid om (Fagerstrand som vekstpunkt) er planen vedtatt og bindene til nye plan blir behandlet.

Rødt er svært glade for at så mange partier stemte mot planen. Det legger grunnlag for å gjøre om denne planen etter valget. Rødt vil arbeide for å få planen opp til ny behandling så fort som mulig etter valget. Svært mye kan endres hvis AP/H og FrP mister flertallet. Vi vil arbeide for å få enighet om så store omlegginger og innstramminger som mulig blant partiene som stemte mot. Dessverre var det begrenset enighet om tiltak som kunne bremse. Vi vil komme tilbake med utspill for å få gjennomdiskutert dette med sikte på større enighet. 

Geir Christensen

Bremsene på?

Det foreligger vedtatte reguleringsplaner som gir rom for 5400 nye boliger på Nesodden. I tillegg er reguleringsplaner som muliggjør 2150 nye boliger under behandling. Dette er temmelig voldsomt, selv om langt fra alt blir bygget. Vi snakker om gjennomsnittlig kanskje 300 til 400 boliger årlig. Boligaksjonen utfordrer oss til samarbeid om tiltak. Her er Rødt sitt svar:

Det gjelder å få vedtatt effektive begrensinger. Rødt samarbeider gjerne med andre partier om vedtaksforslag til kommuneplanen på onsdag som effektivt gir styring. Så langt tenker vi oss;

1. Stoppe alle utbyggingsplaner som ikke er sentrumsnære. Det gjelder bl.a. byggefelt som Strandlia 2 og Kløftaveien på Fagerstrand. Av reguleringsplaner for vann- og kloakk av typen Nordstrand og Svestad kan all nybygging taes ut. (Begrense planene til å gjelde omgjøring/lovliggjøring av hytter)
   
   
2. Vedta rekkefølgebestemmelser for alle nye reguleringsplaner som ikke gir igangsettingstillatelse på bygging for disse i år hvor det foreligger mer enn x (vi foreslår 70) antall boliger. Unntak herfra gjøres for bygging av boliger med husleieregulering og for kommunale utleieboliger. Det skyver 2100 potensielle boliger som det nå er igangsatt reguleringsarbeid for, men hvor ingenting er vedtatt, ut i tid. 
    
3. Det vedtaes å omregulere noen store vedtatte planer for å få inn tilsvarende bestemmelse i planene. Det vedtaes bygge og deleforbud inntil det er gjort. Gjelder f.eks Bomannsvik, Spro havn, Sagstubben, Tre Eiker, Steinveien osv
   
   
4. Alle ferdig utbygde områder taes ut av transformasjonsområdet. (Huseierforeninger, borettslag og sameier) Gjelder Blåbærstien, Tangenbyen, Skogen osv.

Et utsettelsesforslag på arealplanen på onsdag hadde vært svært bra.

Hva mener MDG, SV, Venstre og Kr.F om dette? Har dere andre forslag til effektive tiltak? Kan disse brukes?

Geir Christensen

Hvor ble markaloven av?

Etter kommunevalget i 2015 blei det inngått en samarbeidsavtale mellom Høyre, AP og MDG. MDG

framhevet at de her hadde fått igjennom mange viktige miljøkrav. Det viktigste var kanskje:
- Forsterket vern av Nesoddmarka. Etter modell av Oslo, med egne verneområder.
Dette ble konkretisert i kommunestyremøtet i desember 2015 med følgende vedtak fremmet av de samme tre partiene:



«Vern av Nesoddmarka
Det skal igangsettes en prosess med sikte på at Nesoddmarka skal bli vernet etter markaloven, i tillegg til de ordinære vernemulighetene som Nesodden kommune råder over gjennom vedtak av ny arealplan. Som en del av Nesoddmarka skal det vurderes egne områder som naturreservat eller tilsvarende, og det er et mål at utredninger, høringer og vedtak skal være avklart slik at søknad til statlig myndighet er sendt i god tid før denne kommunestyreperioden er over. Vi skal invitere Frogn til dialog om mulighetene for at også Frognmarka kan få tilsvarende vern.»



I november 2017 forelå en utredningen fra Asplan-viak som konkluderte med at det ikke forelå noen alvorlige hindringer for å gå videre med dette forslaget.
Så ble det stille



I kommunestyremøtet 23. mai i fjor i forbindelse med behandlingen av kommuneplanen 2018-2042 ble det fremmet forslag fra SV og Rødt om at nesoddmarka skulle vernes i henhold til markaloven! Dette blei nedstemt med stemmene fra Høyre, AP, Frp og V.
Vi har ikke hørt noe ramaskrik fra MDG etter at avtalen om vern av nesoddmarka med dette blei brutt. Kanskje fordi MDG i mellomtiden har gått inn for betydelig boligutbygging, også kalt økolandsby, i marka?
Miljøavtaler med Høyre og Arbeiderpartiet er tydeligvis ikke mye verdt. Skal vi komme videre kreves et annet politisk flertall.

Kommuneplanen: Rødts alternativ

Helge Seeser-Hoff

Fylkeskommunen har laget en plan for sterk vekst i Akershus. Den bygger på at all vesentlig vekst

skal foregå nær knutepunkter på jernbanen. I Follo er det rundt Ski og Ås stasjon. Fylkesplanen lanseres som en miljøplan, men har som formål at folk skal bo slik at det skal gå an å pendle langt og hensynet til «et fleksibelt arbeidsmarked» er overordnet miljøhensyn. Med bosted i f.eks. Ski sentrum skal du kunne jobbe nesten hvor som helst på det sentrale Østlandet. Resultatet er en sterk miljøfiendtlig og menneskefiendtlig sentralisering hvor folk skal bo tett og dyrt og reise langt daglig.

Rødt lanserer alternativet: Det kortreise samfunnet. 

Som godt kan være lite, men med gangavstand til de viktigste daglige gjøremål – jobb, skole, barnehage, butikk osv. (Det er et tankekors at folk i Finnmark kjører mindre bil enn i Akershus. Det er i stor grad fordi lokalsamfunnene i Finnmark er kortreiste)

Fylkets plan, som for Nesodden kommune blir et pålegg, har betydning for oss på to måter:

• Nesodden kan slippe unna et stort utbyggingspress fordi vi ikke ligger i et område som fylket har bestemt skal ha stor vekst.
• Nesoddtangen er eneste punkt som er tiltenkt en viss vekst, noe som vil gi stort press på «transformasjon» til betong og asfalt her.

Vekst for enhver pris

Flertallet i kommunestyret har mislikt at Nesodden ikke er vekstområde. De legger, i kommuneplanen opp til sterk vekst, til utbyggeres store gled. Det gjør de ved å legge seg flat for Fylkets bestemmelser, men jobbe iherdig for at også Fagerstrand skal bli tegnet inn som vekstområde samt å legge til rette for formidabel og ensidig boligbygging. 150 boliger årlig er det formelle tallet, men i realiteten legges det til rette for langt mer.

Konsekvens: Fagerstrand eksploderer?

Siden det allerede foreligger planer for flere tusen nye boliger på Fagerstrand er det stor fare for at det blir en massiv utbygging her, uten at infrastruktur er i orden og lokalsamfunnet klarer å absorbere veksten på en god måte.

Rødt vil foreslå et alternativ:

• Nesodden kommune aksepterer og legger til grunn at det ikke skal være noen sterk befolkningsøkning i kommunen og vil derfor planlegg med årlig boligvekst på ca 50 boliger årlig. Det lages rekkefølgebestemmelser hvor det framgår at det årlig gies maksimalt byggetillatelse til 70 boliger i et kalenderår. Unntak herfra kan gjøres for prosjekter med sosial boligbygging til boliger utenfor markedet og utleieboliger i kommunal regi.
• Ut fra vår topografi som halvøy og gode kollektivtrafikktilbud ber vi fylket om aksept for at vekstpunkt Nesoddtangen erstattes med at denne, svært beskjedne veksten, legges langs hovedveiene, riksvei 156 og 157. Det lages bestemmelser om at vekst skal være nær bussholdeplass, butikker og kommunale institusjoner.

Planen må samtidig inneholde en betydelig satsing på utvikling av næringsområder og legge hovedvekt på å få til nyetablering av arbeidsplasser.

Alle bygdene kan utvikles noe

Hensikten med et slikt forslag er at alle bygdene skal kunne utvikles noe, samtidig som vi kan ta vare på Nesodden sitt særpreg. Innen for disse rammen kan opprydding i hytteområder, tiltak for å styrke grendesentre osv få plass.

Helge Seeser-Hoff

Geir Christensen

Rødt

Det er god grunn til at ordføreren på Nesodden ikke svarer innbyggerne

Gjesteblogger  Geir Brandstadmoen

Viser til godt innlegg fra Svein Jøsang i Amta 6. mars.

Synes Nesoddens ordfører det er greit ikke å svare på henvendelser verken fra privatpersoner eller næringsliv?

Nei, Jøsang, du får ikke svar på dine henvendelser til Wickholm, og det er det ikke så mange andre som gjør heller. Dessverre tror jeg du må venne deg til at det er slik, og grunnen til det er nok det kommende lokalvalget.

Ordfører Truls Wickholm kom inn i politikken på Nesodden direkte fra Stortinget, og i begynnelsen manglet det ikke på store planer og grandiose visjoner, lille Nesodden skulle transformeres til noe helt annet under hans ledelse. Og meningsutvekslingen mellom kommune og innbyggere skulle nå nye høyder, Wickholm ble så euforisk at han gikk ut og lovet, med store bokstaver, at han elsket offentlig debatt. Så ble det stille. Helt stille.

Som den erfarne politikeren han er innså Wickholm at befolkningen på Nesodden faktisk hadde egne meninger, at det ikke bare var å komme her og fortelle alle at slik blir det. I sak etter sak oppdaget Wickholm at han var på full kollisjonskurs med velgerne på halvøya. De ville ikke ha en massiv utbygging av Nesodden, de ville ikke akseptere en underfinansiert skole, de var ikke imponert over tragikomedien på Signalen, de var ikke imponert over en ordfører fra Arbeiderpartiet som så gjerne frontet Høyrepolitikk.

Med sine politiske instinkter innså han nok at om han fortsatte som han hadde startet, så ville Arbeiderpartiet få svi på valgdagen. Så han trakk seg helt ut av debatten, og det eneste han tilsynelatende mener noe konkret om i disse dager, er det hvordan den nye satsingen til Amta ser ut.

Jeg er stolt over innbyggerne på Nesodden, at de vil engasjere seg, at de tør stille spørsmål, at de er så opptatt av framtiden for seg og sine barn, at de mener Nesodden skal være et godt sted å leve for alle. Og når valgdagen kommer håper jeg flest mulig viser det ved å gi sin stemme til noen andre enn de maktarrogante flertallskameratene som sitter og styrer i dag. Nesodden fortjener bedre enn som så.

Kommunevalget 2019: Viktige saker i kampen mot forskjells-norge for Rødt:

• 
  En sosial bærekraftig boligpolitikk.
• Flere kommunale utleieboliger.
• Tiltak for å redusere barnefattigdom.
• En skole som ser deg når du trenger spesiell oppfølging, og som har de nødvendige  ressursene som kreves.
• Et NAV hvor du kan møte beslutningstakerne lokalt, og som ivaretar deg i vanskelige livssituasjoner.
• En helse- og omsorgssektor som evner å se helheten, og møte deg ut fra dine behov.
• Døgnlegevakt på Nesodden.
• Ivaretakelse av de ansattes arbeidsmiljø og rettigheter, ved alle kommunale virksomheter.

En grønn kommune

• Lovfestet vern av Nesoddmarka.
• Nei til omdisponering av matjord til bolig- og næringsformål.
• En boligvekst som respekterer Nesoddens kulturlandskap og egenart. Rekkefølgebestemmelser må være på plass før utbygging kan skje, dette er nødvendig for å sikre en velfungerende infrastruktur som skole, barnehageplasser, gang- og sykkelveier, vann- og kloakk.
• Kortreiste samfunn/gangbare bygder. En planlegging som ivaretar sammenheng mellom bolig, jobb, skole, barnehage, butikker møteplasser osv.
• Bevare en desentralisert skolestruktur - Nei til storskole.

En mangfoldig og nyskapende kommune

• Avsette tomter til næringsbygg, prioritere næringsutvikling og arbeidsplasser.
• Støtte sosialt entreprenørskap.
• Utvikle Nesodden som kulturkommune og styrke mangfoldet vårt av ulike sosiale klasser, profesjoner, livssyn og etnisiteter.
• Samarbeide med, og legge til rette for frivilligheten og ideelle organisasjoner.

Et deltagende demokrati

• En åpen og gjennomsiktig forvaltning.
• En kommune hvor innbyggere og folkelige organisasjoner har møte, tale og innsynsrett i forhold til administrasjon og politiske utvalg.
• En kommune hvor engasjerte innbyggere og folkelige organisasjoner blir de viktigste bidragsyterne til kommunal utvikling.
• Gjeninnføre innbyggernes rett til å kreve folkeavstemninger.

Rødts lojalitet ligger hos innbyggerne – ikke hos politiker-kollegiet eller hos spekulanter!

Valglisten til Nesodden Rødt 2019

1. Papalexiou, Olga 1966 Berger
   Olga er utdannet innen dans og scenekunst og har jobbet som danser, koreograf, regissør og pedagog i Norge og Hellas. På Nesodden har hun vært medarrangør og kursholder for Allkunstnerisk Sommerskole på Nesodden, hatt kurs i bevegelse for voksne og stått som produsent for konserter og andre arrangementer. Hun har i tillegg master i russiske studier fra UIO og har arbeidet som koordinator i flyktningemottak på Lesvos. Hun er opptatt av spørsmål om maktfordeling og maktmisbruk og hvordan bygge solidariske samfunn. 

2. Seeser-Hoff, Helge Ragnvald 1971 Myklerud
   Helge jobber til daglig som miljøterapeut innen ungdomshelse. Bor på Fagerstrand og elsker stedet. Interessert i politikk og historie. Opptatt av teknologi og utvikling. Ønsker en lokalpolitikk som innbyr Nesoddens innbyggere til å delta og si sin mening. Helge ønsker at utviklingen av Nesodden skal skje på innbyggernes premisser, og ikke styres av økonomiske interesser. Åpen dialog, debatt for å forstå, og respekt for sine medmennesker er helt nødvendig i politikk.  
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
                                                                       
3. Christensen, Geir 1952 Berger
   
   Geir er pensjonert elektromontør med lang fartstid fra fagforeningsarbeid. Liker natur og turliv. Har allsidig politisk erfaring og skriver mye. Liker analyser og en skikkelig debatt. Hater maktspråk, arroganse og maktmisbruk.
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
4. Andresen, Heidi Anne 1969 Tangen
   
   
   Heidi har jobbet i Barnehage og SFO, både som assistent og Pedagogisk leder. I tillegghar jeg erfaring som Brukerstyrt personlig assistent, kjøkkenassistent og fabrikkarbeider. Ermangeårig medlem av fagforbundet og har tidligere vært tillitsvalgt. Hun er opptatt barns oppvekstvilkår, at de skal ha gode barnehager med personale som trives. Av at de grønne lungene hvor barn kan boltre seg skal bevares. At Nesoddens kulturtilbud og uteliv skal fortsette å blomstre og at vi igjen skal få nyte lokal musikk på Signalen.
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
5. Karantonis, Efthimios 1973 Bjørnemyr
   
   
   Efthimios er født i Athen og har bodd og studert i flere europeiske byer. I 2005 flyttet jeg til Norge. Her har jeg arbeidet med pleie og omsorg og i skolen. I 2008 flyttet jeg til Nesodden og har siden arbeidet på Bjørnemyr skole. Jeg er opptatt av politikk og kultur og er engasjert både i lokale og internasjonale spørsmål. Styremedlem i Rødt.
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
6. Markovska, Yasminka 1980 Jaer
   
   
   Yasminka er fra Makedonia og har studert humanistiske fag i hjemlandet, USA og Norge. I tillegg har hun bakgrunn fra prosjektledelse og koordinering. Jeg er veldig interessert i sosial entreprenørskap og bevaring av naturen. Tidligere var jeg medlem av MDG. Jeg har nå knyttet meg til Rødt siden jeg har forstått at naturen ikke kan bevares uten endringer i de økonomiske forholdene. Det som opptar meg mest er hvordan motvirke makten som de største internasjonale selskapene utøver globalt. De tar over lokale ressurser og ødelegger både lokale økonomier og miljøet. Hvordan kan vi få tilbake makten til å beskytte naturen og de lokale miljøene, og dermed vår egen fremtid?
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   

7	Sandtorv	Cathrine	1970	Tangen
8	Ryel	Hanne Pernille	1966	Bjørnemyr
9	Edvardsen	Odd Bjørnar	1948	Berger
10	Kvam	Siw Arnesdatter	1966	Tangen
11	Jo Alfred Ozias	Ford Koltveit	2001	Fjellstrand
12	Stensrud	Rønnaug	1957	Berger
13	Steinvik	Siri Harr	1969	Tangen
14	Scavenius	Janne	1975	Tangen
15	Økland	Alexios	1999	Berger
16	Simensen	Alf Erik	1943	Fjellstrand
17	Kihle	Espen	1972	Berger
18	Espedal	Sigmund	1972	Tangen
19	Lycke	Christian	1988	Tangen
20	Mulholland	Hedda	1972	Myklerud
21	Skumsrud Andersen	Bodil	1956	Berger
22	Aleksanderson	Bolek Adam	1982	Bjørnemyr
23	Dahlen	Emilie	1982	Berger
24	Jørstad	Gry	1964	Berger
25	Hennum	Tuva Kathinka Dorethe Owren	1984	Berger
26	Larsen	Ellen	1953	Tangen
27	Kvilhaug	Thomas	1973	Tangen
28	Øverås	Asbjørn	1951	Tangen
29	Søberg	Niklas Jacob	1978	Tangen
30	Belboe	Grete Marie	1965	Myklerud
31	Røbekk	Synne	1970	Tangen
32	Borch	Lillian	1943	Tangen
33	Munch	Espen Edvard Andreas	1959	Fjellstrand
34	Hjorten	Berit	1951	Myklerud
35	Svanstrøm	Bjørg	1950	Bjørnemyr
36	Sund	Anne Line	1961	Tangen

Kampen om Nesoddens sjel fortsetter

Kommuneplanen er kommet til ny behandling etter høringsrunden i sommer. Innsigelsene fra høyere myndigheter er det jobbet mye med og mye dokumentasjon er laget.

Planen fikk overraskende mange høringssvar fra innbyggerne. Av endringene som ble ønsket i de mange hundre høringssvarene fra innbyggere er så langt vi kan se, 2 tatt til følge (Hvorav en følger av lovkrav) og 3 delvis tatt til følge. Innstillinger er i all hovedsak lik det som så mange innbyggere protesterte mot i sommer. Her kommer viktige spørsmål på nordre Nesodden:

Full trøkk på utbygging

Svært mange uttalelser tok til orde for redusert utbyggingtakt. Til dette svarer planen:

«Veksttakten på 150 boliger i året er basert på kommunens boligprognoser, de siste årenes boligbygging samt vedtatte og pågående planer. I tillegg er det forventet fra overordnet hold at kommunene bidrar til den veksten som er forventet å komme i Oslo og Akershus kommende år.»

De en​este tallene vi så langt har funnet framlagt i planen er prognoser for befolkningsutvikling. Statistisk Sentralbyrå (middelalternativet) anslår vekst fra 19392 innbyggere i 2020 til 22202 innbyggere i 2040 på Nesodden. En befolkningsvekst på 2804 mennesker på 20 år. «Forventet veksttakt» i boliger er i samme periode 150 ganger 20 = 3000. Henger dette sammen? Og kommunen er allerede ferdig med, eller i gang med å regulere for betydelig mer enn 3000 boliger. Hvis 3000 er alvorlig ment som tak så skulle vi forvente totalstopp i regulering av nye boligområder i mange år fremover.

«Forventet fra overordnet hold»? Hvem forventer så høy utbyggingtakt som foreslått på Nesodden?

Fylkesmannen skriver: Det er ikke tydelig gjort rede for hvorfor utbyggingstakten økes fra 100 til 150 boliger i året

Statens vegvesen skriver: Mener 150 boliger utbygget per år er høyt

Fylkeskommunen skriver: Utbyggingsvolumet på Fagerstrand er imidlertid for høyt.

Heidi Anne Andresen

Transformasjonsområder består

Mange har påpekt at store deler av Tangen er ferdig utbygget og har ønsket å fjerne skraveringen som transformasjonområde. Nesten alle transformasjonsområdene er videreført.

Hensikten for å legge noe til transformasjon er at det tenkes å gjøre endringer. Betyr det at kommunen ser for seg mulighet for riving og nybygging i alle områdene som er merket for transformasjon? Er det derfor spørsmålet om å ta ut ferdig utbyggede områder ikke blir besvart?

Vanntårnåsen

er delvis tatt ut. Det er bra, men trengs avsatt areal til skole der?

Vernet etter markaloven?

Det skrives: Nesoddmarka kan ikke vernes etter markaloven da den ikke er i sammenheng med Oslomarka

Dette er en ubegrunnet påstand. Oslomarka består av en rekke områder som ikke henger sammen. (Mellom Østmarka og Lillomarka ligger Groruddalen/Lørenskog) Kan påstanden begrunnes?

Dernest – hva er resultatet av dialogen med Frogn kommunestyret besluttet i 2015?

Korridor Skolefalltjern – Marka

Forum for natur og friluftsliv foreslår: Øst for Heia barnehage er det foreslått omdisponering fra LNF til bebyggelse og anlegg. Dette er en viktig grøntkorridor og spredningsvei for arter. Den bør ikke omdisponeres.

Administrasjonen har avvist forslaget, men sonet om en ca 40 meter bred grøntkorridor for å sikre forbindelsen mellom Skolefalltjern og marka sørover. Er det nok?

Bergerskog

Spørsmål om hvorfor utbyggingsområdene i Bergerskog (privat og kommunens) ikke er omgjort til LNF besvares ikke. Bare at på kommunens tomt er utbyggingsområdet noe redusert.

Alt i alt legges det til rette for en sterk byutvikling. Ønsker vi det?

Heidi Anne Andresen

Geir Christensen

Rødt

8 mars på Nesodden

Da var første del av 8.mars unnagjort med utdeling av 500 roser med oppfordring om å delta i demonstrasjonen i kveld. Stort sett veldig positive reaksjoner med klemmer og brownies på brygga på Nesodden. Men også 2 som understreket at dette var en kampdag, en av dem som følte seg litt provosert av rosene.   Står rosene i veien for å markere 8. mars som kampdag? 

Vel møtt i demonstrasjonen fra Youngstorget kl 18:00 og på vårt lokale arrangement på Tangenten kl 1900.

Gratulerer med dagen!