Kommunens arealplan: Høringsinnspill avist behandlet

Kommunestyret vedtok, på årets mørkeste dag, å avvise behandlingen av alle forslag til kommuneplanen ut over formannskapets vedtak. Ca 60 forslag som stort sett alle er oppfølging av innbyggerinnspill «følger saken» til neste rulering om 4 år.

Det gjelder soning av hele eller deler av Skjønhaug i Bergerskogen til LNF (Landbruk, Natur og friluftsliv), innspill om aktivt trevern, alle søknader om omsoning til næring, alle forslag om omsoning til LNF av miljøhensyn. F.eks utvidelse av grøntsonen mellom Skoklefallskogen og Nesoddmarka, omsoning av arealer nord for Svestad for å verne rødlistarter og hjelp til med gjennoppbygging av Oslofjorden og en rekke andre mindre miljøtiltak osv.

Vedtaket ble gjort med 16(AP, H, Frp, KrF og 1 SP) mot 15 (SV, MDG, V, Rødt og 1 SP) stemmer.

Erfaringene mine med vedtak om «følger saken» er at det går rett i søplebøtta. Eksempelet er Ruud gård som driver næring(søppelhåndtering) og for 12 år siden ba om omregulering av deler av gården til næring. Den var ikke skikkelig utredet så forslaget som jeg fremmet da ble nedstemt, men skulle følge saken til neste rulering. Dette er tredje gang planen ruleres siden da, og nå skal den altså følge saken etter fjerde rulering. Kommunen har stor mangel på næringsarealer. Rødt tar ikke stilling til om området bør sones om, men mener vi faktisk må utrede spørsmålet å få en vurdering av om det er vektige samfunnsmessige eller miljømessige argumenter for eller mot. Kommunens maktpolitikere velger å la være å behandle nesten alle inbyggerinitiativ.

Hvordan kan innbyggerne få innflytelse i en kommune hvor det politiske flertallet nekter å behandle forslagene deres?

La oss arbeide for et politisk flertall som faktisk vil høre på og samarbeide med innbyggerne.

Vi kommer tilbake til en rekke enkeltsaker som nå er avgjort med alvorlige negative virkninger.

Geir Christensen

PS: Formanskapets innstilling, som ble vedtatt, inneholdt noen få lyspunkt: 
Omsoning av kommunens tomt i Bergerskogen til LNF, Noen lettelser i forhold til å kunne sette solceller på tak mm.

Søndagstanker: Et bitte lite luksusproblem

Å våkne opp til gnistrende sol og snø er fantastisk. For meg betyr det skitur. Det mest negative på Nesodden er dårlig skiføre. Når muligheten er der må den brukes. I min barndom på Vestlandet pleide vi å si at skiene måtte brukes dagen snøen kom. Dagen etterpå hadde den som oftest regnet bort. Like ille er det ikke på Nesodden, men ingen vet hvor lenge snøen ligger.

Vel framme i skiløypa forstod jeg at jeg hadde tatt feil ski. Fjellski er bedre til løypetråkking enn smale langrennski. En kommune som er treg til å kjøre løyper er selvfølgelig et bitte lite luksusproblem for en priviligert mann som har råd til å ha flere typer ski. I forhold til utfordringene kommunen har når det gjelder helse- og sosialtiltak, osv er det ubetydelig. Men i skiløypene kan fattig og rik møtes og nyte naturen.

Eller kan vi det? Kommunal fattigdom rammer hardest de som trenger velferdsstaten mest. Men det rammer også oss alle. Gode felleskapsarenaer er viktig.

I min ungdom hadde jeg i mange år noe som kaltes kombinerte ski. De skulle være like gode til langrenn som til hopp. Sant å si vant jeg hverken langrennskonkuranser eller hopprenn med dem. Det var sikkert noen velstående ungdomer som lo av dem bak min rygg. Men jeg fikk ikke så mange kommentarer at jeg mistet skigleden. Som voksen ble jeg glad for at alle kunne drive idrett og skaffe seg godt utstyr. Så lenge det varte.

Nå er mye idrett blitt dyrt. Kontingenter som er svimlende i forhold til de 20 kronene som Oslo Turn krevde av meg. Utstyr til mange tusen og turer som koster skjorta. Mange blir faktisk utestengt. Vi er tilbake i et samfunn med voksende forskjeller.

Jeg unders på om Erna, når hun besøkte Ressurskaffen, også klarte å se skadene hun har gjort på samfunnet. Med skattelette og luksus for overklassen og stadig flere som sliter med å få til et normalt skikkelig liv.

Vil vi ha det slik? Er det viktig med mindre forskjeller, også for oss som ikke har kreditorer pustende i nakken?

Geir Christensen

Kommuneplanens arealdel: Skal innbyggernes innspill avvises uten begrunnelse?

Gjesteblogger: Liv Klungsøyr

Befolkningen på Nesodden har vist et stort engasjement i kommuneplanens arealdel. Mengden høringsinnspill er overveldende. At så mange innbyggere deler av sin kunnskap og engasjerer seg gir grunnlag for en særdeles god kommuneplan, dersom innspillene behandles godt og vennlig. For en liten administrasjon er det svært arbeidskrevende og kan også oppleves som plunder og heft. Kommunestyret må velge mellom å ta innspillene positivt og prøve å få med kunnskapen de representerer i planen, eller unngå forstyrrelser og forsinkelser.

Ingen arealinnspill?

Så langt jeg kan se er stort sett alle innkomne forslag om endring av soning i arealplanen foreslått avvist.

Begrunnelsene er litt forskjellig, men som sum gis det inntrykk av at innspillene ikke kan eller bør behandles.

Eksempler er:

Alvern småbåthavn sones til faktisk bruk

Skjønhaug (Bergerskogen) sones til LNF (Landbruk, Natur og Friluftsliv)

Tomt på Bomansvik til LNF

Grøntdrag på Østsiden av Heia barnehage utvides til 80 meter for å sikre sammenheng mellom Nesoddmarka og Skoklefallskogen

Kollen bak Coop sones til LNF

Skogområdene som er sonet til sentrumsformål på Tangen sones tilbake til LNF

Strandsonen nord for Granerudstøa (Svestad) sones til LNF

Utvidelse av området grøntstruktur natur i Ursvikbukta utvides til å inkludere sjøområdene utenfor Hellviktangen.

Dette er et lite utvalg av svært mange konkrete og velbegrunnede forslag. Rødt spurte kommunedirektøren: Skal vi forstå kommunedirektørens innstilling slik at alle disse forslagene er greie å vedta? Eller vil Kommunedirektøren ha disse tilbake for utdyping?

Hvor demokratisk?

Hvis poenget med høring og demokrati skal fungere må det være mulig å endre administrasjonens forslag til soning i arealplanen. Hvis det i praksis ikke er mulig, vil innbyggernes innflytelse være borte og kommunestyret vil redusere seg selv til sandpåstrøingsorgan.

For de fleste nye forslag medfører det en ekstra runde med høring. Det har, de 16 årene vi kan huske å ha behandlet slike saker, alltid etterfulgt kommunestyrets vedtak. Vi forstår at det kan være arbeidsmessig besparende å prøve å unngå dette, men i våre hoder kan det ikke forsvares demokratisk.

Unnvikende svar

I Formannskapet svarer kommunedirektøren at hun har fått fire spørsmål det skal arbeides med i forbindelse med kommuneplanen og at disse forslagene ikke omfattes av det. Jeg forstår ikke svaret: Forslagene var til utarbeiding av planen. I høringssvarene til planen kan vi ikke se at det foreligger noen skriftlig instruks om å la være å svare ut forslag. Tvert imot er det en klar regel om at kommunedirektøren skal sørge for at en sak er forsvarlig opplyst. Det betyr at kommunestyret skal vite om det foreligger planfaglige argumenter mot noen av forslagene ovenfor eller andre innsendte forslag.

Spørsmål til ordfører

Jeg vil spørre ordfører: Er du kjent med noen avtaler om at høringssvar ikke skal utredes forsvarlig? Hvis ikke, vil du:

1. stemme for tilbakesendelse

2. alternativt stemme for ovennevnte forslag og andre innsendte forslag der det ikke foreligger planfaglige motargumenter? 

Et kommunebudsjett for økte forskjeller

 

Høyre lanserte et ønske om felles budsjett for å møte de dårlige tidene. Rødt svarte ut med to forutsetninger:

• Kommunebudsjettet må ta ansvar for dyrtid for innbyggerne og bidra til mindre forskjeller

• 
  
  Tettere samarbeid med frivilligheten

Ingen av disse ønskene har fått særlig støtte.

Høyre er mer opptatt av å holde kommunens utgifter nede enn at menneskene som bor her skal ha det bra og rikker seg ikke. AP, MDG, V og SV følger samme logikk og gjør bare knebøyninger i forhold til å tiltak for å motvirke nyfattigdommen.

Vårt sentrale krav var:

En plan for å hindre skadevirkningene av økende fattigdom og utenforskap. Det seentrale her var 3 millioner avsatt til tiltak for å motvirke nyfattigdom og et oppdrag til kommunedirektøren om å utrede hvordan dyrtid vil ramme innbyggere på Nesodden samt forslag til hvilke tiltak som best kan hindre store skadevirkninger.

Ingen støtte til dette, men en kortsiktig forslag om å øke sosilhjelpssatsene i de 6 første månedene av 2023 er svaret.

Ingen gjennomgang, ingen nye tiltak, ingen ungdomssatsing.

Et slikt budsjett vil ikke Rødt ta ansvar for.

Når det gjelder vårt andre krav om tettere samarbeid og støtte til frivilligheten inneholder budsjett for 2022 heller ingen ting. Søknaden om ca 160 tusen ekstra fra Frivilligsentralen ser ut til å bli avslått. Det foreslåes en budsjettpost for 2024, men det er ikke et forpliktende tiltak. Hva støtten til frivilligheten skal gå ut på er heller ikke diskutert. For Rødt er det svært viktig at den ikke brukes til å avskrive kommunens ansvar.

Vi får altså ingen endringer i år. Vi får se hva valget bringer og om handlingsrommet åpner seg etter det.

Rødt

Olga Papalexiou


Geir Christensen

Rødt styrt nedenfra?

På Nesodden har vi arbeidet med nye vedtekter i Rødt og har med utgangspunkt i vanskene med å unngå at partier skifter farge har vi laget noen forslag:

Demokrati er en vanskelig øvelse

§ 1 Namn og formål

Forslag til tillegg i § 1

3. Rødt styres nedenfra av medlemmene. Alle tillitsvalgte er underordna medlemmene og skal ikke få privilegier eller kunne gjøre karriere via tillitsverv i Rødt.

Begrunnelse:

Vedtekter for et parti styrt nedenfra

Når Rødt skal revidere vedtektene ville et naturlig utgangspunkt for en vedtektskomite være hvordan partiet skal styres nedenfra og hindre at ledelser blir lojale mot kapitalismen. Erfaringene fra Arbeiderpartiet og andre sosialdemokratiske partier i Vesten samt fra samtlige kommunistpartier som har fått makt skulle gjøre dette til et overordnet spørsmål og noe av det mest studerte og diskuterte i arbeiderbevegelsen. Vi finner ikke noen slik debatt eller slike vurderinger i innspillet fra vedtektskomiteen. Det overrasker oss. Å få oppmerksomhet rundt spørsmålet allerede i formålsparagrafen kan være en start.

Siden de første organiserte samfunnene har all organisering handlet om å hjelpe et herskende mindretall med å utnytte et flertall.

Vi kan se på alt fra pyramidene til våre dagers imperialisme og vi ser det samme. I Norge er store deler av organisasjonslivet også preget av det samme. Næringslivet styres ovenfra og ned. Sjefen bestemmer. En klok næringslivsleder lytter, men tar de beslutningene «som trengs». Pyramidene hvor ordreveiene går nedover er udiskutable.

Organisasjonslivet - partiene, fagforeningene osv – er i prinsippet styrt demokratisk. Det er et formalsystem hvor lokalorganisasjoner er utgangspunktet og «høyere» organer velges og skal styres nedenfra. Stort sett er virkeligheten motsatt. Det finnes en million teknikker for mennesker i maktposisjoner til å utmanøvrere bevegelser nedenfra. Reelt er nesten alle organisasjoner styrt på samme vis som næringslivet.

Med kommunismen kom en bevegelse som stilte seg det motsatte som mål: Å utvikle organi­sasjoner som redskap for et flertall til å ta styringen fra et mindretall. Oppgaven har vært vanskeligere enn det så ut som. Svært mange kommunistpartier har brutt sammen som følge av at ledelsene har degenerert, både i kapitalistiske samfunn og under forsøk på å utvikle sosialistiske stater. Svært mange fagforeninger har blitt knyttet til makta. Mange solidaritetsorganisasjoner er avhengige av, og er nært knyttet til staten og bevilgende myndigheter.

Oligarkiets jernlov

Her ligger marxismens største utfordring. Det finnes gammel marxistisk kunnskap om dette:

I 1911 formulerte Robert Michels Oligarkiets jernlov.  Etter studier av partier og masseorganisasjoner (Det tyske sosialdemokratiske partiet særskilt) konkluderte han med:

• I alle organisasjoner av en viss størrelse utvikles avstand mellom ledelse og medlemmer.

• Lederne utvikler egne interesser i strid med medlemmenes.

• Fåmannsveldet (oligarkiet) av ledere har den virkelige makten i organisasjonen.

Dette har ridd arbeiderbevegelsen som en mare. Våre organisasjoner har systematisk blitt snudd mot oss. LO-ledelsen og Aps holdning til strømkrisen er et sluttprodukt etter en lang prosess som har knyttet ledelsen i disse organisasjonene tett til monopolkapitalen og delvis tatt de opp i seg.

De fleste kjenner utfordringene fra fagbevegelsen. En tillitsvalgt som gjør jobben sin overfor medlemmene, kommer ofte i trøbbel. Men de som er imøtekommende overfor ledelsen og blåser i medlemmene gjør ofte karriere.

LO-skolen

Teknikker for å holde kontroll med medlemmene slik at ledere kan «få handlefrihet» er systematisk utviklet.

En av våre medlemmer gikk på LO-skolen den gang Håkon Lies utplasserte sjef, Jacob Grava, enda regjerte. Jacob Grava var påsatt for å sørge for at rekruteringen til toppjobbene i fagbevegelsen skulle holdes under kontroll. Han foreleste bl.a. om hvordan vi skulle jobbe i redaksjonskomiteer.

Redaksjonskomiteer

«Jeg ble spurt om hva jeg mente var en redaksjonskomite sin oppgave.

Klargjøre hva som er de sentrale uenighetene og få de opp til debatt og avstemning slik at landsmøtet blir en best mulig prosess og at det får stemt over viktige uenigheter, sa jeg? Det var tydeligvis veldig naivt. Han så lenge på meg før tordentalen kom:

Komiteens oppgave – sa han – var å lage et samlende forslag, som både kunne bli vedtatt og som for ledelsen gav handlefrihet og dessuten legge det fram slik at det ble minst mulig debatt og en enklere avstemning.

Bak de forskjellige ordene skjuler det seg et svært forskjellig syn på hvordan et landsmøte skal fungere? Jeg vil gi landsmøtet best mulig utengangspunkt for debatt og vedtak. Han vil styre landsmøte sterkest mulig. Dypest sett handler det om hvem organisasjoner skal tjene?"

Organisasjoner som skal tjene medlemmene må:

- knytte ledelsen med sterkest mulig bånd til grunnplanet. Knytte framtiden til lederne sammen med medlemmenes framtid og ikke gi rom for å heve seg over egne medlemmer. Stille sterke lojalitetskrav til medlemmene i egen organisasjon. Ideologien i organisasjonen må være felles og knyttet til medlemmenes interesser.

Det motsatte ser vi ofte i bedrifters holdning til fagforeninger: «Frigjøre» ledelsen i fagforeningen mest mulig fra medlemmene. Gi ledelsen «handlefrihet», privilegier og en lys framtid bygget på lojalitet til makta. Fagforeningsledelsen må også akseptere og knyttes til herskernes ideologi

Nye forslag til §2

Medlemsrettigheter

• Alle medlemmer har rett på tilgang på samme informasjon i en sak.

• Medlemmer har rett til å få svar på spørsmål til ledelser på alle nivåer.

• Medlemmer har rett til å legge fram sitt syn for medlemmene i laget og for medlemmer under høyere organer når saken skal avgjøres der.

• Tillitsvalgte skal ikke holde tilbake informasjon som er viktig for medlemmene i en partidiskusjon.

Begrunnelse: Alle skal ha tilgang på samme informasjon.

Tradisjonelt har det i kommunistpartier vært fraksjonsforbud. Det betyr at ingen gruppe i partiet skal kunne organisere seg som et parti i partiet og ved hjelp av særorganisering kunne prøve på «kupp». Imidlertid er det oftest ledelsen i organisasjoner som monopoliserer kunnskap og som kan spille et flertall av medlemmene ut over sidelinja. Derfor har ofte bevegelser nedenfra i organisasjoner sloss mot fraksjonsforbud. Heldigvis har vi siden denne tesen ble lansert fått Berit Ås og dermed kunnskap om herskerteknikker.

Berit Ås formulerte sin herskerteknikk nr 3 slik: Tilbakeholding av informasjon (vi veit noe som ikke du veit). En av våre medlemmer møtte den på en av sine første fagforeningsmøter: «Da satt foreningsleder og forbundssekretær på podiet og vi i salen fikk stille spørsmål. Jeg husker ikke hva jeg spurte om lenger, men når forbundssekretæren kom til spørsmålet mitt bare så han på meg og sa: Og du har ikke gått tillitsmannsopplæringen enda hører jeg. Så gikk han videre.»

Her er vi ved kjernen: Alle medlemmer må ha rett på tilgang til samme kunnskap. Her står det lite i vedtektene, men vi mener det bør formuleres.

Forslag til endring § 4 Organisasjonsprinsipp

• Ved val til tillitsverv skal ein arbeide for rotasjon. Dette gjeld både lokalt

og sentralt, ved val til partiet sine eigne organ og ved nominasjon til folkevalde verv.

Punkt 5 Endres til

I tillitsverv skal ingen sitte lenger en 8 år sammenhengende. I parlamentariske organ skal ikke medlemmer sitt lenger enn 3 perioder sammenhengende. Unntak kan søkes.

Forslag til tillegg § 4 Organisasjonsprinsipp

• Heldagstillitsvalgte i partiet skal ikke sitte lenger enn 6 år. I ansettelsesvilkårene skal det framgå at lønn ikke skal overstige gjennomsnittslønn i arbeiderklassen eller medføre andre privilegier. Det forutsettes at etter endt heldagsengasjement søkes det tilbake til underordnede jobber.

Begrunnelse: «Tilbake og nyte fruktene av innsatsen»

Noe slappere formulering en den som står om rotasjon er vel ikke mulig. Rotasjon er svært viktig både for å unngå å utvikle eliter og for vitaliteten til partiet.

Om heldagstillitsvalgte står det, så langt vi kan se, ingen ting i vedtektene. Utviklingen av et eget sjikt som «organisasjonsaristokrati» er en av de viktigste driverne for å skape avstand mellom ledelse og medlemmer.

§ 14 kvotering:

I alle organ innenfor Raudt, ved val av delegater og ved nominasjon til Raudt sine vallister skal det være minst 60% tilhørende arbeiderklassen. (Så følger dispensasjonsbestemmelser)

Begrunnelse: Arbeiderandel

Partiet har strenge regler for kvotering av kvinner. Det er bra. Når det gjelder arbeiderklassen, som jo er grunnlaget for partiet vårt, er reglene slappere: «Ein skal freiste å ha ein høg arbeiderandel i alle organ.» Hadde vi foreslått noe lignende for kvinneandelen hadde det blitt rabalder. Er det mindre viktig når det gjelder arbeiderandelen? Dette henger nøye sammen med å unngå å lage unødig stort skille mellom ledelse og medlemmer. En politikk for mindre forskjeller må også styres av de som opplever voksende forskjeller.

To retninger i norsk politikk

Etter et år med fortsatt nyliberal høyrepolitikk fra regjeringen,  er AP og SP nede for telling. For meg er det underlig at folk velger tilbake til orginalen, Høyre, når de er misfornøyd med kopien, regjeringen Støre.

Høyre vokser voldsomt i oppslutning. Om ikke i samme grad så vokser også SV og Rødt, de eneste som nasjonalt er noe reelt alternativ til fortsatt nyliberal Høyrepolitikk.

Forskjellene blir synlig i holdningen til nyfattigdommen:

Her er forskjellene vist fram:

Høyres Torbjørn Sætre kaller Lilletinget som har laget oversikten for en «lettbeint propagandaside. Han har imidletid ikke påvist en eneste feil i oversikten.

I lokalpolitikken står de samme konfliktene: Når budsjettet i Nesodden skal behandles, første gang i dag, så har bare Høyre og Rødt fremmet forslag.

Høyre har nesten ingen tiltak for å støtte opp de husholdningene som kommer i alvorlig krise som følge av galopperende matpriser, strømpriser og renter.

Rødt gjør det til sin hovedsak.

Motsetningene kom fram allerede i august hvor følgende forslag fra Rødt:

"Kommunestyret ber kommunedirektøren om en sak om tiltak for å møte økende fattigdom." Det ble nedstemt av FrP, Høyre, AP, SP og halve MDG. Når saken skal behandles i budsjettsammenheng har vi altså ikke engang en vurdering av hvilke tiltak som vil fungere best.

Det skal bli spennende å se hvilke partier som følger Høyre og hvilke som følger Rødt.

Geir Christensen

Hvem ønsker boligblokk på tomta til Kongleveien barnehage?

 

Kommunestyret har bestilt plan for utbygging av Tangen sentrum. Inne i planprogrammet ligger tomta til Kongleveien barnehage Den er blant flere områder hvor «Det anbefales at sambruk og bolig- og næringspotensialet undersøkes videre.»

Kongleveien barnehage ligger inne i Skolefallskogen, en av de viktigste 100metersskogene vi har. En boligblokk her vil ha sterk negativ innvirkning på området. Rødt foreslo å ta denne tomten ut av planen. I følge kommunedirektøren forelå det ingen konkrete planer for tomten og vi mente derfor at dette var et uproblematisk forslag.

Vi ventet motstand fra «betongkameratene» Høyre, AP og Frp. Mer overraskende var det at «miljøpartier» som SP og MDG gikk mot. Senterpartiets Simons var tydelig. Barnehagen kunne flyttes og tomten utnyttes bedre. MDGs Hoff-Elimaris synspunkt var vanskeligere å forstå. Han hevdet dette bare var et prosedyrespørsmål, og at han egentlig var enig med Rødt. Er vedtaket om å utrede boligbygging ment bare som tidsfordriv for administrasjonen? Har kommunestyret satt administrasjonen i gang med en utredning ingen vil ha resultatene av?

Når kommunestyret bestiller en utredning må vi forutsette at det gjøres på alvor. Hvorfor vil MDG ha dette utredet?

Vedtaket ble fattet mot Rødt og Venstres stemmer.

Olga Papalexiou

Geir Chriostensen

Rødt om Kommunebudsjettet for 2023: Mindre forskjeller og utvidet samarbeid med frivilligheten

I oktober ble kommunedirektørens forslag til  kommunebudsjettet for 2023 lagt fram for kommunestyret. Meldingen var klar: med økende renter og høye strømpriser går vi trangere tider i møte.

Budsjettet har som hovedtanke å tilpasse virksomheten til dårligere tider ved å utsette investering og vurdere kutt i driften. " For å finansiere de økte behovene anbefaler kommunaldirektøren at det opprettes et eget prosjekt for omstilling, som skal bidra til å effektivisere og utnytte kommunens ressurser bedre. Det forventes at prosjektet skal kunne gi gevinster på minimum 20 mill. kr pr år, og dette er innarbeidet i økonomiplanen fom. 2024."

Rødt mener at i slike tider er sammarbeidet med og støtten til frivilligheten helt avgjørende for å motvirke forskjellsutvikling og utenforskap. Foreninger og frivillige organisasjoner står på mange måter nærmere innbyggerne og vet ofte bedre hvor skoen trykker. Når ordfører tar til orde for å avlyse det vanlige møtet hvor organisasjoner inviteres til å komme med synspunkter og ønsker til kommunebudsjettet er det uheldig og gir feil signal ut til befolkningen. Det er nettopp i slike vanskelige tider at kommunens slagordet « sammen skaper vi det gode liv» bør komme til anvendelse. Å avvise frivilligheten uten debatt bidrar til å svekke en av de sektorene som kan bety mest i disse vanskelige tidene hvor forskjellene øker sterkt.

Rødt er positiv til bredt samarbeid i budsjettforhandlinger for å sikre at Nesodden kommune blir i stand til å levere gode tjenester, minske forskjellene og styrke de sosiale nettverk som ivaretar de svakeste.  Vi går inn i budsjettdiskusjoner med et åpent sinn uten å forskuttere resultatet og håper at vi finner felles grunn. Vi må ikke glemme å holde en god dialog med innbyggerne, foreninger og organisasjoner underveis.

Vi mener et budsjettforlik må tuftes på:

• En plan for å hindre skadevirkningene av økende fattigdom og utenforskap

• Et systematisk samarbeid med frivilligheten for å klare dette innkludert støtte til viktige tiltak

Rødt ønsker en inntekstpolitikk som

• Stiller krav til staten om at kommunene skal få beholde så stor del av skattepengene at vi kan være en aktiv samfunnsaktør som bidrar til mindre forskjeller og et mer innkluderende samfunn

• At inntektsmuliheter utnyttes slik at målene ovenfor kan nås.

Kommunaldirektørens forslag til kommunebudsjettet for 2022 er lagt fram og kan leses. https://pub.framsikt.net/…/bm-2023-budsjett_og_okplan_23-26/

Olga Papalexiou og Geir Christensen

Strømstøtte til de som bor i hytter: Tommelen ned

 

Rødts Sofie Marhaug har spurt statsråd Terje Aasland i Olje- og energidepartementet om strømstøtte til de som bor permanent i hytter.

Han svarer tydelig: «.....på det nåværende tidspunkt ikke er tilstrekkelig formålstjenelig å innkludere denne gruppen i strømstønadsordningen for husholdningene.»

Så mye for slagordene om «alle skal med» og «Nå er det folk flest sin tur».

For anslagsvis 10 000 mennesker boende i hytter (som ikke alle er de best isolerte) betyr dette krise.

Vi kan ikke la Regjeringen få leve i synden. Hva gjør vi?

Geir Christensen
Rødt

Krise for folk som bor permanent i hytter

Klipp fra AMTA. Hva vil MDG faktisk gjøre?

På Nesodden diskuteres det heftig hva som kan gjøres for å hjelpe de som bor permanent i hytter og derfor ikke får strømstøtte.  Ønskene flyr høyt blant partiene, men få har løsninger.  Grunnleggende har alle daværende Stortingspartier, fra SV til FrP ansvaret for den nye loven som la strømmen ut i markedet. Med det som grunnlag, samt bygging av utenlandskabler som omgjør markedet fra norsk til europeiske  er grunnlaget for ågerprisene vi nå ser på strøm. Strøm som ofte prooduseres for 20 øre kilowatten selges for mye mer enn det tidobbelte.   Det rammer alle, men hytteboere og deler av næringslivet hardest. 

Løsningen er like enkel: Ta strømmen ut av markedet og gjør det til en del av den offentlige infrastrukturen. Det kan starte med en Stortingsvedtatt makspris som Rødt har foreslått. Alle partier bør utfordres på dette. 

Rødt arbeider også med midlertidige løsninger:

Rødts Sofie Marhaug stilte følgende spørsmål i Stortinget 19. oktober

Spørsmål:

Har statsråden oversikt over hvor mange mennesker som bor permanent i fritidsboliger, og jobber regjeringen på noen måte for å bistå denne gruppen med å betale strømregningene?

Begrunnelse:
En rekke mennesker faller utenfor det regulære boligmarkedet av ulike grunner. Det er ikke ideelt, og heller ikke forskriftsmessig, men for mange henger det sammen med dårlig økonomi. Noen av disse bor i fritidsboliger permanent, og vil denne vinteren gå en knallhard tid i møte. Fritidseiendommer er som kjent ikke en del av regjeringens strømstøtteordning. En prioritert innretting har sine begrunnelser, men den har en rekke negative og antakelig utilsiktede konsekvenser for en gruppe mennesker som allerede har begrensede ressurser.

Svaret foreligger ikke enda, men når særlig Venstre, MDG og Høyre på Nesodden snakker med store bokstaver, kan  det være hyggelig om Stortingsgruppene kan støtte opp om Rødt sitt spørsmål og enes om et felles krav til regjeringen.

Geir Christensen
Rødt

Ingenting nytt? Ikke noe behov for å lære?

 

Strømpriser, bensinpriser, matpriser, renter, vi er på vei inn i en ny dyrtid konkluderer SIFO(Forbruksforskningsinstituttet). De fleste har en del å gå på, men for ca 5% av husholdningene skaper dette alvorlig trøbbel. Dette kommer til å bli en stor utfordring for velferdsordningene våre og krever ny gjennomtenking av våre virkemidler og økt beredskap. På denne bakgrunnen fremmet Rødt en interpellasjon hvor vi spurte ordføreren om hvordan hun tenkte om de nye utfordringene, og fremmet følgende enkle forslag:

"Kommunestyret ber kommunedirektøren om en sak om tiltak for å møte økende fattigdom."

Ordfører Kjenner Forsland argumenterte iherdig imot forslaget og ville begrense spørsmålet til kommunens budsjettbehandling: «Det kommer en sak i oktober i forbindelse med budsjett og handlingsplan. Da blir mye svart ut, og vi politikere kan komme med spørsmål og forslag.»

Våre argumenter om at det kreves ny kunnskap og nytenking rundt dette for å kunne fatte gode budsjettvedtak, falt på stengrunn.

Ordfører fikk flertallet med seg:

For: Rødt, SV, KrF, Venstre og halve MDG
Mot: AP, Høyre Fremskrittspartiet, Senterpartiet og halve MDG

Så da vil flertallet redusere denne store utfordringen til en detalj i budsjettdiskusjonen.

Et samfunn takler og absorberer en vis megde sosiale utfordringer. Blir utfordringene for store kan hele samholde rakne. Mitt spørsmål til ordføreren er derfor:

Føler du at kommunestyrert har nok kunnskap til å være forberedt på å takle de sosiale utfordringene vi står overfor?

Geir Christensen
Rødt

Hvorfor ikke, ordfører?

Lærerstreiken har synliggjort skjevheter  i lønnsutvikling til en av de viktigste gruppene kommuneansatte, lærerne. Kravene viser seg å være både legitime og rimelige. Nesoddskolene har ennå ikke blitt rammet av streiken, men om konflikten ikke finner en løsning snart, vil den også ramme våre elever.  Rødt, Venstre og SV har sendt en anmodning til ordføreren om å ta initiativ overfor KS til å søke en løsning på konflikten. 

Ordføreren på sin side velger å gjemme seg bak et summarisk vedtak, fattet i formannskapet i juni. Hun uttaler i Amta  «Jeg må forholde meg til at de folkevalgte på Nesodden stemte ja til forhandlingsresultatet. Vi kan ikke trekke tilbake det vedtaket vi gjorde i juni» konstaterer ordfører Forsland. (https://www.amta.no/gar-imot-sitt-eget-vedtak-larerne-er-lonnstapere-for-sjette-aret-pa-rad/s/5-3-1302020) 

 Hvorfor ikke? 

De fleste konflikter løses gjennom at det fremforhandles et kompromiss. Ved at partene ser på nytt på krav og tilbud. Nesodden kommunestyre kan bidra til dette.  Ordfører ønsker ikke dette. Hun oppfatter at et vedtak fattet i juni, uten kunnskap om konflikten og skjevheter i tilbudene, skal være hugget i sten og at det ikke er rom for revurderinger. Hun er ordfører for et parti som kaller seg Arbeiderparti. Derfor vil Rødt stiller henne to betimelige spørsmål: 

- Hvorfor mener ordfører at lærerne (etter alt skryt under pandemien) skal ha dårligere lønnsutvikling enn gjennomsnittet og tape kjøpekraft? 

- Hvorfor vil hun lukke muligheten for å revurdere vedtak? 

Olga Papalexiou 

Geir Christensen

Ildsjelprisen 2022 - De nominerte er

 

I alfabetisk rekkefølge

Carina Eva David  hovedtillitsvalgt som ikke lot seg skremme. 

Hun fortalte i Sykepleien om sterk sykepleiermangel i Nesoddtunet, men ble innkalt på teppet og fikk forbud mot å snakke med Sykepleien om bemanningssituasjonen og ressursmangelen. Carina har ikke latt seg målbinde. Hun har vært en tydelig stemme som har våget å sette ord på utfordringene i de kommunale helsetjenester. Både om kompetansebehov, sykepleiermangel og ressursmangel, uten at det har ført til mer ressurser. Har involvert seg i forbedringsarbeid  som har betydning av å ha et forsvarlig fagmiljø ved Nesoddtunet. 

Hun følte seg utrygg på arbeidsgiver når hun fikk innsikt i hvordan andre sykepleiere var blitt behandlet. Desverre er Carina en av mange sykepleiere som har sluttet på Nesoddtunet og er rekruttert til Sunnaas.

Forslagsstiller anonym

Lone Klein og Nina Klungsøyr for innsatsen i Bergerskogens venner.

Nina Klungsøyr er arkitekt og har kjempet for skog og trær og bevaring av grøntarealer og eksisterende bebyggelse på Solåsen. Bor på Solåsen, og har sloss for Eika i Solåsveien, som Wilson Eiendom akter å felle. Har deltatt i arbeidet for å verne Bergerskog lenge. Sloss som en løve mot byråkratene.

Lone Klein ere skuespiller  som bor på Fjordvangen og kjemper for bevaring av Bergerskogen og all gammelskog! Kampen om Bergerskog har vært langvarig, men Skogen lever enda på tross av to kommunestyrevedtak om utbygging og ny søknad på ny del av skogen ventes.

 

Forslagsstiller Liv Klungsøyr

Ivar Høvik og Rebekka Moseby for innsatsen for nybygging/rehabilitering av Myklerud skole

Rebekka Moseby er FAUleder på Myklerud. Å få igang rehabilitering/nybygging av en utslitt skole har ikke vært lett. Når kommunestyret behandlet skolebruksplanen i fjor tapte Myklerud igjen. I ettertid har FAU samarbeidet med Fagerstrandpolitikere for å få vedtatt skoleplassering på Myklerud og få igang bygging. Sentralt blant politikerne har Ivar Høvik stått. Dette føyer seg inn i en utrettelige innsats for lokalmiljøet. Han står på både i Fagerstrand vel, i idretten og i politikken, alt for ett sunt og godt nærmiljø. 

Summen av engasjerte foreldre og politikere som støtter opp lokale krav gir makt.

Marina og Oksana Shulgina, Ohla Liakhushuna, Yana Protopova og  Kristina Abramkin for innsatsen for Ukrainske flyktninger

De har driftet Ukraina Cafe fra starten. Det ble en stor suksess og ukrainsk mat, vafler, kaffe og is ble servert til stor glede for lokalbefolkningen, som kommer igjen hver lørdag til Cafen på Gjøfjell.

De har i tillit blitt med som frivillige i Kiwanis sin gjenbruksbutikk på Fagerstrand og har blitt godt kjent med mange. Kontakt er etablert med alle ukrainske flyktninger på Nesodden og gruppe er laget på Facebook. For flyktninger er samlingspunkter og integrering med lokalmiljøet viktig.

Forslagsstiller Pål Erik Plaum

Hans Tjernshaugen , for innsatsen i NOF Nesodden (nå birdlife). 

Han er en trofast forsvarer av natur og fugleliv på Nesodden. Beskjeden, men ikke ubetydelig. Skal nå gå av med pensjon og kommer til å trekke seg fra ledervervet (etter eget sigende).

Forslagsstiller Liv Klungsøyr

Kandidater til ildsjelprisen 2022

 

Ildsjelprisen 2022 deles ut for 10. gang 1. mai. Nesodden Rødt ønsker forslag på kandidater.

Vi lever i et samfunn som dyrker ledere og makt, hvor elitens meninger veier tyngst.

Vi vil rette søkelyset mot at de viktigste sosiale endringene i samfunnet skapes nedenfra, av ildsjeler og folkebevegelser. Av folk som følger sine brennende hjerter og setter sitt engasjement ut i handling.

De gjør, i det stille, eller synlig i media, en helt avgjørende innsats for å ta vare på mennesker og miljø, og utvikle samfunnet.

Vi ønsker innspill  om enkeltpersoner eller grupper som kandidater til årets ildsjel, innen 28. april. Kontakt May-Liss helst på epost: fjelltante@gmail.com (Tlf 980 85 999)

Se de nominerte 2021 her: https://www.blogger.com/blog/post/edit/42436139374207801/611812609279591002

Se de nominerte 2020 her: http://roedt.blogspot.com/2020/04/ildsjelprisen-2020_29.html

Se nominerte 2019 her: https://roedt.blogspot.com/2019/04/

og tidligere nominerte her:

https://roedt.blogspot.com/2018/04/ildsjelprisen-2018.html