MDG, sosialhjelp og barnetrygd

 

Rødt har tatt opp kravet om at barnetrygd ikke skal inngå i beregningene av sosialhjelp.

Eivind Hoff-Elimari (MDG) sitt svar er ikke lett å bli helt klok på. Han gjentar igjen at det å ikke ta hensyn til barnetrygden når en beregner sosialhjelp, vil medføre for store utgifter for kommunen og at konsekvensen av at eventuelt flere får sosialhjelp er å kast bort saksbehandlernes tid i økt byråkrati. Igjen er det kommunens behov/økonomi som han tar utgangspunkt i – ikke brukerens behov, som jo er lovens intensjon. Denne «økonomitankegangen» knyttet til å innvilge sosialhjelp blir enda tydeligere når du sier at resultatet kunne blitt annerledes dersom kommunen hadde hatt bedre økonomi (eiendomsskatt) Da ville det visst vært ok, å kaste bort saksbehandlernes tid? Skillet mellom Rødt og Mdg i denne diskusjonen ser ut til å være at vi ønsker å ta utgangspunkt i den enkelte brukers behov, mens Mdg/du isteden vil legge avgjørende vekt på kommunens økonomi!

I forbindelse med budsjettforhandlinger i fjor høst inviterte Utvalgsleder i HO tidligere NAV sjef om å gi en orientering rundt barnefattigdom. Han gir et inntrykk av at denne problemstillingen bare handlet om noen få måneder, og gjorde et stort poeng ut av at dette ikke dreide seg om de som har krav på trygd, eller uføre. Videre vises et eksempel på at familier som mottar sosialhjelp på Nesodden kan sammenliknes med lavtlønte jobber. Dette er ikke riktig, og utgangspunktet blir feil!

Som mottager med minste sats på 100% uføre, og uten egen bolig, har mange behov for supplerende sosialhjelp i et langtidsperspektiv. Derfor reagerte jeg kraftig på NAV sjefens påstand i begynnelsen av møtet. Hvis man ikke satt med kunnskap og erfaring om at dette ikke er riktig, ville man heller ikke oppfatte det som feil! Beløpet man får utbetalt er sammensatt og variabelt, i forhold til hvor mange barn man har og faste utgifter til bolig, strøm og forsikring, og kan ikke sammenlignes med en lavlønnsinntekt, der lønn og årsinntekt disponeres selv, og hvor man kan spare.

De med lavest sats på 100 % uføre har blitt fratatt barnetillegget, AAP mottagere med dårlig grunnlag (3 år,) og de som havner i ett år karenstid fordi utredningen ikke ble ferdigbehandlet hos NAV i tide, har alle behov for å søke hjelp til livsopphold i et langtidsperspektiv. Som også betyr at minsteuføre aldri vil kunne disponere barnetrygden selv!

Vi reagerer sterkt på at virksomhetsleder som skal være politisk nøytral legger så sterke føringer, Det var ikke bare jeg i utvalget som mente at han gikk langt i å instruere utvalget i sin presentasjon i dette møtet, og at han ikke var så nøytral som man skal forvente representanter fra administrasjonen skal være når de kommer for å orientere oss i HO.

Rødt vil arbeide for at det blir en lovfestet rett at barnetrygden ikke inkluderes som inntekt ved beregning av stønad i alle kommuner i landet, og gjeninnføre barnetillegget for de på uføre.

Odd Edvartsen og Hanne Pernille Ryel

Rødt

MDG barnefattigdom og virkeligheten

Rødt har tatt opp det urimelige i at barn av foreldre som mottar sosialhjelp får fratrukket barnetrygden. Stadig flere kommuner slutter med denne praksisen. Bare de siste årene har nærmere 50 kommuner avsluttet denne praksisen slik at 115 kommuner nå ikke regner inn barnetrygden. Deriblant de fleste store kommuner.

På Nesodden er det ikke slik. Den eneste som har prøvd å forklare hvorfor de er mot, er Eivind Elmari Hoff og MDG. Takk for denne anledningen til å møte argumentet.

Å holde barnetrygd utenfor ved beregning av sosialhjelp treffer dårlig de som trenger det mest.

Påstanden er bare en gjentakelse av argumentet til sosialsjefen, men inneholder ingen begrunnelse.

Påstanden står i sterk motstrid til bl.a Redd Barna sin gjennomgang hvor det står:

«Flere fattige barn i kommuner med omstridt trygdegrep» Hele rapporten fra Redd barna underbygger den motsatte konklusjonen. Vil MDG gå gjennom rapporten fra Redd Barna og prøve å legge kunnskap til grunn for sine vurderinger? Vi håper MDG vil sjekke fakta og snu.

En rekke andre uholdbare påstander vil andre svare ut.

Verre er det med alle partiene som ser en annen vei og ikke snakker om spørsmålet i det hele tatt.

Vi skal ikke prøve oss på H og Frp. Men hva mener AP, SP, Venstre og KrF? Har dere noen begrunnelse for å frata barn av foreldre som får sosisialhjelp barnetrygden?

Geir Christensen

Nesodden Rødt

Oslofjordforbindelsen: Minst 7 milliarder for å få mer tungtrafikk på veiene?

 

Nå diskuteres nytt løp over eller under Oslofjorden. I all hovedsak handler dette om hvordan vi skal få tungtrafikken tryggere på vei over eller under fjorden. Skal vi bruke minst 7 milliarder på det? Ingen diskuterer hvordan vi kan få tungtrafikken vekk fra veiene og over på tog.

De mange ulykkene i Oslofjordtunnelen er så godt som alle knyttet til tungtrafikken. Nytt løp handler om å få tungtrafikken fort og trygt fram. Tungtrafikk på vei blir aldri trygt elller miljøvenlig. Hvorfor skal gods fra Sverige/Østfold til Buskerud og Vestlandet gå på trailere? Vi har jernbane med god kapasitet på spor som kan ta alt. Vi mangler bare kapasitet på terminaler.
Oslofjordtunnelen gir trailere konkurransefortrinn.

For persontrafikk er det god kapasitet med løpet vi har i dag og ulykkene er få.

En naturlig miljøpolitikk vil være:

• Sløyf nytt løp og bruk de frigjorte (mellom 7 og 15) milliardene på godsterminaler, spesielt utbygging av Alnabru.

• Steng deretter Oslofjordtunnelen for tungtrafikk og gjør det enda dyrere å kjøre trailere gjennom Oslo.

Det kan være første skritt i å tømme bl.a. E6, E18, E134 for tungtrafikk. Det vil være en lettelse for miljøet og for alle andre trafikkanter.

Er det ingen flere miljøpartier enn Rødt som klarer å heve blikket fra hvordan vi skal få mer veitrafikk og over på hvordan vi skal få mer miljøvenlig transport?

Rødt

Geir Christensen

Formålsbygg: Myklerud har fått maling

Myklerud er en av våre aller mest slitne skoler. Den har dårlig inneklima, blant annet på grunn av muggsopp, og råtne bygninger.

Når kommunestyret i vår behandlet formålsbygg kom ikke Myklerud med på lista over skoler som

skulle totalrehabiliteres eller der det skulle bygges nytt. AP fikk sine partnere (MDG, SV og V)

med på å sette av midler til oppussing og dermed utsette vedtak om hva som skal gjøres på lengre sikt.

I sommer har vedlikeholdet startet. Skolen har blant annet fått ny maling. Maling er alltid hyggelig, men utenpå råtne vegger – er det hva Myklerud trenger?

For Rødt haster det med totalrehabilitering og/eller nybygg. Provisoriske løsninger er dyrt og utilfredsstillende. Vi kommer tilbake til saken allerede i budsjettet for 2022.

Det grønne flertallet som ikke samles

Fra Bergerskog

Den største miljøutfordringen på Nesodden er å bevare sammenhengende og store nok grøntområder slik at vi kan ta vare på den unike naturen i indre Oslofjord.

Etter valget 2019 kunne Rødt, SV, Mdg, SP og Venstre danne et flertall i kommunestyret for en mer «grønn» politikk. Dette har dessverre ikke skjedd og nedbyggingen av av grøntområdene har fortsatt med full styrke. Det sprenges og bygges på alle kanter.

Allianse med utbyggerpartiet

Et første varsel om dette kom rett etter valget. Kommuneplanen som ble vedtatt rett før valget økte, mot et betydelig mindretall i kommunestyret, ønsket vekst fra 100 til 150 boliger årlig. Etter valget var mindretallet blitt flertall og Rødt fremmet derfor følgende:

«Kommunestyret ønsker utbyggingtakten redusert til «opp mot 100 boliger årlig. Kommunedirektøren bes komme med forslag om endring av kommuneplanen på dette området og forslag til tiltak som kan begrense veksten til dette nivået.»

Elmari-Hoff (MDG) fremmet følgende motforslag:

«Kommunestyret ønsker utbyggingstakten redusert til «opp mot 100 boliger årlig». Det er i tråd med at kommunedirektøren har nedskrevet forventet årlig befolkningsvekst fram mot 2023 til 1,2 %. Kommunedirektøren bes vurdere behovet for, og eventuelt komme med forslag til, tiltak som kan begrense boligveksten til dette nivået.»

Dette kan tilsynelatende se likt ut. Men var et vedtak hvor ingen endringer faktisk gjøres. Vi har ikke hørt et knyst fra Kommunedirektøren etterpå og ingen nye begrensinger foreligger. Slik ble mulighetene for samling av partier som sier det er opptatt av miljøet torpedert første gang. Sansynligvis etter krav fra samarbeidspartneren AP.

Lokale utbygginger

Når en lokal entrepenør får satt i gang utredning av økolandsby i den mest brukte delen av Nesoddmarka inn mot Tangen sentrum så ser MDG med flere muligheter. Det skulle mye politisk kamp til før entrepenørens forsøk på å få omregulert såkalt LNFområde(landsbruk, natur og friluftsliv) til bolig ble stoppet. At saken ikke handlet om miljøtiltak men om miljødeleggelser satt langt inne.

Tilsvarende i utbyggingsprosjektet Skjønnhag med 100 boliger i Bergerskog. Her selges prosjektet inn som sosialt tiltak og utredninger om muligheter til å begrense skadevirkningene blir produsert. Med unntak av Venstere og Rødt var kommunestyret positivt. Motstand fra nabolag og miljøorganisasjonen synliggjorde skadevirkningene så godt at prosjektet ble utsatt og nye utredninger ble laget av utbygger. Siden det er utbygger som får laget utredninger svarer de ikke på skadevirkningene for miljøet. Bare på om det kan gjøres avbøtende tiltak som begrenser skadevirkningene. SV har snudd etter intern avstemning, men mot Claudia Behrens stemme. MDG har ikke tatt stilling. Hva SP mener vet vi ikke. AP, H og Frp stemmer tradisjonelt for all utbygging det er mulig å få til. Utfallet er usikkert.

Sentraliseringspolitikken

Regjeringen og fylkene har laget en gedigen sentraliseringsplan. (Arealplan) Med propaganda om «grønn arealplanlegging» skal ca 400 000 nye innbyggere i Akershus i hovedsak flyttes inn rundt 8 jernbanestasjoner. I alle kommuner skal det sentraliseres til kommunesenteret. Her blir Rødt alene om å fronte motstand mot sentraliseringsplanene.

Analyse

Grunnleggende er spørsmål om å forstå de kreftene som ødelegger miljøet. Det handler om profittjag. Og de metodene som brukes. Alle miljøverstinger, fra Equior til utbyggere prøver å framstå som «grønne». Og alt de gjør selges som grønt. Hvis du ikke ser bak disse bløffene – da går du deg fort vill.

Rødt vil fortsette å arbeide for å samle et politisk flertall for en mer grønn politikk. I det arbeidet trengs sterke miljøorganisasjoner og tydelige analyser av hva vi står opp mot.

Geir Christensen

Claudia Behrens har gjort oss oppmerksom på at følgende setning er feil:  "SV har snudd etter intern avstemning, men mot Claudia Behrens stemme."  Hun understreker at det var enighet i SVgruppen om å snu.  Jeg beklager feilinformasjonen.

Hvorfor skal barn av foreldre som mottar sosialhjelp miste barnetrygden MDG?

Skal noen barn starte med handicap?

På facebook har det blitt etterspurt hvorfor Nesodden ikke gjør som mange kommuner og holder barnetrygden utenfor beregningene for sosialhjelp.

MDG sin varardfører, Eivind Hoff Elmari forklarer sin motstand slik: «Jeg skjønner at det kan høres hjerteløst ut å trekke barnetrygd ut av beregningen for sosialhjelp, og derfor var jeg først positiv innstilt til forslaget om å endre det. Men så fikk vi i Helse- og omsorgsutvalget i november 2020 en orientering om hva det i realiteten ville innebære for folk.»

I orienteringen brukte NAV-sjefen arbeidslinje-ideologien for det den er verdt, for å begrunne hvorfor barnetrygden burde trekkes fra når man beregnet sosialhjelp.

Begrunnelsene for dette var i hovedsak todelt:

1. Dersom barnetrygden ikke skulle trekkes fra i beregningen av sosialhjelp, ville dette føre til høyere ytelser til mottakeren. Statistiske data viste at dette igjen ville føre til at man mottok sosialhjelp over et lengre tidsrom enn dersom ytelsen var lavere. Resultatet av dette ville til slutt føre til flere millioner kroner i økte utgifter for kommunen.

2. Høyere sosiale ytelser ville føre til at det blei vanskeligere å få folk ut i jobb fordi en person ikke vil ta jobber som gir lavere lønn enn de samlede ytelsene fra Nav-kontoret.

Den underliggende begrunnelsen i begge «tankerekkene» til Nav-sjefen er at arbeid er den beste løsningen for alle og at den beste og letteste måten å «tvinge» folk ut arbeidslivet på er å holde de samlede livsoppholdsytelsene så lave som mulig. Dette skal vissnok også være til beste for barna!?

På bakgrunn av at det over lang tid er reist brei kritikk mot arbeidslinja, er det overraskende at NAV-sjefen fortsatt nærmest reindyrker en slik tankegang.

Allerede i 2005 beskrev professor Espen Dahl ved Høgskolen i Oslo, i et intervju arbeidslinja i sosialtjenesten: – Kjennetegn ved arbeidslinja i sosialtjenesten er ofte paternalisme, strenge vilkår, sanksjonering, tett oppfølging og overvåking, behovsprøving og målretting. På denne bakgrunnen må vi spørre om arbeidslinja er en «skamprodusent» som øker sosialhjelp-mottakerens helsemessige problemer.

I boka ”Velferdsstatens vekst – og fall” fra 2009 kom Asbjørn Wahl med sterk kritikk av flere aspekter ved den norske velferdsstatens utvikling, deriblant vektleggingen av arbeidslinja, som han mener representerer ”et prinsipielt brudd med noen av velferdsstatens grunnleggende prinsipper.” Arbeidslinja utgjør den viktigste delen av velferdsstatens paradigmeskifte, skriver Wahl (2009:195) som mener at det sentrale slagordet det skal lønne seg å jobbe egentlig betyr at du skal straffes om du ikke kan jobbe

Ebba Wergeland skriver: NAV-reformen ligger en sosialpolitikk som bryter med gamle prinsipper om rett til «arbeid eller brød» – arbeid for dem som kan, og økonomisk trygghet og verdighet for dem som ikke er etterspurt i arbeidsmarkedet. Teorien bak den nye arbeidslinja er at det mest er viljen det står på, når vi ikke er i arbeid. Den har knyttet skammen til de offentlige stønadene igjen.

At denne kritikken av arbedislinja stadig brer seg viser SV Viken sitt årsmøte i 2021 hvor det vedtok en lengre uttalelse med overskriften Arbeidslinja er en trussel for den norske modellen Et av kravene i denne uttalelsen var Skrote arbeidslinja – syke må få verdigheten tilbake

Oppsummert kan en si at NAV-sjefens begrunnelse for at barnetrygden skal trekkes fra ved beregningen av sosialhjelp helt mangler et perspektiv fra mottakersiden:

• Selv om kommunen får økte utgifter, kan det godt være at dette er til det beste for mottakeren over tid. Dette problematiserer han ikke!

• Kommunen har ikke tro på at romsligere økonomiske rammer for sosialmottakeren er av det gode. Brukerne er visstnok noen tvilsomme personer som gjør det vanskelig for kommune å holde utgiftene nede og å holde kommunens måltall for hvor mange som skal over i arbeid.

Spørsmålet til Eivind Hoff Elmari og MDG er om partiet faktisk støtter dette synet på sosialhjelpsmotakere? I steden for å henvise til en byråkrat kan kanskje partiet legge fram sine egne standpunkt? Vi kan gjerne få synspunktene til H, Frp, Ap, V og SP også.

Rødt

Odd Edvardsen og Geir Christensen