Fryktkultur

Hva vil ordføreren gjøre med fryktkulturen?

Interpellasjon til kommunestyremøtet 7. september fra Rødt

Fryktkultur

To saker har nylig blitt kjent i media:

9 tidligere ansatte i rusomsorgen har sluttet og anmeldt kommunen til arbeidstilsynet. De skriver bl.a.

«Hovedgrunnen til at vi har sluttet var opplevelse av stress, usikkerhet og maktesløshet.

• Flere opplevde stor grad av spenning når man var på jobb.
• Det var gjennomgående dårlig kommunikasjon med ledelsen. Oppståtte situasjoner ble sjeldent drøftet.
• Virksomhetsleder har ved flere anledninger reagert med det som av ansatte ble oppfattet som personforfølgelse, og har fratatt ansatte arbeidsoppgaver og ansvar.
• I møter ble ansatte som ikke var tilstede, omtalt negativt av virksomhetsleder.
• Flere fikk skriftlige innkallelser til møter med virksomhetsleder med varsel om sanksjoner, advarsler og trusler om oppsigelser.» 
  (AMTA 21/6)

I dag 24/8 slår AMTA opp at rådmannen er anmeldt for vold mot en tidligere ansatt.  Det er svært motstridene beskrivelser av hendelsesforløpet.

Vi kjenner til flere saker med lignende innhold. I deler av kommunen har det utviklet seg en fryktkultur. Kulturen står i sterk motstrid til det som står i kommuneplanen om åpenhet mellom ansatte, innbyggere og politikere. Vi må allikevel se på om kommunestyret har gitt politiske føringer som har bidratt til stress i organisasjonen og høyt konfliktnivå. Det er kommunestyret som er ansvarlig arbeidsgiver.
Vi vil spørre ordfører om følgende:

• Hvor mange oppsigelser(både ansatte og vikarer og innleide) har kommunen foretatt i 2015 og hittil i 2016.
• Hvor mange ansatte sa opp sine stillinger i 2015 og hittil i 2016? Herunder sykepleiere og andre med helseprofesjoner.

• Hvor mange skriftlige advarsler er gitt i samme tidsrom?
• Har kommunestyrets vedtak bidradd til utvikling av en dårlig ledelseskultur?
• Hvilke tiltak foreslår ordfører for å gjenreise verdige arbeidsforhold?

Forslag til vedtak:
Kommunestyret vil gjennomgå ledelsesmetoder og se på tiltak for å bedre ansattes trygghet. Saken forberedes av et utvalg valgt av kommunestyret bestående av 5 medlemmer. Rådmannen stiller nødvendig administrativ støtte.

Mer utdypende forslag vil komme.

Å male over råte

I facebookgruppen Nesodden debatt og AMTA fikk jeg dette svaret til artikkelen under:

Den handlekraftige mann

Nesodden kommunestyre maler over råte, bestemmer Rødts Geir Christensen i Amta 4. august.
Bakgrunnen er kommunestyrets omtale av årets (og fjorårets) heteste politiske potet for visse: Skoklefallstien. Historielaget hadde nemlig innspill til en formulering som viste seg å ikke nå gjennom i kommunens styrende organer. Alarm! Råte i Danmarks hus! Og her hjelper det ikke med maling!
For oss som er vant til småpartienes nærmest trassige vilje til å erklære omkamp på tapte saker, kan dette utspillet ligne på mer av det samme. Men stien er jo allerede blitt anlagt, ikke bare vedtatt. Den brukes av tilfredse tangenboere hver dag. Så er det heller ikke i selve stien at den forbaskede råten har satt seg. Problemet er kommunestyret. (Nettversjonen av innlegget er illustrert med et flott portrett av ordfører Nina Sandberg).
Det er makta som er korrupt. Pill råtten. Så hva skal en opprørt avisleser gjøre? Vel, forrige gang Rødt kampanjeblogget mot skogsstien og dens tilblivelseshistorie startet folk å skru løs lyktestolper.
I påvente av svar fra Rødts velgerbase får vi andre rette blikket mot saker som lar seg løse på mer tradisjonelt vis, ved behandling i politiske organer.


Svein Jørgen Johansen
Blåbærstien


Her er mitt tilsvar:

Svein Jørgen Johansen går til angrep på mitt innlegg om kommunens årsrapport og Rødt generelt i AMTA 9. august. Han anbefales og puste å prøve å få med seg poenget:

«Den endelige utformingen ble gjort i samråd med Historielaget, slik at man tok bedre hensyn til den historiske isveien» står det i den politisk vedtatte (AP, H, Frp og V) årsberetningen.

Et samarbeid Historielaget ikke kjenner igjen. De har tvert imot anket saken inn for Fylkesmannen. Fylkesmannen har opphevet kommunes vedtak om byggetillatelse. Kommunen sitter med en ulovlig bygget sti og et manglende samarbeid.

At årsrapporten juger og later som alt er i orden oppfatter jeg som politisk dumt. Det er med på å skape mistillit til kommunen og politikerforakt. Synes Johansen det er klokt?

Geir Christensen

Rødt

Om å male over råte

Skryter usant

I vår kom kommunens årsberetning for 2016. Den starter med en skrytliste. En av skrytepunktene er Skoklefaldstien. Jeg skal ikke dra hele historien, bare en detalj som historielaget tok tak i. I brev til alle partiene skriver lederen for historielaget, Åste Eggen, følgende om administrasjonens forslag til årsberetning:

I teksten heter det om den gamle isveien «Skoklefallstien ble oppgradert med grusdekke, belysning og trebro over et ulendt og fuktig område. Den endelige utformingen ble gjort i samråd med Historielaget, slik at man tok bedre hensyn til den historiske isveien».

Historielaget kan ikke slutte seg til denne formuleringen. Tross innsigelser fra både historielaget og Akershus fylkeskommune, ble stien i stor grad utformet slik kommunen ønsket det. Ingen av våre viktige innsigelser ble etterkommet, eksempelvis mot de unødvendig tykke lagene med grus på den søndre delen, der isveien fra før av var i meget god stand. Å behandle et sjeldent kulturminne på en slik måte var så alvorlig at laget påklaget saken til Fylkesmannen, som i sin beslutning av 20.01.16 sier at saken ikke ble behandlet på korrekt måte av kommunen, og at kommunens vedtak av 09.12.14 og 24.03.15 oppheves.

Kommunen sitter altså med en ulovlig bygget sti og et manglende samarbeid. Administrasjonen skriver usant i sitt beretningsforslag.

Hva gjør politikerne med det, etter at de er blitt kjent med brevet fra Historielaget?  SV og Rødt foreslår å endre teksten i tråd med Historielaget sitt brev. Det ville ikke flertallet. AP, H, FrP og V stemte ned begge forslagene. Det som fra administrasjonen sin side var en usannhet, blir etter at partiene fikk brevet fra historielaget, en bevist politisk vedtatt løgn.  

På overflaten ser alt flott ut. Men hva skjer med en kommune som skyver problemene under teppet? Som påberoper seg samarbeid som ikke eksisterer. Som later som alt er i orden med et kostbart byggeprosjekt som ikke er lovlig? Det blir som å male over råte.  Det kan se pent ut en tid, men råta sprer seg.

Det halter i samarbeidet med innbyggerne ved flere avdelinger i kommunen. Plan- og bygg er kanskje mest beryktet. Maling hjelper ikke. Råta må fjernes. 

Geir Christensen