Å bo er en menneskerett

Rådmannen har lagt fram forslag til boligsosial handlingsplan, ett år forsinket. Handlingsplanen skal behandles av kommunestyret 6. september. Boligprisene, spesielt i pressområdene, er den største sosiale utfordringen vi har.
Hvordan en ung nyansatt barnehageassistent med mindre enn 300 000 kroner i årslønn skal klare å kjøpe seg en bolig på Nesodden, er blant de presserende spørsmålene kommunen skal svare på. I tillegg skal kommunen skaffe omsorgsboliger til mange grupper, og skaffe midler og bosted til de som økonomisk er ute av stand til å klare boligmarkedet.

Rødt mener rådmannen svarer uforpliktende på disse utfordringene. Det foreligger ikke en eneste klar målsetting om hva som skal bygges når. Ikke en eneste klar ansvarsangivelse i forhold til oppgavene kommunen har og ikke forslag om å bevilge en eneste krone til oppgaven. Derimot inneholder den en rekke “samordnings og utredningsforslag”.

Rødt ønsker en plan med klare standpunkter, ambisiøse målsettinger og konkrete, tidfestede tiltak. Vi vil gjerne ha hjelp til å utvikle dette. Her er noen av våre foreløpige forslag:

Utfordringen:
Prisnivået på boliger er kunstig høyt fordi styringen er overlatt private spekulanter som benytter markedskontroll til å ta monopolpriser. Prisene overskrider langt kostnadene med å bygge. De skyhøye prisene medfører at mange ikke klarer å etablere seg på boligmarkedet samt at de fleste blir gjeldsslaver en stor del av livet. Nesodden kommune vil bidra til å motvirke høye boligpriser generelt og å skaffe mange boliger utenfor markedet til lave priser.

Krav til statlig boligpolitikk Staten må tilrettelegge for sosial boligbygging. Vi ber Stortinget om å gjennomføre følgende tiltak:

• Staten tilrettelegger slik at kommunene kan legge ut tomter for sosial boligbygging tilnærmet gratis.
• Det stilles krav om utbyggere som er «nonprofitt»organisasjoner av boligsøkende og at spekulanter stenges ute.
• Det garanteres langsiktige lån med bunden lav rente gjennom husbanken. Lån innvilges ut fra behov.
• Boliger organiseres som kommunale utleieboliger eller borettslag med husleieregulering maksimalt i tråd med konsumprisindeksen
• Under forutsetning av at disse vilkårene oppfylles gies det MOMS-utsettelse på boligene. MOMS betales dersom boligene selges til priser ut over husleiereguleringen.

Forslag:

• Det lages program for å bygge 300 billige boliger utenfor markedet fram til 2020. Delvis som kommunale utleieboliger og delvis som husleieregulerte borettslag. Tildeling gjennom kommunen. Prisnivået må være slik at kommunalt ansatte på minstelønn med egenkapital på kr100 000,- kan kjøpe/leie og samtidig ha livsmidler i følge SIFOs normerRådmannen bes.
• Rådmannen bes legge fram forslag til pilotprosjekt ala Kløverveien med anslagsvis 50 boenheter våren 2013. Boligene beregnes ferdig i løpet av 2015.
  
• Det bygges 100 trygdeboliger utenfor markedet fram til 2020. Kommunalt eide boliger og husleieregulerte borettslag, men alle styrt gjennom kommunal boligtildeling.
  
• Rådmannen legger fram prosjekt om omsorgsboliger på Fagerstrand våren 2013. Boligene planlegges ferdig i 2015.
  
• Husleieinntekter avsettes i sin helhet til oppussing og vedlikehold.
  
• Kommunen sørger for kriseboliger slik at bruk av hospitser, hotell m.m. Blir unødvendig. Skal være gjennomført i løpet av 2013.
  
• Rådmannen bes utrede ordninger for risikolån for de som i følge bank ikke har betalingsevne.

I dag er det en spekulantrett å kunne flå ungdommen på boligmarkedet. Kommunen kan bidra til å begrense dette og i større grad gi alle muligheter på boligmarkedet. Vi ser fram til at øvrige partier viser hvem de støtter.

Rønnaug Stensrud og Geir Christensen

Barnehageplan eller spareplan?

Kommunestyret har vedtatt barnehageplan og lagt den ut på høring. Mindretallsforslagene har man ikke funnet det verdt å informere om, så vi legger fram noen av disse her med noen kommentarer.


En barnehageplan skal etter Rødt sitt ønske handle om å skaffe gode barnehageplasser ut fra barnas og foreldrenes behov. Det vi har fått framlagt, er mer en spareplan for hvordan kommunen kan drive billig ved å utnytte alle muligheter for å gi begrensede tilbud.

Dette ble debattert mye før og under det siste kommunestyremøtet før sommeren. Det var i utgangspunktet lite vilje til å gjøre noe mer enn absolutt minimum. Etter press kom det noe bevegelse. Rødt sitt forslag: « Målet er at alle som søker om det skal få barnehageplass når de trenger det og i størst mulig grad i nærmiljøet.» ble nedstemt av AP, H og Frp.

Hvem får plass?

Isteden ble det vedtatt en rund formulering om at det er et mål at alle skal få tilbud om barnehageplass fra fylte ett år. Det betyr i klartekst at flertallet i kommunestyret mener at det er uproblematisk at nyinnflyttede barn må vente i inntil et og et halvt år for å få plass i barnehage. Og målvedtak får liten betydning når AP og Høyre straks bruker anledningen til å nedlegge Blomsterveien med ca 20 barnehageplasser. Antallet plasser ble dermed redusert til omtrent det minimum som kommunen lovmessig er forpliktet til å dekke. Altså gjelder det nå å sørge for å få barn før 1. september. Barn som blir født fra og med 2. september, kan risikere å måtte vente et helt år ekstra - til fylte to år - på plass i barnehage. Hvor er logikken?

Unnfallenheten viste seg også i neste avstemning: Rødts forslag: Kommunen tar i perioden sikte på å øke antallet barnehageplasser med 140, i hovedsak småbarnsplasser. Det ble nedstemt av de samme partiene.

Kommunen sitter derfor uten noen målsettinger om å skaffe flere barnehageplasser. Når kommunen nå "følger utviklingen", er det bare for å se til at Nesodden oppfyller de lovpålagte minimumskravene.

Blomsterveien

Blomsterveien er ferdig regulert og kan utbygges raskt: Rødt foreslo følgende: «Det utredes at Blomsterveien barnehage med tilhørende park bygges ut med flere avdelinger. Kommunestyret ber rådmannen om vurdering av mulighetene i forbindelse med behandlingen av budsjett for 2013.» Forslaget ble nedstemt av AP og Høyre. Blomsterveien er nå helt ute av debatten. At Høyre gjorde kuvending i denne saken og hjalp AP med å nedlegge Blomsterveien barnehage etter først å ha stemt for videre drift, er egnet til å forundre.

Fra administrasjonen ble det hevdet at det ikke var søkere til Blomsterveien. I siste kommunestyremøte kunne Venstre legge frem en liste på 34 søkere. Administrasjonen - godt oppbacket av hovedverneombudet - gav inntrykk av at barnehagen var i så dårlig forfatning at den burde stenges av verne grunner. Videre drift ville kreve oppussing/investeringer for store beløp. Det var MEGET vanskelig å få utlevert «skrekkrapporten», men da man endelig fikk tak i den, skulle det ikke noen voldsom lesekunst til for å forstå at rapporten dreide seg om behov for vanlig vedlikehold, til bagatellmessigere forhold som vasking og sikre støpsler. Verken foreldre eller ansatte kjente seg igjen i "skrekkscenariet".

Jaer

Utbygging i Jaer krets ble også nedstemt.

Barnehageplass i nærområdet?

Forslag om formuleringer som fokuserte på nærbarnehager i gangavstand hvis det er mulig, ble også avvist. Det er eksempler på at foreldre har måttet takke nei til barnehageplass fordi de ble tilvist plass på Fagerstrand - og bor helt nord på Nesodden. Det ville ha betydd en forlengelse av "arbeidsdagen"på nær to timer for foreldre og barn som allerede sitter i "tidsklemma". Hva slags familiepolitikk er det? Og hva slags miljøpolitikk er det? at man skal måtte kjøre flere mil ekstra hver eneste dag for å få brakt og hentet barn i barnehage?

Her skulle det være mange spørsmål å gripe fatt i for foreldre og ansatte. Høringsfristen er 10 september.

Kjellaug Myhre og Geir Christensen

Rødt

Stoltenberg - for eller mot sosial dumping?

Her er fortsettelsen av KK-debatten:

Tar sosial dumping på alvor

Geir Christensen hevder i Klasse­kampen 8. august at jeg har påstått at «presset på avtaleverket vårt er fallende». Hvor han har det fra, aner jeg ikke. I det meste av det jeg har skrevet og sagt om arbeidsliv de siste årene har jeg snarere påpekt det stikk motsatte: At fremkjempede rettigheter er under press, og at utviklingen krever årvåkne fag­foreninger og politiske partier.
I motsetning til Christensen mener jeg imidlertid ikke at Arbeider­partiet «åpner slusene for å bruke lønnsforskjellene i Europa til å drive sosial dumping i stor stil». Jeg er også uenig med Christensen i hans påstand om at de ikke har innført et eneste tiltak mot sosial dumping siden de fikk regjeringsmakten sammen med SV og Sp for sju år siden – en påstand han åpenbart fremdeles står ved.
I Norge har vi, enn så lenge, en regjering som tar sosial dumping på alvor. Den har innført en rekke tiltak som har begrenset presset, og som har gitt både fagforeningene og de utenlandske arbeidskameratene våre gode redskaper til å bekjempe utviklingen. Det betyr ikke at kampen mot sosial dumping er vunnet, eller at vi er i nærheten av å vinne den. Akkurat det er nok ikke engang i Rødts makt å gjøre noe med – for sådan er dessverre kapitalismen.
Jonas Bals,
medlem, LO og Ap

DobbeltBals

I Jonas Bals innlegg om sosial dumping11/08 er det en mektig selvmotsigelse:

• Presset på avtaleverket er økende og sosial dumping er omseggripende.
• Vi har en regjering som tar sosial dumping på alvor og som har gjennomført en rekke tiltak som har begrenset presset.

Er regjeringen udugelig eller er sosialdumping umulig å bekjempe? Bals skylder på «kapitalismen». Men under kapitalismen må også ordninger settes ut i livet av noen. I Norge er det særlig EU med sin «frie flyt»  som driver fram dumping. Stoltenbergregjeringen legger fram for Stortinget  tusenvis av EU-direktiv som blir norsk lov. En stor andel av dem for å hjelpe til med å skape sosial dumping (fri konkurranse på arbeidskraft). Det er ingen naturlov med EØS-avtalen og at den norske regjeringen oppfører seg som den flinkeste gutten i EU-klassen. Det er noe somer mulig når  Bals og andre arbeidsfolk stemmer på AP eller andreEU partier.

Når Bals siterer mine spørsmål sompåstander blir det feil.  Fagbevegelsen med Oslo Bygning blant spissene, har presset fram noen tiltak fra regjeringen  mot de verste utslagene av sosial dumping.   Jeg har stor respekt for Bals sin innsats her.  Men for hver liten seier for fagbevegelsen kommer strømmer av nye EU-direktiver som fremmer dumping. Forholdet er antakelig noe slikt som en til mange hundre.  (Ikke mulig å ramse opp, men tjenestedirektiv, vikarbyrådirektiv, jernbanedirektiv osv. Lista er uendelig.)

Som  AP-medlem og støttespiller for Stoltenberg hjelper han til med å få innført disse  tiltakene for å fremme sosial dumping. Som politiker sparker Bals dermed sin fagforening og seg selv som fagforeningsmann på kjeften.
Geir Christensen

Nesoddveier til besvær

Kommunestyret sendte i juni forslaget til veiplan tilbake for å få grundigere vurderinger. Mye av Nesodden er bygget ut uten at veiene er utbedret for å tåle befolkningsveksten. At kommunen begyner å se på oppgaven er positivt. Men det er elangt fra å begynne å tenke til å ta en type grep som kan bringe kommunen ut av uføret. I forslaget som foreligger er det noen ting som bør få varsellampene til å blinke.
Trafikksikkerhet.

Langt ned på listen kommer noe om trafikksikkerhet og at det skal utarbeides en trafikksikkerhetsplan. Ikke noe om når eller hvordan det skal komme fortgang i dette arbeidet. Det haster med gang- og sykkelveier, trafikksikre kryss og busstoppesteder.  Vi ønsker at det skal lages en trafikksikkerhetsplan raskt og at det til den må knyttes tiltak som gjør at veiene blir sikre før annet bygges ut. Kommunen kan innføre rekkefølgebestemmelser som krever veiløsninger før byggetiltatelser blir gitt. Dette virkemiddelet bør brukes både i forhold til større entrepenører og Akershus Fylkeskommune. Rødt sitt forslag lød:
"Rådmannen bes legge fram egen plan for trafikksikringstiltak for hele veinettet på Nesodden i løpet av 2013. Planen inneholder forslag til komplett gang- og sykkelveinett, løsninger for farlige veikryssinger osv. Planenbør søke løsninger som hindrer vesentlig trafikkøking før trafikksikerheten er tilfredstillende."

Vintervedlikehold

Forslaget var nokså detaljert om hvilkle veier kommunen skulle overta ansvaret for og hvor kommunen skulle slutte med brøyting om vinteren. Ganske langt på vei var forslaget en omkamp på å privatisere veivedlikeholdet slik det ble prøvd for 2 år siden.

I tillegg sies det om veilys at kommunen fortsatt bekoster veilys inntil staten krever måling av strømforbruket. Etter som staten allerede har varslet at den vil kreve det, er dette en måte å si at veilys skal bli en privat oppgave for vei-eier. Det vil bli en ekstremt tungvint og dyr løsning etter som alle veistumper vil måtte ha egne målere og anlegg.
Rødt ønsker at kommunen tar ansvar for veilys og fortsetter brøyting som nå.

Opprydding

Planen inneholder en god del forslag til opprydding i eierforhold og vedlikeholdsrutiner som ut over dette er positive.

Ta initiativet

Vi oppfordrer velforeninger m.m. til å komme med innspill til saken slik at trafikksikkerhet og kommunal veidrift kan bli bedre. Alle forslag er tilgjengelige hos kommunen.

Rødt
Geir Christensen

Allmengjøring - redningen?

Debatten i klassekampen:

Tiltak som fungerer: Solidaransvar

Geir Christensen, medlem i Rødt og LO, hevder i Klassekampen 28. juli at den rødgrønne regjeringen ikke har gitt ”misfornøyde arbeidsfolk” andre virkemidler i kampen mot sosial dumping enn ”noen bestemmelser i Arbeidsmiljøloven for sju år siden”. Jeg kan ikke nekte Christensen å være misfornøyd, men begrunnelsen for misnøyen er nærmest absurd, og kan ikke få stå uimotsagt. De siste årene har den rødgrønne regjeringen gjennom flere handlingsplaner mot sosial dumping gjennomført en rekke tiltak med betydelig effekt. Her vil jeg særlig fremheve ett av dem: Solidaransvar for lønn og feriepenger.

I Oslo Bygningsarbeiderforening har vi siden 2004 organisert flere tusen arbeidsinnvandrere, og vi har bistått flere hundre av dem i å kreve arbeidsgiverne sine for utestående lønn og feriepenger. Til sammen har vi drevet inn gudene veit hvor mange millioner kroner. Lenge var dette en svært møysommelig prosess, der det bokstavelig talt kunne gå år og dag før arbeiderne fikk ut det de hadde krav på. Ofte fikk de ikke det engang, fordi tidsfristene for lengst var løpt ut. Vi opplevde også at mange entreprenører så gjennom fingrene med hva slags underleverandører de hadde på prosjektene sine, og møtte de samme halv- og helkriminelle konkursrytterne på den ene plassen etter den andre. Det endte ikke sjelden opp med at det var fellesskapet, i form av statens Lønnsgarantifond, som måtte betale lønna.

Med solidaransvar forandra dette seg: Ansvarsforholdene entreprenørene hadde gjort sitt beste for å pulverisere, gjenoppsto. Med solidaransvar hefter alle ledd opp til hovedentreprenøren for lønn og feriepenger i tråd med allmenngjort minstelønn, og betalingsfristen er kort. Det finnes ingen nåløyer i loven som gjør det mulig å krype unna eller trenere seg vekk fra ansvaret. Solidaransvar har kort sagt sikret arbeiderne bedre inndrivelsesmuligheter, og fungert svært disiplinerende på byggenæringa.

For å foregripe eventuelle innsigelser om at jeg skulle skrive dette fordi jeg selv er medlem av Arbeiderpartiet: Det forholder seg faktisk motsatt. For meg var det å ha en regjering som tar problematikken med sosial dumping på høyeste alvor, og som gjennomfører kraftige tiltak der det trengs, en avgjørende grunn til å melde seg inn.

At det så også finnes anledninger for misnøye og uenighet, som tilfellet er med vikarbyrådirektivet, for så være. Og selv her finnes det nå handlingsrom for misfornøyde arbeidsfolk: Tariffavtaler og lovverk byr nå på en rekke nye virkemidler, som vi må lære oss å bruke i kampen mot utleie av arbeidskraft og sosial dumping.

Jonas Bals, LO- og Ap-medlem

Vinner vi kampen mot sosial dumping?

Svar til Bals (KK 1/8)

Virker regjeringens handlingsplaner? Er det snart slutt på dumpingen? Er presset på avtaleverket vårt fallende? Bals mener vist det.

«I løpet av kort tid har dette problemet vokst sterkt i omfang» skriver for Velferdsstaten. «Sosial dumping dreier seg om å undergrave det organiserte arbeidslivet og den kollektive avtalens rolle, slik at arbeidsgiverne igjen kan fremme konkurranse om jobbene. I dagens Norge og Europa er det særlig de store lønnsforskjellene innad i det felles arbeidsmarkedet i EU/EØS som blir utnyttet av arbeidsgiverne til å fremme sosial dumping.»

De viktigste støttespillerne for arbeidsgiverne er AP og de andre EUpårdriverpartiene har sørget for å underlegge Norge EUs arbeiderfiendtlige lovverk. Fri flyt av varer, tjenester og arbeidskraft er grunnloven. En skog av EUdirketiver og norske lover bygger opp under dette.

Det norske systemet med en lønn til å leve av og arbeidsvilkår til å leve med kan i løpet av få år ha gått i oppløsning og blitt erstattet av mye råere utnytting av store deler av arbeiderklassen, er min vurdering.

Lovverket om alminneliggjøring av tariffavtaler (inklusive lov om solidaransvar) har blitt presset fram av fagbevegelsen når virkningene av vår underordning under EU har vist seg i praksis på arbeidsplassene. Bals og Oslo Bygnings arbeiderforening har gått i spissen. Jeg har stor respekt for dette nødvendige arbeidet. At fagbevegelsen har evne til å presse fram måter å lindre noen av skadene som underordningen under EU gir, er viktig, selv om tiltakene henger i en tynn tråd.

22.1-2012 falt den første dommen i EFTA-domstolen som delvis gir NHO medhold i at de norske allmengjøringsreglene er i strid med EUs lovverk. Det omfattende arbeidet som vi har nedlagt i å få til systemer som lindrer litt på virkningene, kan med et pennestrøk fjernes av denne domstolen. Stoltenberg behandler denne domstolen som guddommelig.

Sterke virkemidler?

Betyr allmengjøringslovene vi har fått at fagbevegelsen er på offensiven i forhold til arbeidsgiverne eller rygger vi bare litt saktere? Kan vi vinne kampen mot sosial dumping uten å stille helt andre offensive krav?

Av typen

• Ut av EØS
• Forbud mot vikarbyråer
• Fjern NUFsystemet
• Norsk juridisk arbeidsgiver som må stå til rette for norske domstoler.

Samt fram for alt arbeide for å frata arbeidsgiverne styringsretten.

Selv om Stoltenberg har gitt deg en sprettert er det viktig å se at arbeidsgiverne har fått tanks. Hvorfor hjelpe dem som gir arbeidsgiverne det?

Når du hjelper til med erstatningsrett saker for de som er blitt dyttet utfor stupet – er det ikke litt merkelig å heie på de som åpner slusene for å bruke lønnsforskjellene i Europa til å drive sosial dumping i stor stil?

Geir Christensen

Medlem av Rødt og LO