Lundefarets millioner

Lundefaret påstår i AMTA (31/7) at døgnlegevakt på Nesodden vil koste kommunen minst 4 millioner ekstra. Han argumenterer med utgangspunkt i et budsjettall fra Nes kommune. 

Påstanden står i sterk kontrast til hva Nes kommune selv har utredet. De har vurdert legevakt og øyeblikkelig hjelp sengeplasser, felles for kommunene på øvre Romerike opp mot å drive legevakt og øyeblikkelig hjelp sengeplasser selv. I sakspapiret kommunestyret behandlet 14/10 2014 står følgende: «Ser en isolert på legevaktkostnadene i et felles helsehus for ØRU (Øvre Romerike min anmerkning) vil Nes kommune spare ca kr 397 000 i forhold til dagens legevaktbudsjett.» Det svarer til en kostnad på ca 20 kroner pr. innbygger. For alternativet Nes vedtok med samlokalisering av legevakt og sengeplasser for øyeblikkelig hjelp skriver de: «Sammenlignet med en lokal løsning med KAD senger på legevakt (alternativ 4) blir dette etter beregningene omtrent samme kostnad (Nes sparer ca. 57 000 på en slik løsning)»

Jeg gjorde Lundefaret kjent med disse vurderingene fra Nes kommune sin side, men han valgte å ikke trykke disse faktaopplysningen. I isteden tar han et løsrevet tall fra Nes sitt budsjett, som tydeligvis ikke er sammenlignbart, som «sannhetsbevis» på at lokal legevakt på Nesodden blir dyrt. Det er slett håndverk.  

Nes kommunestyret la til grunn for sitt vedtak om å beholde døgnlegevakt og bygge ut sengeplasser for øyeblikkelig hjelp i kommunen at det kan gjøres for samme kostnad som å delta i interkommunal ordning. Det kan vanskelig brukes som bevis på at det blir kjempedyrt for Nesodden å gjøre det samme. 

For øvrig blir jeg feil sitert. Jeg ba Lundefaret om at han gikk inn i vurderingene til Nes for å finne hvorfor Nes sine regnestykker er så forskjellig fra Lundefarets sammenligning med Ski. Det har han tydeligvis ikke gjort. Da har han ikke noen seriøs sammenligning som kan regnes på. 

Geir Christensen

Rødt

Legevakt - Hvilke argumenter?

Ordfører Sandberg er overbevist om at legevakt på Ski gir det beste helsetilbudet. (AMTA 29/7) Men hvorfor? Hun henviser til faglige råd. Hvilke faglige råd? Blant fagfolk er det delte meninger. Hun skriver at hun vil jobbe hardt for å forklare innbyggerne dette. Og så nevner hun ikke et eneste faglig råd eller argument.

 

De faglige argumentene bør hun legge fram offentlig i AMTA. Det er kommunestyreflertallet (AP og H) som besluttet Ski  mot de øvrige 6 partiers stemmer. Kommunestyreflertallet og ordfører må klare å framføre sine argumenter uten å gjemme seg bak «fagfolk». Å gjenta en ubegrunnet påstand er lite troverdig.

 

Geir Christensen

Rødt

Skadde syriske flyktninger

Gjesteblogger:  Efthimios Karantonis

I fjor ba FNs høykommissær Norge om å ta imot 123 skadde syriske flyktninger . Den blå blå regjeringen sa nei. Efthimios Karantonis skrev dette forslaget til kommunestyret:

Regjeringen ønsker ikke å motta skadede eller syke flyktninger. Den kyniske forklaringen er at kommune ikke har kapasitet. Bergen kommune uttrykker likevel at de vil ta imot disse flyktningene.  Hva er Nesodden kommunes ståsted i dette spørsmålet? I vår kommune ligger et av de største habiliteringssentrene i Norge. Kunne kommunen i samarbeid med Sunnås sykehus ta i mot noen skadede flyktninger? 

Vedtaksforslag: «Kommunen skriver til regjeringen og tilbyr seg å ta imot skadde syriske flyktninger. Rådmannen bes ta kontakt med Sunnås for å legge til rette for slikt mottak.»

Rødt fremmet det som interpellasjon i kommunestyret. Ordfører skrev om forslaget litt mer polemisk mot Høyre, men innholdet ble vedtatt. Vi får nå en oppfølging med at kommunen tilbyr seg å ta imot 7 syriske flyktninger i tillegg til vanlig flyktningkvote. Noen partier slår seg på brystet med at dette er en stor innsats, men av Syrias ca. 4 millioner flyktninger blir vi ikke akkurat ruvende i hjelpeinnsatsen. Rødt fikk lagt inn at vi spesielt kunne ta imot flyktninger som trenger habilitering.

For Rødt er dette en viktig sak som handler om å hjelpe dem som alle mest trenger hjelp.

Å bo er en menneskerett

Gjesteblogger:  Rønnaug Stensrud

I dagens Norge handler det å bo om mer enn å ha tak over hodet. Bolig er blitt en vare, et spekulasjonsobjekt og en pengeplassering.

Boligmarkedet skaper og opprettholder klasseskiller. Noen eier flere boliger, andre familier og enslige står utenfor dette markedet.

Utgiftene knyttet til det å bo utgjør størstedelen av månedsbudsjettet for de fleste av oss. Det kan bli et stramt liv hvis vi av en eller annen grunn ikke klarer å betale for oss.

I kommunestyret har Rødt lagt vekt på sosial boligbygging. Vi går inn for lavere utbyggingstakt enn de store partiene.

Vi ønsker at Nesodden kommune bruker plan og bygningsloven til å tilby billige tomter og organisere nøktern boligbygging utenfor markedet.

Boligbyggelag kan være distributør og kontrollere omsetningen. Vil man selge en leilighet skal det kun være tilbake til boligbyggelaget, og man skal verken tape eller vinne på det.

Husbanken bør få økte rammer, så det er mulig å få startlån uten egenkapital fra en annen bank i tillegg.

Nesoddens utforming som halvøy gjør oss sårbare med hensyn til biologisk mangfold. Lokalpolitikerne har en jobb å gjøre for framtidige generasjoner, ved å være mye tydeligere på hva som skal bygges ut og hva som skal bevares. Dette overlates i dag alt for ofte til utbyggerne, med stor fare for at profitten styrer over hundremeterskoger, viltkorridorer og kulturlandskap.

De fleste ønsker å eie sin egen bolig, men for noen er leiebolig et riktig alternativ. I 2013 vedtok kommunestyret å bygge boliger for ungdom etter modell av Kløverveien, men ingen ting har skjedd.

De to viktigste boligsosiale utvalgene er planutvalget og helse og omsorgsutvalget.

Begge utvalgene har de siste fire årene hatt ledere fra Høyre og nestledere fra AP. Rødt mener utvalgene burde ha samarbeidet på tvers, for i større grad å sette dagsorden for den boligsosiale utviklingen på Nesodden.

Rødt har fått vite at folk ikke kvalifiserer for ytelser fra kommunen fordi de bor i midlertidige boliger, som hytter. Vi vil jobbe for at Nesodden kommune likestiller mennesker enten de bor i villa eller hytte, og heller ser mangfoldet av oss som bor her ute som en styrke.

Trenering?

21. mai vedtok kommunestyret følgende etter forslag fra Rødt:

"Kommunestyret ber rådmannen åpne ny avdeling på Nesoddtunet så fort som mulig. Eventuelt behov for budsjettjustering legges fram i neste møte."

I neste møte bevilges det 2 millioner og vedtaes en formulering om åpning innen 1/8.

I AMTA sier virksomhetsleder at han først kan åpne i oktober for det er ikke er bevilget penger til tidligere oppstart.  Her har tydeligvis rådmannen trenert kommunestyrevedtaket om «så fort som mulig» og erstattet det med et tidligst oktober med økonomiske begrunnelser som ikke har vært kjent for kommunestyret.

Rådmannen kan vanskelig gjøre slikt uten godkjenning fra orfører. Spørsmålet til ordfører Sandberg og rådmann Grimstad blir derfor:

Kan rådmann omgjøre et kommunestyrevedtak og utsette iverksetting etter eget forgodtbefinnende?

Geir Christensen
Rødt

Bergerås - en miljøtragedie

Hensynet til økologisk mangfold må ikke stå i veien for utbyggere. Vedtakene om utbygging av Bergerås kan fortelle deg litt om hvem du stemmer på den 14. september.

Bergerås er en del av Bergerskogen som Selvaagbygg ønsker å bygge ut. Utbygging og veibygging hit gjør sannsynligheten for at mesteparten av Bergerskogen bygges ned, stor. Bergerskogen er en av de viktige naturområdene Nesodden har.

Miljøutredninger på bestilling

Selvaagbygg bestilte, som utbyggere må, en miljøkartlegging.

«Miljøkartleggingen konkluderte med at boligbygging innenfor planområdet ikke representerte betydelig konflikter hverken i forhold til landskap eller naturgrunnlag.», het det.

Nå gjør beboerne nær Bergerås noe uvanlig. De skrangler sammen 20. 000 kroner og bestiller sin egen miljørapport. Ny biolog finner flere rødlistarter (utryddingstruede arter) og konkluderer:

«Gjennomføring av utbygging slik planene foreligger pr. dags dato vil ha vesentlig negativ innvirkning på naturverdiene i området, hovedsakelig som følge av direkte nedbygging av viktige arealer for biologisk mangfold, men også som følge av fragmentering.» Og: «I lys av de nye resultatene som har framkommet som følge av 2012-kartleggingen kan ikke vurderingen som er gjort i ROS-analysen sies å være dekkende for den reelle situasjonen.»

Skjulte ødeleggelsene, gir seg ikke

Enkelt sagt har utbygger gjennom sitt totale grep over informasjonsinnhenting og rapportlevering klart å skjule at vesentlige naturverdier vil bli ødelagt. Bare gjennom en spleis blant naboene på en egen undersøkelse har lureriet blitt synlig.

Hvor ofte skjer det, og hvor ofte taper naturen og lokalmiljøet mot pengemakt?

Når kommunen får den nye rapporten, blir det ikke ny høring men et litt redusert utbyggingsvedtak blir gjort av flertallet.

Mindretallet (MDG, V og Rødt) anker avgjørelsen inn for Fylkesmannen. Fylkesmannen opphever kommunestyrets vedtak fordi det er i strid med gjeldende lover og regler for vern av biologisk mangfold.

Hva skjer så? Rådmannen tolker saken slik at den var for dårlig utredet. Han skriver et noen sider lenger sakspapir hvor han innrømmer at utbyggingen vil være skadelig for det biologiske mangfoldet, men sier at hensynet til behovet for utbygging må gå foran. For deretter å fremme akkurat det samme vedtaksforslaget. Det blir vedtatt i vinter, og mindretallet anker til fylkesmannen på nytt.

Der står saken. Bergeråsens skjebne kan bli avgjort ved valget i høst.

Det kreves baller for å ta styringen fra hissige eiendomsspekulanter med profitt i blikket. Rødt ber deg om hjelp til å skaffe kommunen det.

Kommunen trenger:

• En planavdeling med kapasitet til å lage planer selv, ikke overlate det til store utbyggere (eiendomsspekulanter)
• En Nesoddmark med forbindelseslinjer til sjøen som er vernet i markaloven
• En kyst som er åpen for allmennheten
• En kommune med en plan for å ivareta økologisk mangfold
• En kommune som tar grep om egen utvikling vekk fra soveby og til et helhetlig samfunn.

Gang- og sykkelveier fortsatt på vent?

Forslag til ny trafikksikkerhetsplan foreligger fra Rådmannen.  270 innspill kom fra innbyggerne.  I handlingsdelen finner vi få av disse nevnt.   En del forslag til å lage reguleringsplaner for de mest utsatte strekningene, særlig i Fjellstrandområdet, foreligger. Men det skal ikke gjøres før i 2017.   Tiltak for å sikre farlige kryss og krysningspunkter er nesten fraværende. Vurderinger skal gjøres av tiltak i Tangenveien og Myklerudveien, men farlige kryss som f.eks. Oksval og Skogheim er ikke nevnt. Det skal imidlertid telles antall kryssinger en rekke steder i år. Og neste år skal det vurderes fjerning av gamle og opprettelse av nye gangfelt.  Når noe skal utføres er svært uklart.

Det er stort behov for å omgjøre dette planforslaget til en mer handlingsrettet plan med tiltak og tidsfrister.   Planen ligger her: https://innsyn.e-kommune.no/innsyn_nesodden_politisk/wfdocument.aspx?journalpostid=2015012999&dokid=359911&versjon=1&variant=P&ct=RA-PDF
Vi vil gjerne ha forslag til forbedringer.