Barnefattigdommen har økt i perioden hvor fattigdommen ellers har vært stabil. Dette viser at barnefamiliene er særlig sårbare. Er politikere og myndigheter tilstrekkelig opptatt av barns levekår når de utvikler politikk og tiltak mot fattigdom?
Dette spørsmålet stilles i FAFOrapport nr 45-2009 om barnefattigdom. Etter EUs fattigdomsdefinisjon har antallet fattige barn i Norge økt fra 50 000 til 85 000 fra 2000 til 2006. Tallet øker fortsatt, og er ingen tilfeldighet. De springer rett ut av kutt i offentlige ytelser som skal redusere de økonomiske belastningene ved det å ha barn. Dette gjøres ikke bare fra statens side.
Slik har foreldrebetalingen for barnehageplass blitt øket av kommunestyret på Nesodden:
(G= grunnbeløpet i folketrygden = 72 000 i år)
År >3G 3-5G 5-7G <7G
2006 250 950 1550 2250
2007 330 1030 1630 2330
2008 495 1545 2330 2330
2009 600 1700 2330 2330
2010 1330 2330 2330 2330 (rådmannens forslag)
Barnehagebetalingen for de under 3G (216 000 i årsinntekt) øker altså med 11 880 kroner i året, og for de opp til 5G (360 000 i årsinntekt) med 15 180 kroner, mens de med høyere inntekter praktisk talt ikke får noen øking.
Rødt ønsker ikke noen påplussing av barnehagebetalingen i 2010 for de med lave inntekter, og vil foreslå at satsene for inneværende år fryses. Vi blir litt skremt av at også lokalpolitikere fra SV og AP forsvarer tiltak som opplagt gir økt barnefattigdom. Det er ikke for sent å snu.
Geir Christensen
Rødt Nesodden
Posts
