23.desember skriver vår nye ordfører, Nina Sandberg, for første gang om budsjettet til Nesodden kommune. I to måneder har budsjettet vært diskutert og kritikk reist, uten at hun har sett det som sin oppgave å forklare sine standpunkter. To uker etter vedtak oppløfter hun for første gang sin stemme og skrytere uhemmet av vedtaket AP fikk til sammen med FrP Høyre og Venstre. Med unntak av noen punkter det var enstemmighet om (Ventilasjon Nesoddtangen, kunstgress Fagerstrand, kulturskolen, kyststien og Bjørnemyrhallen) er hun ikke konkret på et eneste punkt og imøtegår ikke kritikken som er reist offentlig. Å heve seg over å diskutere realitetene og overhøre alle kritiske røster er å bruke to herskerteknikker:
-usynliggjøring av alle som ønsker å debattere realitetene.
-Tilbakeholding av informasjon
Denne overlegne oppførselen synes jeg hun skal legge av seg og isteden svare på noen av spørsmålene hun har fått:
For tredje gang gjennomfører kommunen flate kutt i lønnsbudsjettet. Skoler, barnehager, teknisk avdeling og helse- og sosialavdelinger får mindre lønnsmidler og vil derved yte mindre. Er dette bra for befolkningen? Hvorfor stemte du ned å få utredet konsekvensene av disse kuttene?
Med samhandlingsreform stilles store krav til kommunen. I budsjettet er kostnadene til å flytte sykehjemsbeboere hjem når ny avdeling åpner og en post for å dekke økningen i antallet eldre lagt inn. Ellers finnes ingen av de tingene som er nødvendig for å møte samhandlingsreformens krav til kommunen, slik som økt behov for forebygging lagt inn. Hjemmetjenestene får f.eks bare kutt. Er dette forsvarlig?
Velforbundet fikk kuttet sine sedvanlige 200 000 kroner de har fått for å støtte lokale vel med dekking av utgifter til utbedring av veier m.m. Er det fornuftig? Er det hevn for at Velforbundet fikk stoppet privatiseringen av vedlikeholdet av velveiene?
I tilleg til våre spørsmål synes vi det er påfeallende at ordføreren ikke har svart på bl.a. innleggene fra Fagforbundet og Utdanningsforbundet.
Geir Christensen
Rødt
Tuesday, December 27, 2011
Tuesday, December 13, 2011
Om å gjemme redusert velferd bak flate kutt
Undervisningsforbundet og Fagforbundet går i AMTA 12. desember til angrep på kommunes flate kutt i driftsbudsjettene. Tre år med kutt (1%) i lønnsbudsjettet er langt mer enn hva avdelingene kan fikse med litt omrokkeringer. Når en skole mister lønnsmidler tilsvarende en halv stilling så blir det mindre undervisning. Når hjemmetjenestene mister mere enn et halvt årsverk så blir det mindre hjelp å få.
Når kommunen drives så hardt at avdelingene stadig får kutt, må polikerne se på konsekvensene av kuttene og ta på seg ansvaret for hva de gjør. Rødt har i sitt budsjettforslag fjernet hele det flate kuttet på 6 millioner og i steden bedt rådmannen om et forslag til spesifiserte kutt på 2,2 millioner med utredet konsekvens for tilbudet. (Vi skulle gjerne ha fjernet hele, men det klarte vi ikke å finne inndekning for)
Vi vil også fremme forslag om at alle kuttforslag for fremtiden må være spesifiserte og at konsekvensene er utredet.
Så får vi se hvem i kommunestyret som vil diskutere realiteter og hvem som vil gjemme seg bak tall de ikke vet hva betyr.
Geir Christensen
Rødt
Når kommunen drives så hardt at avdelingene stadig får kutt, må polikerne se på konsekvensene av kuttene og ta på seg ansvaret for hva de gjør. Rødt har i sitt budsjettforslag fjernet hele det flate kuttet på 6 millioner og i steden bedt rådmannen om et forslag til spesifiserte kutt på 2,2 millioner med utredet konsekvens for tilbudet. (Vi skulle gjerne ha fjernet hele, men det klarte vi ikke å finne inndekning for)
Vi vil også fremme forslag om at alle kuttforslag for fremtiden må være spesifiserte og at konsekvensene er utredet.
Så får vi se hvem i kommunestyret som vil diskutere realiteter og hvem som vil gjemme seg bak tall de ikke vet hva betyr.
Geir Christensen
Rødt
Sunday, December 11, 2011
Alt til alle?
Kommunestyreflertallet (FrP,H,AP og V) har levert sitt budsjettforslag. De har de store vyer, men overhodet ingen realistiske planer for å få finansiering på plass:
Nye omsorgsboliger på Skoklefall
Nye omsorgsboliger (og sykehjem?) på Fagerstrand
Nytt kulturhus
Ny kirke
Alt har fått smuler til planlegging (til sammen 1,3 mil på 4 år). Ikke en krone til bygging ligger inne. Dette er prosjekter for mange hundre millioner. Kommunekassa er bunnskrapt og har store vansker med å klare å levere tilfredstillende tjenester. Særlig Høyre har signalisert at å stille krav til staten om penger er uaktuelt. Jeg finner det nødvendig å spørre dere om:
- Hva vil dere prioritere først?
- Hvordan skal dere finansiere dette?
Vi frykter at dette blir litt som badelandet i Frogn som vedtas utredet for millioner år etter år men forblir et luftslott. Det går selvfølgelig an å vinne valg på drømmer, men de er vanskelig å bade i.
Rødt prioriterer omsorgsboliger(sykehjem) og har levert en plan for finansiering uten å selge våre grøntarealer.
Nye omsorgsboliger på Skoklefall
Nye omsorgsboliger (og sykehjem?) på Fagerstrand
Nytt kulturhus
Ny kirke
Alt har fått smuler til planlegging (til sammen 1,3 mil på 4 år). Ikke en krone til bygging ligger inne. Dette er prosjekter for mange hundre millioner. Kommunekassa er bunnskrapt og har store vansker med å klare å levere tilfredstillende tjenester. Særlig Høyre har signalisert at å stille krav til staten om penger er uaktuelt. Jeg finner det nødvendig å spørre dere om:
- Hva vil dere prioritere først?
- Hvordan skal dere finansiere dette?
Vi frykter at dette blir litt som badelandet i Frogn som vedtas utredet for millioner år etter år men forblir et luftslott. Det går selvfølgelig an å vinne valg på drømmer, men de er vanskelig å bade i.
Rødt prioriterer omsorgsboliger(sykehjem) og har levert en plan for finansiering uten å selge våre grøntarealer.
Frivilligheten - ikke med kommunestyrets hjelp
De frivillige organisasjonene, fra vel via idrettslag til frivilligsentralen gjør et stort arbeid for å gjøre Nesodden til et godt sted å bo. En undersøkelse fra Ås viser at det nedlegges flere dugnadstimer i frivillige organisasjoner enn det kommunalt ansatte får lønn for. Å støtte opp under det frivillige arbeidet er noe av det mest fornuftige en kommune kan gjøre. Nesoddens politikere synes ikke det. Velforbundet har en beskjeden søknad om 200 000 som de vil bruke til tilskudd til vel som gjør veisikringstiltak. Rådmannen avslo dette i sitt budsjettforslag og bare Rødt og KrF ser ut til å foreslå at denne støtten fortsatt blir gitt. Frivilligsentralen søkte om 890 000 til alt fra administrasjon til leksehjelp. Rådmannen innstiller på 311 000. Bare Rødt og KrF har fremmet forslag om mer. En av oppgavene det ønskes støtte til er volontører. Ungdom fra Europa som arbeider et år nesten gratis og som hjelper til med mange oppgaver som sårt trengs. Nesten to årsverk for 200 000 skulle en tro var en god investering, men i kommunestyret er det liten interesse. Vi utfordrer de øvrige partiene til å vise at frivilligheten faktisk er verdifull og trenger støtte.
PS - I AMTAs referat mandag fra kommunestyrets budsjettdebatt nevnes det ikke at bl.a Rødt, SV og KrF har lagt fram egne budsjettforslag. At det finnes alternative forslag, f.eks som nevnt her mener jeg er av allmen interesse.
PS - I AMTAs referat mandag fra kommunestyrets budsjettdebatt nevnes det ikke at bl.a Rødt, SV og KrF har lagt fram egne budsjettforslag. At det finnes alternative forslag, f.eks som nevnt her mener jeg er av allmen interesse.
Monday, November 28, 2011
Manglende hjemmetjenester, samhandlingsreform og fornøyde politikere.
To modige damer har stått fram i AMTA med vanskene de har hatt med å få hjelp fra hjemmetjenestene til Nesodden kommune. Vi takker. Begge er sterke damer, og deres krav til hjelp er nokså beskjedne. De viser toppen av et isfjell. Vi kjenner til mennesker med alvorlig sykdom og manglende nettverk har opplevelser som er langt alvorligere. Både for hjemmetjenester og når det gjelder sykehjemsplass har kommunen økt kravene for å yte hjelp.
Om noen uker trår første del av samhandlingsreformen i kraft. Skrytet rundt reformen handler om å drive forebyggende arbeid i kommunen slik at belastningen på sykehusene blir mindre. Her er hjemmetjenesten selvfølgelig et nøkkelledd. At kommunale hjemmetjenester rykker ut når alvorlige situasjoner oppstår. er en viktig del av forebygging. Da holder det ikke å snakke om tildelingsteamet og rettferdige vedtak. Forutsigbarhet og trygghet for brukerne er avgjørende for den enkeltes helse og for om fyndordene i samhandlingsreformen skal ha noen mening. Da holder det ikke å si at hjemmehjelp ikke er lovpålagt.
Det er over et år siden administrasjonen slo alarm om at hjemmetjenestene på Nesodden er underbemannet. I budsjettet for 2011 prøvde Rødt, Kr. F og MDG å få inn 1,5 årsverk ekstra. Det fikk ingen respons fra andre partier. Avdelingen får i år millionoverskridelser og de ansatte yter betydelig mer omsorg en politikerne i kommunestyret har gitt de lov til. I budsjett for 2012 er det meldt behov for 6 ekstra årsverk i hjemmesykepleien, et årsverk til psykisk helse samt midler til matombringing som det ikke er funnet midler til. Så langt er Rødt alene om å fremme forslag om styrking av budsjettet for hjemmetjenestene i 2012.
Når Tangenten åpnes og skrytetalene kommer vil ingen nevne hvor pengene er hentet fra. Tiltak for å styrke sykehjemmet medisinsk/faglig for å klare å ta imot utskrevne pasienter fra sykehus på dagen, slik samhandlingsreformen krever, mangler det også mange millioner for å klare. Høyre (Adland) var tydelige i formannskapet på at han mislikte Rødt sin «syting». At kommunen drives flott, har store budsjett og at å be staten om mere penger er uaktuelt, understreket han. I samme innlegg takket han Arbeiderpartiet for støtten.
Rødt sin spådom om at skryt-ordene i samhandlingsdreformen om forebygging osv bare er til pynt og at dette virkelig er en sparereform hvor kommunen skal være dørvokter som stenger folk ute fra helsetjenester ser ut til å være skremmende aktuell. En test på om lokalpolitikerne er villige til å være dørvokterne, vil være reaksjonen på Rødt sitt forslag til uttalelse:
SAMHANDLINGSREFORMEN
Målene i samhandlingsreformen er:
- Å forebygge framfor å reparere
- Tidlig innsats framfor sein innsats
- Få ulike ledd i helsetjenesten til å arbeide bedre sammen
- Sterkere brukermedvirkning
Hensikten med fokuset på lokalt forebyggende arbeidet er bl.a. å få færre sykehusinnleggelser, slik at den kommunale medfinansieringen av sykehusinnleggelsene kan bli lavere. Et vellykket forebyggende arbeid betyr at kommunen må styrke lokale tiltak ytterligere på bekostning av overføring av midler til de regionale helseforetakene. I utgangspunktet en sjølforsterkende effekt.
I tillegg innebærer reformen at kommunen får betalingsansvaret for utskrivingsklare pasienter fra helseforetakene. En effekt av dette vil være at kommunen sannsynligvis vil motta flere utskrevne pasienter med omfattende somatiske lidelser og behov for rehabilitering. Dette vil bl.a. krever flere øremerkede korttidsplasser. Skal Nesodden kommune lykkes med dette arbeidet allerede fra 2012, må både budsjettet for sjukeheim og hjemmetjenester styrkes. Vi har ikke økonomi til å innarbeide bl.a. følgende tiltak i økonomiplanen for 2012-2015
- Styrking av hjemmesykepleien/psykisk helse med 7 årsverk
- Sykehjem
- Lokal legevakt
- Andre forebyggende aktiviteter
Mange av utgiftene, særlig til forebyggende tiltak, kommer betydelig før utgiftene kan reduseres i forhold til innleggelser.De statlige overføringene til kommunen for å gjennomføre reformen er ikke i samsvar de oppgavene kommunen er blitt pålagt. Skal Nesodden kunne ta det ansvaret Stortinget ønsker å pålegg oss, krever det minst 20 millioner i økte overføringer for 2012 for forebyggende arbeid og forbedret lokalt helsetilbud.Uten en slik øking i overføringene vil kommunen få alvorlige vansker med å ta på seg det ansvaret reformen forutsetter.
Svaret på dette får vi torsdag.
Geir Christensen
Rødt
Om noen uker trår første del av samhandlingsreformen i kraft. Skrytet rundt reformen handler om å drive forebyggende arbeid i kommunen slik at belastningen på sykehusene blir mindre. Her er hjemmetjenesten selvfølgelig et nøkkelledd. At kommunale hjemmetjenester rykker ut når alvorlige situasjoner oppstår. er en viktig del av forebygging. Da holder det ikke å snakke om tildelingsteamet og rettferdige vedtak. Forutsigbarhet og trygghet for brukerne er avgjørende for den enkeltes helse og for om fyndordene i samhandlingsreformen skal ha noen mening. Da holder det ikke å si at hjemmehjelp ikke er lovpålagt.
Det er over et år siden administrasjonen slo alarm om at hjemmetjenestene på Nesodden er underbemannet. I budsjettet for 2011 prøvde Rødt, Kr. F og MDG å få inn 1,5 årsverk ekstra. Det fikk ingen respons fra andre partier. Avdelingen får i år millionoverskridelser og de ansatte yter betydelig mer omsorg en politikerne i kommunestyret har gitt de lov til. I budsjett for 2012 er det meldt behov for 6 ekstra årsverk i hjemmesykepleien, et årsverk til psykisk helse samt midler til matombringing som det ikke er funnet midler til. Så langt er Rødt alene om å fremme forslag om styrking av budsjettet for hjemmetjenestene i 2012.
Når Tangenten åpnes og skrytetalene kommer vil ingen nevne hvor pengene er hentet fra. Tiltak for å styrke sykehjemmet medisinsk/faglig for å klare å ta imot utskrevne pasienter fra sykehus på dagen, slik samhandlingsreformen krever, mangler det også mange millioner for å klare. Høyre (Adland) var tydelige i formannskapet på at han mislikte Rødt sin «syting». At kommunen drives flott, har store budsjett og at å be staten om mere penger er uaktuelt, understreket han. I samme innlegg takket han Arbeiderpartiet for støtten.
Rødt sin spådom om at skryt-ordene i samhandlingsdreformen om forebygging osv bare er til pynt og at dette virkelig er en sparereform hvor kommunen skal være dørvokter som stenger folk ute fra helsetjenester ser ut til å være skremmende aktuell. En test på om lokalpolitikerne er villige til å være dørvokterne, vil være reaksjonen på Rødt sitt forslag til uttalelse:
SAMHANDLINGSREFORMEN
Målene i samhandlingsreformen er:
- Å forebygge framfor å reparere
- Tidlig innsats framfor sein innsats
- Få ulike ledd i helsetjenesten til å arbeide bedre sammen
- Sterkere brukermedvirkning
Hensikten med fokuset på lokalt forebyggende arbeidet er bl.a. å få færre sykehusinnleggelser, slik at den kommunale medfinansieringen av sykehusinnleggelsene kan bli lavere. Et vellykket forebyggende arbeid betyr at kommunen må styrke lokale tiltak ytterligere på bekostning av overføring av midler til de regionale helseforetakene. I utgangspunktet en sjølforsterkende effekt.
I tillegg innebærer reformen at kommunen får betalingsansvaret for utskrivingsklare pasienter fra helseforetakene. En effekt av dette vil være at kommunen sannsynligvis vil motta flere utskrevne pasienter med omfattende somatiske lidelser og behov for rehabilitering. Dette vil bl.a. krever flere øremerkede korttidsplasser. Skal Nesodden kommune lykkes med dette arbeidet allerede fra 2012, må både budsjettet for sjukeheim og hjemmetjenester styrkes. Vi har ikke økonomi til å innarbeide bl.a. følgende tiltak i økonomiplanen for 2012-2015
- Styrking av hjemmesykepleien/psykisk helse med 7 årsverk
- Sykehjem
- Lokal legevakt
- Andre forebyggende aktiviteter
Mange av utgiftene, særlig til forebyggende tiltak, kommer betydelig før utgiftene kan reduseres i forhold til innleggelser.De statlige overføringene til kommunen for å gjennomføre reformen er ikke i samsvar de oppgavene kommunen er blitt pålagt. Skal Nesodden kunne ta det ansvaret Stortinget ønsker å pålegg oss, krever det minst 20 millioner i økte overføringer for 2012 for forebyggende arbeid og forbedret lokalt helsetilbud.Uten en slik øking i overføringene vil kommunen få alvorlige vansker med å ta på seg det ansvaret reformen forutsetter.
Svaret på dette får vi torsdag.
Geir Christensen
Rødt
Wednesday, November 2, 2011
Om å jage bort befolkningen.
På Nesodden har det vært god skikk for kommunestyret å ta hensyn til publikum. Ordfører har i mange år flyttet de sakene som publikum har villet hør på opp på dagsorden så ventetiden har blitt kortest mulig for de som er tilhørere.
Torsdag ble spørsmålet om å avskaffe retten for innbyggere til å kreve folkeavstemning behandlet. Selv om AMTA ikke hadde sagt et ord om dette i forkant var det noen 10-talls tilhørere tilstede, som hadde fått vite dette på forhånd. Ordfører ble spurt om å ta saken opp tidlig. Det kom ingen reaksjon. Så ble det fra flere representanter forespurt om den kunne flyttes fram. Ingen reaksjon. Til slutt ble det forlangt avstemning om saken. Det ble motvillig holdt og 19 representanter (AP, H, FrP) stemte, uten et eneste argument, mot. Av de tilhørererne som møtte opp kl 17:15 var det noen igjen når saken ble behandlet kl 21:30. Mange, spesielt eldre, hadde gitt opp.
Spørsmål til ordfører Sandberg:
- Hvorfor bryter du med den lange tradisjonen om å ta hensyn til publikum?
-Ønsker du ikke engasjerte innbyggere?
Geir Christensen
Rødt
Torsdag ble spørsmålet om å avskaffe retten for innbyggere til å kreve folkeavstemning behandlet. Selv om AMTA ikke hadde sagt et ord om dette i forkant var det noen 10-talls tilhørere tilstede, som hadde fått vite dette på forhånd. Ordfører ble spurt om å ta saken opp tidlig. Det kom ingen reaksjon. Så ble det fra flere representanter forespurt om den kunne flyttes fram. Ingen reaksjon. Til slutt ble det forlangt avstemning om saken. Det ble motvillig holdt og 19 representanter (AP, H, FrP) stemte, uten et eneste argument, mot. Av de tilhørererne som møtte opp kl 17:15 var det noen igjen når saken ble behandlet kl 21:30. Mange, spesielt eldre, hadde gitt opp.
Spørsmål til ordfører Sandberg:
- Hvorfor bryter du med den lange tradisjonen om å ta hensyn til publikum?
-Ønsker du ikke engasjerte innbyggere?
Geir Christensen
Rødt
Thursday, October 6, 2011
Til de 21 som vet bedre enn innbyggerne
Vi har hatt en folkeavstemning om hvem som bør bli ordfører. Den vant Hinze Holm. Et flertall på 21 i kommunestyret har valgt en annen ordfører.
Noen bortforklaringer er prøvd:
- Folket gav to forskejllige råd fordi vi fikk fleste partistemmer. Men det var to avstemninger som gav hvert sitt resultat. Dere mener det er viktig å ha ordfører fra det største partiet. Det mente ikke velgerne.
- Resultatet var uklart fordi mange ikke stemte osv. All demokratisk tradisjon går ut på at den som fikk flest stemmer vinner.
Når bortforklasringene er skrellet av så sitter vi igjen med den enkle sanheten: Dere har tatt dere retten til å overprøve befolkningens mening uttrykt i folkeavstemning. Det er et angrep på grunnleggende demokratiske prinsipper. Alle har en stemme hver. Folkeviljen uttrykt gjennom avstemning kan ikke overprøves av noen form for elite.
De 21 som stemte mot befolkningens vilje har opphøyd seg til overdommere over befolkningen på Nesodden. Med hvilke rett gjør dere det?
Spørsmålet går til de 21 som nektet å svare på dette spørsmålet i kommunestyremøtet: Nina Sandberg, Petter Moen, Tonje Westby, Yvonne Schilling, Rikke Lind, Peter-Andre Rasmussen, Finn Erik Thune, Astrid Driva Røsand, Sun Sand, Anne Berit Smørås, Truls Andre Enger, Kjell Gudmundsen, Harald Tronvik, Constanse Elmenhorst, Erik AdlandInga Beate, Fahre, Thor Ivar Bratli Amundsen, Mai Bjørke, Torun Elisabeth Belsen, Ivar Hoftevedt, og Bjørn Vatn.
Geir Christensen
Rødt
Noen bortforklaringer er prøvd:
- Folket gav to forskejllige råd fordi vi fikk fleste partistemmer. Men det var to avstemninger som gav hvert sitt resultat. Dere mener det er viktig å ha ordfører fra det største partiet. Det mente ikke velgerne.
- Resultatet var uklart fordi mange ikke stemte osv. All demokratisk tradisjon går ut på at den som fikk flest stemmer vinner.
Når bortforklasringene er skrellet av så sitter vi igjen med den enkle sanheten: Dere har tatt dere retten til å overprøve befolkningens mening uttrykt i folkeavstemning. Det er et angrep på grunnleggende demokratiske prinsipper. Alle har en stemme hver. Folkeviljen uttrykt gjennom avstemning kan ikke overprøves av noen form for elite.
De 21 som stemte mot befolkningens vilje har opphøyd seg til overdommere over befolkningen på Nesodden. Med hvilke rett gjør dere det?
Spørsmålet går til de 21 som nektet å svare på dette spørsmålet i kommunestyremøtet: Nina Sandberg, Petter Moen, Tonje Westby, Yvonne Schilling, Rikke Lind, Peter-Andre Rasmussen, Finn Erik Thune, Astrid Driva Røsand, Sun Sand, Anne Berit Smørås, Truls Andre Enger, Kjell Gudmundsen, Harald Tronvik, Constanse Elmenhorst, Erik AdlandInga Beate, Fahre, Thor Ivar Bratli Amundsen, Mai Bjørke, Torun Elisabeth Belsen, Ivar Hoftevedt, og Bjørn Vatn.
Geir Christensen
Rødt
Dypblå allianse (og)/eller rå posisjonskamp?
Det sentrale spørsmålet i ordførervalget er om å vise respekt for velgerne eller om folkevalgte kan tillate seg å se bort fra velgernes dom i valg. Men Arbeiderpartiets argumenter om “styringsdyktig flertall” i AMTA 27/9 er avslørende for partiet.
“Styringdyktig flertall” krever selvfølgelig en stor politisk enighet.
Er AP enige med f.eks Venstre og Høyre i å privatisere kommunale oppgaver og å føre en markedsliberalistisk politikk? Har dere det samme fagforeningsfientlige utgangspunktet?
Har AP samme syn som FrP og Høyre på miljøvern?
Hører AP hjemme i en dypblå allianse?
Lista med spørsmål kan gjøres lengre.
Dessverre viser avstemningene i forrige periode AP passer i en dypblå allianse. AP stemte mest sammen med FrP og Høyre.(Venstre hadde noen avvik og stemte mest sammen med SV) Selv om AP benektet at partiet er dypblått i valgkampen er det jo bedre sent en aldri å bekrefte det.
Skulle AP fortsette benektelsen av sin dypblåe farge og hevde at det bare er et valgteknisk samarbeid som er inngått, har de ikke noe styringsdyktig flertall. Hele begrunnelsen for ordførerkuppet blir borte. Da overkjører de velgerne bare av ren maktkåtskap.
Minst en av disse forklaringsmodellene må derfor Arbeiderpartiet stå for. Å benekte begge er logisk ikke mulig. (Derimot kan begge forklaringene være sanne.)
Jeg avventer forklaringer på hva dette “styringsdyktige flertallet” går ut på.
Geir Christensen
Rødt
“Styringdyktig flertall” krever selvfølgelig en stor politisk enighet.
Er AP enige med f.eks Venstre og Høyre i å privatisere kommunale oppgaver og å føre en markedsliberalistisk politikk? Har dere det samme fagforeningsfientlige utgangspunktet?
Har AP samme syn som FrP og Høyre på miljøvern?
Hører AP hjemme i en dypblå allianse?
Lista med spørsmål kan gjøres lengre.
Dessverre viser avstemningene i forrige periode AP passer i en dypblå allianse. AP stemte mest sammen med FrP og Høyre.(Venstre hadde noen avvik og stemte mest sammen med SV) Selv om AP benektet at partiet er dypblått i valgkampen er det jo bedre sent en aldri å bekrefte det.
Skulle AP fortsette benektelsen av sin dypblåe farge og hevde at det bare er et valgteknisk samarbeid som er inngått, har de ikke noe styringsdyktig flertall. Hele begrunnelsen for ordførerkuppet blir borte. Da overkjører de velgerne bare av ren maktkåtskap.
Minst en av disse forklaringsmodellene må derfor Arbeiderpartiet stå for. Å benekte begge er logisk ikke mulig. (Derimot kan begge forklaringene være sanne.)
Jeg avventer forklaringer på hva dette “styringsdyktige flertallet” går ut på.
Geir Christensen
Rødt
AMTA fortier
Rådgivende folkeavstemninger har enlang tradisjon i Norge. I tillegg til de to Stortinget har arrangert om EU har det antakeligvis blitt avholdt noen tusen kommunale folkeavstemninger over alle slags spørsmål fra alkoholsalg, målform og kommunesammenslåinger for å nevne noe. Hensikten er å sikre demokratiet i å fungere slik at befolkningen blir hørt i saker derdet er tvil om kommunestyreflertallet er i takt med folkemeningen. Formelt er det kommunestyret som avgjør, men så langt jeg kjennertil *har det ikke hendt noen gang at folkets råd ikke har blitt respektert *av de folkevalgte.
Det AP, H, Frp og V på Nesodden gjør nå, med å se bort fra resultatet av folkeavstemningen, er derfor dessverre historisk. De 21 i kommunestyret er antagelig de første som bryter den uskrevne reglen om at folket i avstemning er den øverste dommeren. De har, med unntak av Venstre, også sagt i flere sammenhenger at de vil respektere avstemningen. Demokrati betyr folkestyre. Nesodden AP, H, Frp og V vil endre dette slik at de kan overprøve befolkningen.
Alle medier i Norge fra VG til NRK har gjort spørsmålet om at folkeviljen settes til side til hovedsak i ordførerspørsmålet.
Unntaket er AMTA. AMTA gjør spørsmålet om kjønn og hvem som sa hva i forhandlinger til hovedsaken.Spørsmålet om velgerforakten de 21 viser får en setning nederst i siste spalte. Alt annet blir fortiet. Deretter mener AMTA på lederplass at det avgjørende spørsmålet om holdningen til demokrat iikke bør mases mere med.
“Monopolaviser” som AMTA har et samfunnsansvar. Det er greit at AMTA er et AP-organ. Det er ikke greit å prøve å undertrykke debatt om viktige samfunsspørsmå lfor å verne AP fra kritikk. Det er uetisk og svært skadelig for en demokratisk debatt.
Geir Christensen
Rødt
Det AP, H, Frp og V på Nesodden gjør nå, med å se bort fra resultatet av folkeavstemningen, er derfor dessverre historisk. De 21 i kommunestyret er antagelig de første som bryter den uskrevne reglen om at folket i avstemning er den øverste dommeren. De har, med unntak av Venstre, også sagt i flere sammenhenger at de vil respektere avstemningen. Demokrati betyr folkestyre. Nesodden AP, H, Frp og V vil endre dette slik at de kan overprøve befolkningen.
Alle medier i Norge fra VG til NRK har gjort spørsmålet om at folkeviljen settes til side til hovedsak i ordførerspørsmålet.
Unntaket er AMTA. AMTA gjør spørsmålet om kjønn og hvem som sa hva i forhandlinger til hovedsaken.Spørsmålet om velgerforakten de 21 viser får en setning nederst i siste spalte. Alt annet blir fortiet. Deretter mener AMTA på lederplass at det avgjørende spørsmålet om holdningen til demokrat iikke bør mases mere med.
“Monopolaviser” som AMTA har et samfunnsansvar. Det er greit at AMTA er et AP-organ. Det er ikke greit å prøve å undertrykke debatt om viktige samfunsspørsmå lfor å verne AP fra kritikk. Det er uetisk og svært skadelig for en demokratisk debatt.
Geir Christensen
Rødt
Rådgivende folkeavstemning
Rådgivende folkeavstemninger brukes ispørsmål som er viktig for befolkningen og hvor det er tvil ombesluttende organ er i tråd med folkeviljen.
Jeg har deltatt i 5 rådgivendefolkeavstemninger. På landsplan to om medlemskap i EU. Begge gangervar det solid jaflertall på Stortinget. Men en sterk oponion ifolket tvang fram avstemning. Begge ganger ble det et knaptneiflertall i folket. Ingen på Stortinget tenkte på muligheten av åtrosse folket i avstemning. (Kanskje noe mange flere mennesker erglade for i dag)
På Nesodden har jeg deltatt i 3.
Om boligbygging på Tangenbrygga.
Her hadde et knapt kommunestyreflertall presset gjennom bygging. Folkeavstemningen sa nei og det ble rerspektert.
Om giftdumping i Oslofjorden som også et flertall i kommunestyret gav grønt lys for, men som folket sa nei til i rådgivende folkeavstemning. Det ble, med litt om og men, også akseptert, selv om vi ikke fikk sentrale myndigheter med oss på å ta fra dumperne konsesjonen.
Rådgivende folkeavstemning om ordfører i høst. Her har et flertall av de folkevalgte tenkt å se bort fra velgernes råd og velge en annen ordfører enn det folket anbefalte. Det er historisk, En viktig ordning som har bidradd til å korrigere folkevalgte når de har vært i utakt med folket som har valgt dem, blir overprøvd.
Holdningen har utviklet seg over tidmen står nå krystallklart fram:
Når vi er valgt for 4 år gjør vi hva vi vil og trenger ikke lytte til hva befolkningen mener.
Er dette en holdning til velgerne somdu synes er akseptabel? Er dette en form for demokratur du som velger vilakseptere?
Geir Christensen
Rødt
Jeg har deltatt i 5 rådgivendefolkeavstemninger. På landsplan to om medlemskap i EU. Begge gangervar det solid jaflertall på Stortinget. Men en sterk oponion ifolket tvang fram avstemning. Begge ganger ble det et knaptneiflertall i folket. Ingen på Stortinget tenkte på muligheten av åtrosse folket i avstemning. (Kanskje noe mange flere mennesker erglade for i dag)
På Nesodden har jeg deltatt i 3.
Om boligbygging på Tangenbrygga.
Her hadde et knapt kommunestyreflertall presset gjennom bygging. Folkeavstemningen sa nei og det ble rerspektert.
Om giftdumping i Oslofjorden som også et flertall i kommunestyret gav grønt lys for, men som folket sa nei til i rådgivende folkeavstemning. Det ble, med litt om og men, også akseptert, selv om vi ikke fikk sentrale myndigheter med oss på å ta fra dumperne konsesjonen.
Rådgivende folkeavstemning om ordfører i høst. Her har et flertall av de folkevalgte tenkt å se bort fra velgernes råd og velge en annen ordfører enn det folket anbefalte. Det er historisk, En viktig ordning som har bidradd til å korrigere folkevalgte når de har vært i utakt med folket som har valgt dem, blir overprøvd.
Holdningen har utviklet seg over tidmen står nå krystallklart fram:
Når vi er valgt for 4 år gjør vi hva vi vil og trenger ikke lytte til hva befolkningen mener.
Er dette en holdning til velgerne somdu synes er akseptabel? Er dette en form for demokratur du som velger vilakseptere?
Geir Christensen
Rødt
Monday, September 12, 2011
Bevar Skoklefallåsen og Bergerskogen
Det foreligger store utbyggingplaner i Skoklefallåsen (omsorgsboliger, base for hjemmetjenester, dagtilbud m.m.) og Bergerskogen (80 nye boenheter).
Bak forslagene ligger det en lang strid mellom tilhengere av å verne 100metersskogene, det biologiske mangfoldet m.m. og vekst-tilhengere.
Her er Rødt sine forslag:
Skoklefallåsen:
Skoklefallåsen sones til LNF-område.(Landbruk, natur og friluftsliv)
Da vi tapte kampen om det og området ble regulert til omsorgsboliger, la vi fram følgende forslag:
Kommunestyret ber om at det legges større vekt på å ivareta landskapsverdiene og rekreasjonsområdene på Skoklefall.
Dette ble ikke stemt over, men vedlagt møteboka.
Da Erik Adland (H) la fram forslag om betydelig utvidet utbygging - uten saksforberedelser - på kommunestyremøtet 14 april, stemte Rødt (sammen med en SV-representant) imot.
Rødt ønsker å bevare Skoklefallåsen som LNF-område. Men flertallet har skapt en alvorlig problem. Det haster med å få ferdig omsorgsboliger til en del multifunksjonshemmede barn. Flertallet i kommunestyret har nedstemt en rekke andre tomter som kunne brukes til denne typen formål, så andre plasseringer kan være vanskelig uten store forsinkelser.
Rødt ønsker å finne løsninger som både sikrer raskest mulig bygging av omsorgsboliger og vern av Skoklefallåsen. Vi trenger hjelp til å finne en god løsning på dette.
Bergerskogen:
Rødtforslag: Bergerskogen sones til LNF-område.
Da det falt foreslo vi at rekkefølgebestemmelsene, som sa at det var byggeforbud så lenge Berger skole hadde kapasitetsproblemer, ble opprettholdt. Begge deler ble nedstemt av kommunestyret med «betongkameratene» i spiss.
Nå kommer planene fra Selvaag til regulering. Fremdeles er det mulig å avslå reguleringsforslag. Både hensynet til å ivareta biologisk mangfold og krav i forhold til hensyn til barn kan begrunne avslag. Rødt vil støtte slike forslag og ønsker at skogen igjen reguleres til LNF-område.
Vekst eller vern?
Konfliktene på Skoklefall og Berger føyer seg inn i en lang rekke lignende utbyggings diskusjoner på Nesodden. Tangen sentrum, Svestad og Fagerstrand inneholder lignende saker under behandling. Nesodden er en av Norges minste kommuner, men en av de tettest befolkede med 281 innbyggere pr. kvadratkilometer. Vi kan ikke vokse mye mer uten å bli by. Berger og Skoklefall kan være eksempler på utviklingen. Bygges disse områdene ned, hvor skal framtidige kommunale institusjoner bygges? Nesoddmarka?
Vi kan ta vare på grønne Nesodden. Da må vi avvise planen om å flytte
400 000 nye mennesker til Oslo/Akershus de neste 20 årene. Hvorfor skal vi plassere inn nesten 30% av Norges befolkning på ca 2% av landarealet vårt og avfolke mye av resten av landet? Utkantkommuner og «innkantkommuner» som Nesodden har felles interesse av å stoppe denne voldsomme sentraliserings-planen. Det skaper press og utbyggings smerter noen steder og avfolking og forfall andre steder.
Nesodden Rødt
Geir Christensen
Bak forslagene ligger det en lang strid mellom tilhengere av å verne 100metersskogene, det biologiske mangfoldet m.m. og vekst-tilhengere.
Her er Rødt sine forslag:
Skoklefallåsen:
Skoklefallåsen sones til LNF-område.(Landbruk, natur og friluftsliv)
Da vi tapte kampen om det og området ble regulert til omsorgsboliger, la vi fram følgende forslag:
Kommunestyret ber om at det legges større vekt på å ivareta landskapsverdiene og rekreasjonsområdene på Skoklefall.
Dette ble ikke stemt over, men vedlagt møteboka.
Da Erik Adland (H) la fram forslag om betydelig utvidet utbygging - uten saksforberedelser - på kommunestyremøtet 14 april, stemte Rødt (sammen med en SV-representant) imot.
Rødt ønsker å bevare Skoklefallåsen som LNF-område. Men flertallet har skapt en alvorlig problem. Det haster med å få ferdig omsorgsboliger til en del multifunksjonshemmede barn. Flertallet i kommunestyret har nedstemt en rekke andre tomter som kunne brukes til denne typen formål, så andre plasseringer kan være vanskelig uten store forsinkelser.
Rødt ønsker å finne løsninger som både sikrer raskest mulig bygging av omsorgsboliger og vern av Skoklefallåsen. Vi trenger hjelp til å finne en god løsning på dette.
Bergerskogen:
Rødtforslag: Bergerskogen sones til LNF-område.
Da det falt foreslo vi at rekkefølgebestemmelsene, som sa at det var byggeforbud så lenge Berger skole hadde kapasitetsproblemer, ble opprettholdt. Begge deler ble nedstemt av kommunestyret med «betongkameratene» i spiss.
Nå kommer planene fra Selvaag til regulering. Fremdeles er det mulig å avslå reguleringsforslag. Både hensynet til å ivareta biologisk mangfold og krav i forhold til hensyn til barn kan begrunne avslag. Rødt vil støtte slike forslag og ønsker at skogen igjen reguleres til LNF-område.
Vekst eller vern?
Konfliktene på Skoklefall og Berger føyer seg inn i en lang rekke lignende utbyggings diskusjoner på Nesodden. Tangen sentrum, Svestad og Fagerstrand inneholder lignende saker under behandling. Nesodden er en av Norges minste kommuner, men en av de tettest befolkede med 281 innbyggere pr. kvadratkilometer. Vi kan ikke vokse mye mer uten å bli by. Berger og Skoklefall kan være eksempler på utviklingen. Bygges disse områdene ned, hvor skal framtidige kommunale institusjoner bygges? Nesoddmarka?
Vi kan ta vare på grønne Nesodden. Da må vi avvise planen om å flytte
400 000 nye mennesker til Oslo/Akershus de neste 20 årene. Hvorfor skal vi plassere inn nesten 30% av Norges befolkning på ca 2% av landarealet vårt og avfolke mye av resten av landet? Utkantkommuner og «innkantkommuner» som Nesodden har felles interesse av å stoppe denne voldsomme sentraliserings-planen. Det skaper press og utbyggings smerter noen steder og avfolking og forfall andre steder.
Nesodden Rødt
Geir Christensen
Monday, September 5, 2011
Lokal legevaktordning på Nesodden - NÅ!
På kommunestyremøte 1. september fremmet KrF og Rødt forslag om å få på plass en lokal legevaktordning på Nesodden i 2012. Dette er det et klart behov for i vår kommune. Ut fra valgløftene trodde vi "alle" ville støtte et slikt forslag. Likevel var det bare Venstre og Miljøpartiet de Grønne som støttet oss.
Noen representanter hevdet de var for, men ville likevel ikke støtte forslaget. Andre deler av flertallet ga uttrykk for at nåværende tilbud var godt nok! Samlet sett var det ingen vilje til å forplikte seg på en dato for gjennomføring av et slikt tiltak. De ville heller "vente og se" uten å ta konkrete grep.
Om vi skal få legevakt er det nå opp til befolkningen på Nesodden å avgjøre. Enten ved
å støtte de partiene i kommunevalget som ønsker legevakt nå, eller
å sette press på de representantene i kommune-styret som gikk mot legevakt nå.
Kanskje vil det nye kommunestyret da gå inn for å forplikte seg på en dato? Vi har ikke tenkt å gi oss.
Vi trenger en lokal legevaktordning på Nesodden!
Å javel, nei?
Nesten alle partiene på Nesodden sier at de er for å få legevakt og ambulanse tilbake til Nesodden. Men å få til et vedtak i kommunestyret om å sette i gang ser ut til å være helt umulig.
Her kommer noen sitater fra debatten i kommunestyret:
Tronvik, Høyre:
Legevaktordningen vi har i dag er egentlig god, bra, godt nok.
Kommunestyret har tatt en prinsippavgjørelse i saken
Sandberg, AP:
Vi hadde legevakt på programmet denne perioden også.
Maus, SV
Vi kan ikke prøve å innbille folk at det blir bedre å prøve å løse oss opp fra hele den faglige bredden som finnes på Ski.
Harbosen, Frp
Vi er kommet opp i den skvisen. Skal vi si fra oss det gode tilbudet og få et dårligere tilbud her?
Det er like langt fra Fagerstrand til Tangen som til Ski.
Noen representanter hevdet de var for, men ville likevel ikke støtte forslaget. Andre deler av flertallet ga uttrykk for at nåværende tilbud var godt nok! Samlet sett var det ingen vilje til å forplikte seg på en dato for gjennomføring av et slikt tiltak. De ville heller "vente og se" uten å ta konkrete grep.
Om vi skal få legevakt er det nå opp til befolkningen på Nesodden å avgjøre. Enten ved
å støtte de partiene i kommunevalget som ønsker legevakt nå, eller
å sette press på de representantene i kommune-styret som gikk mot legevakt nå.
Kanskje vil det nye kommunestyret da gå inn for å forplikte seg på en dato? Vi har ikke tenkt å gi oss.
Vi trenger en lokal legevaktordning på Nesodden!
Å javel, nei?
Nesten alle partiene på Nesodden sier at de er for å få legevakt og ambulanse tilbake til Nesodden. Men å få til et vedtak i kommunestyret om å sette i gang ser ut til å være helt umulig.
Her kommer noen sitater fra debatten i kommunestyret:
Tronvik, Høyre:
Legevaktordningen vi har i dag er egentlig god, bra, godt nok.
Kommunestyret har tatt en prinsippavgjørelse i saken
Sandberg, AP:
Vi hadde legevakt på programmet denne perioden også.
Maus, SV
Vi kan ikke prøve å innbille folk at det blir bedre å prøve å løse oss opp fra hele den faglige bredden som finnes på Ski.
Harbosen, Frp
Vi er kommet opp i den skvisen. Skal vi si fra oss det gode tilbudet og få et dårligere tilbud her?
Det er like langt fra Fagerstrand til Tangen som til Ski.
Wednesday, August 31, 2011
Fornye Nesodden med 82% Frp-politikk?
I kommunestyret velger vi kurs for Nesodden. Arbeiderpartiet har lansert seg selv som den store fornyeren av politikken. Vi nesoddinger venter spent på hvilke konkrete resultater dette får.
Fra siste valg og fram til juni har vi hatt 428 avstemninger over forslag. (Der det ikke er enstemmighet) Det er interessant å se hvem som er eige med hvem:
APs nærmeste våpendrager har, i hele fireårs-perioden, vært FrP, som de har stemt sammen med 392 ganger, det vil si i hele 82 % av avstemningene. Tett på følger Høyre (76 %) og Venstre(72 %). Dette er flertallet som i alle vesentlige spørsmål har styrt Nesodden. For eksempel gjelder det alle de fire siste årenes budsjetter. Betongkameratene har styrt Nesodden og fått flertall for sin politikk med støtte av Venstre.
I den andre enden av skalaen stemmer AP bare sammen med Rødt i 20 % av sakene og med MDG i 37 % av sakene.
Uenighetene om å bevare Nesodden grønt og miljøvern generelt er kjent.
To andre felt vil kanskje overraske leserne:
Sosialpolitikken kan vises gjennom holdningen til graderte satser for betaling i barnehagene:
Her var Aps ordførerkandidat Nina Sandberg drivkraft i å fjerne mesteparten av prisreduksjonen for lavinntektsfamiliene. Rødt var sammen med MDG og KrF motparten som prøver å bevare og forbedre de sosiale ordningene. Hvorfor SV brøt med sitt program og støttet høyresiden i denne saken, må SV selv svare på.
Holdningen til ansatte i kommunen kan vises med dette eksempelet: Rødt sitt forslag til kommuneplanen: «Kommunen skal satse på egne ansatte og ikke legge til rette for privatisering.» For: R, MDG, SV og KrF (12 stemmer) Mot: FrP, H, AP og V (15 stemmer).
Dette voldsomme fokuset på "fornyelse" virker noe selvmotsigende. Hvordan de som har tilhørt det politiske flertallet og har styrt Nesodden de siste 4 årene skal fornye Nesodden, er muligens uforståelig for flere enn oss? Hva tar AP selvkritikk på og vil endre? Vi i Rødt ønsker Ap hjertelig velkommen til å bytte side og skape et bedre Nesodden for ALLE nesoddinger.
Da må dere slutte å blinke til venstre og samtidig kjøre til høyre.
Kommunevalget handler om å velge side.
Rødt
Kjellaug Myhre
Geir Christensen
Fra siste valg og fram til juni har vi hatt 428 avstemninger over forslag. (Der det ikke er enstemmighet) Det er interessant å se hvem som er eige med hvem:
APs nærmeste våpendrager har, i hele fireårs-perioden, vært FrP, som de har stemt sammen med 392 ganger, det vil si i hele 82 % av avstemningene. Tett på følger Høyre (76 %) og Venstre(72 %). Dette er flertallet som i alle vesentlige spørsmål har styrt Nesodden. For eksempel gjelder det alle de fire siste årenes budsjetter. Betongkameratene har styrt Nesodden og fått flertall for sin politikk med støtte av Venstre.
I den andre enden av skalaen stemmer AP bare sammen med Rødt i 20 % av sakene og med MDG i 37 % av sakene.
Uenighetene om å bevare Nesodden grønt og miljøvern generelt er kjent.
To andre felt vil kanskje overraske leserne:
Sosialpolitikken kan vises gjennom holdningen til graderte satser for betaling i barnehagene:
Her var Aps ordførerkandidat Nina Sandberg drivkraft i å fjerne mesteparten av prisreduksjonen for lavinntektsfamiliene. Rødt var sammen med MDG og KrF motparten som prøver å bevare og forbedre de sosiale ordningene. Hvorfor SV brøt med sitt program og støttet høyresiden i denne saken, må SV selv svare på.
Holdningen til ansatte i kommunen kan vises med dette eksempelet: Rødt sitt forslag til kommuneplanen: «Kommunen skal satse på egne ansatte og ikke legge til rette for privatisering.» For: R, MDG, SV og KrF (12 stemmer) Mot: FrP, H, AP og V (15 stemmer).
Dette voldsomme fokuset på "fornyelse" virker noe selvmotsigende. Hvordan de som har tilhørt det politiske flertallet og har styrt Nesodden de siste 4 årene skal fornye Nesodden, er muligens uforståelig for flere enn oss? Hva tar AP selvkritikk på og vil endre? Vi i Rødt ønsker Ap hjertelig velkommen til å bytte side og skape et bedre Nesodden for ALLE nesoddinger.
Da må dere slutte å blinke til venstre og samtidig kjøre til høyre.
Kommunevalget handler om å velge side.
Rødt
Kjellaug Myhre
Geir Christensen
Et mer elitepreget kommunestyre?
Torsdag 1. september skal kommunestyretbehandle nytt forslag til organisering. Rådmannen (og flertallet?)drar i retning av å gjøre det vanskeligere for folk å engasjereseg.
Blant forslagene er:
- Alle kommunestyremedlemmer må i tillegg sitte i et utvalg og andre enn disse skal ikke få være med i kommunale hovedutvalg.
- Antall utvalg skal kuttes ned fra 5 til 3 slik at arbeidsmengden i utvalgene blir større.
Begge deler bidrar til at bare de med mye tid og anledning til å ta fri fra jobb kan være med i kommunestyret. Tendensen til at et lite skikt av politikere styrer vil forsterke seg. For vanlige mennesker må det nødvendigvis blivanskeligere å få kontakt med disse «superpolitikerne»
Rødt advarer mot denne tenkingen. Viønsker flere med i politisk arbeid. Da må kommunestyret organiseres slik at det er lett å delta, både med mange som får oppgaver og så små krav som mulig til tidsbruk for å være med.
Vi er ikke forundret over at konservative partier tenker i elitepregede tankebaner, men støtte fra SV overrasker oss. Det er enda ikke for sent å snu.
Geir Christensen
Rødt
Blant forslagene er:
- Alle kommunestyremedlemmer må i tillegg sitte i et utvalg og andre enn disse skal ikke få være med i kommunale hovedutvalg.
- Antall utvalg skal kuttes ned fra 5 til 3 slik at arbeidsmengden i utvalgene blir større.
Begge deler bidrar til at bare de med mye tid og anledning til å ta fri fra jobb kan være med i kommunestyret. Tendensen til at et lite skikt av politikere styrer vil forsterke seg. For vanlige mennesker må det nødvendigvis blivanskeligere å få kontakt med disse «superpolitikerne»
Rødt advarer mot denne tenkingen. Viønsker flere med i politisk arbeid. Da må kommunestyret organiseres slik at det er lett å delta, både med mange som får oppgaver og så små krav som mulig til tidsbruk for å være med.
Vi er ikke forundret over at konservative partier tenker i elitepregede tankebaner, men støtte fra SV overrasker oss. Det er enda ikke for sent å snu.
Geir Christensen
Rødt
Friday, August 26, 2011
Folkestyre eller lukkede rom?
Rødt ønsker at kunnskapene til innbyggerne og de målene vi samler oss om, skal være styrende i samfunnsutviklingen også. For å styrke folks innflytelse ønsker Rødt:
- Sterkere innflytelse for vel, miljøorganisasjoner, fagforeninger, brukerorganisasjoner osv.
- Vi ønsker at aksjongrupper, (feks i forhold til vei tiltak for myke trafikanter) skal få lett tilgang til kommunalt apparat og få støtte til utredninger osv. Her er vi 100% på kollisjonskurs med AP. De håper at alle aksjonsgrupper blir nedlagt og at all politisk virksomhet for framtiden skal gå gjennom partiene. H og Frp opplever vi som støttespillere.
- Vi ønsker å bevare adgangen for befolkningen til å omstøte politiske beslutninger når kommunestyret er i utakt med folkemeningen. Retten for 10% av velgerne til å kreve folkeavstemning om omstridte spørsmål kan være svært viktig. Det gir mindre sjanse for gutteklubben grei til å styre i lukkede rom. Det kan gjelde for viktige velferdsspørsmål også. Dersom lokal legevakt blir nedstemt i kommunestyret enda en gang, kan det være et aktuelt spørsmål å kreve folkeavstemning om. Her tror vi at kommunestyret er i utakt med befolkningen.
- Vi ønsker ikke at Nesodden slåes sammen med andre kommuner til noen slags storkommune.
Hvor mye bestemmer du når du putter en stemmeseddel i urna hvert fjerde år? Valg i seg selv er ikke nok til at befolkningen styrer utviklingen. Hvis engasjementet er lavt og et fåtall politikere kan forhandle med de som har økonomisk makt, uten særlig innsyn, så kan gutteklubben grei få det meste som de vil, uavhengig av befolkningens behov og ønsker.
Vedtaksforslag fra Rødt:
Her er en del av Rødt sine forslag som vi vil følge opp i perioden som kommer hvis du gir oss mulighet til det:
Åpenhet mellom ansatte, innbyggere og politikere er et bærende prinsipp. Ansatte har rett og plikt til å informere om forhold som har betydning for brukere og ansatte. (Vedtatt enstemmig)
Lokaldemokratiet utvikles ved å ta i bruk flere demokratiske arbeidsmåter, bl.a. - regelmessige møter med vel, miljøorganisasjoner og brukerorganisasjoner. (12 stemmer – nedstemt av H, Frp, AP og V)
Nesodden kommune skal ikke slåes sammen med andre kommuner. (11 stemmer – nedstemt av H, Frp, AP og V)
Kommunen skal lage en plan for brukermedvirkning. (5 stemmer. Nedstemt av H, Frp, AP, V og SV)
Kommunen skal holde rådgivende folkeavstemning om ordførervalg etter samme system som sist. (Nedstemt mot 12 stemmer. Først to ganger helt avvist av H, Frp, AP og V for deretter – etter Fylkesmannens pålegg – vedtatt i en avstemningform som gjør ordførervalget vanskelig for små partier.)
Dissens (mindretallforslag) synliggjøres i dokumenter som sendes ut på høring. (12 stemmer, nedstemt av H, Frp, AP og V)
- Sterkere innflytelse for vel, miljøorganisasjoner, fagforeninger, brukerorganisasjoner osv.
- Vi ønsker at aksjongrupper, (feks i forhold til vei tiltak for myke trafikanter) skal få lett tilgang til kommunalt apparat og få støtte til utredninger osv. Her er vi 100% på kollisjonskurs med AP. De håper at alle aksjonsgrupper blir nedlagt og at all politisk virksomhet for framtiden skal gå gjennom partiene. H og Frp opplever vi som støttespillere.
- Vi ønsker å bevare adgangen for befolkningen til å omstøte politiske beslutninger når kommunestyret er i utakt med folkemeningen. Retten for 10% av velgerne til å kreve folkeavstemning om omstridte spørsmål kan være svært viktig. Det gir mindre sjanse for gutteklubben grei til å styre i lukkede rom. Det kan gjelde for viktige velferdsspørsmål også. Dersom lokal legevakt blir nedstemt i kommunestyret enda en gang, kan det være et aktuelt spørsmål å kreve folkeavstemning om. Her tror vi at kommunestyret er i utakt med befolkningen.
- Vi ønsker ikke at Nesodden slåes sammen med andre kommuner til noen slags storkommune.
Hvor mye bestemmer du når du putter en stemmeseddel i urna hvert fjerde år? Valg i seg selv er ikke nok til at befolkningen styrer utviklingen. Hvis engasjementet er lavt og et fåtall politikere kan forhandle med de som har økonomisk makt, uten særlig innsyn, så kan gutteklubben grei få det meste som de vil, uavhengig av befolkningens behov og ønsker.
Vedtaksforslag fra Rødt:
Her er en del av Rødt sine forslag som vi vil følge opp i perioden som kommer hvis du gir oss mulighet til det:
Åpenhet mellom ansatte, innbyggere og politikere er et bærende prinsipp. Ansatte har rett og plikt til å informere om forhold som har betydning for brukere og ansatte. (Vedtatt enstemmig)
Lokaldemokratiet utvikles ved å ta i bruk flere demokratiske arbeidsmåter, bl.a. - regelmessige møter med vel, miljøorganisasjoner og brukerorganisasjoner. (12 stemmer – nedstemt av H, Frp, AP og V)
Nesodden kommune skal ikke slåes sammen med andre kommuner. (11 stemmer – nedstemt av H, Frp, AP og V)
Kommunen skal lage en plan for brukermedvirkning. (5 stemmer. Nedstemt av H, Frp, AP, V og SV)
Kommunen skal holde rådgivende folkeavstemning om ordførervalg etter samme system som sist. (Nedstemt mot 12 stemmer. Først to ganger helt avvist av H, Frp, AP og V for deretter – etter Fylkesmannens pålegg – vedtatt i en avstemningform som gjør ordførervalget vanskelig for små partier.)
Dissens (mindretallforslag) synliggjøres i dokumenter som sendes ut på høring. (12 stemmer, nedstemt av H, Frp, AP og V)
Thursday, August 25, 2011
Om å få svar og å bli hørt....
Vi har fått mange meldinger om at det er vont å komme i kontakt med kommunen. Det gjelder både enkle ting som å få svar på spørsmål og å få kommet i dialog om forslag. Av egen erfaring tok det 30 dager å få ut hva slags avtale som fantes mellom Nesodden kommune og Sunnås om bruk av svømmebaseng. Da er det ikke lett å svare bekymrede brukere. Noen saker har vært så vanskelige at krav har gått til fylkesmannen før svar/dialog har kommet istand.
Kommunen er offentlig og skal være gjennomsiktig og åpen slik at innbyggerne kan vite hva som planlegges og at det er lett å engasjere seg. I virkeligheten er det ikke alltid slik. To forhold gjør ting vanskelig:
- En presset kommuneadministrasjon. Å håndtere mange tusen henvendelser årlig tar tid. Uten en administrasjon med kapasitet, blir svar sene og lite gjennomarbeide.
- En tendens blant politikere til å ønske seg arbeidsfred fra innpåslitne pressgrupper. Det er svært lett å falle for fristelsen til å ordne ting og fatte avgjørelsene uten å måtte gjennom den demokratiske kverna som både er slitsom, arbeidskrevende og kan gi resultater du ikke liker.
For Rødt er nettopp at folk får anledning til å engasjere seg, svært viktig. Da må åpenheten være slik at folk får innsyn i planer i god tid før beslutningene treffes. Framgangsmåten må være tydelig og enkel for de som vil fremme synspunkter.
For å bedre folks innsyn vil Rødt ha følgende tiltak:
-At alle henvendelser skal få svar innen 14 dager dersom ikke svardato er oppgitt. (F.eks barnehageplass har søknadsfrist og svartidspunkt oppgitt)
-At midlertidige svar angir når en beslutning kan forventes.
-At forslag til vedtak angir hvordan publikum har fått innsyn og muligheter for å uttale seg.
Vi diskutere gjerne hva som skal til for å få større innflytelse for innbyggerne.
Hva du har krav på?
Offentlighetsloven:
Innsynsrett i alle offentlige dokumenter og all saksbehandling med få unntak som krever spesiell begrunnelse.
Forvaltningsloven:
Kommunen har veiledningsplikt når du henvender deg. Hjelp til å finne rett innstans og med skjemaer m.m.
Kommunen skal svare «uten ugrunnet opphold». I saker som gjelder enkeltvedtak, skal det gis foreløpig svar dersom en henvendelse ikke kan besvares i løpet av en måned etter at den er mottatt.
Det betyr ikke at hvilken som helst grunn til utsettelse blir godtatt. Hva som er «uten ugrunnet opphold» varierer med saktype osv. Du kan klage til fylkesmannen dersom du ikke får svar i rimelig tid. Dersom du ikke får svar etter purring kan også Sivilombudsmannen ta saken.
Kommunen er offentlig og skal være gjennomsiktig og åpen slik at innbyggerne kan vite hva som planlegges og at det er lett å engasjere seg. I virkeligheten er det ikke alltid slik. To forhold gjør ting vanskelig:
- En presset kommuneadministrasjon. Å håndtere mange tusen henvendelser årlig tar tid. Uten en administrasjon med kapasitet, blir svar sene og lite gjennomarbeide.
- En tendens blant politikere til å ønske seg arbeidsfred fra innpåslitne pressgrupper. Det er svært lett å falle for fristelsen til å ordne ting og fatte avgjørelsene uten å måtte gjennom den demokratiske kverna som både er slitsom, arbeidskrevende og kan gi resultater du ikke liker.
For Rødt er nettopp at folk får anledning til å engasjere seg, svært viktig. Da må åpenheten være slik at folk får innsyn i planer i god tid før beslutningene treffes. Framgangsmåten må være tydelig og enkel for de som vil fremme synspunkter.
For å bedre folks innsyn vil Rødt ha følgende tiltak:
-At alle henvendelser skal få svar innen 14 dager dersom ikke svardato er oppgitt. (F.eks barnehageplass har søknadsfrist og svartidspunkt oppgitt)
-At midlertidige svar angir når en beslutning kan forventes.
-At forslag til vedtak angir hvordan publikum har fått innsyn og muligheter for å uttale seg.
Vi diskutere gjerne hva som skal til for å få større innflytelse for innbyggerne.
Hva du har krav på?
Offentlighetsloven:
Innsynsrett i alle offentlige dokumenter og all saksbehandling med få unntak som krever spesiell begrunnelse.
Forvaltningsloven:
Kommunen har veiledningsplikt når du henvender deg. Hjelp til å finne rett innstans og med skjemaer m.m.
Kommunen skal svare «uten ugrunnet opphold». I saker som gjelder enkeltvedtak, skal det gis foreløpig svar dersom en henvendelse ikke kan besvares i løpet av en måned etter at den er mottatt.
Det betyr ikke at hvilken som helst grunn til utsettelse blir godtatt. Hva som er «uten ugrunnet opphold» varierer med saktype osv. Du kan klage til fylkesmannen dersom du ikke får svar i rimelig tid. Dersom du ikke får svar etter purring kan også Sivilombudsmannen ta saken.
Sunday, August 21, 2011
En perle i Oslofjorden
Å komme fra Oslo med båten er å komme til et landlige liv med rolig hvilepuls. Med byens støy tilbakelagt er det nå haløyens vakrenatur og kulturlandskap som åpnerseg Harmoniske boligområder m grønne lunger, skoger, landbruk,og en fantastiskstrandlinje. Vi har fremdeles et stort biologisk mangfold, som gir rikeopplevelses muligheter i gang avstand fra der folk bor. Alt dette har sitt egetverd, men også så stor betydning for våre barns oppvekst forhold, både i dag ogfor fremtiden. Vi har en helhet og harmoni. Denne perlen må vi pusse og ta vare på.
Den må utvikles med varsomhet og kløkt. Vi må tenke langsiktig og bærekraftig. Vi må ivareta arealene våre slik at verdiene bevares. Vi må tenke globalt og handle lokalt. Her er utfordringene vi står over for og Rødt sine svar:
Nedbygging
Osloregionen planlegger 400 000 nye innbyggere de neste 20 årene. Hvis politikere og næringsliv lykkes med å få til denne folkevandringen, blir det trangt og mye natur legges under asfalt og betong. Prøv å tegne inn 10 000 nye boliger på nesoddkartet å se hva som blir igjen av ro og landlig liv. Hvilke markagrenser kan bevares?
Å ivareta «grønne Nesodden» kreves langsiktig planlegging og sterke vernebestemmelser. Små skritt er tatt i denne retningen de siste fire årene. Rødt fikk, på hengende håret, vern av marka inn som tema i kommuneplanen. Hensynssone Nesoddmarka er vedtatt og litt utvidet i forhold til opprinnelig plan. Men «hensynssone» betyr bare at miljøhensyn må utredes litt før vedtak om bygging gjøres. Den legger ingen begrensinger på hva kommunestyret tillater.
Rødt foreslår: Lav befolkningsvekst/boligbygging. En Nesoddmark med forbindelseslinjer til sjøen som er vernet i markaloven. En kyst som er åpen for almenheten Bremsene på i å bygge ned strandsonen gjennom dispensasjoner.
Ensidig utvikling.
Fortjenesten er størst på å bygge boliger for velstående. Da blir ungdommen og de som vil etablere arbeidsplasser jaget bort.
Rødt foreslår:
Vektlegging på å bygge billige boliger og å tilrettelegge for etablering av arbeidsplasser ved å få etableringskostnadene så lave som mulige. Planlegge for et helhetlig samfunn hvor næring, kultur, idrett og møteplasser blir framtredende.
Et oljedrevet samfunnMed økende pendling, både til jobb, fritidsaktiviteter, sykehjem, barnehage osv blir vi stadig mer oljedrevet samfunn. I tillegg til utslippene som skaper uoverskuelige miljøbelastninger blir det en voldsom omstilling når verdens oljereserver er tømt i løpet av de neste 50 årene. 74% av utslippene på Nesodden kommer fra oljeforbrenning. Mest fra bil men også mye fra kollektivtrafikk.
Tilrettelegge Nesodden for å være et mer helhetlig samfunn. Kommuneplaner etter modell av «det gangbare samfunn» Dersom det meste du trenger finnes innenfor en radius på 800 meter blir reisebehovet lite. Sett passeren i sentrum for våre 6 skolekretser og se hva du får med. Finnes det innenfor disse områdene arbeidsplasser, skole, barnehage, butikk, legekontor osv vil reisebehovet bli mye mindre.
Biologisk fattigdom
Med utbyggingspress er det fort å ødelegge livsgrunnlaget for plante og dyrearter. Svært mye av vårt økologiske mangfold mangler kommunen oversikt over. En rekke områder miljøorganisasjoner mente har verdifull natur ble ikke lagt inn under natursoner fordi kommunen ikke hadde kapasitet til å undersøke. Plan om å bevare økologisk mangfold er foreløpig nedstemt. Miljøvern gjøres etter innfallsmetoden fra sak til sak, og blir stilt opp mot «gode saker» som barnehager, idrettsplasser osv.. Handlefriheten til å få til «utvikling» er overordnet.
Rødt vil:
Lage kommunedelplan for å ivareta biologisk mangfold.
Streng holdning til nedbygging.
Det kreves sterk vilje for å ta styringen fra hissige eiendomsspekulanter med profitt i blikket. Rødt ber deg om hjelp til å skaffe kommunen det. Kommunen trenger
En planavdeling med kapasitet til å lage planer selv, ikke overlate det til store utbyggere
Et kommunestyre som tar grep om egen utvikling vekk fra soveby og til et helhetlig samfunn.
Den må utvikles med varsomhet og kløkt. Vi må tenke langsiktig og bærekraftig. Vi må ivareta arealene våre slik at verdiene bevares. Vi må tenke globalt og handle lokalt. Her er utfordringene vi står over for og Rødt sine svar:
Nedbygging
Osloregionen planlegger 400 000 nye innbyggere de neste 20 årene. Hvis politikere og næringsliv lykkes med å få til denne folkevandringen, blir det trangt og mye natur legges under asfalt og betong. Prøv å tegne inn 10 000 nye boliger på nesoddkartet å se hva som blir igjen av ro og landlig liv. Hvilke markagrenser kan bevares?
Å ivareta «grønne Nesodden» kreves langsiktig planlegging og sterke vernebestemmelser. Små skritt er tatt i denne retningen de siste fire årene. Rødt fikk, på hengende håret, vern av marka inn som tema i kommuneplanen. Hensynssone Nesoddmarka er vedtatt og litt utvidet i forhold til opprinnelig plan. Men «hensynssone» betyr bare at miljøhensyn må utredes litt før vedtak om bygging gjøres. Den legger ingen begrensinger på hva kommunestyret tillater.
Rødt foreslår: Lav befolkningsvekst/boligbygging. En Nesoddmark med forbindelseslinjer til sjøen som er vernet i markaloven. En kyst som er åpen for almenheten Bremsene på i å bygge ned strandsonen gjennom dispensasjoner.
Ensidig utvikling.
Fortjenesten er størst på å bygge boliger for velstående. Da blir ungdommen og de som vil etablere arbeidsplasser jaget bort.
Rødt foreslår:
Vektlegging på å bygge billige boliger og å tilrettelegge for etablering av arbeidsplasser ved å få etableringskostnadene så lave som mulige. Planlegge for et helhetlig samfunn hvor næring, kultur, idrett og møteplasser blir framtredende.
Et oljedrevet samfunnMed økende pendling, både til jobb, fritidsaktiviteter, sykehjem, barnehage osv blir vi stadig mer oljedrevet samfunn. I tillegg til utslippene som skaper uoverskuelige miljøbelastninger blir det en voldsom omstilling når verdens oljereserver er tømt i løpet av de neste 50 årene. 74% av utslippene på Nesodden kommer fra oljeforbrenning. Mest fra bil men også mye fra kollektivtrafikk.
Tilrettelegge Nesodden for å være et mer helhetlig samfunn. Kommuneplaner etter modell av «det gangbare samfunn» Dersom det meste du trenger finnes innenfor en radius på 800 meter blir reisebehovet lite. Sett passeren i sentrum for våre 6 skolekretser og se hva du får med. Finnes det innenfor disse områdene arbeidsplasser, skole, barnehage, butikk, legekontor osv vil reisebehovet bli mye mindre.
Biologisk fattigdom
Med utbyggingspress er det fort å ødelegge livsgrunnlaget for plante og dyrearter. Svært mye av vårt økologiske mangfold mangler kommunen oversikt over. En rekke områder miljøorganisasjoner mente har verdifull natur ble ikke lagt inn under natursoner fordi kommunen ikke hadde kapasitet til å undersøke. Plan om å bevare økologisk mangfold er foreløpig nedstemt. Miljøvern gjøres etter innfallsmetoden fra sak til sak, og blir stilt opp mot «gode saker» som barnehager, idrettsplasser osv.. Handlefriheten til å få til «utvikling» er overordnet.
Rødt vil:
Lage kommunedelplan for å ivareta biologisk mangfold.
Streng holdning til nedbygging.
Det kreves sterk vilje for å ta styringen fra hissige eiendomsspekulanter med profitt i blikket. Rødt ber deg om hjelp til å skaffe kommunen det. Kommunen trenger
En planavdeling med kapasitet til å lage planer selv, ikke overlate det til store utbyggere
Et kommunestyre som tar grep om egen utvikling vekk fra soveby og til et helhetlig samfunn.
Thursday, August 18, 2011
Arbeidsplasser til Nesodden - hva kreves?
Høyre, SV og AP prøver i tur og orden i AMTA å skryte av det næringspolitiske arbeidet til Nesodden kommune, særlig av seg sjøl. Det er riktig at det er kommet i gang en liten aktivitet på området, men det er lenge til vi har noen grunn til å skryte. Nesodden er på 416 plass av Norges 430 kommuner når det gjelder sysselsetting av egne innbyggere. Mer enn halvparten av oss pendler ut hver dag.
Både miljømessig og sosialt er pendling en tung belastning. 74 % av utslippene på Nesodden kommer fra såkalte ”mobile kilder. Bil er verstingen, men vår omfattende kollektivtrafikk er også en stor forurenser. Skal vi ha noen sjanse til å redusere utslippene er redusert behov for daglig reising det aller viktigste. Sosialt er det å forlenge arbeidsdagen med 2,5 time (vanlig arbeidsreise til Oslo) en nokså stor belastning. Det blir mye stress med barnehagelevering , båttider m.m. ut av det. Kortreist hverdag er altså strategisk viktig å planlegge for.
Ut fra dette har Rødt lagt stor vekt på å få flere arbeidsplasser på Nesodden. Det er selvfølgelig hyggelig å få skryt av Næringsrådet for å ha det mest konkrete programmet om næringsutvikling, men det er hensynet til miljøet og å få hverdagslivet til å gå opp, som er styrende for oss.
Det har vært stor enighet om prosjektet på Sandvoll i kommunen. At det ser ut til å lykkes så godt henger nøye sammen med at lokalene er noenlunde rimelige å leie.
Hvis vi ser på hva som er spesielt for Nesodden er kunnskapsrike og initiativrike innbyggere vår beste forutsetning for å utvikle lokal næring.
Våre hindere er transportmessig usentral beliggenhet samt mangel på og svært dyre næringslokaler. (På Tangen kan husleie fort bli over kr 3000,- pr kvadratmeter)
Billige næringslokaler
Å sørge for flere og billigere næringslokaler er kommunens viktigste oppgave. Kommunen har ikke flere bygninger å leie bort for selvkost(slik som Sandvoll).
Størst profitt på Nesodden er det i dag på boligmarkedet for velstående mennesker (I bladet næringseiendom skrev den ikke helt ukjente Gjeldsten at han forventer en årlig avkastning på sine eiendomsprosjekter på 30-40%) Alle eiendomsspekulanter satser på det. De som ønsker å etablere næring på Nesodden må i eiers marked konkurrere med disse prisene. Det er det svært få som finner lønnsomt. Da kan man like gjerne etablere seg i Oslo.
Markedet må styres
Skal vi få til billige næringslokaler (eller billige boliger) må kommunen inn å styre markedet.Det kan kommunen gjøre gjennom kommuneplanen. Rødt har stilt flere forslag om dette. Å gå gjennom alle «ledige» tomter over 6 mål for omregulering til næring samt krav om utbyggingsavtale er det viktigste, i tillegg til å være strenge på at næringsarealer ikke ender opp som boligkomplekser med 2 vaktmestere)
I dette spørsmålet er frykten for å tråkke de store eiendomsspekulantene (Norges gruppen, Aspelin-Ramm og Statoil) stor. Da velger flertallet heller å la lokale grundere møte veggen. Skal vi fortsette med det?
Geir Christensen
Rødt
Både miljømessig og sosialt er pendling en tung belastning. 74 % av utslippene på Nesodden kommer fra såkalte ”mobile kilder. Bil er verstingen, men vår omfattende kollektivtrafikk er også en stor forurenser. Skal vi ha noen sjanse til å redusere utslippene er redusert behov for daglig reising det aller viktigste. Sosialt er det å forlenge arbeidsdagen med 2,5 time (vanlig arbeidsreise til Oslo) en nokså stor belastning. Det blir mye stress med barnehagelevering , båttider m.m. ut av det. Kortreist hverdag er altså strategisk viktig å planlegge for.
Ut fra dette har Rødt lagt stor vekt på å få flere arbeidsplasser på Nesodden. Det er selvfølgelig hyggelig å få skryt av Næringsrådet for å ha det mest konkrete programmet om næringsutvikling, men det er hensynet til miljøet og å få hverdagslivet til å gå opp, som er styrende for oss.
Det har vært stor enighet om prosjektet på Sandvoll i kommunen. At det ser ut til å lykkes så godt henger nøye sammen med at lokalene er noenlunde rimelige å leie.
Hvis vi ser på hva som er spesielt for Nesodden er kunnskapsrike og initiativrike innbyggere vår beste forutsetning for å utvikle lokal næring.
Våre hindere er transportmessig usentral beliggenhet samt mangel på og svært dyre næringslokaler. (På Tangen kan husleie fort bli over kr 3000,- pr kvadratmeter)
Billige næringslokaler
Å sørge for flere og billigere næringslokaler er kommunens viktigste oppgave. Kommunen har ikke flere bygninger å leie bort for selvkost(slik som Sandvoll).
Størst profitt på Nesodden er det i dag på boligmarkedet for velstående mennesker (I bladet næringseiendom skrev den ikke helt ukjente Gjeldsten at han forventer en årlig avkastning på sine eiendomsprosjekter på 30-40%) Alle eiendomsspekulanter satser på det. De som ønsker å etablere næring på Nesodden må i eiers marked konkurrere med disse prisene. Det er det svært få som finner lønnsomt. Da kan man like gjerne etablere seg i Oslo.
Markedet må styres
Skal vi få til billige næringslokaler (eller billige boliger) må kommunen inn å styre markedet.Det kan kommunen gjøre gjennom kommuneplanen. Rødt har stilt flere forslag om dette. Å gå gjennom alle «ledige» tomter over 6 mål for omregulering til næring samt krav om utbyggingsavtale er det viktigste, i tillegg til å være strenge på at næringsarealer ikke ender opp som boligkomplekser med 2 vaktmestere)
I dette spørsmålet er frykten for å tråkke de store eiendomsspekulantene (Norges gruppen, Aspelin-Ramm og Statoil) stor. Da velger flertallet heller å la lokale grundere møte veggen. Skal vi fortsette med det?
Geir Christensen
Rødt
Wednesday, August 3, 2011
Tid for ettertanke...
La sorgen og sinnet bli til handling:
Vitrenger en folkebevegelse mot rasisme og muslimhets.
Selv om sorgen enda er lammende, føler jeg et sterkt behov for å reise debatt om hva som kan gjøres for å sørge for at de tankene som ligger bak terroren ikke får næring.
Anders Behring Breivik lever i en konspirasjonsteori. Han sier det finnes en muslimsk plan om å skape Eurabia. Hvor innvandring skal sørge for at Islam overtar Europa. Og hvor "kulturmarxistene" (alle som ikke er enige i denne teorien?) er med på konspirasjonen. Han vill skape en "tempelridderorden" som skal lede an i krigen for at Europeisk Sivilisasjon skal overleve.
Galskap?
Selvfølgelig, men ikke så anderledes galskap enn ideologiene som på 30-tallet fikk masseoppslutning. Da var det jødebolsjevikene som varsyndebukkene. Nå er det muslimene. Da lå en økonomisk krise og nedgangstider som bakteppe. Hva står vi foran i Europa nå?
Det aller mest skremmende ved Breivik er at vi har hørt mesteparten av hans ideologiske tankegods før. Om ikke så ofte som en sammenfattet ideologi så drypp som passer inn i hans tankespinn.
Tydelige uttalelser om den "muslimske invasjonen" av typen: "Vimå ruste opp heimevernet for å motstå den muslimske invasjonen".(http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article1045624.ece) er ikke til å misforstå.
Grumset som Brevik får næring fra
Å fremstille Breivik som en kristendomsforkjemper er en fornærmelse mot kristne mennesker. Før han ble arrestert var jeg sikkert ikke helt alene om å tenke at her stod noen slags "islamister" bak. Ordet har sneket seg inn i mitt vokabular. Er ikke dette ordet like fornærmende overfor en milliard mennesker? Terror er en politisk handling og kan ikke henges på en religion. Er ikke "islamister" et ord som hjelper til med å bygge opp under syndebukktenkingen?
En fryktmelding fikk jeg på jobben i sommer. En av gutta hadde sett litt for langt etter en vakker jente på Oslo S. Da dukket en gullbehengt mørkhudet ung mann opp med en melding om å ligge unna dama hans, samtidig som han dro jakka til side og viste fram gønneren i bukselinningen. Skal vi la «muslingene» få overta gata i Oslo, var utbruddet. Jeg lot det passere og orket ikke ta oppdiskusjonen for n.te gang. Jeg sa ikke at det hadde skremt meg også og at gønnere i bukselinninga vil vi ikkke ha i Oslo. Men gullbeheng og gønner i bukselinningen antakelig er langt mer amerikansk gangstertradisjon enn noe muslimsk. Kanskje vi skulle enesom å sloss mot ganstergjengene, uansett om det er B-gjengen eller miljøet rundt NOKASranerne? At det er handlingene vi skal bekjempe og ikke gjøre alle med en annen hudfarge eller religion til syndebukker?
En folkebevegelse mot rasisme og muslimhets
Hvergang vi lar slike tankespinn passere lar vi grums ligge som ideologien til Brevik kan finne næring i. Vi trenger å rydde opp. Uro og frykt må taes på alvor og møtes med kunnskap, ikke fordømmelse. Vi trenger en antirasistisk folkebevegelse. Ingen spiserom, møteplasser eller nettsteder må gi næring for Breiviks tankegods. Kontante og tydelige svar må trenge inn over alt. Det kan ikke politi eller politikere ordne. Det kan vi bare få til ved atvanlige folk tar grep. Jeg ønsker meg en antirasistisk folkebevegelse som organiserer på tvers av partier, etnisitet, religion og kjønn. Som kan møte uro og frykt med kunnskap og virkelige løsninger. Som kan stoppe syndebukktenkingen offensivt.
Da vil ingen kunne få fristeder til å tro at de har folket med seg i sin rasisme og at problemet egentlig bare er noen som konspirerer. Tvert imot – at å finne syndebukker å skylde på, bare vekker avsky hos alle.
Det er tid for å hedre de dreptes minne. Jeg ber deg tenke gjennom hva du kan bidra med.
Geir Christensen
Vitrenger en folkebevegelse mot rasisme og muslimhets.
Selv om sorgen enda er lammende, føler jeg et sterkt behov for å reise debatt om hva som kan gjøres for å sørge for at de tankene som ligger bak terroren ikke får næring.
Anders Behring Breivik lever i en konspirasjonsteori. Han sier det finnes en muslimsk plan om å skape Eurabia. Hvor innvandring skal sørge for at Islam overtar Europa. Og hvor "kulturmarxistene" (alle som ikke er enige i denne teorien?) er med på konspirasjonen. Han vill skape en "tempelridderorden" som skal lede an i krigen for at Europeisk Sivilisasjon skal overleve.
Galskap?
Selvfølgelig, men ikke så anderledes galskap enn ideologiene som på 30-tallet fikk masseoppslutning. Da var det jødebolsjevikene som varsyndebukkene. Nå er det muslimene. Da lå en økonomisk krise og nedgangstider som bakteppe. Hva står vi foran i Europa nå?
Det aller mest skremmende ved Breivik er at vi har hørt mesteparten av hans ideologiske tankegods før. Om ikke så ofte som en sammenfattet ideologi så drypp som passer inn i hans tankespinn.
Tydelige uttalelser om den "muslimske invasjonen" av typen: "Vimå ruste opp heimevernet for å motstå den muslimske invasjonen".(http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article1045624.ece) er ikke til å misforstå.
Grumset som Brevik får næring fra
Å fremstille Breivik som en kristendomsforkjemper er en fornærmelse mot kristne mennesker. Før han ble arrestert var jeg sikkert ikke helt alene om å tenke at her stod noen slags "islamister" bak. Ordet har sneket seg inn i mitt vokabular. Er ikke dette ordet like fornærmende overfor en milliard mennesker? Terror er en politisk handling og kan ikke henges på en religion. Er ikke "islamister" et ord som hjelper til med å bygge opp under syndebukktenkingen?
En fryktmelding fikk jeg på jobben i sommer. En av gutta hadde sett litt for langt etter en vakker jente på Oslo S. Da dukket en gullbehengt mørkhudet ung mann opp med en melding om å ligge unna dama hans, samtidig som han dro jakka til side og viste fram gønneren i bukselinningen. Skal vi la «muslingene» få overta gata i Oslo, var utbruddet. Jeg lot det passere og orket ikke ta oppdiskusjonen for n.te gang. Jeg sa ikke at det hadde skremt meg også og at gønnere i bukselinninga vil vi ikkke ha i Oslo. Men gullbeheng og gønner i bukselinningen antakelig er langt mer amerikansk gangstertradisjon enn noe muslimsk. Kanskje vi skulle enesom å sloss mot ganstergjengene, uansett om det er B-gjengen eller miljøet rundt NOKASranerne? At det er handlingene vi skal bekjempe og ikke gjøre alle med en annen hudfarge eller religion til syndebukker?
En folkebevegelse mot rasisme og muslimhets
Hvergang vi lar slike tankespinn passere lar vi grums ligge som ideologien til Brevik kan finne næring i. Vi trenger å rydde opp. Uro og frykt må taes på alvor og møtes med kunnskap, ikke fordømmelse. Vi trenger en antirasistisk folkebevegelse. Ingen spiserom, møteplasser eller nettsteder må gi næring for Breiviks tankegods. Kontante og tydelige svar må trenge inn over alt. Det kan ikke politi eller politikere ordne. Det kan vi bare få til ved atvanlige folk tar grep. Jeg ønsker meg en antirasistisk folkebevegelse som organiserer på tvers av partier, etnisitet, religion og kjønn. Som kan møte uro og frykt med kunnskap og virkelige løsninger. Som kan stoppe syndebukktenkingen offensivt.
Da vil ingen kunne få fristeder til å tro at de har folket med seg i sin rasisme og at problemet egentlig bare er noen som konspirerer. Tvert imot – at å finne syndebukker å skylde på, bare vekker avsky hos alle.
Det er tid for å hedre de dreptes minne. Jeg ber deg tenke gjennom hva du kan bidra med.
Geir Christensen
Sunday, July 24, 2011
Sorgens dag
Nesodden Rødt vil uttrykke sin dype medfølelse med Nesodden Arbeiderparti i den katastrofen som har rammet AUF spesielt og hele Norge generelt. Det som har hendt, er et tragisk anslag mot all politisk virksomhet i Norge. Tankene går til dem som så meningsløst er revet bort, til alle de sårede som nå kjemper for sine liv og helse, til de pårørende, og til hele Arbeiderpartiet.
Geir Christensen
Nesodden Rødt
Geir Christensen
Nesodden Rødt
Monday, July 18, 2011
Kvalitet i barnehagene
Bjørg Lobben Røed skriver i AMTA (28 juni) om vanskene med å opprettholde et godt pedagogisk tilbud i de private barnehagene. Hun beskriver utfordringene i barnehagene bedre enn jeg kan. Rødt deler hennes bekymring.
De offentlige barnehagene har vært utsatt for en rekke budsjettkutt og reduserte kvalitetskrav. Kommunen har spart penger, men vi frykter at innsparingene går ut over kvaliteten. Etter som betalingen til private gis i forhold til kostnadene i offentlige barnehager, vil tilsvarende innsparinger tvinge seg fram der. Vi vil oppfordre eiere, ansatte og foreldre i private barnehager til å samarbeide med Utdanningsforbundet, Fagforbundet og foreldreutvalg i offentlige barnehager om krav til standard, pedagogisk opplegg og økonomi for barnehagene. Gode oppvekstvilkår for våre barn er den viktigste investeringen vi kan gjøre for framtiden.
De aller fleste private barnehagene drives på idealistisk basis. Som styrer i en Steinerbarnehage og sentral i Steinerbarnehageforbundet hører du absolutt til dem.
Dessverre er det alltid noen som har andre hensikter. Akkurat nå reises det rettssak mot to barnehageiere i Asker for å ha misbrukt offentlige tilskudd til privat luksus. På Nesodden er det bare en eier, Trygge Barnehager a/s, som kan mistenkes for å ha profittmotiv som drivkraft. Med registrering av eiendomsselskap i skatteparadis og en komplisert selskapsstruktur på sine barnehager, må det være lov å stille spørsmål om hva de offentlige tilskuddene går til. Vi tror det kan være klokt å avgrense seg fra denne typen barnehageiere hvis diskusjonen om størrelsen på tilskudd skal få nødvendig tyngde. Vi oppfordrer dere som driver seriøst til å stille krav om åpne regnskaper, norskregistrerte eierselskap og offentlig innsyn hos alle leverandører til barnehagene. Da kan vi unngå mistenkeliggjøring av de aller fleste, idealistiske, foretakene.
Geir Christensen
Rødt
De offentlige barnehagene har vært utsatt for en rekke budsjettkutt og reduserte kvalitetskrav. Kommunen har spart penger, men vi frykter at innsparingene går ut over kvaliteten. Etter som betalingen til private gis i forhold til kostnadene i offentlige barnehager, vil tilsvarende innsparinger tvinge seg fram der. Vi vil oppfordre eiere, ansatte og foreldre i private barnehager til å samarbeide med Utdanningsforbundet, Fagforbundet og foreldreutvalg i offentlige barnehager om krav til standard, pedagogisk opplegg og økonomi for barnehagene. Gode oppvekstvilkår for våre barn er den viktigste investeringen vi kan gjøre for framtiden.
De aller fleste private barnehagene drives på idealistisk basis. Som styrer i en Steinerbarnehage og sentral i Steinerbarnehageforbundet hører du absolutt til dem.
Dessverre er det alltid noen som har andre hensikter. Akkurat nå reises det rettssak mot to barnehageiere i Asker for å ha misbrukt offentlige tilskudd til privat luksus. På Nesodden er det bare en eier, Trygge Barnehager a/s, som kan mistenkes for å ha profittmotiv som drivkraft. Med registrering av eiendomsselskap i skatteparadis og en komplisert selskapsstruktur på sine barnehager, må det være lov å stille spørsmål om hva de offentlige tilskuddene går til. Vi tror det kan være klokt å avgrense seg fra denne typen barnehageiere hvis diskusjonen om størrelsen på tilskudd skal få nødvendig tyngde. Vi oppfordrer dere som driver seriøst til å stille krav om åpne regnskaper, norskregistrerte eierselskap og offentlig innsyn hos alle leverandører til barnehagene. Da kan vi unngå mistenkeliggjøring av de aller fleste, idealistiske, foretakene.
Geir Christensen
Rødt
Tuesday, July 5, 2011
Nina Sandberg er redd for virkningene av Arbeiderpartiets barnehagepolitikk!
På siste kommunestyremøte uttrykte Nina Sandberg stor bekymring for de private barnehagene og om vi risikerte dårligere kvalitet og eventuelle konkurser der.
Betalingsreglene som kommunen forholder seg til er laget av Stoltenbergregjeringen og regulerer betalingen til private barnehager i forhold til hva kostnadene er i de offentlige barnehagene. Hva for noe galt mener Nina Sandberg det er med regjeringens betalingsbestemmelser?
Innsparinger i offentlige barnehager på Nesodden vil altså medføre lavere betaling til de private. Som leder av Skole og oppvekstutvalget har Nina Sandberg, som vanlig sammen med Høyre og FrP(samt SV de to siste årene), foreslått en rekke nedskjæringstiltak i skole- og oppvekstsektoren. Dette er bl.a:
- Budsjettkutt på 1% i 2010 og 1% i 2011 for skole- og oppvekstsektoren.
- Erstatte støttepedagoger med ufaglærte
- Redusere arealnormer for småbarna fra 6 til 5,4 meter, noe som gir mulighet til å stable flere barn inn i hver avdeling.
Vi skal alltid lete etter muligheter for å levere offentlige tjenester billigere, men Rødt er redd disse innsparingene handler om å gi barna dårligere omsorg. Når de private må tilpasse seg disse nedskjæringene vil de selvfølgelig måtte gjøre lignende tiltak. Hvis Nina Sandberg virkelig er bekymret, må hun altså sørge for at Arbeiderpartiet med støttespillere(Høyre og FrP) blir byttet ut med noen som er opptatt av kvalitet i barnehagene. På Nesodden har Kr.F, Rødt og MDG stemt mot de fleste av kuttene.
Rødt er urolig for kvaliteten, både i de offentlige og de private barnehagene. Å bruke penger på våre barns fremtid er ikke sløsing men noe av den mest samfunnsnyttige investeringen vi kan gjøre. Å betrakte barnehager med bedriftsøkonomiske øyne, slik Ap, H og FrP gjør (for tiden sammen med SV), er kortsiktig politikk.
Geir Christensen
Rødt
Betalingsreglene som kommunen forholder seg til er laget av Stoltenbergregjeringen og regulerer betalingen til private barnehager i forhold til hva kostnadene er i de offentlige barnehagene. Hva for noe galt mener Nina Sandberg det er med regjeringens betalingsbestemmelser?
Innsparinger i offentlige barnehager på Nesodden vil altså medføre lavere betaling til de private. Som leder av Skole og oppvekstutvalget har Nina Sandberg, som vanlig sammen med Høyre og FrP(samt SV de to siste årene), foreslått en rekke nedskjæringstiltak i skole- og oppvekstsektoren. Dette er bl.a:
- Budsjettkutt på 1% i 2010 og 1% i 2011 for skole- og oppvekstsektoren.
- Erstatte støttepedagoger med ufaglærte
- Redusere arealnormer for småbarna fra 6 til 5,4 meter, noe som gir mulighet til å stable flere barn inn i hver avdeling.
Vi skal alltid lete etter muligheter for å levere offentlige tjenester billigere, men Rødt er redd disse innsparingene handler om å gi barna dårligere omsorg. Når de private må tilpasse seg disse nedskjæringene vil de selvfølgelig måtte gjøre lignende tiltak. Hvis Nina Sandberg virkelig er bekymret, må hun altså sørge for at Arbeiderpartiet med støttespillere(Høyre og FrP) blir byttet ut med noen som er opptatt av kvalitet i barnehagene. På Nesodden har Kr.F, Rødt og MDG stemt mot de fleste av kuttene.
Rødt er urolig for kvaliteten, både i de offentlige og de private barnehagene. Å bruke penger på våre barns fremtid er ikke sløsing men noe av den mest samfunnsnyttige investeringen vi kan gjøre. Å betrakte barnehager med bedriftsøkonomiske øyne, slik Ap, H og FrP gjør (for tiden sammen med SV), er kortsiktig politikk.
Geir Christensen
Rødt
Friday, May 13, 2011
Legevaktknuserne og troverdigheten.
Åpent brev til ordførerkandidat Nina Sandberg AP
I AMTA annonserer Arbeiderpartiet 1.maifrokost, bl.a. med parolen
Legevakt og lennsmannskontor tilbake til Nesodden.
Nå er det kommunestyret som suverent vedtar hva slags legevaktordning
vi skal ha. Kommunestyret har stemt over spørsmålet 5 ganger i denne
perioden.
1. Budsjett 2008. Fellesforslag fra KrF, MDG og Rødt
2. Budsjett 2009 Fellesforslag fra KrF, MDG og Rødt
3. Budsjett 2011 Forslag fra Rødt.
4. Kommunestyrebehandling 5/3-2009 etter utredning fra Rådmanne.
Fellesforslag om innføring av heldøgnslegevakt fra R, KrF, V, MDG og
FrP. Forslaget falt da både H, SV og AP (17) stemte imot. Dersom AP
hadde støttet forslaget ville det fått flertall. AP er derfor som
parti dirkete og ensidig ansvarlig for at legevakt ikke har kommet
til Nesodden.
5. Forslag fra Rødt om kveldsåpne legekontor etter at døgnåpen
legevakt var nedstemt. (3/12-2009) . Oversendt Helse- og
sosialutvalget og nedstemt der.
Alle 5 gangene har Nina Sandberg og AP(samlet) stemt mot legevakt til
Nesodden sammen med Høyre og SV. De har ikke fremmet egne forslag.
Hvordan henger det sammen med at legevakt blir en 1.mai-parole 4
måneder før kommunevalget?
Hvorfor stemte du mot alle forslag om legevakt tilbake til Nesodden?
Har du endret standpunkt? Hvorfor skal vi tro på at du ikke skifter
standpunkt å stemmer mot legevakt nestegang det kommer opp?
Geir Christensen
Rødt
I AMTA annonserer Arbeiderpartiet 1.maifrokost, bl.a. med parolen
Legevakt og lennsmannskontor tilbake til Nesodden.
Nå er det kommunestyret som suverent vedtar hva slags legevaktordning
vi skal ha. Kommunestyret har stemt over spørsmålet 5 ganger i denne
perioden.
1. Budsjett 2008. Fellesforslag fra KrF, MDG og Rødt
2. Budsjett 2009 Fellesforslag fra KrF, MDG og Rødt
3. Budsjett 2011 Forslag fra Rødt.
4. Kommunestyrebehandling 5/3-2009 etter utredning fra Rådmanne.
Fellesforslag om innføring av heldøgnslegevakt fra R, KrF, V, MDG og
FrP. Forslaget falt da både H, SV og AP (17) stemte imot. Dersom AP
hadde støttet forslaget ville det fått flertall. AP er derfor som
parti dirkete og ensidig ansvarlig for at legevakt ikke har kommet
til Nesodden.
5. Forslag fra Rødt om kveldsåpne legekontor etter at døgnåpen
legevakt var nedstemt. (3/12-2009) . Oversendt Helse- og
sosialutvalget og nedstemt der.
Alle 5 gangene har Nina Sandberg og AP(samlet) stemt mot legevakt til
Nesodden sammen med Høyre og SV. De har ikke fremmet egne forslag.
Hvordan henger det sammen med at legevakt blir en 1.mai-parole 4
måneder før kommunevalget?
Hvorfor stemte du mot alle forslag om legevakt tilbake til Nesodden?
Har du endret standpunkt? Hvorfor skal vi tro på at du ikke skifter
standpunkt å stemmer mot legevakt nestegang det kommer opp?
Geir Christensen
Rødt
Respekten for lover og kampanjen mot å la innbyggerne velge ordfører.
AP driver kampanje i AMTA mot direkte ordførervalg. Tydeligvis noe de frykter sterkt. Det er morsomt å se alle argumentene de finner på:
- man skal ha respekt for at Stortinget gir lover og regler.....skriver AP (Erling Hagen) i AMTA 27/4.
Jaha, Stortinget vedtok i 2009:
§ 39b. Lokale folkeavstemninger
1. Kommunestyret eller fylkestinget kan selv bestemme at det skal avholdes rådgivende lokale folkeavstemninger.
Dette gjelder alle spørsmål kommunen måtte ønske, innklusive valg av ordfører. Vil AP respektere at Stoprtinget har gitt oss denne retten og det reglementet som kommunestyret har vedtatt for hvilke spørsmål som skal sendes til folkeavstemning?
Hagen frykter også en situasjon hvor det blir et annet politisk flertall i kommunestyret enn det ordføreren representerer. Det er jo ikke noe nytt på Nesodden. AP har sammen med sine nære politiske meningsfeller - FrP og H - styrt Nesodden i mange år. De siste 4 med nødvendig støtte av Venstre. Har en ordfører med et noe annet syn, men med en grunnleggende demokratisk holdning, gjort situasjonen uutholdelig for AP?
Det har åpenbart bidradd til større åpenhet og mer innflytelse for innbyggerne. Den famøse bryggesaken, giftdumpingen i Oslofjorden osv. har vist dette. Men det har jo ikke akkurat bidratt til framgang for AP.
Maktpartienes kamp mot åpenhet og folkelig innflytelse er ikke noe vakkert skue.
Geir Christensen
Rødt
- man skal ha respekt for at Stortinget gir lover og regler.....skriver AP (Erling Hagen) i AMTA 27/4.
Jaha, Stortinget vedtok i 2009:
§ 39b. Lokale folkeavstemninger
1. Kommunestyret eller fylkestinget kan selv bestemme at det skal avholdes rådgivende lokale folkeavstemninger.
Dette gjelder alle spørsmål kommunen måtte ønske, innklusive valg av ordfører. Vil AP respektere at Stoprtinget har gitt oss denne retten og det reglementet som kommunestyret har vedtatt for hvilke spørsmål som skal sendes til folkeavstemning?
Hagen frykter også en situasjon hvor det blir et annet politisk flertall i kommunestyret enn det ordføreren representerer. Det er jo ikke noe nytt på Nesodden. AP har sammen med sine nære politiske meningsfeller - FrP og H - styrt Nesodden i mange år. De siste 4 med nødvendig støtte av Venstre. Har en ordfører med et noe annet syn, men med en grunnleggende demokratisk holdning, gjort situasjonen uutholdelig for AP?
Det har åpenbart bidradd til større åpenhet og mer innflytelse for innbyggerne. Den famøse bryggesaken, giftdumpingen i Oslofjorden osv. har vist dette. Men det har jo ikke akkurat bidratt til framgang for AP.
Maktpartienes kamp mot åpenhet og folkelig innflytelse er ikke noe vakkert skue.
Geir Christensen
Rødt
Wednesday, May 4, 2011
Fattigdom og politikk
NRK melder i dag (4.mai) at alle partier er like gjerrige overfor de fattige i Norge. SVordfører Holm på Nesodden blir brukt som det ene ytterpunktet og FrP i Bamble som det andre. Begge gir like lite i sosialihjelp og holder seg til statens ministesatser. Etter statens definisjoner har Nesodden 792 fattige med årsinntekt under 130 680 kroner. NRK har rett i at SV har solgt kampen mot fattigdom til fordel for regjeringstaburetter. Men det er ingen tverrpolitisk enighet på Nesodden. Rødt, KrF og MDGF har ved de 4 siste budsjettbehandlingene fremmet forslag om å øke sosialhjelpssatsene opp til det som Statens institutt for forbruksforskning mener er nødvendig for å klare seg. (+ ca 2000 kroner i måneden)
Desverre har forslaget bare fått disse partienes stemmer. Resten av kommunestyret fra SV til Frp har vært enige om minimale sosialhjelpssatser.
Geir Christensen
Rødt
Desverre har forslaget bare fått disse partienes stemmer. Resten av kommunestyret fra SV til Frp har vært enige om minimale sosialhjelpssatser.
Geir Christensen
Rødt
Friday, April 22, 2011
Kommunestyret - en arena for spesielt interesserte?
Vi opplever kommunestyret som et samlingssted for spesielt interesserte personer.
Vi er redd for at forsamlingen kan bli litt selvhøytidelige, litt "seg selv nok", sier Rødt sine kommunestyremedlemmer Rønnaug Stensrud og Geir Christensen.
Vi er forskrekket over hvor få som deltar i beslutningsprosessene. Rekrutteringen til politiske verv er skjev. Hvorfor oppstår det avstand mellom velgerne og de folkevalgte? Det er for oss påfallende at gruppelederne blir innkalt til møte med Statoil/Linsow når de har utbyggingsønsker, mens "pressgrupper" blir oppfattet som en uting av mange kommunestyrepolitikere. Å få de som bestemmer i tale, kan for mindre mektige være vanskelig.
Kommunestyret har også begynt diskusjonen om framtidig utvalgsstruktur. Ideen om at bare kommunestyremedlemmer skal sitte i hovedutvalg har stor støtte, særlig fra Høyre og SV. Det betyr å redusere antallet aktive i kommunens hovedutvalg fra nærmere 60 til 31. Samtidig blir det å delta i kommunepolitikken en tyngre oppgave. Forslaget vil bidra til å konsentrere makten og lage svakere forbindelse mellom kommunestyret og befolkningen.
Rødt ønsker ikke denne utviklingen. Vi vil ha mange engasjert i beslutningsprosessene og et politisk apparat hvor det er kort vei inn til makta. Vi vil heller bygge ut enn å innskrenke mulighetene for å delta i kommunale beslutningsprosesser.
Vi er redd for at forsamlingen kan bli litt selvhøytidelige, litt "seg selv nok", sier Rødt sine kommunestyremedlemmer Rønnaug Stensrud og Geir Christensen.
Vi er forskrekket over hvor få som deltar i beslutningsprosessene. Rekrutteringen til politiske verv er skjev. Hvorfor oppstår det avstand mellom velgerne og de folkevalgte? Det er for oss påfallende at gruppelederne blir innkalt til møte med Statoil/Linsow når de har utbyggingsønsker, mens "pressgrupper" blir oppfattet som en uting av mange kommunestyrepolitikere. Å få de som bestemmer i tale, kan for mindre mektige være vanskelig.
Kommunestyret har også begynt diskusjonen om framtidig utvalgsstruktur. Ideen om at bare kommunestyremedlemmer skal sitte i hovedutvalg har stor støtte, særlig fra Høyre og SV. Det betyr å redusere antallet aktive i kommunens hovedutvalg fra nærmere 60 til 31. Samtidig blir det å delta i kommunepolitikken en tyngre oppgave. Forslaget vil bidra til å konsentrere makten og lage svakere forbindelse mellom kommunestyret og befolkningen.
Rødt ønsker ikke denne utviklingen. Vi vil ha mange engasjert i beslutningsprosessene og et politisk apparat hvor det er kort vei inn til makta. Vi vil heller bygge ut enn å innskrenke mulighetene for å delta i kommunale beslutningsprosesser.
Brukere og ansatte - ikke helt til å stole på?
For et år siden vedtok kommunestyret (mot Rødt sine stemmer) å ta ut brukerrepresentanter og ansattes representanter fra plankomiteer.
Forslag om sterkere samarbeid med de ansatte om utvikling av kommunen får heller ikke særlig oppslutning. Fra Høyre og FrP er dette en uttalt ideologi. Ansatte må konkurranseutsettes og holdes under pisken for å få resultater. Andre partier sier ikke dette like høyt, men skepsisen er lett å føle.
Rødt ønsker å gå motsatt vei. Vi mener tettere samarbeid, trygge arbeidsplasser og aktiv deltakelse er den beste måten å få en effektiv kommune på. Forslaget om å bli modellkommune har vi tatt ut av lesten til Fagforbundet.
Brukere og pårørende er en ressurs. Hjertebakken er et eksempel på hva ivrige foreldre kan organisere. Det er ingen grunn til at ikke kommunen skal la brukere/pårørende være drivkraft i kommunale prosjekter som de nye omsorgsboligene på Skoklefall eller utviklingen av omsorgsboliger/sykehjem på Fagerstrand.
Forslag om sterkere samarbeid med de ansatte om utvikling av kommunen får heller ikke særlig oppslutning. Fra Høyre og FrP er dette en uttalt ideologi. Ansatte må konkurranseutsettes og holdes under pisken for å få resultater. Andre partier sier ikke dette like høyt, men skepsisen er lett å føle.
Rødt ønsker å gå motsatt vei. Vi mener tettere samarbeid, trygge arbeidsplasser og aktiv deltakelse er den beste måten å få en effektiv kommune på. Forslaget om å bli modellkommune har vi tatt ut av lesten til Fagforbundet.
Brukere og pårørende er en ressurs. Hjertebakken er et eksempel på hva ivrige foreldre kan organisere. Det er ingen grunn til at ikke kommunen skal la brukere/pårørende være drivkraft i kommunale prosjekter som de nye omsorgsboligene på Skoklefall eller utviklingen av omsorgsboliger/sykehjem på Fagerstrand.
Motvilje mot likelønn
Fjorårets lønnsoppgjør handlet om likelønn. Noe alle er for, unntatt i praksis. Kommunenes sentralforbund, med støtte fra Nesodden sine politikere, la opp et løp for å øke lønnsforskjellene. Flere forbund i offentlig sektor streiket. Streiken hjalp til å snu utviklingen, men betydde bare museskritt i riktig retning.
Avgjørende her var regjeringen Stoltenberg. Likelønnskommisjonen sa at på landsbasis trengs det i overkant av 3 milliarder for å få til likelønn blant offentlig ansatte. Stoltenberg kom ikke på bordet med noen likelønnspakke, og hjalp slik Kommunenes sentralforbund i kampen mot likelønn. Vi fikk bare et museskritt i steden for et sjumilssteg.
I Nesodden kommune er lønnsforskjellene mellom kvinner og menn i gjennomsnitt ca. 16 000 kroner i grunnlønn. Etter tillegg ca 10 000 kroner, antakelig fordi det er mest kvinner som jobber turnus. Nesodden ligger i Akershus midt på treet.
Lønnsforskjellene mellom kvinner og menn varierer mellom kommunene fra nesten ingen ting til over 33 000,- Forskjellene handler i stor grad om forskjell på yrkesgrupper, etter som arbeidsmarkedet i Norge er svært kjønnsdelt. Førskolelærere tjener for eksempel mindre enn ingeniører.
Å løfte 730 kvinnelige ansatte med kr 10 000 koster ca. 7,3 millioner. Er det en umulig oppgave gjennom fire lokale lønnsoppgjør? Hvorfor er ikke dette ønskelig?
Spørsmålet går til SV ved ordfører Christian Holm og Aps Yvonne Schilling. (Høyre og FrP er det ingen grunn til å spørre hvorfor de motarbeider likestilling)
Rødt
Avgjørende her var regjeringen Stoltenberg. Likelønnskommisjonen sa at på landsbasis trengs det i overkant av 3 milliarder for å få til likelønn blant offentlig ansatte. Stoltenberg kom ikke på bordet med noen likelønnspakke, og hjalp slik Kommunenes sentralforbund i kampen mot likelønn. Vi fikk bare et museskritt i steden for et sjumilssteg.
I Nesodden kommune er lønnsforskjellene mellom kvinner og menn i gjennomsnitt ca. 16 000 kroner i grunnlønn. Etter tillegg ca 10 000 kroner, antakelig fordi det er mest kvinner som jobber turnus. Nesodden ligger i Akershus midt på treet.
Lønnsforskjellene mellom kvinner og menn varierer mellom kommunene fra nesten ingen ting til over 33 000,- Forskjellene handler i stor grad om forskjell på yrkesgrupper, etter som arbeidsmarkedet i Norge er svært kjønnsdelt. Førskolelærere tjener for eksempel mindre enn ingeniører.
Å løfte 730 kvinnelige ansatte med kr 10 000 koster ca. 7,3 millioner. Er det en umulig oppgave gjennom fire lokale lønnsoppgjør? Hvorfor er ikke dette ønskelig?
Spørsmålet går til SV ved ordfører Christian Holm og Aps Yvonne Schilling. (Høyre og FrP er det ingen grunn til å spørre hvorfor de motarbeider likestilling)
Rødt
Pensjon på anbud?
Etter et benkeforslag under budsjettdebatten fikk Høyre flertall for å utrede å legge pensjon til kommunens ansatte ut på anbud. I følge Høyre handlet dette bare om å få mest mulig igjen for pengene. I virkeligheten dreier det seg mest andre ting.
Skal kommunene (via Kommunal Lands Pensjonskasse) ta seg av pensjonene selv og beholde kontrollen, eller legge pensjonene ut i markedet.
Konkurranse kan fort ende opp som med vikarbyråene – at de som er meste kreative i å avslå pensjonsgodtgjørelser vinner i konkurransen.
Konkurranse som ikke handler om pensjonsutbetalingene handler bare om administrasjonskostnader ved ordningen. De er kjent. KLP er billigst.
Pensjon er av de spørsmålene Rødt ønsker kommunen skal ta hånd om selv. KLP er en felles pensjonskasse for 331 kommuner. Den står til ansvar overfor kommunene som eier den. Det er kommunene som har ansvaret for arbeidsforhold og pensjon. Å overlate dette til et pensjonsmarked hvor lønnsomheten ligger i å utbetale minst mulig, kan ha konsekvenser vi ikke overskuer.
Skal kommunene (via Kommunal Lands Pensjonskasse) ta seg av pensjonene selv og beholde kontrollen, eller legge pensjonene ut i markedet.
Konkurranse kan fort ende opp som med vikarbyråene – at de som er meste kreative i å avslå pensjonsgodtgjørelser vinner i konkurransen.
Konkurranse som ikke handler om pensjonsutbetalingene handler bare om administrasjonskostnader ved ordningen. De er kjent. KLP er billigst.
Pensjon er av de spørsmålene Rødt ønsker kommunen skal ta hånd om selv. KLP er en felles pensjonskasse for 331 kommuner. Den står til ansvar overfor kommunene som eier den. Det er kommunene som har ansvaret for arbeidsforhold og pensjon. Å overlate dette til et pensjonsmarked hvor lønnsomheten ligger i å utbetale minst mulig, kan ha konsekvenser vi ikke overskuer.
Det du ikke får høre
Kommuneplanen er nå sendt ut til innbyggerne på høring. I forkant behandlet kommunestyret ca 80 forslag om hva planen skulle inneholde. Ca halvparten ble vedtatt. Med 14 mot 13 stemmer ble Rødt sitt forslag om at at "små sosiale forskjeller" skulle inn i kommunens verdier vedtatt. (Gjett hvem som stemte mot dette?). Dette blir derfor lagt ut på høring. SVs forslag om at "Kommunesammenslåinger betyr større avstand mellom befolkningen og beslutningstakerne" ble nedstemt (15 mot - 12 for)
Et knapt flertall, Betongkameratene (AP,H og FrP) sammen med Venstre, fikk nedstemt at mindretallsforslag skulle være med på høringen som gjennomføres. Dette betyr at spørsmålet om kommunessammenslåinger ikke er noe det blir informert om at kommunestyret er uenige om og at et flertall i alle fall ikke utrykker noen negativ holdning til det.
Av andre forslag som ikke kommer ut på høring er:
- Forslag om å utvide "hensynsone marka" til også å gjelde friområdene langs kysten og korridorer mellom disse og innlandsskogene.
- Forslag om å forberede for sosial boligbygging (billige boliger)
- Forslag om å satse på langt mer arealer til næring
- Forslag om å gi virkelig vern (Få Nesoddmarka inn under markaloven)
Mange viktige forslag, som de samme partiene i stor grad fikk nedstemt, blir ikke lagt ut og blir derfor fort glemt i høringsuttalelsene også. Denne holdningen føyer seg inn i en lang tradisjon fra disse partienes side om å ordne opp i lukkede rom framfor å legge sakene fram for innbyggerne til diskusjon. En autoritær tenking som Rødt håper mister sitt flertall ved høstens valg.
Et knapt flertall, Betongkameratene (AP,H og FrP) sammen med Venstre, fikk nedstemt at mindretallsforslag skulle være med på høringen som gjennomføres. Dette betyr at spørsmålet om kommunessammenslåinger ikke er noe det blir informert om at kommunestyret er uenige om og at et flertall i alle fall ikke utrykker noen negativ holdning til det.
Av andre forslag som ikke kommer ut på høring er:
- Forslag om å utvide "hensynsone marka" til også å gjelde friområdene langs kysten og korridorer mellom disse og innlandsskogene.
- Forslag om å forberede for sosial boligbygging (billige boliger)
- Forslag om å satse på langt mer arealer til næring
- Forslag om å gi virkelig vern (Få Nesoddmarka inn under markaloven)
Mange viktige forslag, som de samme partiene i stor grad fikk nedstemt, blir ikke lagt ut og blir derfor fort glemt i høringsuttalelsene også. Denne holdningen føyer seg inn i en lang tradisjon fra disse partienes side om å ordne opp i lukkede rom framfor å legge sakene fram for innbyggerne til diskusjon. En autoritær tenking som Rødt håper mister sitt flertall ved høstens valg.
Kommuneplanen
kommuneplanen trenger ny kurs:
Fra sovekommune til levende samfunn
Våre tre målsettinger med kommuneplanen er:
Nesodden skal ha en bærekraftig klimapolitikk og redusere klimautslippene med minst 50%
Nesodden kommune skal være et allsidig, samfunn hvor det kan leves hele liv.
Nesodden skal være for alle slags folk, ikke bare tilrettelegges for velstående mennesker.
Disse målsetningene er uforenlig med en markedsøkonomisk styring av samfunnsutviklingen. Nå styres utviklingen av utbyggere som er ute etter maksimal profitt på sine investeringer. Det betyr at all oppmerksomhet rettes mot de mest kjøpekraftige.
Det forsterker utviklingen på Nesodden mot:
- sovekommune hvor flertallet av innbyggerne lever og jobber utenfor kommunen
- folk uten fet lommebok blir utestengt fra boligmarkedet.
- bidrar til økende klimautslipp, først og fremst ved økt pendling.
Markedsrettingen av offentlig sektor, både innen kommunen og blant de vi er avhengige av, forsterker den negative utviklingen. Et grelt eksempel er sykehusene som styrer etter et lovverk tilsvarende aksjeloven. Byråkratiet vokser og evnen til å ivareta innbyggernes behov er svekket. Styringsmodellen kan bidra til at Sunnaas flyttes bort fra Nesodden.
At Norge er et godt land å bo i skyldes en rekke styringsmekanismer som setter markedslovene til side. Kommuneplanverket er en av disse. Rødt mener Nesodden kommune skal bruke denne muligheten til å styre utviklingen mot de tre målsetningene vi har stilt opp.
For å klare å snu utviklingen i denne retningen ønsker Rødt følgende inn i kommuneplanen:
Nesodden skal bevare grendestrukturen og planlegge ut fra "gangbare samfunn"
Tomtepriser, både til næring og boliger skal gjøres så billige som mulig.
Boligbygging skal legge til rette for at bygdas ungdom skal få muligheter til å etablere seg her. Et program for sosial boligbygging må utvikles.
Nesodden trenger ikke befolkningsvekst.
Det vedtas varige markagrenser og vern av biologisk mangfold, helst knyttet til lov.
Det skal tilrettelegges næringstomter med plass til 5000 nye arbeidsplasser.
Nesodden skal arbeide for å fjerne sosiale forskjeller. En start er å bli en likelønnskommune.
Nesodden skal forsterke de kommunale velferdsordningene og hindre forskjellsutvikling ved at kjøpetjenester overtar for de velstående. For å få til dette må innbyggere og ansatte mobiliseres til forsvar for velferdskommunen og mot nedbygging av velferdsgodene.
Det viktigste som skjer i kommunen, er det som skjer mellom ansatt og bruker av tjenestene. Resten er et støtteapparat for å få dette så bra som mulig.Alle ansatte må ha rett og plikt til å legge fram forslag, kritikk og ideer til politikere og offentlighet. NesoddensÅ hindre ansatte i dette oppfattes som tjenesteforsømmelse
Nesodden bruker ikke bestiller - utførermodellen.
Nesodden vil motsette seg kommunesammenslåing.
Offentlige primærtjenester som legevakt, ambulansetjeneste og lensmannskontor må tilbake.
Fra sovekommune til levende samfunn
Våre tre målsettinger med kommuneplanen er:
Nesodden skal ha en bærekraftig klimapolitikk og redusere klimautslippene med minst 50%
Nesodden kommune skal være et allsidig, samfunn hvor det kan leves hele liv.
Nesodden skal være for alle slags folk, ikke bare tilrettelegges for velstående mennesker.
Disse målsetningene er uforenlig med en markedsøkonomisk styring av samfunnsutviklingen. Nå styres utviklingen av utbyggere som er ute etter maksimal profitt på sine investeringer. Det betyr at all oppmerksomhet rettes mot de mest kjøpekraftige.
Det forsterker utviklingen på Nesodden mot:
- sovekommune hvor flertallet av innbyggerne lever og jobber utenfor kommunen
- folk uten fet lommebok blir utestengt fra boligmarkedet.
- bidrar til økende klimautslipp, først og fremst ved økt pendling.
Markedsrettingen av offentlig sektor, både innen kommunen og blant de vi er avhengige av, forsterker den negative utviklingen. Et grelt eksempel er sykehusene som styrer etter et lovverk tilsvarende aksjeloven. Byråkratiet vokser og evnen til å ivareta innbyggernes behov er svekket. Styringsmodellen kan bidra til at Sunnaas flyttes bort fra Nesodden.
At Norge er et godt land å bo i skyldes en rekke styringsmekanismer som setter markedslovene til side. Kommuneplanverket er en av disse. Rødt mener Nesodden kommune skal bruke denne muligheten til å styre utviklingen mot de tre målsetningene vi har stilt opp.
For å klare å snu utviklingen i denne retningen ønsker Rødt følgende inn i kommuneplanen:
Nesodden skal bevare grendestrukturen og planlegge ut fra "gangbare samfunn"
Tomtepriser, både til næring og boliger skal gjøres så billige som mulig.
Boligbygging skal legge til rette for at bygdas ungdom skal få muligheter til å etablere seg her. Et program for sosial boligbygging må utvikles.
Nesodden trenger ikke befolkningsvekst.
Det vedtas varige markagrenser og vern av biologisk mangfold, helst knyttet til lov.
Det skal tilrettelegges næringstomter med plass til 5000 nye arbeidsplasser.
Nesodden skal arbeide for å fjerne sosiale forskjeller. En start er å bli en likelønnskommune.
Nesodden skal forsterke de kommunale velferdsordningene og hindre forskjellsutvikling ved at kjøpetjenester overtar for de velstående. For å få til dette må innbyggere og ansatte mobiliseres til forsvar for velferdskommunen og mot nedbygging av velferdsgodene.
Det viktigste som skjer i kommunen, er det som skjer mellom ansatt og bruker av tjenestene. Resten er et støtteapparat for å få dette så bra som mulig.Alle ansatte må ha rett og plikt til å legge fram forslag, kritikk og ideer til politikere og offentlighet. NesoddensÅ hindre ansatte i dette oppfattes som tjenesteforsømmelse
Nesodden bruker ikke bestiller - utførermodellen.
Nesodden vil motsette seg kommunesammenslåing.
Offentlige primærtjenester som legevakt, ambulansetjeneste og lensmannskontor må tilbake.
Saturday, April 16, 2011
Vedtovedtaket mot EUs postdirektiv, demokraturet og maktas jernlov.
Neisiden jubler over at Arbeiderpartilandsmøtet vedtok å nedlegge veto mot EUs postdirketiv. Postkom har sensasjonelt vunnet mot Arbeiderpartiets ledelse etter en svært omfattende og dyktig ledet kampanje. Jeg satt hjemme og feiret og følte meg som et bitte lite hjul i seiersmaskinen. Etter forslag fra Rødt vedtok kommunestyret på Nesodden enstemmig å si nei til Postdirektivet - et lite bidrag i maskineriet som endte med nei på APs landsmøte.
Hvorfor er seieren en sensasjon eller sjokk som Dagbladet skriver over første side?
LO hadde sagt nei. 18 av 19 fylkeslag i AP hadde sagt nei. Av de APmedlemmene som hadde satt seg inn i spørsmålet var neifolket i overveldende flertall. Jasiden besto av en liten strimepolitikere og maktmennesker. Alle som tror at AP er et demokratisk parti må jo ta denne seieren som en selvfølge. I et demokrati bestemmer jo flertallet av medlemmene politikken?
Å gjøre seieren til en sensasjon er ensbetydende med å erklære Arbeiderpartiet som et udemokratisk parti hvor ledelsen normalt kan piske et landsmøte til å stemme mot sin egentlige mening. Det er også realitetene. Maktmenneskene som styrer Arbeiderpartiet, slikesom Stoltenberg, Bjerke (DNB) og Røkke har mange tusen flere stemmer enn menige medlemmer. At flertallet faktisk fikk flertall var, som de fleste avisene skriver, både en kraftig nedvurdering og et dårlig håndtverk fra maktas side.
Litt av maktmetodene er blitt beskrevet bl.a. i Klassekampen: En partiledelse som gikk fra bord til bord på landsmøtefesten og presset delegatene. I redaksjonskomiteen ble det presset frem et "kompromissforslag" som gav makta til partiledelsen og både Postkom og AUF ble tvunget til å bøye seg. Pisken består som regel i meldinger om at din politiske framtid avhenger av at du er på lag med makta. I et parti fullt av karrierister er det selvfølgelig særs effektivt.
Av gulerøttene nevner Klassekampen tilbud om Hardangerbru til Hordaland i bytte mot å unngå vedtovedtak. Møre og Romsdal skal ha blitt lovet sykehus, osv.
Dette er altså politiske metoder en ledelse får lov å bruke uten at det engang blir nevnt som overgrep. Ingen stiller spørmål om slik bøllete opptreden er forenlig med lederverv.
Har denne ledelsesformen noe med demokrati å gjøre? For hundre år siden utformet
Robert Michels "Oligarkiets jernlov". (1911)
I alle organisasjoner av en viss størrelse utvikles avstand mellom ledelse og medlemmer.
Lederne utvikler egne interesser i strid med medlemmenes.
Fåmannsveldet (oligarkiet) av ledere har den virkelige makten i organisasjon.
Hans jernlov er en analyse av borgerskapets metoder. Å knytte lederne i Fagbevegelse, "Arbeiderpartier" og folkeorganisasjoner til seg økonomisk, sosialt og juridisk er en viktig del av borgerskapets maktutøvelse. Da forsvarer de borgerskapets interesser mot medlemmene. Dette er en av de sentrale metodene som gjør at borgerskapet kan utøve sitt diktatur i Norge under en formell demokratisk fasade. Styreformen i organisasjonslivet under disse systemene innebærer systematiske overgrep mot demokrati og menige medlemmer. Å rette søkelyset mot dette og å bekjempe denne typen overgrep er en viktig kamparena for å svekke borgerskapets makt.
Da må søkelyst settes inn i krokene. Da må oppmerksomheten rettes mot lederne som tilbyr seg å kjøpe stemmene til Hordalandsbenken for løfte om Hardangerbro. Hva slags demokratisyn har dere? Er det å love bort statens penger mot politisk underdanighet en akseptabel politisk metode? Er det lov å true partimedlemmer? Denne utvidede kampen mot mobbing og trakassering er en av de mest undervurderte kamparenaene. Klistre bøllene til sine overgrep er svært virkningsfullt, men metodene er så vanlige at vi ikke ser skogen for bare trær. Jeg utfordrer alle revolusjonæret til en kampanje rundt å ulovliggjøre denne typen maktmisbruk i alle typer organisasjoner.
Har vi vunnet kampen mot postdirektivet? Kanskje på kort sikt. Men det er vel med denne saken som med folkeavstemninger om EU. Når EUforslag får flertall er de vedtatt for evig tid. Dersom folket stemmer nei, er det bare spørsmål om tid før det kommer en ny avstemning. For hensikten er slett ikke at folk skal bestemme. Vitsen er bare å skape legitimitet for maktas beslutninger. Da holder to timers jaflertall. Med kontroll over propagandaapparatet er det stort sett ikke vanskelig. Når postdirektivet kommer opp neste gang og hvilke "endrede betingelser" som saken blir bortforklart med, skal bli morsomt å se. Norge er det eneste landet som har sagt Nei til EU to ganger og hvor motstanden er så sterk at tredje avstemning muligens blir utsatt til etter at EU bryter sammen. Det gir håp for postverket.
Geir Christensen
medlem i Rødt
Hvorfor er seieren en sensasjon eller sjokk som Dagbladet skriver over første side?
LO hadde sagt nei. 18 av 19 fylkeslag i AP hadde sagt nei. Av de APmedlemmene som hadde satt seg inn i spørsmålet var neifolket i overveldende flertall. Jasiden besto av en liten strimepolitikere og maktmennesker. Alle som tror at AP er et demokratisk parti må jo ta denne seieren som en selvfølge. I et demokrati bestemmer jo flertallet av medlemmene politikken?
Å gjøre seieren til en sensasjon er ensbetydende med å erklære Arbeiderpartiet som et udemokratisk parti hvor ledelsen normalt kan piske et landsmøte til å stemme mot sin egentlige mening. Det er også realitetene. Maktmenneskene som styrer Arbeiderpartiet, slikesom Stoltenberg, Bjerke (DNB) og Røkke har mange tusen flere stemmer enn menige medlemmer. At flertallet faktisk fikk flertall var, som de fleste avisene skriver, både en kraftig nedvurdering og et dårlig håndtverk fra maktas side.
Litt av maktmetodene er blitt beskrevet bl.a. i Klassekampen: En partiledelse som gikk fra bord til bord på landsmøtefesten og presset delegatene. I redaksjonskomiteen ble det presset frem et "kompromissforslag" som gav makta til partiledelsen og både Postkom og AUF ble tvunget til å bøye seg. Pisken består som regel i meldinger om at din politiske framtid avhenger av at du er på lag med makta. I et parti fullt av karrierister er det selvfølgelig særs effektivt.
Av gulerøttene nevner Klassekampen tilbud om Hardangerbru til Hordaland i bytte mot å unngå vedtovedtak. Møre og Romsdal skal ha blitt lovet sykehus, osv.
Dette er altså politiske metoder en ledelse får lov å bruke uten at det engang blir nevnt som overgrep. Ingen stiller spørmål om slik bøllete opptreden er forenlig med lederverv.
Har denne ledelsesformen noe med demokrati å gjøre? For hundre år siden utformet
Robert Michels "Oligarkiets jernlov". (1911)
I alle organisasjoner av en viss størrelse utvikles avstand mellom ledelse og medlemmer.
Lederne utvikler egne interesser i strid med medlemmenes.
Fåmannsveldet (oligarkiet) av ledere har den virkelige makten i organisasjon.
Hans jernlov er en analyse av borgerskapets metoder. Å knytte lederne i Fagbevegelse, "Arbeiderpartier" og folkeorganisasjoner til seg økonomisk, sosialt og juridisk er en viktig del av borgerskapets maktutøvelse. Da forsvarer de borgerskapets interesser mot medlemmene. Dette er en av de sentrale metodene som gjør at borgerskapet kan utøve sitt diktatur i Norge under en formell demokratisk fasade. Styreformen i organisasjonslivet under disse systemene innebærer systematiske overgrep mot demokrati og menige medlemmer. Å rette søkelyset mot dette og å bekjempe denne typen overgrep er en viktig kamparena for å svekke borgerskapets makt.
Da må søkelyst settes inn i krokene. Da må oppmerksomheten rettes mot lederne som tilbyr seg å kjøpe stemmene til Hordalandsbenken for løfte om Hardangerbro. Hva slags demokratisyn har dere? Er det å love bort statens penger mot politisk underdanighet en akseptabel politisk metode? Er det lov å true partimedlemmer? Denne utvidede kampen mot mobbing og trakassering er en av de mest undervurderte kamparenaene. Klistre bøllene til sine overgrep er svært virkningsfullt, men metodene er så vanlige at vi ikke ser skogen for bare trær. Jeg utfordrer alle revolusjonæret til en kampanje rundt å ulovliggjøre denne typen maktmisbruk i alle typer organisasjoner.
Har vi vunnet kampen mot postdirektivet? Kanskje på kort sikt. Men det er vel med denne saken som med folkeavstemninger om EU. Når EUforslag får flertall er de vedtatt for evig tid. Dersom folket stemmer nei, er det bare spørsmål om tid før det kommer en ny avstemning. For hensikten er slett ikke at folk skal bestemme. Vitsen er bare å skape legitimitet for maktas beslutninger. Da holder to timers jaflertall. Med kontroll over propagandaapparatet er det stort sett ikke vanskelig. Når postdirektivet kommer opp neste gang og hvilke "endrede betingelser" som saken blir bortforklart med, skal bli morsomt å se. Norge er det eneste landet som har sagt Nei til EU to ganger og hvor motstanden er så sterk at tredje avstemning muligens blir utsatt til etter at EU bryter sammen. Det gir håp for postverket.
Geir Christensen
medlem i Rødt
Sunday, February 13, 2011
Billige boliger
Bjørn Vatn(FrP) forstår ikke hvordan det skal gå an å bygge billige boliger, spesielt hvis det ikke bygges mange. Nå er det umulig for Nesodden å bygge så mange boliger at markedet får et krakk. Det planlegges å flytte 400 000 nye mennesker til Oslo/Akershus de neste årene, og om vi så fylte Nesodden med høyblokker, så ville det ikke monne. Om vi bygger 50 eller 100 boliger i året har for ingen praktisk betydning for prisen i markedet.
Svaret på hvordan vi får til billige boliger ligger litt tilbake i historien, før FrP sammen med nesten hele Stortinget ødela den sosiale boligbyggingen.
Da jeg kjøpte min første bolig, i 1973 (4 roms borettslagsleilighet), lånte jeg så mye penger at jeg sov dårlig om natten. Til innskudd og møbler måtte jeg låne 35 000 kroner, tilsvarende en halv årslønn for et postbud dengangen. Husleie var vippet over 200 kroner.
Hvorfor skal ikke vi kunne få til noe tilsvarende 40 år seinere og svært mange oljemilliarder senere? Hvorfor må vi finne oss i 10-dobbelt pris - ofte 5 årslønner?
Boliger selges i dag til langt høyere pris en det det koster å bygge dem. Dette fordi FrP (sammen med resten av Stortinget) har gitt eiendomsspekulanter, eiendomsutviklere, bankene og Staten lov til å skattlegge boligkjøpere grovt.
Konkret:
1. En boligtomt koster nå på Nesodden over 1 million for målet uten at eiendomsspekulanter har påkostet den en øre. Dette må kjøper betale, ikke for arbeid, men som en slags skatt til eier som sitter i en monopolsituasjon. Et nylig eksempel var barnehagetomten på Skoklefall som en spekulant prøvde å hundredoble prisen på på 2-3 år. Kommunen kan gjøre mye for å få ned tomteprisene.
2. Den ikke ukjente Bjørn Rune Gjelsten anslår i bladet Næringseiendom at 20 - 40% profitt på risikokapital er vanlig for investorer innen eiendomsutvikling. Betales i sin helhet av boligkjøpere.
3. Da Husbanken ble opprettet etter krigen var rente 2% og avdragstiden 50 år. Stortinget bestemte renta på boliglån gjennom vedtak. Nå er den sluppet løs i markedet og du må betale mer rente jo mindre penger du har. Ofte betaler du på boligen din flere millioner i renter før den er nedbetalt.
4. Innføring av MOMS (Statsskatt) på all boligbygging har økt prisen med 24%. Sosial boligbygging var før skattefritt.
Rødt ønsker å fjerne denne private og ofentlige beskattningen på sosial boligbygging. Det vil kunne gi oss boliger til mye under halve prisen av det markedt gir i dag. Slike billige boliger må forbli billige ved at de gjøres til borettslag med husleieregulerte priser. Da vil de gå billig videre til neste kjøper. Selv om du ikke får verdiøking på boligen, vil du med under halv pris kunne spare til neste boligkjøp.
Kan en slik sosial boligbygging gjenninnføres utenfor "markedet"? Det bestemmes politisk og handler om hvem partiene er til for. Er det folks bobehov som skal styre eller profitt"retten" til spekulanter?
Mange av disse tiltakene avgjøres av Stortinget, men kommunestyret har innflytelse på tomtepriser, kostnadene til eiendomsutvikling, vann og kloak samt har muligheter i forhold til husbanken. I kommunestyret ble Rødt nokså alene om å stemme for tiltak for å forberede sosial boligbygging. På noen punkter fikk vi støtte av MDG og KrF. Resten av kommunestyret støttet FrP i å fortsatt la markedet bestemme alt. Planen skal nå ut på høring. Da er det mulig å gå inn for at kommunen tilrettelegger for at det bygges billige boliger utenfor boligmarkedet slik at bygdas ungdom får mulighet til å bli boende her.
Geir Christensen
Rødt
Svaret på hvordan vi får til billige boliger ligger litt tilbake i historien, før FrP sammen med nesten hele Stortinget ødela den sosiale boligbyggingen.
Da jeg kjøpte min første bolig, i 1973 (4 roms borettslagsleilighet), lånte jeg så mye penger at jeg sov dårlig om natten. Til innskudd og møbler måtte jeg låne 35 000 kroner, tilsvarende en halv årslønn for et postbud dengangen. Husleie var vippet over 200 kroner.
Hvorfor skal ikke vi kunne få til noe tilsvarende 40 år seinere og svært mange oljemilliarder senere? Hvorfor må vi finne oss i 10-dobbelt pris - ofte 5 årslønner?
Boliger selges i dag til langt høyere pris en det det koster å bygge dem. Dette fordi FrP (sammen med resten av Stortinget) har gitt eiendomsspekulanter, eiendomsutviklere, bankene og Staten lov til å skattlegge boligkjøpere grovt.
Konkret:
1. En boligtomt koster nå på Nesodden over 1 million for målet uten at eiendomsspekulanter har påkostet den en øre. Dette må kjøper betale, ikke for arbeid, men som en slags skatt til eier som sitter i en monopolsituasjon. Et nylig eksempel var barnehagetomten på Skoklefall som en spekulant prøvde å hundredoble prisen på på 2-3 år. Kommunen kan gjøre mye for å få ned tomteprisene.
2. Den ikke ukjente Bjørn Rune Gjelsten anslår i bladet Næringseiendom at 20 - 40% profitt på risikokapital er vanlig for investorer innen eiendomsutvikling. Betales i sin helhet av boligkjøpere.
3. Da Husbanken ble opprettet etter krigen var rente 2% og avdragstiden 50 år. Stortinget bestemte renta på boliglån gjennom vedtak. Nå er den sluppet løs i markedet og du må betale mer rente jo mindre penger du har. Ofte betaler du på boligen din flere millioner i renter før den er nedbetalt.
4. Innføring av MOMS (Statsskatt) på all boligbygging har økt prisen med 24%. Sosial boligbygging var før skattefritt.
Rødt ønsker å fjerne denne private og ofentlige beskattningen på sosial boligbygging. Det vil kunne gi oss boliger til mye under halve prisen av det markedt gir i dag. Slike billige boliger må forbli billige ved at de gjøres til borettslag med husleieregulerte priser. Da vil de gå billig videre til neste kjøper. Selv om du ikke får verdiøking på boligen, vil du med under halv pris kunne spare til neste boligkjøp.
Kan en slik sosial boligbygging gjenninnføres utenfor "markedet"? Det bestemmes politisk og handler om hvem partiene er til for. Er det folks bobehov som skal styre eller profitt"retten" til spekulanter?
Mange av disse tiltakene avgjøres av Stortinget, men kommunestyret har innflytelse på tomtepriser, kostnadene til eiendomsutvikling, vann og kloak samt har muligheter i forhold til husbanken. I kommunestyret ble Rødt nokså alene om å stemme for tiltak for å forberede sosial boligbygging. På noen punkter fikk vi støtte av MDG og KrF. Resten av kommunestyret støttet FrP i å fortsatt la markedet bestemme alt. Planen skal nå ut på høring. Da er det mulig å gå inn for at kommunen tilrettelegger for at det bygges billige boliger utenfor boligmarkedet slik at bygdas ungdom får mulighet til å bli boende her.
Geir Christensen
Rødt
Komuneplanen 2011-2023: Forstsatt sovebyutvikling
Nytt høringsforslag til kommuneplan skal behandles torsdag i kommunestyret. I visjonene er det kommet litt nytt om å leve hele liv, kortreist hverdsag og klima og miljøhensyn.
Ordene får lite gjennsomslag i tiltak. Fortsatt sovebyutvikling med stor boligbygging og ikke noe reelt vern av marka er realitetene. Et av forslagene til slagord for kommunen er: Nesodden kommune - Norges Manhatten. Det har nok flere tilhengere blant utbyggere og kommunestyremedlemer enn vi tror. Får de holde på, blir vi nok heller Norges Bronx.
Rødt ønsker bl.a. følgende endringer:
- Utvide "hensynssone marka" fra skogsområdene innenfor gårdene til også å omfatte friområdene langs kysten og med tydelige forbindelseslinjer mellom sjøområdene og skogen. Særlig forbindelseslinjene mellom kystnaturen og skogen er det viktig å få vernet før alt er bygget igjen.
- Få hensysnsonen inn under markaloven. Det gir mye sterkere føringer en en hensynssone som kommunestyret når som helst kan se bort fra. (Hensynet til marka må vurderes, men det er ingen forpliktelser)
- Få en storsatsing på å gjøre Nesodden levende på dagtid. Åpne for næringsvirksomhet i mange områder som nå er sonet til bolig. Det aller meste av arbeidsplassene vi kan få her er lett forenlig med bo-områder. Hverken arkitektkontorer eller datafirma behøver å virke negativt på et bomiljø.
- Bygg ned sosiale forskjeller. Program for rimelige boliger(med husleieregulering slik at de forblir rimelige) lages. De ekstreme boligprisene er den viktigste årsaken til økt fattigdom i Norge.
- Sikre kvaliteten på de kommunale velferdstjenestene mot nedbygging begrunnet med dårlig økonomi i kommunen.
- Satse på de ansatte i kommunen fram for privatisering.
På torsdag avgjør kommunestyret om Rødt sine forslag skal være med blant de som sendes ut på høring. Kjenner vi betongkameratene rett, vil de nok helst slippe å få disse temaene opp til debatt.
Rødt
Geir Christensen
Ordene får lite gjennsomslag i tiltak. Fortsatt sovebyutvikling med stor boligbygging og ikke noe reelt vern av marka er realitetene. Et av forslagene til slagord for kommunen er: Nesodden kommune - Norges Manhatten. Det har nok flere tilhengere blant utbyggere og kommunestyremedlemer enn vi tror. Får de holde på, blir vi nok heller Norges Bronx.
Rødt ønsker bl.a. følgende endringer:
- Utvide "hensynssone marka" fra skogsområdene innenfor gårdene til også å omfatte friområdene langs kysten og med tydelige forbindelseslinjer mellom sjøområdene og skogen. Særlig forbindelseslinjene mellom kystnaturen og skogen er det viktig å få vernet før alt er bygget igjen.
- Få hensysnsonen inn under markaloven. Det gir mye sterkere føringer en en hensynssone som kommunestyret når som helst kan se bort fra. (Hensynet til marka må vurderes, men det er ingen forpliktelser)
- Få en storsatsing på å gjøre Nesodden levende på dagtid. Åpne for næringsvirksomhet i mange områder som nå er sonet til bolig. Det aller meste av arbeidsplassene vi kan få her er lett forenlig med bo-områder. Hverken arkitektkontorer eller datafirma behøver å virke negativt på et bomiljø.
- Bygg ned sosiale forskjeller. Program for rimelige boliger(med husleieregulering slik at de forblir rimelige) lages. De ekstreme boligprisene er den viktigste årsaken til økt fattigdom i Norge.
- Sikre kvaliteten på de kommunale velferdstjenestene mot nedbygging begrunnet med dårlig økonomi i kommunen.
- Satse på de ansatte i kommunen fram for privatisering.
På torsdag avgjør kommunestyret om Rødt sine forslag skal være med blant de som sendes ut på høring. Kjenner vi betongkameratene rett, vil de nok helst slippe å få disse temaene opp til debatt.
Rødt
Geir Christensen
"Papirløse flyktninger" - AP mot AP
Styret i Nesodden Arbeiderparti tar i AMTA 19/1 til orde for å endre regelverket for "papirløse". Saken om Maria Amelie er bakgrunnen.
Arrestasjonen av Maria Amelie gjorde norsk asylpolitikk med ett ubehagelig konkret for mange av oss. Maria Amelie ble pågrepet av åtte politimenn like etter at hun hadde holdt foredrag på Nansenskolen. Hun fikk bare så vidt tid til å rope at noen måtte ringe kjæresten og advokaten. Hun rakk ikke å finne tingene sine. Deretter ble hun tatt med til utlendingsinternatet på Trandum, der hun ble strippet naken og kroppsvisitert.
"Det var helt latterlig. Jeg har jo verken drept eller voldtatt noen, jeg har skrevet en bok", som hun selv sa til NTB. Sammenlikningen er ikke helt god; norsk politi ville aldri utkommandert åtte mann for å pågripe en voldtektsmann. Maria Amelies forbrytelse er langt mer alvorlig: Hun har stått fram og gitt et ansikt til de tusenvis av papirløse som lever i Norge. Svært få kjente til situasjonen for de papirløse før Maria Amelie sto fram. Saken deres var overhodet ikke på dagsorden. Mer effektivt enn tusen underskriftskampanjer har Maria Amelie vist fram realitetene i norsk asylpolitikk. Hun har gjort de usynlige synlige. Derfor ble hun politisk problem for regjeringa – og hun måtte fjernes.
Regjeringa vil statuere et eksempel med denne saken. Fengsling og utkastelse løser imidlertid ingenting. Vi er nå i ferd med å få en varig papirløs underklasse i Norge bestående av mennesker som lever på ubestemt tid, tilnærmet uten rettigheter. De har verken rett til opphold, til å ta seg arbeid eller legebehandling. Det eneste resultatet av den brutale aksjonen mot Maria Amelie er at andre papirløse går enda lenger under jorda.
Norge skiller seg ut i Europa ved å ha en av de strengeste tilnærmingene til papirløse. Ap, SV og Sps asylpolitikk på dette området er inhuman og urettferdig. Det er en skam at en såkalt rødgrønn regjering fører en slik politikk. Nå er det på tide å ta til vettet. Regjeringa må utarbeide bestemmelser som tydeliggjør at barns beste har forrang foran innvandringspolitiske hensyn. Det må også slås fast at barn som har levd i Norge i lengre tid, skal gis oppholdstillatelse sammen med medfølgende familie. Regjeringa må også utarbeide en bestemmelse som sikrer at det blir en grense for hvor lenge mennesker i Norge kan være ulovlige, uansett alder.
Norge må følge etter andre europeiske land, og innføre en amnestiordning for de papirløse. Dette handler både om de sterke humanitære hensynene som gjør seg gjeldende for mennesker som har levd papirløst gjennom en årrekke, og om å motvirke en stor, svart arbeidssektor der sårbare mennesker blir utnyttet. De tusener av papirløse flyktninger som i dag lever under jorda, forsvinner ikke ut av landet, selv om Stoltenberg-regjeringa fører en aldri så streng og inhuman politikk. De er kommet for å bli. Derfor må vi nå finne politiske løsninger som er bra for dem, og bra for samfunnet.
2011 skulle bli det store Nansen-året. Vi skulle hylle polfarer Fridtjof Nansen, som skrev ut sine Nansen-pass til over 450.000 papirløse flyktninger. Regjeringas politikk har ført til at Nansen-året bare varte i 12 dager.
Når Nesodden Arbeiderparti nå tar til orde for endringer er det positivt og viser at det finnes sprekkdannelser i Arbeiderpartiet. Ap har gått i FrP sine fotspor og vært en av drivkreftene for den brutale flyktningepolitikken vi har i Norge. Hvis Nesodden Ap mener alvor så må de gå i krig med sitt eget parti. Ellers står de i fare for bare å bli nyttige stemmesankere for akkurat den politikken de her distanserer seg fra.
Geir Christensen
Rødt
Rødt
Arrestasjonen av Maria Amelie gjorde norsk asylpolitikk med ett ubehagelig konkret for mange av oss. Maria Amelie ble pågrepet av åtte politimenn like etter at hun hadde holdt foredrag på Nansenskolen. Hun fikk bare så vidt tid til å rope at noen måtte ringe kjæresten og advokaten. Hun rakk ikke å finne tingene sine. Deretter ble hun tatt med til utlendingsinternatet på Trandum, der hun ble strippet naken og kroppsvisitert.
"Det var helt latterlig. Jeg har jo verken drept eller voldtatt noen, jeg har skrevet en bok", som hun selv sa til NTB. Sammenlikningen er ikke helt god; norsk politi ville aldri utkommandert åtte mann for å pågripe en voldtektsmann. Maria Amelies forbrytelse er langt mer alvorlig: Hun har stått fram og gitt et ansikt til de tusenvis av papirløse som lever i Norge. Svært få kjente til situasjonen for de papirløse før Maria Amelie sto fram. Saken deres var overhodet ikke på dagsorden. Mer effektivt enn tusen underskriftskampanjer har Maria Amelie vist fram realitetene i norsk asylpolitikk. Hun har gjort de usynlige synlige. Derfor ble hun politisk problem for regjeringa – og hun måtte fjernes.
Regjeringa vil statuere et eksempel med denne saken. Fengsling og utkastelse løser imidlertid ingenting. Vi er nå i ferd med å få en varig papirløs underklasse i Norge bestående av mennesker som lever på ubestemt tid, tilnærmet uten rettigheter. De har verken rett til opphold, til å ta seg arbeid eller legebehandling. Det eneste resultatet av den brutale aksjonen mot Maria Amelie er at andre papirløse går enda lenger under jorda.
Norge skiller seg ut i Europa ved å ha en av de strengeste tilnærmingene til papirløse. Ap, SV og Sps asylpolitikk på dette området er inhuman og urettferdig. Det er en skam at en såkalt rødgrønn regjering fører en slik politikk. Nå er det på tide å ta til vettet. Regjeringa må utarbeide bestemmelser som tydeliggjør at barns beste har forrang foran innvandringspolitiske hensyn. Det må også slås fast at barn som har levd i Norge i lengre tid, skal gis oppholdstillatelse sammen med medfølgende familie. Regjeringa må også utarbeide en bestemmelse som sikrer at det blir en grense for hvor lenge mennesker i Norge kan være ulovlige, uansett alder.
Norge må følge etter andre europeiske land, og innføre en amnestiordning for de papirløse. Dette handler både om de sterke humanitære hensynene som gjør seg gjeldende for mennesker som har levd papirløst gjennom en årrekke, og om å motvirke en stor, svart arbeidssektor der sårbare mennesker blir utnyttet. De tusener av papirløse flyktninger som i dag lever under jorda, forsvinner ikke ut av landet, selv om Stoltenberg-regjeringa fører en aldri så streng og inhuman politikk. De er kommet for å bli. Derfor må vi nå finne politiske løsninger som er bra for dem, og bra for samfunnet.
2011 skulle bli det store Nansen-året. Vi skulle hylle polfarer Fridtjof Nansen, som skrev ut sine Nansen-pass til over 450.000 papirløse flyktninger. Regjeringas politikk har ført til at Nansen-året bare varte i 12 dager.
Når Nesodden Arbeiderparti nå tar til orde for endringer er det positivt og viser at det finnes sprekkdannelser i Arbeiderpartiet. Ap har gått i FrP sine fotspor og vært en av drivkreftene for den brutale flyktningepolitikken vi har i Norge. Hvis Nesodden Ap mener alvor så må de gå i krig med sitt eget parti. Ellers står de i fare for bare å bli nyttige stemmesankere for akkurat den politikken de her distanserer seg fra.
Geir Christensen
Rødt
Rødt
Barnehager og tomtespekulasjon
Det har gått en debatt i AMTA om Trygge Barnehager kontra kommunal drift for den nye barnehagen på Skoklefallsletta som nå bygges. En liten side ved saken er tomtespekulasjon. I 2007 kjøpte en lokal investor Vestre Skoklefall gård (500 mål) for landbrukspris, ca kr 10 000 pr mål. Kommunen ønsket å kjøpe 15 mål til barnehage også til landbrukspris. Investor ønsket heller å selge ca 10 mål til en barnehage som Trygge Barnehager skulle bygge for nærmere 1 million pr mål. Han ville i tilfelle fått hundredoblet prisen på 3 år. En viktig grunn til at privat drift i dette tilfelle ville blitt svært dyrt for kommunen er altså at renter og avdrag på tomtekostnader på nesten 10 millioner ville måtte dekkes av kommunens årlige driftsstøtte. Pengene ville gått rett i lomma på en tomtespekulant.
Når Harald Johnsen samt Høyre og FrP ville bruke 10 millioner skattekroner på dette framfor å ekspropriere til landbrukspris, slik heldigvis flertallet gikk for, så er det selvfølgelig et ideologisk valg.
De samme partiene og Johnsen er opptatt av frihet til å velge. I steden for å prøve å tving Nesoddens skattebetalere til å betale gjennomsnitlig 1000 skattekroner hver til en lokal spekulant kunne de jo gjøre det til et frivillig spørsmål?
Noen synes det er et forferdelig overgrep at han ikke får særlig mer igjen for tomten en han selv har betalt. La de som vil få betale tapet til tomtespekulanten som ikke får lov å 100doble prisen på tomten. Alle som gjerne gir 1000 kroner til dette formålet bør stemme Høyre eller FrP.
Når disse partiene snakker om privatisering så er det retten til sugerør i kommunekassa for spekulanter det handler om.
Høyre klarte å få flertall for å utrede å legge kommunens pensjoner ut på anbud i siste møte. De ansatte i kommunen har all grunn til å frykte hva det betyr.
Geir Christensen
Rødt
Når Harald Johnsen samt Høyre og FrP ville bruke 10 millioner skattekroner på dette framfor å ekspropriere til landbrukspris, slik heldigvis flertallet gikk for, så er det selvfølgelig et ideologisk valg.
De samme partiene og Johnsen er opptatt av frihet til å velge. I steden for å prøve å tving Nesoddens skattebetalere til å betale gjennomsnitlig 1000 skattekroner hver til en lokal spekulant kunne de jo gjøre det til et frivillig spørsmål?
Noen synes det er et forferdelig overgrep at han ikke får særlig mer igjen for tomten en han selv har betalt. La de som vil få betale tapet til tomtespekulanten som ikke får lov å 100doble prisen på tomten. Alle som gjerne gir 1000 kroner til dette formålet bør stemme Høyre eller FrP.
Når disse partiene snakker om privatisering så er det retten til sugerør i kommunekassa for spekulanter det handler om.
Høyre klarte å få flertall for å utrede å legge kommunens pensjoner ut på anbud i siste møte. De ansatte i kommunen har all grunn til å frykte hva det betyr.
Geir Christensen
Rødt
Friday, January 7, 2011
Uenighet om Nesoddbudsjettet 2011
Av Amtas referat fra kommunestyret kan det virke som om det ikke fantes alternativer til kommunenes vedtatte budsjett. Jeg vil derfor gi noen tilleggsopplysninger:
Selv om de som tradisjonelt har styrt pengebruken på Nesodden, AP, H og FrP (Betongkameratene) nå har fått støtte fra Venstre og SV så ble det fremmet 3 alternative budsjettforslag. Fra henholdsvis KrF, Rødt samt et fellesforslag fra KrF, R og MDG.
Fra Rødt sin side ønsket vi først og fremst tiltak som:
1. Motvirke økende forskjeller/fattigdom. På Nesodden har ca 17% av myndige innbyggere under 100 000 i årlig inntekt. Jens Stoltenberg har lykkes i sin høyrepolitikk med å bekjempe de fattige. Mange titusen nye barn har i Norge kommet med blant de som OECD definerer som fattige i hans regjeringstid.
Vi foreslo bl.a.( gjenn)innføring av graderte satser i barnehager og SFO, høyere sosialhjelpssatser og mer pedagogisk innsats i barnehagene/skolene.
2. Mer omfattende klimatiltak. Bl.a. planleggingsressurser for å legge til rette for mindre pendling og for å utbygge kollektivtilbudet.
3. Legevakt tilbake til Nesodden
4. Støtt til og tettere samarbeid med frivillige organisasjoner som Frivilligsentralen, Velforbundet, Næringsrådet osv.
Vi ønsket også å legge press på regjeringen for å øke andelen av skatteinntektene som kommunen får beholde, slik at kommunen evner bedre å ivarte alle sine velferdsoppgaver.
Flertallet fra SV til FrP stemte mot dette, men jeg synes alikevel forslagene er såpass viktige at Amtas lesere bør få vite om dem.
Geir Christensen
Rødt
Selv om de som tradisjonelt har styrt pengebruken på Nesodden, AP, H og FrP (Betongkameratene) nå har fått støtte fra Venstre og SV så ble det fremmet 3 alternative budsjettforslag. Fra henholdsvis KrF, Rødt samt et fellesforslag fra KrF, R og MDG.
Fra Rødt sin side ønsket vi først og fremst tiltak som:
1. Motvirke økende forskjeller/fattigdom. På Nesodden har ca 17% av myndige innbyggere under 100 000 i årlig inntekt. Jens Stoltenberg har lykkes i sin høyrepolitikk med å bekjempe de fattige. Mange titusen nye barn har i Norge kommet med blant de som OECD definerer som fattige i hans regjeringstid.
Vi foreslo bl.a.( gjenn)innføring av graderte satser i barnehager og SFO, høyere sosialhjelpssatser og mer pedagogisk innsats i barnehagene/skolene.
2. Mer omfattende klimatiltak. Bl.a. planleggingsressurser for å legge til rette for mindre pendling og for å utbygge kollektivtilbudet.
3. Legevakt tilbake til Nesodden
4. Støtt til og tettere samarbeid med frivillige organisasjoner som Frivilligsentralen, Velforbundet, Næringsrådet osv.
Vi ønsket også å legge press på regjeringen for å øke andelen av skatteinntektene som kommunen får beholde, slik at kommunen evner bedre å ivarte alle sine velferdsoppgaver.
Flertallet fra SV til FrP stemte mot dette, men jeg synes alikevel forslagene er såpass viktige at Amtas lesere bør få vite om dem.
Geir Christensen
Rødt
Barnehager og tomtespekulasjoner
Det har gått en debatt i AMTA om Trygge Barnehager kontra kommunal drift for den nye barnehagen på Skoklefallsletta som nå bygges. En liten side ved saken er tomtespekulasjon. I 2007 kjøpte en lokal investor Vestre Skoklefall gård (500 mål) for landbrukspris, ca kr 10 000 pr mål. Kommunen ønsket å kjøpe 15 mål til barnehage også til landbrukspris. Investor ønsket heller å selge ca 10 mål til en barnehage som Trygge Barnehager skulle bygge for nærmere 1 million pr mål. Han ville i tilfelle fått hundredoblet prisen på 3 år. En viktig grunn til at privat drift i dette tilfelle ville blitt svært dyrt for kommunen er altså at renter og avdrag på tomtekostnader på nesten 10 millioner ville måtte dekkes av kommunens årlige driftsstøtte. Pengene ville gått rett i lomma på en tomtespekulant.
Når Harald Johnsen samt Høyre og FrP ville bruke 10 millioner skattekroner på dette framfor å ekspropriere til landbrukspris, slik heldigvis flertallet gikk for, så er det selvfølgelig et ideologisk valg.
De samme partiene og Johnsen er opptatt av frihet til å velge. I steden for å prøve å tving Nesoddens skattebetalere til å betale gjennomsnitlig 1000 skattekroner hver til en lokal spekulant kunne de jo gjøre det til et frivillig spørsmål?
Noen synes det er et forferdelig overgrep at han ikke får særlig mer igjen for tomten en han selv har betalt. La de som vil få betale tapet til tomtespekulanten som ikke får lov å 100doble prisen på tomten. Alle som gjerne gir 1000 kroner til dette formålet bør stemme Høyre eller FrP.
Når disse partiene snakker om privatisering så er det retten til sugerør i kommunekassa for spekulanter det handler om.
Høyre klarte å få flertall for å utrede å legge kommunens pensjoner ut på anbud i siste møte. De ansatte i kommunen har all grunn til å frykte hva det betyr.
Geir Christensen
Rødt
Når Harald Johnsen samt Høyre og FrP ville bruke 10 millioner skattekroner på dette framfor å ekspropriere til landbrukspris, slik heldigvis flertallet gikk for, så er det selvfølgelig et ideologisk valg.
De samme partiene og Johnsen er opptatt av frihet til å velge. I steden for å prøve å tving Nesoddens skattebetalere til å betale gjennomsnitlig 1000 skattekroner hver til en lokal spekulant kunne de jo gjøre det til et frivillig spørsmål?
Noen synes det er et forferdelig overgrep at han ikke får særlig mer igjen for tomten en han selv har betalt. La de som vil få betale tapet til tomtespekulanten som ikke får lov å 100doble prisen på tomten. Alle som gjerne gir 1000 kroner til dette formålet bør stemme Høyre eller FrP.
Når disse partiene snakker om privatisering så er det retten til sugerør i kommunekassa for spekulanter det handler om.
Høyre klarte å få flertall for å utrede å legge kommunens pensjoner ut på anbud i siste møte. De ansatte i kommunen har all grunn til å frykte hva det betyr.
Geir Christensen
Rødt
Subscribe to:
Posts (Atom)
Posts
