De som vil noe med Nesodden

Gjesteskribent: Geir Brandstadmoen

Ordfører Wickholm er som kjent flink til å fortelle eventyr, og i Amta nylig er han i gang igjen. Denne gangen gjelder det de foreliggende skissene for utbyggingen av Tangen sentrum. Der andre ser mye stein, betong og små uteplasser for elevene, ser ordføreren tilsynelatende en grønn oase. Det må være en takknemlig oppgave å være utbygger på Nesodden, med en ordfører som så ukritisk omfavner alt som handler om utbygging, trenger de knapt noen salgsavdeling mer. Bare de får bygd ned nok kvadratmeter, gjerne mer eller mindre bort til Skoklefalltjernet, så skal alle bli så lykkelige. For det samstemmer fullt ut med Wickholms visjon: Å bygge ut Nesodden mest mulig, hurtigst mulig.

Men som i alle eventyr er det en skurk med i bildet.
I Wickholms øyne er disse skurkene de som er uforskammede nok til å stille spørsmål ved den uhemmede utbyggingen, de som ønsker å bevare. Wickholm advarer mot dem, og hevder at de er rammet av det meget alvorlige «Not In My Backyard-viruset». Tenk det. De som ønsker å ta vare på Nesoddens særpreg er altså ikke riktig vel bevart. Det er riktignok ikke så mange av dem hevder Wickholm, men de er likevel plagsomme fordi de er så høyrøstede. Hvordan kan han vite at det ikke er så mange? Det politiske flertallet på Nesodden har jo bestemt at folket ikke skal få lov til å si sin mening gjennom folkeavstemninger?
Og jeg ber ikke om unnskyldning om jeg er høyrøstet. Det er nå vi må si fra. Når bygningene først står der er det for sent, og ingen vil bli stilt til ansvar om det grønne aspektet er mer eller mindre forsvunnet underveis.

Ordfører Wickholm sier at det er viktig å lytte til de som vil noe med Nesodden, underforstått han selv og andre som ønsker å gi full gass, uansett hva som måtte stå i veien. For de har selvfølgelig rett, og alle som måtte mene noe annet er bare til bry.

Kanskje det er på tide for Wickholm å ta inn over seg at vi andre også vil noe med Nesodden. Vi vil bare ikke det samme som han.