Dette er overskriften på AMTAs referat fra kommunestyremøtet som vedtok Nesoddens budsjett og økonomiplan.
Det er sant i den forstand at SV har snudd og nå støtter et budsjett som overgår investeringsplanene fra i fjor. (Det som SV bl.a. i samarbeid med oss anket til fylkesmannen fordi de fryktet kollaps i kommunens økonomi) Da blir flertallet for betongkammeratenes politikk overveldende.
Det er usant i den forstand at kommunestyret stemte over to budsjettforslag som stod for svært forskjellig politikk.
De fire hovedforskjellene er:
1. Betongkammeratene, nå med Venstre og SV på slep, vil spare utgifter ved å ta fra de fattigste og mest utsatte. Ved å
- fjerne graderte satser på barnehageplass. Noe som vil gi de med aller lavest inntekt (under 200 000) en øking på over 22 000 kroner i året i barnehageutgifter.
- Redusere lærertettheten. I følge Undervisningsforbundets leder vil det først og fremst ramme de barna som trenger tilpasset opplæring.
- Underbudsjettere helsesektoren bevist og legge presse på tildelingsteamet slik at det skal bli vanskeligere å få tildelt helsetjenester. Det vil også ramme de som ikke har mye støtte rundt seg som kan sloss for sine rettigheter.
KrF, Rødt og MDG ville
- bevare graderte barnehagesatser
- Stoppe litt av kuttene i lærerstillinger
- Tilføre helsesektoren over 5 millioner ekstra slik at tjenestene kan forstsette på dagens nivå.
2. Betongkammeratene, nå med Venstre og SV på slep vil bruke de siste restene av penger kommunen har og låne til over pipa. Virkninger av krisa som redusert skatt og økte sosialutgifter snakkes det ikke om.
KrF, R og MDG ville bremse investeringsmengden og sørge for å ha noen reserver for å takle brå svingninger uten at det får dramatiske følger for velferdsordningene våre.
3.KrF og Rødt vil stille krav til regjeringen om at den lar kommunene beholde mer av skattepengene slik at skikkelige velferdsordninger lar seg opprettholde. Flertallet – fra SV til FrP ville ikke stille noen krav til regjeringen.
4.Betongkameratene med V og SV på slep vil, innen for den milliarden i investeringsbehov som kommunen har, prioritere kontorbygg(Rådhus) framfor skoler og helsinstitusjoner.
KrF, MDG og Rødt ville satse på skoler (inklusive idrettsanlegg) og helseinstitusjoner.
Det er altså ikke særlig samstemmighet i kommunestyret på Nesodden, bare et uvanlig bredt flertall for å føre en usosial høyrepolitikk.
Geir Christensen
Rødt
Sunday, December 28, 2008
Unge og eldre bakerst
Regjeringens påstår at den satser på velferd i kommunene.
”Full barnehagedekning” er satsingen vi ser i Nesodden. På andre områder har kommunen trøbbel:
10 eldre ligger utskrivningsklare og venter på sykehjemsplass eller har blitt plassert på leid plass i Ås.
Vi åpner for innføring av 2mannsrom igjen.
Helsebudsjettet sprekker med mellom 5 og 8 millioner i år fordi kommunen har fått flere pleietrengende enn den har budsjett til.
Neste år kutter kommunen 1 % på lønnsbudsjettet for alle avdelinger. Tilsvarende i 2011. Det ser lite ut, men dette kommer på toppen av avdelinger som er presset gjennom mange år.
Flertallet foreslår å fjerne ”graderte satser” på barnehagebetaling og vil ikke innføre det for SFO. For aleneforsørgere er barnehage og/eller SFO en stor utgiftspost. Graderte satser betyr at en god del mennesker slipper å gå den ydmykende veien til sosialkontoret eller å si fra seg plasser av økonomiske grunner.
Samtidig har Nesodden kommune kjøpt Gjestehuset for å utvikle omsorgsboliger for rusavhengige. Midler til å bygge det om og bemanne det finner ikke flertallet.
Som vanlig er det de svakeste som taper mest når kommunen har trøbbel.
Årsaken til kuttene er enkel: Staten tar stadig mer av de skattepengene som tidligere ble brukt til kommunal velferd. Kommunenes andel av bruttonasjonalproduktet (samlet forbruk i Norge) har utviklet seg slik.
1992 14,2 %
1997 12,6 %
2002 12,1 %
2005 11,1 %
2006 10,9 %
Utviklingen fortsetter i samme retning. Med stadig større arbeidsoppgaver (Sykehjemmene blir B-sykehus som tar imot pasienter som for kort tid siden lå på statlige sykehus) og stadig mindre av samfunnets ressurser, vil kommunale oppgaver måtte lide.
Nesodden er i en situasjon hvor vi mangler ca 15 millioner på driftsbudsjettet for å kunne leve opp til minimumskravene i regjeringens egen Soria Moria-erklæring. Regjeringens påstand samsvarer ikke med virkeligheten slik den oppleves hos oss.
Dette er situasjonen før virkningene av den krisa, som startet som en finanskrise, vil slå ut for kommunene. Vi ser for oss en situasjon med betydelig øking i arbeidsløsheten og derav reduserte skatteinntekter og økende sosiale utgifter for kommunene. Krisa vil forsterke nedbyggingen av kommunal velferd betydelig dersom ikke regjeringen går inn med en krisepakke. Rødt foreslår derfor for kommunestyret en uttalelse som slutter med:
”Ut fra dette forventer vi av regjeringen at den oppfyller minimumskravene i Soria Mori med å:
- Bevilge 10 milliarder ekstra til kommunene i form av fri midler
- Øke sitt rentefrie lån til oppussing av skoler og svømmebasseng fra 2 til 10 milliarder i 2009.
- Bruke en gylden anledning til å gjenreise den sosiale boligbyggingen. Fallet i boligbygging må erstattes med at Husbanken tilføres 10 milliarder ekstra øremerket til utleieboliger etter selvkostprinsippet og billige boliger med varig husleieregulering.
- Staten må garantere for ekstrabevilgninger i forhold til tap i skatteinntekter som nå forventes i 2009.”
Geir Christensen
Nesodden Rødt
”Full barnehagedekning” er satsingen vi ser i Nesodden. På andre områder har kommunen trøbbel:
10 eldre ligger utskrivningsklare og venter på sykehjemsplass eller har blitt plassert på leid plass i Ås.
Vi åpner for innføring av 2mannsrom igjen.
Helsebudsjettet sprekker med mellom 5 og 8 millioner i år fordi kommunen har fått flere pleietrengende enn den har budsjett til.
Neste år kutter kommunen 1 % på lønnsbudsjettet for alle avdelinger. Tilsvarende i 2011. Det ser lite ut, men dette kommer på toppen av avdelinger som er presset gjennom mange år.
Flertallet foreslår å fjerne ”graderte satser” på barnehagebetaling og vil ikke innføre det for SFO. For aleneforsørgere er barnehage og/eller SFO en stor utgiftspost. Graderte satser betyr at en god del mennesker slipper å gå den ydmykende veien til sosialkontoret eller å si fra seg plasser av økonomiske grunner.
Samtidig har Nesodden kommune kjøpt Gjestehuset for å utvikle omsorgsboliger for rusavhengige. Midler til å bygge det om og bemanne det finner ikke flertallet.
Som vanlig er det de svakeste som taper mest når kommunen har trøbbel.
Årsaken til kuttene er enkel: Staten tar stadig mer av de skattepengene som tidligere ble brukt til kommunal velferd. Kommunenes andel av bruttonasjonalproduktet (samlet forbruk i Norge) har utviklet seg slik.
1992 14,2 %
1997 12,6 %
2002 12,1 %
2005 11,1 %
2006 10,9 %
Utviklingen fortsetter i samme retning. Med stadig større arbeidsoppgaver (Sykehjemmene blir B-sykehus som tar imot pasienter som for kort tid siden lå på statlige sykehus) og stadig mindre av samfunnets ressurser, vil kommunale oppgaver måtte lide.
Nesodden er i en situasjon hvor vi mangler ca 15 millioner på driftsbudsjettet for å kunne leve opp til minimumskravene i regjeringens egen Soria Moria-erklæring. Regjeringens påstand samsvarer ikke med virkeligheten slik den oppleves hos oss.
Dette er situasjonen før virkningene av den krisa, som startet som en finanskrise, vil slå ut for kommunene. Vi ser for oss en situasjon med betydelig øking i arbeidsløsheten og derav reduserte skatteinntekter og økende sosiale utgifter for kommunene. Krisa vil forsterke nedbyggingen av kommunal velferd betydelig dersom ikke regjeringen går inn med en krisepakke. Rødt foreslår derfor for kommunestyret en uttalelse som slutter med:
”Ut fra dette forventer vi av regjeringen at den oppfyller minimumskravene i Soria Mori med å:
- Bevilge 10 milliarder ekstra til kommunene i form av fri midler
- Øke sitt rentefrie lån til oppussing av skoler og svømmebasseng fra 2 til 10 milliarder i 2009.
- Bruke en gylden anledning til å gjenreise den sosiale boligbyggingen. Fallet i boligbygging må erstattes med at Husbanken tilføres 10 milliarder ekstra øremerket til utleieboliger etter selvkostprinsippet og billige boliger med varig husleieregulering.
- Staten må garantere for ekstrabevilgninger i forhold til tap i skatteinntekter som nå forventes i 2009.”
Geir Christensen
Nesodden Rødt
Kommunen er et lavtlønnsområde - for de fleste
Lang tids utarming av kommuneøkonomien har gjort kommunene til et lavtlønnsområde.
Martine Johannesen er nyansatt barnehageassistent med årslønn på 223 700. Etter 10 års arbeid kan Martine se fram til topplønn på 280 000. Tilkallingsvaktene som ringes ved sykdom får enda mindre. Kommunen har nylig mistet søkere til jobb som barnehageassistent fordi begynnerlønna på Meny er høyere enn begynnerlønna i kommunen. Varehandel er heller ikke fett betalt.
En gang i tiden bidro offentlig sektor til lønns utjamning ved å ha mindre lønnsforskjeller enn privat sektor. Nå er det langt på vei historie.
Rødt er bekymret for at dårlig lønn og krevende arbeidsoppgaver skal medføre at kommunen får trøbbel med å ivareta sine svært viktige samfunnsoppgaver på en god måte. Gjennomtrekken kan fort bli stor. At kvinnelønnsyrkene alltid skal være dårligst betalt er heller ikke i tråd med Rødt sine ønsker.
Kommunestyreflertallet var også bekymret i høst – for sin egen godtgjørelse. De satte opp politikergodtgjørelsene med 32 %
Ordførerlønna ble økt fra kr 546 000 til kr 604 000
Møtegodtgjørelsen for kommunestyremøter ble økt fra kr 460 til kr 830
Samt påplussinger flere andre steder.
Rødt ønsker å starte i motsatt ende.
Geir Christensen
Martine Johannesen er nyansatt barnehageassistent med årslønn på 223 700. Etter 10 års arbeid kan Martine se fram til topplønn på 280 000. Tilkallingsvaktene som ringes ved sykdom får enda mindre. Kommunen har nylig mistet søkere til jobb som barnehageassistent fordi begynnerlønna på Meny er høyere enn begynnerlønna i kommunen. Varehandel er heller ikke fett betalt.
En gang i tiden bidro offentlig sektor til lønns utjamning ved å ha mindre lønnsforskjeller enn privat sektor. Nå er det langt på vei historie.
Rødt er bekymret for at dårlig lønn og krevende arbeidsoppgaver skal medføre at kommunen får trøbbel med å ivareta sine svært viktige samfunnsoppgaver på en god måte. Gjennomtrekken kan fort bli stor. At kvinnelønnsyrkene alltid skal være dårligst betalt er heller ikke i tråd med Rødt sine ønsker.
Kommunestyreflertallet var også bekymret i høst – for sin egen godtgjørelse. De satte opp politikergodtgjørelsene med 32 %
Ordførerlønna ble økt fra kr 546 000 til kr 604 000
Møtegodtgjørelsen for kommunestyremøter ble økt fra kr 460 til kr 830
Samt påplussinger flere andre steder.
Rødt ønsker å starte i motsatt ende.
Geir Christensen
Et krisevarsel
Vi frykter at Nesodden kommune kan komme i alvorlige økonomiske vanskeligheter og måtte si opp mange ansatte og redusere tjenestetilbudet dramatisk i løpet av få år.
- På tross av nedskjæringer, dekker ikke driftsbudsjettet de reelle kostnadene til helseoppgavene. 5 til 8 millioner blir underskuddet i 2008. I budsjett for 2009 skal uspesifisert ”effektivisering” løse dette. Når en pasient er utskrevet og kommer med sykebil til sykehjemmet, kan ikke kommunen si: Beklager, budsjettet er brukt opp.
- Kjempeinvesteringer på til sammen 464 millioner er planlagt på 4 år. Det øker utgiftene til renter og avdrag med mange millioner. 2012 er planlagt med underskudd på 4 millioner og det vil fortsette i mange år.
- Nesoddens siste sparepenger går til ”flerbrukshuset” på Tangen og dersom kontrakten på første byggetrinn - 270 millioner – skrives i vinter så har ikke Nesodden en krone i pengereserver dersom inntektene skulle svikte.
- ”Finans”krisa betyr økt arbeidsløshet som for kommunen betyr tapte skatteinntekter og økende sosiale utgifter. Budsjettet kan allerede i 2009 svikte med flere titalls millioner.
Ut fra denne nokså dramatiske situasjonen prøver vi så godt vi kan å få til følgende:
- Redusere investeringsvolumet og konsentrere investeringene til ting som må bygges. Skoler, helseinstitusjoner og idrettshaller kan ikke leies. Det må gå foran kontorbygg(Rådhus)
- Budsjettere utgiftene realistisk. Ikke underbudsjettere for å skyve problemene foran seg.
- Prøve å holde en kommunal reserve til støtpute mot virkningene av krisa som er under utvikling.
- Legge maksimalt press på Halvorsen og Stoltenberg for å få fram en krisepakke til kommunene framfor all verdens redningsoperasjoner for børsspekulantene.
I denne avisen prøver vi å vise fram hva realitetene bak kommunens pengevansker er for befolkning og ansatte, samt å lanser ett forsøk på redningsoperasjon. En velfungerende kommune med gode oppvekstvilkår og skikkelige omsorgstilbud er viktig for oss alle.
Geir Christensen
Nesodden Rødt
- På tross av nedskjæringer, dekker ikke driftsbudsjettet de reelle kostnadene til helseoppgavene. 5 til 8 millioner blir underskuddet i 2008. I budsjett for 2009 skal uspesifisert ”effektivisering” løse dette. Når en pasient er utskrevet og kommer med sykebil til sykehjemmet, kan ikke kommunen si: Beklager, budsjettet er brukt opp.
- Kjempeinvesteringer på til sammen 464 millioner er planlagt på 4 år. Det øker utgiftene til renter og avdrag med mange millioner. 2012 er planlagt med underskudd på 4 millioner og det vil fortsette i mange år.
- Nesoddens siste sparepenger går til ”flerbrukshuset” på Tangen og dersom kontrakten på første byggetrinn - 270 millioner – skrives i vinter så har ikke Nesodden en krone i pengereserver dersom inntektene skulle svikte.
- ”Finans”krisa betyr økt arbeidsløshet som for kommunen betyr tapte skatteinntekter og økende sosiale utgifter. Budsjettet kan allerede i 2009 svikte med flere titalls millioner.
Ut fra denne nokså dramatiske situasjonen prøver vi så godt vi kan å få til følgende:
- Redusere investeringsvolumet og konsentrere investeringene til ting som må bygges. Skoler, helseinstitusjoner og idrettshaller kan ikke leies. Det må gå foran kontorbygg(Rådhus)
- Budsjettere utgiftene realistisk. Ikke underbudsjettere for å skyve problemene foran seg.
- Prøve å holde en kommunal reserve til støtpute mot virkningene av krisa som er under utvikling.
- Legge maksimalt press på Halvorsen og Stoltenberg for å få fram en krisepakke til kommunene framfor all verdens redningsoperasjoner for børsspekulantene.
I denne avisen prøver vi å vise fram hva realitetene bak kommunens pengevansker er for befolkning og ansatte, samt å lanser ett forsøk på redningsoperasjon. En velfungerende kommune med gode oppvekstvilkår og skikkelige omsorgstilbud er viktig for oss alle.
Geir Christensen
Nesodden Rødt
SV fra radikalt parti til administrasjonsparti
SV har radikale tradisjoner på Nesodden. I høst har partiet på flere områder grunnleggende endret posisjon.
Det investeringsbudsjettet som SV sammen med Rødt, De Grønne og KrF i fjor høst kalte dypt uansvarlig og anket inn for fylkesmannen, går de nå sammen med betongkammeratene (AP, FrP og Høyre) om å plusse på ca 45 millioner og vil vedta i felleskap for 2009 til 2012.
Partiet som på Stortinget markerer seg mot Stortingspolitkernes lønnsfest deltar på Nesodden gladelig i lønnsfesten kommunestyret vedtok for seg selv.
Partiet som har frontet stemmerett fra 16 år nasjonalt og gjort det til en av sine fremste kampsaker, stemmer ned å starte forsøksordningen på Nesodden.
Hva skjer?
Har makt og ordførerposisjon ført til at kua har glemt hvordan det var å være kalv?
Geir Christensen
Nesodden Rødt
Det investeringsbudsjettet som SV sammen med Rødt, De Grønne og KrF i fjor høst kalte dypt uansvarlig og anket inn for fylkesmannen, går de nå sammen med betongkammeratene (AP, FrP og Høyre) om å plusse på ca 45 millioner og vil vedta i felleskap for 2009 til 2012.
Partiet som på Stortinget markerer seg mot Stortingspolitkernes lønnsfest deltar på Nesodden gladelig i lønnsfesten kommunestyret vedtok for seg selv.
Partiet som har frontet stemmerett fra 16 år nasjonalt og gjort det til en av sine fremste kampsaker, stemmer ned å starte forsøksordningen på Nesodden.
Hva skjer?
Har makt og ordførerposisjon ført til at kua har glemt hvordan det var å være kalv?
Geir Christensen
Nesodden Rødt
Barna ingen vil snakke om
Bergertoppen tar seg av mange av de barna som sliter mest på Nesodden. Her har vi barn med alvorlige hjerneskader og multihandikap. Også barn vi ”ikke fagfolk” ville kalle superhyperaktive, men som personalet sier ”mangler impulskontroll”. Diagnosene er svært forskjellige, men barna har det til felles at de er meget arbeidskrevende. Oppgavene handler om alt fra å stå opp, spise, gå på do og alle de tingene som de fleste av oss ikke tenker over engang. Stort sett er forutsetningen at hvert barn har en voksen med seg bestandig.
3 barn bor her fast, mens 12 barn er her som avlastning for foreldrene mellom 4 og 10 døgn i måneden.
Bergertoppen er en av helseinstitusjonene som sprekker budsjettet sitt i 2008 med nærmere 2 millioner. Rådmannen har heller ikke har funnet midler som gjør budsjettrammene for 2009 realistiske.
Verneombud Janne Iversen forklarer hvorfor. De siste 2 årene har vi fått 6 nye (flere) barn på institusjonen som det ikke har fulgt penger med. Disse må ha tilsyn og da må vi bruke mange vikartimer for å få det til å gå rundt. Vikarbruk er vanskelig fordi disse barna krever at du kjenner dem godt for å kunne følge de opp skikkelig. Uten forsvarlig budsjett og faste medarbeidere blir jobben unødig tung.
Hun ønsker seg muligheter til å ansette flere i faste stillinger og et budsjett som tar hensyn til hvor mange barn de til enhver tid har.
Pårørendegruppen (foreldre) skriver til kommunestyret bl.a.: ”Vi viser til bekymringsmelding av 16.04.08 fra seksjonsleder ved Bergerstoppen, vår henvendelse av 13.05.08 til Helse- og Sosialutvalget, og vårt brev til partssammensatt utvalg. Vi har oppfordret kommunen til å rette opp budsjettet for 2008, samt gjennomgå gjeldende budsjettprosedyrer med sikte på å finne systemløsninger som sikrer gjennomføring av lovpålagte oppgaver på faglig og personellmessig forsvarlig måte. ”
Det er skremmende hvor få partier som i det hele tatt kommenterer denne klare utfordringen. Og diskusjonen som reises er om det tildeles for mye hjelp til disse barna og om tildelingsteamet bør få budsjettansvar, ikke bare faglig ansvar for at kommunen utfører sine lovpålagte oppgaver. Som om du kan si til et handikapet barn at nå må du klarer deg selv for kommunen har brukt opp budsjettet. Sist kommunen prøvde noe lignende endte saken hos fylkesmannen som gav kommunen pålegg om å gi avlastning. Om vi ikke har registrert stor bekymring for barna og deres familier i kommunestyret så har vi i alle fall merket at det pålegget føltes pinlig.
Geir Christensen
Nesodden Rødt
3 barn bor her fast, mens 12 barn er her som avlastning for foreldrene mellom 4 og 10 døgn i måneden.
Bergertoppen er en av helseinstitusjonene som sprekker budsjettet sitt i 2008 med nærmere 2 millioner. Rådmannen har heller ikke har funnet midler som gjør budsjettrammene for 2009 realistiske.
Verneombud Janne Iversen forklarer hvorfor. De siste 2 årene har vi fått 6 nye (flere) barn på institusjonen som det ikke har fulgt penger med. Disse må ha tilsyn og da må vi bruke mange vikartimer for å få det til å gå rundt. Vikarbruk er vanskelig fordi disse barna krever at du kjenner dem godt for å kunne følge de opp skikkelig. Uten forsvarlig budsjett og faste medarbeidere blir jobben unødig tung.
Hun ønsker seg muligheter til å ansette flere i faste stillinger og et budsjett som tar hensyn til hvor mange barn de til enhver tid har.
Pårørendegruppen (foreldre) skriver til kommunestyret bl.a.: ”Vi viser til bekymringsmelding av 16.04.08 fra seksjonsleder ved Bergerstoppen, vår henvendelse av 13.05.08 til Helse- og Sosialutvalget, og vårt brev til partssammensatt utvalg. Vi har oppfordret kommunen til å rette opp budsjettet for 2008, samt gjennomgå gjeldende budsjettprosedyrer med sikte på å finne systemløsninger som sikrer gjennomføring av lovpålagte oppgaver på faglig og personellmessig forsvarlig måte. ”
Det er skremmende hvor få partier som i det hele tatt kommenterer denne klare utfordringen. Og diskusjonen som reises er om det tildeles for mye hjelp til disse barna og om tildelingsteamet bør få budsjettansvar, ikke bare faglig ansvar for at kommunen utfører sine lovpålagte oppgaver. Som om du kan si til et handikapet barn at nå må du klarer deg selv for kommunen har brukt opp budsjettet. Sist kommunen prøvde noe lignende endte saken hos fylkesmannen som gav kommunen pålegg om å gi avlastning. Om vi ikke har registrert stor bekymring for barna og deres familier i kommunestyret så har vi i alle fall merket at det pålegget føltes pinlig.
Geir Christensen
Nesodden Rødt
Lærere fjernes..
En nedbemanning vil føre til at det vil bli vanskeligere å følge opp tilpasset opplæring. Det er elever som trenger ekstra støtte og veiledning for å kunne henge med, som kommer til å være de som vil tape mest. Slik er reaksjonene på skolene på det foreslåtte kuttet, sier Janicke Ruud, leder i utdanningsforbundet.
I Rådmannens budsjettforslag er det foreslått 1 % kutt i alle lønnsbudsjetter for 2009 og tilsvarende i 2011. Barnehagene har allerede minimumsbemanning slik at hele reduksjonen innen oppvekstområdet antakelig må taes ut i skolen – til sammen ca 8 stillinger. Dette kommer etter en rekke år hvor antall ansatte i skolen har blitt redusert. I 2004 var det 200 årsverk i Nesoddskolen. I år er det 175 årsverk. Å fjerne enda 8 årsverk, samtidig med at flere årstrinn skal få flere undervisningstimer, er uansvarlig. Det er en grense for hvor kostnadseffektiv en skole kan drives uten at det går ut over kvaliteten på opplæringstilbudet, skriver utdanningsforbundet til kommunestyret.
Norske skoleresultater i internasjonale undersøkelser diskuteres heftig. En sammenheng mellom resultater og offentlig innsats er kanskje naturlig å se på? Vi deler Utdanningsforbundets bekymring.
Geir Christensen
Nesodden Rødt
I Rådmannens budsjettforslag er det foreslått 1 % kutt i alle lønnsbudsjetter for 2009 og tilsvarende i 2011. Barnehagene har allerede minimumsbemanning slik at hele reduksjonen innen oppvekstområdet antakelig må taes ut i skolen – til sammen ca 8 stillinger. Dette kommer etter en rekke år hvor antall ansatte i skolen har blitt redusert. I 2004 var det 200 årsverk i Nesoddskolen. I år er det 175 årsverk. Å fjerne enda 8 årsverk, samtidig med at flere årstrinn skal få flere undervisningstimer, er uansvarlig. Det er en grense for hvor kostnadseffektiv en skole kan drives uten at det går ut over kvaliteten på opplæringstilbudet, skriver utdanningsforbundet til kommunestyret.
Norske skoleresultater i internasjonale undersøkelser diskuteres heftig. En sammenheng mellom resultater og offentlig innsats er kanskje naturlig å se på? Vi deler Utdanningsforbundets bekymring.
Geir Christensen
Nesodden Rødt
Stortingets krisepakke fungerer ikke for vanlige folk
Rødt Akershus er ikke fornøyd med stortingets krisepakker.
– Det er tydelig at toppene innafor bank, mekling, kreditt og finans har fått krisepakker som er skreddersydd for dem. Men det er vanlige folk som virkelig kommer til å merke krisa på kroppen. Vi trenger en krisepakke som sikrer folk en jobb å gå til, som forhindrer at folk blir kasta ut av hjemmene sine, og som sikrer at kommunene kan opprettholde velferdstilbudene.
Et enstemmig Storting har gitt en enorm gavepakke til næringslivstoppene. Det er ikke det som trengs. Det som trengs nå, er en krisepakke for vanlige folk.
Stortingets krisepakke går blant annet ut på at de norske bankene vil få nye langsiktige lån, ved at regjeringa gir dem sikkerhet gjennom nye statsobligasjoner på til sammen 350 milliarder kroner. Dagsavisen avslørte at krisepakka fører til at meglerne og banksjefene kan sikre seg fete bonuser. En enstemmig storting, inkludert FrP, stemte for denne «krisepakken». FrPs «krav» om at «krisepakken» ikke skulle kunne brukes til økte lederlønninger, bonuser eller opsjoner, var ikke noe annet enn spill for galleriet.
Regjeringa snakker ikke sant når den hevder at den styrker kommuneøkonomien. Så godt som alle kommuner må kutte i velferdsoppgavene.
Rødt Akershus' 5 forslag på umiddelbare tiltak mot krisa
1. Regjeringa må bryte handlingsregelen. Regjeringa må bla opp mye mer penger til jernbanen, vedlikehold av offentlige bygninger og kommuneøkonomien. Kommunene må få en ekstra straksbevilgning på minst 10 milliarder kroner.
2. Det må utvikles en tiltakspakke for å hjelpe boliglånsofre ut av gjeldsfellen. Husbanken bør innføre et krisetiltak som omgjør dyre boliglån til husbanklån med lang avdragstid og en lav fast rente.
3. Styringsrenta må umiddelbart settes ned med minst 2 prosent!
4. Start en offensiv satsing på bygging av ikke-kommersielle boliger med statlige tilskudd. Vi trenger en sosial boligbygging som er skjerma fra markedet.
5. Sprøyt inn statlig kapital i de norske elbil-fabrikkene, for å styrke elbilproduksjonen.
Geir Christensen
Rødt Akershus
– Det er tydelig at toppene innafor bank, mekling, kreditt og finans har fått krisepakker som er skreddersydd for dem. Men det er vanlige folk som virkelig kommer til å merke krisa på kroppen. Vi trenger en krisepakke som sikrer folk en jobb å gå til, som forhindrer at folk blir kasta ut av hjemmene sine, og som sikrer at kommunene kan opprettholde velferdstilbudene.
Et enstemmig Storting har gitt en enorm gavepakke til næringslivstoppene. Det er ikke det som trengs. Det som trengs nå, er en krisepakke for vanlige folk.
Stortingets krisepakke går blant annet ut på at de norske bankene vil få nye langsiktige lån, ved at regjeringa gir dem sikkerhet gjennom nye statsobligasjoner på til sammen 350 milliarder kroner. Dagsavisen avslørte at krisepakka fører til at meglerne og banksjefene kan sikre seg fete bonuser. En enstemmig storting, inkludert FrP, stemte for denne «krisepakken». FrPs «krav» om at «krisepakken» ikke skulle kunne brukes til økte lederlønninger, bonuser eller opsjoner, var ikke noe annet enn spill for galleriet.
Regjeringa snakker ikke sant når den hevder at den styrker kommuneøkonomien. Så godt som alle kommuner må kutte i velferdsoppgavene.
Rødt Akershus' 5 forslag på umiddelbare tiltak mot krisa
1. Regjeringa må bryte handlingsregelen. Regjeringa må bla opp mye mer penger til jernbanen, vedlikehold av offentlige bygninger og kommuneøkonomien. Kommunene må få en ekstra straksbevilgning på minst 10 milliarder kroner.
2. Det må utvikles en tiltakspakke for å hjelpe boliglånsofre ut av gjeldsfellen. Husbanken bør innføre et krisetiltak som omgjør dyre boliglån til husbanklån med lang avdragstid og en lav fast rente.
3. Styringsrenta må umiddelbart settes ned med minst 2 prosent!
4. Start en offensiv satsing på bygging av ikke-kommersielle boliger med statlige tilskudd. Vi trenger en sosial boligbygging som er skjerma fra markedet.
5. Sprøyt inn statlig kapital i de norske elbil-fabrikkene, for å styrke elbilproduksjonen.
Geir Christensen
Rødt Akershus
Rødt Akershus takker for støtten og ser fram til samarbeid
Representantskapet i Fagforbundet Akershus sier i en uttalelse at Arbeiderpartiets beslutning om å gå for en innføring av EUs tjenestedirektiv i Norge betyr at Fagforbundet Akershus vil gi sin støtte til SV, Senterpartiet og Rødt i valgkampen 2009.
EUs tjenestedirektiv er et djupt usosialt direktiv, som kommer til å øke omfanget av sosial dumping av lønn og arbeidsforhold i Norge. Direktivet truer fundamentet for fagbevegelsen, retten til tariffavtale. Dersom Rødt kommer inn på Akershus-benken på Stortinget, kommer vi til å gjøre det vi kan for å reversere alle eventuelle lovendringer som måtte komme som en følge av en implementering av EUs tjenestedirektiv. Dersom EUs tjenestedirektiv blir tatt inn i norsk lov, så må det snarest taes ut igjen!
Vi i Rødt Akershus er takknemlige for støtten! Fagforbundet er LOs største forbund, og er, i en rekke politiske saker, en viktig alliert for Rødt. Vi står sammen i kampen mot konkurranseutsetting av kommunale tjenester. Vi står sammen i kampen for en bedre arbeidshverdag og en mer rettferdig lønn for den jevne kommunearbeider. Rødt Akershus vil ta imot alle eventuelle politiske innspill fra Fagforbundet Akershus fram mot valget med takk.
Geir Christensen
leder i Rødt Akershus
EUs tjenestedirektiv er et djupt usosialt direktiv, som kommer til å øke omfanget av sosial dumping av lønn og arbeidsforhold i Norge. Direktivet truer fundamentet for fagbevegelsen, retten til tariffavtale. Dersom Rødt kommer inn på Akershus-benken på Stortinget, kommer vi til å gjøre det vi kan for å reversere alle eventuelle lovendringer som måtte komme som en følge av en implementering av EUs tjenestedirektiv. Dersom EUs tjenestedirektiv blir tatt inn i norsk lov, så må det snarest taes ut igjen!
Vi i Rødt Akershus er takknemlige for støtten! Fagforbundet er LOs største forbund, og er, i en rekke politiske saker, en viktig alliert for Rødt. Vi står sammen i kampen mot konkurranseutsetting av kommunale tjenester. Vi står sammen i kampen for en bedre arbeidshverdag og en mer rettferdig lønn for den jevne kommunearbeider. Rødt Akershus vil ta imot alle eventuelle politiske innspill fra Fagforbundet Akershus fram mot valget med takk.
Geir Christensen
leder i Rødt Akershus
Wednesday, November 5, 2008
Klasseforskjeller og politikerlønn.
At Rødt ønsker å redusere klasseforskjellene og dermed lavere lederlønninger, inkludert lavere ordførerlønn, er vel like oppsiktsvekkende som at sola står opp i øst. At næringslivsledere og krefter i Høyre og FrP synes slike tanker er en vederstyggelighet er jeg vant til. At SVs gruppeleder, Grete Maus, (AMTA 22. oktober) kaller innlegget som framsetter tanken for "usselt" og "lusent" er litt mer overraskende.
Jeg håper reaksjonen er mer uttrykk for et misforstått forsvar for ordfører Hinze Holm enn SVs politiske standpunkter. Hinze Holm trenger ingen våpendrager. Han er en meget dyktig leder som vil være et gullfunn for alle arbeidsgivere. Han jakter ikke på privilegier og viser ingen tegn til å miste bakkekontakten. Men det er ikke hans kvaliteter vi skal vedta.
Vi skal ta stilling til politikkergodtgjørelsene, deriblant ordførerlønn. Flertallet vil i fattigkommunen Nesodden – i historiske krisetider – øke disse med ca 33%. Dette handler om ordførerlønn, godtgjørelser for tillitsverv, møtegodtgjørelser osv. Rødt har foreslått det motsatte – å redusere.
Det er ikke ordførerlønna på kr 546 000 som er lusen på Nesodden. En slik lønn kan man leve svært godt av. Det er begynnerlønna i kommunen, kr 223 700 for et menneske i heldagsjobb som er lusen.
For 15 år siden, den gang lederlønningene i det offentlige begynte å ta av, spurte jeg min nye generaldirektør i NSB om han virkelig mente han var verdt 3 ganger så mye som en renholder. Da han så meg inn i øynene å sa ja, ble jeg skremt. For første gang møtte jeg jappeskiktet med oppblåst ego og manglende respekt for de som produserer verdiene på nært hold. Han forsvant etter noen år og store omstillinger som sløste vekk noen milliarder. Nå har de samme oppblåste egoene på verdensbasis bygd opp en spekulasjonsøkonomi uten basis i tilstrekkelig ærlig arbeid og laget en gedigen (finans)krise ut av det.
En sikker lærdom er at et samfunn uten respekt for de som skaffer oss mat på bordet, tak over hodet og omsorg når vi trenger det, går det dårlig. Ledere som hever seg over sine medarbeidere og tror de er mye klokere og mer verdt er bare dumme og innbilske.
Nesodden har ikke deltatt særlig i den jappefesten som stortingsrepresentanter og mange andre kommunestyrer har satt i gang for seg selv. Politikergodtgjørelsene på Nesodden er nøkterne sammenlignet med mange andre steder. Det skal vi være stolte av. Desto mindre grunn til å ville starte en slik fest hos oss nå.
Rødt foreslår at ordførerens lønn skal være det dobbelte av hva en nyansatt barnehageassistent får. Det er egentlig litt stor lønnsforskjell, men fordelen med systemet er at ordførerlønna vil stige i takt med minstelønna. Det er et godt prinsipp som kan legge fokuset for politikerne der det bør være.
Flertallet, inklusive SV, vil ha ordførerlønna til 2,7 ganger minstelønna i kommunen. Det får meg til å tenke på min gamle sjef. Noe har skjedd med SVs sjel. Da min far fikk jobb som faglig sekretær i SF(SVs forgjenger) fikk han lønn på kr 260 i uka. En betydelig lønnsnedgang for en arbeider på Spikerverket. Men å kunne bruke hele sin kraft på å forandre samfunnet var en så stor mulighet at han ikke nølte. Litt smalhals for oss 4 barn tror jeg vi lærte noe av. Grete Maus og SVs kommunestyregruppe har mye å lære av partiets pionerer.
Geir Christensen
Rødt Nesodden
Jeg håper reaksjonen er mer uttrykk for et misforstått forsvar for ordfører Hinze Holm enn SVs politiske standpunkter. Hinze Holm trenger ingen våpendrager. Han er en meget dyktig leder som vil være et gullfunn for alle arbeidsgivere. Han jakter ikke på privilegier og viser ingen tegn til å miste bakkekontakten. Men det er ikke hans kvaliteter vi skal vedta.
Vi skal ta stilling til politikkergodtgjørelsene, deriblant ordførerlønn. Flertallet vil i fattigkommunen Nesodden – i historiske krisetider – øke disse med ca 33%. Dette handler om ordførerlønn, godtgjørelser for tillitsverv, møtegodtgjørelser osv. Rødt har foreslått det motsatte – å redusere.
Det er ikke ordførerlønna på kr 546 000 som er lusen på Nesodden. En slik lønn kan man leve svært godt av. Det er begynnerlønna i kommunen, kr 223 700 for et menneske i heldagsjobb som er lusen.
For 15 år siden, den gang lederlønningene i det offentlige begynte å ta av, spurte jeg min nye generaldirektør i NSB om han virkelig mente han var verdt 3 ganger så mye som en renholder. Da han så meg inn i øynene å sa ja, ble jeg skremt. For første gang møtte jeg jappeskiktet med oppblåst ego og manglende respekt for de som produserer verdiene på nært hold. Han forsvant etter noen år og store omstillinger som sløste vekk noen milliarder. Nå har de samme oppblåste egoene på verdensbasis bygd opp en spekulasjonsøkonomi uten basis i tilstrekkelig ærlig arbeid og laget en gedigen (finans)krise ut av det.
En sikker lærdom er at et samfunn uten respekt for de som skaffer oss mat på bordet, tak over hodet og omsorg når vi trenger det, går det dårlig. Ledere som hever seg over sine medarbeidere og tror de er mye klokere og mer verdt er bare dumme og innbilske.
Nesodden har ikke deltatt særlig i den jappefesten som stortingsrepresentanter og mange andre kommunestyrer har satt i gang for seg selv. Politikergodtgjørelsene på Nesodden er nøkterne sammenlignet med mange andre steder. Det skal vi være stolte av. Desto mindre grunn til å ville starte en slik fest hos oss nå.
Rødt foreslår at ordførerens lønn skal være det dobbelte av hva en nyansatt barnehageassistent får. Det er egentlig litt stor lønnsforskjell, men fordelen med systemet er at ordførerlønna vil stige i takt med minstelønna. Det er et godt prinsipp som kan legge fokuset for politikerne der det bør være.
Flertallet, inklusive SV, vil ha ordførerlønna til 2,7 ganger minstelønna i kommunen. Det får meg til å tenke på min gamle sjef. Noe har skjedd med SVs sjel. Da min far fikk jobb som faglig sekretær i SF(SVs forgjenger) fikk han lønn på kr 260 i uka. En betydelig lønnsnedgang for en arbeider på Spikerverket. Men å kunne bruke hele sin kraft på å forandre samfunnet var en så stor mulighet at han ikke nølte. Litt smalhals for oss 4 barn tror jeg vi lærte noe av. Grete Maus og SVs kommunestyregruppe har mye å lære av partiets pionerer.
Geir Christensen
Rødt Nesodden
En uspiselig politireform. Svar til Hintze Holm
Misnøyen med forslaget om nedleggelse av lensmannskontorene var og er stor. Ordførerne målbar en sterk opinion da de nektet å akseptere forslaget fra politimesteren.
I forhandlingene regnet vi med at de stod fast på kravet om å bevare lensmannskontorene. Det gjorde de ikke. Holm argumenter er at et kompromiss måtte forhandles frem innenfor eksisterende trange rammer og resultatet var det best mulige innenfor disse rammene.Ingenting og et felles ønskeHva er så kompromisset? I det opprinnelige forslaget var det lite utredet hvordan det lokale arbeidet i kommunene skulle løses uten lensmannskontor, men det stod: "En aktuell organisering er opprettelse av politiposter i samarbeid med kommunene, f.eks samlokalisert med servicekontoret". Så langt vi kan se er "kompromisset" – lokal politiressurs – med tilstedeværelse minst to dager i uken - likt med politiets opprinnelige forslag med noen konkretiseringer av hvordan kontakt med kommunene skal foregå.
I tillegg er politiet og ordførerne enige om å be om ekstra politimidler for å styrke ungdomsarbeidet. Når og hvordan blir dette en realitet?
Hva taper innbyggerne?
Det står nokså lite i de nye rapportene om hva "lokal politiressurs" faktisk skal tilby innbyggerne.
- Må vi reise til Ski for de fleste henvendelsene til politiet eller vil noe kunne løses lokalt? Hvem skal betale hvis du må ta fri en halv arbeidsdag for å komme til Ski?
- Politiet er også namsmann. Hvor og hvordan er det tette samarbeidet som er mellom politi/bolig- og sosialavdeling tenkt videreført? Med trange økonomiske tider frykter vi at antall utkastelser fra boliger øker. Mangel på samarbeid kan føre til tragedier.
- Hvordan blir forholdene for voldsutsatte kvinner. Vil politiet klare å ha tilstrekkelig lokalkunnskap til å reagere forsvarlig på "husbråk"?
Lista kan gjøres mye lenger. Å si ja til nedleggelse uten å ha gode svar på disse spørsmålene er etter vårt syn uansvarlig.
Å akseptere valget mellom pest eller kolera.
"Men politiet og vi måtte bli enige, innenfor samme økonomiske ramme. Da må ikke Christensen bli overrasket over at det ikke er den ideelle løsningen vi kommer med." skriver Hinze Holm.
At politiet har økende oppgaver med organisert kriminalitet m.m er alle klar over. Men må disse oppgavene løses på bekostning av nærpolitoppgavene? Vil regjeringen virkelig ta fra lokalbefolkningen det viktige velferdsgode trygghet er, hvis saken blir stilt på spissen? Rødt vil ikke gi opp å tro at regjeringen kan presses til å opprettholde lensmannskontorene.
Det er ikke kommunestyrets oppgave å løse problemer i politiet med å ta tryggheten fra folk. Vår oppgave er å forsvare interessene til befolkningen på Nesodden. Vi skal ikke la oss fange av problemstillingene som motparten stiller opp. Trøbbelet politiet har med organisert kriminalitet må løses med ressurser fra andre kilder enn Nesodden lensmannskontor.
Fra Danmark rapporteres det om utstrakt bruk av private firma for å holde ro og orden. Politiet er for langt unna. Slik vil vi ikke ha det her.
Vi vil foreslå at kommunestyret står fast på kravet om at lensmannskontoret skal opprettholdes og ber om hjelp fra befolkningen for å gi det tyngde.
Nesodden Rødt
Rønnaug Stensrud og Geir Christensen
I forhandlingene regnet vi med at de stod fast på kravet om å bevare lensmannskontorene. Det gjorde de ikke. Holm argumenter er at et kompromiss måtte forhandles frem innenfor eksisterende trange rammer og resultatet var det best mulige innenfor disse rammene.Ingenting og et felles ønskeHva er så kompromisset? I det opprinnelige forslaget var det lite utredet hvordan det lokale arbeidet i kommunene skulle løses uten lensmannskontor, men det stod: "En aktuell organisering er opprettelse av politiposter i samarbeid med kommunene, f.eks samlokalisert med servicekontoret". Så langt vi kan se er "kompromisset" – lokal politiressurs – med tilstedeværelse minst to dager i uken - likt med politiets opprinnelige forslag med noen konkretiseringer av hvordan kontakt med kommunene skal foregå.
I tillegg er politiet og ordførerne enige om å be om ekstra politimidler for å styrke ungdomsarbeidet. Når og hvordan blir dette en realitet?
Hva taper innbyggerne?
Det står nokså lite i de nye rapportene om hva "lokal politiressurs" faktisk skal tilby innbyggerne.
- Må vi reise til Ski for de fleste henvendelsene til politiet eller vil noe kunne løses lokalt? Hvem skal betale hvis du må ta fri en halv arbeidsdag for å komme til Ski?
- Politiet er også namsmann. Hvor og hvordan er det tette samarbeidet som er mellom politi/bolig- og sosialavdeling tenkt videreført? Med trange økonomiske tider frykter vi at antall utkastelser fra boliger øker. Mangel på samarbeid kan føre til tragedier.
- Hvordan blir forholdene for voldsutsatte kvinner. Vil politiet klare å ha tilstrekkelig lokalkunnskap til å reagere forsvarlig på "husbråk"?
Lista kan gjøres mye lenger. Å si ja til nedleggelse uten å ha gode svar på disse spørsmålene er etter vårt syn uansvarlig.
Å akseptere valget mellom pest eller kolera.
"Men politiet og vi måtte bli enige, innenfor samme økonomiske ramme. Da må ikke Christensen bli overrasket over at det ikke er den ideelle løsningen vi kommer med." skriver Hinze Holm.
At politiet har økende oppgaver med organisert kriminalitet m.m er alle klar over. Men må disse oppgavene løses på bekostning av nærpolitoppgavene? Vil regjeringen virkelig ta fra lokalbefolkningen det viktige velferdsgode trygghet er, hvis saken blir stilt på spissen? Rødt vil ikke gi opp å tro at regjeringen kan presses til å opprettholde lensmannskontorene.
Det er ikke kommunestyrets oppgave å løse problemer i politiet med å ta tryggheten fra folk. Vår oppgave er å forsvare interessene til befolkningen på Nesodden. Vi skal ikke la oss fange av problemstillingene som motparten stiller opp. Trøbbelet politiet har med organisert kriminalitet må løses med ressurser fra andre kilder enn Nesodden lensmannskontor.
Fra Danmark rapporteres det om utstrakt bruk av private firma for å holde ro og orden. Politiet er for langt unna. Slik vil vi ikke ha det her.
Vi vil foreslå at kommunestyret står fast på kravet om at lensmannskontoret skal opprettholdes og ber om hjelp fra befolkningen for å gi det tyngde.
Nesodden Rødt
Rønnaug Stensrud og Geir Christensen
Skal politikere være en økonomisk overklasse?
Midt oppe i økonomikrise og trange budsjetter skal kommunestyret på Nesodden behandle sine egne godtgjørelser. Flertallet vil ha stor påplussinger. Rødt vil redusere.
I forhold til både Storting og andre kommunestyrer har Nesodden vært nøkterne med å bevilge til seg selv. Jeg oppfattet det som et sjarmerende å sundt særtrekk for Nesodden når en av våre komiteer til ekstramøte måtte vente et kvarter på at møterommet ble ledig. Jentene måtte få gjøre ferdig ballett-treningen sin. Ordføreren hjalp til med serveringen for å ta inn igjen tid. Det er som det bør være.
Allikevel sier nøkternhet i forhold til andre politikere ikke stort. Selv på Nesodden er kommunestyrearbeid det best betalte frivillige arbeidet jeg noen gang har vært borte i. Verken i idretten, i solidaritetsorganisasjoner eller i fagforeningsarbeid har jeg fått brøkdeler av den godtgjørelsen som plass i formannskapet betyr på Nesodden. 60-70 tusen i året er ikke småpenger. En luksus jeg ikke synes vi burde unne oss, men overføre mye av til der kommunebudsjettet virkelig er trangt.
Flertallet i formannskapet vil det motsatt. De vil øke godtgjørelsene med ca 700 000 kroner årlig eller med ca 32%! Dette skal behandles 9. oktober, 2 måneder før budsjettet for 2009 antakeligvis må gjøre kutt i velferdsnivå. Er dette klokt?
Mange frivillige
Frivillig dugnadsarbeid er i vårt samfunn en avgjørende faktor for å skape gode lokalsamfunn. I Ås anslo de den frivillige innsatsen til ca 840 årsverk. Flere enn det er ansatte i kommunen. Hvis forholdene er tilsvarende på Nesodden er altså folkevalgte langt fra alene om å bruke kvelder på Nesodden sitt beste. Tvert imot, vi er bare et lite utvalg av flere tusen mennesker som bruker fritid på dette. Riktignok et svært privilegert utvalg med makt over utviklingen av kommunen. Bør vi i tillegg være økonomisk priviligerte? Etter Rødt sitt syn: Nei.
Et gammelt ordtak sier at du tenker som du eter. Den gamle historien om dronning Maria Antoinette i Frankrike under børdmangelen/sultperioden i Paris på 1700-tallet illustrerer dette: "Hvis folket ikke har brød, kan de vel spise kaker". Politikere som er en økonomisk overklasse vil ofte finne like geniale løsninger på sosiale problemer.
Statistisk sett er kommunestyret på Nesodden en økonomisk overklasse.
I 2006 var gjennomsnittsinntekten etter skattelistene for kommunestyret 656 tusen mot 230 tusen for befolkningen som helhet. Korrigert for spesielle forhold er tallene ca 327 tusen. Dette er et politisk problem som gjenspeiler seg i hva slags vedtak som fattes. Rødt synes prinsipielt at politikere ikke bør tjene mer enn det folk flest gjør på vanlig arbeid.
Det store ansvaret?
Argumentet for å øke ordførerlønnen til over 600 tusen er det store ansvaret det er å være leder for en organisasjon med over 1000 ansatte.
Mon det?
- En hjemmesykepleier på jobb – ofte aleine - har ansvar for liv og helse og må ta beslutninger der og da. Hun har ansvar.
- En barnehageasistent på tur med mange småttinger må ha øyne i nakken og har et tungt ansvar konstant.
- En brannmann…….
- En ordfører leder møter og seremonier, men har utredere og komiteer til å tenke og et kommunestyre til å fatte beslutninger. På toppen av alt kan ikke vi som er politikere holdes ansvarlig personlig for det vi måtte finne på av tragiske ting, i motsetning til de ovennevte.
Hvem har størst ansvar i jobben?
Hva er det som gjør at ordførervervet skal lønnes spesielt høyt? Er det i bunn å grunn annet enn at vi dyrker en overklassetenking om ledelse? En gammel autoritær tenking nøye knyttet til at førerprinsippet lever i beste velgående i samfunnet og i tenkingen vår? Sjefen med stor S?
Rødt ønsker å forhindre at vi i enda sterkere grad utvikler politikere til en økonomisk samfunnselite.
Geir Christensen
Nesodden Rødt
I forhold til både Storting og andre kommunestyrer har Nesodden vært nøkterne med å bevilge til seg selv. Jeg oppfattet det som et sjarmerende å sundt særtrekk for Nesodden når en av våre komiteer til ekstramøte måtte vente et kvarter på at møterommet ble ledig. Jentene måtte få gjøre ferdig ballett-treningen sin. Ordføreren hjalp til med serveringen for å ta inn igjen tid. Det er som det bør være.
Allikevel sier nøkternhet i forhold til andre politikere ikke stort. Selv på Nesodden er kommunestyrearbeid det best betalte frivillige arbeidet jeg noen gang har vært borte i. Verken i idretten, i solidaritetsorganisasjoner eller i fagforeningsarbeid har jeg fått brøkdeler av den godtgjørelsen som plass i formannskapet betyr på Nesodden. 60-70 tusen i året er ikke småpenger. En luksus jeg ikke synes vi burde unne oss, men overføre mye av til der kommunebudsjettet virkelig er trangt.
Flertallet i formannskapet vil det motsatt. De vil øke godtgjørelsene med ca 700 000 kroner årlig eller med ca 32%! Dette skal behandles 9. oktober, 2 måneder før budsjettet for 2009 antakeligvis må gjøre kutt i velferdsnivå. Er dette klokt?
Mange frivillige
Frivillig dugnadsarbeid er i vårt samfunn en avgjørende faktor for å skape gode lokalsamfunn. I Ås anslo de den frivillige innsatsen til ca 840 årsverk. Flere enn det er ansatte i kommunen. Hvis forholdene er tilsvarende på Nesodden er altså folkevalgte langt fra alene om å bruke kvelder på Nesodden sitt beste. Tvert imot, vi er bare et lite utvalg av flere tusen mennesker som bruker fritid på dette. Riktignok et svært privilegert utvalg med makt over utviklingen av kommunen. Bør vi i tillegg være økonomisk priviligerte? Etter Rødt sitt syn: Nei.
Et gammelt ordtak sier at du tenker som du eter. Den gamle historien om dronning Maria Antoinette i Frankrike under børdmangelen/sultperioden i Paris på 1700-tallet illustrerer dette: "Hvis folket ikke har brød, kan de vel spise kaker". Politikere som er en økonomisk overklasse vil ofte finne like geniale løsninger på sosiale problemer.
Statistisk sett er kommunestyret på Nesodden en økonomisk overklasse.
I 2006 var gjennomsnittsinntekten etter skattelistene for kommunestyret 656 tusen mot 230 tusen for befolkningen som helhet. Korrigert for spesielle forhold er tallene ca 327 tusen. Dette er et politisk problem som gjenspeiler seg i hva slags vedtak som fattes. Rødt synes prinsipielt at politikere ikke bør tjene mer enn det folk flest gjør på vanlig arbeid.
Det store ansvaret?
Argumentet for å øke ordførerlønnen til over 600 tusen er det store ansvaret det er å være leder for en organisasjon med over 1000 ansatte.
Mon det?
- En hjemmesykepleier på jobb – ofte aleine - har ansvar for liv og helse og må ta beslutninger der og da. Hun har ansvar.
- En barnehageasistent på tur med mange småttinger må ha øyne i nakken og har et tungt ansvar konstant.
- En brannmann…….
- En ordfører leder møter og seremonier, men har utredere og komiteer til å tenke og et kommunestyre til å fatte beslutninger. På toppen av alt kan ikke vi som er politikere holdes ansvarlig personlig for det vi måtte finne på av tragiske ting, i motsetning til de ovennevte.
Hvem har størst ansvar i jobben?
Hva er det som gjør at ordførervervet skal lønnes spesielt høyt? Er det i bunn å grunn annet enn at vi dyrker en overklassetenking om ledelse? En gammel autoritær tenking nøye knyttet til at førerprinsippet lever i beste velgående i samfunnet og i tenkingen vår? Sjefen med stor S?
Rødt ønsker å forhindre at vi i enda sterkere grad utvikler politikere til en økonomisk samfunnselite.
Geir Christensen
Nesodden Rødt
Follobanen: Utfordringene nå
Rødt gratulerer aksjonen for dobbeltspor mellom Oslo og Ski med seier i første runde. Med 50 millioner over statsbudsjettet til planlegging er arbeidet i gang. Nå gjenstår 2 utfordringer:
- Å få bygget en moderne jernbane.
- Å få bygget den raskt.
sier leder i Akershus Rødt, Geir Christensen.
Oslo- Ski er starten på europaforbindelsen med jernbane. Den må derfor bygges som starten på å knytte Norge til det europeiske høyhastighetsnettet. Med reisetider på ned mot 3 timer til København og 5 timer til Hamburg vil en moderne høyhastighetsbane ta store deler av flytrafikken og konkurrere trailerne ut av E-6. Den traseen som velges nå vil bli liggende i hundre år. Får vi ikke kurvatur, stigningsforhold og tunneldimensjoner som tåler minst 300 km i timen vil strekningen være foreldet før den er ferdig. Lysaker-Asker er et tragisk eksempel på det, tilføyer han. Rødt oppfordrer dobbeltsporkampanjen og kommunene i Akershus og Østfold til å inngå et samarbeid med ordføreren i Gøteborg, Gøran Johansson, som lenge har deltatt i en tilsvarende kampanje i Sverige.
Med sprengt kapasitet og stor trafikkvekst haster det med det nye dobbeltsporet. Det må derfor bygges parallelt med Lysaker-Asker og ikke utsettes til dette er ferdig. Oppstart med Ski stasjon må komme fort, avslutter han.
- Å få bygget en moderne jernbane.
- Å få bygget den raskt.
sier leder i Akershus Rødt, Geir Christensen.
Oslo- Ski er starten på europaforbindelsen med jernbane. Den må derfor bygges som starten på å knytte Norge til det europeiske høyhastighetsnettet. Med reisetider på ned mot 3 timer til København og 5 timer til Hamburg vil en moderne høyhastighetsbane ta store deler av flytrafikken og konkurrere trailerne ut av E-6. Den traseen som velges nå vil bli liggende i hundre år. Får vi ikke kurvatur, stigningsforhold og tunneldimensjoner som tåler minst 300 km i timen vil strekningen være foreldet før den er ferdig. Lysaker-Asker er et tragisk eksempel på det, tilføyer han. Rødt oppfordrer dobbeltsporkampanjen og kommunene i Akershus og Østfold til å inngå et samarbeid med ordføreren i Gøteborg, Gøran Johansson, som lenge har deltatt i en tilsvarende kampanje i Sverige.
Med sprengt kapasitet og stor trafikkvekst haster det med det nye dobbeltsporet. Det må derfor bygges parallelt med Lysaker-Asker og ikke utsettes til dette er ferdig. Oppstart med Ski stasjon må komme fort, avslutter han.
Nei til færre fylker og kommuner!
Sterke politiske krefter ønsker å slå sammen fylkene i Norge til større regioner. Vi i Rødt Akershus mener at det er få nok fylker og kommuner i Norge allerede. Diskusjonene rundt antall kommuner er ikke noe annet enn en gigantisk avsporing fra det åpenbare faktum at kommunene og fylkeskommunene har en alt for trang økonomi. Det er ikke kommunene som er for små, det er kommunebudsjettene!
Fremskrittspartiets Per Sandberg uttalte nylig til nettavisa ABC Nyheter at han ikke kommer til å gi seg som politiker i FrP før Norge sitter igjen med 170 kommuner. Han vil med andre ord fjerne 260 av dagens kommuner. Her er Sandberg helt i utakt med FrPs velgere. En meningsmåling, gjengitt i Nationen, viser at 51 % av de som stemmer FrP ønsker å styrke lokaldemokratiet. Færre kommuner vil svekke lokaldemokratiet.
Rødt Akershus' standpunkt:
- Kommunene i Akershus er store nok fra før. Lokaldemokratiet fungerer best i et oversiktlig geografisk område.
- Vi ønsker å bevare det regionale forvaltningsnivået. Vi går imot et hvert forslag om å slå sammen dagens Akershus med andre fylkeskommuner.
- Problemet er ikke størrelsen på fylkene og kommunene, men at både fylkene og kommunene har en alt for trang økonomi. Staten og rikspolitikerne har mesteparten av skylden for denne situasjonen.
- Kommunene må få beholde langt mer av skatteinntektene enn de gjør i dag.
Fylkesstyret i Rødt Akershus
Fremskrittspartiets Per Sandberg uttalte nylig til nettavisa ABC Nyheter at han ikke kommer til å gi seg som politiker i FrP før Norge sitter igjen med 170 kommuner. Han vil med andre ord fjerne 260 av dagens kommuner. Her er Sandberg helt i utakt med FrPs velgere. En meningsmåling, gjengitt i Nationen, viser at 51 % av de som stemmer FrP ønsker å styrke lokaldemokratiet. Færre kommuner vil svekke lokaldemokratiet.
Rødt Akershus' standpunkt:
- Kommunene i Akershus er store nok fra før. Lokaldemokratiet fungerer best i et oversiktlig geografisk område.
- Vi ønsker å bevare det regionale forvaltningsnivået. Vi går imot et hvert forslag om å slå sammen dagens Akershus med andre fylkeskommuner.
- Problemet er ikke størrelsen på fylkene og kommunene, men at både fylkene og kommunene har en alt for trang økonomi. Staten og rikspolitikerne har mesteparten av skylden for denne situasjonen.
- Kommunene må få beholde langt mer av skatteinntektene enn de gjør i dag.
Fylkesstyret i Rødt Akershus
Saturday, September 6, 2008
Etter oss kommer syndefloden
I AMTA forrige uke blir Nesodden kommune sin begredelige økonomi beskrevet av alle parter.
Saken er ikke ny. Administrasjonen varslet om underskudd på over 10 millioner i 2008 allerede tidlig i juni. Etter forslag fra Rødt vedtok Formannskapet i juni:
"Formannskapet ber Rådmannen om sak til formannskapets møte 21.08.08 om Nesodden sin
kortsiktige og langsiktige økonomiske situasjon. Tiltak for å få budsjett for 2008 i balanse presenteres med følgende utfordringer:
- Det skal søkes å unngå kutt i velferdstilbud
- Muligheter for økte inntekter vurderes
Langsiktig vurderes kommunens økonomi ut fra at velferdstilbud må vernes mot kutt."
Tanken var at formannskapet skulle gjøre tydelige prioriteringer på første møte over sommeren. Administrasjonen vurderte mange muligheter til møtet 21. august – slik en administrasjon skal. Så trådde formannskapet til med"sterk styring": Formannskapet tok Rådmannens vurdering til etteretning – og skulle for øvrig se på saken når budsjettet for 2009 skal behandles.
Noen konkret vedtak var det ikke mulig å få til.
Det skaper usikkerhet. Mange av forslagene vil Rødt ikke skal iverksettes. Større elevgrupper(klasser) og større barnehagegrupper samt utsettelse av barnehagebygging er eksempler på forslag som Rødt ikke ønsker skal forfølges.
Viktigere er hva som kan gjøres.
Dette er noen Rødt sine forslag som bare fikk Kr.F sin støtte:
Økte inntekter:
- Politiske tiltak for å få tilbake mer av skattepengene til kommunen. (Holm, Tronvik og Christensen utformer forslag til kommunestyret om uttalelse og tiltak.)
Innsparinger:
- Innsparinger på politikergodtgjørelsene
- Reduksjon av kommunens investeringsambisjoner utredes til budsjettbehandlingen for 2009.
I trange tider vil formannskapet skjerme sentrale velferdstilbud:
- Tilbud om sykehjemsplass hjemmehjelp og hjemmesykepleie skal gies etter helsefaglige kriterier og skal ikke avslåes som følge av budsjettsituasjonen.
-
I tillegg oppfordret vi til tettere samarbeid med fagforeningene.
Det skal bli spennende å se om flere av partiene vil gjøre mer enn å toe sine hender når spørsmålet kommer opp i kommunestyret på torsdag. Hva skal vi med politikere som ikke vil styre, men overlater alt det vanskelige til administrasjonen?
Geir Christensen
Rødt Nesodden
Saken er ikke ny. Administrasjonen varslet om underskudd på over 10 millioner i 2008 allerede tidlig i juni. Etter forslag fra Rødt vedtok Formannskapet i juni:
"Formannskapet ber Rådmannen om sak til formannskapets møte 21.08.08 om Nesodden sin
kortsiktige og langsiktige økonomiske situasjon. Tiltak for å få budsjett for 2008 i balanse presenteres med følgende utfordringer:
- Det skal søkes å unngå kutt i velferdstilbud
- Muligheter for økte inntekter vurderes
Langsiktig vurderes kommunens økonomi ut fra at velferdstilbud må vernes mot kutt."
Tanken var at formannskapet skulle gjøre tydelige prioriteringer på første møte over sommeren. Administrasjonen vurderte mange muligheter til møtet 21. august – slik en administrasjon skal. Så trådde formannskapet til med"sterk styring": Formannskapet tok Rådmannens vurdering til etteretning – og skulle for øvrig se på saken når budsjettet for 2009 skal behandles.
Noen konkret vedtak var det ikke mulig å få til.
Det skaper usikkerhet. Mange av forslagene vil Rødt ikke skal iverksettes. Større elevgrupper(klasser) og større barnehagegrupper samt utsettelse av barnehagebygging er eksempler på forslag som Rødt ikke ønsker skal forfølges.
Viktigere er hva som kan gjøres.
Dette er noen Rødt sine forslag som bare fikk Kr.F sin støtte:
Økte inntekter:
- Politiske tiltak for å få tilbake mer av skattepengene til kommunen. (Holm, Tronvik og Christensen utformer forslag til kommunestyret om uttalelse og tiltak.)
Innsparinger:
- Innsparinger på politikergodtgjørelsene
- Reduksjon av kommunens investeringsambisjoner utredes til budsjettbehandlingen for 2009.
I trange tider vil formannskapet skjerme sentrale velferdstilbud:
- Tilbud om sykehjemsplass hjemmehjelp og hjemmesykepleie skal gies etter helsefaglige kriterier og skal ikke avslåes som følge av budsjettsituasjonen.
-
I tillegg oppfordret vi til tettere samarbeid med fagforeningene.
Det skal bli spennende å se om flere av partiene vil gjøre mer enn å toe sine hender når spørsmålet kommer opp i kommunestyret på torsdag. Hva skal vi med politikere som ikke vil styre, men overlater alt det vanskelige til administrasjonen?
Geir Christensen
Rødt Nesodden
Stemmerett 16 år.
En oppfordring fra Barneombudet om å delta i regjeringens varslede forsøk med 16 års stemmerett ble diskutert i formannskapet på torsdag. En av SVs store kampsaker gjennom mange år og et av regjeringens få offensive tiltak, regnet jeg med ville få bred støtte på Nesodden.
Personlig tror jeg det er av stor betydning å få ungdommen engasjert før mange av de flytter ut av bygda for utdanning m.m. Mange reiser etter videregående og får et mer perifert forhold til (loka)lpolitikk i mange år.
Dette handler om å våge å gi innflytelse til de som skal overta jorda. Om vi ønsker å lytte til ungdommen. De er også brukere av kommunale tjenester, i skole(arbeidstid) og fritid. Klart de er meningsberettigede. Ungdom gjennomskuer ofte oss voksne. Ja, de er umodne, men de ser også ting som vi ikke ser, og på mange måter er de modigere. De satser friskere, er åpnere og tar større sjanser. De har raskere reaksjonsevne.
Stor var min overraskelse da både AP og SV sammen med Høyre argumenterte hardt mot forslaget. 16åringer var tydeligvis altfor barnslige til å kunne være med å bestemme om hvordan Nesodden skal utvikles.
Jeg utfordrer spesielt AP og SV til å forklare her i AMTA hvorfor de er mot at Nesodden skal delta i prøveprosjektet.
Det er mye dårlig politisk styring på Nesodden. Det får vi til helt uten ungdommens hjelp. Å slippe til noen hundre ungdommer som velgere og kanskje noen som folkevalgte i kommunepolitikken kan vanskelig gjøre vont verre.
Derimot kan det nok sees på som et problem at Nesodden styres av dinosaurer, både aldersmessig og politisk. (Eller mennesker mellom 50 og døden som min sønn sier)
Kanskje engstelig 60åringer i formannskapet er et større problem enn om 16åringene får litt innflytelse?
Geir Christensen
Dinosaur som i alle fall prøver å følge med
Rødt Nesodden
Personlig tror jeg det er av stor betydning å få ungdommen engasjert før mange av de flytter ut av bygda for utdanning m.m. Mange reiser etter videregående og får et mer perifert forhold til (loka)lpolitikk i mange år.
Dette handler om å våge å gi innflytelse til de som skal overta jorda. Om vi ønsker å lytte til ungdommen. De er også brukere av kommunale tjenester, i skole(arbeidstid) og fritid. Klart de er meningsberettigede. Ungdom gjennomskuer ofte oss voksne. Ja, de er umodne, men de ser også ting som vi ikke ser, og på mange måter er de modigere. De satser friskere, er åpnere og tar større sjanser. De har raskere reaksjonsevne.
Stor var min overraskelse da både AP og SV sammen med Høyre argumenterte hardt mot forslaget. 16åringer var tydeligvis altfor barnslige til å kunne være med å bestemme om hvordan Nesodden skal utvikles.
Jeg utfordrer spesielt AP og SV til å forklare her i AMTA hvorfor de er mot at Nesodden skal delta i prøveprosjektet.
Det er mye dårlig politisk styring på Nesodden. Det får vi til helt uten ungdommens hjelp. Å slippe til noen hundre ungdommer som velgere og kanskje noen som folkevalgte i kommunepolitikken kan vanskelig gjøre vont verre.
Derimot kan det nok sees på som et problem at Nesodden styres av dinosaurer, både aldersmessig og politisk. (Eller mennesker mellom 50 og døden som min sønn sier)
Kanskje engstelig 60åringer i formannskapet er et større problem enn om 16åringene får litt innflytelse?
Geir Christensen
Dinosaur som i alle fall prøver å følge med
Rødt Nesodden
Da Bjørnemyrhallen fikk sin tornerose-søvn
På formannskapsmøte torsdag fikk Bjørnemyrhallen det forgiftede eple av AP og Høyre. Tornerosesøvnen blir minst 15 år med mindre det skjer dramatiske politiske endringer.
Forslaget fra Rødt om å starte planleggingen fikk som kjent bare KrF og FrP sine stemmer. SV stemte ærlig for å utsette saken på ubestemt tid fordi det ikke er økonomisk grunnlag for flere utbyggingsprosjekter.
Arbeiderpartiet og Høyre gikk for et forslag som i virkeligheten er likt, men som i opportunismen navn inneholder noe om å se på saken i budsjettdebatten. Det er bare tåketale for å skjule løftebruddet.
Kommunens økonomi er i alvorlig krise med et varslet stort underskudd i år samt at så godt som alle reserver er brukt opp. Fylkesmannen har varslet at han finner det nødvendig å veilede Nesodden i budsjettspørsmål i høst.
Av utbyggingsplaner finnes:
-Rådhus, ungdomsskole og kulturhus på Nesoddtangen til foreløpig ca 450 millioner
- Utvidelse av nåværende sykehjem og bygging av nytt kommer til å koste flere hundre millioner
- Ny barnehage(r) foreløpig beregnet til 55 millioner
- Flere nye boliger med bistand kommer til å koste flere 10-talls millioner
- Bjørnemyrhall vil koste flere 10-talls millioner.
I tillegg trenger skolene våre oppussing for nesten 100 millioner.
Alle vet at dette er langt ut over kommunens bæreevne. Budsjettdebatten i høst kommer til å handle om kutting. Av alle disse formålene – hva kan kuttes for de partiene som har det svinedyre prestisjebygget på Tangen som absolutt førsteprioritet?
Bjørnemyrhallen ble kommunehuset på Tangen sitt første offer og kommer ikke på noen alvorlig dagsorden før kommunehuset er nedbetalt eller byggeplanene er stoppet Av debatten kan vi allerede nå se at barnehagebygging, skoleoppusssing, og omsorgsbygg også kan bli ofret. I tillegg vil kutt i omsorgsoppgavene fort kunne komme på dagsorden.
For Rødt er det annerledes. Vi vil prioritere bygg for helseformål, barnehager og skoler først. Selv for oss er Bjørnemyrhallen i ytterkant av hva vi tror kommunen kan klare, selv om prestisjebygget på Tangen blir stoppet. Vi vil likevel prøve. Gymnastikk er obligatorisk skolefag som kommunen er lovpålagt å drive forsvarlig og for idretten er Bjørnemyrhallen prioritet nummer en. Hallkapasiteten er sprengt.
Hva som kan gjøres for å få råd til å bygge mer kommer jeg tilbake til i eget leserbrev. Det er helt unødvendig at en kommune ikke har mulighet til å løse oppgavene ovenfor i en så ufattelig rik stat som Norge.
Geir Christensen
Nesodden Rødt
Forslaget fra Rødt om å starte planleggingen fikk som kjent bare KrF og FrP sine stemmer. SV stemte ærlig for å utsette saken på ubestemt tid fordi det ikke er økonomisk grunnlag for flere utbyggingsprosjekter.
Arbeiderpartiet og Høyre gikk for et forslag som i virkeligheten er likt, men som i opportunismen navn inneholder noe om å se på saken i budsjettdebatten. Det er bare tåketale for å skjule løftebruddet.
Kommunens økonomi er i alvorlig krise med et varslet stort underskudd i år samt at så godt som alle reserver er brukt opp. Fylkesmannen har varslet at han finner det nødvendig å veilede Nesodden i budsjettspørsmål i høst.
Av utbyggingsplaner finnes:
-Rådhus, ungdomsskole og kulturhus på Nesoddtangen til foreløpig ca 450 millioner
- Utvidelse av nåværende sykehjem og bygging av nytt kommer til å koste flere hundre millioner
- Ny barnehage(r) foreløpig beregnet til 55 millioner
- Flere nye boliger med bistand kommer til å koste flere 10-talls millioner
- Bjørnemyrhall vil koste flere 10-talls millioner.
I tillegg trenger skolene våre oppussing for nesten 100 millioner.
Alle vet at dette er langt ut over kommunens bæreevne. Budsjettdebatten i høst kommer til å handle om kutting. Av alle disse formålene – hva kan kuttes for de partiene som har det svinedyre prestisjebygget på Tangen som absolutt førsteprioritet?
Bjørnemyrhallen ble kommunehuset på Tangen sitt første offer og kommer ikke på noen alvorlig dagsorden før kommunehuset er nedbetalt eller byggeplanene er stoppet Av debatten kan vi allerede nå se at barnehagebygging, skoleoppusssing, og omsorgsbygg også kan bli ofret. I tillegg vil kutt i omsorgsoppgavene fort kunne komme på dagsorden.
For Rødt er det annerledes. Vi vil prioritere bygg for helseformål, barnehager og skoler først. Selv for oss er Bjørnemyrhallen i ytterkant av hva vi tror kommunen kan klare, selv om prestisjebygget på Tangen blir stoppet. Vi vil likevel prøve. Gymnastikk er obligatorisk skolefag som kommunen er lovpålagt å drive forsvarlig og for idretten er Bjørnemyrhallen prioritet nummer en. Hallkapasiteten er sprengt.
Hva som kan gjøres for å få råd til å bygge mer kommer jeg tilbake til i eget leserbrev. Det er helt unødvendig at en kommune ikke har mulighet til å løse oppgavene ovenfor i en så ufattelig rik stat som Norge.
Geir Christensen
Nesodden Rødt
Thursday, August 21, 2008
Dobbeltsporet kommer - men med hvilken kvalitet?
På folkemøtet i Ski mandag 18/8 stod politikere fra alle partier fram med lovprising av jernbane og løfter om nytt dobbeltspor. Da er det viktig å minne om at ingen har så mange impotente elskere som jernbanen. Sjekk nøye om de gjør som de lover i statsbudsjettet.
Allikevel er jeg optimist. Oslo-Ski er starten på Norges viktigste toglinje. Den er ikke bare lokaltogstrekning mellom Oslo og Follo, den er starten på forbindelsen mellom Norge og Europa. Her skal hovedtyngden av vareeksporten og importen gå og her skal store deler av persontrafikken til kontinentet gå. Her skal Norge knyttes til det europeiske høyhastighetsnettet som er bygget de siste 38 årene.
Kapasiteten mellom Oslo og Ski er sprengt og strekningen er den største flaskehalsen i jernbanesystemet. Kampen for å få nytt dobbeltspor kommer vi til å vinne.
Det som er mer usikkert er hva slags spor vi kommer til å få. Norge er en av Europas jernbanesinker. For 38 år siden åpnet den første strekning for trafikk med hastighet på 300 kilometer i timen og la grunnlaget for den nye europeiske jernbanestandaren. For over 20 år siden startet Sverige sin storstilte utbygging av høyhastighet med investeringer som for lengst har passert 100 milliarder. I Norge diskuterer vi fremdeles om dette er lønnsomt og har så vidt påbegynt seriøse utredninger om saken.
Det nyåpnede dobbeltsporet mellom Sandvika og Asker er bygget for 130 km. Hva er farlig med det? Jernbanespor blir liggende i 100 år.
Alle husker sirkuset med nedrevne kjøreledninger på slutten av 80-tallet. De jernbaneingenjørene som før 1930 konstruerte kjøreledninger for 50 km i timen kunne ikke ane at toppfarten på strekningen 60 år senere skulle være 120 og at de gamle ledningene da skulle lage kaos og helvete for pendlerne i Follo. Det er forståelig at de ikke kunne se 60 år fram.
De som bruker milliarder på nye dobbeltspor som er ubrukelige til mesteparten av den trafikken de burde ta, før sporet er ferdige, gjør dette mot bedre vitende. Det er tragisk.
Moderne jernbane overtar flytrafikken på distanser opp til 60 mil. Follobanen skal altså overta for flyene til Sør-Sverige og Danmark og store deler av langdistanse biltrafikk og godstrafikk. Den avgjørende konkurransefaktoren er hastighet. Med en moderne høyhastighetsbane kan E-6 bli et fredelig sted å være. Starten på høyhastighetsutbygging i Norge kan bli Oslo – Ski. Riktignok 40 år etter at teknologien var utviklet og lønnsomheten bevist, men likevel – den norske starten.
Min utfordring til aksjonskomiteen for nytt dobbeltspor er:
Sørg for et moderne høyhastighetsbane mellom Oslo og Ski som starten på en konkurransedyktig europaforbindelse og en moderniseringen av jernbanen i Norge.
Geir Christensen
Leder av Rød Valgallianse i Akershus
(og jernbanemand)
Allikevel er jeg optimist. Oslo-Ski er starten på Norges viktigste toglinje. Den er ikke bare lokaltogstrekning mellom Oslo og Follo, den er starten på forbindelsen mellom Norge og Europa. Her skal hovedtyngden av vareeksporten og importen gå og her skal store deler av persontrafikken til kontinentet gå. Her skal Norge knyttes til det europeiske høyhastighetsnettet som er bygget de siste 38 årene.
Kapasiteten mellom Oslo og Ski er sprengt og strekningen er den største flaskehalsen i jernbanesystemet. Kampen for å få nytt dobbeltspor kommer vi til å vinne.
Det som er mer usikkert er hva slags spor vi kommer til å få. Norge er en av Europas jernbanesinker. For 38 år siden åpnet den første strekning for trafikk med hastighet på 300 kilometer i timen og la grunnlaget for den nye europeiske jernbanestandaren. For over 20 år siden startet Sverige sin storstilte utbygging av høyhastighet med investeringer som for lengst har passert 100 milliarder. I Norge diskuterer vi fremdeles om dette er lønnsomt og har så vidt påbegynt seriøse utredninger om saken.
Det nyåpnede dobbeltsporet mellom Sandvika og Asker er bygget for 130 km. Hva er farlig med det? Jernbanespor blir liggende i 100 år.
Alle husker sirkuset med nedrevne kjøreledninger på slutten av 80-tallet. De jernbaneingenjørene som før 1930 konstruerte kjøreledninger for 50 km i timen kunne ikke ane at toppfarten på strekningen 60 år senere skulle være 120 og at de gamle ledningene da skulle lage kaos og helvete for pendlerne i Follo. Det er forståelig at de ikke kunne se 60 år fram.
De som bruker milliarder på nye dobbeltspor som er ubrukelige til mesteparten av den trafikken de burde ta, før sporet er ferdige, gjør dette mot bedre vitende. Det er tragisk.
Moderne jernbane overtar flytrafikken på distanser opp til 60 mil. Follobanen skal altså overta for flyene til Sør-Sverige og Danmark og store deler av langdistanse biltrafikk og godstrafikk. Den avgjørende konkurransefaktoren er hastighet. Med en moderne høyhastighetsbane kan E-6 bli et fredelig sted å være. Starten på høyhastighetsutbygging i Norge kan bli Oslo – Ski. Riktignok 40 år etter at teknologien var utviklet og lønnsomheten bevist, men likevel – den norske starten.
Min utfordring til aksjonskomiteen for nytt dobbeltspor er:
Sørg for et moderne høyhastighetsbane mellom Oslo og Ski som starten på en konkurransedyktig europaforbindelse og en moderniseringen av jernbanen i Norge.
Geir Christensen
Leder av Rød Valgallianse i Akershus
(og jernbanemand)
Friday, May 30, 2008
Betongkommunen
Blokkbygget på Gro har ikke bidradd til å bevare Nesoddens grønne karakter. Det gamle hagesenteret framstår som asfalt og betong.(Selv om det er hyggelig miljø for beboerne innenfor) Ett slikt bygg er trist – tyve forandrer Nesodden. Betongkameratene – AP, H, FrP og V – legger nå opp til mange flere enn det.
På det trange området ved senteret(Vanntårnåsen) skal det bygges 4 til 5 etasjes blokker med ca 70 boligerPå andre siden av veien skal det bygges 3-4 etasjes blokker for å finansiere rådhus.Jørgen Berners vei ved senteret er regulert for ca 40 boenheter.På Vardentomta skal det bygges ca 160 blokkleiligheter tett og høytPå Bomansvik blir 120 mål lagt ut for feltutbygging – av ukjent type.
I tillegg ligger flere andre enkeltområder ute for blokkbygging. Nylig ble den planlagte Nyborgblokka overfor Fjellstrand skole vist tegning av i AMTA.
På Spro planlegges flere hundre nye boliger, uvist av hvilken type. (6-8 etasjer?)På Sunnås syd går kommunestyret inn for å omregulere til bolig mot Rødt sin stemme. 70 nye boenheter i blokkbebyggelse.
I tillegg til dette legges Bergerskogen og Skoklefallåsen ut for bygging av omsorgsboliger – en av våre mest verneverdige skogsteiger mot Rødt og De Grønne sine stemmer
Noe nevnt – mye glemt. Summen av dette endrer Nesodden dramatisk. Vi utvikler oss raskt mot tradisjonell drabantby med tung boligutbygging og ingenting annet. Vi bygger ned viktige grøntområder og bruker opp plass til å utvikle næringsliv.
Nesodden opplever et massivt utbyggingspress. "Alle" med penger eller tomter vil bygge boliger – flest mulig – fortest mulig. I det politiske miljøet er logring for alle som vifter med penger så gjennomført at å tenke på å styre denne utviklingen oppfattes som utenkelig.
Vi trenger en folkebevegelse for å snu denne utviklingen. Sterkt folkelig engasjement har flere ganger stoppet hodeløse politiske prosjekter. Det er på tide å trå til igjen.
Live FagerengGeir Christensen
På det trange området ved senteret(Vanntårnåsen) skal det bygges 4 til 5 etasjes blokker med ca 70 boligerPå andre siden av veien skal det bygges 3-4 etasjes blokker for å finansiere rådhus.Jørgen Berners vei ved senteret er regulert for ca 40 boenheter.På Vardentomta skal det bygges ca 160 blokkleiligheter tett og høytPå Bomansvik blir 120 mål lagt ut for feltutbygging – av ukjent type.
I tillegg ligger flere andre enkeltområder ute for blokkbygging. Nylig ble den planlagte Nyborgblokka overfor Fjellstrand skole vist tegning av i AMTA.
På Spro planlegges flere hundre nye boliger, uvist av hvilken type. (6-8 etasjer?)På Sunnås syd går kommunestyret inn for å omregulere til bolig mot Rødt sin stemme. 70 nye boenheter i blokkbebyggelse.
I tillegg til dette legges Bergerskogen og Skoklefallåsen ut for bygging av omsorgsboliger – en av våre mest verneverdige skogsteiger mot Rødt og De Grønne sine stemmer
Noe nevnt – mye glemt. Summen av dette endrer Nesodden dramatisk. Vi utvikler oss raskt mot tradisjonell drabantby med tung boligutbygging og ingenting annet. Vi bygger ned viktige grøntområder og bruker opp plass til å utvikle næringsliv.
Nesodden opplever et massivt utbyggingspress. "Alle" med penger eller tomter vil bygge boliger – flest mulig – fortest mulig. I det politiske miljøet er logring for alle som vifter med penger så gjennomført at å tenke på å styre denne utviklingen oppfattes som utenkelig.
Vi trenger en folkebevegelse for å snu denne utviklingen. Sterkt folkelig engasjement har flere ganger stoppet hodeløse politiske prosjekter. Det er på tide å trå til igjen.
Live FagerengGeir Christensen
Arbeidsplasser - hæ?
Arealplanen som kommunestyret vårt vedtar torsdag er ikke bare en plan for gigantisk nedbygging av våre grøntområder med betong og asfalt. Det er også en plan nesten kjemisk fri for arealer til næring. Mye tyder på at initiativ fra næringsdrivende for å bygge selv enkle kontorlokaler ikke er mulig å finne plass til utenom Fagerstrand de neste 6 årene. Det vil forsterke sovebyutviklingen og gjøre Nesodden fattigere.
To viktige forslag falt mot Rødt sin stemme i plankomiteen:
Arealer hvor tomteierne ønsket regulering til næring ble ikke vedtatt utredet. (Skoklefallkollen bak RIMI og Jaer) Begge steder kan det finnes miljøhensyn som kan gjøre forslagene uheldige, men det får vi nå ikke vite på lenge.
Sunnås syd – et stort område Sunnås ikke skal bruke til sykehus og har ønsket lagt ut til boliger ble av Rødt foreslått bevart til almennyttige formål. Vi mener det må finnes grunnlag for å trekke til oss næring knyttet til Sunnås sin ekspertise og kunnskap. Rehabilitering m.m. Men denne muligheten var det ingen som turte å få vurdert engang, av frykt for at sykehusledelsen skulle bli sure antakelig.
Til næring/offentlige formål finnes nå nesten bare Vardendumpa. Der kreves store grunnlagsinvesteringer for å få til noe, så det vil høyst sansynlig ta lang tid å utvikle.
Neste mulighet er når arelaplanen skal rulleres om 4 år. Blir da arealer avsatt til næring må det utvikles reguleringsplaner osv. Derfor er 6 år til mulig byggestart på noe som helst sansynlig.
En gjennomtenkt plan for næringsutvikling kan vi selvfølgelig ikke få til i avslutningen av planbehandlingen når ikke noe er gjort i utgangspunktet. Å ikke gjøre enkle grep for i alle fall å ha noen muligheter åpne, er trist. Når mange av de større byggbare arealene samtid blir sonet til bolig (eller allerede er det) så skrumper mulighetene til å bli en mer allsidig levende kommune betydelig. Det er skremmende at interessen for å utvikle flere lokale arbeidsplasser er så liten i de politiske partiene på Nesodden.
Rødt Nesodden
Live Fagereng og Geir Christensen
To viktige forslag falt mot Rødt sin stemme i plankomiteen:
Arealer hvor tomteierne ønsket regulering til næring ble ikke vedtatt utredet. (Skoklefallkollen bak RIMI og Jaer) Begge steder kan det finnes miljøhensyn som kan gjøre forslagene uheldige, men det får vi nå ikke vite på lenge.
Sunnås syd – et stort område Sunnås ikke skal bruke til sykehus og har ønsket lagt ut til boliger ble av Rødt foreslått bevart til almennyttige formål. Vi mener det må finnes grunnlag for å trekke til oss næring knyttet til Sunnås sin ekspertise og kunnskap. Rehabilitering m.m. Men denne muligheten var det ingen som turte å få vurdert engang, av frykt for at sykehusledelsen skulle bli sure antakelig.
Til næring/offentlige formål finnes nå nesten bare Vardendumpa. Der kreves store grunnlagsinvesteringer for å få til noe, så det vil høyst sansynlig ta lang tid å utvikle.
Neste mulighet er når arelaplanen skal rulleres om 4 år. Blir da arealer avsatt til næring må det utvikles reguleringsplaner osv. Derfor er 6 år til mulig byggestart på noe som helst sansynlig.
En gjennomtenkt plan for næringsutvikling kan vi selvfølgelig ikke få til i avslutningen av planbehandlingen når ikke noe er gjort i utgangspunktet. Å ikke gjøre enkle grep for i alle fall å ha noen muligheter åpne, er trist. Når mange av de større byggbare arealene samtid blir sonet til bolig (eller allerede er det) så skrumper mulighetene til å bli en mer allsidig levende kommune betydelig. Det er skremmende at interessen for å utvikle flere lokale arbeidsplasser er så liten i de politiske partiene på Nesodden.
Rødt Nesodden
Live Fagereng og Geir Christensen
Privatiseringsminister Brustad bortforklarer
En MR-undersøkelse kan du få etter offentlig henvisning for 200 kroner etter syv uker eller øyeblikkelig hvis du betaler fullpris på kr 2000,- til et privat firma. Dette spør Alvestad helseminister Brustad om skal være slik. Brustad sitt svar (ØB 3 mai) høres på meg ut som en ren bortforklaring. "Det er ikke forenlig med intensjonen i de avtaler som er inngått, at tilbudet markedsføres slik"… skriver hun.
Er det markedsføringen eller virkeligheten som må endres? Virkeligheten for mange av oss er at du kan få offentlige helsetjenester etter å stå i lang kø, mens den samme tjenesten kan du få nesten øyeblikkelig dersom du kjøper tjenestene privat og betale selv. Så lenge det er slik vil selvfølgelig stadig flere av de som har råd velge private løsninger og komme først i køen. Realitetene blir kjent uansett om noen typer markedsføring ikke blir godtatt.
En enkel beslutning om at pasienter med medisinsk henvisning skal gå først i køen ville endre dette. Da ville helsefaglige prioriteringer bestemme hvem som kommer først, ikke lommeboka. Da ville ikke bare markedsføringen – men praksisen – til Capida Diagnostikk bli ulovlig. Da ville privatiseringen bremses hardt.
Hvorfor snakker Brustad om markedsføring istedenfor å ta tyren ved hornene? Er kanskje løftene fra Sorie-Moria om å stanse privatiseringen av helsenorge bare skuebrød?
Rødt Akershus
Geir Christensen
Er det markedsføringen eller virkeligheten som må endres? Virkeligheten for mange av oss er at du kan få offentlige helsetjenester etter å stå i lang kø, mens den samme tjenesten kan du få nesten øyeblikkelig dersom du kjøper tjenestene privat og betale selv. Så lenge det er slik vil selvfølgelig stadig flere av de som har råd velge private løsninger og komme først i køen. Realitetene blir kjent uansett om noen typer markedsføring ikke blir godtatt.
En enkel beslutning om at pasienter med medisinsk henvisning skal gå først i køen ville endre dette. Da ville helsefaglige prioriteringer bestemme hvem som kommer først, ikke lommeboka. Da ville ikke bare markedsføringen – men praksisen – til Capida Diagnostikk bli ulovlig. Da ville privatiseringen bremses hardt.
Hvorfor snakker Brustad om markedsføring istedenfor å ta tyren ved hornene? Er kanskje løftene fra Sorie-Moria om å stanse privatiseringen av helsenorge bare skuebrød?
Rødt Akershus
Geir Christensen
Sunday, April 27, 2008
Forsatt god AFP?
Fortsatt god AFP – skriver Sverre Myrli (AP) om tarifforslaget som nå er ute til uravstemning. (ØB 9. april). For noen er det sant:
Personalsjefen kan gå av som ”AFP”-pensjonist ved 69 år og få en million ekstra i pensjonsutbetaling, på bekostning av kassadamen som går av ved 62
Det Myrli ber oss stemme ja til ved tariffoppgjøret er:
at AFP slutter å eksistere for alle som er født i 1963 og senere. De vil i stedet får en ”AFP” der de taper voldsomt på å gå av med tidligpensjon.
en ”AFP”-avtale som endrer karakter fra å være en tidligpensjonsordning for de som går før de er 67, til å bli en kollektiv tilleggspensjon for alle som er omfattet av en tariffavtale.
Mer detaljert:
at ”dagens 45-åringer vil få rundt 20 000 kroner mindre i året i pensjon hvis de slutter når de er 62 år” (Dagens Næringsliv 11. april, med tall fra departementet). Egentlig er tapet mye større fordi pensjonen ikke lenger økes i takt med lønnsutviklingen (32 000 mindre pr år for 75-åring)
å låse et pensjonsopplegg som betyr at alle fagorganiserte i bedrifter uten tariffavtale, må tjene minst 297 500 i dagens kroneverdi hvert år i 40 år for å kunne gå av med minstepensjon når de er 62 år. De som bare har jobbet i 37 år, må ha tjent gjennomsnittlit 321 600 hvert år. Det er bl.a. svært mange fagorganiserte i Hotell & Restaurant som jobber i bedrift uten tariffavtale. De kan bare se langt etter å gå av med tidligpensjon. Sosialkontoret er svaret til dem.
å låse fast hele det framtidige pensjonssystemet (ikke bare AFP) til bestemte forslag som Regjeringen la fram i et høringsnotat 28. januar. Innvendingene som kommer inn fra Pensjonistforbundet, funksjonshemmedes organisasjoner og et stort antall andre organisasjoner innen fristen 28. april, får da ingen betydning og kan kastes i søpla.
å loppe framtidas pensjonister for 300-400 milliarder ekstra i forhold til det pensjonsforliket som Stortinget vedtok i april 2007. Høringsnotatet fra 28. januar foreslår noen nye innstrammingstiltak slik at pensjonistene i 2010-2050 vil tape 400-500 milliarder i forhold til Stortingets vedtak. Av dette har Regjeringen nå lovet å gi tilbake 100 milliarder som del av meklingsforslaget. Bjarne Håkon Hanssen sier ikke hva han vil bruke de resterende 300-400 milliardene til. Siden han ikke snakker om dem: Har han tenkt å beholde dem?
Det som oppnås i meklingsforslaget er en overgangsordning for dem som er født før 1963. Likevel vil også de fleste av dem tape i forhold til dagens AFP-pensjonister. AFP-kampen er ikke en kamp for at de som er eldre enn 45 år, skal sikre seg selv og trekke stigen opp etter seg.
Rødt Akershus ber deg stemme NEI i uravstemningen!
Geir Christensen
Personalsjefen kan gå av som ”AFP”-pensjonist ved 69 år og få en million ekstra i pensjonsutbetaling, på bekostning av kassadamen som går av ved 62
Det Myrli ber oss stemme ja til ved tariffoppgjøret er:
at AFP slutter å eksistere for alle som er født i 1963 og senere. De vil i stedet får en ”AFP” der de taper voldsomt på å gå av med tidligpensjon.
en ”AFP”-avtale som endrer karakter fra å være en tidligpensjonsordning for de som går før de er 67, til å bli en kollektiv tilleggspensjon for alle som er omfattet av en tariffavtale.
Mer detaljert:
at ”dagens 45-åringer vil få rundt 20 000 kroner mindre i året i pensjon hvis de slutter når de er 62 år” (Dagens Næringsliv 11. april, med tall fra departementet). Egentlig er tapet mye større fordi pensjonen ikke lenger økes i takt med lønnsutviklingen (32 000 mindre pr år for 75-åring)
å låse et pensjonsopplegg som betyr at alle fagorganiserte i bedrifter uten tariffavtale, må tjene minst 297 500 i dagens kroneverdi hvert år i 40 år for å kunne gå av med minstepensjon når de er 62 år. De som bare har jobbet i 37 år, må ha tjent gjennomsnittlit 321 600 hvert år. Det er bl.a. svært mange fagorganiserte i Hotell & Restaurant som jobber i bedrift uten tariffavtale. De kan bare se langt etter å gå av med tidligpensjon. Sosialkontoret er svaret til dem.
å låse fast hele det framtidige pensjonssystemet (ikke bare AFP) til bestemte forslag som Regjeringen la fram i et høringsnotat 28. januar. Innvendingene som kommer inn fra Pensjonistforbundet, funksjonshemmedes organisasjoner og et stort antall andre organisasjoner innen fristen 28. april, får da ingen betydning og kan kastes i søpla.
å loppe framtidas pensjonister for 300-400 milliarder ekstra i forhold til det pensjonsforliket som Stortinget vedtok i april 2007. Høringsnotatet fra 28. januar foreslår noen nye innstrammingstiltak slik at pensjonistene i 2010-2050 vil tape 400-500 milliarder i forhold til Stortingets vedtak. Av dette har Regjeringen nå lovet å gi tilbake 100 milliarder som del av meklingsforslaget. Bjarne Håkon Hanssen sier ikke hva han vil bruke de resterende 300-400 milliardene til. Siden han ikke snakker om dem: Har han tenkt å beholde dem?
Det som oppnås i meklingsforslaget er en overgangsordning for dem som er født før 1963. Likevel vil også de fleste av dem tape i forhold til dagens AFP-pensjonister. AFP-kampen er ikke en kamp for at de som er eldre enn 45 år, skal sikre seg selv og trekke stigen opp etter seg.
Rødt Akershus ber deg stemme NEI i uravstemningen!
Geir Christensen
Åpent brev til RUTERdirektør Hanevold
Nei til hurtigbåt –din(RUTER) sin beslutning eller Fylkestingets?
På møte torsdag(3. april) gav du inntrykk av at fjerningen av hurtigbåten om kvelden ble gjort på bakgrunn av fylketstingets ønsker. Etter som fylkestinget ikke stilte ett eneste krav til rutetilbudet for Nesodden sin befolkning,når vedtak om anbud ble gjort kan det synes tilforlaterlig.
Men anbudsdokumentene ble behandlet av samferdselsstyret. (Riktignok ett juridisk dokument på over 60 sider som de behandlet på 2 dagers varsel) Der står dagens ordning beskrevet og at det er åpent for andre løsninger. Rutene skal korrespondere med dagens busstider og overfartstiden skal være på maksimalt 24 minutter.
Når RUTER(SL) på eget initiativ stilte spørsmålet om hurtigbåt åpent og i forhandlingene med valgte anbyder endte med at det ble borte, hvordan kan politkerne få ansvaret. Hvem påla deg(RUTER) å fjerne hurtigbåten på kvelden?
Dersom du ikke kan dokumentere hvilken politisk beslutning som ligger bak fjerningen, eller hvem som har gitt deg politiske signaler om at det er ønskelig, må du ikke ta ansvaret selv?
Så til argumentene.
Dispensasjon for å øke farten fra 8 til 13 km/t i indre havnebasseng.
Med Prinsen har denne dispensasjonen fra Oslo havn vært nødvendig for å klare snutidene på halvtimesrutene. Det er ikke noen stor dispensasjon, og er ikke nødvendig hvis toppfart på fjorden økes noe. På møtet vektla Hanevold at Oslo havn krevde ny søknad og at forhåndsgodkjenning ikke kunne gies. Med den kunnskapen – hvorfor søkte ikke RUTER øyeblikkelig om dispensasjon? Når søknad ikke sendes blir det jo ett selvbekreftende argument, og en avgjørelse som faktisk RUTER tar. (Det finnes vel ikke noe sted i verden du kan få dispensasjon fra regler før du har søkt).
Økt overfartstid til 23 minutter er en uvesentlig endring.
Mitt eget eksempel som skiftarbeider som ofte begynner eller slutter jobb 22:00 motbeviser det. Med hurtigbåt kan jeg reise hjemmefra 21:05 og rekke jobben på Oslo S kl 22:00. Uten hurtigbåt må jeg reise 20:35. Altså en halv time lenger reisetid. Det samme hjem igjen. Grovt sagt er forskjellen på hurtigbåt eller vanlig båt på arbeidsreiser for meg om daglig reisetid skal være 2 eller 3 timer. Eller om brutto arbeidsdag skal være 10 eller 11 timer. Det er av stor betydning for min livskvalitet. Det er mange av oss som har det slik. (Dette er en av årsakene til at jeg fra høsten av slutter å bruke RUTERE og går over til å kjøre bil.)
Hurtigbåt er samfunnsøkonomisk ulønnsom
Dette har Hanevold gjentatt så lenge spørsmålet om hurtigbåter på Oslofjorden har vært tema. Det er underlig at Osloregionen, som har den tetteste befolkningen og de største trafikkproblemene i Norge skulle ha ulønnsomme hurtigbåter, mens resten av kysten finner det meget lønnsomt. Nå er hovedårsaken til påstandene at hurtigbåtene kjøres for lite. Avskrivinger på båter som brukes bare noen timer daglig blir store. Dersom hurtigbåtene ble kjørt større deler av døgnet ville de bli samfunnsmessig svært lønnsomme.
Regnestykkene som er presentert er enda mer underlige. F.eks er lønnnsomheten på Prinsen presentert som svært dårlig på Slemmestadruten på den forutsetningen at alle avskrivninger belastes de ca 100 000 reisende på Slemmestadruten. Nesodden sine 300 000 belastes intet. Derfor burde Slemmestadruten nedlegges som ulønnsom og båten selges.(RUTER sitt forslag) Nå ville jo regnestykket – hvis det var alvorlig ment - gitt særs god samfunnsøkonomi på kveldsruta på Nesodden og gitt gode argumenter for å videreføre den. Slik har RUTER ikke argumentert.
Kan Hanevold forklare hvorfor hurtigbåter er spesielt samfunnsøkonomisk ulønnsomme i Oslofjorden?
Miljø-hensyn
Siste drepende argument mot hurtigbåter er at de har større utslipp enn sneglebåter. Det er sant, men Hanevold sitt argument mangler en dimensjon. Hurtigbåtene konkurrerer også mot biltrafikk. Hanevold må derfor bevise at ekstra forurensing fra bil(og buss) som følge av at hurtigbåtene fjernes er mindre enn det som spares på å gå over til sneglebåter. Det har han ikke forsøkt. Du er utfordret.
Rødt Nesodden
Geir Christensen
På møte torsdag(3. april) gav du inntrykk av at fjerningen av hurtigbåten om kvelden ble gjort på bakgrunn av fylketstingets ønsker. Etter som fylkestinget ikke stilte ett eneste krav til rutetilbudet for Nesodden sin befolkning,når vedtak om anbud ble gjort kan det synes tilforlaterlig.
Men anbudsdokumentene ble behandlet av samferdselsstyret. (Riktignok ett juridisk dokument på over 60 sider som de behandlet på 2 dagers varsel) Der står dagens ordning beskrevet og at det er åpent for andre løsninger. Rutene skal korrespondere med dagens busstider og overfartstiden skal være på maksimalt 24 minutter.
Når RUTER(SL) på eget initiativ stilte spørsmålet om hurtigbåt åpent og i forhandlingene med valgte anbyder endte med at det ble borte, hvordan kan politkerne få ansvaret. Hvem påla deg(RUTER) å fjerne hurtigbåten på kvelden?
Dersom du ikke kan dokumentere hvilken politisk beslutning som ligger bak fjerningen, eller hvem som har gitt deg politiske signaler om at det er ønskelig, må du ikke ta ansvaret selv?
Så til argumentene.
Dispensasjon for å øke farten fra 8 til 13 km/t i indre havnebasseng.
Med Prinsen har denne dispensasjonen fra Oslo havn vært nødvendig for å klare snutidene på halvtimesrutene. Det er ikke noen stor dispensasjon, og er ikke nødvendig hvis toppfart på fjorden økes noe. På møtet vektla Hanevold at Oslo havn krevde ny søknad og at forhåndsgodkjenning ikke kunne gies. Med den kunnskapen – hvorfor søkte ikke RUTER øyeblikkelig om dispensasjon? Når søknad ikke sendes blir det jo ett selvbekreftende argument, og en avgjørelse som faktisk RUTER tar. (Det finnes vel ikke noe sted i verden du kan få dispensasjon fra regler før du har søkt).
Økt overfartstid til 23 minutter er en uvesentlig endring.
Mitt eget eksempel som skiftarbeider som ofte begynner eller slutter jobb 22:00 motbeviser det. Med hurtigbåt kan jeg reise hjemmefra 21:05 og rekke jobben på Oslo S kl 22:00. Uten hurtigbåt må jeg reise 20:35. Altså en halv time lenger reisetid. Det samme hjem igjen. Grovt sagt er forskjellen på hurtigbåt eller vanlig båt på arbeidsreiser for meg om daglig reisetid skal være 2 eller 3 timer. Eller om brutto arbeidsdag skal være 10 eller 11 timer. Det er av stor betydning for min livskvalitet. Det er mange av oss som har det slik. (Dette er en av årsakene til at jeg fra høsten av slutter å bruke RUTERE og går over til å kjøre bil.)
Hurtigbåt er samfunnsøkonomisk ulønnsom
Dette har Hanevold gjentatt så lenge spørsmålet om hurtigbåter på Oslofjorden har vært tema. Det er underlig at Osloregionen, som har den tetteste befolkningen og de største trafikkproblemene i Norge skulle ha ulønnsomme hurtigbåter, mens resten av kysten finner det meget lønnsomt. Nå er hovedårsaken til påstandene at hurtigbåtene kjøres for lite. Avskrivinger på båter som brukes bare noen timer daglig blir store. Dersom hurtigbåtene ble kjørt større deler av døgnet ville de bli samfunnsmessig svært lønnsomme.
Regnestykkene som er presentert er enda mer underlige. F.eks er lønnnsomheten på Prinsen presentert som svært dårlig på Slemmestadruten på den forutsetningen at alle avskrivninger belastes de ca 100 000 reisende på Slemmestadruten. Nesodden sine 300 000 belastes intet. Derfor burde Slemmestadruten nedlegges som ulønnsom og båten selges.(RUTER sitt forslag) Nå ville jo regnestykket – hvis det var alvorlig ment - gitt særs god samfunnsøkonomi på kveldsruta på Nesodden og gitt gode argumenter for å videreføre den. Slik har RUTER ikke argumentert.
Kan Hanevold forklare hvorfor hurtigbåter er spesielt samfunnsøkonomisk ulønnsomme i Oslofjorden?
Miljø-hensyn
Siste drepende argument mot hurtigbåter er at de har større utslipp enn sneglebåter. Det er sant, men Hanevold sitt argument mangler en dimensjon. Hurtigbåtene konkurrerer også mot biltrafikk. Hanevold må derfor bevise at ekstra forurensing fra bil(og buss) som følge av at hurtigbåtene fjernes er mindre enn det som spares på å gå over til sneglebåter. Det har han ikke forsøkt. Du er utfordret.
Rødt Nesodden
Geir Christensen
Spørsmål til SV, AP og KrF: Hurtigbåt til nesodden
På møte på Nesodden 3.april sier RUTER-direktør Hanevold at han ikke har mottatt noe påtrykk for å opprettholde hurtigbåtene på kveldstid fra noe organ eller parti i Fylkestinget.
Dette er en smule oppsiktsvekkende etter som vi hadde politikermøte på Nesoddbåten før valget i høst hvor fylkestingspartiene ble utfordret på akkurat dette.
Høyre, FrP og Venstre støttet ikke kravet om å opprettholde hurtigbåttilbudet. De som har stemt på disse partiene kan takke seg sjøl.
Derimot skrev SV (Inger Johanne Nordberg), AP (Asbjørn Olsen), med noen forbehold KrF(Hildur Horn Øyen), Miljøpartiet de Grønne(Claudia Behrens) og RØDT(Anne Steinsland) under på følgende:
Vi vil fremme forslag i fylkestinget om at:
- hurtigbåttilbudet om kvelden opprettholdes og
- reservebåtsystemet sikerer at ruter ikke blir innstilt
Ettersom MDG og Rødt ikke er representert i Fylkestinget går spørsmålet til de 3 andre partiene:
Hvordan har dere fulgt opp løftet fra valgkampen?
Rødt Akershus
Geir Christensen
Leder
Dette er en smule oppsiktsvekkende etter som vi hadde politikermøte på Nesoddbåten før valget i høst hvor fylkestingspartiene ble utfordret på akkurat dette.
Høyre, FrP og Venstre støttet ikke kravet om å opprettholde hurtigbåttilbudet. De som har stemt på disse partiene kan takke seg sjøl.
Derimot skrev SV (Inger Johanne Nordberg), AP (Asbjørn Olsen), med noen forbehold KrF(Hildur Horn Øyen), Miljøpartiet de Grønne(Claudia Behrens) og RØDT(Anne Steinsland) under på følgende:
Vi vil fremme forslag i fylkestinget om at:
- hurtigbåttilbudet om kvelden opprettholdes og
- reservebåtsystemet sikerer at ruter ikke blir innstilt
Ettersom MDG og Rødt ikke er representert i Fylkestinget går spørsmålet til de 3 andre partiene:
Hvordan har dere fulgt opp løftet fra valgkampen?
Rødt Akershus
Geir Christensen
Leder
Full frifinnelse - eller selvgode politikere?
Tittelen er AMTAs overskrift på revisjonssaken om kunstgressbanen.(AMTA 6. mars) Det er imidlertid kommunestyreflertallet, etter forslag fra leder av byggekomiteen for banen, som har vedtatt å frifinne seg selv.
Kommunerevisjonen leverte en knusende kritikk av økonomistyringen av prosjektet. Kommunens kontrollkomite (sammensatt med medlemmer fra de fleste partier) vedtok enstemmig at "Denne manglende planleggingen av prosjektet er etter utvalgets mening rådmannen og kommunestyret ansvarlig for og kan ikke fraskrive seg dette."
Bakgrunnen er at kommunestyret fikk seg forelagt en konsulentrapport høsten 2004 som antydet en prislapp på i underkant av 7 millioner for kunstgressbanen, hvoretter det i budsjettet for 2005 ble lagt inn 6,5 millioner til prosjektet. Sluttregningen er i følge revisor/kontrollkomite på over 24 millioner. (Her har medlemmer fra flertallet hevdet at startbeløpet var noe høyere og sluttsummen noe lavere, uten at det endrer at det er en dramatisk utgiftsvekst)
Flertallet vedtok, etter forslag fra Kjell Gudmundsen, at det ikke er tilstrekkelig grunnlag for å hevde "at det har vært store økonomiske overskridelser i forhold til de vedtak kommunestyret har fattet".
En kan undre seg på hva de oppfatter som "store overskridelser"?
Motforslaget (fra ordfører) som bl.a. sier "rapporten avdekker at kommunens rutiner for styring av byggeprosjekter ikke er god nok, særlig med hensyn til at de besluttende organer på et tidlig tidspunkt skal få tilstrekkelig oversikt over tiltakets økonomiske konsekvenser", ble nedstemt med 14 mot 12 stemmer. Følgelig ble heller ikke tiltak for å bedre økonomistyringen satt på dagsorden.
Å be revisor (og kontrollkomite) ryke og reise når du får kritikk, kan man selvfølgeig smile overbærende av og mest oppfatte som barnslig og selvgodt. Hadde det ikke vært for ett stort byggeprosjekt på Tangen som er presset fram med en tidlig prislapp på 375 millioner. Penger ingen i kommunen foreløpig er i nærheten av å kunne framskaffe etter at staten i mange år har redusert kommunenes andel av skattepengene.
Vi vet allerede nå at budsjettet sprekker. Hvor går grensen for betongkammeratene for å skrinlegger prosjektet? 500 millioner? 1 milliard?
Bruker vi store penger vi ikke har kan vi ende opp med ett krater på Tangen eller med dramatiske kutt i kommunale tjenester
Prestisje og selvgodhet kan få fatale følger hvis det ikke stoppes. Velgerne er utfordret.
Rødt Nesodden
Geir Christensen
Kommunerevisjonen leverte en knusende kritikk av økonomistyringen av prosjektet. Kommunens kontrollkomite (sammensatt med medlemmer fra de fleste partier) vedtok enstemmig at "Denne manglende planleggingen av prosjektet er etter utvalgets mening rådmannen og kommunestyret ansvarlig for og kan ikke fraskrive seg dette."
Bakgrunnen er at kommunestyret fikk seg forelagt en konsulentrapport høsten 2004 som antydet en prislapp på i underkant av 7 millioner for kunstgressbanen, hvoretter det i budsjettet for 2005 ble lagt inn 6,5 millioner til prosjektet. Sluttregningen er i følge revisor/kontrollkomite på over 24 millioner. (Her har medlemmer fra flertallet hevdet at startbeløpet var noe høyere og sluttsummen noe lavere, uten at det endrer at det er en dramatisk utgiftsvekst)
Flertallet vedtok, etter forslag fra Kjell Gudmundsen, at det ikke er tilstrekkelig grunnlag for å hevde "at det har vært store økonomiske overskridelser i forhold til de vedtak kommunestyret har fattet".
En kan undre seg på hva de oppfatter som "store overskridelser"?
Motforslaget (fra ordfører) som bl.a. sier "rapporten avdekker at kommunens rutiner for styring av byggeprosjekter ikke er god nok, særlig med hensyn til at de besluttende organer på et tidlig tidspunkt skal få tilstrekkelig oversikt over tiltakets økonomiske konsekvenser", ble nedstemt med 14 mot 12 stemmer. Følgelig ble heller ikke tiltak for å bedre økonomistyringen satt på dagsorden.
Å be revisor (og kontrollkomite) ryke og reise når du får kritikk, kan man selvfølgeig smile overbærende av og mest oppfatte som barnslig og selvgodt. Hadde det ikke vært for ett stort byggeprosjekt på Tangen som er presset fram med en tidlig prislapp på 375 millioner. Penger ingen i kommunen foreløpig er i nærheten av å kunne framskaffe etter at staten i mange år har redusert kommunenes andel av skattepengene.
Vi vet allerede nå at budsjettet sprekker. Hvor går grensen for betongkammeratene for å skrinlegger prosjektet? 500 millioner? 1 milliard?
Bruker vi store penger vi ikke har kan vi ende opp med ett krater på Tangen eller med dramatiske kutt i kommunale tjenester
Prestisje og selvgodhet kan få fatale følger hvis det ikke stoppes. Velgerne er utfordret.
Rødt Nesodden
Geir Christensen
Kunstgressbanen: Fra 6 til 25 millioner - ikke noe problem?
En enstemmig kontrollkomite gir kommunestyret på pukkelen for dårlig planlegging og økonomistyring etter at utgiftene til kunstgressbanen ble 400% høyere enn det konsulentrapporten som var grunnlaget for beslutningen .
Svaret i AMTA som leder av byggekomiteen, Gudmundsen, gir er egnet til å skremme. Han ser ikke noe problematisk med å ha brukt 19 millioner skattepenger mer enn det konsulentrapporten hadde som prislapp. Det er kontrollkomiteen som misforstår. Byggeomiteen har tydeligvis hatt kontroll og alt er i orden. Selvkritikk preger ikke oppslaget.
Gudmundsen er en av strategene i kommunestyret som flertallet (betongkammeratene hvori opptatt Venstre) har full tillit til og som er sentral også i andre utbyggingsprosjekter. Han er en av forkjemperne for rådhus/skole/kulturhus-prosjektet ved Tangen senter.
Det foreligger også her en konsulentrapport som anslår kostnadene til 385 millioner. Til forskjell fra den om kunstgressbanen, er det her tatt forbehold om at tallene bygger på svært tynne informasjoner og ikke inneholder alle utgifter.
Prøv å forestill deg hva en kostnadssprekk på over 400% vil bety for en fattig kommune i dette prosjektet. Enkelte synes det er mas å be om lovlighetskontroll for at økonomiplanen ikke går i balanse og at mindretallet bekymrer seg uten grunn.
Kanskje sammenligningen over kan klargjøre hvorfor noen av oss er nokså svette for hvordan det vil gå med kommunens tjenestetilbud.
Rødt Nesodden
Geir Christensen
Svaret i AMTA som leder av byggekomiteen, Gudmundsen, gir er egnet til å skremme. Han ser ikke noe problematisk med å ha brukt 19 millioner skattepenger mer enn det konsulentrapporten hadde som prislapp. Det er kontrollkomiteen som misforstår. Byggeomiteen har tydeligvis hatt kontroll og alt er i orden. Selvkritikk preger ikke oppslaget.
Gudmundsen er en av strategene i kommunestyret som flertallet (betongkammeratene hvori opptatt Venstre) har full tillit til og som er sentral også i andre utbyggingsprosjekter. Han er en av forkjemperne for rådhus/skole/kulturhus-prosjektet ved Tangen senter.
Det foreligger også her en konsulentrapport som anslår kostnadene til 385 millioner. Til forskjell fra den om kunstgressbanen, er det her tatt forbehold om at tallene bygger på svært tynne informasjoner og ikke inneholder alle utgifter.
Prøv å forestill deg hva en kostnadssprekk på over 400% vil bety for en fattig kommune i dette prosjektet. Enkelte synes det er mas å be om lovlighetskontroll for at økonomiplanen ikke går i balanse og at mindretallet bekymrer seg uten grunn.
Kanskje sammenligningen over kan klargjøre hvorfor noen av oss er nokså svette for hvordan det vil gå med kommunens tjenestetilbud.
Rødt Nesodden
Geir Christensen
Åpent brev til Venstre: Nesodden - landlig idyll?
Mange tenker på Nesodden som landlig idyll med lang kystlinje og god plass. Tallene under gir grunn til ettertanke.
Nesodden er med sine 61 kvadratkilometer Norges 18. minste kommune. Ser vi bort fra øykommunene som er små av geografiske og historiske årsaker (Utsira, Røst osv) hører vi til en eksklusiv klubb av Norges 10 knøttekommuner i størrelse.
Med 276 innbyggere pr kvadratkilometer (gjennomsnittet i Norge er 15) er vi nr. 20 på listen over Norges mest tettbodde. I Østfold er det bare Moss hvor folk bor tettere enn oss. Fredrikstad, Sarpsborg og Halden (og de fleste byene for øvrig) har betydelig mer plass enn Nesodden.
Det er verdt å merke seg at alle kommunene i nærheten (Asker, Bærum, Oslo, Lørenskog, Skedsmo og Oppegård) med større tetthet en Nesodden ligger nær store skoger. Nesodden mangler det.
Tallene over tolker vi slik at Nesoddens arealer må disponeres med varsomhet og kløkt.
Så langt er flertallet i kommunestyret tilhenger av fri fart i boligutbyggingen. 1000 nye boliger er allerede godkjent og kommer når det passer utbygger. Over 600 boliger ligger til godkjenning hos planutvalget i vår.
Svært mange av disse boligene er feltutbygginger som erfaringsmessig kommer raskt. Det er ikke umulig at vi har passert 20 000 innbyggere før neste kommunestyrevalg. Da har vi omtrent samme folketetthet som Belgia(339).
Betongkammeratene vil bygge ned Nesodden. Venstre derimot sier i programmet sitt: ”Nesodden skal være tilgjengelig for rekreasjon, den skal være en profilert kultur- og miljøkommune og en del av det grønne belte rundt Oslo……
Det stemmer dårlig overens med hva Smørås gjør i plankomiteen. Så langt har Venstre ukritisk støtte alle utbyggingsforslag. Vi vil derfor spørre Smørås om:
Vil Venstre gå mot noen av de nye 600 boligene som skal behandles i vår ut over området ved Jørgen Berners vei?
Vil Venstre støtte kravet om lovfestede markagrenser også på Nesodden
Vil Venstre støtte kravet om å få utredet hvor stor utbygging Nesodden tåler uten å få ødelagt store naturverdier?
Skal utbyggingsarealer prioriteres til næring, offentlige oppgaver og etableringsboliger (billige)før allmen boligbygging?
De som stemte på Høyre, FrP og AP viste at de fikk asfalt og betong. De som stemte på Venstre trodd kanskje de fikk noe annet.
Rødt Nesodden
Geir Christensen
Nesodden er med sine 61 kvadratkilometer Norges 18. minste kommune. Ser vi bort fra øykommunene som er små av geografiske og historiske årsaker (Utsira, Røst osv) hører vi til en eksklusiv klubb av Norges 10 knøttekommuner i størrelse.
Med 276 innbyggere pr kvadratkilometer (gjennomsnittet i Norge er 15) er vi nr. 20 på listen over Norges mest tettbodde. I Østfold er det bare Moss hvor folk bor tettere enn oss. Fredrikstad, Sarpsborg og Halden (og de fleste byene for øvrig) har betydelig mer plass enn Nesodden.
Det er verdt å merke seg at alle kommunene i nærheten (Asker, Bærum, Oslo, Lørenskog, Skedsmo og Oppegård) med større tetthet en Nesodden ligger nær store skoger. Nesodden mangler det.
Tallene over tolker vi slik at Nesoddens arealer må disponeres med varsomhet og kløkt.
Så langt er flertallet i kommunestyret tilhenger av fri fart i boligutbyggingen. 1000 nye boliger er allerede godkjent og kommer når det passer utbygger. Over 600 boliger ligger til godkjenning hos planutvalget i vår.
Svært mange av disse boligene er feltutbygginger som erfaringsmessig kommer raskt. Det er ikke umulig at vi har passert 20 000 innbyggere før neste kommunestyrevalg. Da har vi omtrent samme folketetthet som Belgia(339).
Betongkammeratene vil bygge ned Nesodden. Venstre derimot sier i programmet sitt: ”Nesodden skal være tilgjengelig for rekreasjon, den skal være en profilert kultur- og miljøkommune og en del av det grønne belte rundt Oslo……
Det stemmer dårlig overens med hva Smørås gjør i plankomiteen. Så langt har Venstre ukritisk støtte alle utbyggingsforslag. Vi vil derfor spørre Smørås om:
Vil Venstre gå mot noen av de nye 600 boligene som skal behandles i vår ut over området ved Jørgen Berners vei?
Vil Venstre støtte kravet om lovfestede markagrenser også på Nesodden
Vil Venstre støtte kravet om å få utredet hvor stor utbygging Nesodden tåler uten å få ødelagt store naturverdier?
Skal utbyggingsarealer prioriteres til næring, offentlige oppgaver og etableringsboliger (billige)før allmen boligbygging?
De som stemte på Høyre, FrP og AP viste at de fikk asfalt og betong. De som stemte på Venstre trodd kanskje de fikk noe annet.
Rødt Nesodden
Geir Christensen
Den Nepalske revolusjonen
Nepals Kommunistparti (maoistene) har vunnet valget i Nepal. Det betyr et langt skritt framover for revolusjonen som nå pågår. Strategien til maoistene er en modernisering av Mao sin folkekrigstrategi som blant annet innebærer dyktig veksling mellom militære og politiske kampmetoder. Når imperialismen er på offensiven og det ikke er noen sosialistisk leir i verden har revolusjonære bevegelser begrensede handlemuligheter.
Nepal 2008 er en av Asias fattigste land. Kongedømmet og føydale strukturer dominerer. Maoistene har satset tradisjonelt med å vinne oppslutning blant fattigbøndene ved frigjøringskrig å angripe og jage vekk overklassen og staten og påbegynne jordreformer på landsbygda.
En revolusjon krever at du vinner både militært, politisk og økonomisk.
I geriljakrigen vant en utrolig fattig bondehær – nedlatende kalt ”rag tag army” - offensiven i forhold til kongehæren. Kongen i Nepal er/var en av verdens rikeste menn. Hvordan det var mulig å vinne offensiven mot ham er en studie verdt.
Når geriljaen hadde omringet byene og oppnådd militær overlegenhet valgte de å gå til en politisk offensiv framfor militær. Men den politiske offensiven bygget på en fredsavtale hvor maoisthæren bestod inntakt og kampklar i leirene sine. Kongens hær ble også i fredsavtalen beordret til å holde seg i leirene sine og kunne ikke brukes til å terrorisere eller skremme befolkningen lenger. Bare politiet(som ikke var omfattet av fredsavtalen) kunne brukes til dette. Som motvekt bygget maoistene opp Young Communist League som blant mange oppgaver - også ivaretok politioppgaver og forsvarte fattigfolk mot overgrep. Slik skapte maoistene rom for å kunne drive åpen politisk agitasjon i hele landet, selv om de led tap også i fredsperioden med sannsynligvis over hundre drepte av politi og høyrekrefter.
Valget og valgreglene i Nepal var - som alltid - tilpasset slik at de rike hadde alle fordelene. I ett føydalt land betyr enkeltmannskretser som oftest at føydalherren eller hans man stiller til valg i distriktet han behersker. Da kan han bruke all sin autoritet, politiet og økonomiske makt til å presse fram valgstøtte. En svært ensidig presse i tillegg og alle spådde Maoistene ett sviende nederlag i valget.
Valgseieren rystet Nepal og kommer til å få stor internasjonal betydning. En av de nye folkevalgte - Hisila Yami - sa det omtrent slik før valget: "Vi har en stille valghær som snakker med folk i alle bygder og alle områder". Fattigfolks våpen er organisasjon. Nepals Maoistparti er ett aktivistparti med bevist satsing på fattigbønder, arbeiderklasse, kvinner, nasjonale minoriteter og dalitter(kasteløse) som har vokst til en usedvanlig politisk kraft. Organisasjonspolitikken deres bør studeres.
Med dominerende posisjon i den grunnlovgivende forsamlingen og med en vellykket sammenslåing av Maoisthæren og Kongehæren er mulighetene store for at maoistene i samarbeid med antiføydale krefter, lykkes med å vinne den militære og politiske makten.
Å vinne den økonomisk-politiske makten og få til en industrialisering og modernisering av ett utfattig land blir den virkelig store utfordringen. En samlet internasjonal kapital vil bruke all sin økonomiske makt for å undergrave. USA og omkringliggende imperialistiske land har nesten til siste slutt støttet Kongen for å sikre sine utbyttingsinteresser. At Kongen forsvinner betyr ikke at kravene fra internasjonal kapital om fri rett til å utnytte Nepals naturressurser og stjele landets verdier forsvinner.
Nepal har ikke penger, ikke kunnskaper om industriproduksjon og ingen internasjonale støttespillere. De har bare ett land som er svært rikt på naturressurser og en godt mobilisert og stadig bedre organisert befolkning. Politikken deres er å få til en allianse mellom nasjonale kapitalister, arbeider og bønder om økonomiske reformer.
En jordreform som deler ut føydalherrenes jord til fattigbøndene og utvikling av nasjonal industri krever ett enda større under en de militære og politiske resultatene. Men maoistene i Nepal har allerede gått på vannet to ganger. De trenger all støtte i sin tredje og vanskeligste kamp.
Lykkes de vil imperialismen i verden ha fått en ny utfordring og folk i resten av Asia vil kunne se et eksempel på hva de sjøl må gjøre for å frigjøre seg fra fattigdommen.
Tidligere revolusjonære bevegelser har lykkes med å industrialisere og modernisere landene sine. Men med utgangspunkt i halvføydale forhold har de ikke lykkes med sine sosialistiske forsøk. Det er svært vanskelig når du må utvikle moderne kapitalistiske produksjonsmåter samtidig. Folket i Nepal trenger drahjelp fra kommunistiske bevegelser som blir sterke i de rike landene for å få kommunistiske målsettinger nærmere. Her ligger vår største utfordring.
Geir Christensen
Nepal 2008 er en av Asias fattigste land. Kongedømmet og føydale strukturer dominerer. Maoistene har satset tradisjonelt med å vinne oppslutning blant fattigbøndene ved frigjøringskrig å angripe og jage vekk overklassen og staten og påbegynne jordreformer på landsbygda.
En revolusjon krever at du vinner både militært, politisk og økonomisk.
I geriljakrigen vant en utrolig fattig bondehær – nedlatende kalt ”rag tag army” - offensiven i forhold til kongehæren. Kongen i Nepal er/var en av verdens rikeste menn. Hvordan det var mulig å vinne offensiven mot ham er en studie verdt.
Når geriljaen hadde omringet byene og oppnådd militær overlegenhet valgte de å gå til en politisk offensiv framfor militær. Men den politiske offensiven bygget på en fredsavtale hvor maoisthæren bestod inntakt og kampklar i leirene sine. Kongens hær ble også i fredsavtalen beordret til å holde seg i leirene sine og kunne ikke brukes til å terrorisere eller skremme befolkningen lenger. Bare politiet(som ikke var omfattet av fredsavtalen) kunne brukes til dette. Som motvekt bygget maoistene opp Young Communist League som blant mange oppgaver - også ivaretok politioppgaver og forsvarte fattigfolk mot overgrep. Slik skapte maoistene rom for å kunne drive åpen politisk agitasjon i hele landet, selv om de led tap også i fredsperioden med sannsynligvis over hundre drepte av politi og høyrekrefter.
Valget og valgreglene i Nepal var - som alltid - tilpasset slik at de rike hadde alle fordelene. I ett føydalt land betyr enkeltmannskretser som oftest at føydalherren eller hans man stiller til valg i distriktet han behersker. Da kan han bruke all sin autoritet, politiet og økonomiske makt til å presse fram valgstøtte. En svært ensidig presse i tillegg og alle spådde Maoistene ett sviende nederlag i valget.
Valgseieren rystet Nepal og kommer til å få stor internasjonal betydning. En av de nye folkevalgte - Hisila Yami - sa det omtrent slik før valget: "Vi har en stille valghær som snakker med folk i alle bygder og alle områder". Fattigfolks våpen er organisasjon. Nepals Maoistparti er ett aktivistparti med bevist satsing på fattigbønder, arbeiderklasse, kvinner, nasjonale minoriteter og dalitter(kasteløse) som har vokst til en usedvanlig politisk kraft. Organisasjonspolitikken deres bør studeres.
Med dominerende posisjon i den grunnlovgivende forsamlingen og med en vellykket sammenslåing av Maoisthæren og Kongehæren er mulighetene store for at maoistene i samarbeid med antiføydale krefter, lykkes med å vinne den militære og politiske makten.
Å vinne den økonomisk-politiske makten og få til en industrialisering og modernisering av ett utfattig land blir den virkelig store utfordringen. En samlet internasjonal kapital vil bruke all sin økonomiske makt for å undergrave. USA og omkringliggende imperialistiske land har nesten til siste slutt støttet Kongen for å sikre sine utbyttingsinteresser. At Kongen forsvinner betyr ikke at kravene fra internasjonal kapital om fri rett til å utnytte Nepals naturressurser og stjele landets verdier forsvinner.
Nepal har ikke penger, ikke kunnskaper om industriproduksjon og ingen internasjonale støttespillere. De har bare ett land som er svært rikt på naturressurser og en godt mobilisert og stadig bedre organisert befolkning. Politikken deres er å få til en allianse mellom nasjonale kapitalister, arbeider og bønder om økonomiske reformer.
En jordreform som deler ut føydalherrenes jord til fattigbøndene og utvikling av nasjonal industri krever ett enda større under en de militære og politiske resultatene. Men maoistene i Nepal har allerede gått på vannet to ganger. De trenger all støtte i sin tredje og vanskeligste kamp.
Lykkes de vil imperialismen i verden ha fått en ny utfordring og folk i resten av Asia vil kunne se et eksempel på hva de sjøl må gjøre for å frigjøre seg fra fattigdommen.
Tidligere revolusjonære bevegelser har lykkes med å industrialisere og modernisere landene sine. Men med utgangspunkt i halvføydale forhold har de ikke lykkes med sine sosialistiske forsøk. Det er svært vanskelig når du må utvikle moderne kapitalistiske produksjonsmåter samtidig. Folket i Nepal trenger drahjelp fra kommunistiske bevegelser som blir sterke i de rike landene for å få kommunistiske målsettinger nærmere. Her ligger vår største utfordring.
Geir Christensen
Wednesday, January 16, 2008
Nesodden år 2030
I AMTA sin reportasje 3. januar går det fram at Nesodden de siste 20 årene ligger på åttendeplass på listen over kommuner med sterkest vekst i folketallet. En økning av folketallet med 40% er svært mye. Dette kommer på toppen av en enda sterkere vekst tidligere. På 40 år har folketallet doblet seg. Uten annen planlegging er det ikke umulig at vil Nesodden runde 30 000 innbyggere i år 2030. De som sier at det ikke skjer noe på Nesodden må ha bind for øynene. Spørsmålet er om det skjer noe annet enn massiv boligbygging? Bedring av kommunens økonomi slik at vi kan ivareta innbyggerne skikkelig Utvikling av kulturlivet m.m. slik at kommunen utvikler seg allsidig. ønsker økt boligbygging. At Venstre hører til flertallet i samtlige saker er oppsiktsvekkende.
Den massive ensidige utviklingen på Nesodden skaper en rekke problemer:
- Økt pendling som følge av ensidig utvikling.
- Press på miljøet og friarealene
- Sovebypreg som gjør livet i bygda mer begrenset.
- Den kommunale fattigdommen er knyttet til store investeringsbehov som følge av økt folketall. (Barnehager, skoler, sykehjem m.m)
- Sovebypreg som gjør livet i bygda mer begrenset.
- Den kommunale fattigdommen er knyttet til store investeringsbehov som følge av økt folketall. (Barnehager, skoler, sykehjem m.m)
Dette stiller kommunen overfor utfordringer:
- Strenge tiltak for å ivareta miljøet, strandsonen, de grønne lungene, Nesoddmarka og artsmangfoldet.
Alt dette er langt viktigere enn fortsatt sterk vekst i innbyggertallet. Med vår beliggenhet i passende sovebyavstand fra Oslo og Fornebu vil det aldri være vanskelig å få solgt boliger. Vi er Norges mest sentralt plasserte utkantkommune. Å få til en allsidig kommune krever en gjennomtenkt plan.
Arealplanen kommunestyret skal vedta i vår er første korsvei hvor prioriteringene vises. Her kommer strandsonen og de kystnære områdene på bunnefjordsiden opp til regulering sammen med en del andre enkeltsaker. Kommunestyrets innstilling er skremmende lesing.
Det er det strid om en rekke områder. De fleste handler om vern mot boligbygging. I 9 saker gikk flertallet inn for regulering til boligbygging framfor vern(LNF-område). Dette gjelder Solbergskog, Grøstad skog, Bomannsvik sør for Glenne, jorbruksområder på Torvik, Øvre Utsiktsvei, Nedre Mo vei, Skoklefallåsen, Dumpa(Varden), og ett område på Fjellstrand. I en sak(Persillengveien) gikk flertallet for omregulering fra næring til bolig. I tillegg gikk flertallet for å fjerne rekkefølgebestemmelsene som har stoppet utbygging på 2 felter på Berger inntill skolekapasiteten blir bedre.
Dette er en logisk følge av at flertallet(betongkammeratene)Årsaken til denne vanvittige ensidige utviklingen ligger i å lese næringslivets profittjakt. Utviklingen skjer spontant etter hvor det til en hver tid er mulig å tjene raske pengerr. Det er sterke økonomiske interesser som for tiden tjener grovt på boligbygging. Profittmotivet til tomte-eiere og utbyggere driver spontant Nesodden i retning soveby. De bygger boliger for de mest kjøpesterke, ikke for de som sliter med å komme inn på boligmarkedet. Kommunen har få krefter som driver aktiv samfunnsplanlegging og da får kortsiktig profitt styre.
Rødt ønsker å endre dette. Vi ønsker at innbyggerne på Nesodden bevist styrer kommunen ut fra strategiske planer. Slike planer ønsker vi legger til grunn ett hverdagslivsperspektiv som får livene våre til å henge sammen. Hvor bolig, jobb, barnehager , skoler og omsorgstjenester henger sammen slik at livet ikke behøver å gå med til å reise. Økologiske prinsipper om å ivareta naturen er et nødvendig utgangspunkt.. (Tenk globalt - handle lokalt) Er det mulig?Vi inviterer til debatt om Nesodden 2030. Hvordan ønsker vi at Nesodden skal være?
Samfunnshuset mandag 21. januar kl 19:00 Rødt Nesodden
Geir Christensen
Saturday, January 5, 2008
Klimaløftene som forsvant: AUF mot Arbeiderpartiet
Johannes Dalen Giske er frustrert over at kommunestyret ikke reagerer på Natur og Ungdom og AUF sine forsøk på å få miljøkrav på dagsorden (AMTA 3. januar.) Han har helt rett i at alle forsøk på å skaffe midler til miljøtiltak i budsjettet ble nedstemt. Fellesforslaget fra KrF, De Grønne og Rødt gikk bl.a. løs på modernisering av kommunal bygningsmasse. Her ligger de største miljøsyndende kommunen står for. Heller ikke SVs lille pott til miljøtiltak fikk flertall. Alt ble strøket av betongkammeratene til fordel for det store prestisjeprosjektet på Tangen. Det er naturlig. At Venstre stemmer mot alle forsøk på klimatiltak er oppsiktvekkende.
Men for Giske må motstanden mot forslaget nedenfor være mer overraskende. Dette verbalforslaget Rødt fremmet, er en sammenfatning av de kravene Natur og Ungdom sammen med AUF har reist overfor kommunestyret. Selv uten penger er prinsipiell tilslutning til kravene viktige.:
"Miljø:
Kommunestyret mener klimatiltak må iverksettes allerede i løpet av 2008 selv om klimaplan enda ikke er ferdig. Vi ber rådmannen om at følgende tiltak utredes innenfor budsjettrammene:
- Installering av varmepumper i kommunens bygg.
- Uskifting av oljefyranlegg.
- Miljøvennlige biler til ansatte.
- Ladestasjon for el.biler
- Tiltak for å bedre gjenbruk. Særlig spørsmål om gjenbruksforetning på Teigen.
Punkt 1 og 2 bør spesielt tilrettelegges i samband med nye ventilasjonsanlegg på skolene."
Giske fortjener en forklaring fra Arbeiderpartiet på hvorfor de stemte mot dette.
Rødt Nesodden
Geir Christensen
Subscribe to:
Posts (Atom)
Posts
