Tuesday, March 6, 2012

Om å skjule sine spor


Ordfører Sandberg prøver i sitt innlegg i AMTA 29/2 å skjule sine spor Hun gir inntrykk av at hun ikke tok stilling til størrelsen på ordførerlønna. Referat fra utvalget, som hun er med i, har i ettertid blitt sendt ut til kommunestyret. Der står det:
"Erik Adland (H) foreslo at godtgjørelsen tilsvarer stortingsrepresentantenes lønn, dvs. pr i dag ca kr 777.000. Holms forslag ble satt opp mot Adlands forslag. Holms forslag fikk to stemmer (Rødt og SV), Adlands forslag fikk to stemmer (H og Ap). Adlands forslag ble dermed vedtatt med leders stemme." Mer tydelig standpunkt kan en vanskelig ta etter en opphetet debatt.

Hun skriver: "Vi var i begynnelsen av en politisk prosess, og jeg forventet både diskusjoner og endringsforslag i den etterfølgende politiske behandlingen". Feil igjen. Innstillingen ble, uten at mindretallsforslagene engang var nevnt, sendt ut til sluttbehandling. Bare at saken ble kjent gjennom AMTA og den sterke reaksjonen som fulgte, har hindret at dette ble planket gjennom.

Det ble heller ikke tatt opp til votering noe forslag fra ordføreren om at forskjellige forslag skulle legges fram. Jeg reagerte på at innstillingen til kommunestyret ikke engang inneholdt opplysninger om at det var delte meninger i utvalget. Et forslag om at forskjellige synspunkter skulle legges ut til debatt, hadde, dersom det hadde blitt fremmet, fått Rødt sin støtte.

Det eneste Sandberg ikke prøver å bløffe seg unna er at hun støtter prinsippet om å rive ordførerlønna løs fra kommunal tariff og isteden knytte den opp mot Stortingsrepresentanters lønn. Når vi for ca to år siden valgte å bruke kommunal minstelønn som utgangspunkt, var det for å hindre økende lønnsforskjeller. 2,7 ganger kommunal minstelønn er selvfølgelig en alt for stor lønnsforskjell, men det betydde i det minste at ordfører og politikere av egeninteresse kunne bli litt opptatt av lavtløntes situasjon, og at det ble vanskelig for oss å bevilge oss store fortjenester uten at vanlige lønnsmottakere fikk prosentvis tilsvarende.

Denne bindingen vil Sandberg nå bort fra og heller knytte lønna opp mot Stortingsrepresentanter. De bevilger selv sin lønn uavhengig av tariffavtaler og krav til måtehold som preger lønnsfastsettelser ellers.

Stort tydeligere går det ikke an å melde at hun gir blaffen i økende lønnsforskjeller. Hun går på tvers av fagbevegelsens ønske om utjevning og støtter opp under økende forskjeller, bare hun selv knyttes til vinnerlaget.

Bortforklaringene gjør meg urolig for at retretten, hvor AP i denne omgangen bare går inn for å gi henne 87% av Stortingslønna, er taktisk. Jeg frykter at store lønnsøkninger utenom alle tariffer igjen kommer opp så snart noen ser sitt snitt til å få det gjennom uten for mye støy.

Det hadde fremmet demokratiet om Sandberg ville diskutere realitetene i stedet for å prøve å skjule sine spor.