Sunday, December 28, 2008

Fred og fordragelighet?

Dette er overskriften på AMTAs referat fra kommunestyremøtet som vedtok Nesoddens budsjett og økonomiplan.

Det er sant i den forstand at SV har snudd og nå støtter et budsjett som overgår investeringsplanene fra i fjor. (Det som SV bl.a. i samarbeid med oss anket til fylkesmannen fordi de fryktet kollaps i kommunens økonomi) Da blir flertallet for betongkammeratenes politikk overveldende.

Det er usant i den forstand at kommunestyret stemte over to budsjettforslag som stod for svært forskjellig politikk.

De fire hovedforskjellene er:

1. Betongkammeratene, nå med Venstre og SV på slep, vil spare utgifter ved å ta fra de fattigste og mest utsatte. Ved å
- fjerne graderte satser på barnehageplass. Noe som vil gi de med aller lavest inntekt (under 200 000) en øking på over 22 000 kroner i året i barnehageutgifter.
- Redusere lærertettheten. I følge Undervisningsforbundets leder vil det først og fremst ramme de barna som trenger tilpasset opplæring.
- Underbudsjettere helsesektoren bevist og legge presse på tildelingsteamet slik at det skal bli vanskeligere å få tildelt helsetjenester. Det vil også ramme de som ikke har mye støtte rundt seg som kan sloss for sine rettigheter.

KrF, Rødt og MDG ville
- bevare graderte barnehagesatser
- Stoppe litt av kuttene i lærerstillinger
- Tilføre helsesektoren over 5 millioner ekstra slik at tjenestene kan forstsette på dagens nivå.

2. Betongkammeratene, nå med Venstre og SV på slep vil bruke de siste restene av penger kommunen har og låne til over pipa. Virkninger av krisa som redusert skatt og økte sosialutgifter snakkes det ikke om.

KrF, R og MDG ville bremse investeringsmengden og sørge for å ha noen reserver for å takle brå svingninger uten at det får dramatiske følger for velferdsordningene våre.


3.KrF og Rødt vil stille krav til regjeringen om at den lar kommunene beholde mer av skattepengene slik at skikkelige velferdsordninger lar seg opprettholde. Flertallet – fra SV til FrP ville ikke stille noen krav til regjeringen.

4.Betongkameratene med V og SV på slep vil, innen for den milliarden i investeringsbehov som kommunen har, prioritere kontorbygg(Rådhus) framfor skoler og helsinstitusjoner.

KrF, MDG og Rødt ville satse på skoler (inklusive idrettsanlegg) og helseinstitusjoner.

Det er altså ikke særlig samstemmighet i kommunestyret på Nesodden, bare et uvanlig bredt flertall for å føre en usosial høyrepolitikk.

Geir Christensen
Rødt

Unge og eldre bakerst

Regjeringens påstår at den satser på velferd i kommunene.

”Full barnehagedekning” er satsingen vi ser i Nesodden. På andre områder har kommunen trøbbel:

10 eldre ligger utskrivningsklare og venter på sykehjemsplass eller har blitt plassert på leid plass i Ås.
Vi åpner for innføring av 2mannsrom igjen.

Helsebudsjettet sprekker med mellom 5 og 8 millioner i år fordi kommunen har fått flere pleietrengende enn den har budsjett til.

Neste år kutter kommunen 1 % på lønnsbudsjettet for alle avdelinger. Tilsvarende i 2011. Det ser lite ut, men dette kommer på toppen av avdelinger som er presset gjennom mange år.

Flertallet foreslår å fjerne ”graderte satser” på barnehagebetaling og vil ikke innføre det for SFO. For aleneforsørgere er barnehage og/eller SFO en stor utgiftspost. Graderte satser betyr at en god del mennesker slipper å gå den ydmykende veien til sosialkontoret eller å si fra seg plasser av økonomiske grunner.

Samtidig har Nesodden kommune kjøpt Gjestehuset for å utvikle omsorgsboliger for rusavhengige. Midler til å bygge det om og bemanne det finner ikke flertallet.

Som vanlig er det de svakeste som taper mest når kommunen har trøbbel.

Årsaken til kuttene er enkel: Staten tar stadig mer av de skattepengene som tidligere ble brukt til kommunal velferd. Kommunenes andel av bruttonasjonalproduktet (samlet forbruk i Norge) har utviklet seg slik.

1992 14,2 %
1997 12,6 %
2002 12,1 %
2005 11,1 %
2006 10,9 %
Utviklingen fortsetter i samme retning. Med stadig større arbeidsoppgaver (Sykehjemmene blir B-sykehus som tar imot pasienter som for kort tid siden lå på statlige sykehus) og stadig mindre av samfunnets ressurser, vil kommunale oppgaver måtte lide.

Nesodden er i en situasjon hvor vi mangler ca 15 millioner på driftsbudsjettet for å kunne leve opp til minimumskravene i regjeringens egen Soria Moria-erklæring. Regjeringens påstand samsvarer ikke med virkeligheten slik den oppleves hos oss.

Dette er situasjonen før virkningene av den krisa, som startet som en finanskrise, vil slå ut for kommunene. Vi ser for oss en situasjon med betydelig øking i arbeidsløsheten og derav reduserte skatteinntekter og økende sosiale utgifter for kommunene. Krisa vil forsterke nedbyggingen av kommunal velferd betydelig dersom ikke regjeringen går inn med en krisepakke. Rødt foreslår derfor for kommunestyret en uttalelse som slutter med:

”Ut fra dette forventer vi av regjeringen at den oppfyller minimumskravene i Soria Mori med å:

- Bevilge 10 milliarder ekstra til kommunene i form av fri midler
- Øke sitt rentefrie lån til oppussing av skoler og svømmebasseng fra 2 til 10 milliarder i 2009.
- Bruke en gylden anledning til å gjenreise den sosiale boligbyggingen. Fallet i boligbygging må erstattes med at Husbanken tilføres 10 milliarder ekstra øremerket til utleieboliger etter selvkostprinsippet og billige boliger med varig husleieregulering.
- Staten må garantere for ekstrabevilgninger i forhold til tap i skatteinntekter som nå forventes i 2009.”

Geir Christensen
Nesodden Rødt

Kommunen er et lavtlønnsområde - for de fleste

Lang tids utarming av kommuneøkonomien har gjort kommunene til et lavtlønnsområde.

Martine Johannesen er nyansatt barnehageassistent med årslønn på 223 700. Etter 10 års arbeid kan Martine se fram til topplønn på 280 000. Tilkallingsvaktene som ringes ved sykdom får enda mindre. Kommunen har nylig mistet søkere til jobb som barnehageassistent fordi begynnerlønna på Meny er høyere enn begynnerlønna i kommunen. Varehandel er heller ikke fett betalt.

En gang i tiden bidro offentlig sektor til lønns utjamning ved å ha mindre lønnsforskjeller enn privat sektor. Nå er det langt på vei historie.

Rødt er bekymret for at dårlig lønn og krevende arbeidsoppgaver skal medføre at kommunen får trøbbel med å ivareta sine svært viktige samfunnsoppgaver på en god måte. Gjennomtrekken kan fort bli stor. At kvinnelønnsyrkene alltid skal være dårligst betalt er heller ikke i tråd med Rødt sine ønsker.

Kommunestyreflertallet var også bekymret i høst – for sin egen godtgjørelse. De satte opp politikergodtgjørelsene med 32 %
Ordførerlønna ble økt fra kr 546 000 til kr 604 000
Møtegodtgjørelsen for kommunestyremøter ble økt fra kr 460 til kr 830
Samt påplussinger flere andre steder.

Rødt ønsker å starte i motsatt ende.

Geir Christensen

Et krisevarsel

Vi frykter at Nesodden kommune kan komme i alvorlige økonomiske vanskeligheter og måtte si opp mange ansatte og redusere tjenestetilbudet dramatisk i løpet av få år.

- På tross av nedskjæringer, dekker ikke driftsbudsjettet de reelle kostnadene til helseoppgavene. 5 til 8 millioner blir underskuddet i 2008. I budsjett for 2009 skal uspesifisert ”effektivisering” løse dette. Når en pasient er utskrevet og kommer med sykebil til sykehjemmet, kan ikke kommunen si: Beklager, budsjettet er brukt opp.
- Kjempeinvesteringer på til sammen 464 millioner er planlagt på 4 år. Det øker utgiftene til renter og avdrag med mange millioner. 2012 er planlagt med underskudd på 4 millioner og det vil fortsette i mange år.
- Nesoddens siste sparepenger går til ”flerbrukshuset” på Tangen og dersom kontrakten på første byggetrinn - 270 millioner – skrives i vinter så har ikke Nesodden en krone i pengereserver dersom inntektene skulle svikte.
- ”Finans”krisa betyr økt arbeidsløshet som for kommunen betyr tapte skatteinntekter og økende sosiale utgifter. Budsjettet kan allerede i 2009 svikte med flere titalls millioner.

Ut fra denne nokså dramatiske situasjonen prøver vi så godt vi kan å få til følgende:

- Redusere investeringsvolumet og konsentrere investeringene til ting som må bygges. Skoler, helseinstitusjoner og idrettshaller kan ikke leies. Det må gå foran kontorbygg(Rådhus)
- Budsjettere utgiftene realistisk. Ikke underbudsjettere for å skyve problemene foran seg.
- Prøve å holde en kommunal reserve til støtpute mot virkningene av krisa som er under utvikling.
- Legge maksimalt press på Halvorsen og Stoltenberg for å få fram en krisepakke til kommunene framfor all verdens redningsoperasjoner for børsspekulantene.

I denne avisen prøver vi å vise fram hva realitetene bak kommunens pengevansker er for befolkning og ansatte, samt å lanser ett forsøk på redningsoperasjon. En velfungerende kommune med gode oppvekstvilkår og skikkelige omsorgstilbud er viktig for oss alle.

Geir Christensen
Nesodden Rødt

SV fra radikalt parti til administrasjonsparti

SV har radikale tradisjoner på Nesodden. I høst har partiet på flere områder grunnleggende endret posisjon.

Det investeringsbudsjettet som SV sammen med Rødt, De Grønne og KrF i fjor høst kalte dypt uansvarlig og anket inn for fylkesmannen, går de nå sammen med betongkammeratene (AP, FrP og Høyre) om å plusse på ca 45 millioner og vil vedta i felleskap for 2009 til 2012.

Partiet som på Stortinget markerer seg mot Stortingspolitkernes lønnsfest deltar på Nesodden gladelig i lønnsfesten kommunestyret vedtok for seg selv.

Partiet som har frontet stemmerett fra 16 år nasjonalt og gjort det til en av sine fremste kampsaker, stemmer ned å starte forsøksordningen på Nesodden.

Hva skjer?

Har makt og ordførerposisjon ført til at kua har glemt hvordan det var å være kalv?

Geir Christensen
Nesodden Rødt

Barna ingen vil snakke om

Bergertoppen tar seg av mange av de barna som sliter mest på Nesodden. Her har vi barn med alvorlige hjerneskader og multihandikap. Også barn vi ”ikke fagfolk” ville kalle superhyperaktive, men som personalet sier ”mangler impulskontroll”. Diagnosene er svært forskjellige, men barna har det til felles at de er meget arbeidskrevende. Oppgavene handler om alt fra å stå opp, spise, gå på do og alle de tingene som de fleste av oss ikke tenker over engang. Stort sett er forutsetningen at hvert barn har en voksen med seg bestandig.

3 barn bor her fast, mens 12 barn er her som avlastning for foreldrene mellom 4 og 10 døgn i måneden.

Bergertoppen er en av helseinstitusjonene som sprekker budsjettet sitt i 2008 med nærmere 2 millioner. Rådmannen har heller ikke har funnet midler som gjør budsjettrammene for 2009 realistiske.

Verneombud Janne Iversen forklarer hvorfor. De siste 2 årene har vi fått 6 nye (flere) barn på institusjonen som det ikke har fulgt penger med. Disse må ha tilsyn og da må vi bruke mange vikartimer for å få det til å gå rundt. Vikarbruk er vanskelig fordi disse barna krever at du kjenner dem godt for å kunne følge de opp skikkelig. Uten forsvarlig budsjett og faste medarbeidere blir jobben unødig tung.
Hun ønsker seg muligheter til å ansette flere i faste stillinger og et budsjett som tar hensyn til hvor mange barn de til enhver tid har.

Pårørendegruppen (foreldre) skriver til kommunestyret bl.a.: ”Vi viser til bekymringsmelding av 16.04.08 fra seksjonsleder ved Bergerstoppen, vår henvendelse av 13.05.08 til Helse- og Sosialutvalget, og vårt brev til partssammensatt utvalg. Vi har oppfordret kommunen til å rette opp budsjettet for 2008, samt gjennomgå gjeldende budsjettprosedyrer med sikte på å finne systemløsninger som sikrer gjennomføring av lovpålagte oppgaver på faglig og personellmessig forsvarlig måte. ”

Det er skremmende hvor få partier som i det hele tatt kommenterer denne klare utfordringen. Og diskusjonen som reises er om det tildeles for mye hjelp til disse barna og om tildelingsteamet bør få budsjettansvar, ikke bare faglig ansvar for at kommunen utfører sine lovpålagte oppgaver. Som om du kan si til et handikapet barn at nå må du klarer deg selv for kommunen har brukt opp budsjettet. Sist kommunen prøvde noe lignende endte saken hos fylkesmannen som gav kommunen pålegg om å gi avlastning. Om vi ikke har registrert stor bekymring for barna og deres familier i kommunestyret så har vi i alle fall merket at det pålegget føltes pinlig.

Geir Christensen
Nesodden Rødt

Lærere fjernes..

En nedbemanning vil føre til at det vil bli vanskeligere å følge opp tilpasset opplæring. Det er elever som trenger ekstra støtte og veiledning for å kunne henge med, som kommer til å være de som vil tape mest. Slik er reaksjonene på skolene på det foreslåtte kuttet, sier Janicke Ruud, leder i utdanningsforbundet.

I Rådmannens budsjettforslag er det foreslått 1 % kutt i alle lønnsbudsjetter for 2009 og tilsvarende i 2011. Barnehagene har allerede minimumsbemanning slik at hele reduksjonen innen oppvekstområdet antakelig må taes ut i skolen – til sammen ca 8 stillinger. Dette kommer etter en rekke år hvor antall ansatte i skolen har blitt redusert. I 2004 var det 200 årsverk i Nesoddskolen. I år er det 175 årsverk. Å fjerne enda 8 årsverk, samtidig med at flere årstrinn skal få flere undervisningstimer, er uansvarlig. Det er en grense for hvor kostnadseffektiv en skole kan drives uten at det går ut over kvaliteten på opplæringstilbudet, skriver utdanningsforbundet til kommunestyret.

Norske skoleresultater i internasjonale undersøkelser diskuteres heftig. En sammenheng mellom resultater og offentlig innsats er kanskje naturlig å se på? Vi deler Utdanningsforbundets bekymring.

Geir Christensen
Nesodden Rødt

Stortingets krisepakke fungerer ikke for vanlige folk

Rødt Akershus er ikke fornøyd med stortingets krisepakker.
– Det er tydelig at toppene innafor bank, mekling, kreditt og finans har fått krisepakker som er skreddersydd for dem. Men det er vanlige folk som virkelig kommer til å merke krisa på kroppen. Vi trenger en krisepakke som sikrer folk en jobb å gå til, som forhindrer at folk blir kasta ut av hjemmene sine, og som sikrer at kommunene kan opprettholde velferdstilbudene.

Et enstemmig Storting har gitt en enorm gavepakke til næringslivstoppene. Det er ikke det som trengs. Det som trengs nå, er en krisepakke for vanlige folk.

Stortingets krisepakke går blant annet ut på at de norske bankene vil få nye langsiktige lån, ved at regjeringa gir dem sikkerhet gjennom nye statsobligasjoner på til sammen 350 milliarder kroner. Dagsavisen avslørte at krisepakka fører til at meglerne og banksjefene kan sikre seg fete bonuser. En enstemmig storting, inkludert FrP, stemte for denne «krisepakken». FrPs «krav» om at «krisepakken» ikke skulle kunne brukes til økte lederlønninger, bonuser eller opsjoner, var ikke noe annet enn spill for galleriet.

Regjeringa snakker ikke sant når den hevder at den styrker kommuneøkonomien. Så godt som alle kommuner må kutte i velferdsoppgavene.

Rødt Akershus' 5 forslag på umiddelbare tiltak mot krisa
1. Regjeringa må bryte handlingsregelen. Regjeringa må bla opp mye mer penger til jernbanen, vedlikehold av offentlige bygninger og kommuneøkonomien. Kommunene må få en ekstra straksbevilgning på minst 10 milliarder kroner.
2. Det må utvikles en tiltakspakke for å hjelpe boliglånsofre ut av gjeldsfellen. Husbanken bør innføre et krisetiltak som omgjør dyre boliglån til husbanklån med lang avdragstid og en lav fast rente.
3. Styringsrenta må umiddelbart settes ned med minst 2 prosent!
4. Start en offensiv satsing på bygging av ikke-kommersielle boliger med statlige tilskudd. Vi trenger en sosial boligbygging som er skjerma fra markedet.
5. Sprøyt inn statlig kapital i de norske elbil-fabrikkene, for å styrke elbilproduksjonen.

Geir Christensen
Rødt Akershus

Rødt Akershus takker for støtten og ser fram til samarbeid

Representantskapet i Fagforbundet Akershus sier i en uttalelse at Arbeiderpartiets beslutning om å gå for en innføring av EUs tjenestedirektiv i Norge betyr at Fagforbundet Akershus vil gi sin støtte til SV, Senterpartiet og Rødt i valgkampen 2009.

EUs tjenestedirektiv er et djupt usosialt direktiv, som kommer til å øke omfanget av sosial dumping av lønn og arbeidsforhold i Norge. Direktivet truer fundamentet for fagbevegelsen, retten til tariffavtale. Dersom Rødt kommer inn på Akershus-benken på Stortinget, kommer vi til å gjøre det vi kan for å reversere alle eventuelle lovendringer som måtte komme som en følge av en implementering av EUs tjenestedirektiv. Dersom EUs tjenestedirektiv blir tatt inn i norsk lov, så må det snarest taes ut igjen!

Vi i Rødt Akershus er takknemlige for støtten! Fagforbundet er LOs største forbund, og er, i en rekke politiske saker, en viktig alliert for Rødt. Vi står sammen i kampen mot konkurranseutsetting av kommunale tjenester. Vi står sammen i kampen for en bedre arbeidshverdag og en mer rettferdig lønn for den jevne kommunearbeider. Rødt Akershus vil ta imot alle eventuelle politiske innspill fra Fagforbundet Akershus fram mot valget med takk.



Geir Christensen
leder i Rødt Akershus