Sunday, April 27, 2014

Legevakt: Regnestykket som sporer av

Rådmannen legger på nytt fram regnestykker som sier at kommunen vil få merutgifter på mellom 4,1 og 5,7 millioner på å etablere døgnlegevakt på Nesodden.
Det står i sterk kontrast til den Akershuskommunen som ligner mest på Nesodden demografisk - Nittedal. Nittedal har 22000 innbyggere og ligger i en side dal til Romerike med bedre kommunikasjoner til Oslo enn Romerikskommunene.
Nittedal legevakt har et budsjett totalt på 5,142 millioner i 2014 for døgnlegevakt. (Inklusive daglegevakt men uten husleie m.m.) Når de regnet på kostnader i forhold til å kjøpe seg inn på interkommunal legevakt på Romerike regnet de merkostnadene ved egen drift til ca 800 000.  
Utenom dagtid består legevakt en lege og en sykepleier.
Sykepleierne brukes i tillegg til legevakt til andre formål som
- 40% stilling med miljørettet helsevern.
- Administrasjon av legevakten som vaktoppsett osv.
- Administrasjon og vakt i forhold til trygghetsalarmer
- Datateknisk oppfølging av helsenettet.
- Vaksineprogrammer 
- Oppgaver i forhold til kriseteamet
Alt i alt betyr dette at kommunen opplever lokal legevakt som et pluss og en ressurs i mange sammenhenger, og ingen økonomisk belastning.

Hva er arbeidsbelastningen på en lokal legevakt?
Legevakten i Ski hadde i 2013  1950 besøk fra Nesodden i tillegg til telefonhenvendelser. Delt på de ca 6000 timene som dekkes i året blir det en konsultasjon pr 3 time i gjennomsnitt(I tillegg til telefonhenvendelser). Lokal legevakt vil gi lettere tilgang og flere besøk. Dette vil selvfølgelig variere med tidspunkt på døgnet og sesonger. 
 
Hvor er det  Rådmannen sporer av?
Først og fremst fordi han forutsetter en ordning hvor kommunen betaler lønn for at personale tvinner tomler mellom pasientbesøkene. Så hjelpeløst går det ikke an å planlegge.  Lokal legevakt er planlagt på sykehjemmet vårt. Her forutsetter vi at det taes ut maksimalt med synergieffekter og at sykepleierstøtte til legevakt kan ble en nokså liten kostnad.  Nittedal viser at en rekke andre oppgaver også kan knyttes til sykepleiere ved legevakt. Legevakt lokalisert på Nesoddtunet bør kunne drives betydelig billigere enn Nittedal.
Dersom vi forutsetter at Rådmannen på Nesodden ikke har flere tommeltotter enn de har i Nittedal vil altså økonomi være et argument for Nesodden. 
Geir Christensen
Rødt

Thursday, April 24, 2014

Seniorpolitiske tiltak: Vedtaket som rådmannen nekter å iverksette

I 2010 innstilte partssammensatt utvalg overfor kommunestyret på en seniorpolitikk i tråd med fagforeningenes ønsker.  Innstillingen ble gjort mot stemmene til  H, FrP og SV. Når saken kom til kommunestyret ble saken trukket fordi rådmannen ønsket å «utvikle forslaget». Det ble liggende i en skuff i tre år før han igjen fremmet sitt opprinnelige forslag, uten endringene fra fagforeningene.
Under behandlingen i kommunestyret i mai 2013 ble endringsforslagene fremmet på nytt.  Noen av endringsforslagene ble vedtatt og noen nedstemt.
Noe av det mest omstridte i rådmannens innstilling var dette: «Bonustid: 5 timer fri med lønn per måned for ansatte over 60 år i 100% stilling etter avtale med nærmeste leder og under forutsetning at det ikke tas inn vikar i tidsrommet.»
Lærere, barnehageansatte, ansatte på sykehjemmet osv. kan ikke være borte uten at det settes inn vikar. Det er stort sett bare administrativt personell som med denne formuleringen kan få bonustid. Kommunestyret vedtok derfor i mai 2013 følgende(mot stemmene til bl.a. AP):
«Følgende strykes: «forutsetter at det ikke tas inn vikar for den tid vedkommende har fri» og erstattes med: Ordningen med bonustid må være reell. Det er arbeidsgivers plikt å sørge for forsvarlig bemanning på arbeidsstedet.»
Kommunestyret ba også om tilbakemelding etter et år om hvordan tiltakene som var vedtatt virker i forhold til når ansatte tar ut pensjon.
I kommuneloven § 23 står det: Administrasjonssjefen (Rådmannen) skal påse at de saker som legges fram for folkevalgte organer er forsvarlig utredet, og at vedtak blir iverksatt.
Jeg trodde at vedtaket ble iverksatt og innarbeidet i budsjettet for 2014.
I vår fanget politikere opp at ansatte blir nektet denne bonustiden med henvisning til at ledere ikke har budsjettdekning. Fra rådmannen er det ikke sagt et ord til kommunestyret om dette. På spørsmål svarer rådmannen formannskapet 3. april følgende: «Dette er et budsjettspørsmål. Sak legges frem i slutten av mai, evt i budsjettsaken i juni. "
Rødt reagerte på dette og spurte ordfører i kommunestyret i april om følgende:
1. Er rådmannens forklaring i formannskapet tilfredsstillende?
Ordfører Sandberg svarer bl.a.:
Rådmannen bestemte etter samråd med virksomhetslederne å utsette gjennomføring av vedtaket. Rådmannen beklaget at kommunestyret ikke var orientert om at midler til dette ikke var lagt inn i budsjettet. Hun mente likevel det var kommunestyret som vedtok budsjettet og selv var ansvarlig for at dette ikke lå inne i budsjettet.
 
Kommunestyrets budsjettvedtak er av typen “ Tangenåsen Ungdomsskole 16,054 millioner”. Hvordan skal vi vite om det ligger noen tusen til vikar for lærere over 60 år her? Det er selvfølgelig helt umulig, når budsjettforslagets 200 sider ikke nevner det med en bisetning en gang. Vi er avhengige av rådmannens saksframlegg og orienteringer.  Vi må kunne ha tillit til rådmannens saksframlegg.
Hvis mangelen på budsjettdekning ikke er et bevisst forsøk på å tilsidesette kommunestyret, men en blemme, er det uansett hans ansvar å ordne opp i, og ingen unnskyldning for å nekte ansatte vedtatte rettigheter.
2. Kan rådmannen, dersom han oppfatter kommunestyrevedtak som motstridende, selv velge hvilke han vil følge? Vil ordfører sørge for at vedtaket fra 2013 blir iverksatt umiddelbart?
Ordfører svarer at det selvfølgelig ikke er opp til rådmannen å vurdere hvilke vedtak som skal følges. Men hun mener likevel det er i orden å nekte å sette vedtaket ut i livet før revidert budsjett kommer til behandling i juni.
Å javel, nei?  Vedtaket fra mai gjelder, og rådmannen har latt være å sette det ut i livet uten å orientere kommunestyret.
Kan ordføreren forklare hvor rådmannen fullmakt til å tilsidesette kommunestyrets vedtak finnes og hvordan dette er i tråd med demokratiske prinsipper?
Ordføreren hevder at ordningen med bonustid (5 timer i måneden for ansatte over 60 år) vil koste 2,5 millioner i vikarbruk i året. Hvor har ordføreren dette regnestykket fra? OG: Det må i tilfelle være nesten hundre heltidsansatte over 60 år i Nesodden kommune. Det lyder ganske fantastisk. Men selv dette litt fantastiske regnestykke må settes opp mot hva det koster at medarbeidere tar ut pensjon et år eller tre tidligere fordi jobben blir for tøff. Min tro er at ordningen vil fungere besparende, men det har vi jo pålagt rådmannen å komme med regnestykke på et år etter iverksettelsen av vedtaket.  Vi venter i spenning, rådmann!
Geir Christensen
Rødt

Wednesday, April 23, 2014

Nesodden Rødt ønsker forslag på kandidater til Ildsjelprisen, som deles ut 1.mai 2014.



Første mai nærmer seg, og under årets lokale feiring av dagen på Nesodden, som finner sted på Tangenten på ettermiddagen, ønsker vi å dele ut Ildsjelprisen for andre gang.

Vi lever i et samfunn som dyrker ledere og makt, hvor elitens meninger veier tyngst.
Vi vil rette søkelyset mot at de viktigste sosiale endringene i samfunnet skapes nedenfra, av ildsjeler og folkebevegelser. Av folk som følger sine brennende hjerter og setter sitt engasjement ut i handling.
De gjør, i det stille, eller synlig i media, en helt avgjørende innsats for å ta vare på mennesker og miljø, og utvikle samfunnet.

I fjor gikk prisen til Liv Una Førde for hennes innsats i støttegruppa for familien Dar gjennom 11 år.

Vi ønsker innspill  om enkeltpersoner eller grupper som kandidater til årets ildsjel, innen 25.04.

Kontakt:
Rønnaug Stensrud
tlf. 66 96 01 33

Monday, April 21, 2014

Lokal legevakt billigere enn Ski

Professor i samfunnsmedisin Bjørgulf Claussen kom med viktige opplysninger i diskusjonen om legevakt på Nesodden, da han innledet på legevaktsmøtet 13. mars. Claussen, som har bakgrunn som legevaktlege og kommunelege, sa at rådmannen i sitt notatt til Helse- og omsorgsutvalget i Nesodden kommune, setter mye høyere utgifter  til legevakt enn det regelverket krever. Det er bra om kommunen spanderer sykepleier og bakvakt på en lokal legevakt, men ikke påkrevet, heller ikke legesekretær og ekstra utstyr på et vanlig legekontor. En lokal legevakt kan lett gjøres adskillig billigere enn nåværende 2,78 mill kr til Ski legevakt.   Kommunes timebetaling til legene utgjør mindre enn halv million i året.  I tillegg kommer administrative kostnader.

Regelverket sier:  "I kommuner med inntil 20 000 innbyggere kan kommunen organisere at minst en lege til enhver tid er tilgjengelig for øyeblikkelig hjelp-nummeret/nødnett."
En forsvarlig legevakt krever altså ikke mer enn kvalifisert lege, telefon tilknyttet nødnettet og et enkelt legekontor. Det er tilstrekkelig for å få vurdert om tilstanden din krever videre medisinsk behandling eller om du kan avhjelpes på stedet. Det overveldende flertallet - over 80% av pasientene - kan da få hjelp lokalt.   Laboratorietjenester, røntgen osv. er kjekt å ha og betyr at flere kan avhjelpes lokalt, men er ikke avgjørende for om vi skal starte lokal legevakt.  De tjenestene behøver vi ikke å ta stilling til i forbindelse med valget mellom legevakt på Nesodden eller Ski, men kan diskuteres særskilt. (Ski legevakt har ingen avtale om røntgen. Akershus universitetssykehus har en avtale med Follokommunene om røntgen på sin avdeling Ski omtrent halvparten av døgnet. Avtalen så langt jeg kjenner til, er ikke til reforhandling)  Det er gode grunner for å prøve å få mere slike tjenester til Nesodden også, men det kan vi behandle særskilt. En avtale med Sunnås eller Dahl på Bjørnemyr eller andre tilbud kan vi  prøve å få til. 

Spørsmålet om øyeblikkelig hjelp  (overvåkingsavdeling på sykehjemmet for f.eks.kols, diabetes, hjertelidelser osv som er medisinsk ferdig utredet, men som får akutt forverrede tilstander),  stiller større krav.  Da må vi ha mer utstyr og personale, men kan også bli billigere for skattebetalerne enn storbygget i Ski. Vi har ferdigbygget avdeling på Nesoddtunet, men på Ski må det nybygg til som foreløpig er beregnet til 84 millioner. Bare transportkostnadene med sykebil mellom Nesoddtunet og Ski vil utgjøre millionbeløp.  I tillegg kommer kostnaden for pårørende for reiser.  Noe som manglet helt i regnestykket sist.

Når rådmannen kommer med ny innstilling denne uken er det spennende om han har tatt denne informasjonen inn over seg, eller om alle innvendinger og motforestillinger har prellet av.

Geir Christensen
Rødt

Sunday, April 6, 2014

Et tungt legefaglig argument

Ida  M Fridstrøm fortalte i AMTA 21/3 om sin uro over lang vei til legevakt med bakgrunn i hva hun opplevde. Spebarnet hennes sov mye, gulpet litt melk og slapp puppen når hun ammet. Hadde du ringt 113 og fått paramedic?, spør hun tilhengerne av legevakt på Ski. Barnet hennes ble reddet fordi hun fikk kontakt med Dahl på Bjørnemyr, som så det var hjertesvikt og fikk tak i helikopter.

Håkon Pettersen, AP (AMTA 27/3) avfeier hele problemet med at hun kunne ringt 113, fått paramedic på 3 minutter og helikopter av dem.    Mener Pettersen virkelig at alle foreldre som er urolig for søvninge/slappe barn som slipper puppen skal ringe 113, få paramedic og helikopter?   Hva vil det koste?   Er det virkelig ikke mer fornuftig å få diagnose av legevaktslege? Så kan det store flertallet som kan avhjelpes lokalt, reise hjem beroliget, og de få som virkelig trenger akuttinnleggelse få helikopteret.   Pettersen forutsetter her at alle innbyggere skal være medisinske eksperter.  Kanskje Pettersen er det, men det store flertallet av oss kan være rådville om hvor alvorlig en tilstand er.  Det er derfor  tilgang til legevaktlege må være enkel og raskt.
Inge Brekke tok opp alvoret i dette på legevaktmøtet.  Halvparten av oss dør av hjerte- og karsykdommer. Mange kan reddes  ved f.eks infarkt, hvis de kommer på spesialsykehus innen to timer. Dette er ny nasjonal norm.  Det går greit hvis diagnosen er opplagt og 113 tar alarmen. Men for oss menn kan smerter i brystet like gjerne være vanlig stress. Mange går for lenge før lege blir kontaktet. For kvinner og diabetespasienter er diagnosen betydelig vanskeligere. Muligheten for at alvoret ikke blir oppfattet, er mye større. Her gjelder rask og enkel tilgang på legevaktslege for klinisk diagnose. På møtet kunne en tidligere legevaktlege fortelle om dramatiske og unødig skader som følge av at lege ikke ble oppsøkt før dagen etter i åpningtiden for lokal legevakt.

Rådmannen og kommunelegen har så langt ikke engang drøftet hvilken betydning rask og enkel tilgang på legevaktslege har i sine dokumenter eller uttalelser.  På legevaktsmøtet gav kommunelegen ikke uttrykk for at Brekkes argumententer var særlig viktige fra et legefaglig ståsted, selv om han bekreftet opplysningene. Brekke er en beskjeden mann og nevnte ikke sin bakgrunn som legevaktslege, kirurg og professor i medisin.  Hvem som har størst faglig tyngde, bør det imidlertid ikke være noen særlig tvil om.  Av de fem legene som tok ordet på møtet, var kommunelegen vår mutters alene om å mene at det er faglig sett mer forsvarlig med legevakt på Ski.

Håkon Pettersen skriver at legene har gitt uttrykk for at faglig sett er tilbudet på Ski best. "For Arbeiderpartiet er det vesentlige at vi får et helhetlig, faglig forsvarlig, robust og framtidsrettet legevaktstilbud", skriver Tonje Westby.

Når det blir forsøkt skapt et bilde av diskusjonen om legevakt som en diskusjon mellom medisinsk ekspertise og legfolk som ikke vet sitt eget beste, er det direkte feil. Det er svært viktig å se forskjell på legefaglige argumenter og blårussargumenter.

Viktigheten av, og de folkehelsemessige gevinstene ved, lett og rask tilgang på legevaktslege er et tungt legefaglig argument. Jeg forutsetter at dette får en bred vurdering i rådmannens nye framlegg og at slike spørsmål dominerer, ikke blårussargumenter.  Jeg utfordrer Pettersen og Westby til å legge fram  argumenter for hva som "faglig sett" er argumenter for Ski, som er tyngre enn ovennevnte.


Geir Christensen
Rødt


PS - hva mener ordføreren om legevakt?