Spørsmål til kommunestyrepartiene: Hvorfor aksepterer dere oppsigelsen av foreningen Kysten?

Kommunen har sagt opp leieavtalen foreningen Kysten (se: https://www.kysten.no/) på Landsteilen. Oppsigelsen kom overraskende, uten noen forutgående kontakt. Avtalen er sagt opp p.g.a påstander om mislighold. Påstanden handler om at det en kort periode var rotete rundt lokalene. Noe som for lengst er ryddet opp i. En oppsigelse uten noe forvarsel er en voldsom overreaksjon.

Hvem har bestemt at Kysten skal sies opp?

I kommunestyret sier ordfører at Kysten er enig i oppsigelsen. Det framkommer med all tydelighet av brevet fra lagets advokat til kommunen at Kysten bestrider oppsigelsen. Her har altså ordfører gitt kommunestyret uriktig informasjon.

Så blir det snakket om at vi ikke skal overprøve administrasjonen. Altså at det er en administrastiv avgjørelse. Det står i motstrid til hva det står i Klystlagets referat etter møte med administrasjonen. Det framgår der at administrasjonen sier de er politisk instruert. Det er overraskende for oss ettersom vi ikke kan se at saken er behandlet av noe politisk organ i kommunen før Rødt sin interpellasjon ble behandlet i kommunestyremøtet 7. oktober? Vi vil spørre ordfører om hvilket organ som politisk har instruerer administrasjonen. Politiske beslutninger krever vedtak og kan ikke gies av enkeltpersoner etter forgodtbefindende.

For oss framstår det også underlig at et kommunestyre ikke skal styre og overlater makten til administrasjonen.

I kommunestyret foreslo Rødt:

"Helhetlig plan for Steilene utarbeides i samarbeid med Kystlaget og andre frivillige organisasjoner. Oppsigelsen av Kystlaget trekkes tilbake og avtaler vurderes på nytt etter at planen foreligger."

Til vår store overraskelse fikk dette bare Rødt sine 4 stemmer.

Indirekte støtte til oppsigelsen

I praksis innebærer dette at øvrige partier akesepterer oppsigelsen og ikke legger to pinner i kors for å hindre at Kysten er kastet ut 1. januar. Hvorfor gir dere støtte til en slik behandling av en for Nesodden viktig frivillig kuturforening som Kysten?

Rødt

Geir Christensen

Bevarer man ved å bygge ned?

 av Christian Lycke, Rødt-representant og landskapsarkitekt, Nesodden

Partiene på Nesodden er enig om at de vil bevare Nesoddens særpreg. Likevel har plan- og byggesaksutvalget vedtatt mot stemmene til MDG, Rødt og SV at et av Nesoddens eldste bygg, Marikloppa 72 på Fjellstrand, kan rives og byttes ut med 12 leiligheter på 45 m².

Bygget har blitt modifisert over årenes løp og det som står igjen av det opprinnelige bygget er i hovedsak førsteetasjen, bygget med blokksteiner en gang mellom siste halvdel av 1700-tallet og første halvdel av 1800-tallet.

Et forslag som gikk igjen i plan- og byggesaksutvalget var å rive hele bygget og erstatte den med et skilt og kanskje noen steiner fra murveggene som skal fortelle om historien til området. Murkassa som står der i dag, potensielt over 200 år gammel, er stygg og dårlig konstruert, ifølge flertallet av partiene. Riv den, og sett opp knøttsmå leiligheter som varer i maks 50 år. Men la interesserte få lese at her sto det en gang et hus.

Disse ungdomsleilighetene, som de kalles av utbyggeren, trekkes frem som et sårt trengt tilskudd av de andre partiene. For meg som fagperson fremstår det som enda et eksempel på sentraliseringen av befolkningen rundt storbyene. Befolkningsveksten i Norge er liten og avtagende. Likevel er hver kommune en kommune i vekst. Tallene taler heller om en politisk villet forflytning av folk fra distriktene inn til byområdene, med det som følger av prispress, arealpress, overbelastning av infrastrukturen og velferdstjenestene.

Det skjer en utvikling mot at vi skal bo trangere og med lengre reisevei til arbeidet, men betale mer for det. Boligstandarden og kvaliteten på prosjektene er gjerne så lav at de fleste bygg ikke varer et halvt menneskeliv. Å gjøre det slik er effektivt og rasjonelt. Det er realistisk og godt – ifølge dem som ikke bor sånn selv.

Hos kommunen og flertallspartiene fremstår det som en universell sannhet at Nesodden sårt trenger mange flere leiligheter. Det Nesodden trenger er en stopp i udemokratiske byggeprosjekter som store deler av befolkningen misliker. Vi må slutte å planere furukoller og rive det lille vi har av historisk verdi for å gjøre plass til pregløse kjeder med rekkehus.

Gamle ting trenger ikke å stå som relikvier som ingen får røre. Marikloppa 72 kunne ha blitt tatt i bruk som et drivhus, et grendehus eller som en bolig. Eldre bygg gir en historisitet til stedet, en tilleggsverdi som ingen plakett kan kompensere for.

Vi går inn i en ny tid. Det krever omstilling, at vi tar vare på det vi har og planlegger arealene på nye måter. Ikke ut fra hvor mye de er verdt hvis man bygger dem ned.

Skal skolebarna ofres til fordel for utbyggerinteresser?

Kommunestyret vedtok etter mye press at utearealer på skolene skal være minst 25 kvm pr. elev. Dette fordi vi ser at forslagene som ligger på bordet for Tangenbyen varsler en fortetting som truer barnas uteareal i skolegården. 

Imidlertid var det ikke enighet om hvordan «utearealer» skulle regnes. 

Administrasjonens tolkning ligger nå til behandling i oppvekstutvalget. Her gjøres det grep som i hovedsak tilbakekaller vedtaket om 25 kvm uteareal per elev. De foreslår at:

• «Tilliggende areal» regulert til friområde kan være halvparten av utearealet. 

• Der sambruk av uteareal er mulig for flere skoler til forskjellige tider kan arealene regnes til begge skoler. 

Med andre ord foreslås det at de 25 kvm per elev innskrenkes til 12,5 kvm hvis arealet skal brukes av to skoler. I tillegg utelukkes det ikke at arealene kan potensielt brukes til flere formål (gangveier, osv). Dette på tross av at helsedirektoratets anbefaling er 50 kvm, mens 25 utgjør det absolutt minimum!

Forslaget er akkurat så «kreativt» som vi fryktet. Her skal mest mulig selges til utbygging. Barnas lek skal ofres. 

Opp mot dette vil Rødt foreslå:

• Tilgjengelig uteareal skal være på minst 25 kvm. 50 kvm slik helsedirektoratet anbefaler bør være målet.

• Med uteareal forståes skolegård på bakkeplan, som kun er  til elevenes bruk.

• Tilliggende grøntarealer eller områder som også brukes til andre formål regnes ikke med. 

• Arealer beregnes for hver skole eksklusivt.

Rødt

Olga Papalexiou

Geir Christensen

Steilene: Samarbeid med frivilligheten?

 

Nesodden kommune ønsker å si opp den langsiktige avtalen med foreningen Kysten  (Se: https://www.kysten.no/) om leie av plass på Steilene. 

Dette er en sak mange er opptatt av, og de politiske partiene har ulike meninger. 

Vi i Rødt mener det vil være positivt å åpne Steilene mer for allmenheten, og eventuelle nye aktører. Samtidig ser vi ingen grunn til å si opp kontrakten med kystlaget, som allerede driver virksomhet der.  Kystlaget er slik vi erfarer det enige i at kontrakten kan justeres. 

Kommunestyret kuttet i 2020 budsjettet alle utgifter til drift av Steilene. Noe som bl.a. har medført at Undine ikke lenger driftes, hvilket igjen har ført til at det har blitt vanskeligere for folk å komme dit. Vi ser ingenting som tyder på at budsjettet for 21 blir noe romsligere, så saken kan godt behandles grundig. Vi i Rødt mener det trengs en helhetlig plan for Steilene. Noen endring av avtalen med Kystlaget er unødig å ta opp før denne foreligger.

Vi i Rødt ser på Kysten som en naturlig samarbeidspartner, og vi ønsker å ha de, sammen med flere andre aktører, og lokalbefolkningen med i en prosess om å gjøre Steilene mer tilgjengelig for folk flest. 

Rødt vil i førstkommende møte i kommunestyret fremme følgende i interpellasjon:

- Nesodden kommune viderefører leieavtalen med kystlaget. 

- Kommunestyret får seg forelagt sak om utvikling av Steilene.

Hilsen 

Helge Seeser-Hoff og Geir Christensen 

Rødt Nesodden