Kystverkets hjelpere

Kystverket sprenger grunner i Oslofjorden for å legge til rette for å ta inn større cruiseskip. Stortinget har satt av 150 millioner til dette prioriterte tiltaket, som bl.a. omfatter å sprenge vekk 75.000 kubikkmeter stein og masse fra 22 grunner og frakte massene bl.a. til Spro Havn på Nesodden. Siden oktober har det dundret og smelt i fjorden.

Som kjent er ikke bunnen av Oslofjorden spesielt ren, og sprenging under vann har store konsekvenser for livet i havet. Trykkbølgene går langt. De som skal kontrollere at ting skjer miljømessig forsvarlig, tildekker mer enn de kontrollerer.

At en tiltakshaver har stor økonomisk interesse av å skjule miljøproblemer er ikke noen nyhet. Likevel gir lovverket tiltakshaver stor styring med hva som kommer fram om miljøkonsekvenser. Det er tiltakshaver som skal innhente miljøundersøkelser og foreslå tiltak der det er nødvendig. Plan- og teknikkutvalget på Nesodden og Fylkesmannen er tilsynsmyndigheter som skal kontrollere at ting gjøres forsvarlig. De velger å stole på tiltakshaver framfor å sørge for egne undersøkelser eller å stille selvstendige krav.

Her kommer en trist historie:

Tillatelsen

Et hasteinnkalt møte i plan- og teknikkutvalget 27. oktober skal behandle én sak: Tillatelse til sprenging i fjorden og deponering av masser på Spro. Frps representant får ikke innkallingen og møter ikke. Vararepresentanten fra Rødt får beskjed i kommunen om at møtet ikke skal holdes.

Representantene som klarer å møte, har bare en dag å forberede seg på. Materialet består av 26 dokumenter, inklusive flere rapporter på over 20 sider hver. Likevel mangler viktige dokumenter om miljøkonsekvensene for dette prosjektet.

Forslag om utsettelse av saken fikk 4 stemmer (1SV, 1V og 2 MdG) og falt mot 4 stemmer med utvalgsleder Erik Adlands (H) dobbeltstemme. Tillatelse til sprenging i fjorden og deponering av masser på Spro blir gitt med 4 mot 4 stemmer. I Frp (og Rødts) fravær, avgjør utvalgsleder nok en gang det hele med sin dobbeltstemme. Erik Adland (H), Hanna Krange (Ap), Johannes Dalen Giske (Ap) og Karianne Lampe Oppegård (H) hadde hastverk, og la all vekt på kystverkets tidspress. De sørget for å forplikte kommunen uten å ha kunnskaper om miljøkonsekvensene.

Så kom kunnskapen

Historien med miljøkonsekvenser kom opp senere, når lureriet ble avslørt av iherdige miljøaktivister. Når riksmediene viser interesse slår ordfører Sandberg til med totalstopp. Plankomiteen tar opp saken 9. februar og vedtar midlertidig stans av deponering i Spro Havn og ved Kavringen. Dokumentasjon på rene masser ble krevd. Alle toer sine hender. Da SV m.fl. påpeker at denne situasjonen kunne vært unngått ved korrekt saksbehandling ved første møte, kommer svaret fra Adland at dette ikke er noe de kan bry seg med nå, og at det viktige er å se fremover.

Knefallet

Etter trusler om erstatning fra Kystverket ble fjernmøte (avstemning via e-post) innkalt 18. februar. Som forrige gang fikk utvalgsmedlemmene 24 timer på seg til å lese en bunke på 18 dokumenter av varierende lengde. Ingen fikk anledning til å stille spørsmål eller diskutere saken. Man kunne bare stemme JA eller NEI. Stoppen ble opphevet, men saken ble etter press kjent ulovlig, fordi møtet ikke var enstemmig. Ny panikk og nytt møte 1. mars hvor vedtaket om stopp ble opphevet med 5 (AP, H og Frp) mot 4 stemmer. I begynnelsen av dette møtet fortalte dykkere fra Prodykk om sine bekymringsverdige funn, og dokumenterte dette med bl.a. video fra sjøbunnen. Disse opplysningene gjorde ikke nevneverdig inntrykk på utvalgets flertall, som allerede hadde bestemt seg for å få gjenopptatt dumpingen på Spro. De valgte også å ignorere rapportene fra Norconsult og bare legge Kystverkets rapport til grunn. Det samme har fylkesmannen gjort. De samme partiene motsatte seg på det sterkeste å få til en uavhengig kontroll av området. “Vi må stole på at det er forholdsvis rene masser som kommer dit”, sa Høyres Karianne Lampe Oppegård.

Historien her er en av mange historier om manglende miljøinteresse. Et nylig eksempel er vedtakene om Bergerskog som følger samme mønster. Tiltakshavers interesser er det eneste som flertallet hensyntar.

I kommunestyret 9. mars fremmer SV og Rødt interpellasjon med følgende vedtaksforslag:

1. Kommunen skal i alle plansaker legge føre var prinsippet til grunn.
2. Tillatelser skal ikke gis før dokumentasjon om følgene av tiltaket er gjennomgått. Dokumentasjonen skal være laget av en uavhengig instans.
3. Plansaker bør prinsipielt behandles i vanlige møter og settes opp på vanlig måte.
4. Det skal unngås å behandle plansaker som hastesaker.
5. Politikerne skal få tilstrekkelig tid til å sette seg inn i saken.

AP reagerte med å svare at alt hadde foregått lovlig. Forslaget ble nedstemt av AP, H, Frp og MDG. MDGs rolle er verdt å merke seg. De har vært konsekvente i forhold til miljøkravene. Men når det kommer til kritikk av deres alliansepartnere og forslag som vil endre maktforholdene, hopper de av.

Vi må skille bukken og havresekken

Denne saken demonstrerer hvordan det går når tiltakshaver får styre utredningene som bestemmer hvor mye miljøkostnader han skal pådra seg.

To enkle krav kan endre på dette:

• Plan- og teknikkutvalget skal stille krav til miljøundersøkelsene. De skal legge føringer for hvilke undersøkelser som er nødvendige, og kunne kontrollere hvordan undersøkelsene utføres.
• Krav om bruk av uavhengige firma, ikke valgt av utbygger.

Før vi får flertall for å gjøre dette helt nødvendige grepet for å sikre må vi først sørge for at utbyggingsinteressene mister sitt rene flertall i kommunestyret.

Ingen grunn til uro?

Hvor mye TBT, Kvikksølv, benzoperylen, chrysen, Indeno pyren, PAH og kobber er det i massene deponert på Spro, spurte Rødt ordfører om i kommunestyret 9. mars. 

- Vi har fått dokumentasjon fra Kystverket på at massene er rene. Det er ingen grunn til bekymring, svarte ordfører Sandberg. Hun fikk støtte av Adland som understreket at folk ved selvsyn hadde sett at dette bare var rene steinmasser.

Men hvor mye av miljøgiftene ovenfor det er deponert på Spro vet ingen. De som vil sjekke selv hvor rene massene på Spro er kan se denne videoen: https://www.youtube.com/watch?v=jO6hkXBywc0

Grunne 18 ble før sprenging undersøkt av to firma. Mikroconsult, som er hoffleverandør for Kystverket, fant bare ubetydelige mengder miljøgifter og ga grønt lys. 

Norconsult fant store mengder av giftene Rødt spurte om ovenfor, og plasserte massene i faregruppe 4 og 5 – de to gruppene med størst innhold av miljøgifter. De uttaler også: «Det er vanskelig å anslå med sikkerhet hvor mye løsmateriale som finnes totalt på grunnene 18.1, 18.2 og 18.3, hvilken kornstørrelse dette materiale har og dermed hvor mye miljøgifter og finpartikulært materiale som vil kunne spres i forbindelse med tiltaket».

Kystverket valgte å se bort fra Norconsults funn fordi de var tatt på siden av grunna. De la Mikroconsult sin undersøkelse til grunn fordi den var tatt på toppen av grunna. Men grunna er en undersjøisk topp. Hvor vil løsmateriale legge seg? På toppen eller på sidene?

Kystverket sprengte grunna med enorme sprengladninger opp til 3000 kg sprengstoff i salvene. Massene ble deponert på Spro. 

Turbiditetsmålinger

At massene deponert på Spro er rene bygger på forutsetningen at det som ble sprengt, var nokså rent og at såkalte turbiditetsmålinger ikke viste behov for nærmere kontroll. Turbiditetsmåling er måling av partikkelinnholdet i vannet. Det tolereres ikke mer enn 10 ganger så høyt partikkelnivå (i mer enn 20 minutter) nær sprengningsstedet og dumpestedet målt opp mot annet målested. Ved forrige giftskandale ble det avslørt at turibiditetsmålinger viser svært lite. Utslag av det omfanget som kreves skjer svært sjelden. Målingene sier ingen ting om hva slags partikler det er i vannet, bare mengden. Og plassering i forhold til strøm mm er avgjørende. Å sette målere slik at ingenting unormalt blir registrert er enkelt.

Hvor ble giften av?

Når det sprenges og flyttes enorme masser i områder med svært mye giftstoffer er et naturlig spørsmål – hvor blir giften av? Hvor mye ligger igjen rundt grunne 18? Hvor mye er spredd i vannet? Hvor mye ligger på Spro? 

Hverken flertallet i Plan- og teknikkutvalg eller Fylkesmannen, som er satt til å kontrollere at arbeidene blir gjort miljømessig forsvarlig, krever dette undersøkt. Tvert i mot: På Nesodden stemmer flertallet (AP, H og Frp) ned et forslag om at Norconsult sine funn skal tas hensyn til av Kystverket. 

Grunne 18 er bare et eksempel. Lignende forhold hefter ved mange av grunnene.

Er det ingen grunn til uro?

Klarer Nesodden å levere gode helsetjenester?

Samhandlingsreformen legger et voldsomt press på helsetjenestene i kommunen. Vi skal drive et B-sykehus (Nesoddtunet), ha spesialtilpassede tilbud til svært krevende pasientgrupper og på kort varsel kunne ta i mot pasienter med tunge sykdommer kommunen ikke har erfaring med.

Jeg frykter at en uhellig allianse mellom en autoritær lederstil, krav om pengesparing og en kultur for å skjule problemer er med på å gjøre tilbudene unødig dårlige. Rapporter fra pårørende, gjennomtrekk av fagfolk og en del enkeltsaker lager et inntrykk som skremmer meg.

Økonomien

På Nesodden ligger pengebruken i pleie-og omsorgssektoren langt under landsgjennomsnittet. Netto driftutgifter pr innbygger er i gjennomsnitt kr 20.570. Nesodden bruker kr 11.581.

På tross av dette fikk omsorgsektoren sterke krav til effektivisering i budsjettet for 2016 i tillegg til et kutt på 2 millioner som skal løses ved å gjøre virksomheten mer kostnadseffektiv.

For årene 2017 til 2019 tok det politiske flertallet ut over 30 millioner av rådmannens forslag til helsebudsjett. Det var midler som var ment å dekke opp for økende antall eldre m.m. Å planlegge noen opptrapping er altså ikke mulig.

En historie av mange

I et oppslag på Facebook i fjor skrev Inger Svindahl følgende: ”Min og Tore Svein Olsen’s mor sendes nå hjem fra Granås sykehjem. ikke til Nesoddtunet, men til sin egen leilighet. Hun er 99 1/2 år, hun har gått ned til 44 kg fra 50 kg siden før jul. Hun klarer ikke stelle seg selv lenger, lager ikke mat og spiser ikke alene, tar ikke medisinene sine og sier selv at hun ikke klarer å stelle seg selv. Hun er ifølge tildelingsteamet for frisk til å være på sykehjemmet lenger. Hun er frisk nok til å se hvilken veg dette går, uten nødvendig omsorg. Dette er totalt uverdig. Selv om denne saken nå har løst seg så er det en av mange historier jeg har fått høre som indikerer at inntaksvilkårene er blitt så strenge at det går på helsa løs.

Kommunestyret vil ikke
  
- Vi prøvde å få dette opp i budsjettbehandlingen og foreslo bl.a. følgende:

• Det legges så snart som mulig fram for kommunestyret en oversikt over estimert behovet for omsorgsboliger, sykehjemsplasser og årsverk i hjemmetjenesten for tidsrommet 2016–2026.
  
• Det lages offentlig tilgjengelige kriterier for tildeling av hjemmetjenester, omsorgsboliger og sykehjemsplass som fastsettes av kommunestyret slik at befolkningen på Nesodden vet hva som er målestokk.
  
• Uavhengig av forslaget ovenfor legges det så snart som mulig fram en redegjørelse for kommunestyret om hvilke kriterier som faktisk brukes i dag når det gjelder krav om hjemmetjenester og sykehjemsplass.
  
• Kvaliteten på sykehjemmets tjenester vurderes, herunder statistikk over antall sykepleiere i forhold til pasienter, turnover blant personalet og i hvilken grad døende har egen person til stede.
  
• Planlegging av nytt sykehjem (og omsorgsboliger) på Fagerstrand starter så fort som mulig. Framdriftsplan for sykehjem og planlagte omsorgsboliger legges fram for kommunestyret.
  Det lages vurdering av hvordan hverdagsrehabilitering fungerer i kommunen.
• Rådmannen lager en løpende årlig oversikt over i hvilken grad fastlegeforskriftenes paragraf 21 etterleves på Nesodden. Oversikten forelegges kommunestyret første gang etter første halvår 2016.
  

Forslagene fikk bare støtte av KrF og MDG og falt.
Kommunestyret vil altså ikke gå alvorlig inn og vurdere kvaliteten på tjenestene.

rbeidsforhold – lukkethet og selvforsvar

Med manglende økonomiske evner, stort trykk og økende grad av autoritær ledelse kan fort nødvendig faglig utvikling for å klare oppgavene bli borte. Det kan utvikle seg en kultur hvor dårlige og manglende tjenestetilbud blir forsøkt holdt skjult. Hvor faglig nytenking blir opplevd som slitsomt eller truende og vi får en ond sirkel.

Vi trenger åpenhet og utvikling av svært krevende tjenester. Få utfordringene fram i lyset.

Suksess for resurskafeen

Gjesteblogger: Sigmund Espedal

Ressurskafeen hadde sitt andre arrangement søndag 6. mars. Det ble en umiddelbar suksess med nærmere hundre besøkende og stort engasjement fra frivillige som ønsker å bidra med donasjoner og praktisk arbeid. I cafeen serveres gratis hjemmelaget mat, kaffe og kaker, og det er gratis marked med klær, leker og andre ting. I tillegg arrangeres det leker for barna, underholdningsinnslag, foredrag og annet. Flere butikker på Nesodden har bidratt med varer gratis eller til innkjøpspris. Dessverre har det ikke blitt noen avtale med matbutikker om bidrag med overskuddsmat enda, men det skal jobbes videre med dette og forhåpentligvis kommer det på plass i løpet av våren og sommeren.

Neste arrangement blir søndag 17 april – fremdeles på ungdomsklubben på Skoklefall

Deling og resirkulering står sentralt, og slagordet er «har du mer enn du trenger så bygg et større bord». Og det viser seg også i praksis når man ser alle bidragene som kommer inn. Et mål på sikt er også å bringe ut matkasser til folk som trenger det, dersom det kommer på plass avtale med matbutikker.

I 2015 ble det tatt et initiativ for å starte et tilbud på Nesodden etter inspirasjon fra bl.a. Fattighuset i Oslo. Det er over 40 frivillige i «staben» og 8-10 som er aktive under arrangementet – og man satser på å avholde cafeen hver 6 uke. Målet om å skape en uformell sosial arena for store og små der man kan bidra med ressurser og motta ressurser er oppnådd, og både gjester, frivillige og bidragsytere er alt fra naboen din til flyktninger og skoleelever. Nå må tilbudet gjøres kjent og ufarliggjøres slik at man tør komme uansett hva man måtte ha eller ikke ha av ressurser, enten det er økonomisk eller sosialt – her deler vi på det vi har! Ta gjerne kontakt med Ressurscafeen på facebook og meld deg som frivillig: https://www.facebook.com/groups/fattighusetnesodden/?fref=ts

Sprengt torsk!

I høst ba Fiskeridirektoratet om at det ikke ble sprengt i indre Oslofjord i torskens gytetid i perioden februar-april. Brevet ble underslått fra opplysningene som fulgte saken. Sprengingene har pågått jevnt og trutt. Kystverket meldte friskt at de hadde hastverk for å bli ferdig før gytetiden i april. Misforstår virkelig Kystverket en tydelig melding fra faginstansene? Så blir spørsmålet tatt opp med godkjennende instanser. Fylkesmannen skriver til direktoratet og ber om presisering. Fiskeridirektoratet gjentar tydelig at det gjelder hele indre Oslofjord og hele perioden februar-april. Hvoretter Fylkesmannen skriver på sin hjemmeside 8. mars: Arbeidet fortsetter. Første sprenging blir denne uken.

Jeg spør Are Hedèn, fungerende fylkesmiljøvernsjef:

Hvorfor ser dere bort fra faginstansenes råd og tillater sprenging? Det står at dere har hensyntatt innvendingene?

- Vi har drøftet saken med fiskeridirektoratet. Skadevirkningene er ikke som de trodde i direktoratet. I Oslofjorden er sprengingene godt under grenseverdiene for trykkbølger på 10 kPa.

Hvor store kan sprengladningene være?

- Det husker jeg ikke. Vi stoler på konsulentene i Multiconsult.

Har dere ikke stilt krav til størrelsen på sprengladningene?

- Det er tiltakshaver som er ansvarlig for arbeidet og som må gjøre slike beregninger. De fører logg. Det kommer i rapporten til oss når arbeidene er ferdig.

En telefon til Fiskeridirektoratet avslører at de på ingen måte har trukket frarådingen om å stoppe sprengingsarbeidene i gyteperioden februar til april.

Det sprenges med kjempeladninger opp til 4400 kilo.  Til sammenligning var bomben i regjeringskvartalet på ca 800 kg.

En varslet krise

Sykehjemmet er fullt –
AP, H og MDG sier nei til å bygge nytt.

 3. februar vedtok kommunestyret:

• Nesoddtunet sykehjem tar i bruk resterende 4 rom.
• Nesoddtunet sykehjem belegger enkelte rom med to pasienter knyttet til korttidsopphold.
• Kommunestyret er innforstått med at ytterligere behov må dekkes gjennom leie av plasser.

Rødt sitt oppfølgingsforslag: ”Rådmannen bes legge fram sak om nytt sykehjem med framdriftsbehov" fikk 11 stemmer (2 FrP, 1 KrF, 2 R, 4 SV, 2 V) og falt. Flertallet AP, H og MDG vil ikke bygge flere sykehjemsplasser, på tross av at det vil ta flere år fra kommunestyret starter planlegging til nye sykehjemsplasser er innflyttingsklare. I budsjettbehandlingen de fire siste årene er forslag om nytt sykehjem blitt fremmet av Rødt og nedstemt.

AP, H og MDG gjemmer seg bak planene om nye omsorgsboliger ved å hevde at når dette er på plass vil behovet for heldøgns omsorgstjenester nærmest være løst. Istedenfor sykehjemsplass skal tilbudet være en omsorgsbolig med tilbud som hjemmetjenestene leverer i dag. Det er bra for mange som har mindre plager som et besøk eller to daglig kan avlaste. Men allerede i dag har hjemmetjenesten mange pasienter som må ha besøk og medisinsk oppfølging 5-6 ganger daglig. Dette er brukere som f.eks. ikke kommer seg på do, og må ringe når behov oppstår og vente på at en travel hjemmetjeneste har tid. Mange som søker får avslag på sykehjemsplass.

Ut i fra kommunens egne prognoser vil f.eks. antall eldre over 67 år øke med flere hundre fram mot 2020. Erfaringer tilsier at mange av disse vil ha behov for heldøgns omsorg eller hjemmetjenester. Det er å nekte å innse realitetene å tro at de planlagte omsorgsboligene vil løse dette behovet. For oss virker det derfor som den ensidige satsingen på omsorgsboliger mer som en skjult sparekampanje for å slippe unna en nødvendig investering. En sparekampanje som kan gi dårligere behandling av tungt pleietrengende. Vi trenger både omsorgsboliger og flere sykehjemsplasser. Og det haster.

KOMMUNEREFORMEN: AVKLARING I FOLLO?

Gjesteblogger: Eivind Reiersen

Diskusjonen om kommunesammenslåing har vært tung å få i gang på Nesodden. De største partiene har gjemt seg bak at de har ventet på diverse utredninger og mulige intensjonsavtaler. Nå er det bare noen få uker til kommunestyret skal ta en reell stilling til spørsmålet. En kan jo undre seg over hvor demokratisk denne prosessen er. Men etter mange tautrekninger i kulissene inviteres innbyggerne nå til en hesblesende meningsutveksling.

Etter utallige ”naboprater”, forhandlinger i kulissene og ulike utredninger, ble den forventede intensjonsavtalen mellom Oppegård, Ski, Ås og Enebakk gjort kjent 11. mars. Det ble ingen avtale. Enebakk ønsker ingen sammenslåing. Det gjør ikke Ås heller. Og Ski og Oppegård sier at det da ikke er noe grunnlag for at de to skal slå seg sammen. Tidligere har Oppegård avvist sammenslåingsplaner med Oslo. Og Vestby har kommunestyrevedtak på at de vil forbli egen kommune. Så da burde vel det meste være avgjort.

Alternativet for Nesodden om å slå seg sammen med Oslo er en svært dårlig ide. Nesodden vil ha under 3% av befolkningen i en slik kommune, og ha minimal innflytelse på den politikken bystyret ville føre overfor oss her på den andre siden av fjorden. Kommuneadministrasjonen ville selvsagt bli lagt til Oslo, med tap av massevis av arbeidsplasser her hos oss. Mange av de kommunale tjenestene ville bli ytterligere sentralisert. Nærheten til de politiske og administrative beslutningene ville bli kraftig redusert.

Nesodden har både ressurser til og størst interesse av å bli værende som egen kommune.

Virkninger av kommunesammenslåing blir bagatellisert

Etter forslag fra ordfører Sandberg vedtok kommunestyret 9.3. å legge fram utredninger med påstander om kommunesammenslåing der viktige konsekvenser blir bagatellisert eller underslått.

I forhold til Oslo legges det fram en utredning som forutsetter at Nesodden blir egen bydel. Den forutsetningen er ikke i samsvar med realitetene. Ved sammenslåing er det et nytt bystyre i Oslo som har all myndighet når det gjelder spørsmål om

-de vil ha bydelsutvalg,

-eventuelt hvor mange, og

-hvilken myndighet disse skal ha.

Oslo har redusert antall bydeler fra 25 til 15 på tross av stor befolkningsvekst. Gjennomsnittstørrelsen er nå ca 45 000 innbyggere. Bydelene er tildelt svært begrenset myndighet.

Nesodden får en mindre andel av representanter i nytt felles kommunestyre. Dette er å pynte på realitetene. Nesoddens befolkning vil utgjøre 2,8% av Oslo kommune, noe som størrelsesmessig tilsier ca 1 til 2 representanter av de 59 som velges nå. I en ny Follo kommune vil vi utgjøre 13.5%, noe som tilsier ca 8 av 59 representanter hvis det blir den nye kommunestyrestørrelsen.

(Forslaget om Ås, Frogn og Nesodden lar vi ligge – det er det ingen interesse for.)

Mindre politisk innflytelse over arealene i nåværende Nesodden kommune. Det er så forsiktig at realitetene blir tildekket. Beslutningene om utvikling og drift av Nesodden vil ved nye storkommuner bety at synspunktene i Rådhuset i Oslo eller Ski vil bli førende. Hva slags interesser vil Oslo Rådhus ha for Nesoddens arealer? Oslo har stor tomtemangel og strenge markagrenser. En forsterket sovebyutvikling er sannsynlig med nedbygging av mye av friområdene. Og hva slags interesse vil Oslo/Ski rådhus ha for næringsutvikling på Nesodden?

Risiko for tap av arbeidsplasser. Enda en bagatellisering i utredningene. Rådhusene i Oslo eller Ski vil bestemme hvor arbeidsplasser skal ligge. All erfaring med sammenslåinger viser sterk sentralisering av arbeidsoppgaver. Flere hundre arbeidsplasser, deriblant mesteparten av arbeidsplassene i Tangenten, vil stå i fare for å bli flyttet ut av Nesodden.

Risiko for sentralisering av tjenester. Enda en bagatellisering. Også her vil rådhuset i Oslo eller Ski bestemme. Hvor vil f.eks logopeder, pp-tjenesten, helsetjenester osv bli lokalisert? Hvor stor vil interessen være for å utvikle kulturtilbud lokalt på Nesodden?

Konsekvensene av sammenslåing er derfor svært mye mer dramatisk enn det kommunens utredninger gir inntrykk av.

Geir Christensen

Rødt