Sosial boligbygging?

Saksinnlegg – Gro Borettslag – Formannskapet 18. oktober

Den viktigste faktoren for å skape sosial nød, familieproblemer og å utvikle fattigdom i Norge er de ekstremt høye boligkostnadene vi har. Det er særs ondskapsfullt at ett land med galopperende rikdomsutvikling er i ferd med å få ett økende sjikt fattige og å skape store problemer for folk som skal etablere seg.

Å utvikle en kommunal politikk for å skaffe billige boliger til ungdom i etableringsfasen og andre som kommer i vanskeligheter er en stor sosialpolitisk utfordring.

Årsakene til de kunstig høye boligprisene er:
- Offentlig støtte til sosial boligbygging er stort sett avviklet. Billig tomt, vann og kloakk som kommunene før ordnet, er i dag svært uvanlig. Husbanken er etter dom i ESA pålagt redusert til å gi tilbud på markedsvilkår, skattefritaket er fjernet m. m.
- Ågervirksomhet er for boliger igjen blitt dominerende. Mens byggingen er blitt billigere har prisene økt ved at tomteiere og spekulanter har fått anledning til å utnytte monopolsituasjonen som tomtemangel i pressområder gir, til å presse prisene kunstig opp. Det er sannsynlig at mesteparten av de ca 1,7 mil som kjøperne i Grobygget har betalt har gått til tomteeier, utviklingsselskap, meglere med mer som en slags ågerskatt. Byggekostnadene er relativt fallende og utgjør antakelig mindre en halvparten av prisen. Gjelsten er en av de som investerer stort i eiendom og som sier offentlig at han forventer seg 40 % avkastning på investeringene sine. Når han raste rundt på fjorden er leketøyet hans bl.a. betalt av ungdom med bokostnader til langt op over ørene.

Å få til en sosial boligpolitikk igjen krever både at ågervirksomheten – monopolspillet som holder boligprisene kunstig høye og stigende – blir begrenset eller stoppet og at det offentlige igjen legger store penger i boligbygging.

Prisregulering – varig – er et nødvendig virkemiddel for å få til dette. Skal du prisregulere en liten del av boligmarkedet forutsetter dette at boligene i utgangspunktet ligger betydelig under markedspris. Det er mulig enten ved at det offentlige bidrar eller ved at utbygger påtvinges avtaler som tvinger ham til å selge deler av boligmassen betydelig under markedspris.

I tilfellet Gro Borettslag manglet denne forutsetningen. Alle leiligheter i Gro ble solgt til markedspris. Den andelen Nesodden kommune forlagte tildelingsrett på og som er prisregulert, gav kjøperne ikke noen økonomiske fordeler kjøpsmessig. Derimot ble det lagt restriksjoner på salg som gjør at leilighetene ikke vil følge prisveksten i markedet. På sikt vil derfor leilighetene i Gro Borettslag bli billige for nye kjøpere. Det vil frembringe kommunal tildelingsrett til billige boliger som kommunen sårt trenger.

Hele fordelen som eventuelle nye kjøpere vil få, betales av nåværende eiere som har fått leilighetene tildelt av kommunen. Poenget med kommunale tildeling av leiligheter må være å hjelpe ungdom som har vansker på det oppblåste monopolmarkedet vi har i dag. Det må bety at de får kjøpe på vilkår som er bedre enn det markedet kan gi. Nå har de fått vilkår som er dramatisk mye dårligere. Konkret betyr dette for Ann Kristen Gullie at hun ikke har økonomiske forutsetninger for å bytte til en leilighet med 1 soverom mer. Hun er enslig forsørger med 2 barn og student. Da eldstedatter er i tenårene ønsker hun at barna skal få hvert sitt soverom. (Eller å få yngstemann ut av mammas soverom). Da prisforskjellene mellom nåværende bolig og det hun må betale for leilighet i samme blokk er blitt så dramatiske at dette ligger utenfor hennes økonomiske muligheter. Rødt forutsetter at det ikke er de med vanskeligheter på boligmarkedet som skal betale kostnadene for at kommunen på sikt skal få tildelingsmuligheter på billigboliger. Å utnytte vanskene til ungdom på boligmarkedet til å flå de ekstra er under kommunens verdighet. Se for øvrig regnestykket som Gro Borettslag har satt opp som etter min vurdering gir et realistisk bilde av situasjonen.

Prisreguleringen og konsekvensen av den var ukjent for kjøperne og ble først oppdaget når bytte av bolig ble aktuelt. Meglerfirmaet har opptråd uetisk og det er grunn til å tro at de er erstatningspliktige for å ikke å ha gitt viktig innformasjon til kjøperne. Det er offentlig reist tvil om salget av kommunalt tildelte leiligheter er gjort på falske premisser. Dette setter kommunens omdømme i fare. Det er derfor viktig for kommunen å få avklart dette spørsmålet. Jeg vil derfor foreslå at kommunen gjør tiltak for å få spørsmålet avklart, om nødvendig juridisk. En rettssak er ikke mellom likeverdige parter. 10 ungdommer – som i utgangspunktet har dårlig økonomi – må føre en kostbar rettssak mot et rikt firma med god tilgang på juridisk hjelp. Skal saken avklares er det behov for at kommunen hjelper den svake parten i saken.

På bakgrunn av denne vurderingen vil jeg fremlegge følgende forslag:


1. At kjøpere som får bolig etter kommunal tildeling får tilstrekkelige opplysninger om vilkårene de kjøper på, er av stor viktighet for kommunens anseelse. Kommunen vil derfor be meglerfirma om en redegjørelse for hvordan de har formidlet opplysningene om kommunes vilkår aktivt til kjøperne. - dersom ikke meglerfirma kan godtgjøre at kjøperne utvetydig er informert om betingelsene, vil kommunen være borettslaget behjelpelig med å få saken rettslig belyst. 2. Formannskapet ber om at det utredes hvordan borettslagsmedlemmene kan sikres vilkår som ikke er dårligere enn det markedet gir. Det er ønskelig med andre løsninger enn fjerning av prisregulering. Dersom fjerning av prisregulering foreslåes, må det samtidig utredes hvordan kommunen kan skaffe tilsvarende antall billige boliger for kommunal tildeling.

Forslaget fkk 2 stemmer i formannskapet (Rødt og KrF)
Saken er anket inn for formannskapet

Strandsone i fare

Kommunens arealplan bestemmer hva de forskjellige områdene skal brukes til. Svært mange saker knyttet til strandsonen ble behandlet på kommunestyremøtet i september da forslag til ny arealdelplan ble diskutert før den nå er lagt ut til høring blant innbyggerne. Sin vane tro gikk betongkameratene (AP, H og FrP) inn for regulering til boligbygging over en lav sko. Det gjaldt bl.a. områder ved Solbergskogen, Grøstad skog, Øvre Utsiktsvei på Tangen og Nedre Movei på Oksval. Kommunestyrets flertall sender bl.a. disse områdene på høring regulert til boligformål. De ligger i strandsonen eller nær ved den og skal etter statlige retningslinjer særskilt beskyttes. Det overraskende er ikke at betongkameratene har vansker med å se poenget med å beskytte strandsonen. Det overraskende er at Venstre i alle sakene var enig med dem. I det nye kommunestyret kommer Venstre i vippeposisjon. Det er derfor naturlig å spørre Venstre om hvorfor de ikke vil regulere/beholde ovennevnte områder til friluftsområder, men vil tillate boligbygging der.

Geir Christensen
Rødt Nesodden

Alt er ikke svart!

Regjeringen har fått mye kjeft for at statsbudsjettet ikke inneholder tiltak for å hjelpe de fattigste. Sosialhjelp og uførepensjoner går det dårlig med. Vår rikdom kan ikke brukes på slikt. Mange finner det urimelig å kritisere ett godt statsbudsjett på grunn av disse detaljene. Trygve Hegnar kan fortelle at vi har fått 40 nye milliardærer siste år. Nå har vi 159 av dem. Formuen til Norges 400 rikeste økte med 168 milliarder til 726 milliarder. De har godt håp om å komme opp i 1000 milliarder i løpet av 2008.
Regjeringen vet å ta vare på sine venner?
PS 168 milliarder tilsvarer ca 36 000 kroner pr innbygger i Norge. Det er greit å ha i bakhodet når kommunestyret på Nesodden skal diskutere om vi har råd til å sette opp sosialhjelpssatsene, om gebyrene på helsetjenester må økes, om skoler kan pusses opp, om tilbudet om spesialhjelp til elever kan bedres osv.

Geir Christensen
Rødt Nesodden