VI VIL BEHOLDE NESODDEN SOM EGEN KOMMUNE!

Gjesteblogger: Eivind Reiersen

Debatten om en eventuell kommunesammenslåing ser endelig ut til å bli satt på dagsorden.

Spørsmålet om kommunesammenslåinger bør ikke komme som krav fra staten gjennom en vedtatt reform, men utvikles lokalt som en naturlig konsekvens av hvordan samfunnsforholdene endrer seg. Her følger noen argumenter for at Nesodden fortsatt bør bestå som en egen kommune.

Demokratiet – nærhet

Nesodden, med våre drøyt 18.000 innbyggere, har en størrelse som er stor nok til å kunne dekke de tjenestene vi har krav på (selv om Statens overføringer er, og også i en annen kommuneform fortsatt vil være, for små). Fagmiljøene er store nok til forsvarlig behandling. (FAFO-rapporten ”Kompetanse i kommunene” viser at små kommuner ikke har større kompetanse- og rekrutteringsproblemer enn de store). Samtidig er Nesodden liten nok til at vi har et relativt gjennomsiktig politisk og administrativt miljø, noe som bør bidra til større åpenhet. Dette vil øke folks tillit til at avgjørelser blir vedtatt på en forsvarlig og upartisk måte. At vedtak fattes på lavest mulig nivå, og nærmest mulig dem vedtaket angår, gir mulighet for økt engasjement blant befolkningen.

En innbyggerundersøkelse som Direktoratet for forvaltning og IKT gjennomførte i 2013, viser at innbyggerne i små kommuner er mer tilfreds med tjenestetilbudet enn de i store. Høylandet kommune med 1257 innbygger gikk i 2014 til topps i Kommunal Rapport sitt kommunebarometer. Rindal kommune med 2046 innbyggere fikk Europarådets pris for godt styresett i 2014, og topper når det gjelder innbyggernes tilfredshet med tjenestetilbud og lokaldemokrati.

Valgdeltakelsen i småkommuner er på 75-85%, mens landsgjennomsnittet er på 64.2%. Endringene på valglister er på hele 60% i småkommunene, mens den bare er på 2% i Oslo.

Sentralisering

Danmark reduserte i 2007 antall kommuner fra 271 til 98, og antall folkevalgte gikk ned fra 4600 til 2500. Samtidig ble det opprettet over 6000 nye administrative stillinger. Sammenslåinger vil endre balansen mellom lokalt selvstyre og økt statlig sentralstyre.

Kommunereformen vil svekke lokalsamfunn. Å redusere antall kommuner kraftig vil medføre færre folkevalgte, færre råd og utvalg der vanlige folk deltar. Dette vil bety en utvikling mot flere heltidspolitikere som lever et liv fjernt fra både kommunalt ansatte og innbyggere, men desto nærmere budsjett og bunnlinje og krav om overskudd i kommuneregnskapene.

Sammenslåing vil også bety færre bibliotek, grendeskoler og rådhus, og dermed redusere antall demokratiske arenaer i nærmiljøene, noe som er viktig for integrering, offentlige samtaler og et helsefremmende liv. I Danmark førte f.eks. kommunereformen til en helt ny skolestruktur, som igjen førte til mange skolenedleggelser.

Påvirkningsmuligheter

Selv om mange av oss på Nesodden mener kommunen verken er åpen nok, eller at vi har tilstrekkelig mulighet til å påvirke, så vil det være mye vanskeligere å nå fram som en bydel i Oslo eller i en ny stor Follokommune. Hvem andre enn innbyggerne på Nesodden ville brydd seg om lokale utbyggingssaker eller om nedleggelsen av en grendeskole? Se bare på hvor mye Fylkestinget tar hensyn til oss på Nesodden og våre behov - båtruter, adkomstvei, næringsutvikling…

Tror noen virkelig at dersom vi går sammen med for eksempel Oppegård, Ski og Ås, så vil vi få bedre økonomi? At satsingen på flere arbeidsplasser på Nesodden vil øke? At vi vil få bedre nærhet til tjenester, for eksempel legevakt, lensmannskontor osv.? Vil vi få større innflytelse? Tvert i mot ville, i tillegg til fortsatt lang avstand til mange tjenester, også avstanden til lokalpolitikerne øke. I en slik storkommune ville Nesodden kanskje få 6-8 representanter. Hvor mange framtidige politikere fra Nesodden vil like å reise til Ski eller Kolbotn for hvert enkelt kommunestyre-, formannskaps- eller utvalgsmøte. For ikke å snakke om hva det vil bety for publikumsframmøte!

Og Høyre ivrer for å utrede mulighetene for å bli Oslos 16. bydel. De kan jo spørre bydelsutvalgsmedlemmene i Oslo om hvor stor innflytelse de har på den økonomiske utviklingen i Oslo! Og spør deg selv om hvor mye Oslo vil bry seg om hva som skjer her på den andre siden av fjorden. Kanskje bortsett fra at Oslo da kan sikre sine markagrenser og heller trumfe gjennom store boligbygginger på Nesodden?

Framdriftsplan på Nesodden

I mars/april vil det sendes ut en kortversjon av diverse utredninger om ulike forslag til sammenslåinger til alle husstandene på Nesodden, og de vil legges ut på høring. Det vil også arrangeres et ”folkemøte” og møter med frivilligheten og næringslivet. Dessuten er det laget tekst til en lengre telefonspørreundersøkelse der et utvalg av oss vil få muligheten til å si vår mening. Dette er vår mulighet til å mene noe. Dessverre er det erfaringsmessig stadig færre som sier ja til å svare på spørsmål over telefon, så dette er etter undertegnedes mening en noe usikker ”meningsmåling”. Men vi får gripe muligheten på de arenaene som finnes før saken kommer opp til endelig behandling i kommunestyret i mai. En eventuell rådgivende folkeavstemning vil bli avholdt i juni.

Skal vi bidra til utsletting av arter?

Gjesteblogger: Kjellaug Myhre

Vi står midt oppe i den sjette masseutryddelsen av artsmangfoldet på jorden. De siste 90 årene har over 50% av verdens dyrearter blitt utryddet av oss – menneskene.  Det er snakk om masseutryddelse, som kan få katastrofale følger, også for menneskene.  

«Norge har som mål å stanse tap av biologisk mangfold innen 2020.»   Dette skrev Fylkesmannen som begrunnelse da han i januar i år opphevet kommunestyrets vedtak om å bygge ned Bergerås.  Dette var andre gang fylkesmannen opphevet utbyggingsvedtaket. Det sier mye om hvor viktig det er å bevare Bergerskog. Fylkesmannen understreket også at utbygging av Bergerås er i strid med loven om naturmangfold. Altså har kommunestyrets flertall, Høyre, Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet, sørget for et lovstridig vedtak to ganger i denne saken. 

 Nesodden og indre Oslofjord er et spesielt artsrikt område. Derfor har vi et særlig ansvar for å ta vare på utrydningstruede arter.  Bergerås har viktige naturverdier, ikke "bare" av lokal, men også av regional, betydning. Det finnes minst tre utrydningstruede arter der. Realiseres utbyggingplanene, vil disse og eventuelle andre truede arter med stor sannsynlighet bli utryddet.  

Flertallet, AP, H og Frp, tok ikke hensyn til disse sannsynlige – og uopprettelige - miljøskadene første gang fylkesmannen opphevet utbyggingsvedtaket. Det gjorde disse partiene heller ikke denne gangen..

Hvordan reagerer de så på andre gangs opphevelse? I kommunestyret ble to forslag stilt opp mot hverandre: 

Rødt foreslo: 

1. Kommunestyret tar Fylkesmannens vedtak til etterretning og vil i framtiden bestrebe seg på å følge loven om biologisk mangfold. Ingen rødlistarter skal utryddes på Nesodden. 

Det fikk 12 stemmer (SV, MDG, V, R og KrF) og falt. 

AP foreslo:  

1. Nesodden kommune henstiller til at Fylkesmannens vedtak av 4.1.16 i klagesak Reguleringsplan Bergerås omgjøres av eget tiltak.  

2. Nesodden kommune klager Fylkesmannens vedtak i klagesak Reguleringsplan Bergerås inn for Kommunal- og moderniseringsdepartementet. 

Det ble vedtatt med stemmene til AP, H og Frp 

Hvorfor mener dere det er forsvarlig å drive utbygging  som kan utrydde allerede utrydningstruede arter? 

Spørsmålet går til  

AP v Nina Sandberg H v/ Erik Adland Frp v/  Nils Arne Haldorsen 

Økologisk kollaps har skjedd utallige ganger i ulike menneskesamfunn. I tidligere tider har vår påvirkning vært begrenset, men vi har gang på gang brukt opp naturen rundt oss. Kulturer har oppstått for så å forsvinne fordi økologien kollapset.  Samfunn som bruker opp naturen forsvinner, de dør. I vår tid går de menneskeskapte miljø-ødeleggelsene i hurtigtogsfart. Fortsetter vi som vi stevner, kan menneskeheten rett og slett sørge for sin egen undergang. Det er IKKE noen "dommedagsprofeti". Det er en reell mulighet som rykker nærmere for hver gang vi utrydder en av jordas arter.

TISA og Nesodden Rødt

Nesoddposten omtaler TISA og synes det er skremmende mangel på kunnskap blant lokalpolitikerne. Også Rødt får sitt pass påskrevet for å vite for lite og være for passive. Vi er enige om at vi har fått til for lite på dette området, men vil allikevel påpeke:

• Vi har hatt to aksjonsdager med stand og informasjon om TISA. Vår utmerkede brosjyre om saken som vi har delt ut er tilgjengelig her: http://marxisme.no/tisa/
• Vi fremmet følgende i kommunestyre:

Interpellasjon om TISA fra Rødt

Norge forhandler sammen med 50 andre land om tjenesteavtalen TISA. Samtidig forhandler EU og USA om investerings- og handelsavtale (TTIP) som vil få virkning i Norge gjennom EØS-avtalen. Regjeringa har i tillegg lagt fram et forslag om bilaterale investeringsavtaler, et forslag som åpner for at Norge kan inngå avtale om tvisteløsninger som gir multinasjonale selskaper rett til å saksøke en stat som vedtar politisk noe som rammer selskapets mulighet for profitt. Det opprettes separate, private domstoler for formålet.

Politiske vedtak om miljø – vann, luftforurensing, energi -, tiltak mot sosial dumping, undervisning og helse, transport, og konsesjonsbestemmelser er bare noen eksempler på potensielle nye markeder der lokal regulering kan komme i veien for et stort selskaps profittmulighet. Risiko for å få høye erstatningskrav mot seg vil redusere den politiske handlingsfriheten i stat, fylke og kommuner, og blir dermed et angrep på vårt demokratiske prinsipp.

KS vedtok i sitt hovedstyremøte 22.juni 2015 å støtte posisjonene som europeisk kommunesektor og Regionkomiteen har inntatt om forhandlingene:

1. Potensielle negative resultater for kommuner og fylkeskommuner diskuteres gjøres kjent og diskuteres åpent, i rådgivende grupper.

2. Bruk mulighetene for å unnta tjenester som anskaffelsesregelverket gir muligheter for.

3. Hensynet til utenlandske investorer skal ikke komme i veien for at myndighetene kan fortsette å beskytte folkehelse-, miljø-, forbruker- og arbeidslivsinteresser.

 4. Er ordføreren enig i at tvisteløsningsmekanismer som gir selskaper mulighet til å saksøke stater kan være til hinder for kommunal handlefrihet og lokaldemokrati?

5. Er ordføreren enig i at rettsvesenet vil svekkes gjennom at slike tvisteløsningsmekanismer avtalefestes?

6. Er ordføreren enig i at avtaler som hindrer reversering av politiske vedtak svekker folkestyre og lokaldemokrati?

7. Er ordføreren enig i kravet om åpenhet om forhandlingene og konsekvensutredning før vedtak (ref. hovedstyret i KS)?»

Forslag til vedtak:

1. Nesodden kommunestyret er i mot tvisteløsninger som gir selskap rett til å gå til søksmål mot stater der dommen fattes av en spesialopprette tvistedomstol. Tvister skal løses gjennom nasjonal rett bygd på nasjonale lover.

2. Nesodden kommunestyret er i mot avtaler som hindrer  reversering av privatisering og  konkurranseutsetting.

3. Nesodden kommunestyret ber regjeringen vise åpenhet og at avtalen konsekvensutredes og legges ut til grundig debatt før vedtak fattes.

4. Nesodden kommunestyret støtter vedtak i KS hovedstyre 22.6.2015:

Vedtak i KS hovedstyre 22. juni 2015:

KS støtter posisjonene som europeisk kommunesektor gjennom CEMR og Regionkomitéen har vedrørende forhandlingene om en frihandels- og investeringsavtale mellom EU og USA, TTIP (Transatlantic Trade and Investment Partnership). Det samme gjelder TISA-forhandlingene.


KS forventer at potensielle negative resultater for kommunenes og fylkeskommunenes handlefrihet diskuteres åpent. KS ber regjeringen organisere rådgivende grupper, med deltakelse fra KS/kommunesektoren. KS ønsker seg også en konsekvensutredning av TTIP og TISA-avtalene knyttet til spørsmål om lokaldemokratiet, og påfølgende åpen høringsprosess, før regjeringen signerer endelig.


KS anmoder regjeringen v/ Utenriksdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet om å arbeide for å sikre den lokale og regionale handlefriheten i de pågående forhandlingene om TTIP og TISA. Det gjelder særlig:


- Retten til å velge hvordan tjenester som vann- og energiforsyning, renovasjon og avløp, redningstjeneste, de offentlige helse- og sosialtjenester, offentlig transport, boligbygging og tiltak innen byplanlegging, byutvikling og utdanning skal organiseres. Det omfatter lokale og regionale myndigheters mulighet til å reversere en markedsåpning av lokale og regionale offentlige tjenester.


- Mulighetene som anskaffelsesregelverket gir for å unnta tjenester (terskelverdier, egenregi, interkommunalt samarbeid, sektorer som er unntatt vann eller redningstjenester).


- At eventuelle regler for å sikre utenlandske investorer utenfor det ordinære rettssystemet ikke begrenser regionale eller lokale myndigheters mulighet til å vedta restriksjoner/tiltak for å beskytte folkehelse, miljø, forbrukerinteresser og arbeidstaker-/arbeidsgiverinteresser innenfor rammen av nasjonal lovgivning.


- Når det gjelder TISA vil KS, i likhet med europeisk kommunesektor, gå i mot at det forhandles med basis i et negativ-liste-system.

Mesteparten av forslaget ble faktisk vedtatt mot særlig Høyre og Frp sine stemmer.

I forhold til en så stor trussel mot det kommunale selvstyret som dette er, er det selvfølgelig alt for lite. Men kreftene har ikke strukket lenger. Det vi har gjort stiller oss uansett i særklasse i forhold til resten av partiene på Nesodden.

Vi ser gjerne at du også bidrar i kampen mot TISA. Vi har prøvd å bidra til å blåse liv i Nesodden Nei til EU som kanskje bør være organisasjonen som er drivkraften i arbeidet mot TISA. Har du lyst så trengs du til dette arbeidet. Send et tips så formidler vi kontakt.

Nesodden Rødt
Geir Christensen

Syriske flyktninger: Hjelp til nærområdene

Gjestebloggere: Efthimios Karantonis og Kjellaug Myhre

Rødt hilser Solberg-regjeringens beslutning om å bidra til hjelp nærområdene varmt velkommen. Ti milliarder er en betydelig sum og vil rekke et godt stykke. I første omgang. Som ett av tiltakene krever Rødt at regjeringen tar ansvar for minst 100 000 syriske flyktninger i Libanon eller Tyrkia, så lenge behovet er der. Forutsigbarhet, tillit til at de ikke plutselig vil bli sviktet igjen, er det flyktningene trenger i en tragisk situasjon.

FN regner kostnadene til en anstendig drift av flyktningeleire i nærområdene til ca 25 kroner dagen eller 10 000 kroner året pr. menneske. Det klarer, skammelig nok, ikke FN å skaffe midler til, og alle medlemsland bør bidra med midler. Det gjelder ikke minst Norge, "verdens rikeste land" og dessuten (selv)erklært fredsmegler og -nasjon. 

Kostnaden for 100 000 flyktninger er altså ca 1 milliard årlig, en liten sum på statsbudsjettet.

Ikke alle kan hjelpes lokalt. For eksempel er det svært utfordrende, og i mange tilfeller livsfarlig, å være kurdisk flyktning i Tyrkia. Men i de aller fleste forhold er lokale tiltak de mest effektive. 

Å bremse flyktningestrømmen til Norge med strengere regler, politi og makt, slik den norske regjeringen legger opp til, er feil vei å gå. Det er, bokstavelig talt, det samme som å rygge inn i fremtiden. En ny, ukjent fremtid som er helt annerledes enn den virkeligheten vi i det relativt fredelige nord har hatt å forholde oss til.

Dessuten: Det er en uetisk og umoralsk måte å behandle medmennesker i den dypeste nød på!.

I kommunestyremøtet 3. februar, rett før det ble allment kjent at Solberg-regjeringen hadde vedtatt å gjenoppta bistand i nærområdene, fremsatte Rødt nettopp et krav om at slik bistand måtte gjenopptas. Det var bare SV som støttet Rødt sitt forslag.

Spørsmålet til AP, MDG, KrF, V, H og Frp er: Hvorfor er dere imot å kreve mer støtte til flyktninger i nærområdene? Eller er kanskje holdningen endret nå, etter Solberg-regjeringens nye utspill? I så fall er det en stor glede for Rødt (og sikkert også for SV) å ønske de seks "nei"-partiene velkommen etter.

Samenes nasjonaldag på Nesodden

Kulturell gjenreising

Nesten 100 mennesker var møtt fram til kommunens feiring av den samiske nasjonaldagen. Det er sterkt i en drabantby til Oslo uten spesielle samiske røtter.

Lederen av Oslo sameforening, Per Inge Østmoen snakket om Samisk identitet i et moderne storsamfunn. Han snakket mye om verdiene i den samiske kulturen og hvor viktig den var for utviklingen av det norske samfunnet. Nærheten til naturen og forståelsen for det økologiske samspillet var av tingene la vekt på.

Torgeir Vassvik med musikere stod for underholdningen sammen med sjamanen Eirik Myrhaug som holdt trommeseremoni.

Etterpå ble filmen Familiebildet av Yvonne Thomassen vist. Det handlet om å gjenoppdage sine røtter og tilhørighet. Filmen viste på en skremmende måte skadene den hardhente fornorskingspolitikken har gjort, men også en vei mot å finne tilbake til sin kultur.

En feiring jeg håper kan bidra til at samisk språk, kultur og verdier blir tatt vare på. All ros til Marie Fuglevaag Warsinska-Varsi som har vært primus motor for arrangementet. Nesodden er vist den eneste Akershuskommunen som feirer dagen. Til neste år bør det være flere kommuner som tar på alvor at Norge alltid har vært flernasjonalt.

Venstresida og Syriza - hva nå?

Gjesteblogger: Terje Skog

Den toneangivende «venstresida» ga Syriza, både i opposisjon og i posisjon, sin ubetingede støtte. Det eneste innlegget i herværende avis som advarte mot å la seg begeistre av Syriza kom fra Jørgen Sandemose. Han påpekte den håpløse småborgerlige økonomiske produksjonsmåten i landet, og at Syriza ikke hadde noen politikk for industrialisering og utvikling av arbeiderklassen. I polemikk med Sandemose fikk vi vite av Rødt-medlem i Bergen, Thorleif Berthelsen, at «Et annet Europa er mulig - med Syriza». Han appellerte videre til å bli med på revolusjonen.

Syriza verken hadde eller har noen politikk for utmelding av EU, og dermed heller ingen strategi, etter min oppfatning, for en egen sjølstendig økonomisk politikk. På denne måten har de bedrevet  illusjonsmakeri både om EU og om mulighetene for innføring av «Det gode samfunn» uten gjennomgripende endringer i produksjonsmåten.

Syriza-bevegelsen skapte entusiasme i det greske folket og i europeisk «venstreside». Etter at Syriza-regjeringa har svelget den ene kamelen etter den andre og prosjektet kollapset har det vært usedvanlig stille fra de tidligere så begeistrede tilhengere.

Grunnlaget for og behovet for en diskusjon om sosialistisk nytteproduksjon framfor kapitalistisk vareverdiproduksjon er skrikende. Det skulle være interessant å få kjennskap til hvilke lærdommer Berthelsen mener vi kan trekke av den greske tragedie. Klassekampen bør, etter min mening, benytte anledningen til å reise den helt betimelige og nødvendige diskusjonen om hva en realistisk venstresidepolitikk bør bestå av. 

Keiseren uten klær

Under oversskriften «Slutt med spillet SV» går leder i AP – Truls Wickholm til et rasende angrep på Hintze Holm. Det føyer seg inn i en rekken av APutspill som framstiller politiske motstandere som mindreverdige.
«I dagens Amta blir det av SVs Christian Hintze Holm hevdet at blant annet Arbeiderpartiet vil bruke mennesker på mottak som pressmiddel i et spill for å få økt støtte fra staten.  Noe annet kunne ikke vært lengre fra sannheten.» skriver Wickholm. Hvoretter han framsetter følgende forslag i formannskapet.:
«I 2017 kan Nesodden kommune bare imøtekomme statens anmodning dersom staten gir en kompensasjon som svarer til de reelle kostnadene for kommunen.» Det samme fremmet han i kommunestyret og fikk flertall med H, Frp og Venstre.


Han forklarer forslaget med at «Vi engasjerer oss for at vi skal ha penger til faktisk å betale for denne regningen.»
Dårlig økonomi er ikke nytt. Å stille krav til staten om å dekke utgiftene til de mange tiltakene staten pålegger oss som ikke er fullfinasiert er foreslått en rekke ganger, bl.a. av Rødt. AP stemmer stort sett i mot å stille slike krav.F.eks stemte AP ned følgende i desember:
«Ordfører tar initiativ til en politisk kampanje fra kommuner overfor staten for å få fullfinansiert oppgaver som staten har pålagt oss.» Det handlet bl.a. om samhandlingsreformen som koster kommunekassa dyrt.

For første gang jeg kan huske så stiller AP nå vilkår for å følge opp statens anmodninger. Da velger de å bruke mennesker i nød som brekkstang. Wickholm raser over at noen påpeker dobbeltmoralen. Kanskje han skulle diskutere fakta i steden?

Rødt
Geir Christensen

Innlegget til Wickholm:

I dagens Amta blir det av SVs Christian Hintze Holm hevdet at blant annet Arbeiderpartiet vil bruke mennesker på mottak som pressmiddel i et spill for å få økt støtte fra staten.  Noe annet kunne ikke vært lengre fra sannheten.
I 2015 kom det over 31.00 asylsøkere til Norge.  Der er like mange som det kom totalt i hele 2013 og 2014 til sammen. Det er en ekstraordinær situasjon som krever at mange tar ansvar, mye ansvar.
Nesodden og Arbeiderpartiet var tidlig ute og signaliserte at vi ville ta det ansvaret. Nå sier vi at vi vil ta i mot det antall mennesker som staten anmoder oss om i 2016. Det er å ta ansvar. Det gjør vi uten forsikringer om at staten tar sin del. Skulle vi sagt ubetinget ja til å ta i mot anmodningen for 2017 også ville det betydd at vi brukte opp mer enn hele den økonomiske reserven Nesodden kommune har satt av til å håndtere utgifter knyttet til eldreomsorg og helse i hele fireårsperioden.
Nesodden er et meget resurssterkt lokalsamfunn. Vi har gode forutsetninger for å få en god integrering av flyktninger her. Vi opplever at nesoddens befolkning ønsker flykningene velkommen. En stor mengde frivillig arbeid legges ned. Mange stiller opp på lavterskeltilbud som «Kom og snakk».
Det er allikevel slik at det koster penger å ta i mot flyktninger på en god måte. SV har engasjert seg i hvilke hus kommune skal lei/kjøpe for å ta flykningene i mot. Vi engasjerer oss for at vi skal ha penger til faktisk å betale for denne regningen.
Kontrakten mellom kommune og staten burde basere seg på at vi i kommunen gjør jobben med å ønske mennesker på flukt velkommen, men at staten tar en anstendig del av regningen.  Når vi sier at Nesodden ikke kan ta i mot flere mennesker i 2017 dersom staten ikke tar sin del av ansvaret er ikke det å bruke noen som brekkstang. Det er en økonomisk realitet. En realitet Arbeiderpartiet mener vi er forpliktet til å videreformidle til regjeringen.

En forsvarlig flyktningepolitikk

Uttalelse fra Nesodden Rødt

Kommunestyret skal diskutere om vi skal ta ansvar for våre tildelte 47 flyktninger i 2017 på onsdag. Rødt vil markere følgende:

1) Norges ansvar for flyktningestrømmen

De store flyktningestrømmene er en tragedie både for landene det flyktes fra og for flyktningene selv. I tillegg skaper det noen problemer for landene som mottar flyktninger. Norge har med sin utenrikspolitikk og sin deltagelse i invasjon etter invasjon bidratt til å forverre forholdene i flere land og skape store strømmer av flyktninger. Vi krever at regjeringen avstår fra ytterligere aggressive militære operasjoner i andre land og fører en fredsrettet utenrikspolitikk.

2) Hjelp til nærområdene

Hjelp i nærområdene er mest effektiv for de flyktningene som kan hjelpes der. Når en regjering med deltakelse fra Frp kutter dramatisk i bistanden til områder med store mengder flyktninger bidrar det til å øke flyktningestrømmen til Europa. Vi krever at regjeringen gjenopptar bistandsprosjektene som ble fjernet i statsbudsjettet for 2016 og i tillegg tar ansvar for minst 100 000 syriske flyktninger i Libanon eller Syria.

3) Bosetting av flyktninger på Nesodden

Vi forventer at alle utgifter knyttet til bosetting av flyktninger dekkes av staten. Alle kostnader kommunen får vil bli fakturert staten. Vi krever derfor regjeringen endre regelverket slik at alle utgifter kompenseres.

Vi vil ikke bruke mennesker i nød som brekkstang i en kamp med staten om økonomiske spørsmål. Nesodden kommune må respektere folkeretten og bosette det antallet flyktninger staten ber om, og vi foreslår at kommunen iverksetter følgende tiltak for å få det til:

1 Rådmannen gis fullmakt til å kjøpe eiendommer til bosetting av flyktninger.
2 Det tas kontakt med eieren av hybelhuset i Steinveien og med Sunnaas Sykehus med sikte på overtakelse eller leie av tilgjengelige hybelleiligheter til flyktningformål.

3 Det tas kontakt med Sunnaas Sykehus med henstilling om å gjøre de delene av det gamle sykehuset som fremdeles ikke er revet tilgjengelige for flyktningformål.

4 Det tas kontakt med eierne av mulig egnede feriehjem på Nesodden for å kartlegge muligheten for å disponere disse til flyktningeformål.

5. Nesoddens befolkning engasjeres med sikte på å leie ut hybler til enslige asylsøkere og fungere som fosterhjemme for mindreårige.

4) Tiltak for å unngå økende sosiale problemer

Så lenge det bygges for få og for dyre boliger og reglene i arbeidslivet er liberalisert, vil økende tilflytting til Norge øke presset på boligmarkedet og kunne medføre omfattende sosial dumping i arbeidslivet. Vi forventer følgende tiltak fra regjeringen:

• Omfattende sosial boligbygging (boliger med husleieregulering) og andre bolig og sysselsettingstiltak.
• Fjerne alle nye regler som gjør sosial dumping mulig

Det er ikke flyktningene som er problemet – det er norsk politikk som er problemet.