Monday, June 29, 2020

Skolenes uteareal: En seier med bismak



Da kommunestyret i juni 2019 bestilte utredning om ny skolestruktur, ønsket ikke flertallet (Frp, H, AP, V, MDG) ikke å gi noen føringer om uteareal.  Mindretallet (Rødt, SV og KrF) ville at utredningen skulle legge helsedirektoratets anbefalinger om uteareal til grunn.


Utredningen som nå foreligger,  tar hensyn til ønsket om å selge deler av skoleplassen til boligbygging. Den inneholder også et forslag om å flytte elevene som i dag går på Alvern, til ny, stor ungdomsskole på Tangenten. Den stiller ingen krav om å utearealer. 

Siden har foreldre, FAUer og aksjonskomiteer jobbet for å få satt barnas behov i sentrum og få vedtak om skikkelige utearealer.

I kommunestyremøtet i juni lyktes de – delvis. Kravet om 25 kvadratmeter uteareal pr. elev ble vedtatt. Men det er foruroligende at det var hard kamp om definisjonen av "uteareal".

Flertallet, de samme som sist: Frp, H, V, A og MDG, ville ikke at det skulle defineres. Mindretallet stemte for dette: «Med uteareal menes nettoarealer på bakkeplan, med fratrekk for bygninger, parkeringsplasser og annet trafikkareal» (R,SV,KrF og SP)
Det ble nedstemt.


Lysten til å selge deler av skolegården til boligbygging er stor. Vi kan forvente svært kreative definisjoner på hva som ligger i begrepet "utearealer": Tak, parkeringsområder, skrenter og skog. Skal elevenes behov komme i sentrum og vinne over salgsiveren, må elever, foreldre og lærere fortsette å presse de partiene som vil selge elevenes uteareal.

Rødt
Geir Christensen


Sunday, June 14, 2020

Uteareal og skolestruktur

Arbeiderpartiet har fått støtte for å utrede bygging av stor ungdomsskole på Tangen samt for å vurdere salg av
deler av skoletomta (til boligbygging) for å finansiere det. Denne planen forutsetter at elevene får minimalt med uteareal.

Når har KrF og SP i interpellasjon fremmet Rødt sin gamle sak:
Barne- og ungdomsskoler på Nesodden skal ha minimum 25 m2 uteareal per elev. Dette er halvparten av Sosial og Helsedirektoratet anbefaler. Likevel vil det torpedere planene om storskole på Tangen. Et utmerket forslag som fortjener all støtte. Det er et viktig prinsipp å ta stilling til før utredninger bestilles, slik vi foreslo i juni 2019. Nå kommer det på nytt, sent men godt.

«Skolepartier» som SV og Venstre utfordres. Det er et prinsipp det er enkelt å ta stilling til og som ikke krever dype utredninger.

Geir Christensen
Rødt

Thursday, June 11, 2020

Nesoddtunet – hva er utfordringene?

Hvis alle tier stille - løser utfordringene på Nesoddtunet seg da?

Leder på Nesoddtunet slutter og begynner i ny lederjobb i sin hjemkommune.  I den forbindelse bruker hun anledningen til å gå til skarpe angrep på meg og Rødt. Det står alle ansatte og innbyggere fritt å kritisere politikere. Bruflat mener jeg har vært på lederjakt. Det fjerner oppmerksomheten fra de virkelige utfordringene.
Et poeng for henne er at mange ansatte er fornøyd og at Nesoddtunet yter mange gode tjenester. Noe jeg faktisk er enig i. 
Mitt engasjement har vært, og er, rundt de tingene som ikke fungerer og som er avgjørende for pasientsikkerheten men også for  arbeidsmiljøet. To eksempler:

Sykepleiere på natt

25/5-2016 stilte jeg følgende spørsmål:
Stemmer det at Nesoddtunet for tiden bare har en sykepleier på jobb om natten?  I tilfelle - når ble antall sykepleiere redusert. Er det  i tilfelle forsvarlig med så lav bemanning? Har det vært reaksjoner blant de ansatte på ordningen? Har ordningen medført økt gjennomtrekk av sykepleiere?
Ordfører besvarte: Sykehjemmet har fullt belegg med 122 senger. Personalressurser er økt fra 7 til 9 personer pr natt, slik at det skal være forsvarlig bemannet natterstid. Det er 8 helsefagarbeidere og 1 sykepleier. Sykepleier er ikke tilknyttet en spesiell avdeling, men bistår alle helsefagarbeidere/hjelpepleiere ved behov. 
Siden den gang har alle nattsykepleiere unntatt en sluttet. Det har ikke blitt ansatt noen nye. Isteden har natt stort sett blitt overlatt spanske sykepleiere innleid via vikårbyrå.  I mai skriver også disse innleide til ledelsen ved sykehjemmet og sier at en sykepleier på natt er for lite. Det blir for stort ansvar. De trenger å være to. Dette henger selvfølgelig sammen  med at Nesoddtunet utvikler seg mot B-sykehus og skal håndtere stadig mer krevende diagnoser.  
Nå står vi i fare for også å miste innleide.  Rødt tar opp bl.a. dette i interpellasjon som  ordføreren nekter å sette på dagsorden.  Kommunestyret som ansvarlig arbeidsgiver har altså sett et problem utvikle seg gjennom 4 år uten å foreta seg noe som helst. Ordfører prøver å stoppe muligheten for å ta det opp.  Rødt beskyldes for å holde på med «stadig mas».

Gjengjeldelse mot varslere

Den siste gjenværende nattsykepleieren tar opp spørsmålet om uholdbare arbeidsforhold med ledelse og kontrollutvalg. Som konsekvens av dette blir hun utsatt for omfattende gjengjeldelse og truet til å trekke kritikken tilbake for å beholde jobben.    Hennes sak  er en av 5 varslersaker jeg kjenner til om medarbeidere som utsettes for gjengjeldelse.
At kritikk møtes med gjengjeldelse er at stort arbeidsmiljøproblem. Det er det kommunestyret som ansvarlig arbeidsgiver som må rydde opp i.  
Her blir virkeligheten forsøkt retusjert bort. Bl.a. Henvises det til at de aller fleste på Nesoddtunet ikke føler seg forfulgt. Dette er selvfølgelig gledelig, men neppe en trøst for de som opplever at de er forfulgt!
Gjengjeldelse mot varslere kan betraktes som en særdeles grov form for mobbing. En undersøkelse som sier at 95% ikke føler seg mobbet – hva er hensikten med det? Her må det være en nulltolleranse!
Kommunen ble i høst dømt for gjengjeldelse mot varsler. Ingen politiske reaksjoner har blitt gjort i forhold til det.   Rødt sin interpellasjon, hvor vi bl.a. foreslår at det skal nedfelles i regelverket at det er uforenelig med å ha lederoppgaver i kommunen å drive gjengjeldelse mot varslere  - blir nektet behandlet av ordfører.

Her ligger utfordringen: Et kommunestyret som vegrer seg for å ta ansvaret sitt. 

Geir Christensen
Rødt

PS – å skyte budbringeren løser ingen problemer.


Monday, June 8, 2020

Signalen og forskjellsbehandling

Nesoddens fineste tomt?

I 2017 vedtok kommunestyret første å kreve gammelt bygg revet og siden å annonsere Signalentomta til utleie. Vilkårene var 5 års kontrakt og at bygg skulle rives ved kontraktsopphør. (Rødt og SV motsatte seg dette og ville ha ny utlysning med lengre kontraktstid m.m. uten å få flertall)

Tre interessenter trakk seg da de ikke fant mulighet for å få lønnsomhet når et bygg måtte rives etter 5 år. Bare Tjersland stod igjen som interessent og skrev kontrakt på disse vilkårene. Hvordan kunne han skrive en slik kontrakt, som åpenbart ikke gav lønnsomhet? Følte han sikkerhet for å få gjort om kontrakten i ettertid? Dette ble det snakket mye om den gangen.

Tjersland klarer ikke å nedbetale et bygg til teknisk verdi 11 millioner på 5 år. Han ønsker seg kontrakten omgjort slik at kommunen kjøper bygget for 11 millioner.

I det offentlig gjelder et likebehandlingsprinsipp. Alle interessenter skal behandles likt. Det betyr i klartekst at det ikke kan gjøres endringer i kontrakter i ettertid som endrer forutsetningene for konkurransen vesentlig. Dette er et gjennomgående prinsipp som er lovfestet på en rekke områder, men som må brukes på alle konkurransesituasjoner, også der det formelle lovverket mangler. For kommunen er det svært viktig å opptre så ryddig at tvil ryddes av veien.

Rødt vil derfor gå imot en dramatisk endring som en kjøpsavtale for 11 millioner er. Det ville – dersom det hadde foreligget som tilbud den gang konkurransen lå ute – ført til langt flere tilbud.

Det kan være formålstjenlig å åpne for en mulighet for kommunen til å overta bygget for kr 0,- i steden for riving når kontrakten går ut. Begge parter vil kunne tjene på det og kan betraktes som en mindre endring.

Dessverre binder en dum utlysning kommunestyret fra større endringer. Det ansvaret må kommunestyrets flertall og avtalepartner Tjersland dele.

For øvrig er Signalen blitt et godt tilbud når det endelig kom. Tjersland er en god restaurantdriver som vi håper også gir tilbud når neste utlysning kommer.

Geir Christensen
Rødt