En varsler blir jaget

En varsler blir jaget

I oktober 2015 ble Rødt satt i kontakt med en varsler.

Han gav kunnskap om svikt i rutinene på en institusjon. Uten på noe punkt å bryte taushetsplikten snakket han om:

Manglende opplæring og kunnskapskrav

Et for ham skremmende menneskesyn blant ledere

Mannen hadde usedvanlig god medisinsk utdannelse fra utlandet som han slet med å få godkjent i Norge. Han hadde derfor arbeidet i en underordnet stilling på stedet i 9 år. Tre fire uker etter kontakten begynte en sterk personforfølgelse. Ansatte ble advart mot ham og bedt om å rapportere alt.

«Alt jeg gjorde ble registrert og den minste feil ble sak. F.eks. stavet jeg navnet på en medisin, Bronkyl, feil. Det ble til Brynhil i en rapport etter nattevakt (ikke bestilling). Det var MEGET ALVORLIG. Gjennom 4 måneder ble jeg fotfulgt, noe som til slutt resulterte i sykemelding. Under sykemeldingen fikk jeg oppsigelse fra Nesodden kommune”, forteller han

På forhandlingsmøtet stilte kommuneadvokat, 2 kommunale ledere og hovedtillitsvalgt Edel Hall. Kommunen påstod etter 9 års ansettelse, med mye positiv respons, at varsleren ikke utførte sitt arbeid tilfredsstillende. Alle fire støttet oppsigelsen.

Jeg sa nei, og sa jeg så fram til rettsaken. Det var ikke hele sannheten. Jeg hadde ikke oppsparte midler og hadde veldig vanskelig for å klare et år uten inntekt. Selv om jeg hadde en svært god sak er aldri utfallet av arbeidsrettssaker 100% gitt. Arbeidsløshet og saksomkostninger på flere hundre tusen var en, om liten, risiko. Jeg risikerte også å tape retten til AFP, forteller han.

Han aksepterte derfor et kompromiss. Å gå av med pensjon ved fylte 62 år. Kommunen gav ham full lønn i 7 måneder, men han skulle ikke møtte på jobb.

Når avtalen ble undertegnet vR avdelingsleder tydelig: “Du er ikke noen dårlig helsearbeider, men slik du uttaler deg, kan vi ikke ha deg her”.

Mannen, som vil arbeide, ble presset til å ta førtidspensjon. Kommunen brukte hundretusener på at han ikke skulle være på arbeidsplassen. De unngikk kritikk.

Den totale tausheten - på helsa løs?

I vår skrev Nesoddposten om noen svært alvorlige hendelser ved en institusjon (https://roedt.blogspot.com/2018/04/kommunal-omsorgssvikt_26.html). Rødt Nytt bragte videre disse og Rødt prøvde å få opp til debatt de store utfordringene som kommunen står ovenfor på helseområdet.

I kommunen møtte vi total taushet.

• Administrasjonen ville ikke kommentere noe.
• Helse- og omsorgsutvalget ville ikke behandle sakene. «Enkeltsaker du her tar opp er det gitt klar tilbakemelding om at vi ikke skal behandle» uttalte Høyrepolitiker Beate Fahre. daværende leder for Helse- og omsorgsutvalget. Det er stor forskjell på enkeltsaker og personvern. Når enkeltsaker ikke kan behandles får politikere og innbyggere ikke vite noe som helst om hva som egentlig foregår ut over runde formuleringer.

• Kommunestyret vedtok i april mot 9 stemmer at de ikke ville ha noen redegjørelse på bakgrunn av følgende spørsmål som ble reist i en interpellasjon:

1. Har alle institusjonene i kommunen døgnkontinuerlig personell med nødvendig spesialkompetanse til jobbene de skal utføre?
2. Har alle ansatte fått tilstrekkelig opplæring og trening i kommunens prosedyrer, institusjonens rutiner, arbeidsfordeling og utstyr?
3. Har alle ansatte til enhver tid fått tilstrekkelig informasjon om de brukerne de skal arbeide med?
4. Ved avvik skyldes det at de økonomiske rammene ikke er tilstrekkelige?
5. Hvilke tiltak er iverksatt for å sikre at kommunens førsteprioritet alltid er å levere forsvarlig helsehjelp ut fra det enkelte menneskes behov, og hvordan kan tildelingsteam og institusjoner sikre at dette målet prioriteres foran økonomiske rammer?
6. Etter Fylkesmannens kritikk, hvilke tiltak er iverksatt for å sikre forsvarlig informasjonsflyt og journalføring?

Til slutt ble disse sakene brakt inn for kommunens kontrollutvalget av bl.a. pårørende. Et flertall ba administrasjonen om en redegjørelse. Her er svaret:

«Endringsarbeid etter tilbakemeldinger fra Fylkesmannen:

-Ukentlig møte mellom virksomhetsledere og Tildelingsteam hvor tjenestetilbudet vurderes. Kommunalsjef deltar ved behov.
-Ved særlig behov for kompetanse vurderes å benytte andre virksomheters ansatte eller kjøp av ekstern bistand (rammeavtale eller direkteanskaffelse i.h.t. regler for dette).
-Kvalitetsutvalg- møter hver sjette uke, med fast møteplan (se egen foil).
-Kvalitetsuke med fokus på rolleavklaring, opplæring og lik praksis.
-Journalføring- registrering av helsehjelp kun i elektronisk pasientjournal (Cosdoc).
-Fast månedlig møte mellom Tildelingsteam og avdelingsledere hvor det vurderes tjenestetilbudet og brukerbehov.
-Fokusområde i 2018 er pårørendesamarbeid.»

Tåketale

Svaret er fullt av møter og vurderinger. men spørsmålene er ikke besvart. Hva har skjedd med opplæring og kompetanse? Er økonomiske rammene årsak til vanskene?

Kommunen har taushetsplikt for å beskytte enkeltmenneskers private opplysninger. Det finnes ingen taushetsplikt for å hindre innsyn i kommunale anliggende og for å hindre debatt om kommunale avgjørelser. I Nesodden misbrukes taushetsplikten til nettopp dette.

Ikke enighet om ny skolestruktur

AMTA skriver i intervju med Wickholm 17 desember at «alle partier» var enige

om å utrede ny skolestruktur. ​Nei, Amta, det er ​ikke enighet om å bygge ny​, stor​, felles ungdomsskole til erstatning for ​de eksisterende. ​Rødt anser at en  felles ungdomsskole på Nesodden istedenfor de vi har nå, vil bli en "mammutskole" med altfor mange elever samlet på ett sted. 

Finansiering av en slik skole er selvsagt også en stor utfordring som garantert vil gå ut over vedlikehold, oppgradering og utbygging ved Nesoddens øvrige skoler. Blant andre viser Miljøpartiet de Grønne til muligheten for tomtesalg som finansieringskilde. En slik "løsning" går Rødt sterkt imot. Nesodden trenger de tomtene kommunen har til andre formål. De representerer det Nesodden har igjen av "arvesølvet".

En slik ungdomsskole medfører i tillegg omfattende bussing. Det vil gå på tvers av Nesoddens klimamål. At særlig MdG, men også andre partier som mener seg å ønske klimamålene gjennomført, kan gå inn for et slikt prosjekt, er uforståelig for Rødt. 

Da Rødt som eneste parti fant å måtte stemme imot fellesforslaget om kommunebudsjett for 2019, var manglende satsing på skolesektoren - og budsjettets usosiale profil mer generelt - de vesentlige grunnene.

Bortsett fra ​pålagte, nye statlige regler ​for antall elever pr. lærer er budsjettet ingen satsing på skolen.

Tvert imot​: Utdanningsforbundet på Nesodden gjorde rett før budsjettvedtaket kjent at Nesodden lå nesten på bunnen av ​UNICEF sin liste over skolesatsing i ​norske kommuner. (Se: https://www.unicef.no/kommuneanalysen?fbclid=IwAR1- 1ObRYusFfruVOZYi4Akgj10YThA7fE3IXoe13c3wJCWAVS5uY8_hI) 

Det er et resultat av et langvarig innsparingprosjekt, styrt av flertallet i kommunestyret bestående av AP, H og MDG.

Allikevel stemte kommunestyret ned alle Rødt sine forslag om satsing på bl.a. spesialpedagogikk, etterutdanning av lærere og 5 millioner ekstra til tiltak for å rette opp skadevirkningene av de sterke nedskjæringene.

For å dempe den sviende kritikken kom imidlertid den millionen som oppslaget ​i Amta 17. ds. handler om​, på plass i siste øyeblikk. Den kan ikke redde kvaliteten i Nesoddenskolen. Den er mest egnet til å tåkelegge de harde realitetene. ​At alle de øvrige partiene mente en million var tilstrekkelig for å tilslutte seg det budsjettet som nå er vedtatt, er beklagelig. Rødt, for sin del, kunne ikke tilslutte seg fellesforslaget. Dette av hensyn til sine grunnleggende politiske prinsipper, hensynet til løftene til sine velgere og, ikke minst, et sterkt ønske om å arbeide for en skole som best tjener elever og tilsatte ved skolene på Nesodden.

Kjellaug Myhre og Geir Christensen

Nesodden Rødt

Om Arbeiderpartiet og nestekjærlighet i praksis

Gjesteblogger:  Geir Brandstadmoen

Viser til innlegg i Amta hvor Petter Moen i Arbeiderpartiet gir uttrykk for mange positive og fine tanker - og jeg håper dette er signaler AP vil følge opp i praksis. Det jeg spør meg selv er om Moen innser hvor radikale hans tanker er i forhold til hva AP på Nesodden har stått for i praksis?

Aller først er jeg glad for at Moen påpeker at det nå kommer inn nye mennesker i AP med "nye ideer og nye måter å snakke  sammen på." Hvis det viser seg å stemme når valgkampen er over, så er begge deler sårt etterlengtet. AP på Nesodden har i lang tid fremstått som et blodfattig parti uten ideer og visjoner. På folkemunne heter det seg at "så lenge AP får ordføreren, så skal Høyre få styre politikken". Hvis en ny ledelse kan bidra til at AP går fra et passivt støtteparti for Høyre, og til det sosialdemokratiske fyrtårnet Moen skisserer, så vil det glede alle oss med hjertet på venstre side stort.

Er nestekjærlighet APs budsjettpolitikk?

Når det gjelder hvordan man snakker sammen, så har AP en stor ryddejobb å gjøre. En ting er at ordfører Wickholm viderefører sin forgjengers praksis med lange utredninger helt uten forpliktende innhold. Langt verre er hvordan han som ordfører kan få seg til å karakterisere politiske motstandere. Det er mange som fremdeles mener at noen  av de karakteristikkene og personangrepene Wickholm har kommet med i forhold til Geir Christensen i Rødt er det styggeste som har vært sett på Nesodden. Moen hevder at fellesskap er et ord mange forbinder med Arbeiderpartiet. Slik burde det være, men partiet har en stor jobb å gjøre om det skal gjelde på Nesodden. Her ute har AP gått hånd i hånd med Høyre når det gjelder å ta fra fellesskapet og gi til de som har mest fra før. Ansporet av Adland og Wickholms iver for å bygge ut, er Nesodden et eldorado for alle som ønsker å hente rask profitt. Nesodden kommune tar regningen og risikoen, og spekulantene høster gevinsten. Det burde være så langt fra APs politikk som det er mulig å komme.

Om noen føler at det ikke stemmer, anbefaler jeg å gå inn og se hvor ofte AP stemmer sammen med Høyre og Frp, og hvor sjelden partiet støtter forslag fra SV og Rødt - partier som er opptatt av fellesskap i praksis, og ikke bare i festtaler.

Avslutningsvis skriver Moen at vi skal møte hverandre med respekt. Det er jeg fullstendig enig i. Samtidig heter det at man vanligvis får den respekten man fortjener. Hvis Moen og andre i AP nå kan få partiet og ikke minst Wickholm til å finne en helt ny kurs, så vil det fortjene min respekt.

SvarSvar alle

Samhandlingsreformen: Kommunalt helsevesen under press

Begrunnelsen for samhandlingsreformen i 2012 var å gjøre
helsetilbudet mindre fragmentert gjennom bedre koordinering mellom de ulike tjenester og øke innsatsen på forebyggende helsearbeid.

Kommunene fikk en rekke nye oppgaver, som f.eks akutt- beredskap på døgnbasis (kad). Staten skulle finansiere, men gjorde det ikke. På Nesodden aleine manglet det ca. 20 mill. kroner til å finansiere de nye oppgavene. Fra 2012 til 2015 ble antall årsverk i helse og omsorg økt med 40 årsverk som utgjør ca. 28 millioner årlig. Fra 2019 trer bestemmelsene om psykiatri inn med døgnbøter også der for pasienter kommunen ikke klarer å ta i mot på dagen.

For en nærmere beskrivelse av utviklingen anbefaler vi rap- porten «Bemanning, kompetanse og kvalitet» fra Norsk sykepleierforbund. (https://www.menon. no/rapport-status-kommunale- helse-omsorgstjenstene/) hvor det påvises at det ikke har vært noen ekstraordinær satsing fra statens side på kommunale helse- og omsorgstjenester!

Det er på denne bakgrunnen vi må forstå forslagene om å legge ned kantinen på Nesoddtunet, at kommunen ikke lenger har penger til at beboerne kan få mineralvann til måltider og at hjemmetjenestene neste år forventer 51 nye brukere, men ikke får noen flere ansatte. Hele systemet er under hardt press.

Helse- og omsorgssektoren er underbemannet og behovet vil bli dramatisk større når eldrebølgen kommer for fullt. Når finansiering fra staten uteblir vil Nesodden som andre kommuner rett og slett ikke ha penger til å bygge en helsetjeneste slik samhandlingsreformen forutsetter. Løsningen er å tydeliggjøre finansieringsbehovet overfor staten og at kommunene står samlet om et slikt krav.

Kommunen arbeider nå med en rullering av helse- og omsorgsplanen som vil komme ut på høring i slutten av året. Administrasjonen har lagt som føring for planen at den ikke skal beskrive tiltak som er budsjettdrivende! Man ønsker altså ikke å beskrive hvilke tiltak og kostnader som er nødvendig for at befolkningen i kommunen skal få tilfredsstillende omsorgs- og helsetjenester og for at intensjonene i samhandlingsreformen skal kunne gjennomføres.

Hvorfor skal dette holdes skjult? En helse- og omsorgsplan er til for befolkningen. Dersom faktiske behovet holdes skjult, er det ikke mulig å samles om nødvendige tiltak

Kommunal boikott av israelske varer?

Spørsmål til ordfører:

I sitt møte 26 mars 2015 fattet Nesodden kommunestyre følgende vedtak:
Nesodden kommune vil følge retningslinjene for etisk handel og FNs vedtak ved å Ikke kjøpe varer fra okkuperte områder i Israel/Gaza så lenge okkupasjonen fortsetter.
Vi anbefaler også andre aktører på Nesodden det samme.
Fairtrade-komiteen bes arbeide for at israelske varer som produseres på okkuperte områder på Vestbred- den ikke tilbys på Nesodden.
Protestere mot all våpenhandel med Israel, så lenge okkupasjonen fortsetter.
Nesodden kommune må slutte seg til kravet om at det palestinske folk skal behandles i samsvar med FNs menneskerettighetserklæring, FNs barnekonvensjon, FNs mange resolusjoner, Folkeretten og Geneve- konvensjonene.
Kan ordfører redegjøre for på hvilke måter kommunen / Fairtrade-komiteen har fulgt opp vedtaket?

Kjellaug Myhre | gruppeleder for Rødt

Spørsmål om Håkonsletta og rusomsorg

Den gjenskrudde badedøra

På hjemmesidene står det:

Håkonsletta bofellesskap er et botilbud for mennesker med psykiske vansker i kombinasjon med langvarig alvorlig rusmisbruk.
Personalet i boligen legger til rette, slik at beboer gis mulighet til å arbeide med sin egen utvikling. De tilbyr aktivitet, trygghet, stabilitet og forutsigbarhet til den enkelte beboer.

Fra pårørende til beboer på Håkonsletta har Rødt mottatt en bekymringsmelding.

Bakgrunnen er det som oppleves som utilfredsstillende forhold for beboerne, bl.a.:

• Dårlig kvalitet på boligene som følge av manglende vedlikehold, sopp, vannskader osv. For en beboer skal visstnok badet vært avstengt og døra skrudd igjen i 7 måneder.
• Beboere som har utviklet heroinavhengighet mens de har vært bosatt her.

Når pårørende ikke får svar, tar vi opp tråden og stiller følgende spørsmål til ordfører:

• Er boligene på Håkonsletta i en forfatning som gjør at de kan godkjennes som utleieobjekt. Hva blir gjort for å utbedre mangler?
• Følger kommunen kriteriene for et sterkhus?
• Hvem er ansvarlig for LAR (Legemiddelassistert rehabilitering) i kommunen?
• Hvor mange er tilknyttet LAR på Nesodden? Hvor lang tid tar det fra man søker til man kan forvente svar?
• Finnes det, i tillegg til LAR, noe behandlingstilbud for rusmisbrukere på Nesodden?
• Hvilken oppfølging av ruskonsulent får beboerne på Håkonsletta?

Skogforynging – Vestre Skoklefall gård

I 2009 hugget Ketil Johansen deler av skogen nærmest Tangen. Den ble ikke «forynget» slik loven krever men liggende. Nå er det mye krattskog og området er lite tilgjengelig. Det bruker Filago som argument for at det ikke er viktig friluftsområde og kan omreguleres til boligbygging.

Rødt tok i februar opp krav om at kommunen som tilsynsmyndighet skulle gi Ketil Johansen pålegg etter loven: «Dersom skogeigaren ikkje rettar seg etter dette, avgjer kommunen om skogeigaren skal påleggjast å setje i verk tiltak for å sikre at arealet blir forynga. Tiltaket må setjast i verk innan ein frist som maksimalt kan vere på 2 år. Blir ikkje tiltaka utførte innan fristen, skal kommunen sørgje for at tiltaka blir utførte for skogeigaren si rekning.» Ordfører Wickholm ønsket ikke slikt vedtak så foreløpig står det bare «følge opp saken». Han har brukt 7 måneder på å få kontakt med landbrukskontoret i Ås som følger opp slikt for Nesodden kommune og har

meldt tilbake at de ikke prioriterer saken. Nå er det kommunestyret som prioriterer og det skal bli interessant om det blir flertall for å iverksette tiltak. Det ligger til behandling som interpellasjon 21. november. Vi frykter at et flertall allerede ser for seg boliger her og velger å la skogen få forfalle.

Skal folk i full jobb måtte flytte p.g.a. boutgiftene? Beregningsgrunnlag for bostøtte.

Kommunestyret har, som mange har fått med seg, akseptert at NAV kan råde folk i full jobb som er avhengig av sosialhjelp for å klare husleia kan rådes til å flytte. Rødt prøver seg med en annen løsning og har fremmet følgende som interpellasjon:

Av reglene fra Husbanken framgår det at det fastsettes grenser for hvor store husleieutgifter som kan innregnes som grunnlag for å få bostøtte. Grensene er forskjellig for forskjellige kommuner. Grensene på Nesodden er :

For enslige kr 6377,-

Mor med 2 barn kr 7745,-

Husleie ut over dette kommer ikke med i beregningen.

Med den sterke prisstigningen på boliger som har vært her de siste årene er det allment kjent at bolig til stort sett ikke er å oppdrive til disse prisene.

Vi ber ordfører om at han på vegne av kommunestyret henvender seg til rette myndigheter for å få økt det beløpet som kan regnes med ved søknad om bostøtte. F.eks. til det nivået som er i Oslo som er nesten 1000 kroner høyere.

Saken kommer til behandling 19. desember.

Kommunevalget 2019 – hvem vil endre?

Kjellaug Myhre vil gi seg i kommunestyret å slippe yngre krefter til.

Rødt tror på betydelig framgang i kommunevalget i 2019. 

Spørsmål som blir viktige er

• Maktendring som gir åpenhet, innsyn og deltagelse for innbyggere og ansatte og reelle politiske prosesser
• 
  
• Kommuneplanen – kampen om Nesoddens sjel - vil med sikkerhet fortsett

• Kamp mot fattigdom og utvikling av forskjellsNorge. Forsvare fellesskapløsninger gjøres i stor grad i kommunestyret

Listestillingsarbeidet pågår nå og Rødt søker etter listekandidater som vil inn i maktens hule å bidra til endringer. Ta kontakt med leder for nominasjonskomiteen – Kjellaug Myhre kjellaugmyhre@hotmail.com tlf 46918757

Sosial Boligbygging

Fra husbankens informasjonssider

t

Historisk i Norge betyr sosial boligbygging:

• Tilnærmet gratis tomter
• Samarbeid mellom boligbyggelag og kommune uten fordyrende «eiendomsutviklere»
• Billige politisk styrte husbanklån
• Momsfritak

Prisregulering som sikrer kjøper nr 2, 3 osv like billig bolig er nødvendig. Rødt ønsker å gjenreise den sosial boligbyggingen.

Boligprisene hindrer mange i å skaffe seg egen bolig og er det viktigste bidraget til voksende fattigdom. Rødt ønsker sosial boligbygging til langt billigere pris enn «markedspris». Gjerne ned mot det det koster å bygge boligene. «Markedspris» i vårt område ligger to til tre ganger høyere enn byggekostnadene.

Det viktigste enkelttiltaket for å bygge billig er å skaffe til veie tilnærmet gratis tomter. (Slik det ble gjort for boligbyggelag på 50, 60 og 70tallet.) Kommunen kan enten stille egne tomter til disposisjon eller stille krav ved større utbygginger slik Rødt regelmessig foreslår:

«30% av boligene reguleres til borettslag med kommunal tildelingsrett. Tomtekostnader tillegges ikke disse boligene. Kommunen søker dispensasjon fra plan- og bygningsloven for dette formålet.»

Dernest kan all verdens «eiendomsutviklere» som suger ut profitt holdes utenfor.

Husbanken er blitt vingeklippet av EØS-avtalen som forutsetter «fri konkurranse» på banktjenester, men gunstige husbanklån er fremdeles mulig på en del vilkår.

Kommunen kan gjøre mye.

Så må kampen også føres i forhold til statlig politikk.

Døgnlegevakta til Ski: Et vedtak bygd på en «kostnadsbløff»

Torsdag 15/5-2014 overleverte Velforbundet og aksjonsgruppen 6760 underskrifter på kravet om å få døgnlegevakten tilbake til Nesodden. Det tilsvarer mer enn halvparten av de med stemmerett på Nesodden. Samme kveld sørget to partier, Høyre og AP for at legevakten forble på Ski sammen med den nye akuttjenesten (KAD).

Vedtaket (som ble gjort med 16 mot 15 stemmer) bygget på rådmannens innstilling. Av den gikk det fram at kostnadene for Legevakt og KAD(Øyeblikkelig hjelp døgnopphold) var slik:

Ski: 2,8 millioner

Nesodden: 6,4 millioner

Rådmannen skrev: «I forhold til Nesoddens økonomiske utfordringer og de merkostnader en lokalisering til Nesodden vil medføre, er beløpet i størrelsesorden 3,5 millioner kroner noe Rådmannen vil advare sterkt mot.»

Nå foreligger regnskapene for legevakt og KAD på Ski som forteller en annen historie::

2016 budsjett: 2,8 millioner

2016 regnskap: 8,4 millioner

2017 regnskap: 8,6 millioner

2018 budsjett: 10,5 millioner

2019 budsjett 11,3 millioner

Om denne «budsjetteringsfeilen» ble gjort bevisst av vår egen administrasjon eller planleggerne på Ski, eller skyldes udyktighet, skal vi ikke spekulere i. Men konklusjonen blir uansett at vedtaket om samordningen på Ski blei fattet på et feilaktig økonomisk grunnlag.

Vi skulle forvente at Høyre og Arbeiderpartiet tok fatt i dette og tok opp saken til ny vurdering. Det ser vi ingen tegn til. Men kampen for å få hjem døgnlegevakten kan reises med stor kraft på nytt. Om ikke AP og Høyre tar til fornuft kan velgerne ta fra dem flertallet til høsten. Se grundigere gjennomgang her:

https://roedt.blogspot.com/2018/11/kampen-om-fa-dgnlegevakt-tilbake-til.html

Trafikktabben på Hellvik

Etter fin bygging av de siste meterne med fortau på Hellvikskogvei fant RUTER ut at bussene

ikke kunne møte hverandre og la om til sløyfekjøring slik at alle på Hellvik måtte kjøre om Berger for å komme hjem. Ingen hadde hørt om saken før bussene la om ruten. Det ble sterke lokale reaksjoner og leder i Hellvikskog vel, Arild Drolsum, kastet seg inn med skarp penn. Med stort pågangsmot ble RUTER og Vegvesenet utfordret.

Etter få måneder, i starten av november, var fortauet trukket tilbake slik at bussene fikk plass til å passere hverandre og RUTER tilbake til normale ruter. Et flott eksempel på hvordan lokalt engasjement kan virke.

Kommunestyret har avviklet sitt samferdselsutvalg og kommunen følger tydeligvis dårlig med på RUTER og Vegvesenet sine planer. Byråkratiet kan utvikle uhensiktsmessige løsninger uten lokalt innsyn. Med en kommunal styringsform som følger bedre med og slipper innbyggerne mer inn i planprosesser kunne vi slippe slike feilskjær. Kanskje til og mer Blylaget kunne få tilbake busser i begge retninger?

Boligbygging i marka?

Egenreklamen i søknaden

Til neste behandling av kommuneplanen foreligger søknad fra Filago om omregulering av store deler av Vestre Skoklefall gård til boligbygging. På alle deres tegninger står det varianter av «grønn». Men noen slik betegnelse finnes ikke i Plan- og bygningsloven. Enten er det friluftsområde eller så er det område for boligbygging. Etter en eventuelt omregulering er det opp til eier å komme med byggeplan. I grunnboka står Ketil Johansen som eier av det meste og hva han bygger kan besiktiges mange steder på Nesodden. Som det framgår av tegningen så ligger boligområdene de ønsker seg i Nesoddmarka nærmest Tangen og Hellvik.

Denne søknaden står i sterk kontrast til kravet fra miljøorganisasjonene på Nesodden:

De ønsker en bredest mulig grøntkorridor mellom Skoklefalltjern og Nesoddmarka og skiløype og turvei her.

Ketil Johansen har tette bånd til Miljøpartiet de Grønne. Det blir spennende å se om de fortsatt vil støtte boligbygging i Nesoddmarka.

Geir Christensen

NB

Ketil Johansen kjøpte Vestre Skoklefall gård på over 400 mål for 5 millioner som landbrukseiendom. Gården omfatter den delen av Nesoddmarka som ligger nærmest Tangen sentrum. Han har fått Filago til å gå i front for «miljølandsby» som i praksis er omregulering til boligbygging. (Det er ikke mulig å regulere til «miljølandsby»). Hvis han får omregulert alle sine 400 mål fra såkalt LNF( Landbruk, Natur og Friluftsliv) til utbyggingsområde vil verdien stige til flere hundre millioner. Ketil Johansen vil kunne rykke opp i milliardærklassen.

Kantina på Nesoddtunet - et nedleggelsesvedtak til besvær

Da det ble allment kjent at kommunens administrasjon sist sommer hadde vedtatt å legge ned

Fra samlingen siste dag kantina var oppe. Alle er for gjenåpning, men skjer det noe?

kantina på Nesoddtunet bo- og servicesenter på grunn av underskudd i driften, vakte det sterke reaksjoner, i lokale media, blant nesoddinger flest og hos mange av oss politikere.

På vegne av Rødt har jeg varslet formannsskapets medlemmer og rådmannen om at jeg ønsker å fremme dette vedtaksforslaget på formannskapets møte 28. ds.:


"Formannskapet ber om politisk sak om nedleggelse av kantina på Nesoddtunet.  Rådmannen bes avvente nedleggelse og innkjøp av automater til dette er gjort."


Det er tredje gang jeg forsøker å fremme saken i de politiske organer: 

• I formannskapsmøtet 14. november med samme vedtaksforslag som ovenfor,
  
• I kommunestyremøtet 21. november med følgende spørsmål til ordføreren:
  "Vil ordføreren sørge for at saken om nedleggelse av kantina på Nesoddtunet tas opp til politisk behandling? Vil ordføreren sørge for at spørsmålet om nedleggelse og innkjøp av automater utsettes til saken er politisk behandlet?"
• Og nå igjen i formannskapsmøtet 28. november

Jeg har godt håp om at jeg denne gangen får fremme saken. Jeg har likeledes godt håp om at Rødt

får flertall for sitt vedtaksforslag.

Etter Rødts syn burde denne uverdige prosessen ha vært unngått. En sak som er så viktig for så mange nesoddinger, skal ikke avgjøres administrativt og  meddeles politisk med en setning på side 16 i en lang rapport. Den skulle ha vært fremlagt til selvstendig politisk behandling allerede i september. Da hadde vi unngått all engstelse og alt oppstyr om den de seneste ukene.

16. november kommer så ordfører Truls Wickholm  med en uttalelse på kommunens nettsider,

under overskriften "Jobber med løsning for et nytt tilbud i kafeen på Nesoddtunet".

En del ting skjer i tolvte time, som det heter. Ordførerens initiativ skjedde vel helst i trettende time, i og med at den kom først samme dag som kafeteriaen på Nesoddtunet faktisk stengte. Men det er von i hangan' snøre. Det er i alles interesse at kantinen gjenåpnes, og at det blir "lukt av vafler" der fremover, slik ordføreren signaliserer.

For Rødt dreier dette seg ikke om snillisme fra ordførerens side. Det dreier seg om at befolkningen kan overprøve politikerne og vinne fram når mange nok engasjerer seg sterkt nok. Det er slik demokratiet skal fungere!

Rødt ser selvsagt også helst at kantina kan drives etter selvkostprinsippet. Men nå dreier det seg faktisk om et underskudd på 350.000 kroner i et budsjett som for 2019 bikker 1,3 milliarder. Og Rødt anser ikke kantina som et forretningsforetak. Vi anser den som et velferdstilbud. Kantina kalles "Nesoddtunets hjerte" på folkemunne.  Å frata beboerne den gleden det er å sitte i kantina med kaffe og litt "biteti", sammen med hverandre eller med familie og andre besøkende, finner vi i Rødt direkte hjerteløst. 

• Det er da ikke slik vi skal behandle de som har bygget opp velferdssamfunnet vårt?
• Det er da ikke slik vi selv ønsker å bli behandlet når det en gang blir vår tur?
  

Rødt svarer et høyt og tydelig NEI på begge spørsmål. Vi håper, og har grunn til å anta, at flere partier stiller seg bak Rødts to nei.

Kjellaug Myhre