Tuesday, March 23, 2021

Sosial dumping?


Spørsmål til kommunestyremøtet 24/3-2021.

I Sykepleien (organ for Norsk Sykepleierforbund) fremsetter rådgiver Frank Rygghaug «at han ser på kommunens løsning med å bruke vikarbyrå og opprette en egen vakttype med høy vaktbelastning slik de har gjorte det med «toppen»sykepleiere på Nesoddtunet, som en kvikkfiks og noe som ligner mistenkelig på sosial dumping.» se vedlegg 1 kopi av sakene som omhandler Nesodden i Sykepleien.

Påstander om at kommunen driver sosial dumping, spredd til flesteparten av landets sykepleiere, er alvorlig.

Saken startet med brev fra 7 spanske sykepleiere i mai 2020 (vedlegg 2). Her blir det tatt opp at de kan være alene som sykepleier på vakt med 122 pasienter og ha opptil 12 sårskift på en vakt.

På natt var de oftest alene som sykepleier og på kvelder og i helger er det vanlig med såkalt toppenvakt hvor de hadde ansvaret for mange avdelinger som ikke hadde egen sykepleier på vakt. Noen ganger alle avdelinger.

Rødt tok saken opp i HO-utvalget, men ble avvist av utvalgsleder med at «Helse- og omsorgsutvalget er ikke riktig sted for enkeltsaker» Avvisingen gjøres på feil grunnlag. Kritikken er rettet mot et system, ikke en enkelthendelse og det handler ikke om en enkeltperson eller enkelthendelse, men om sykepleierbemanningen på Nesoddtunet er forsvarlig – både overfor beboere og ansatte. Dette er nettopp hva utvalg skal diskutere. Det er også kommunestyret som er ansvarlig arbeidsgiver sitt ansvar at arbeidsforholdene i kommunen er tilfredsstillende og at de kommunale tjenestene er gode nok.

Vi ber derfor ordfører om svar på følgende:

  1. Er brevet fra de spanske sykepleierne behandlet som varsel. I tilfelle nei, – hvorfor ikke? I tilfelle ja – hva er utvalgets konklusjon?

  2. Hvor mange er fast ansatt som nattsykepleier nå?

  3. Er noen av de 7 som skrev brev fremdeles innleid til Nesoddtunet?

  4. Har Nesoddtunet noen minimums sykepleierbemanning på de enkelte skift. Dag, dag helg, kveld, kveld helg og natt) I tilfelle hvor mange og hvordan rapporteres avvik? Hvis ikke – hvordan kan forsvarlig behandling sikres og avvik rapporteres?

  5. Er «toppenvakter» og nattevakter spesielt belastende vakter? Kan kommunen forstå Sykepleierforbundets reaksjon? Hva er kommunens argumentasjon i forhold til sykepleierforbundets reaksjon?

  6. Er det gjort tiltak for å komme Sykepleierforbundet i møte?







Wednesday, March 17, 2021

Wickholm og Hoff-Elmari sitt angrep på demokratiet

 

Blomsterveien barnehage

Vi styrer ikke kommunen gjennom interpellassjoner, skriver Hoff-Elmari i AMTA i februar.

«Når kommunestyret vingler i saker, de utsettes, eller man forrykker prosesser forsvinner millioner av kroner og hundrevis av arbeidstimer», gir ordfører som forklaring på hvorfor det er uansvarlig å fremme forslag om nybygging og utvidelse av Blomsterveien barnehage.

Hvorfor er forslaget om Blomsterveien barnehage overraskende?

Eksempelet Blomsterveien barnehage belyser bristen i argumentasjonen. Nybygging og utvidelse av Blomsterveien har vært foreslått i mange år av et stort mindretall i kommunestyret. F.eks fremmet Høyre, Frp, MDG, KrF, V og Rødt felles interpellasjon i 2013 hvor det heter; «Dersom planen viser at kapasiteten må økes i planperioden bør utbyggingspotensiale i Blomsterveien også vurderes da barneparken i Kløverveien nå står ubrukt på samme tomt. « Nå har ikke ordfører fulgt dette opp og spørsmålet er ikke utredet.

I ettertid (2017) har kommunen bygget en femavdelings provisorisk barnehage på Skoklefallsletta i steden, fordi det «ovveraskende» dukket opp flere barn enn det var plass til.

Når vi spør i desember 2019 om:

Når vil det foreligge forslag til varige løsninger til erstatning for den midlertidige barnehagen på Skoklefallsletta? Vil rådmannen finne det vanskelig å vurdere dette før andre barnehager på Nordre Nesodden nedlegges? Svar:

 «Modulene er leid tom. 2021» «Etter 2017 har antall søkere til barnehageplass blitt betydelig redusert.» «Barnehagesituasjonen overvåkes kontinuerlig ut ifra de opplysningene kommunen har til rådighet»

Slik fortsetter det. I budsjett 2021 skriver kommunedirektøren: «Kommunen har full barnehagedekning etter bestemmelsene i Lov om barnehager» «Prognosene antar en utflating/stabilisering i oppgitt aldersgruppe nord på Nesodden»

Kunnskap fra foreldre og offentlighet

Informasjonen vi som politikere har fått gir altså inntrykk av at alt er bra med barnehagesituasjonen. Det var gjennom foreldraksjon, facebook og AMTA vi fikk vite om at det faktisk er store utfordringer for en god del foreldere.

Etter at vi fikk opplysninger fra foreldrene spør Rødt: 2) Hvor mange barn fra Nesoddtangen krets har fått barnehageplass utenenfor kretsen. Svar: Hele Nesodden kommune er vedtatt i forskrift å være en barnehagekrets. Det er en manuell jobb å fremskaffe data som kan gi svar ut fra bosted. Dette har det ikke vært mulig å prioritere.

Kan det vare en stor jobb å kjøre barnets postnummer mot barnehagen sitt og sortere de som har forskjellige?

Manglende opplysninger er ordførers ansvar

At kommunestyret ikke har fått tilstrekkelig opplysning er først og fremst ordførers ansvar. Ordførerne Wickholm og Hoff-Elmari styrer informasjonen som blir gitt til kommunestyret. Når informasjonen har vært mangelfull så må kommunestyret ta grep og rydde opp. Å ikke ta hensyn til ny informasjon er uansvarlig. Da blir det interpellasjoner og planeendringer

Vil Wickholm og Hoff-Elmari beklage mangelfull informasjon? Interpellasjoner er ikke problemet – problemet er mangelfull informasjon. La oss håpe vi slipper angrep på demokratiske rettigheter som interpellasjoner (Forslag fra kommunestyremedlemer om spørsmål kommunedirektøren ikke har fremmet) i framtiden.

Geir Christensen
Rødt


Tuesday, March 16, 2021

Vi trenger en ny form for arealplanlegging

 














Å sentralisere og bygge ned er verken miljøvennlig eller menneskevennlig. Vi bør ta i bruk arealnøytrale prinsipper for å verne om plassene og naturen vi har.

Som et ekko fra 60- og 70-tallets motkulturelle og vitenskapsbaserte miljøbevissthet har mange igjen begynt å snakke om vekstens grenser. Det blir tydeligere og tydeligere at de økologiske og klimarelaterte krisene ikke kan løses ved å bytte ut millioner av bensinbiler med like mange elbiler, eller ved å bygge ned fjellet og skogen for å få plass til vindturbiner og passivhus i stål, plast og betong.

Likevel, stemmene som snakker om storstilt gjenbruk eller nedvekst i dag befinner seg fortsatt i nisjemiljøer utenfor maktens korridorer, tross 60 år med økende bevismateriale.

Globalt er vi langt over terskelen for hva slags forstyrrelser naturen klarer å motstå. Nå er det bare rundt en fjerdedel av naturen på land igjen som regnes som upåvirket av mennesker, og i dette tempoet vil tallet være 10 prosent i 2050 – for ikke å nevne at verdens dyrepopulasjoner har blitt redusert med over 60 prosent siden 70-tallet.

Truslene

I rundt ni av ti tilfeller er det arealendringer som truer de ville artene – ikke klimaendringer, overbeskatning, forurensning og fremmedarter. Men også deres innvirkning øker.

Vi må huske at bygging og arealendringer inkluderer mye: det finnes 200.000 kilometer med vei i Norge, det går kraftlinjer på kryss og tvers, elvene er demmet opp, offentlige og private rom lyser og varmer natten gjennom, gjennom fjell går det tunneler, og i skog og sjø har vi løsmassedeponier.

Vi må derfor begynne å forstå arealene våre på en annen måte. Det som er viktig for fungerende økosystemer er at de er så store og sammenhengende som mulig, og med få forstyrrende fremmedelementer. Nedbyggingen skjer bit-for-bit. Hver lille bit vi tar er med på å svekke det naturområdets motstandsevne.

Arealnøytralitet

Nesoddens politikere må vedta arealnøytralitet. Det er et prinsipp for arealplanlegging hvor hovedmålet er netto null tap av natur. Hovedpoenget er å bruke arealene som allerede er nedbygd. Det man av forskjellige grunner må påvirke eller bygge på, må gis tilbake et annet sted. Arealnøytralitet belønner derfor gjenbruk av arealer og smartere planlegging, og gjør det vanskelig og dyrt å bygge ned nærskogen din.

Mange tenker kanskje at dette kommer i konflikt med sosialistiske mål for en rettferdig boligpolitikk. Det er avhengig av hva slags syn man har på den generelle utviklingen i samfunnet. For det er nettopp sentralisering og urban vekst, med tilhørende fraflytting i landligere strøk, som er med på å skape prisvekst og negative utviklinger i boligmarkedet. Sentraliseringen er en villet utvikling, og ikke noe som bare skjer av seg selv.

På Nesodden snakker mange partier og administrasjonen positivt om arealnøytralitet, men forsøk på å vedta det som et styringsprinsipp og verktøy blir utsatt og avvist.

«En kommune i vekst»

Kommunene forstår boligvekst som en viktig del av inntektene sine, selv om den inntektsveksten ofte er mindre enn nye utgifter til infrastruktur og velferdsgoder. Kommunenes økonomi kuttes hvert år, da er det ikke så rart at de villig gir fra seg eiendom og fordeler til private initiativ fremfor å spare litt skog.

Hver kommune trenger ikke vekst i bygningsmassen for å skape attraktive bomiljøer for unge familier i etableringsfasen. De trenger fungerende offentlig tilbud, faste og interessante arbeidsplasser og et åpent og mangfoldig miljø. De trenger også nærnatur og ting som storbyen ikke kan tilby.

I Norge finnes det en halv million fritidsboliger, utallige kvadratmeter parkeringsplass, nedlagt industri og hundretusenvis av tomme hus. I Oslo bygges det nye kontorbygninger, selv om ledig kontorareal i mange år lå rundt en million kvadratmeter. Det mangler ikke plass, det er bare veldig lukrativt å bygge nytt.

Veien fremover

Det skjer en utvikling mot at vi skal bo trangere og høyere, og med lengre reisevei til arbeidet, men betale mer for det. Boligstandarden og kvaliteten på mange prosjekter er så lav at de fleste bygg ikke varer et halvt menneskeliv. Kvalitet blir istedenfor definert ut fra store, tekniske normmanualer, hvor matematiske detaljeringer om snuplasser og sikkerhetskrav erstatter generelle ideer om hva som er en god bolig og gode uterom.

Å gjøre det slik er effektivt og rasjonelt. Det er realistisk og godt – ifølge dem som ikke bor sånn selv.

Det er det offentlige, ikke bedrifter, som må styre arealutviklingen. Som må øke kvalitetsnivået og bruke musklene sine for å holde useriøse aktører ansvarlig. Det evinnelige vekstkravet må avvises. Ikke la lovnader om å øke biomangfold med grønne tak og pallekarmer avlede fra at man skal bygge ned skogen og strandsonen, eller på dyrket jord.

Det er mye man kan begynne å sette tydeligere krav til. Vi kan starte med å faktisk leve opp til alle ambisjonene i kommunale og nasjonale natur-, klima- og plandokumenter. Vi må sørge for å få gjenbruk av arealer og materialer inn i planer som konkrete bestemmelser. Rødt vil at dette skal skje i forbindelse med utarbeidelsen av den nye kommuneplanen fremover. Blant annet ved å vedta arealnøytralitet.

Christian Lycke, 

Representant for Rødt i plan- og byggesaksutvalget, Nesodden

Monday, March 15, 2021

Planer, barnehager og lokalpolitikere

Blomsterveien barnehage


Det har den siste tiden utviklet seg en debatt om barnehageplasser og lokalpolitikk. Debatten har utspring i en interpellasjon fra Venstre under sist kommunestyremøte.

Ordfører Wickholm gikk under møtet hardt ut mot denne type interpellasjoner, og anmodet kommunestyret å holde seg til planene. Bunnlinjen var slik jeg oppfattet det at slike interpellasjoner skaper uro, og illusjoner.

Ordfører går videre ut i lokalavisen, og kritiserer kommunestyret for å ikke forstå hva oppgaven å være kommunestyrerepresentant innebærer. Det er for så vidt greit at han tenker det, og respektgivende om han forsøker å bøte på det, men at han som kommunestyrets leder går til media med det, sier vel mer om ham selv, enn om oss andre.

For kanskje er det ikke slik at vi andre ikke forstår, bare at vi ikke ser det slik som ham. Ordfører har en fin personlig erfaring med det å få barnehageplass, og noe statistikk å vise til. Da bør tydeligvis alle andre bare ti stille. Selv om det åpenbart er ganske mange småbarnsforeldre som opplever spørsmålet om barnehageplass annerledes enn ordfører. Mange av disse har ønsket det tatt opp i kommunestyret for å se om noe kunne gjøres raskt, de har kontaktet sine representanter i kommunestyret og bedt om at saken tas opp. I møtet kom det i tillegg en god del fornuftige tilleggsforslag fra andre representanter, som ordfører avviste å ta opp til behandling.

Jeg opplevde ikke at interpellasjonen skapte noe støy eller urealistiske forventninger. Interpellasjonen ble nedstemt, og den støy som har kommet ut av dette tenker jeg ordfører selv får ta sin del av skylda for. Dersom forslaget hadde blitt vedtatt, så hadde det ikke vært et resultat av dårskap og popularitetsøken, men ett resultat av en demokratisk prosess som jeg mener det er verdt å hegne om.

Å møte korrekt fremsatte politiske forslag med lavmålte hersketeknikker, som å påstå at de andre ikke forstår hva de snakker om, er ikke bra oppførsel. Dette er kommunestyret, ikke facebook.

Jeg opplever at interpellasjoner er et fint verktøy lokalpolitikere har for å ta opp i kommunestyret saker som de fanger opp i sin kontakt med innbyggerne i kommunen. Gjennom interpellasjonen får vi drøftet med resten av kommunestyret saker våre velgere opplever som viktige der og da. Et slags politisk lavterskeltilbud. Jeg har så langt opplevd det sittende kommunestyret som ganske fornuftig og jordnært. Politisk gjennomslagskraft er noe skjevfordelt gjennom diverse allianser, men alt i alt en forsamling av svært dedikerte og kompetente representanter for Nesoddens innbyggere.

Da Venstre, med støtte fra flere, tok opp forslaget om hurtig gjenåpning av Blomsterveien barnehage, ble det nedstemt. Det lå ett underpunkt i interpellasjonen, om en helhetlig oversikt over barnehageplasser, og behov på Nesodden. Ett av ankepunktene for at vi ikke kunne få en slik oversikt, var ifølge ordfører, at det ville forsinke planleggingen av eplehagen barnehage. Jeg kan ikke tenke meg at administrasjonen planlegger eplehagen barnehage, uten å ha en slik helhetlig oversikt over barnehageplasser og behov på Nesodden.

Helge Seeser Hoff

Rødt

Monday, March 1, 2021

Rødt kan ikke forandre Norge alene


På mange landsmøter har uenighet om handlingsplaner kommet fram. Hovedskille er mellom det som har vært flertallslinje:

Rødt skal bruke kreftene på å utvikle Rødt og parlamentarisk arbeid.

Det som et betydelig mindretall har hevdet:
- Rødt må bidra til å skape og utvikle alle de folkelige organisasjonene som trengs for å skape sosialisme.

Dette er ikke bare langsiktige spørsmål, men også helt konkrete:

På Nesodden har vi i 10 år fremmet forslag om sosial boligbygging/en tredje boligsektor uten å møtt stort annet en gjesp og flakkende blikk i kommunestyresalen. Vi tror ikke det endrer seg vesentlig før det står noen hundre sinte damer på ordførerens kontor med krav om rett til egen bolig og at han får hoste opp tomter og organisere bygging av noe de er i stand til å kjøpe. Hvordan kan Rødt bidra til organisering av folk til kamp for boliger folk flest har har råd til? Kan Rødt sin boligpolitikk få gjennomslag uten slik organisering?

Handlingsplankomiteen underslår uenighet.

Nesodden har sendt inn en rekke forslag til tillegg og endringer på handlingsplanen som tydeliggjør hva Rødt skal gjøre for å bidra til å utvikle organisasjonene som trengs. Oppsumert som:

Hovedprioriteringer i perioden:

  • Fra landsmøtet og fram til 13. september er stortingsvalget felles hovedprioritering.

  • Fra 13. september til sommeren 2022. er arbeid med å aktivisere medlemmer og å bidra til styrking av folkelige organisasjoner felles hovedprioritering.

  • Fra sommeren 2022 fram til landsmøte er forberedelser til kommune og fylkestingsvalget felles hovedprioritering.

Til dette skriver handlingsplankomiteen: Ivaretatt Hvor i komiteens forslag står dette? Det er ikke engang nevnt. Når komiteen går mot at dette skal stå i klartekst så må de begrunne det. Jeg utfordrer komiteleder Silje Kjosbakken faktisk å stå fram med motargumenter.

Konkretiseringer vi har foreslått er feks:

Miljø:

Rødt skal være det tydeligste miljøpartiet på venstresiden i norsk politikk og en sentral bidragsyter til å styrke medlemsbaserte miljøorganisasjoner.

Rødt vil:

  • Bidra til å styrke og bygge sterke miljøorganisasjoner

Her svarer komiteen: Delvis ivaretatt Hvor står det at Rødt skal bidra til å styrke medlemsbaserte miljøorganisasjoner? Igjen: Begrunn hvorfor Rødt ikke skal sette dette på handlingsplanen.

Fagbevegelse:

Rødt vil bidra til å styrke fagbevegelsens selvstendighet, styrke og vilje til å søke makt.

Rød vil:

  • Støtte kampanjer for å bedre medlemsdemokratiet og i sterkere grad styres nedenfra

  • Bidra til å verve medlemmer

  • Bidra til at kamplinja styrker seg

Komiteens skriver: Vi mener punktene i forslaget er godt ivaretatt i komiteens opprinnelige forslag.

Hvor står det at vi skal verve medlemmer og støtte kampanjer for å bedre medlemsdemokratiet?

Hvorfor er komiteen imot at vi skal forplikte oss til dette?

Å late som om uenigheter ikke finnes ødelegger den politiske debatten. Skyggeboksing gir dårlig demokrati.

Til slutt et lite hjertesukk:

På aktiv i Rødt har det kommet flere innlegg som advarer mot at stortingspolitikerne våre skal styre Rødt. Følgende lille forslag er fremmet:

*Sørge for at folkevalgte er i solid mindretall i alle valgte organer i Rødt og at arbeidet i folkevalgte organ styres nedenfra – av medlemmene.

Tilredes ikke – uten begrunnelse. Igjen bes komiteleder Silje Kjosbakken begrunne avvisningen.



Geir Christensen