Sunday, May 31, 2009

FrP om El.bil-industrien

I Aurskog-Høland er det 179 arbeidsløse, på Romerike 2000. Det bekymrer meg. Når det står en ferdig fabrikk med kunder nok, ser jeg en mulighet. Når Norge har utviklet en fremtidrettet teknologi ser jeg også et behov for å ta vare på den. Aspmyr/Fremskrittspartiet synes vi skal overlate dette til markedet, og vil ikke forstyrre det med statlige tiltak. Det er en markedsliberalistisk holdning som preger alle partiene på Stportinget og gjør de ute av stand til å gjøre effektive tiltak mot krisa.
Hvor skal folk bo mens markedet sier at vi ikke skal bygge boliger?
Hvor skal folk jobbe mens markedet sier vi ikke skal drive industri?
Hvorfor er hensynet til markedet viktigere en hensynet til folk for ”Fremskrittspartiet”?

Geir Christensen

Få el.bil-produksjonen i gang raskt

Garantinstitutt for elbilindustrien (GIEL)!
Rødt utfordrer listetoppene i Akershus til å bli med å støtte kravet om at det opprettes garantiinstitutt for el.bilindustrien, og at det kommer raskt.
Det er stille i Think sine produksjonslokaler i Aurskog og fabrikken risikerer å bli solgt til utlandet. På tross av at alt er klart til produksjon og de har kjøpere til bilene. Finanskrisa betyr at bankene ikke er villig til å gi lån til innkjøp og produksjon.
Et garantiinstitutt er en statlig ordning som garanterer for lån frå kjøpekontrakt er inngått til bilen er levert. På den måten kan staten med liten risiko sørge for at produksjonen kommer i gang.
El.bilproduksjon er en fremtidsrettet industri som Norge og Akershus trenger.
Anniken Huitfeldt, Bård Vegard Solhjell, Dagfinn Sundsbø, Knut Aril Hargjerde, Borghild Tenden, Jan Tore Sander og Morten Høglund – hva gjør dere?

Geir Christensen
1. kandidat for Rødt i Akershus

Thursday, May 21, 2009

Regjeringen har ikke stoppet privatiseringen av Jernbaneverket.

Togkaoset henger sammen med privatiseringen som pågår.

Ågot Valle harselerer over innlegget til Anders Hamre Sveen (KK 13.mai) og ramser opp alle regjeringens fortreffeligheter. Sveen får svare for seg, men siden jeg arbeider i Jernbaneverket vil jeg gjerne kommentere påstanden om at regjeringen har stoppet privatiseringen hos oss.

Drift og vedlikehold av vår infrastrukturer er historisk gjort med egne ansatte. Bondevik 2 ved samferdselsminister Skogsholm fikk flertall for å avvikle dette helt, og å legge alt vedlikehold ut på anbud. Stoltenberg skryter av å ha stoppet dette. Når sant skal sies, var det Skogholm som satte på bremsene etter at planen skar seg fullstendig. Fagfolkene i jernbaneverket sluttet i stor målestokk, og få private hadde kunnskaper til å overta. Hun laget en vedlikeholdskrise og måtte fossro bort. Det var bare formalitetene som de rødgrønne rettet opp.

Har privatiseringen tatt slutt?

20 års ansettelsestopp merkes. På min gamle arbeidsplass, ledningsavdelingen i Ski, er det trappet ned fra 12 ansatte til 4 i dag, hvorav 2 forbereder sine 60årsdager. Du trenger ingen glasskule eller privatiseringsvedtak for å se at avdelingen er i ferd med å pensjoneres.

I 1985 var det ca 3100 vedlikeholdsarbeidere i banevirksomheten med under 600 administrativt ansatt. I 1999 var tallene 2000 vedlikeholdsarbeidere med 1200 administrativt. I dag er trolig ca 1000 i produktivt arbeid i sporet og ca 2000 administrativt ansatt.
Private overtar stadig støtte deler av arbeidet, også under de Rød-grønne.
Togkaoset i Norge er politisk vedtatt og er nøye knyttet sammen med konkurranseutsettingen av jernbanevirksomheten som vi har hatt siden 1996. Kaoset kom først i England etter det store privatiseringsprosjektet der. Fra en litt militær oppbygget komando-organisasjon er Jernbanesystemet omdannet til et markedsliberalistisk anbudsystem med svært mange aktører. Oppdelingen skjedde midt på 90-tallet. Ved anbud på vedlikehold ligger fortjenesten som kjent i å gjøre minst mulig av det du har forpliktet deg til.
Flere av de siste stoppene på trafikken kan direkte tilbakeføres til ”billigløsninger” knyttet til anbud:F.eks Sandvika 18. april faller kjøreledning ned på grunn av at utbygger, Balfour Beatty a/s har brukt for dårlige materialer.19 april hadde Norsk Jernbanedrift a/s anbud på ombygging av signaler på Oslo S. De tok gammelt signal ut av bruk, men fjernet ikke strømtilkopling slik at kabler kom i klem og laget jordfeil på Oslo S.Tidligere har firmaet Strukton Rail AS forårsaket flere nedkjøringer på Oslo S da isolasjonsavstandene mellom høyspentseksjoner de har bygd om ikke har vært tilstrekkelig stor og komponenter har blitt feilmontert i anlegget.
Regjeringen Stoltenberg har ikke stoppet privatiseringen. De har tatt seg mer tid og brukt mange hundre millioner på å bygge opp private aktører til å drive bygging og vedlikehold av jernbanen. De er altså dyktigere til å privatisere en Bondevik sitt bajasforsøk. Så er da Jens en langt dyktigere høyremann en Erna.
Siste nytt fra Stoltenberg er å ta ut Jernbaneverket i et pilotprosjekt for å innføre ”lønnsomhetsregnskap” i staten. Det betyr å måle jernbaneverket som en privat bedrift – avkastning på kapital - framfor samfunnsnytte. I et så komplekst system som jernbane med svært mye spesialkunnskap er anbud og konkurranse mer en sedvanlig dumt. Det blir mange kokker og usedvanlig mye søl. .

Skal pendlerne få levelige forhold og jernbanen kunne utnytte sitt miljøfortrinn trengs en grunnleggende organisasjonsendring:- Oppdelingen mellom forvaltning og produksjon må fjernes og administrasjonen forenkles.
- Klare ansvarsforhold må gjeninnføres. Den som tar beslutninger må ha ansvaret for resultatet (for trafikkantene).- Minst 500 administrativt ansatte må igjen settes til produktivt arbeid.- Vedlikehold gjøres i hovedsak av egne ansatte og anbud innskrenkes til supplement.
- Samfunnsnytte må være økonomisk målestokk for virksomheten


Skal privatisering stoppes, ikke bare gjøres mer dyktig, må nok andre koster inn en Jens sine komme i posisjon..Geir Christensen1. kandidat for Rødt i Akershus

Sunday, May 17, 2009

Papirløse flyktninger

Nils Mathisen skriver (Budstikka 28/4)om den forferdelige situasjonen at mange flyktninger kommer uten pass og papirer. Min far kom som flyktning uten pass og papirer. Han oppgav falskt navn da han kom. I fire år levde han med en løgn som en landløs eksilregjering oppfordret ham til å spre
Skulle han vært utvist og sendt hjem?
Landet var England, årstallet var 1941 og eksilregjeringen var den norske som ba alle som ble innrullert i Lingekompaniet eller Fallskjermstyrkene om å endre navnet slik at familiene hjemme ikke skulle bli utsatt for represalier hvis tyskerne fikk fatt i navn.

Skulle min far og andre Englandsflyktninger som f.eks. Max Manus bli behandlet som kjeltringer? Skal dagens flyktninger, som ofte kommer fra forhold adskillig mer brutale enn det som var i Norge da vi var okkupert, ha andre reaksjoner enn de vi selv fikk da vi trengte det?

Geir Christensen
1. kandidat for Rødt i Akershus

Nesoddmarka i fare

Kommunestyret stemte ned å gjøre biologisk mangfold og vern av Nesoddmarka til et av spørsmålene som blir foreslått behandlet i rulleringen av kommuneplanen. Kommuneplanen er lagt ut på høring med frist for svar til 1. juli. Det er nå opp til høringssvarene om spørsmålet kommer inn i andre runde. Uten en verneplan kan Nesodden lett forvandles til mest asfalt og betong.

Med våre 61 kvadratkilometer er Nesodden norges 10 minste landkommune. Med våre 281 innbyggere pr. kvadratkilometer er vi blant de tettest befolkede, tettere en de fleste norske byer. Med dette som utgangspunkt har kommunestyret vedtatt:
- Å regulere områder med plass til ca 1500 boliger til boligbygging. (Mot Rødt sine ønsker)Når kommunen har regulert så kommer boligene når utbygger ønsker det.
- Sette i gang et omfattende arbeid for å få arbeidsplasser til Nesodden og herunder reguler betydelige arealer til næring i planen som kommer nå. (Med Rødt sin støtte.)

At dette vil bety betydelig press på friområdene i kommunen må en være politiker for å unngå å se. Bare i år har vi gjort 4 inngrep i det som regnes som marka. (ATV-bane, idrettsbanen på Fagerstrand, Bjørnemyrhallen og Barnehagen på Skoklefall.) Gode formål, men gjør vi slike inngrep hvert år, så er Nesoddmarka borte i løpet av noen 10år. Det spesielle med Nesodden er at det er langt til andre store skogsområder. Uten egne skoger vil innbyggerne miste viktige rekreasjonsmuligheter.

Vekst er dynamisk. Når boligene og arbeidsplassene er der så må infrastuktur, skoler, kulturbygg, sykehjem osv bygges. Og når det ikke er plass andre steder så må vi bare… Uhemmet vekst er ikke et gode. Vi må tenke kvalitet framfor kvantitet, og begrense vekst til det som trengs for å gjøre Nesodden til et sosialt og miljømessig bedre sted å bo.

Rødt utfordrer alle som er opptatt av å bevare Nesodden sitt grønne særpreg til å være med å få kommunestyret til å tenke litt lenger en nesa rekker.

Geir Christensen

Tuesday, May 12, 2009

Togkaoset - og blå stær.

Isak Oksvold, Venstre, bommer på virkeligheten i innlegget: Togkaoset – sosialisme i praksis i Østlandets Blad 30. april. Myten er at offentlige ansatte er monopolansatte som gjør dårlig jobb. Den politiske sykdommen Blå Stær gjør at hans grep om virkeligheten blir dårlig.

Arbeidere i Jernbaneverket produksjon m.m. kan ikke dra til en skrue uten vedlikeholdskontrakt og kontonummer å føre det på. Forvaltningsdelen styrer alle pengene og deler ut kontrakter til statsansatte og private firma etter EU-reglene om konkurranse. Dette har vært systemet siden 1996.

Trøbbelet med anbud er at de som får anbudet ikke har noe ansvar for helheten i jernbanesystemet, bare for kontrakten. Fortjenesten ligger i å gjøre minst mulig..

Flere av de siste stoppene på trafikken kan direkte tilbakeføres til ”billigløsninger” knyttet til anbud:
F.eks Sandvika 18. april faller kjøreledning ned på grunn av at utbygger,
Balfour Beatty a/s har brukt for dårlige materialer.
19 april hadde Norsk Jernbanedrift a/s anbud på ombygging av signaler på Oslo S. De tok gammelt signal ut av bruk, men fjernet ikke strømtilkopling slik at kabler kom i klem og laget jordfeil på Oslo S.
Tidligere har firmaet Strukton Rail AS forårsaket flere nedkjøringer på Oslo S da isolasjonsavstandene mellom høyspentseksjoner de har bygd om ikke har vært tilstrekkelig stor og komponenter har blitt feilmontert i anlegget.

For å få togkaos som følge av slike feil til å skyldes ”sosialisme” som i Oksvolds hode er lik offentlig ansatte som har monopol, skal du være usedvanlig indoktrinert og unngå å undersøke fakta.

Det er ikke riktig at Venstre har planlagt å si opp alle vedlikeholdsarbeidere, skriver Oksvold. Det gjorde faktisk den forrige regjeringen, og så mange sluttet at det ble krise i vedlikeholdet før Skogsholm måtte sette på bremsene. Venstre gjentok akkurat i TV-debatt at de ønsket å skille ut produksjon til eget aksjeselskap nå igjen.

Nå koster det litt over 500 kroner timen å leie Jernbaneverkets ansatte til sikkerhetsoppdrag. På privat side nærmer prisene seg 1000 kroner timen. Allikevel har de private gode tider og flust med oppdrag. Med ansettelsestopp som for mange avdelinger har vart i nesten 20 år har ikke Jernbaneverket engang mannskaper til å ta jobber selv om de er betydelige under det private i pris.

At Jernbaneverket har egne ansatte fungerer likevel til at det kan holdes et visst press på prisene i markedet.
Når Venstre vil fjerne resten av de jernbaneansatte arbeiderne vil denne muligheten for priskontroll bli borte. Venstres forslag skaper altså ikke konkurranse, men fjerner en part og legger mulighetene til rette for at flere private bedrifter kan erobre monopolsituasjoner.

I jernbanevirksomhet er vi usedvanlig avhengig av at den ene hånda vet hva den andre gjør. Nå opplever vi mange kokker og svært mye søl. En langt større andel egne ansatte for å holde det grunnleggende vedlikeholdet og ombyggingsoppdrag unna anbud ville blitt atskillig billigere.

Sykdommen Blå Stær angriper mest økonomer og politikere som lever i ensidige miljøer med mye propaganda og papirer og med lav kunnskap om praktisk arbeid. Den hemmer synsevnen så mye at gamle propagandabilder kommer på netthinnen uansett hva som er foran deg. Når slike mennesker får politisk makt kan de med gode intensjoner bidra til å sløse med offentlige midler og hjelpe fram profitører som snylter på skattepengene våre.

Geir Christensen
1.kandidat for Rødt i Akershus

Saturday, May 9, 2009

1. mai tale i Asker

Pensjon

Jeg har 61 lønninger igjen til pensjon, dersom ikke pensjonsforliket på Stortinget presser gjennom tariffendringer som tar fra meg den muligheten.

Jeg har aldri før bekymret meg for pensjonstiden. Med 66% lønn, særaldersgrense, og en brukbar uførepensjonsordning har vi hatt en velferdsordning som har gitt trygghet. Hvor lenge du klarer å klatre i master (eller jobbe nattskift) vet en jo aldri, så sikkerheten er viktig.. Derfor er solidarisk system hvor alle får så de klarer seg viktig for meg og alle med tunge jobber du ikke vet hvor lenge du holder ut i.

Det såkalte pensjonsforliket på Stortinget tenker helt annerledes. Sikkerhet og fellesansvar skal erstattes av sparesystem hvor du skal få igjen etter hvor mye du har betalt inn. Ingen solidaritet. Høy lønn og god helse så får du høy pensjon. Lav lønn og eller dårlig helse gir lav pensjon.

Forliket tar heller ikke hensyn til at det er forskjell på folk, men skal ”stimulere” til å stå lenger i jobb. Nå kan du ikke stimulere bort en ødelagt rygg, eller annen uførhet så virkeligheten er å premiere god helse.

Det er dramatiske forskjeller på folk
Prester (Og gjetter jeg på en svært lik yrkesgruppe – politikere) lever lengst i snitt til over 80
Kokker og renholdsarbeidere kortest – i snitt knapt over 70.
Når pensjonsordningen lukker øya for dette og sier at alle skal jobbe lengst mulig så får noen ytterst få kokker og renholdsarbeidere en valgmulighet. De som ikke er utslitt når de er 62 kan også velge å gå av med AFP og bli fattige – bli fratatt svært mye pensjon.
Skulle du ha god helse kan du jobbe til du blir 70 – til din dødsdag og ikke få pensjon i det hele tatt.
Prester og politikere derimot, kan jobbe så lenge stemmebåndet og rumpa holder. De får et valg. De kan gå av på 70, få opp mot 100% pensjon og leve 10 rike år. Eller gå av enda før å få 18 nokså rike år.

Jeg behøvde ikke å gjøre pensjonsspørsmålet til et klassespørsmål sa en av Akershus arbeiderparti sine sekretærer til meg . Å ja vel nei. Er det noe som er et klassespørsmål så er det pensjon.
Pensjonsreformen er helt i ånden til Sherifen av Nottingham. Den er et brutalt ran av arbeidfolk og en gavepakke til de som flytter oppå og ikke sliter seg ut.

I dette tariffoppgjøret står det om de offentlige pensjonene. Her skal vi tilpasses pensjonsforliket og dets krav om 20% innsparinger. Samtidig skal ordningen med minst 66% bruttolønn videreføres. Dette er rett og slett ikke mulig. Her er uforenlige krav satt opp. Jeg oppfordrer dere til å lese det med liten skrift i oppgjøret som kommer nøye.
Vi skal ikke ha omtrent 66%, ikke gjennomsnittlig 66% ikke 66% for de som orker å stå til pensjonsalder. Alle skal ha minst 66% av sluttlønnen. Dersom ikke oppgjøret er helt tydelig på det så stem nei.

Og ikke minst. Kanskje du skulle sørge for at det kom noen andre på Stortinget enn FrP som sier Nei til pensjonsforliket. Noen som faktisk mener at pensjon skal være et solidarisk system som sikrer alle en verdig alderdom. Som ikke mener at de som er dårlig lønnet eller har dårlig helse skal straffes med fattigdom som pensjonister. Da finnes bare Rødt som alternativ. Dette kommer jeg tilbake til.

Et mer brutalt samfunn.

Norge har hatt mange gode år. De aller fleste av oss har fått bedre råd, statskassa renner nesten over og næringslivet har gått på høygir. Det skal god rygg til å bære gode tider.

Allikevel opplever vi at brutaliteten i Norge øker. Et eksempel er Rødt sin andrekandidat i Akershus 20 år gamle Linda Strandmyr som skulle stått her i dag. Hun ble i påsken banket opp av 6 unge gutter utenfor en pub i Oslo. De lot sitt hat gå ut over noen de opplevde som et ”lovlig” offer for sitt opparbeidete sinne. En lespe kan du ta ut hatet ditt på en frustrert lørdagskveld.

Mobbing i skolen har økt med 30% de siste 10 årene. Økende intolleranse, f.eks slik vi ser det i forhold til flyktninger og flyktningemottak i Bærum er påtagelig.

Bak dette ligger en uro som vokser i befolkningen. Med god grunn. Samfunnets spilleregler endrer seg. Endringene kommer ovenfra.

Det er ikke lenger bra nok å gjøre som Prøysen sa i griskokkvisa – gå trøstig inn i bingen å slå til mat i åt grisom. Alt slaks ærlig arbeid er ikke bra nok.

Nå har vi en ny moral i ledelsen for Norge

Du skal starte aksjeselskap. Gjerne få noen litauer hit til å jobbe 12timersdag for deg og snyte dem for en i utganspunkte dårlig lønn etterpå. Da får du får råd til båt med enda ett flydekk.

Og du blir et forbilde i kreativitet og skaperkraft.

Når makta i Norge, Røkke, Banksjefene, Siv Jensen, Erna Solberg har som ideal å griske og svindle til seg rikdom og å utnytte sine medmennsker så betyr det at samfunnet blir mer brutalt. Så betyr det at denne tankegangen brer om seg også i andre lag av befolkningen.

Norge har ikke tålt de gode tidene og står derfor dårlig rustet til å klare de dårlige som det ser ut som ligger foran oss.

Finanskrise og andre kriser

Finanskrisa begynner nå for alvår å gi økt ledighet i Akershus. Den er en overproduksjon- og systemkrise i kapitalismen.

Nesten hele det politiske systemet sloss aktivt for å bevare det økonomiske systemet som bygger på dette menneskesynet – markedsliberalismen (kapitalismen).

Når finanskrisa var i gang i fjor vår fremmet Kristin Halvorsen forslag om å øke oljefondets aksjeinvesteringer fra 40 til 60%. For å bidra til å stimulere markedet. Bankvesenet kollapset og var ikke lenger var i stand til å låne ut penger. Da går ikke staten inn å løste oppgavene bankene ikke klart Nei de reddet banksjefene fra sin egen kollaps. En fattig faen som ikke skikker sitt bo, som ikke klarer huslånet han blir slått konkurs og må leve på gjeldsordning som fattigmann i mange år. Banksjef Rune Bjerke kjører i realiteten DNBNor ut i konkurs og sølte bort noen 10talls miliarder i spekulasjoner. Han blir ikke satt på gjeldsordning. Over 100 milliarder er sprøytet inn i bankene for at de skal overleve og ”markedet fungere”. Det gjør at banskjefene beholder sine astronomiske lønninger, selv om de ikke får økt dem enda mer akkurat nå, og at DNBNor sitt nye bankpalass i Bjørvika. Men å tro at bankene dermed skal drive sosialhjelp overfor kriserammet industri er i beste fall blåøyd.

Rødt vil ikke redde banksjefene, vi vil redde arbeidsplasser. Da må krisepenger kanaliseres rett ut til de som trenger det. Til industri som trenger det med stramme vilkår. El.bilprodusenten Think i Akershus er et eksempel på framtidsrettet industri regjeringen burde hjelpe, men som vi nå riskerer flyttes utenlands. Og til kommunene, som bare har fått smuler som syselsettingstiltak.

Det er trist at en såkalt Rød/Grønn regjering legger seg flat for markedskreftene og bruker all sin energi på å redde kapitalismen.

Finanskrisa, særlig i Norge, er blåbær. De store internasjonale krisene er

- Miljøkrisa som truer med å ødelegge mye av livsgrunnlaget.
- Matvarekrisa som gjør at antallet sultende mennesker i verden er i ferd med å øke fra 1 milliard til 2 milliarder.

Norge er en av USA sine mest nyttige idioter i internasjonal politikk. Vi deltar lydig med å hjelpe verdensbanken/USA å tvinge fattige land til å åpne seg for internasjonal kapital og derved legge til rette for den matvarekrisa vi ser nå. Når USA går til krig mot Irak og Afghanistan for å sikre sin verdenskontroll med oljeressursene er vi villig med på lasset. Stortinget ofrer villig og enstemmig sine soldater for å hjelpe til med dette.

Bryt enstemmigheten

I forhold til krisene er det svært viktig å bryte enstemmigheten på Stortinget. Det er viktig at alternativene til å fortsette dansen rundt gullet kommer frem:

Stortinget sier: Hjelp markedet

- Øk andelen av oljefondet som settes i aksjer
- Hjelp banksjefene til å fortsette spekulasjonsøkonomien
- Be folk bruke sparepengene i markedet

Rødt svarer: Ut av markedet

- La oljefondet ligge under Nordsjøen
- Overta bank-konkursboene og ta statlig styring med finansene
- Sett i gang tiltak utenfor markedene, som for eksempel sosial boligbygging i stor målestokk

Stortinget sier : Hjelp til med utbyttingen av fattige

- Støtt Telenor i Bangladesh mot krav om tilbakekjøp fra de lokale partnerne.
- Støtt Statoil sine investeringer mot Venezuelas forsøk på nasjonalisering
- Still krav til privatisering overfor fattige land i WTOforhandlingene

Rødt svarer: Støtt landenes rett til å utvikle seg sjøl mot imperialistisk utbytting

- Gi telenettet i Bangladesh tilbake til lokale partnere
- Forsvar alle lands rett til å styre sine egne naturressurser
- Bryt med WTO og si opp EØSavtalen.

Stortinget sier: Mer krig og undertrykking

- Mer aktive i krigshandlingene i Afghanistan
- Støtt Israel med investeringer og våpen
- Støtt Schengen og ”festning Europa”

Rødt svarer: Ut av krigene og demokratiser

- Hent soldatene hjem fra Afghanistan
- Forby våpensalg og handel med Israel
- Bekjemp Schengenavtalen, åpne grensene

I motsetning til partiene på Stortinget mener Rødt at de krisene vi nå opplever både når det gjelder finanser, miljø og matpriser viser at kapitalismen som system er modent for å kaste på skraphaugen. Et system med folkelig kontroll, der hensynet til miljø, ressurser, en rettferdig fordeling og de virkelige behovene til folk må komme i stedet. Det er det vi kaller sosialismen.

Hvordan bekjempe FrP

Talere etter meg vil snakke om behovet for å slippe en Høyre/FrP regjering etter valget til høsten. Selv om dette bare er et – og antakelig det minst sansynlige – av 7 mulige regjeringskonstelasjoner til høsten er det viktig å unngå.

Spørsmålet er hvordan vi møter FrP. Da er det viktig å ha noen noen fakta klart i hode:

FrP er norges nest største Arbeiderparti med stor oppslutning blant arbeidsfolk, særlig i privat sektor. Mange – antakelig et flertall av FrPs velgere står til venstre for regjeringen i velferds/klassespørsmål. De ønsker bedre sykehjem, bedre pensjonsordning, reversert sykehusreform osv.

Hvordan skal disse taes fra FrP

- Når regjeringen inngår ett pensjonsforlik med alle partier untatt FrP som er det eneste partiet som kritiserer pensjonsforliket og høres ut som om de vil ta vare på gode pensjonsordninger. Vi som står her vet at dette er falsk retorikk, og at FrPs pensjonsalternativ – minstepensjoner og ellers privat – er enda verre. Men arbeidervelgerne til FrP vet ikke det. Og de får ikke vite det, når tilsynelatende alle andre politiske retninger snakker varmt for en svært arbeiderfientlig reform.
- Uuten at det finnes stortingspolitikere som kan stå fram med et skikkelig alternativ.
- F.eks det enkle kravet om minimum 66% pensjon av sluttlønna til alle.
- Når jeg kritiserer Stortinget for den historisk dumme vedtaket fra mars i fjor om å øke aksjeandelen i oljefondet til 60% så svarer FrP meg flott i Akershusavisne at de stemte mot. Det er også sant og den eneste opposisjonen på Stortinget mot den rådende politikken til regjeringen.
-
Det er stor misnøye med regjeringen fordi den lefler for mye med makredskreftene , kapitalistene og tar for lite hensyn til arbeidsfolk. At denne misnøyen i så stor grad går til FrP er tragisk.

Det er en tung utfordring for oss sosialister. Vi må skape et venstrealternativ som fanger opp denne misnøyen. Det er den eneste muligheten for å stoppe FrP.
Rødt er det beste utgangspunktet. De stedene Rødt har politisk styrke, som Oslo og Nesodden hvor jeg kommer fra, er FrP betydelig svakere enn på landsbasis.

Derfor er min oppfordring:

Bli med å skape et sosialistisk alternativ som kan ta misfornøyde arbeidervelgere fra FrP
Sørg for at Rødt kommer på Stortinget.

Monday, May 4, 2009

Togkaoset - markedsliberalismens pris

Mange pendlere sliter med togkaoset som oppstår med ujevne mellomrom rundt Oslo. I mange land kan du stille klokka etter togene. Togkaoset i Norge er politisk vedtatt og er nøye knyttet sammen med konkurranseutsettingen av jernbanevirksomheten som vi har hatt siden 1996. Kaoset kom først i England etter det store privatiseringsprosjektet der.

Fra en litt militær oppbygget komando-organisasjon er Jernbanesystemet omdannet til et markedsliberalistisk anbudsystem med svært mange aktører. Nesten ingen har ansvaret for noe annet en å tjene penger. Ved anbud på vedlikehold ligger fortjenesten som kjent i å gjøre minst mulig av det du har forpliktet deg til. Samferdselminister Skogsholm (V) prøvde i 2005 å si opp alle vedlikeholdsarbeidere i Jernbaneverket for at også de som nå har et slags internt anbud skulle bort. Det utviklet seg til et sammenbrudd i vedlikeholdet så raskt at hun måtte stoppe prosessen etter bare noen måneder. Antallet fagfolk ble dramatisk lavt.

Jernbaneverket er delt i forvaltning(eier) og produksjonsdeler med et stadig økende antall organisasjonsledd. Stadig mer tid brukes på krangler mellom avdelinger som alle prøver å fraskrive seg ansvar og dytte arbeidet over på andre. Stadig mindre produktivt arbeid gjøres.

Oppdelingen skjedde midt på 90-tallet. Statistikk over hvor mye skinner, sviller, sporveksler, kontaktledning og signalanlegg som byttes viser at produksjonen stupt dramatisk. Bytte av skinner sank fra ca 44 km årlig til ca 10 km årlig som eksempel.

I 1985 var det ca 3100 vedlikeholdsarbeidere i banevirksomheten med under 600 administrativt ansatt. I 1999 var tallene 2000 vedlikeholdsarbeidere med 1200 administrativt. I dag er trolig ca 1000 i produktivt arbeid i sporet og ca 2000 administrativt ansatt.

I et så komplekst system som jernbane med svært mye spesialkunnskap er anbud og konkurranse mer en sedvanlig dumt. Nå må vi gjenreise Jernbanen som en totalorganiasjon med avdelinger som har ansvar for resultatet. I steden fortsetter privatiseringstenkingen. Produktiviteten synker og systemet forbedres lite tross økt pengetilførsler. Pengene går rett gjennom og ned i lommene på private profitører.

Skal pendlerne få levelige forhold og jernbanen kunne utnytte sitt miljøfortrinn trengs en grunnleggende organisasjonsendring.

Oppdelingen mellom forvaltning og produksjon må fjernes og adminstrasjonen forenkles. To organisasjonsledd – sentral forvaltning og lokal driftsavdeling er nok.
Klare ansvarsforhold må gjeninnføres. Den som tar beslutninger må ha ansvaret for resultatet.
Minst 500 administrativt ansatte må igjen settes til produktivt arbeid.
Vedlikehold gjøres i hovedsak av egne ansatte og anbud innskrenkes til supplement.

Geir Christensen
1. kandidat for Rødt i Akershus