Wednesday, July 29, 2009

En bortskjemt snobb

Stein Erik Hagen er født med sølvskje i munnen. Pengene han arvet er brukt godt. Ikke til å skape arbeidsplasser, men til å skaffe seg en monopolsituasjon og ved hjelp av den kunne hove inn kjempeprofitter. Det er eierne av de 3-4 kjedene som har kontroll med dagligvareomsetningen som tjener penger. De presset ut småbutikkene ved avtaler som tvang produsentene til å gi de små høyere priser og ved å ta kontroll med distribusjonen. Både matvarearbeiderne og butikkansatte har dårlig betalt. Det er de som har skapt verdien Hagen tok ut av ICA-konsernet.

Høsten 2004 solgte Hagen 20% eierandeler i ICAkonsernet for 6,3 milliarder kroner. For å sikre Hagen at dette kunne gjøres uten å betale en krone av aksjegevinsten i skatt, foreslo Per-Kristian Foss at den nye loven med fritaksregler skulle gies tilbakevirkende kraft. Grunnloven forbyr dette. Stortingsflertallet tilbakedaterte likevel loven slik at statskassa ble snytt for 1, 75 milliarder. Hagen takker nå..

Hagen må gjerne flytte ut. Hvorfor kan han tru med å ta med seg verdiene som a mange norske slitere har skapt? Fordi vi har innført fri flyt av verdier. Fram til 80-tallet måtte du søke Norges Bank dersom du ville ta ut store verdier fra Norge. Med EØS og WTO har all slik styring blitt opphevet. Her skyter altså Stoltenberg seg sjøl i foten. Når Stoltenberg har gått i spissen for å oppheve norsk styring med verdiene, så kan rikfolk fritt bli skatteflyktninger og 0-skatteytere. Da kan media drive en kvasidebatt om hvem som er flinkest til å sy puter under armene på bortskjemte snobber.

Krav om at rikfolk skal betale skatt som alle andre, er bare svada så lenge vi ikke har lover som kan hindre dem i å flytte pengene til skatteparadiser. Rødt er mot fri flyt av kapital og vil at felleskapet skal ha styringen med verdiene som skapes i Norge.

Geir Christensen

Tuesday, July 28, 2009

Er det bare eplene som mangler?

I AMTA sin leder om valgkampen 28/7 skriver AMTA om den rød-grønne regjeringen: ”på plussiden kommer også overføringene til kommunene, som er økt med rød-grønn regjering”
Nesodden sin begredelige økonomi er velkjent. Det står ikke særlig bedre til på landsbasis:
I 2003, det verste Bondevikåret, var underskuddet for kommunene 17 milliarder. I 2008 var underskuddet for kommunene ca 23 milliarder. Ingen kan drive lenge med underskudd. Stoltenberg har nok fortsatt i Bondevik sine fotspor og lesset på kommunene oppgaver uten at pengene har fulgt med, og derved lagt et solid grunnlag for svekket velferd.

”og måten finanskrisa er håndtert på, vitner også om politisk handlekraft.”.

Handlekraften var stor for å redde bankene. Det har reddet bankdirektørenes
gigantlønninger og sluttpakker samt aksjeeiernes penger. For de 6350 arbeidsløse i Akershus er ikke hjelpen like rundhåndet. Noe direkte statlig inngripen for å skape næringsvirksomhet blir sett på som fy av alle markedsliberalister, inklusive regjeringen. De overlater til det samme kredittvesenet som spekulerte seg bankerott å ordne opp med sysselsettingen. Det virker ikke.

Stoltenberg lovet en snuoperasjon. Når det å få fart på aksjemarkedet er styringsmålet i økonomien, er det umulig.

Geir Christensen
1.kandidat for Rødt i Akershus

Si det, mene det, men gjøre det?

Bjørn Jacobsen er fortørnet over at Klassekampen ikke referer innleggene hans på Stortinget hvor han sier er mot at Norge opptrer som krigsprofitør og mot kampflyvalget til Norge.

Slik prøver Jacobsen å få SV til å framstå som et antikrigsparti.

Jeg tror Jacobsen både sier og mener å være krigsmotstander. Men gjør han motstand?

Hvilke krigsbevilgninger til Afghanistan har SV(eller Jacobsen) stemt mot?
Hvilke forslag har SV reist om utmelding av NATO? (Det er gjennom NATO Norge er krigsprofitør)

Før denne lista ligger på bordet vil nok SV framstå som et parti som protesterer for all verden, men som er villig med på ferden. Hvor NATO og ”partner for USA” er kjøpt som en del av vilkåret for å være med i regjering.

Norge trenger krigsmotstandere på Stortinget uten knebel og forslagsforbud.

Geir Christensen
1. kandidat for Rødt i Akershus

Tuesday, July 14, 2009

Sykehusreform for byråkrati og privatisering.

VG skriver i dag (14. juli) at sykehusene de siste 10 årene har fått 3400 nye i administrasjonen og 2500 nye leger. (Som også må bruke stadig mer av arbeidsdagen siden på administrative oppgaver.) Helsekøene øker mens kronene ruller.

Byråkratiseringen er politisk vedtatt av AP, H og FrP på Stortinget og heter helseforetak. Når helseforetak ble vedtatt betydde det at politisk styring ble avviklet og at sykehusene skulle styres på samme måte som aksjeselskap. Stykkpris og bedriftsstyrer ble innført for å tilrettelegge for konkurranse. Da må sykdom veies og måles og legges ut på anbud. Til det trengs en hær av økonomer og regnskapsmedarbeidere og kontrollører. Det kan internasjonal helseindustri og noen nasjonale helsespekulanter tjenes seg rike på.
Taperne er offentlige skattekroner og pasientene. Vi som pasienter blir redusert til vare og får stykkpris.

Av all slags privatisering er vel å privatisere helsevesenet og å styre det etter aksjeloven det mest håpløse. I Skottland har de snudd og opphevet systemet med Helseforetak.

Jeg utfordrer Stortingskandidatene i Akershus til å si klart fra om de vil fortsette med helseforetak og privatisering av helsevesenet eller om de vil støtte Rødt sitt krav om at sykehusene må tilbakeføres til politisk styring.

Geir Christensen
1. kandidat for Rødt i Akershus

Saturday, July 11, 2009

Garanti-institutt for el.biler

28 mai utfordret jeg 1.kandidatene i Akershus til å ta stilling til forslaget om garantiinstitutt for el.biler.

Situasjonen for Think er slik at de har produktet, de har produksjonslokaler de har solgt biler. De har vansker med, som mange virksomheter for tiden, å få banklån til deler og lønn slik at de kan produsere. Ønsket er en lånegaranti fra kjøpet er gjort til bilen leveres. Ingen offentlig utgift, men en egentlig liten risiko.( Tilsvarende garanti-instituttet for båter vi en gang hadde.)

For Romerike kan dette avgjøre om vi får beholde en framtidsrettet næring. Ingen unntatt ”Fremskrittspartiet” fant det bryet vært å svare. Fremskrittspartiet fant forslaget tåpelig. De vill overlate til ”markedet” å styre industriutviklingen i Norge. Så hvis bankene heller vil fortsette med spekulasjone sine framfor å investere i næringsutvikling så vil ikke FrP legge fingrene i mellom. Greit – bli arbeidsløs med FrP.

Resten av Stortingspartiene svarer ikke et knyst. Er det et uttrykk for at dere som vanlig er enig med FrP, men ikke vil si det høyt? Er El.bilproduksjon en for liten bagatell til å ofre noen linjer på?
Hvor er dere, Anniken Huitfeldt, Bård Vegard Solhjell, Dagfinn Sundsbø, Knut Aril Hareide, Borghild Tenden og Jan Tore Sander?

Geir Christensen
1. kandidat for Rødt i Akershus

Tuesday, July 7, 2009

Splinten i sin nestes øye

Gjems Onstad beskriver (Budstikka 24. juni) forferdelighetene han og andre møtte på mottak for flyktninger i England. Eksempelt er to dagers forhør i ”Sing Sing”(Patriotic School) før løslatelse. Det var greier det. Ikke sånn som dagens flyktninger i Norge som bare må sitte i mottak inntil 2 år. Ærlig talt tror jeg ikke det var på mottaket i England som våre Englandsfarere fikk de tunge belastningene.

Det er tydelig at Gjems Onstad ikke liker å bli sammenlignet med flyktninger som kommer til Norge i dag.

”De fleste av de som kommer til Norge i dag er ikke virkelige politiske flyktninger, men mennesker som rømmer for å komme bort fra krig, nød og fattigdom”, skriver han.

Da som nå flykter mennesker av forskjellige grunner. Da som nå er forfølgelse og krig en vesentlig årsak til flyktningestrømmene. Da som nå organiserer noen flyktninger motstandsarbeid mens andre har nok med å komme seg bort. Da som nå finnes det flyktninger av alle slag. Da som nå finnes det fremmedfrykt


Da som nå stiller noen opp for flyktningene, mens andre stikker nesen i været og tråkker på dem.

Gjems Onstad vet noe om å sitte på mottak med lua i hånda. Det er fint han bruker sine kunnskaper til å fortelle hvor traumatisk våre Englandsflyktninger opplevde å være i flyktningemottak. I Norge handler debatten i alt for stor grad handler om angsten vi nordmenn har for fremmede. Livssituasjonen til flyktningene blir glemt. Den må løftes fram.

Geir Christensen
1. kandidat for Rødt i Akershus
(som ikke bruker Englandutgaven av navnet som ble skrevet med K.)

En trist dag!

Nesoddbåtene startet som private initiativ, men ble – som så mange samfunnsnødvendig virksomhet – etter hvert kommunalt eid. Forbindelsen med Oslo angår hele samfunnet vårt, så det er naturlig.

Det er viktig at vi som bor her har innflytelse over hvordan den utvikler seg. Med NBDS har vi hatt det. Båtselskapets styre, som har vært oppnevnt av kommunestyret, har vært talerør for våre behov og har sloss for å utvikle båttrafikken. Lysakerruta og hurtigbåtene hadde ikke kommet uten at vi hadde et organ som drev prosessene. Som utviklet og solgte inn ideene. Som bearbeidet havnemyndigheter og fylkespolitikere.

Det var gull verdt. Nå står vi uten. Og våre muligheter til å påvirke rutetilbudet på fjorden er betydelig redusert.

Det skal vi i årene som kommer få merke tydelig. Vi vet ikke hva vi har hatt før vi mister det. Dere kommer til å bli dypt savnet.

Da skal dere huske på uhyrene som spilte oss ut over sidelinjen.

Konkurranseutsetting og EØS-avtale som gir forrett til kapitalen framfor lokalbefolkningens behov.
Et maktarrogant RUTER som ikke liker båttrafikk eller Nesodden og som dessverre mer styrer fylkestinget enn omvendt.
Betongkammeratene på Nesodden som stemte ned å overdra selskapet til Fylket og derved gav fylkesstingets flertall den unskyldningen de trengte for å legge driften ut på anbud.

Ingen ting skjer bare som noen slags naturlov. I politikken er det alltid krefter og mennesker som står bak det som skjer.

Å kjenne dem er nødvendig for at vi som befolkning igjen skal få innflytelse.

Da takker jeg DFDS for god innsats.
Så får livet gå videre og vi må forberede oss på takene som kommer.

Geir Christensen

Regjeringsvalg? Dette er alternativene

Klassekampen har skrevet spaltemeter om hva som skal til for å unngå FrP/H-regjering til høsten. Senest 24. juni skriver Anders Horn at det står mellom Jens og Jensen. Svært få av Klassekampens lesere vil stemme på FrP eller Høyre. De er selvfølgelig ikke ønsket, men er et av de minst sannsynlige regjeringsalternativet.

På Aardals gjennomsnittsberegning av alle meningsmålinger for juni får de to partiene til sammen 39,5 % av stemmene og 71 mandater. Flertall krever 87 mandater og oppslutning på nærmere 50 %. Normalt faller FrP på slutten av valgkampen. Denne gangen må de ikke bare stå løpet men stige dramatisk hvis spørsmålet skal bli aktuelt. Selv ikke med støtte av KrF med 5,8 % og 9 mandater er dette særlig sannsynlig.

Spørsmålet er derfor ikke verdt mye spalteplass, men bare egnet til å få oppmerksomheten bort fra regjeringens høyrepolitikk og å få radikale mennesker til å stemme mer konservativt enn de mener.

Ny rød-grønn regjering er det andre oppblåste alternativet. De har hos Aardals gjennomsnittsberegning 46,0 % og 80 mandater. Det er altså mulig, men heller ikke særlig sannsynlig.

Da sitter vi igjen med andre alternativer. I følge Aardals gjennomsnitt er det:

AP alene (32,9 % og 59 mandater bak seg)
AP, SP, V og KrF (49,3 % og 86 mandater – kan gi flertallsregjering )
H, V og KrF (24,8 % og 40 mandater)

Dette er de tre mest sannsynlige regjeringsalternativene etter valget. Hvorfor diskuterer vi ikke holdningen til dem?

Tar vi bort det taktiske behovene til høyresiden – en felles fiende i regjeringen - og behovet til regjeringen om å fjerne oppmerksomheten fra sin egen høyrepolitikk er det disse alternativene det handler om.

Men realitetene spiller liten rolle når partitaktikkerne sprer propaganda. Behøver Klassekampen å være ekko?

Geir Christensen
Medlem av Rødt

PS - Klassekampen så ingen grunn til å trykke dette.