Wednesday, August 31, 2011

Fornye Nesodden med 82% Frp-politikk?

I kommunestyret velger vi kurs for Nesodden. Arbeiderpartiet har lansert seg selv som den store fornyeren av politikken. Vi nesoddinger venter spent på hvilke konkrete resultater dette får.

Fra siste valg og fram til juni har vi hatt 428 avstemninger over forslag. (Der det ikke er enstemmighet) Det er interessant å se hvem som er eige med hvem:

APs nærmeste våpendrager har, i hele fireårs-perioden, vært FrP, som de har stemt sammen med 392 ganger, det vil si i hele 82 % av avstemningene. Tett på følger Høyre (76 %) og Venstre(72 %). Dette er flertallet som i alle vesentlige spørsmål har styrt Nesodden. For eksempel gjelder det alle de fire siste årenes budsjetter. Betongkameratene har styrt Nesodden og fått flertall for sin politikk med støtte av Venstre.

I den andre enden av skalaen stemmer AP bare sammen med Rødt i 20 % av sakene og med MDG i 37 % av sakene.

Uenighetene om å bevare Nesodden grønt og miljøvern generelt er kjent.

To andre felt vil kanskje overraske leserne:

Sosialpolitikken kan vises gjennom holdningen til graderte satser for betaling i barnehagene:

Her var Aps ordførerkandidat Nina Sandberg drivkraft i å fjerne mesteparten av prisreduksjonen for lavinntektsfamiliene. Rødt var sammen med MDG og KrF motparten som prøver å bevare og forbedre de sosiale ordningene. Hvorfor SV brøt med sitt program og støttet høyresiden i denne saken, må SV selv svare på.

Holdningen til ansatte i kommunen kan vises med dette eksempelet: Rødt sitt forslag til kommuneplanen: «Kommunen skal satse på egne ansatte og ikke legge til rette for privatisering.» For: R, MDG, SV og KrF (12 stemmer) Mot: FrP, H, AP og V (15 stemmer).

Dette voldsomme fokuset på "fornyelse" virker noe selvmotsigende. Hvordan de som har tilhørt det politiske flertallet og har styrt Nesodden de siste 4 årene skal fornye Nesodden, er muligens uforståelig for flere enn oss? Hva tar AP selvkritikk på og vil endre? Vi i Rødt ønsker Ap hjertelig velkommen til å bytte side og skape et bedre Nesodden for ALLE nesoddinger.

Da må dere slutte å blinke til venstre og samtidig kjøre til høyre.

Kommunevalget handler om å velge side.

Rødt
Kjellaug Myhre
Geir Christensen

Et mer elitepreget kommunestyre?

Torsdag 1. september skal kommunestyretbehandle nytt forslag til organisering. Rådmannen (og flertallet?)drar i retning av å gjøre det vanskeligere for folk å engasjereseg.

Blant forslagene er:

- Alle kommunestyremedlemmer må i tillegg sitte i et utvalg og andre enn disse skal ikke få være med i kommunale hovedutvalg.

- Antall utvalg skal kuttes ned fra 5 til 3 slik at arbeidsmengden i utvalgene blir større.

Begge deler bidrar til at bare de med mye tid og anledning til å ta fri fra jobb kan være med i kommunestyret. Tendensen til at et lite skikt av politikere styrer vil forsterke seg. For vanlige mennesker må det nødvendigvis blivanskeligere å få kontakt med disse «superpolitikerne»

Rødt advarer mot denne tenkingen. Viønsker flere med i politisk arbeid. Da må kommunestyret organiseres slik at det er lett å delta, både med mange som får oppgaver og så små krav som mulig til tidsbruk for å være med.

Vi er ikke forundret over at konservative partier tenker i elitepregede tankebaner, men støtte fra SV overrasker oss. Det er enda ikke for sent å snu.

Geir Christensen
Rødt

Friday, August 26, 2011

Folkestyre eller lukkede rom?

Rødt ønsker at kunnskapene til innbyggerne og de målene vi samler oss om, skal være styrende i samfunnsutviklingen også. For å styrke folks innflytelse ønsker Rødt:
- Sterkere innflytelse for vel, miljøorganisasjoner, fagforeninger, brukerorganisasjoner osv.
- Vi ønsker at aksjongrupper, (feks i forhold til vei tiltak for myke trafikanter) skal få lett tilgang til kommunalt apparat og få støtte til utredninger osv. Her er vi 100% på kollisjonskurs med AP. De håper at alle aksjonsgrupper blir nedlagt og at all politisk virksomhet for framtiden skal gå gjennom partiene. H og Frp opplever vi som støttespillere.
- Vi ønsker å bevare adgangen for befolkningen til å omstøte politiske beslutninger når kommunestyret er i utakt med folkemeningen. Retten for 10% av velgerne til å kreve folkeavstemning om omstridte spørsmål kan være svært viktig. Det gir mindre sjanse for gutteklubben grei til å styre i lukkede rom. Det kan gjelde for viktige velferdsspørsmål også. Dersom lokal legevakt blir nedstemt i kommunestyret enda en gang, kan det være et aktuelt spørsmål å kreve folkeavstemning om. Her tror vi at kommunestyret er i utakt med befolkningen.
- Vi ønsker ikke at Nesodden slåes sammen med andre kommuner til noen slags storkommune.

Hvor mye bestemmer du når du putter en stemmeseddel i urna hvert fjerde år? Valg i seg selv er ikke nok til at befolkningen styrer utviklingen. Hvis engasjementet er lavt og et fåtall politikere kan forhandle med de som har økonomisk makt, uten særlig innsyn, så kan gutteklubben grei få det meste som de vil, uavhengig av befolkningens behov og ønsker.


Vedtaksforslag fra Rødt:

Her er en del av Rødt sine forslag som vi vil følge opp i perioden som kommer hvis du gir oss mulighet til det:

Åpenhet mellom ansatte, innbyggere og politikere er et bærende prinsipp. Ansatte har rett og plikt til å informere om forhold som har betydning for brukere og ansatte. (Vedtatt enstemmig)
Lokaldemokratiet utvikles ved å ta i bruk flere demokratiske arbeidsmåter, bl.a. - regelmessige møter med vel, miljøorganisasjoner og brukerorganisasjoner. (12 stemmer – nedstemt av H, Frp, AP og V)
Nesodden kommune skal ikke slåes sammen med andre kommuner. (11 stemmer – nedstemt av H, Frp, AP og V)
Kommunen skal lage en plan for brukermedvirkning. (5 stemmer. Nedstemt av H, Frp, AP, V og SV)
Kommunen skal holde rådgivende folkeavstemning om ordførervalg etter samme system som sist. (Nedstemt mot 12 stemmer. Først to ganger helt avvist av H, Frp, AP og V for deretter – etter Fylkesmannens pålegg – vedtatt i en avstemningform som gjør ordførervalget vanskelig for små partier.)
Dissens (mindretallforslag) synliggjøres i dokumenter som sendes ut på høring. (12 stemmer, nedstemt av H, Frp, AP og V)

Thursday, August 25, 2011

Om å få svar og å bli hørt....

Vi har fått mange meldinger om at det er vont å komme i kontakt med kommunen. Det gjelder både enkle ting som å få svar på spørsmål og å få kommet i dialog om forslag. Av egen erfaring tok det 30 dager å få ut hva slags avtale som fantes mellom Nesodden kommune og Sunnås om bruk av svømmebaseng. Da er det ikke lett å svare bekymrede brukere. Noen saker har vært så vanskelige at krav har gått til fylkesmannen før svar/dialog har kommet istand.

Kommunen er offentlig og skal være gjennomsiktig og åpen slik at innbyggerne kan vite hva som planlegges og at det er lett å engasjere seg. I virkeligheten er det ikke alltid slik. To forhold gjør ting vanskelig:

- En presset kommuneadministrasjon. Å håndtere mange tusen henvendelser årlig tar tid. Uten en administrasjon med kapasitet, blir svar sene og lite gjennomarbeide.
- En tendens blant politikere til å ønske seg arbeidsfred fra innpåslitne pressgrupper. Det er svært lett å falle for fristelsen til å ordne ting og fatte avgjørelsene uten å måtte gjennom den demokratiske kverna som både er slitsom, arbeidskrevende og kan gi resultater du ikke liker.

For Rødt er nettopp at folk får anledning til å engasjere seg, svært viktig. Da må åpenheten være slik at folk får innsyn i planer i god tid før beslutningene treffes. Framgangsmåten må være tydelig og enkel for de som vil fremme synspunkter.
For å bedre folks innsyn vil Rødt ha følgende tiltak:

-At alle henvendelser skal få svar innen 14 dager dersom ikke svardato er oppgitt. (F.eks barnehageplass har søknadsfrist og svartidspunkt oppgitt)
-At midlertidige svar angir når en beslutning kan forventes.
-At forslag til vedtak angir hvordan publikum har fått innsyn og muligheter for å uttale seg.

Vi diskutere gjerne hva som skal til for å få større innflytelse for innbyggerne.

Hva du har krav på?

Offentlighetsloven:
Innsynsrett i alle offentlige dokumenter og all saksbehandling med få unntak som krever spesiell begrunnelse.

Forvaltningsloven:
Kommunen har veiledningsplikt når du henvender deg. Hjelp til å finne rett innstans og med skjemaer m.m.
Kommunen skal svare «uten ugrunnet opphold». I saker som gjelder enkeltvedtak, skal det gis foreløpig svar dersom en henvendelse ikke kan besvares i løpet av en måned etter at den er mottatt.
Det betyr ikke at hvilken som helst grunn til utsettelse blir godtatt. Hva som er «uten ugrunnet opphold» varierer med saktype osv. Du kan klage til fylkesmannen dersom du ikke får svar i rimelig tid. Dersom du ikke får svar etter purring kan også Sivilombudsmannen ta saken.

Sunday, August 21, 2011

En perle i Oslofjorden

Å komme fra Oslo med båten er å komme til et landlige liv med rolig hvilepuls. Med byens støy tilbakelagt er det nå haløyens vakrenatur og kulturlandskap som åpnerseg Harmoniske boligområder m grønne lunger, skoger, landbruk,og en fantastiskstrandlinje. Vi har fremdeles et stort biologisk mangfold, som gir rikeopplevelses muligheter i gang avstand fra der folk bor. Alt dette har sitt egetverd, men også så stor betydning for våre barns oppvekst forhold, både i dag ogfor fremtiden. Vi har en helhet og harmoni. Denne perlen må vi pusse og ta vare på.
Den må utvikles med varsomhet og kløkt. Vi må tenke langsiktig og bærekraftig. Vi må ivareta arealene våre slik at verdiene bevares. Vi må tenke globalt og handle lokalt. Her er utfordringene vi står over for og Rødt sine svar:

Nedbygging

Osloregionen planlegger 400 000 nye innbyggere de neste 20 årene. Hvis politikere og næringsliv lykkes med å få til denne folkevandringen, blir det trangt og mye natur legges under asfalt og betong. Prøv å tegne inn 10 000 nye boliger på nesoddkartet å se hva som blir igjen av ro og landlig liv. Hvilke markagrenser kan bevares?
Å ivareta «grønne Nesodden» kreves langsiktig planlegging og sterke vernebestemmelser. Små skritt er tatt i denne retningen de siste fire årene. Rødt fikk, på hengende håret, vern av marka inn som tema i kommuneplanen. Hensynssone Nesoddmarka er vedtatt og litt utvidet i forhold til opprinnelig plan. Men «hensynssone» betyr bare at miljøhensyn må utredes litt før vedtak om bygging gjøres. Den legger ingen begrensinger på hva kommunestyret tillater.
Rødt foreslår: Lav befolkningsvekst/boligbygging. En Nesoddmark med forbindelseslinjer til sjøen som er vernet i markaloven. En kyst som er åpen for almenheten Bremsene på i å bygge ned strandsonen gjennom dispensasjoner.

Ensidig utvikling.

Fortjenesten er størst på å bygge boliger for velstående. Da blir ungdommen og de som vil etablere arbeidsplasser jaget bort.
Rødt foreslår:
Vektlegging på å bygge billige boliger og å tilrettelegge for etablering av arbeidsplasser ved å få etableringskostnadene så lave som mulige. Planlegge for et helhetlig samfunn hvor næring, kultur, idrett og møteplasser blir framtredende.
Et oljedrevet samfunnMed økende pendling, både til jobb, fritidsaktiviteter, sykehjem, barnehage osv blir vi stadig mer oljedrevet samfunn. I tillegg til utslippene som skaper uoverskuelige miljøbelastninger blir det en voldsom omstilling når verdens oljereserver er tømt i løpet av de neste 50 årene. 74% av utslippene på Nesodden kommer fra oljeforbrenning. Mest fra bil men også mye fra kollektivtrafikk.
Tilrettelegge Nesodden for å være et mer helhetlig samfunn. Kommuneplaner etter modell av «det gangbare samfunn» Dersom det meste du trenger finnes innenfor en radius på 800 meter blir reisebehovet lite. Sett passeren i sentrum for våre 6 skolekretser og se hva du får med. Finnes det innenfor disse områdene arbeidsplasser, skole, barnehage, butikk, legekontor osv vil reisebehovet bli mye mindre.

Biologisk fattigdom

Med utbyggingspress er det fort å ødelegge livsgrunnlaget for plante og dyrearter. Svært mye av vårt økologiske mangfold mangler kommunen oversikt over. En rekke områder miljøorganisasjoner mente har verdifull natur ble ikke lagt inn under natursoner fordi kommunen ikke hadde kapasitet til å undersøke. Plan om å bevare økologisk mangfold er foreløpig nedstemt. Miljøvern gjøres etter innfallsmetoden fra sak til sak, og blir stilt opp mot «gode saker» som barnehager, idrettsplasser osv.. Handlefriheten til å få til «utvikling» er overordnet.
Rødt vil:
Lage kommunedelplan for å ivareta biologisk mangfold.
Streng holdning til nedbygging.

Det kreves sterk vilje for å ta styringen fra hissige eiendomsspekulanter med profitt i blikket. Rødt ber deg om hjelp til å skaffe kommunen det. Kommunen trenger
En planavdeling med kapasitet til å lage planer selv, ikke overlate det til store utbyggere
Et kommunestyre som tar grep om egen utvikling vekk fra soveby og til et helhetlig samfunn.

Thursday, August 18, 2011

Arbeidsplasser til Nesodden - hva kreves?

Høyre, SV og AP prøver i tur og orden i AMTA å skryte av det næringspolitiske arbeidet til Nesodden kommune, særlig av seg sjøl. Det er riktig at det er kommet i gang en liten aktivitet på området, men det er lenge til vi har noen grunn til å skryte. Nesodden er på 416 plass av Norges 430 kommuner når det gjelder sysselsetting av egne innbyggere. Mer enn halvparten av oss pendler ut hver dag.

Både miljømessig og sosialt er pendling en tung belastning. 74 % av utslippene på Nesodden kommer fra såkalte ”mobile kilder. Bil er verstingen, men vår omfattende kollektivtrafikk er også en stor forurenser. Skal vi ha noen sjanse til å redusere utslippene er redusert behov for daglig reising det aller viktigste. Sosialt er det å forlenge arbeidsdagen med 2,5 time (vanlig arbeidsreise til Oslo) en nokså stor belastning. Det blir mye stress med barnehagelevering , båttider m.m. ut av det. Kortreist hverdag er altså strategisk viktig å planlegge for.

Ut fra dette har Rødt lagt stor vekt på å få flere arbeidsplasser på Nesodden. Det er selvfølgelig hyggelig å få skryt av Næringsrådet for å ha det mest konkrete programmet om næringsutvikling, men det er hensynet til miljøet og å få hverdagslivet til å gå opp, som er styrende for oss.

Det har vært stor enighet om prosjektet på Sandvoll i kommunen. At det ser ut til å lykkes så godt henger nøye sammen med at lokalene er noenlunde rimelige å leie.

Hvis vi ser på hva som er spesielt for Nesodden er kunnskapsrike og initiativrike innbyggere vår beste forutsetning for å utvikle lokal næring.

Våre hindere er transportmessig usentral beliggenhet samt mangel på og svært dyre næringslokaler. (På Tangen kan husleie fort bli over kr 3000,- pr kvadratmeter)

Billige næringslokaler

Å sørge for flere og billigere næringslokaler er kommunens viktigste oppgave. Kommunen har ikke flere bygninger å leie bort for selvkost(slik som Sandvoll).

Størst profitt på Nesodden er det i dag på boligmarkedet for velstående mennesker (I bladet næringseiendom skrev den ikke helt ukjente Gjeldsten at han forventer en årlig avkastning på sine eiendomsprosjekter på 30-40%) Alle eiendomsspekulanter satser på det. De som ønsker å etablere næring på Nesodden må i eiers marked konkurrere med disse prisene. Det er det svært få som finner lønnsomt. Da kan man like gjerne etablere seg i Oslo.

Markedet må styres

Skal vi få til billige næringslokaler (eller billige boliger) må kommunen inn å styre markedet.Det kan kommunen gjøre gjennom kommuneplanen. Rødt har stilt flere forslag om dette. Å gå gjennom alle «ledige» tomter over 6 mål for omregulering til næring samt krav om utbyggingsavtale er det viktigste, i tillegg til å være strenge på at næringsarealer ikke ender opp som boligkomplekser med 2 vaktmestere)

I dette spørsmålet er frykten for å tråkke de store eiendomsspekulantene (Norges gruppen, Aspelin-Ramm og Statoil) stor. Da velger flertallet heller å la lokale grundere møte veggen. Skal vi fortsette med det?

Geir Christensen
Rødt

Wednesday, August 3, 2011

Tid for ettertanke...

La sorgen og sinnet bli til handling:
Vitrenger en folkebevegelse mot rasisme og muslimhets.


Selv om sorgen enda er lammende, føler jeg et sterkt behov for å reise debatt om hva som kan gjøres for å sørge for at de tankene som ligger bak terroren ikke får næring.

Anders Behring Breivik lever i en konspirasjonsteori. Han sier det finnes en muslimsk plan om å skape Eurabia. Hvor innvandring skal sørge for at Islam overtar Europa. Og hvor "kulturmarxistene" (alle som ikke er enige i denne teorien?) er med på konspirasjonen. Han vill skape en "tempelridderorden" som skal lede an i krigen for at Europeisk Sivilisasjon skal overleve.

Galskap?

Selvfølgelig, men ikke så anderledes galskap enn ideologiene som på 30-tallet fikk masseoppslutning. Da var det jødebolsjevikene som varsyndebukkene. Nå er det muslimene. Da lå en økonomisk krise og nedgangstider som bakteppe. Hva står vi foran i Europa nå?

Det aller mest skremmende ved Breivik er at vi har hørt mesteparten av hans ideologiske tankegods før. Om ikke så ofte som en sammenfattet ideologi så drypp som passer inn i hans tankespinn.

Tydelige uttalelser om den "muslimske invasjonen" av typen: "Vimå ruste opp heimevernet for å motstå den muslimske invasjonen".(http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article1045624.ece) er ikke til å misforstå.

Grumset som Brevik får næring fra

Å fremstille Breivik som en kristendomsforkjemper er en fornærmelse mot kristne mennesker. Før han ble arrestert var jeg sikkert ikke helt alene om å tenke at her stod noen slags "islamister" bak. Ordet har sneket seg inn i mitt vokabular. Er ikke dette ordet like fornærmende overfor en milliard mennesker? Terror er en politisk handling og kan ikke henges på en religion. Er ikke "islamister" et ord som hjelper til med å bygge opp under syndebukktenkingen?

En fryktmelding fikk jeg på jobben i sommer. En av gutta hadde sett litt for langt etter en vakker jente på Oslo S. Da dukket en gullbehengt mørkhudet ung mann opp med en melding om å ligge unna dama hans, samtidig som han dro jakka til side og viste fram gønneren i bukselinningen. Skal vi la «muslingene» få overta gata i Oslo, var utbruddet. Jeg lot det passere og orket ikke ta oppdiskusjonen for n.te gang. Jeg sa ikke at det hadde skremt meg også og at gønnere i bukselinninga vil vi ikkke ha i Oslo. Men gullbeheng og gønner i bukselinningen antakelig er langt mer amerikansk gangstertradisjon enn noe muslimsk. Kanskje vi skulle enesom å sloss mot ganstergjengene, uansett om det er B-gjengen eller miljøet rundt NOKASranerne? At det er handlingene vi skal bekjempe og ikke gjøre alle med en annen hudfarge eller religion til syndebukker?

En folkebevegelse mot rasisme og muslimhets

Hvergang vi lar slike tankespinn passere lar vi grums ligge som ideologien til Brevik kan finne næring i. Vi trenger å rydde opp. Uro og frykt må taes på alvor og møtes med kunnskap, ikke fordømmelse. Vi trenger en antirasistisk folkebevegelse. Ingen spiserom, møteplasser eller nettsteder må gi næring for Breiviks tankegods. Kontante og tydelige svar må trenge inn over alt. Det kan ikke politi eller politikere ordne. Det kan vi bare få til ved atvanlige folk tar grep. Jeg ønsker meg en antirasistisk folkebevegelse som organiserer på tvers av partier, etnisitet, religion og kjønn. Som kan møte uro og frykt med kunnskap og virkelige løsninger. Som kan stoppe syndebukktenkingen offensivt.

Da vil ingen kunne få fristeder til å tro at de har folket med seg i sin rasisme og at problemet egentlig bare er noen som konspirerer. Tvert imot – at å finne syndebukker å skylde på, bare vekker avsky hos alle.


Det er tid for å hedre de dreptes minne. Jeg ber deg tenke gjennom hva du kan bidra med.

Geir Christensen