Friday, February 27, 2015

Slik vil Rødt at kommunen skal styres

 
Mindre makt på her og mer til befolkningen er vårt ønske
Tone Frønes spør i AMTA 23. februar om hva slags politikk Rødt står for. Her er programutkastet vårt til hvordan vi tenker oss at kommunen skal drives for at innbyggerne skal få styring.
Kommunen er vår
Nesodden kommune fraskriver seg ansvar for stadig flere oppgaver. Den driftes mer og mer som A/S billige velferdstjenester. Forretningsidé: Levere minimum av lovpålagte oppgaver på en billigst mulig måte. Vi ønsker å snu denne nyliberale kursen.
For oss er en kommune først og fremst en felleskapsorganisator. Den skal være motoren i utviklingen av samfunnet vi bor i. Vi vil bort fra holdningen om at ”det er ikke vårt bord”. Vi vil skape holdningen: Sammen utvikler vi Nesoddsamfunnet.
Tilgjengelighet og gjennomsiktighet.
Skal alle kunne delta i utviklingen av kommunen må det være lett å få innsikt og å komme i dialog.
  1. Alle henvendelser til ansatte om kommunale formål skal arkiveres og besvares. Svarfrist minimum etter loven.
  2. Kommunal saksbehandling må gjøres søkbar slik at det er mulig å følge en sak uten å vite hvilke møtereferater du skal lete i.
  3. Tydelig og synlig styring. Skriftlige vedtak, også administrative.
  4. Opplæringsprogram for ansatte om kommunen som serviceorgan for befolkningen. Det må knyttes sammen en delegering/internstyring som gir ansatte handlingsmuligheter og trygghet.
«Folkets kommunestyre»
Vår samarbeidskommune – Santa Tecla – har utviklet et eget folkets kommunestyre som styrer en del av kommunens budsjett. Det er bygd opp med representanter for frivilligheten. Nabolagskomiteer/grendelag velger geografiske representanter og sektorer som idretten, ungdommen, kulturen osv. velger sine. Her kommer innspill fra f.eks. et nabolag eller en idrettsforening som samles opp og prioriteres av fellesorganet. Mange av prosjektene blir spleiselag hvor kommunen bidrar med penger og administrativ og praktisk hjelp og organisasjonen stiller med dugnadsinnsats og eventuelt økonomiske tilskudd.
Vi ønsker å utvikle samarbeidsmodeller av samme type mellom frivilligheten og kommunen. Vi har ikke en ferdig modell for dette, men vil ta initiativ til drøftinger med organisasjonslivet dersom vi får flertall for denne måten å tenke på.
Kontroll på kommunestyrerepresentantene
Vi ønsker ikke at innbyggernes innflytelse skal begrenses til å stemme hvert fjerde år. Vi ønsker at innbyggerne skal ha en hånd på rattet i den daglige driften av kommunen. Da må innbyggerne kunne få diskutert med politikerne åpent i forkant av beslutninger. Da må vi forhindre en situasjon hvor kommunestyret kan overse et flertall i befolkningen.
  1. Det innføres et system høringer for innbyggerorganisasjoner slik at innbyggere kan få politikerne i tale i forkant av beslutninger i kommunestyret.
  2. Gjeninnføre retten til å kreve folkeavstemning dersom 10% av velgerne krever det.
Dette er programkomiteens utkast. Vi vil gjerne ha dine synspunkter på forslagene så de kan bli bedre.
Nesodden Rødt
Kjellaug Myhre
Geir Christensen

Tuesday, February 24, 2015

Miljøvenlig fergetur

Ampere på tegnebrettet

Etter noen utsettelser ble Rødt sin interpellasjon om batteriferger på Nesoddsambandet vedtatt. Overgangen kan bli lettere enn antatt. Nåværende båter har elektromotorer som blir forsynt av gassturbiner. Enkelt sagt kan gassturbinene erstattes av batteripakker.
Akkurat nå blir verdens største batteriferge tatt i bruk mellom Oppedal og Lavik. Ampere, som fergen er døpt, skal ta 120 biler og 360 passasjerer. Reisetidene ligner på Nesoddsambandet. Ikke bare erstattes diesel med strøm - energiforbruket halveres også. Batteriferger er antakelig miljømessig enda bedre enn elektriske tog.
Kunnskapen og vilkårene for å raskt kunne gå over til batteridrift er altså tilstede. Spørsmålet er mere hvor lang tid byråkratene i RUTER trenger for å få til noe nyskapende. Med den interessen vi er vant til fra RUTERs side når det gjelder fergetrafikk kan det bli nødvendig med politisk påtrykk fra flere hold enn Nesodden kommunestyre.

Sunday, February 22, 2015

Hurtigbåt fra Sætre og Fagerstrand

Hurtig batteribåt fra Sætre og Fagerstrand til Oslo?

Transnova har gitt én av de tre millioner kroner Hurum kommune trenger for å sette i gang pilotprosjekt med hurtigbåt. Hensikten er å få til en hurtigbåtforbindelse som et prøveprosjekt mellom Sætre, Fagerstrand og Oslo. Vi kan nå komme i gang med forprosjektet, og analysere hvordan dette tilbudet kan etableres på strekningen, forteller ordfører Bratlie i Hurum kommune.

Kommunen jobber med å få på plass noen flere som vil være med å investere i prosjektet.
Fylkeskommunene er viktige, og både Akershus og Buskerud har uttrykt sterk vilje til å være med. De private er ikke i boks, men Hurum har spennende møter med flere i januar.

Vi spør: Hvor er Nesodden kommune?

Thursday, February 19, 2015

Trafikksikkerhet – høyeste priorzzzz


Fjellstrandområdet har noen av kommunens farligste skoleveier. Foto Flicker Ketil Høydal
Siste kommuneplan for trafikksikkerhet er fra år 2000.  Mange av prosjektene der er enda ikke påbegynt. Det gjelder for eksempel veiskulder samt gang- og sykkelvei langs Kirkeveien, fra Alvern til Fagerstrand, samt noen mindre strekninger, kryssutbedringer osv.

Etter regimeskiftet i 2011 stoppet i praksis trafikksikkerhetsarbeidet opp. Det eneste som er gjort av ”trafikksikkerhetstiltak” er: ”Miljøgata” mellom Kjøpesenteret og Kommunehuset, oppgraderingen av Kongleveien og den nye turstien til Skoklefald som alt egentlig er utgifter knyttet til nytt kommunehus.

Kommunen er proppen

Ved behandlingen av samferdselsplan for Akershus 2012 – 2015 ble det omdisponert midler fra fylkesveg 157 med kurveutretting og breddeutvidelse ved Fjellstrand, til tiltak på fylkesveg 7 Brevikveien i Vestby. Årsaken til dette var at det ikke forelå nødvendige kommunale planer for prosjektene midlene ble omdisponert fra. I 2013 var det så få søknader til fylket om midler til aksjon skolevei at flere millioner ikke ble brukt. Pengene er til mindre prosjekter som opphøyde gangfelt, kryssutbedringer osv. Dette førte ikke til at kommunen skaffet fram nye prosjekter. Kommunen har, så langt vi vet, for 2014 og 2015 bare søkt om midler til stien gjennom Skolkefaldskogen.

Rødt fremmet forslag i kommunestyret 12. desember om at det skulle lages nye og utvidete søknader slik at flere prosjekter kunne komme med. Forslaget ble ”bortglemt” under avstemningene og en oppfordring til rådmann og ordfører om å sørge for dette ble gjort uansett, ser ikke ut til å ha blitt fulgt opp.
Bråstopp etter valget

Teknikk- og miljøutvalget arbeidet mye, bl.a. med trafikksikkerhetsplanen fram til utvalget ble nedlagt etter valget i 2011. Utvalgets leder Inger Johanne Norberg (SV) og Dagfinn Hopsland (H) var pådrivere. Begge er ute av partipolitikken nå. Grunnlagsmateriale til ny trafikksikkerhetsplan var laget etter at utvalget fikk ca. 100 innspill fra innbyggere. Materialet ble overlatt til lederen for det nye sammenslåtte utvalget (Teknikk-, miljø- og planutvalget) Erik Adland (H). Så ble det stille. Helt stille.
Nye muligheter?

I desember 2014 startet endelig arbeidet med ny trafikksikkerhetsplan. Men det er ikke gitt det blir mer enn papir nå heller. Trafikksikkerhetsplanen kan fortsatt inneholde all verdens gode tiltak mens kommunen i virkeligheten prioriterer alt annet. En slik plan blir først viktig når det legges inn tidsfrister og krav om at trafikksikkerhetstiltak og andre infrastrukturtiltak gjøres før boligene står ferdige.
Kommuneplanens arealdel ligger ute på høring med svarfrist 4. februar. Det går an for alle å reise krav om at det i arealdelen legges inn rekkefølgebestemmelser som sier at gang- og sykkelveier, kryssutbedringer og andre trafikksikkerhetstiltak må foreligger før boligbygging som gir økt trafikk tillates.


Løftene

Her er noen sitater fra hva politikerne lovet før valget hentet fra Fellesvellets avis
(se: http://www.nesoddenvelforbund.no/avisa/0111.pdf)

Vil det bli bygget flere gang- og sykkelveier på Nesodden? I så fall, hvilke mål setter du deg?

Nina Sandberg AP: Det vil bli bygd flere gang- og sykkelveier langs riks- og fylkesveier. Arbeiderpartiet vil prioritere dette langs riksveiene. Vi er avhengig av et samarbeid med fylkeskommune og stat for å få realisert disse, men vil være pådrivere.

Kjell Gudmundsen  H (til begge spørsmål) «Midlene og prioriteringene finnes hos Fylket/Veivesenet. Men som sagt tidligere, hvis Ellingstadåsen Vel kan bistå med å avtale grunnavståelse med berørte grunneiere så kan vi som kommune regulere. Da vil det være mulig å framskynde et slikt anlegg.» (Gang- og sykkelvei mellom Alvern og Fjellstrand, vår merknad)

Ivar Hoftvedt (Frp): Barna våre er det viktigste vi har i livet, derfor er det en selvfølge at vi gjør hva vi kan for å trygge skoleveien


Tuesday, February 17, 2015

Fra: Ikke vårt ansvar Til deltagende demokrati

Nesodden kommune fraskriver seg ansvar for stadig flere oppgaver. Eksemplene er mange:
  • Lys og brøyting av «private» veier er blitt velenes ansvar
  • Legevakt og oppfølgende behandling som kommunen har ansvaret for er sendt til Ski
  • Når Flaskebekktjernet er truet av økologisk kollaps på grunn av lekkasjer er det ikke noe kommunen kan gjøre.
Kommunen driftes mer og mer som A/S billige velferdstjenester. Forretningsidé: Levere absolutt minimum av lovpålagte oppgaver på en billigst mulig måte.

En kommune er først og fremst en felleskapsorganisator. Den skal være motoren i utviklingen av samfunnet vi bor i. Vi ønsker å endre den nyliberale kursen. Vi vil bort fra holdningen om at ”det er ikke vårt bord”. Vi vil skape holdningen: Sammen utvikler vi Nesoddsamfunnet.

Det går an også for fattige kommuner som ikke kan betale for alt vi ønsker oss. Vi kan bedre kommunens inntekter. I mellomtiden kan vi med godt samarbeid gjøres mye som dugnad og spleiselag. Det blir billigere og bedre for de aller fleste av oss. Det hjelper lite med en fet skjærgårdsjeep hvis skoleveien er farlig og ulykken er ute.

Sunday, February 15, 2015

Om ansatte og ytringsfrihet

 APs Jan Balstad kommer synspunkter på mitt innlegg om ansatte og ytringsfrihet som er nokså forstemmende i AMTA 21 januar.

Han gjør et stort og viktig poeng av den kollektive forhandlingsretten og fagforeningenes oppgave med å framføre medlemmenes ønsker i forhandlinger. Et synspunkt jeg deler.  At han ikke opplever det som foruroligende at ingen av LOforeningene i kommunen har framført noen synspunkter på budsjettet overfor kommunestyret, synes jeg er rart.

Så opphever han rådmannen til motpart i forhandlinger, og mener kommunestyret bør ligge unna.  Det er faktisk opp til kommunestyret å bestemme hvem som skal forhandle på våre vegne. Kommunstyre  i plenum er ansvarlig arbeidsgiver.  Uansett oppererer rådmannen  på våre fullmakter og vi står ansvarlig for alt han gjør. At vi ikke skal bry oss, er en litt original oppfatning av hva som er arbeidsgiveransvar.

I budsjettspørsmål har fagforeningene begrenset innflytelse.  Budsjettet omfatter også svært mange spørsmål som ikke er knyttet opp mot arbeidsgiver/arbeidstaker- spørsmål. Skal vi ha noen muligheter til å fatte gode beslutninger, er det svært viktig at de ansatte deler sine kunnskaper med oss. Alt fra spørsmålet om kvaliteten i helsetilbud til tungvinte prosedyrer er av betydning.  Det kan ikke formidles bare gjennom drøftinger med topptillitsvalgte, det krever engasjement fra alle medarbeidere.  Det var vanlig for noen år tilbake. Jeg har hauger med innspill fra mellomledere, grupper ansatte og enkeltpersoner. Nå er det nesten helt slutt. Det merkes på styringen av kommunen. Kvaliteten på vedtak er ikke lenger som det var. Like viktig er yttringsfriheten for de ansatte. At AP ønsker å innskrenke den er oppsiktsvekkende. Det er trist at AP  preges mer av frykt for de ansatte enn å se de som kommunens viktigste ressurs.  Vi må gjenreise engasjementet blant de ansatte. Det krever tydeligvis  ny politisk ledelse av kommunen.

Geir Christensen
Rødt

Monday, February 9, 2015

Punkter til program for et mer deltakende demokrati

Nesodden Rødt ønsker å bidra til å utvikle en kommune hvor det er kort vei mellom innbyggere, administrasjon og politikere. Her er ideer til handlingsplan:

  • Lettere tilgang på informasjon. Alle henvendelser til ansatte om kommunale forhold skal arkiveres og besvares. Svarfrister må være minimum i samsvar med lovens minstekrav. Søkemetode som gjør det mulig å følge en politisk sak uten å vite hvilket møtereferat du skal lete i.
  • Tydelig og synlig styring. Skriftlige vedtak, også administrativt.
  • Opplæringsprogram for ansatte om kommunen som serviceorgan for befolkningen. Må knyttes sammen med en delegering som gir ansatte handlingsmuligheter og trygghet.
  • Sterkere samarbeid med frivilligheten. Samarbeidsavtaler og utvikling av fellesprosjekter.
  • Velge områdeutvalg i alle skolekretser. Knyttes til utvikling av områdeplaner slik som på Fagerstrand. De blir sentrale i utbyggingssaker, trafikksikkerhetssaker m.m. Lokalsamfunnet får en sterk hånd på rattet om hvordan bygda skal utvikles. 
  • Gjeninnføre retten til å kreve folkeavstemning dersom 10% av velgerne krever det
Vi vil gjerne ha innspill for å gjøre dette bedre. Det er ment som starten på en diskusjon. Ta gjerne kontakt
 
Geir Christensen

Saturday, February 7, 2015

Glavalagene – og hvordan de kan fjernes

Makten er samlet på få hender

Mange opplever det som vanskelig å kommunisere med Nesodden kommune. Informasjon og status om aktuelle saker er vanskelig å få svar på. Spørsmålene du stiller blir ofte returnert med at de er stilt til feil personer eller ikke er aktuelle. Sakene du vil ta opp i utvalg eller kommunestyret, hører ikke hjemme på dagsorden nå osv. Hva du kan gjøre med en sak er alltid litt uklart. Det er ikke tilfeldig at Nesodden kommune skårer svært dårlig på nasjonale undersøkelser som går på tilgjengelighet og informasjon. Vi som lokalpolitikere opplever jevnlig henvendelser fra frustrerte, av og til fortvilte, innbyggere som ikke når fram. Er det slik vi vil ha det? Og er det slik nesoddingene fortjener å ha det?

Demokrati er for mange maktmennesker bare et honnørord og en formalitet som de finner metoder for å omgå. Teknikkene handler om å lage ugjennomtrengelige glavalag mellom dem selv og innbyggerne. Folkeaksjoner og engasjement er "hår i suppa" for maktmenneskene. Men i festtalene og "taler til folket" hyller de det folkelige engasjementet… For ansatte er det vanskelig å svare i et topptungt system.


Hvordan skal vi få tynnet ut eller fjernet glavalagene? Her er noen forslag:

Tilgangen på informasjon må bli enklere
Formelt sett skal en kommune være åpen og gjennomsiktig. Det må være lett å finne ut hvem som tar beslutninger i de enkelte saker og hva slags grunnlag de tas på bakgrunn av. Vedtakene må være skriftlige og etterprøvbare, forvaltnings- og offentlighetsloven må følges!

Henvendelser direkte til kommunalt ansatte blir i dag ikke postført, og det er ofte du ikke får svar. For å få loggført en henvendelse må du sende til
post@nesodden.kommune.no. Respekten for svarfristene ignoreres jevnlig.

Å finne ut av politiske vedtak er vanskelig. Du kan ikke søke på saker, men må finne fram til riktig utvalg og riktig møte og være velkjent med systemet for å finne fram. Ikke alle vedtak eller referater er særlig lett å forstå. Det er helt unødig mange år etter at Google er oppfunnet.

I året som gikk fikk vi en rekke eksempler på kommunale beslutninger det er vanskelig å finne grunnlaget for. Noen eksempler:
  • Kommunen stemte ja til det tariffresultat lærerne streiket mot. Kommunestyret er ansvarlig arbeidsgiver, men behandlet ikke saken. Ifølge ordfører var dette delegert, men til tross for gjentatte spørsmål har hun fremdeles ikke redegjort for hvor i delegasjonsreglementet en slik "delegering" er gjort.
  • Drøftinger med de ansatte gjøres ifølge rådmannen uten referater. Når rådmannen ikke engang skriver ned de ansattes ønsker, hvordan kan da kommunestyret vurdere hva som er rimelig arbeidsgiverpolitikk?
  • Det er stadig færre kommunalt ansatte som uttaler seg. (Se egen artikkel)
Ingen mulighet for påvirkning
Noen partier hører høflig på deg og sier de skal ta med seg argumentene. Men de nekter å svare på hva de vil stemme eller si noe om hvilke argumenter de vil legge vekt på. Da blir det som å snakke til veggen.
En del vedtak er så snirklete formulert at kommunestyremedlemmer risikerer å ikke forstå hva de stemmer over. Frp har stadig erklært sin motstand mot at kommunen skal slutte med brøyting av velveiene. Med de stemte for rådmannens innstilling høsten 2013 som nettopp betydde at kommunen skulle stoppe dette.
Andre saker behandles «administrativt» i motstrid til politiske vedtak. Kommunen har en trafikksikkerhetsplan. Der er naturlig nok turstien gjennom Skoklefaldskogen ikke nevnt. Midlene til aksjon skolevei skal bygge på prioriteringene i trafikksikkerhetsplanen. Likevel skjer det på mystisk vis at turstien blir det eneste kommunen søker om midler til. Svært få skoleveier på Nesodden er så trafikksikre som veien(e) fra Skoklefall til skolene på Tangen.
Avvising av henvendelser ved hjelp av formalia
Misbruk av reglementer og saksbehandlingsregler er en vanlig metode for å hindre folk i å få deltatt.
Vi kjenner til flere tilfelle av forvirrende og delvis feilaktig veiledning i forhold til anker knyttet til enkeltvedtak om helse- og sosialtjenester. Mangel på veiledning er enda vanligere.
Rødt ønsker å gripe fatt i og løfte fram metodene – mange udemokratiske og noen ulovlige - som tåler ikke dagens lys. En offentlig debatt om maktmetodene er første skritt på en vei som kan skape en langt mer demokratisk og levende kommune.
I politikken har langt på vei reklamebyråene overtatt for politisk debatt. Å ta tilbake den politiske debattkulturen, slik at folk kan følge med i hva som virkelig skjer, er en del av denne utfordringen.
Kom med dine innspill.

Sunday, February 1, 2015

Døgnlegevakt tilbake til Nesodden: Nye argumenter

Gjesteblogger: Odd Edvardsen
Sjøl om kommunestyret på Nesodden 15. mai i fjor vedtok med AP og Høyre sine stemmer at Nesodden skulle bli en del av Follo lokalmedisinske senter (FLS) når det gjaldt legevakttilknytning og øyeblikkelig hjelp, er fortsatt ikke slaget tapt. Det som har skjedd etter kommunestyrevedtaket viser at argumentene til legevaktaksjonen og partiene som gikk inn for lokal løsning (SV, Frp, Venstre, Rødt, MdG og Krf) var holdbare og den mest realistiske løsningen. Hva har skjedd?
• Sist sommer kom en rapport fra Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin om tilstanden for legevakttjenestene i Norge. I tidsskriftet Dagens Medisin omtales rapporten under overskriften «Større legevakter med dårligere kvalitet». Forskerne bak rapporten sier videre: «En del kommuner har slått seg sammen og laget interkommunale legevakter, slik vi har anbefalt for å få mer robuste ordninger. Men vi ser at dette ikke blir fulgt opp med bedre bemanning og bedre kompetanse…..Vi ser at pasienter får lengre reisevei uten at de får et bedre tilbud, slik vi hadde tenkt…». Lovnaden om at sentralisering gir bedre tilbud er derfor mer enn tvilsomt.
• I oktober blei det meldt at FLS-bygget var 6 måneder forsinket og først ville stå ferdig tidlig på høsten 2016. Dette innebar at den lovpålagte forpliktelsen for kommunene til øyeblikkelig hjelp fra 1. januar 2016 ikke kan innfris av dette alternativet. Dette var en forutsetning som AP/H la til grunn for sitt valg av FLS på Ski.   
• På møte i Follorådet 17. desember blei det lagt fram en sak om status for Follo lokalmedisinske senter som gjør at saka på nytt må behandles i alle kommuner som har sagt ja til tilslutning. Årsakene til dette er bl.a.:
Investeringskostnadene til  bygget (Lokalmedisinsk senter) øker med 55 millioner kroner fra 83 til 138 millioner kroner.  Dette betyr at lånebeløpet kommunene må garantere for øker fra 36 til 74 millioner kroner. For Nesodden betyr dette at garantibeløpet økes fra 8 til 12 millioner kroner.
Selskapsavtalen foreslås revidert på mange punkter og må også behandles på nytt.
Årsaken til økningen på 55 millioner skyldes i hovedsak at en «mulighetsstudie» som blei utført viste at romprogrammet for det nye senteret på grunn av krav fra myndighetene trengte flere kvadratmeter (fra 2000 kvm til 3250 kvm!). Dette var imidlertid en utredning som var klar allerede i mars 2014! Det er derfor merkelig at dette ikke blei lagt til grunn i saksframstillingen når dette blei behandlet i kommunestyret på Nesodden 15. mai i fjor. Enten ønsket noen å holde disse opplysningene tilbake da dette ville være negativt for FLS-alternativet eller så har vi en administrasjon som ikke gjør jobben sin. 
Situasjonen i dag er derfor følgende:
Investeringskostnadene til bygget øker med 55 millioner kroner.
Bygget er tidligere meldt forsinket til høsten 2016. Nå sies det at det er kun ved «optimal fremdrift» at bygget vil stå ferdig i annet halvår 2016. Her åpnes det for nye forsinkelser.
Noe løsning for øyeblikkelig hjelp for de deltakende kommunene som de er pålagt fra 1.1.2016 er ikke på plass. Forslag skal komme når en har en eksakt framdrift for byggeprosjektet
Selv om utgiftene til renter og avdrag på lån øker, skal dette forsøkes innpasset innenfor tidligere vedtatte budsjettrammer!
Når saka i løpet av kort tid på nytt kommer opp i kommunestyret er det derfor god grunn til å ta en omkamp hvor Nesodden-alternativet fremmes på nytt. I tillegg bør rådmannen legge fram en oppdatert sammenlikning av de to alternativene som bygger på de nye realitetene – både når det gjelder investeringsk- og forsinkelseskostnader.
Jeg har ingen tro på at Høyre eller AP vil snu i denne saka selv om argumentene for de som gikk i mot en interkommunal løsning på Ski i ettertid blir bekreftet. Men det er kommunevalg til høsten. Dersom partiene som gikk inn for døgnlegevakt på Nesodden da skulle få flertall i kommunestyret (og det skal ikke så mye til), bør de umiddelbart si opp selskapsavtalen med Follo lokalmedisinske senter i henhold til paragraf 18 hvor det står: «Den enkelte deltaker kan med 12 måneders skriftlig varsel til styret si opp sitt deltakerforhold i selskapet og kreve seg utløst av dette. Uttreden kan kun skje pr. 31.12». Vi vil da ha god tid fram til 1.1.17 med å iverksette både døgnlegevakt og øyeblikkelig hjelp som en lokal ordning på Nesodden.