AP som miljøsinke.

Dette er en liten kommentar til Nesodden AP sin håndtering av dumpingen i Oslofjorden.
AP som miljøsinke.

Runar Todok (AP) går i AMTA 3 mai til angrep på noe han kaller SVs handlingslammelse i deponisaken. I motsetning til APs kommunestyregruppe, som var avgjørende for at slamdeponeringen på Malmøykalven ble tillat, er Todok motstander av deponeringen. Etter folkeavstemningen hevder Todak "at ordføreren og hans parti har en spesiell forpliktelse til å påse at administrasjonen følger opp kommunsetyrets vedtak om å forberede en omregulering siden det var ordførerens vedtak som ble vedtatt." Det Todok tydeligvis ikke vet, er at kommunestyret vedtok et lite tillegg etter forslag fra Arbeiderpartiet om at omreguleringen ikke skulle påføre kommunen utgifter. En omregulering koster penger i seg selv og å trekke tilbake en gitt tillatelse kan lett føre med seg erstatningsansvar. Dette lille tillegget påførte altså ordføreren håndjern. Etterpå kritiserer Runar Todok på vegne av Arbeiderpartiet ordføreren fordi han ikke bruker armene. Hvis Todok ønsker fart i deponisaken må han dessverre først og fremst rydde opp i egen partigruppe.
Hans eneste poeng er at miljøvernministeren som ikke griper inn, tilhører SV. Men også i regjeringen har AP rent flertall og kan ordne opp hvis partiet vil. Her bruker de høyst sansynlig makten sin til det motsatte. Vi på venstresiden kan kritisere SV for å ha latt seg binde til masta uten å få hånda på roret i for mange saker. Men et AP-medlem som kritiserer SV for å ha gitt AP sin reaksjonær miljøpolitikk for mye spillerom blir ikke helt troverdig.
Geir Christensen
Rød Valgallianse

Høyhastighetstog - middel til frihet og miljøtrussel?

Dette innlegget er skrevet til en miljødebatt som pågår i Rødt:

Kommunisme = frihet, også til å reise.
Å kunne se verden, å oppsøke hvem en vil og å jobbe hvor en vil er viktige friheter for de fleste av oss. Å kunne få min sønn på besøk 7 ganger i året fra Kirkenes har gitt meg muligheter våre foreldre ikke hadde. Å kunne sette seg på toget i Oslo - og 7 dager senere gå av toget i Bejing gir meg også glede og en følelse av frihet. Vi må se på muligheten til å reise som en viktig frihet vi skal sloss for.

Frihet uten miljøkatastrofe?
Trafikken vi har utviklet er en sentral årsak til miljøkatastrofen som utvikler seg. Den må vi stoppe og vi må være villige til å bruke kraftige virkemidler. Dette står i motstning til reisefriheten. Men en god transportpolitikk kan minimere motsetningene. Beregningene for Haukelibanen viser at 62% av trafikken beregnes å erobres fra fly og bil. Bare 26% er nyskapt trafikk. Reelt blir dette lavere fordi deler av den nyskapte trafikken vil taes fra andre reisemål. (Tar toget fra Oslo til Haukeli 90 minutter vil flere starte (ski)turen sin der framfor å kjøre til andre fjellområder) Hvis vi blir kvitt halvparten av flytrafikken i området og en betydelig mengde biltrafikk vil forurensingsgevinst være betydelig større en belastningen med noe økt reising. På toppen av dette kommer muligheten til å få mye tungtransport bort fra veiene.

Trafikkgrunnlag?
Hovedargumentet mot høyhastighetstog i Norge har vært vår lille befolkning ikke gir trafikk nok til så store investeringer som dette krever. Enkle oversikter over hvor mye vi faktisk reiser motbeviser dette. Men det stiller spesielle krav til utbyggingen. Vi må ha gods og persontrafikk på samme spor og stort sett ha enkeltsporete strekninger. Det begrenser valgmulighetene i teknologi noe.

Økonomi?
De store kostnadene til utbygging er det andre argumentet. Å bygge ut hele sørnorge anslår Norsk Bane til 120 milliarder. Det er mye penger. Men det er mindre enn Sverige allerede har brukt på moderne jernbane de siste 20 årene. En kollega som undret seg over den offentlige fattigdommen i Norge. Han hadde akkurat kommet hjem fra Vietnam og sett deres storstilte høyhastighetsprosjekt mellom Hanoi og Ho Chi Mindbyen. De skal satse 300 milliarder på denne hovedforbindelsen gjennom landet. Men Norge?

Mulighetene....
Høyhastighetstog planlegges i mange land. Det er 33 år siden TGV-togene i Frankrike ble satt i drift. Teknologien er velprøv. Planene må sikre at toget vinner flytrafikken. Her er erfaringene entydig. Når reisetiden fra sentrum til sentrum blir under 3 timer vinner toget nesten alt. Bare noe transfeer blir igjen som flytrafikk. Mellom Øst og Vestlandet vil 300 kilometer i timen sikre dette. Derfor bør høyhastighetsutbygging starte her. Så får vi se litt lenger fram på vår framtidige stamline fra Kornsjø(Halden) til Grens Jakobs elv (Murmansk) Her kan vi vurdere ny teknologi. TGV satte fartsrekord med 576 km i timen i vinter. Kanskje vi kan ta nattoget til Murmansk eller Roma?

Geir Christensen
Rødt Nesodden

Haukelibanen – hva er prosjektet?

Haukelibanen er det mest detaljerte forslaget som Norsk Bane har fremmet. Flere andre prosjekter bidrar til å samle Sør-Norge. (Oslo-Trondheim-Ålesund samt baner på Østlandet). Her følger sentrale data: Enkeltsporet jernbane fra Oslo over Bø i Telemark og Haukeli til Haugesund og Bergen bygd for 300 km i timen.

Økonomi:
Byggekostnader: 29 milliarder
Driftinntekter 4,5 milliarder
Driftskostnader 2,3 milliarder
Driftsoverskudd 2,2 milliarder til å betale investeringer

Reisetider
Bergen–Oslo 2:25
Bergen–Skien 2:06
Stavanger–Oslo 2:59
Skien–Oslo 1:01
Haugesund–Oslo 2:03
Odda–Bergen 0:35
Kristiansand–Oslo 2:40
Kongsberg–Oslo 0:36
Bergen–Arendal 3:00
Sauda–Stavanger 1:17
Ordinær 2. klasse billett:
Kr 12 + kr 1,38 pr km. Gir Oslo- Bergen kr 662,-

Trafikk
År 3 etter åpning 2900 millioner personkilometer
Herav:
Overført flytrafikk: 1100 millioner personkilometer
Overført biltrafikk 725 millioner personkillometer
Tog og båt i dag 300 millioner personkillometer
Nyskapt trafikk 775 millioner personkillometer

Hentet frå Høgfartsbanen over Haukeli på www.norskbane.no

AP som miljøsinke

Runar Todok (AP) går i AMTA 3 mai til angrep på noe han kaller SVs handlingslammelse i deponisaken. I motsetning til APs kommunestyregruppe, som var avgjørende for at slamdeponeringen på Malmøykalven ble tillat, er Todok motstander av deponeringen. Etter folkeavstemningen hevder Todak "at ordføreren og hans parti har en spesiell forpliktelse til å påse at administrasjonen følger opp kommunsetyrets vedtak om å forberede en omregulering siden det var ordførerens vedtak som ble vedtatt." Det Todok tydeligvis ikke vet, er at kommunestyret vedtok et lite tillegg etter forslag fra Arbeiderpartiet om at omreguleringen ikke skulle påføre kommunen utgifter. En omregulering koster penger i seg selv og å trekke tilbake en gitt tillatelse kan lett føre med seg erstatningsansvar. Dette lille tillegget påførte altså ordføreren håndjern. Etterpå kritiserer Runar Todok på vegne av Arbeiderpartiet ordføreren fordi han ikke bruker armene. Hvis Todok ønsker fart i deponisaken må han dessverre først og fremst rydde opp i egen partigruppe.
Hans eneste poeng er at miljøvernministeren som ikke griper inn, tilhører SV. Men også i regjeringen har AP rent flertall og kan ordne opp hvis partiet vil. Her bruker de høyst sansynlig makten sin til det motsatte. Vi på venstresiden kan kritisere SV for å ha latt seg binde til masta uten å få hånda på roret i for mange saker. Men et AP-medlem som kritiserer SV for å ha gitt AP sin reaksjonær miljøpolitikk for mye spillerom blir ikke helt troverdig.
Geir Christensen
Rød Valgallianse

Omsorg for prostituerte?

Rød Valgallianse har lenge arbeidet for et lovforbud mot sexkjøp, og vi er glade for at forslaget nå kan bli virkelighet. Det er den som kjøper sex som utnytter et annet menneskes sårbare livssituasjon. Penger er makt. Sexkjøperen bruker sitt maktovertak til å få misbruke et annet menneskes kropp. Uten etterspørsel hadde det ikke vært noen prostitusjon. Kjøperen har en tendens til å bli usynlig. Å kriminalisere sexkjøp vil plassere fokuset og ansvaret der det hører hjemme – på den som kjøper, den som utnytter et annet menneske.

Det er flott at SV og nå AP etter mange år kommer etter og er villig til å forby denne formen for overgrep.

I debatten rundt kriminalisering er det plutselig en rørende omtanke for de prostituerte. De utroligste hensyn blir trukket fram.

”Økt bruk av vold fryktes” skriver Gunhild Lærum (RB 29. april) med bakgrunn i at det mest er gateprostitusjonen som forsvinner ved ett forbud. Det er nettopp de gateprostituerte som er mest utsatt for vold. Fjernes den, dempes voldsnivået – øker det ikke.

”…utøverne vil miste oversikt og forutsigbarhet over kundene” hevder Lærum. Kan hun forklare meg hvor oversikt og forutsigbarhet er mindre enn ved gateprostitusjon?

”Selv om Sverige og Finland, som har et slikt forbud, kan vise til gode ”offentlige” statistikker er det en kjent sak at mørketallene er store” skriver Gunhild Lærum. Her insinuerer hun at svensk politi og sosialvesen ikke har dekning for deres meldinger om betydelig reduksjon. (30-50%) Men det finnes ikke en eneste forskningsrapport eller undersøkelse som engang antyder dette. Hvorfor fremmes slike insinuasjoner helt uten dekning?

”Menneskehandel og trafficking kan bekjempes på andre måter enn ved å kriminalisere horekundene. Det er allerede lovbestemmelser…..” skriver Lærum. Synes hun de lovbestemmelsene har fungert til å stoppe eller bremse menneskehandlen de siste årene?

”De (prostituerte) ønsker ikke ett forbud” skriver Lærum. Mange prostituerte er naturlig nok redde for å miste de inntektene de trenger for å klare et tøft og helseskadelig liv. Hjelp til omstilling må naturlig følge med ett forbud. Er denne frykten noe godt argument for å la misbruk være tillatt?

Geir Christensen
Akershus Rød Valgallianse

Stopp Stoltenbergs pensjonsran - 1. maitale på Nesodden

Din jobb bestemmer hvor lenge du lever. Om det skyldes moralen vet jeg ikke, men prest(mann) er yrket med høyeste gjennomsnittlig levealder jeg vet om. 81 år er ikke dårlig. På bunnen finner vi renholdere(menn). De dør 10 år før - som 71åringer. Tett fulgt av verkstedarbeider, elektrikere osv. Dette virker inn på hvor lenge du ønsker eller klarer å stå i jobb. Som elektromontør og skiftarbeider er AFP som 62åring min mulighet til å få noen gode år før jeg blir pakket i pennalet. Verkstedarbeiderne på Jernbanen undersøkte hvor gamle medlemmene deres var når de gikk av. Over 60 % gikk av med uførepensjon før de ble 62.

Pensjonsreformen skal "stimulere" oss til å jobbe lenger – helst til vi er 70. I tilfelle vil renholdere spare opp pensjon som de praktisk talt ikke får brukt. Prestene får et fett pensjonsfond til mange lykkelige pensjonsår som renholdsbetjentene gir dem. Å gi "like" pensjonsvilkår til samfunnets slitere og til de som cruiser gjennom livet er så urettferdig. Den styggeste forskjellsbehandlingen du kan gjøre mot arbeidsfolk. Nå vil de fleste renholdere fortsatt måtte slutte lenge før de når 70. Regjeringen vet råd. Å bli utslitt skal straffes.
En gjennomsnittsinntekt på 300 000 vil med den nye reformen gi deg en pensjon på kr 120 000 i året ved avgang 62 år og kr 267 000 i året ved avgang 72 år Presten vil altså få 10 fete år og renholdsarbeideren 10 magre år. Lønnsforskjellen gjør realitetene verre.
Derfor vet jeg ikke om jeg får råd til å gå av om 85 lønninger.

Pensjonsreformen har 4 prinsipper som endrer pensjonen vår ut over å legge opp til omfattende private pensjoner(tjenestepensjoner):
1. Indeksering: Betyr pensjonene økes bare med halvparten av lønnsveksten.
2. Levealdersjustering. Øker levealderen med 1 år så reduseres pensjonen med 4,5%
3. Alleårsregelen. Gjør at totalinntekt bestemmer pensjonen. Rammer lavtlønt og de som har vært ute av arbeidlivet i perioder.
4. Avkorting betyr at du må betale din egen førtidspensjon. Går du av på 62 så må de 5 årene taes av samlet pensjon.

9 mai skal vi streike mot regjeringen som gjennomfører et stygt angrep på arbeidsfolk.
2 partier har vedtatt å gå mot pensjonsreformen. Det er arrangørene i dag på Nesodden
RV – som vil utvikle folketrygden og
SV – riktignok etter indre strid.
FrP synes at pensjonsreformen går for kort. De ønsker minstepensjon for alle og overlate alt annet til private tiltak.
Allikevel vil Stortinget antakelig vedta pensjonsforliket, som vil ta fra svært mange arbeidsfolk en verdig avslutning på arbeidslivet, mot FrP sine stemmer.
Gjennom regjeringssamarbeidet ble SV bundet til masta i pensjonsspørsmålet. De fikk ikke en finger på roret.
RV er ikke på Stortinget.
FrP vet å utnytte regjeringen sitt svik. De blafrer med motstand mot en av de 4 hovedstolpene i pensjonsforliket, at pensjonene ikke skal økes i takt med lønningene.
Da får vi altså den forferdelige situasjonen at de eneste som støtter pensjonistforbundet (med 1,3 millioner medlemmer) sitt krav om at pensjonene skal følge den allminnelige lønnsutviklinger er FrP. På Stortinget blir FrP faktisk det partiet som yter noe motstand mot denne forferdelige markedslivberalistiske reformen og støtter kravet fra folket.

Mange frykter at Siv Jensen skal toge inn i regjeringskontorene i 2009. Dersom hun får fronte den folkelige motstanden som pensjonsreformen så kommer hun akkurat dit. FrP kommer til å stå på alle torg og snakke om denne forferdelige behandlingen av pensjonister. Og de vil ha rett i kritikken. Hennes eget alternativ vil hun ikke fronte på samme måte – fordi det er enda verre. Men hun vil blafre med støtte til de mest synlige kravene til folk.
Hun må ikke få dette rommet aleine. Det er venstresiden som må komme i front av kritikken mot regjeringens markedsliberalistiske reformer.
Det krever at vi driver aktivt støtte til fagforeningsaksjonen og streiken som planlegges 9 mai. Og at vi tørr å kalle Stoltenberg det han alltid har vært, en ihuga markedsliberalist.
Det er brennende nødvendig å få synlige tilhengere av en solidarisk pensjon fra venstresiden inn i Stortinget
Da må SV klare å bryte seg løs fra surringen til masta og/eller så må RV/Rødt inn på Stortinget.
En svinebunnet og/eller svak venstreopposisjon er FrP sin viktigste forutsetning for å kunne bli et regjeringsparti. Vi må sørge for at lenkene brister og at venstresiden fronter kampen mot pensjonsreformen og samarbeider med de store folkelige organisasjonene.
Skal vi stoppe Siv, må vi klare det.