God jul og rødt nytt år!

God jul og rødt nytt år!

Skoklefallskogen for alle?

Dette vannsiget skal få en 8,5 meter lang bru. Finnes det ikke
skoleveier/veikryssinger andre steder som har mer behov for bru?
Kan vi ikke finne enklere løsninger her?

Naturen må være tilgjengelig for alle, skriver Krøger (AP) i AMTA 22/12 for å forsvare vedtaket som kan være med på å ødelegge mye i Skoklfaldskogen. Han later som om det er noen uenighet om tiltak for å bedre tilgjengeligheten til skogen. Det er det ikke. Derimot finnes det en del uenighet som AP behendig unngår å nevne:

Hvorfor er Skoklefaldskogen det viktigste å eneste tiltaket som AP (og kommunestyreflertallet) ønsker at det søkes om midler fra Aksjons skolevei (Fylkeskommunen) Konkret – hvor er det viktigst å bygge en 8,5 meter lang bru ? Over vannsiget i Skolefallskogen? Over veien mellom busstoppen og Videregående? Over veien mellom Jaer skole og Jaerbanen? Fjellstrandkrysset? Jeg utfordrer Krøger til å forklare Aps prioritering av 2 millioner skoleveimidler?

1,6 millioner av kommunens budsjett på 2 millioner til veiinvesteringer skal også brukes til veien i Skolefallskogen. Kan Krøger forklare vellene på Nesodden hvorfor dette går foran alle andre tiltak det er bedt om penger til?

«Fuglene i Skoklefaldskogen tror jeg lever godt med mennesker i nærheten» skriver Krøger. Tror, er stikkordet som kommunen også bruker. Ornitologene ber om at det gjøres en vurdering av fagpersoner om hva dyre- og fuglelivet i skogen faktisk tåler, uten at viktige kvaliteter går tapt. Hvorfor er AP mot å få gjort faglige vurderinger av det biologiske mangfoldet i skogen?

Forklaringen ligger kanskje her: «I Skoklefaldskogen er det mennesker først», skriver Krøger. I motsetningen til oss mennesker, som klarer oss nesten over alt, er mange fugler og dyr avhengig av biotoper som f.eks. Skoklefaldtjern. Akkurat denne holdningen: «Mennesker først», er det som er i ferd med å ødelegge menneskenes livsgrunnlag. Vi mennesker er faktisk en del av naturen og helt avhengig av naturen for å overleve. Vi kan ikke valse ned alt som i øyeblikket ikke passer oss, uten at det får konsekvenser, nettopp for vår egen eksistens. I det store handler det om klimakrisene, i det små faktisk om de hensynene vi tar i vårt nærmiljø.

Rødt er for å bevare Skoklefaldskogen som natur- og rekreasjonsområde og for enklere tiltak for å gjøre den tilgjengelig – nettopp som det. Vi er skeptisk til å bygge ut en tung trafikkåre gjennom skogen. Det kan være begynnelsen på slutten. I forslaget til kommuneplan er noen små områder på nordre Nesodden foreslått sonet til Grøntstruktur (for å bevare noen grønne lunger).
Rødt foreslo: «Skoklefalltjern med omliggende områder tas med under A3-01 Grøntstruktur». Det ble nedstemt av AP, H og Frp. Kan Krøger forklare hvorfor?

Kan det henge sammen med Rådmannens ønske om plass til skoleutvidelser som han skriver om? Ser AP for seg Skoklefaldskogen som en del av Nesoddens fremtidige sentrumsområde? Hva annet kan være årsaken til en veibygging for 3,6 millioner i en bitte liten skogteig?

Rødt

Geir Christensen

Ansattes meninger – det er fa’li det?

 I formannskapsmøte 6.11.2014 ble følgende fellesforslag fra MdG, Rødt, SV, V og KrF fremmet: «Kommunestyret er avhengig av mange innspill for å kunne lage et godt budsjett. Rådmannen bes gjøre det klart at innspill fra de ansatte er velkomne på budsjettet, slik at kommunestyret kan få et bredere utgangspunkt for debatten. Vi henviser til kommuneplanen: Åpenhet mellom ansatte, innbyggere og politikere er et bærende prinsipp. Ansatte har rett og plikt til å informere om forhold som er av betydning for brukere og ansatte.   Videre bes ordføreren om å vurdere å gjeninnføre ordningen med at representanter for lag, foreninger, brukergrupper og andre inviteres til et dialogmøte med formannskapet på et egnet tidspunkt i budsjettprosessen.»

Bakgrunnen er at innspill til budsjettet fra ansatte i kommunen praktisk talt helt har uteblitt de siste årene.

Rådmannen reagerte spontant med å si at: «Det er fagforeningene som uttaler seg på vegne av de ansatte. Det kan da ikke være rådmannens oppgave å be fagforeningene om å uttale seg?» Det virker som om rådmannen er av den oppfatning at ansatte ikke har lov å uttale seg som enkeltpersoner – at alt skal gå gjennom tillitsvalgte.

På spørsmål om hvorfor han ikke har lagt fram forslag om å begrense retten for de ansatte til å uttale seg, svarte han at det ville han ikke, men at det fantes regler i arbeidslivet som han forholdt seg til. Hvilke regler er dette, rådmann? Bedrifter har svært forskjellig holdninger til dette. Har rådmannen innført regler for ansatte som begrenser deres demokratiske rettigheter på noe vis?

 

Behandling av forslaget ble utsatt to ganger i kommunestyret, siste gang 4.12. etter at varaordfører Kjell Gudmundsen (H) tok ordet og syntes det var vanskelig å ta stilling til.

 

Misnøyen på rådmannsbenken var tydelig da Høyre på kommunestyremøtet 11.12. meldte at de allikevel ville stemme for forslaget. Og da det kom til avstemning, godtok også Arbeiderpartiet forslaget, og det ble enstemmig vedtatt.

 

Den trege behandlingen medførte at vedtaket kom etter at kommunebudsjettet for 2015 var vedtatt. Det har likevel betydning. Det bekrefter at kommunestyret er helt klare på at ansatte skal kunne henvende seg med saker til enkeltpolitikere eller kommunestyret, og at de ikke trenger overordnedes tillatelse til dette. Forsøk på å stoppe ansatte fra å legge fram synspunkter vil være i motstrid til kommunestyrets vedtak og bør betraktes som overtramp mot ytringsfriheten.

 

Det er allikevel sannsynlig at ansatte fremdeles vil oppleve forsøk på munnkurv av overordnede og at ansatte som bruker sin rett kan få dårlig skussmål eller andre reaksjoner. Dette vil i tilfelle være et maktmisbruk vi ikke kan tolerere..

 

Geir Christensen

Rødt

Den store debatten:

 

 

Miljøkrisene-

 

 

hvorfor oppstår de og hvordan kan de løses?

Åpent møte mandag 5. januar kl 19:00 i Tangenten (Auditoriet)

Innledere

Øyvind Solum, Leder av MDG i Akershus 

Pål Steigan, medlem av Rødt

Velkommen
 

Fikk ikke forsamlingen til å heve blikket

Rødts Geir Christensen var den som målbar sterkest motstand mot å bruke skoleveimidler på Skoklefallstien. Foto: Staale Reier Guttormsen

Fikk ikke forsamlingen til å heve blikket fra føttene på stien

Rødts Geir Christensen sto fram som hærfører for motstanderne av å bruke Aksjon skolevei-midler på Skoklefallstien. Men flertallet valgte å følge rådmannens innstilling.

Staale Reier GuttormsenE-post

 

  

• Skriv ut
• Tips en venn

Publisert 11.12.2014 kl 23:58 Oppdatert 12.12.2014 kl 10:12

---

---

Det ble framsatt forslag fra flere om å utsette saken om opparbeidelse av Skoklefallstien med Aksjon skolevei-midler til nyåret, men flertallet i Nesoddden kommunestyre trumfet mindretallets vernesyn. Dermed ble saken likevel realitetsbehandlet av Nesodden kommunestyres siste møte i år.  Nå ender dermed trolig saken på skrivebordet til fylkesmann Valgerd Svarstad Haugland, etter at Christensen fikk protokolltilførsel på varsel om klage til fylkesmann. Men det ble så visst en heftig debatt før forsamlingen kom så langt og konkluderte.

Klart og uklart

- Byggesaken fra teknikk-, miljø- og planutvalget (tmpu) ble anket til kommunestyret, og grunneierspørsmålet er relativt avklart, forsøkte ordfører Nina Sandberg (Ap) innledningsvis å gi inntrykk av at saken ikke var diskutabel.

Men varaordfører Kjell Gudmundsen (H) var ikke like klinkende klar:

- Jeg har sjekket med lovverket, og dette har vi også vært gjennom før: Ankeinstansen er ikke kommunestyret, men departementet.

Men Rødts Geir Christensen lot seg ikke avfeie med formalprosedyre:

- Noen framstiller dette som et ja eller nei til tursti, men det er det ikke. Dette dreier seg om bruken av midler fra Aksjon skolevei med søknadsfrist 15. desember, som vi ikke har hørt om. Og vi har heller ikke søkt om tilskudd til andre trafikksikkerhetstiltak slik vi kan.

Les mer: – En komplett udugelig avgjørelse

- Bare dumt

- Dette er et lite og hardt presset naturområde med våtmarksressurser. Det er ikke utført undersøkelser om det biologiske mangfoldet, og heller ikke avdekket hva området eventuelt har av arkeologiske funn, fortsatte Geir Christensen sitt korstog mot det han mente var en usedvanlig dårlig ide:

- Dette er et overdimensjonert prosjekt som er langt ute av proporsjoner med det det egentlig skal løse. Det er ingen grunn til å hastebehandle denne saken nå.  Å kjøre en sak på så tynt grunnlag, som til slutt ender opp med å ankes: Det er bare dumt.

- Jeg satt i tmpu under orienteringen, men ser i ettertid at vi ikke var klar over alle forhold. Jeg er heller ikke enig i at rådmann har fullmakt til å sette i gang byggesak, mente Grethe Maus (SV) og tilføyde om sine innsigelser:

- Kulturminner, steinalderfunn og det biologiske mangfoldet er ikke ivaretatt. Dessuten er det et stort folkelig engasjement på sosiale medier, som vi må ta på alvor.

- Vi skal være varsomme med å forskuttere folkemeningens flertall på Nordre Nesodden, slo tmpu-leder Erik Adland (H) fast før han likevel medga:

- Vi beklager at vi har kommet på bakfoten i byggesaken.

Men Rødts, MDGs og SVs forslag om å stille saken i bero, ble likevel nedstemt av de andre partienes representanter.

Trafikksikkerhetstiltak: Hvem bestemmer?

En kommune styrt etter rådmannens innfall? Et kommunestyre uten styring?



Skolevei Fjellstrand

Farlige veier for myke trafikkanter, kanskje særlig skolebarn, har vi mange av på Nesodden. Behovet for utbygging av gang- og sykkelstier og andre tiltak er stort. På forespørsel fikk teknikk- og miljøutvalget over 100 henvendelser om trafikkfarlige forhold i 2008. Svært lite skjer. Rødt sitt krav om at det skal lages en komplett trafikksikkerhetsplan ble nedstemt av AP, H og Frp. Viktige tiltak som f.eks. gang- og sykkelsti mellom Alvern og Fjellstrand har stått på prioriteringslista lenge uten at noen ting skjer.

I slutten av november får jeg vite at kommunen har søkt midler fra Aksjon Skolevei for å bygge gang- og sykkelsti gjennom en skog langs Skoklefalltjern. Skoleveien er farlig. Det finnes både røtter barna kan snuble i og vanndammer de kan plumpe i.

Jeg skal ikke ta stilling til hva slags tursti det bør gå langs Skoklefalltjern. Men ærlig talt – er dette tiltaket vi bør settes øverst på prioriteringslisten når det gjelder skoleveier? Hvordan har dette tiltaket kommet dit? Er det fattet vedtak i noe politisk valgt organ? Jeg har ikke funnet det så langt.

Det eneste vedtaket i saken jeg finner, er i kommunestyremøtet 30/6. Under behandlingen av parkeringssituasjonen i Tangenområdet står følgende:

I tillegg bes rådmannen vurdere:
...
7. Muligheten for å opparbeide gang- og sykkelsti fra Skoklefall kapell til Tangenåsen
...

Rødt fremmet følgende forslag:
Punkt 7. Muligheten for å opparbeide gang- og sykkelsti fra Skoklefall kapell til Tangenåsen (Hvis meningen er å legge asfalt gjennom skogen)
Strykes.»

Dette ble vedlagt protokollen og ikke stemt over fordi – hvis jeg husker rett – dette bare var spørsmål som skulle vurderes og at saken skulle komme tilbake til kommunestyret.

Etterpå får jeg ikke vite noe før naboer melder at byggefirmaet har utplassert brakke som forberedelse til å starte arbeidet.

Mine spørsmål er:

Hvem bestemmer prioriteringene av tiltak for å utbedre skoleveier og bygging av gang- og sykkelstier?

Hva slags prioriteringsliste for penger fra Aksjon Skolevei finnes? Er den politisk vedtatt?
Foreligger det noe politisk vedtak om å bygge gang- og sykkelsti langs Skoklefalltjern?
Er dette en av de mange sakene hvor Rådmann ordfører og varaordfører har «snakket sammen»?
Vil ordfører ta initiativ til å rydde opp i de politiske styringssystemene?

Geir Christensen
Rødt

Spørsmål om sykkelveien mellom Skoklefall kapell og Tangenåsen

Spørsmål til kommunestyret 4/11

Beboerne i Blåbærstien har fått varsel om oppstart av utbygging av gang- og sykkelsti.   

I vedtaket fra 20/6-13 om parkering i Tangenområdet står det
I tillegg bes rådmannen vurdere:
...
7. Muligheten for å opparbeide gang- og sykkelsti fra Skoklefall kapell til Tangenåsen
...
Rødt fremmet følgende forslag:

Punkt 7. Muligheten for å opparbeide gang- og sykkelsti fra Skoklefall kapell til Tangenåsen (Hvis meningen er å legge asfalt gjennom skogen)

Strykes.»

Dette ble vedlagt protokollen og skulle vurderes i likhet med øvrige innspill. Det ble ikke stemt over fordi – hvis jeg husker rett – dette bare var spørsmål som skulle vurderes og at saken skulle komme tilbake til kommunestyret. Det kan jeg ikke huske at saken har gjort.

Kan ordføreren legge fram vedtaket om at kommunen skal bygge ut her samt hvilket organ som har fattet vedtaket og eventuelt delegasjon som gjør dette lovlig? Selv om jeg enda ikke har fått kommunens byggesøknad m.m. ser det ut som at kommunens saksbehandling har sviktet.

Spørsmålet handler om saken er behandlet på forsvarlig måte og om innbyggerne har fått tilstrekkelig opplysning til å kunne fremme sine synspunkter. Rødt spør i denne omgangen ikke om hva som bør gjøres i området.

Det har som kjent blitt en noe heftig offentlig debatt som splitter innbyggere sterkt. Med et mer deltakende demokrati tror Rødt det kunne blitt oppnådd stor grad av enighet rundt håndteringen av Skoklefalltjernet med omliggende områder.

Geir Christensen

Rødt

Rødt mener beboere og brukere av området må utforme en forsvarlig bruk og vil derfor ikke gå ut med noe endelig standpunkt i saken. Jeg vil allikevel legge fram noen synspunkter til debatt:

Skoklefalltjern er den viktigste grønne lungen i Tangenområdet. Den bør primært disponeres for:

A: Friluftsliv og lek for barn i barnehagen, på skolen og for beboerne i området. Her er det viktig å ivareta det biologiske mangfoldet og naturverdiene.

B: Være forbindelseslinjen mellom store deler av bebyggelsen på nordre Nesodden og Nesoddmarka. Skituren/turen til vaflene på To bør begynne utenfor døra og ikke i bil til Berger.

Når Heia barnehage ble bygget ble det lagt som forutsetning at skiløypa forbi skulle opprettholdes. Jeg har ikke klart å finne denne. En god skiløype/gangsti bør begynne nær busstoppen på Tangenten og gå forbi Heia inn til ordinært rutenett.

Med så stor belastning som er på det trange området mellom Blåbærstien og Skoklefalltjern bør øvrig bruk, arbeidsreiser , sykling osv prøves lagt alternative steder.

Dette trenger en liten utredning og en debatt rundt gode løsninger. Får innbyggerne noe slikt på bordet tror jeg det går greit å finne løsninger det er stor grad av enighet rundt. Slik saken så langt er behandlet, slik at mange naboer ikke vet noen ting før firma er i gang med å forberede bygging, skaper den bare steile fronter og misnøye. Typisk for byråkratiske ledere som ikke tør møte befolkningen til åpen debatt.

 

 

Det triste budsjettforliket - eller politikk som maskerade

Sykehjemmet er blant taperne i budsjettkampen

Nå har det skjedd igjen. Det store budsjettforliket har blitt gjort før kommunestyret i det hele tatt har begynt behandlingen av saken.

Hverken AP eller Høyre har lagt fram egne budsjettforslag men har gjennom samtaler på bakrommet forhandlet seg fram til enighet med Venstre, MDG og SV. Ingen offentlig debatt om hva som er utfordringene, slik at AP og Høyre slipper unna med sin nedbygging av velferdstjenestene uten særlig motstand. Enigheten omfatter:

Det settes av kr 0,- til vedlikehold av velveier.

Det kuttes to millioner i barnehagesektoren ved hjelp av større barnegrupper.

Det kuttes 1 million uspesifisert til idrettsvirkssomhet. Vi får se om det blir skiløyper i vinter eller hvor dette blir tatt?

Helseområdet, som i utgangspunktet er hardt kjørt, ribbes for 2 millioner. I rådmannens forslag kalles det en «reservepost». I virkeligheten handler dette bl.a. om å åpne en hardt tiltrengt ny post på sykehjemmet. Vilkårene for å få plass på sykehjem er strammet til betydelig de siste årene, og flere historier fra pårørende vitner om en politikk på grensen for anstendig menneskebehandling. Det handler også om kvaliteten på hjemmetjenestene m.m.


Det kuttes en stilling i NAV som var innrettet på å få folk i jobb.

Det skal kuttes mange millioner som er uspesifisert. Riktignok gjeninnføres en stilling som miljøvernrådgiver, men rådmannen synes det kunne være vanskelig når han samtidig får i oppdrag å kutte en god del årsverk uten noen styring fra kommunestyret. Om vi får noen miljøvernrådgiver mer enn i navnet, gjenstår å se.

Budsjettetforliket inneholder noen forbedringer og en del detaljer for å kunne skryte.

Særlig skolene slipper 1%-kuttet og får litt til leirskoler og annet.. Takket være Utdanningsforbundet sitt sterke engasjement, turte ingen partier å forsvare rådmannens årelating av skolene.

I tillegg presset sterke krefter i næringslivet fram kutt i eiendomsskatten med 1,7 millioner. Det er bra for noen få utsatte bedrifter, men for en stor del er det en gavepakke til svært velstående mennesker. Summen tilsvarer nesten tre ansatte i helsetjenestene.

Skrytedetaljene får dere sikkert høre fra budsjettkameratene.

Ingen har så langt tatt opp Rødt sin utfordring om å diskutere hvordan kommunen skal klare å øke inntektene sin slik at vi kan opprettholde standarden på velferdstjenestene.

De Grønne er sikkert fornøyd med 20 tusen til Fairtrade og SV med 1 million til oppussing av verneverdige bygninger. Men med et driftbudsjett på over en milliard er det kanskje å selge seg litt billig? Noe sterkt forsvar for velferdsnorge er det kanskje ikke?

Geir Christensen

Rødt



Parkeringsavgiften i Kongleveien (Tangenten)

Blomsterveien 20/11

Parkeringsplassen ved Kongleveien Barnehage 20/11

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Etter at det ble innførst avgift for parkering i Kongleveien har nabogatene blitt fylt opp. I bl.a. Blomsterveien er det frykt for trafikksikkerheten når det parkeres på kryss og tvers. Gaten blir uoversiktlig spesielt når det parkeres nær kryss, og foreldre frykter for barna på skolevei og ved lek. For ansatte i kommunen (Tangenten, skolen og barnehagen) vil det koste mellom 1500 og 2000 kroner i måneden å parkere nær jobb. Verneombudene til de ansatte har protestert kraftig. Kommunen skal ha mistet ansatte som har følt dette som en urimelig belastning.  

I kommunestyremøtet 4/12 kommer en interpellasjon fra Rødt opp (antakelig ca 17:30) Vi spør:

I kommunestyremøtet som behandlet saken i 2013 ble rådmannen bedt om å drøfte saken med de ansatte. Vi ber om at møtebok for disse drøftelsene legges fram. Dersom dette ikke er gjennomført ber vi om at slike drøftelser holdes.

Vedtaksforslaget lyder:

«Kommunestyret ber rådmannen om å drøfte med de ansattes organisasjoner tiltak for å avbøte de negative virkningene av parkeringsavgiften. På bakgrunn av disse drøftelsene og vurderinger av hele trafikkbildet bes rådmannen legge fram forslag til avbøtende tiltak for kommunestyret i desembermøtet. Automatene taes ut av bruk til dette er gjort.»

Avbøtende tiltak kan være:

• Kommunen reserverer et antall gratis parkeringsplasser som rådmannen, i samarbeid med fagforeningene, tildeler ansatte etter særlige behov samt til kommunens egne biler.
• Skilting med parkeringsregulering i særlig belastede nabogater. Tilsetting av parkeringsvakt for særlig å følge opp dette.
• Gratis handicap-parkering.

Beboere i nabogaten og fagforeningene har sikkert mange kloke innspill. Vil kommunestyret velge å gå i dialog med disse, eller vil flertallet bare stå på sitt? Så sterk utbygging vi har på Tangen gjør parkeringsreguleringer nødvendig.  Miljømessig er det viktig at flere reiser kollektivt. Å ta beslutninger i samarbeid med dem det angår, kan gjøre reguleringene langt mindre konfliktfylt. Kom gjerne å hør hvordan kommunestyret behandler saken.

Gang- og sykkelveier - en gammel debatt

Her legger jeg ut  baksiden på Nesodden Rødt sin avis fra 2013 hvor vi lanserte et løp for å komme  på offensiven:  Kanskje det får større oppslutning nå?

Avgiftsparkering - Tangenten og Kongleveien

Avgiften for å parkere har hatt stor virkning.

Av de negative er at presset på naboveier og innfartsparkering har blitt stort. Misnøyen blandt ansatte er stor og presset på kommunens bil pool øker. Det sies at kommunen har mistet medarbeidere som har fått store belastninger som følge av avgiften. Det ser ikke ut som inntektene av automatene blir så store som forutsatt.

I kommunestyremøtet som behandlet saken i 2013 ble rådmannen bedt om å drøfte saken med de ansatte. Vi ber om at møtebok for disse drøftelsene legges fram. Dersom dette ikke er gjennomført ber vi om at slike drøftelser holdes.

Forslag til vedtak:

«Kommunestyret ber rådmannen om å drøfte med de ansattes organisasjoner tiltak for å avbøte de negative virkningene av parkeringsavgiften. På bakgrunn av disse drøftelsene og vurderinger av hele trafikkbildet bes rådmannen legge fram forslag til avbøtende tiltak for kommunestyret i desembermøtet. Automatene taes ut av bruk til dette er gjort.»

Avbøtende tiltak kan være:

• Kommunen reserverer et antall gratis parkeringsplasser som rådmannen, i samarbeid med fagforeningene, tildeler ansatte etter særlige behov samt til kommunens egne biler.
• Skilting i særlig belastede nabogater. Tilsetting av parkeringsvakt for særlig å følge opp dette.
• Gratis handicap-parkering.

Her har sikkert fagforeningene flere innspill. Med så sterk utbygging som det er på Tangen er parkeringsregulering nødvendig, men med samarbeid og tilpassningsdyktighet kan det gjøres mindre konfliktfylt.

Rødt

Batteriferger - noen oppklaringer

 

Jo Herringstad kommenterer Rødt sin interpellasjon om batteriferger. Han har misforstått en grunnleggende ting. RUTER har ikke utredet spørsmålet i det hele tatt. Det er hovedhensikten i vår interpellasjon å få RUTER til å gjøre det. Derimot har større firma, bant andre DNVGL (tidligere Veritas), utredet spørsmålet grundig, så det er bare lokale forhold (strømtilgang og ruteferkvens) som RUTER trenger å legge til kunnskapen som allerede finnes. Vi trenger miljø- og pengeregnskap på hva en slik overgang betyr.   

0m el-ferger i første omgang skal komme for å ta forventet trafikkvekst eller om de skal erstatte eksisterende ferger, er et av de spørsmål som en slik utredning kan belyse. El-ferger er mest lønnsomt på relativt korte strekninger med stor trafikk. Ellers er det et norsk valg om vi skal bruke vår el-kraft til å erstatte forurensende transport hjemme eller selge strømmen ut av landet.

Kjellaug Myhre og Geir Christensen 

Rødt 

Kommunen som enevelde?

Som politikere har vi registrert at det i løpet av noen år har blitt helt slutt på uttalelser og synspunkter fra kommunalt ansatte. Da vi mangler kunnskaper bak avgjørelsene vi må ta fremmet SV, V, KrF, MDG og Rødt følgende førslag i formannskapet 6/11:

«Kommunestyret er avhengig av mange innspill for å kunne lage et godt budsjett. Formannskapet ber rådmannen oppfordre de ansatte til å komme med synspunkter på budsjettet, slik at kommunestyret kan få et bredere utgangspunkjt for debatten. Vi henviser til kommuneplanen: «Åpenhet mellom ansatte, innbyggereog politikere er et bærende prinsipp. Ansatte har rett og plikt til å innformere om forhold som er av betydning for brukere og ansatte.»

Rådmannen reagerte spontant med å si at: «Det er fagforeningene som uttaler seg på vegne av de ansatte. Det kan da ikke være rådmannens oppgave å be fagforeningene om å uttale seg?» Rådmannen er tydeligvis av den oppfatning at ansatte ikke har lov å uttale seg uten som fagforening. Dette står i sterk kontrast til kommunestyrets vedtak ovenfor og praksis som har vært i alle år på Nesodden. (Jeg har liggende bunker med henvendelser fra ansatte, både enkeltpersoner, grupper og melomledere.)

På spørsmål om hvorfor han ikke har lagt framlagt forslag om å begrense retten for de ansatte til å uttale seg svart han at det ville han ikke men at det fantes regler i arbeidslivet som han forholdt seg til. Hvilke regler? Bedrifter har svært forskjellig holdning til dette. Rådmannen må svare for om han har innført regler for ansatte som begrenser deres demokratiske rettigheter på noe vis.

Kan rådmannen gjennomføre politiske endringer på dette området i strid med kommuneplanen? Foregår det etter avtale på bakrommet med Høyre og Arbeiderpartiet. Svaret på det får vi når kommunestyret stemmer over forslaget torsdag 13/11.

 

Geir Christensen

Rødt

Utfordringene i Nesoddbudsjettet

Hva er rådmannens forslag?

Nesodden kommunes budsjett for 2015 er beregnet til 1 110 millioner. Dette er 58 millioner mer enn i fjor, og tilsynelatende bra.

Men beregnet lønns- og prisvekst tar 37 millioner av dette. Legger vi til befolkningsveksten forsvinner 13 millioner til. Da gjenstår en realøkning på 8 millioner. Nå kan dette se ut som vekst, men da har vi ikke regnet inn ekstraoppgaver kommunene har fått, og som vi får virkning av nå. F.eks. 2,6 millioner ekstra i sosialhjelp samt administrasjon i NAV. Dette er en direkte følge av at folk faller ut av ordningen med arbeidsavklaringspenger i år, og utgiftene skyves fra stat til kommune. Med kutt i uføretrygden vil også sosialhjelp øke. Pasienter skal ut av sykehus og stelles på sykehjem og/eller akuttplasser. Dette er utgifter som overføres fra staten til kommunen. Flere eldre krever økninger på sykehjem og dagsenter.

Det er vanskelig å beregne nøyaktig, men det er grunn til å tro at kommunen vil mangle rundt 20 millioner for å kunne opprettholde samme tjenestetilbud som i fjor. Mye av dette vil rådmannen ta inn ved kutt på til sammen 16 millioner.

Viktigst er 1% flatt kutt på alle avdelinger. Dette vil true driftsnivået, og føre til oppsigelser. Tydeligst er dette på skoler og barnehager. I tillegg kuttes brøyting og lys på velveier 1 mill, idrett 1 mill, barnehager 2 mill, dataflyt 1 mill, strukturelle grep ledere 2 mill, ikke lovpålagte tjenester 1 mill.

Hvilke konsekvenser dette får er umulig å forstå uten at brukerne og ansatte informerer oss. Det håper vi på å få mye hjelp til.

Det er helt uansvarlig av et kommunestyre å vedta kutt som det ikke vet konsekvensene av. Rødt vil kreve at det skal redegjøres for konsekvensene av alle kuttforslag. De som ikke er klarlagte, må tas ut.

Hva er hovedutfordringene?

At kommunens økonomi er presset er ingen hemmelighet.

Statsbudsjettet tar fra de fattigste, og staten gir oss økt ansvar for dette området. Mindre hjelp til spesialoppfølging i barnehager og skoler, økte priser på matomdeling osv. Hvordan skal vi få vernet de mest utsatte gruppene og bedre den sosiale profilen?

Kommunen begrenses i hva den har krefter til å engasjere seg i. Privatisering av veivedlikehold kjenner de fleste til. Manglende støtte til idrett og kultur synes tydelig. Dette er en del av et løp for å privatisere offentlige oppgaver. Hvordan kan vi komme på offensiven i forhold til gode fellesskapsløsninger?

Kommunen trenger ca 40 millioner mer i inntekter for å løse sine oppgaver forsvarlig. Det skyldes en kombinasjon av at kommunene får stadig mindre andel av skatteinntektene, og at store mengder velferdstiltak flyttes fra staten og over til kommunene. Rødt vil kreve at staten kompenserer fullt ut for de oppgavene kommunen blir pålagt. Dersom vi ikke er i stand til å få staten til å ta sitt ansvar – da må vi finne lokale løsninger i mellomtiden. Hvordan skal vi klare å øke inntektene til kommunen?

Vi håper du vil være med å diskutere hvordan vi kan snu den skuta som nå bygger ned velferdsstaten og fellesskapsløsningene som har gjort Norge til et rikt og effektivt land. Vi ser at de landene som har privatisert mest blir ranet for fellesverdier og blir liggende igjen bankerott som fattige nasjoner. Det gjelder faktisk vår framtid.

Geir Christensen
Rødt

Åpenhet og Demokrati

Gjesteblogger  Eivind Reiersen

Amta har 27.10. et oppslag om rapporten Oslo Redaktørforening la fram 23.10. Amta gir «Nesodden bestått uten glans». Men rapportens del om Nesodden konkluderer med: «Det er nesten ingenting som sies om verken demokrati, åpenhet, allmennhetens behov for tilgang til informasjon, ansattes adgang til å delta i debatt osv. I sum er resultatet dermed ganske nedslående.

I gjeldende Kommuneplan er imidlertid følgende vedtatt (etter forslag fra Rødt): «Åpenhet mellom ansatte, innbyggere og politikere er et bærende prinsipp. Ansatte har rett og plikt til å informere om forhold som har betydning for brukere og ansatte.»

Men hvordan er virkeligheten?

Jeg vil påstå at kommunen langt fra er så demokratisk og åpen som noen ønsker å gi inntrykk av – verken fra politikernes eller administrasjonens side. De siste årene har det skjedd store endringer i kommunen, med omorganiseringer og innsnevring av demokrati og åpenhet.
Det første det nye kommunestyret gjorde etter siste kommunevalg, var å fjerne retten til krav om folkeavstemning. Flertallet av politikerne viser liten respekt for innbyggerinitiativ som de er uenige i. Underskriftsaksjonen for gjenåpningen av døgnlegevakt blir f.eks. møtt med mistenkeliggjøring og avvisning til tross for at over halvparten av den stemmeberettigede delen av innbyggerne har skrevet under. Mye av avgjørelsene er flyttet inn i de lukkede rom.
I motsetning til tidligere får politikere svært sjelden henvendelser fra ansatte om ulike saker, f.eks. under budsjettdiskusjonene. Vi ser også svært sjelden leserinnlegg fra ansatte om forhold i kommunen. Er dette resultat av krav om lojalitetsplikt og/eller munnkurv? Er både mellomledere og andre ansatte satt i en skvis der de kan risikere svartelisting hvis de går ut med egne meninger og en eventuell kritisk holdning til forhold på arbeidsplassen? Og blir de ansatte hørt internt? (Eksempel: I parkometersaken skulle det, i henhold til kommunestyrevedtak i mars, avholdes drøftinger med de ansatte. Ble dette gjort? Lite tyder på det, når verneombudene i et brev til kommunestyret dagen før saken skal opp til endelig vedtak, skriver ”på vegne av fortvilte ansatte”.)

I pågående konfliktfylte saker kan det være vanskelig å få informasjon. Eksempelvis i saken rundt konflikten mellom lærerne og KS. Hvem var det som bestemte kommunens politikk her – hvem hadde ansvaret for kommunens vedtak? Likedan med større omstridte utbyggingssaker.
Rapporten konkluderer altså med at resultatet for Nesodden er nedslående. Hvis kommunen vil framstå som åpen og demokratisk, er det mye som må endres.
For de spesielt interesserte finner du hele rapporten her: http://www.nored.no/content/download/10526/87474/version/1/file/2014-10-22

Sjikane i kommunestyret

Rikke Lind (AP) holdt innlegg knyttet til habilitet da områdeplan for Bomansvik ble behandlet i kommunestyremøte 16. ds. Hun startet innlegget sitt med at innlegget handlet om etikk og moral og la deretter ut om aktiviteten til ekteparet Arne og Grete Maus i forhold til utbyggingsplanene: At de sender e-poster og skriver høringsuttalelser mot utvidelsen av utbyggingsplanene skulle visstnok være svært umoralsk. Som "skjerpende omstendighet" med hensyn til ekteparet Maus sitt engasjement, trakk representanten Lind fram deres lange erfaring i kommunestyret.

Dersom en politiker har personlige interesser i en sak til behandling i et kommunalt forum, i dette tilfellet en fritidseiendom, skal vedkommende ikke delta i saksbehandlingen av den. SV er svært nøye med dette. Derfor hadde Arne og Grete Maus som vanlig fratrådt som inhabile, idet Grete Maus er deleier i en fritidseiendom på Bomansvik. Dermed kan de selvsagt engasjere seg i sitt nabolag.

Vi andre satt sjokkerte igjen etter Linds utfall og lurte på hva som er umoralsk i at en grunneier engasjerer seg i utbyggingsplaner i lokalmiljøet. Det er jo nettopp derfor de er inhabile i kommunestyret! Riktignok har Arbeiderpartiet tidligere sagt og vist at de ønsker alle slags aksjonsgrupper bort, og at alt skal foregå gjennom partiene, men å kalle nabolagsengasjement for umoralsk er vel kanskje litt i overkant? Selv for partier (AP/H/Frp) som stort sett overser nabouttalelser i utbyggingssaker. Det er helt klart i plan- og bygningsloven (og kommuneplanen) at innbyggerne har rett til medvirkning i planprosessen. De opptrer faktisk helt i tråd med lovens forutsetninger og intensjoner.

Ordfører Sandberg klubbet ikke Lind sitt innlegg, og nektet SVs gruppeleder ordet til et svar. Siden klubbet hun andre som prøvde å gi tilsvar. Hun nektet også plass til å legge fram en protokollmerknad før helt på slutten av møtet. Vi må tolke dette slik at Sandberg støtter mistenkeliggjøringen.

Ekteparet Maus har opptrådt helt korrekt. At de sitter i kommunestyret, fratar dem selvsagt ikke elementære borgerrettigheter – så lenge de følger habilitetsreglene. Med ordførerens samtykke fikk representanten Lind likevel lov til å rette et personlig angrep mot dem, som etter vårt syn savnet ethvert saklig grunnlag, uten at de kunne forsvare seg.

Det er ikke første gang ordføreren lar representanten Lind få vise sin manglende respekt for sine kommunestyrekolleger. Det er på høy tid at ordføreren følger kommunestyrets regler, og sørger for at dette opphører og at representantene opptrer i tråd med god folkeskikk.

Våre spørsmål til ordfører Sandberg er:

Støtter hun og AP opp om påstandene til Lind?

Hvorfor ble ikke Lind klubbet når hun angrep medrepresentanter som ikke kunne svare?

Hvorfor nektet hun andre representanter å svare?

Geir Christensen (Rødt)

Gudveig Havstad (SV)

Christian Hintze Holm (SV)

Kjellaug Myhre (Rødt)

Flaskebekktjernet bekymrer stadig

Rødts representant Kjellaug Myhre uttrykte bekymring for lekkasjen i Flaskebekktjernet, og stilte ordfører Nina Sandberg (Ap) spørsmål i kommunestyret om framdriften i sikringsarbeidet.
http://www.amta.no/lokale_nyheter/article7643498.ece

Sammen skaper vi det gode live for familien Sævareide/Aase

Gjesteblokker: Kjellaug Myhre:

I innlegg i Amta 9. oktober går daglig leder ved Fager Skog FUS barnehage AS, Inger Lise Holst Johannesen, til frontalangrep på meg , fordi jeg i et innlegg i Amta 30. f.m. nevnte at Fager Skog FUS på Fagerstrand er del av et konsern som drives kommersielt.
Mitt innlegg dreide seg ellers ikke om Fager Skog FUS, men om formelle - les formalistiske -  krav som gjør at verken en del små familiebarnehager eller rideskolene kan fritas for eiendomsskatt.
Siden vi i Rødt var pådrivere for å få innført eiendomsskatt for bedrifter med store overskudd, føler vi også et stort ansvar for å få rettet opp utilsiktede virkninger som slår feil ut.

Johannesen tillegger meg meninger jeg verken har eller har hevdet. 

"Drives ikke Fager Skog FUS ideelt nok," spør hun retorisk. Her har hun nok kommet i skade for å forveksle ordet "ideell" (som brukes som motsats til "kommersiell") med "idealistisk" (som ofte brukes om holdningene hos personer som arbeider med mennesker).
La det være klinkende klart: Jeg har aldri hevdet at Fager Skog FUS drives med mindre idealisme enn andre barnehager. Jeg er overbevist om at barna som går der, omfattes av like mye omsorg, like mye trygghet, like sunn sosialisering, like god pedagogikk etc som en hvilken som helst annen barnehage.  

Johannesen: "Og hvordan skal vi forklare tydeligere at vi ikke har profitt som motiv." Jeg har selvsagt aldri hevdet at de ansatte ("vi") driver Fager Skog FUS med profitt som motiv. Det er jeg overbevist om at de IKKE gjør. At Fager Skog FUS tar ut utbytte, har jeg selvsagt heller ikke vært i nærheten av å hevde. Det jeg skrev, var at barnehagen er del av ET KONSERN SOM DRIVES KOMMERSIELT. Det er noe helt annet,  og det står jeg fast ved. Det er et faktum og ingen hemmelighet.  

For det tilfelle at Johannesen ikke skulle være klar over det: FUS-systemet er et helkommersielt aksjeselskap, eiet av Trygge Barnehager. Trygge Barnehager  eies igjen av familene Sævareide/Aase, gjennom flere ledd av holdingselskaper og eiendomsutviklingsselskaper. Eli Sævareide er styreleder i Fager Skog FUS og, så vidt det har vært mulig å få verifisert, i  alle de 160 barnehagene i FUS-systemet. Hun har 265 roller i norsk næringsliv. Familien Sævareide/Aase har i løpet av få år klatret opp i milliardærklassen. Formuen er  i hovedsak tuftet på kommersiell barnehagedrift.

I 2013 gikk Trygge Barnehager med overskudd på minst 34 millioner - 23 millioner etter skatt, altså nesten det dobbelte av det jeg hadde klart å finne ut under arbeidet med mitt innlegg 30.september.  Regnskap for  Vista Holding og Bifrost og Darupne foreligger ikke i Brønnøysund-registeret for 2013, men  de kan ikke ha gått dårlig. Det ble tatt ut utbytte på 60 millioner fra Trygge Barnehager sist år.

 De 60 millionene i overskudd betyr et bidrag på 375 000 kroner i gjennomsnitt fra hver barnehage. Inger Lise Johannesen sier at det ikke betales konsernbidrag, og at det ikke taes ut profitt i Fager Skog FUS. Begge deler er sikkert riktig. Jeg har da heller aldri hevdet noe i nærheten av det. Hun utfordrer Rødt til å se på regnskapet. Det formelle regnskapet viser ikke hvordan Fager Skog FUS tappes for penger. Der står det bare lønnskostnader, avskrivninger og andre direkte kostnader. For å finne ut av hvordan pengestrømmene går, må man granske bilag som viser internhandelen mellom Fager Skog FUS og selskapene som eies av familen Sævareide/Aase, da spesielt Vista Holding og FUS. Det gjør vi gjerne hvis  regnskapsbilagene stilles til disposisjon for slik gransking. Spørsmål som reiser seg etter Johannesens utblåsning, er: Hvor nøye kan de ansatte i Fager Skog FUS følge pengestrømmene i konsernet? Muligens har de ikke dybdeinformasjon om det? Regnskapene føres kanskje ikke av barnehagen selv? OG: Hvor i all verden har Johannesen funnet belegg for at jeg trekker i tvil at Fager Skog FUS er en barnehage av høy kvalitet? Tvert om! Jeg er overbevist om at Fager Skog FUS er et verdifullt bidrag til å skaffe full barnehagedekning på Nesodden! Men det er altså ikke det denne saken handler om.

Sluttelig: Å beskylde andre for å fare med usannheter er en alvorlig sak. I det minste må man være sikker på at man har forstått de momentene som fremsettes. Den forutsetningen er Johannesen milevis unna å oppfylle. Johannesen avslutter med å avfyre følgende: "Sammen skaper vi det gode liv(et) på Nesodden. Bortsett fra om du går i privat barnehage?" Det er så man knapt tror sine egne øyne. Rødt har tatt opp denne saken NETTOPP for at private barnehager skal kunne få fritak for eiendomsskatt!
Det Rødt mener er etisk og moralsk betenkelig, er å frita en barnehage som er knyttet til et konsern der det tas ut kjempeoverskudd. Dersom de bindingene  løses opp, stiller saken seg helt annerledes. Men at det skal skje, er det intet som tyder på. Dessverre. 

Rødt
Kjellaug Myhre

Batteriferger på Oslofjordsamband

Interpellasjon til kommunestyremøtet

Etter jul settes Norges første rene batteriferge i drift. På strekningen Lavik-Oppedal skal det settes inn en ferge som skal ta 120 biler og 360 passasjerer. Reisetiden er 20 minutter (10 knops fart) og ladetiden er 10 minutter under av og påstigning samt lading om natten. Båten skal driftes av Norled etter anbud de fikk av Vegvesenet.
Batteriferger er p.g.a. mange driftstimer i døgnet langt mer effektivt miljømessig enn el-biler. Med så omfattende fergedrift som vi har både her på Nesodden og i Oslo-fjorden for øvrig, vil miljøgevinstene være voldsomme både i forhold til diesel og gassdrift. Karbonfri transport til Oslo vil antakelig være det viktigste miljøtiltaket vi kan gjøre på Nesodden.   Økonomisk ser batteridrift ikke ut til å være dyrere enn konvensjonell drift. 

Ruter har akkurat levert en rapport om framtidig fergedrift i Oslofjorden. Der er batteriferger nevnt, men ingen tiltak for å utrede spørsmålet eller ta ny teknologi i bruk er foreslått. Dette er ikke holdbart. For mer informasjon se: http://media.wix.com/ugd/b5a2e7_bbeb1dbd9fe14733a235b5b66d00eedf.pdf

Forslag til vedtak:
Nesodden kommune ber Fylkestinget om å sørge for at RUTER utreder spørsmålet om batteriferger på Oslofjordsamband grundig. Rapporten må beregne miljøgevinster og økonomiske følger på kort og lang sikt samt når det er mulig å starte opp med batteridrift. Rapporten bør foreligge  våren 2015.

Nesodden Rødt

Geir Christensen