Nesodden kommune 2014: Høyre om!

AP og Høyre tok «grep» og kjørte sitt eget løp i kommunestyrets budsjettmøte i desember.

 

Deres budsjettforslag ble vedtatatt uten et eneste hensyn til andre partieres ønsker. (Unntatt 30 sølvpenger – 250 000 kroner til barnehagene for å få KrF sin støtte i andre avstemning.

Alle verbalforslag fra andre partier, 4 fra KrF, 3 fra Frp, 11 fra Rødt, 4 fra SV, 9 fra MDG og 2 fellesforslag ble nedstemt med stemmene til AP og Høyre. (Unntak et forslag fra MDG som forsterket rådmannens hensikt)

 

Tydeligere kan ikke alliansen AP/Høyre demonstrere at de bestemmer, og at alle andre partier bare kan holde kjeft.

 

Vel så ille er det at alle innspill fra innbyggere fikk samme ublide behandling. Ingen av de henvendelsene som kom fra fagforeninger, interesseorganisasjoner eller enkeltpersoner ble tatt hensyn til.

 

Nå er det politiske løpet til AP og Høyre så fullt av urealistisk markedsliberalt tankegods at det vil skape store problemer og fylle opp 2014 med uro og strid. Bakgrunnen for budsjettet er:

• bunnskrapt kommunekasse etter dyre byggeprosjekter som AP og Høyre har gått i spissen for.

  
  
• Store overskridelser, særlig innen helse- og omsorgsområdet som følge av oppgaver staten har pålagt kommunen uten økonomisk inndekning. Særlig omfattende virkninger har samhandlingsreformen, hvor kommunen påføres over 20 millioner mer i utgifter enn inntekter.

For å løse dette problemet konsentrerer ikke AP og Høyre seg om å skaffe kommunen inntekter til å løse oppgavene. Heller ikke sier de et knyst om hva kommunen skal slutte å gjøre av oppgaver. Neida, de skal effektivisere. Og de skal effektivisere på den markedsliberale måten, uten en eneste plan eller et eneste forslag til hvordan ting skal gjøres mer effektivt. Bare budsjettkutt med beskjed til de ansatte om å gjøre minst like mye med færre ansatte.

Hovedinnholdet i Høyre/APs budsjett:

• Kutt i ca 30 stillinger, de aller fleste uspesifiserte. (Rådmannens forslag pluss 4,8 millioner)

  
  
• Ansettelsesstopp (med noen unntakk knyttet til liv- og helse samt lovpålagte oppgaver)

  
  
• Flere oppgaver ut på anbud. (Bolig med bistand og omsorgsboliger) 

Dette setter driften av kommunen raskt i vanskelige situasjoner. Oppgavene vi er forpliktet til å løse øker raskt. Noen eksempler:

• Vi får stadig sykere pasienter levert fra sykehus med krav om kommunal oppfølging.
• Vi får flere barn i barnehagene og skolene.
• Vi har voksende eldrebefolkning og trenger snart flere plasser på Nesoddtunet.

Nå kan altså ikke rådmannen åpne ny avdeling på Nesoddtunet etter behov, men han kan fortsette å sende pasienter til Ås hvor kommunen antakelig må betale mere for oppholdet.

Heller ikke kan hjemmesykepleien ansette nødvendig personell, men å leie inn dyrt gjennom bemanningsbyrå kan fortsette i stor stil.

Lista kan gjøres lang. Billig blir det ikke, effektivt blir det ikke, men et antall ansatte slipper vi. Stort framskritt?

 

Flere tjenester skal etter budsjettvedtaket legges ut på anbud. Det skal etter god markedsliberalistisk propaganda bli billigere. Til nå har alle saker som har blitt gransket endt i dyrere og dårligere, men med noen som ler hele veien til banken.

 

Verre er det med tjenester som blir knapphetsgode. Når det reduseres i støttepedagoger i barnehagene blir det et knapphetsgode med lite overskudd til å ta tak i problemer raskt. Forebyggingen forsvinner og det blir de som stiller krav og får vedtak som får oppfølging. Tilsvarende blir det når lærerårsverk forsvinner. Det er tilbudene til elever med spesielle behov som forsvinner først. Og de som er frampå og får vedtak beholder. Forebyggingen rammes.

 

I en stor organisasjon finnes det alltid muligheter for effektivisering. Men det får man sjelden til ved å erklære krig med de ansatte. Fagforeningene advarte sterkt mot Høyres og Aps budsjettforslag.  

Vi står altså foran et år hvor kommunen og de to styrende partiene vil drive dyrt, dårlig og redusere på tilbudene til innbyggerne, samtidig som de har erklært krig med de ansatte. Det kan de holde på med en stund. Vi ønsker at den perioden skal bli kortest mulig og at reaksjonene skal bli så kraftige at den markedsliberalistiske offensiven fra Nesodden sine to blå parhester stopper opp.

 

Vi kommer tilbake med forslag til å møte denne offensiven.

 

Geir Christensen
Rødt

Mene det, si det, men gjøre det....

Kommunestyret vedtok enstemmig følgende uttalelse i november:

 

«På grunnlag av rapporteringen for det store merforbruket for sykehus og hjemmetjenestene i 2012 og 2013, kan det ikke være tvil om dette i hovedsak er konsekvens av den raske utskrivningpolitikken fra Ahus, som igjen er et resultat av samhandlingsreformen. Overføringene fra staten dekker ikke disse konsekvensene, og samhandlingsreformen er derfor klart underfinansiert. Nesodden kommune vil kreve refusjon fra staten for denne underfinansieringen i form av et brev til helseministeren. Nesodden kommune fortsetter samtidig samarbeidet i Follo og med KS om dokumentasjon og påvirkning.

Ordfører bes ta initiativ til offentlig opplysning og debatt om dette spørsmålet.»

 

Rådmannen anslår budsjettsprekken i helsesektoren i 2013 til ca 21 millioner.

Nå behandler vi budsjettet for 2014. Her kan vi velge å vise at vi mener alvor med krav om dekning av helseutgifter kommunen ikke har råd til. Eller vi kan godta at sånn er det og foreslå kutt i kommunale tjenester for å redde budsjettbalansen. Rødt har foreslått følgende:

«Staten må dekke alle kommunens kostnader til samhandlingsreformen.

Samhandlingsreformen har påført Nesodden kommune minst 20 millioner kroner i utgifter ut over de statlige tildelingene. Kommunen er ikke økonomisk i stand til å bære slike kostnader uten alvorlige virkninger for tjenestene til innbyggerne. Vi kan ikke ta ansvaret for mangler i Stortingets vedtak. Dette er en reform som Stortinget må ta ansvaret for i sin helhet. Vi forventer derfor ekstraordinær dekning av 20 millioner årlig.

Kommunen tar initiativ til et ordføreropprop med dette kravet.»

 

Å gjøre dette innebærer en risiko og betyr at vi som politikere må ha en plan B. Men å ikke gjøre noe alvorlig betyr å akseptere et statlig pålegg om betydelig nedskjæringer. Vi får se hvem som bare protesterer for al verden men er villig med på ferden. Og hvem som faktisk vil sloss for å bevare en velferdskommune.

 

Geir Christensen

Rødt

Nytt krisebudsjett for helsetjenestene på Nesodden.

Rådmannen skryter av at han øker helsebudsjettet med 15 millioner i budsjettet for 2014. Av andre dokumenter framkommer det at budsjettet for 2013 sprekker med omtrent 21 millioner. Så rådmannens budsjett legger altså opp til nedskjæringer på omlag 6 millioner i forhold til i år. Vi vet at oppgavene innen helsetjenestene øker. Vi blir flere eldre, så både hjemmetjenester og sykehjem får flere brukere. Det aller meste innen området er lovpålagte oppgaver som vi ikke kan si nei til. Både politikere og administrasjon VET at også i 2014 vil helsebudsjettet sprekke med adskillige millioner. Dermed sleper vi med oss et underskudd som blir større og vanskeligere å håndtere år for år.

 

De økte kostnadene til helse for Nesodden kommune skyldes oppgaver vi er pålagt som følge av samhandlingsreformen(og økt antall eldre). Vi får pasienter fra sykehusene som er «ferdigbehandlet», men med kompliserte sykdomsbilder som må løses her. Sykehjemmet vårt blir nærmest et sykehus med store medisinske krav. Hjemmetjenestene får helt nye oppgaver. Kommunen har ikke inntekter til å klare disse oppgavene.

 

Med mangelfulle budsjetter blir slitasjen på de ansatte stor og kvaliteten for brukerne ikke så god som ønskelig.  Kommunen ansetter ikke nødvendig personell. Det oppstår stadige kriser med personellmangel og turnuser som ikke går rundt. Kaving, omkalfatringer og kaos følger. Vikarbyråene skummer fløten og gjør dype innhogg i et allerede overbelastet helsebudsjett. Overtid og dyre løsninger florerer. Ikke er det effektivt og ikke blir det billig. En ond sirkel oppstår.

 

Rødt ønsker å komme bort fra kaoset. Vi ønsker å oppbemanne helseområdet slik at det klarer å ta de oppgavene som det faktisk har, på en anstendig måte. Og vi må ta de nødvendige konfliktene  med staten slik at vi får tilstrekkelige økonomiske midler til å sørge for trygge helsetilbud. (Se innlegg om å kreve ekstrabetaling på 20 millioner fra staten for å dekke kostnadene ved samhandlingsreformen).

 

Kommunebudsjettet sier ja til oppgavene, men vil prøve uten realistiske budsjetter.. Lave budsjettrammer med kaving og kaos fordi effektiv planlegging ser for dyrt ut, hjelper verken brukerne, de ansatte eller kommunen.

 

Vi er påtvunget disse utgiftene. Da må vi også bli satt i stand til å klare dem. Det er storting og regjering som sitter med ansvaret - og nøkkelen til løsning

 

Geir Christensen

Nesodden Rødt

Er ansatte kommunens problem?

Ap og Høyre har gått sammen om å få gjennom kommunebudsjettet for 2014.(som vanlig) I tillegg til rådmannens nedskjæringer på mellom 20 og 30 millioner vil disse partiene kutte stillinger for 4 millioner til. Samt innføre en slags stopp i å øke antallet ansatte i kommunen. Besnærende i et voksende kommunalt byråkrati?

Nå er det vedtatt krav til kommunen om full barnehagedekning. Det betyr flere ansatte i barnehagene. Det er vedtatt at kommunen skal overta mange av pasientene som før har ligget på sykehus. (Samhandlingsreformen) Det betyr flere sykepleiere osv.  Antallet innbyggere på Nesodden øker, noe som gir økt belastning på alle kommunens tjenester. Særlig øker antallet eldre - noe som krever flere ansatte i hjemmetjenestene og på sykehjemmet. Lista kan gjøres mye lenger.
Poenget er at kommunen dyttes på en økende andel av våre velferdstjenester .

Ap/H sin bekymring over antallet kommunalt ansatte kan forståes på to måter:

Kommunen skal slutte å utføre oppgaver den utfører i dag.  Til nå har ingen av disse partiene protestert mot oppgavene staten har pålagt kommunen. Så i tilfelle må de forklare hvilke tjenester de vil at kommunen skal slutte å utføre.

Uten en slik liste må vi forstå forslaget annerledes:

Færre av de som utfører kommunale oppgaver skal være kommunalt ansatt. Rådmannen legger opp til dette gjennom flere forslag om private løsninger. Omsorgsboliger for demente  er tanken i Skoklefallåsen. AP/H vil selge tomten til markedspris. (30 millioner er anslaget) Firmaet som kjøper skal bygge boligene og selge eller leie de ut. Flotte utsiktsleiligheter til høystbydende? Hvem blir det omsorgsboliger til? Hva med dem som ikke har råd til slikt?
En av boligene med bistand ønsker rådmannen å legge ut på anbud i håp om å spare penger. Siden utgiftene er til lønn  er innsparingen enten enda dårligere vilkår for en underbetalt yrkesgruppe eller mindre timer med bistand.

Hva er det egentlig AP/H vil?

 

Uansett vil de bidra til dårligere omsorg i barnehager, rusomsorg, hjemmesykepleie osv.

Lederen på sykehjemmet utbrøt etter framleggelsen:  Så jeg skal få ansette musikkterapeut i halv stilling (inne i forslaget) men ikke lege? Når du engang må på sykehjemmet, men ikke får plass, så husk hvem som reduserte tilbudet til et minimum.

Geir Christensen

Rødt

Slik skapes kommunal fattigdom

Ulike regjeringer har i årevis fremstilt det som om kommunene får rikelig med penger over statsbudsjettet. De har alle talt mot bedre vitende. Stoltenberg-regjeringen, som la fram sitt siste forslag til statsbudesjett før den gikk av, gjorde følgende for Nesodden:

I 2013 fikk Nesodden 801,7 millioner i frie inntekter. (Skatt og rammetilskudd) I 2014 øker det til 835,2 millioner. Altså 33,4 mill mer å rutte med. Strålende! Påstår regjeringen. Det som IKKE sies, er at samme regjering regnet med en inflasjon(deflator på fagspråket) på 3%, og at Nesodden regner med en folketallsvekst på 1,25%. For å dekke opp for dette slik at kommunen har like mye å rutte med pr. innbygger, trengs en økning på 34,4 mill. Altså får Nesodden nesten en million kroner mindre å rutte med i 2014. I tillegg gir regjeringen en rekke pålegg: Økte tilskudd til private barnehager, 1,5 time valgfag i 9. klasse, kostnader til rusarbeid samt en rekke mindre ting. Til sammen mange millioner som det ikke finnes dekning for. Pengene til å dekke opp den tapte millionen og til disse oppgavene må taes ut ved å redusere eksisterende tjenester. Et år kan man klare seg igjennom. Men denne statlige politikken med å tyne kommunene gjennom å påføre oss stadig nye oppgaver uten at det følger økonomiske midler med, har pågått siden 1992. Før eller siden fører det til alvorlig svekkelse av kommunens velferdstilbud. I år har utgiftene i forbindelse med Samhandlingsreformen truffet kommunen med full kraft. Her er antakelig utgiftene staten har påført oss over 20 millioner kroner i helseutgifter mer enn det er dekning for. Det betyr at budsjettet for 2014 foreslåes kuttet med mellom 20 og 30 millioner.

Som vanlig er det de mest utsatte som får størst smell: Rusarbeidet kuttes med over 1 million, hjemmetjenestene er fremdeles underbudsjettert, stillinger til spesialpedagoger kuttes i barnehagene, det blir færre lærere med mindre rom for å følge opp elever med spesielle behov. Alle områder rammes. Miljøvern nærmest nullstilles, kulturarbeidet reduseres betydelig osv.

Dette er ikke noen naturlov, men en villet politikk fra Stortinget sin side. Det er politisk vedtatt at vi skal ha en kjemperik stat, en stor privat rikdom(for svært mange) og fattige kommuner som må redusere velferdstilbudene. Den markedliberalistiske vinden blåser over kommunene med nedbygging av fellesgoder og privatisering av tjenester. New Public Management er kodeordet for å la fellesgodene dø til fordel for at de pengesterke kan kjøpe hva de ønsker seg.

Dette kan endres. Nesodden har tidligere, gjennom å delta i kampanjer, påvirket Stortingets beslutninger. Da 6-åringene skulle inn i skolen, ble Nesodden kommune sine regnestykker brukt i stortingsdebatten, som presset fram bedre statlig finansiering. Vi kan gjøre det igjen. Da er det helt avgjørende at de som skaper problemene for kommunen, får regningen og det politiske ansvaret.

Rødt sin utfordring til de øvrige partiene er følgende:
Vi setter av en inntektsside på 20 millioner i budsjettet til å dekke utgifter staten har påført oss uten dekning. Kravet kommunestyret allerede har vedtatt om full dekning av utgiftene som er påført kommunen gjennom Samhandlingsreformen, legges til grunn.
Vi ber om møte med regjeringen om denne.
Vi tar initiativet til et ordføreropprop rundt samme krav.
Vi vedtar et budsjett uten vesentlige kutt i tjenestetilbudet.

Vi må selvfølgelig ha en plan B som iverksettes dersom vi ikke lykkes i våre fremstøt overfor storting og regjering. Men først og fremst må vi sende regningen dit den hører hjemme og sørge for at våre mest utsatte grupper ikke rammes.
Det er vår plikt som Nesoddens folkevalgte å gjøre alt vi kan for at kommunen skal klare å ivareta sine oppgaver!

Geir Christensen
Rødt

En menneskerett å bo....

En menneskerett å bo...

«Det er over 100 personer som står på vent på boligkontoret i kommunen. Og over 30 som står på vent i rusomsorgen. 5 personer er helt uten bolig.» Skriver Ole N. Strømnes i AMTA 5. november. Han bor selv bor på Løesfeltet

Han setter oppmerksomheten midt inn i den voksende fattigdommen i vårt ellers velfødde, selvfornøyde samfunn. Det er svært gode spørsmål som alle politikere burde føle seg forpliktet til å svare på. Så langt er Strømnes møtt med taushet. Øredøvende taushet. Fra politikerne.

Men ikke fra rådmannen. Han har i sitt budsjettforslag gitt et tydelig svar: Kutt i rusomsorgen og ingen nye kommunale boliger å tilby husløse. 

Rødt har lagt fram et politisk alternativ til kommunens boligsosiale handlingsplan. Det grunnleggende er å få bygget mange rimelige boliger utenfor «markedet». Nå omsettes boliger på Nesodden for mye mer enn det dobbelte av hva det koster å bygge dem. Det er det «frie» markedet som gir tomte- og boligspekulanter muligheter til å utnytte boligkjøpere. Begrensninger i tilgangen på boliger gir dem muligheten til å sette "monopolpriser" - så lenge det ikke settes grenser for dem i form av prinsipielle politiske grep.

Forslag fremmet til boligsosial handlingsplan av Rødt:
Det lages program for å bygge 300 rimelige boliger utenfor markedet fram til 2020. Delvis som kommunale utleieboliger og delvis som husleieregulerte borettslag. Tildeling gjennom kommunen. Prisnivået må være slik at kommunalt ansatte på minstelønn med egenkapital på kr 100 000,- kan kjøpe/leie og samtidig ha midler til livsopphold i samsvar med SIFOs normer.

Dette var ikke ønsket av det politiske flertallet.

Vi skal ta tak i nedbyggingen av rusomsorgen i budsjettet for 2014.

Nesodden Rødt
Geir Christensen

Et tragisk budsjett og en utfordring om å skape alternativer

 

Rådmannen har lagt fram forslag til kommunebudsjett for 2014. Arve Ruud beskriver det som det tøffeste i de 28 årene han har styrt økonomien. Rådmannen skal spare 20-30 millioner for å dekke opp ekstrakostnader staten har pålagt oss(samhandlingsreformen ++) og lokale bautasteiner har påført kommunen. Rådmannens innsparinger er på mange områder vanskelig å se konsekvensene av, men innretningen er tydelig. Mer betalt for hjemmetjenester, spesielt av de med inntekter under 2G(ca 175 000), færre spesialpedagoger til barn med vansker, mindre rusomsorg osv. Med uspesifiserte nedskjæringer ligger det an til at politikerne toer sine hender og overlater til rådmannen å ta realbeslutningene på mange områder.

 

Rødt ønsker å utvikle et alternativ til kutt i velferden. Som retter offentlig forbruk mot å ivareta gode velferdsordninger og sosial utjevning. For at kommunene skal få rom og ressurser til å ivareta velferdsoppgavene sine. Det kan vi ikke gjøre alene. Vi utfordrer organisasjonslivet og innbyggere til å bli med og lage et politisk alternativ.

 

Noen utfordringer:

 

Hva betyr kuttforslagene for velferds- og samfunnsoppgavene? Hvem rammer de og hvordan? Hvordan ivaretar vi våre forpliktelser overfor natur og miljø?

 

Hvordan få til et budsjett som verner de mest utsatte og gir sosial utjevning?

 

Hvordan skaffe kommunen inntekter nok til å i det minste klare å bevare velferdsnivået vårt?

 

Mange ansatte i kommunen opplever sparekravene som tredd ned over hodet på dem. Det skaper utrivelige forhold og dårlig motivasjon. Det finnes effektiviseringspotensial i kommunen, men det må bygge på de ansattes kunnskaper og innsatsvilje. Hvordan kan situasjonen snus slik at de ansattes hoder og ideer får plass?

 

Sammen med MDG inviterer vi til rød og grønn dugnad  mandag 25. november kl 19:00 på Tangenten (møterom Hasle)

 

Geir Christensen
Rødt

 

Blomsterveien barnehage skal gjennåpnes

Att og fram er dobbelt så langt!

 

Halvannet år etter at kommunestyret med Høyres og Aps stemmer vedtok å nedlegge Blomsterveien barnehage, er det klart for gjenåpning etter siste vedtak i kommunestyret. Blomsterveien åpner i gamle lokaler over sommeren 2014. Når kommunen får planlagt, bygges den om til 4-avdelings barnehage.

Historien er et lærestykke i byråkratisk og politisk ansvarsfraskrivelse og betydningen av at innbyggerne sier fra om hvor skapet skal stå. Arbeidet til Aksjon bevar Blomsterveien barnehage og senere barnehageaksjon og foreldreutvalg var helt avgjørende for å få til politikk som setter hensynet til barn og foreldre først.

Hva er ekstrakostnadene med to flytteoperasjoner og tomme lokaler i to år for kommunen?

Hva er kostnadene for barn, ansatte og foreldre? 

Rådmannen utmerket seg med formaljuss for å unngå å gi barnehageplass til mange som trenger det. Barnefamilier som kommer flyttende etter søknadsfristen 15. februar har ikke lovmessig krav før etter inntil 18 måneder. Barn som fyller ett år etter 1. september har til nå ikke krav på plass før året etter. Å planlegge for nye regler som gir plass til de ettåringene som har behov for det, var ikke aktuelt. Alt dette var forutsetninger for stenging, samtidig med at det var kø av søkere. Nå er endringen som gir to barnehageopptak i året varslet i stastsbudsjettet. Kommunen må planlegge to opptak fra neste år.

De utredningene som er foretatt i forbindelse med barnehageplanen for Nesodden, har åpenbare mangler. F.eks er barnehage(og skole-)behovet grundig beregnet ut fra antakelser om nybygging av boliger. Men slike faktorer som at det på Tangen foregår et generasjonsskifte er ikke fanget opp. Når unge familier etterhvert erstatter de som flyttet inn på 60-tallet øker antallet barn sterkt. Alle som bor her ser det, men det fanges ikke opp av utredningene. Uten foreldre som klarer å trenge gjennom med virkelighetsbeskrivelsen, hadde vi fått samme barnehagesituasjon som situasjonen er nå for barneskolen på Tangen: Sprengt, og med stor bruk av Samfunnshuset til klasserom og andre behov. 

Kommunestyret snudde etter at foreldreaksjonen klarte å  skape nok oppmerksomhet omkring urimelighetene. I tillegg spiller det en rolle at det finnes kommunestyrerepresentanter som faktisk jobber med barnehagebarn. Det hjelper mye på realismen. Halvstuderte papirflyttere egner seg dårlig til praktisk politikk

 

Vi noterer enda en seier for folkebevegelser over byråkrater og politikere uten bakkekontakt. 

Gratulerer! 

Geir Christensen

Rødt

Rødts revolusjonære sjel

Gjesteblogger: Brigt Kristensen:        

Nederlaget for dei rød-grøne i valet, SVs vedvarande tilbakegang i regjeringsposisjon og Rødts veike valresultat har skapt tilløp til ein grunnlagsdebatt i og utafor Rødt. Det er bra, og debatten bør handle om meir enn pedagogikk.

Ka er Rødt sine sterke sider, som gjør at Rødt nokså mange stader i Norge har ei stabil oppslutning i lokalval godt over sperregrensa på fire prosent? I Nordland og Troms, som gjorde det spesielt bra i valet for to år sia, fikk Rødt mellom 4,1 og 9,3 prosent av stemmane i 11 av dei 14 kommunane der partiet stilte liste. Når SV no er i opposisjon i rikspolitikken og med politiske standpunkt som vil likne Rødt-politikk, blir det enda viktigare å finne ut av ka som er kvalitetar å bygge vidare på. Ja, eit par år med Høgre-regjering er gjerne nok til at illusjonane også om Ap blomstrar. Folks hukommelse er ofte kort!. Alt rett etter valet kunngjorde Rødt-veteranen Johan Ditlev-Martens i Klassekampen overgang til SV fordi SV i opposisjon i hans auge ikkje kjem til å skille seg nemneverdig frå Rødt, mens Arild Rønsen tok til orde for å slå i hop dei to partia.

Ka er så Rødts styrke framfor for eksempel SV? Ka er haldbar grunngiving for to parti? Er Rødt-folk dyktigare, snillare eller meir kompromisslause menneske enn SV-folk? Neppe. Min påstand er at dei ulikheitane vi kan observere mellom dei to partia sin praksis, som er til Rødt sin fordel, er avleidd av at SV er eit reformistisk sosialistisk parti , mens Rødt ein stad der inne enno har ei revolusjonær sjel.

For å framsnakke SV sin regjeringsstrategi har SV-leiarar uttalt at ”SV har oppnådd meir i 8 år i regjering enn i alle år partiet har eksistert til saman.” Det fikk SV-veteranen Stein Ørnhøi til syrlig å bemerke at siger i to omgangar, i –72 og –94, i å halde Norge utafor EU altså ikkje var stort å snakke om? I staden for å søke makt i regjering for ein kvar pris, etterlyser Ørnhøi motmakt til dei faktiske makthavarane.

Skjønnmalinga av regjeringsposisjonen og nedvurderinga av arbeidet i opposisjon og det utanom-parlamentariske arbeidet, som Ørhøi tar opp, kjem av eit naivt syn på kor makta ligg i eit kapitalistisk klassesamfunn: Det er kanskje elementært i Rødt, men likevel: I det reformistiske synet er Storting og regjering eit direkte uttrykk for folkeviljen og demokratiet. Derfor er det ei plikt å søke makt i dette systemet. Men historia, ikkje berre dei siste åtte åra med rød-grøn regjering, viser at klassemakta også dikterer fra kommandohøgdene i bank-og finansvesenet, og styreromma i storkonserna. Makta bak makta, klassediktaturet bak det politiske demokratiet. Imperialistiske interesser sikrar seg gjennom Nato og EØS. ”Makt” på desse premissane blir derfor ofte avmakt. Eller enda verre: I staden for folkets motmakt blir det makt mot folket.

”Ikke til salgs”, stod det på løpesedlane våre no i valkampen. Igjen: Korfor kan vi skilte med det? Er Rødt av ein høgare moralsk orden? Rødt-folk gjør mange stader ein strålande innsats for å ivareta folks interesser som folkevalte og tillitsvalte i interesseorganisasjonar. Sjølsagt speller personlige eigenskapar ein rolle. Men politisk heng våre sterke sider i hop med ein tradisjon av marxistisk maktanalyse, som gjør at vi ikkje så lett lar oss kjøpe eller falle til fote for makta. Og når mange i Rødt legg mykje krefter i årelangt freds- og solidaritetsarbeid, kjem det neppe berre av medkjensle og evne til empati. Engasjementet er nødvendig fordi det har feste i ein grunnforståelse av ka som må til for å avskaffe krig, nød og undertrykking. Denne grunnforståelsen er revolusjonært sosialistisk. Og sjukehusaktivistar frå Rødt landet rundt har i ryggmargen at berre kamp gir siger, massemobilisering må til. Rødt er ikkje lobbyistane og First House sitt førsteval.

Spørsmålet er: Korleis skal vi styrke Rødts revolusjonære sjel, korleis skal vi jobbe ut frå revolusjonære prinsipp og korleis skal vi styrke marxistisk analyse og skolering av nye og gamle medlemmer? Ikkje at det er det mest sannsynlige: Men om vi tenker oss at sterke sosiale konfliktar i åra framover skulle gi Rødt sterk vekst, er det min spådom at Rødts revolusjonære sjel pr dag dato neppe er sterk nok til å hindre at Rødt går i SV-fella.

Ministersosialisme eller revolusjonær strategi

For meg er det interessant at begrepet ministersosialisme er gjenoppstått i debatten. Det gjør han til del av ein meir enn 100 år gammal, klassisk strid i arbeidarrørsla, skillet mellom revolusjonære og reformistar.

I trong meining var ministersosialistane villig til å gå i koalisjon med ikkje-sosialistiske parti i regjering for å administrere det borgarlige samfunnet. I min språkbruk er den minister-sosialistiske strategien også å satse på at stadig større oppslutning i val til slutt vil gi regjeringsmakt, og dermed makt til å omdanne samfunnet og innføre sosialismen frå toppen. Etter som Ap ikkje på mange år har hatt sosialisme som mål, kan vi vel slå fast at SVs strategi er ministersosialisme også i den første betydninga. Spørsmålet er om Rødt er konsolidert på at også den andre ”varianten” i sitt vesen er av same type - og like fjern frå verkeligheita..

Strategi og organisering må tene målet. Og målet må vere

• å avkaffe kapitalismen og systemet med at eit mindretal lever feitt på andres arbeid
  
• å avskaffe imperialismen, som er kapitalisme globalt, dominert av fleirnasjonale konsern i kappestrid om ressursar og marknader, med utarming og stadig nye krigar som resultat.
  
• avskaffe profittsystemet som drivkraft for utvikling, fordi det truer jordas tåleevne – og tenderer til å redusere mellommenneskelige forhold til kjøp og sal.
  

Og så erstatte dette med eit fellesskapssamfunn, der ressursar, produksjon og velferd er ansvaret til fellesskapet gjennom eit utstrakt og desentralisert folkestyre. Noen har kalt første fase sosialisme og andre fase kommunisme i ei sånn utvikling, Marx snakka om kommunismens to fasar.

Rødt kallar seg eit revolusjonært, sosialistisk parti. Ka betår det revolusjonære i ?

Eit kvalitativ anna samfunn enn dagens er målet, det er vel revolusjonært? Ja, det og!

Men skillet mellom reformistar og revolusjonære f.eks på 20-talet i Norge, gikk ikkje først og fremst der. Til og med da det var tre sosialistiske parti hadde alle – også høgresosialistane i Norges sosialdemokratiske parti – sosialisering av produksjonsmidla på programmet. Reformistar og revolusjonære hadde langt på veg same mål. Skillet gikk på analyse, strategi og arbeidsmåte.

Reformistane meinte som nemnt at ei gradvis utvikling med reformar vedtatt av stortinget skulle gi makta også over det økonomiske livet til arbeidarklasssen og folket. Synet til den revolusjonære retninga derimot var at berre massemobilisering, særlig på dei store arbeidsplassane kunne gi ein maktbase for å gripe samfunnsmakta direkte, eller iallfall hindre at overklassen, borgarskapet saboterte ein valsiger for arbeidarrørsla. Seinare gikk Ap over til det reformistiske standpunktet med gradvise reformar – for så etter 2. verdskrigen å lande på regulert kapitalisme og Nato-politikk som sitt grunnlag. Under Stoltenbergs første regjering var partiet spydspiss for nyliberalisme og privatisering, Vi kan kalle det sosialdemokratiets fjerde fase.

SF og SV starta som reformistiske sosialistar, og sneia på 70-talet innom eit revolusjonært standpunkt. Under Solheim og Halvorsen på 90-talet blei sosialismen i realiteten avskaffa, målet blei kapitalisme med eit menneskelig ansikt. Alt før regjeringsposisjonen kom støtte til Nato-krigane i Jugoslavia og Afghanistan, i regjering bombinga i Libya med den nye venstrefløy-toppen Lysbakken entusiastisk på laget.

Altså er det blitt svært så romslig politisk til venstre for SV. Det må Rødt lære å utnytte, men uten å følge med i Ap og SVs glideflukt mot høgre. Rødt må ”ta rommet”, men uten å flytte seg til høgre i rommet. Får Rødts stor oppslutning med SVs og Aps maktstrategi i bagasjen, er det min påstand at partiet vil få ein tilsvarande utviklingsbane. Det er systemnødvendig, og ikkje eit spørsmål om moral.

I ein realistisk sosialistisk strategi er massemobilisering og utvikling av maktorgan nedafrå nøkkelen, av minst fire grunnar:

1. For å beslaglegge kapital fysisk og begrense økonomisk sabotasje frå økonomiske maktsentra mot ei folkevalt, sosialistisk regjering.
   
2. For å sette demokratisk bestemt politikk ut i livet der delar av statsapparatet vil sabotere.
   
3. For å hindre militærkupp.
   
4. Og ikkje minst: Fordi berre sosialisme skapt nedafrå kan bli levedyktig. Det viser erfaringane både frå forsøk med kommunistisk statsssosialisme og sosialdemokratisk statssosialisme meir enn tydelig. Både av parti før oss i den kommunistiske Komintern-tradisjonen og sosialdemokratiske parti har Rødt mykje å lære, men som strategiske alternativ har begge retningane utspelt sin rolle.

Betyr dette at det er tull å arbeide for reformar under kapitalismen? Sjølsagt ikkje. Rosa Luxemburg kalte reformane revolusjonens biprodukt. ”Vi vil ikkje ha ein større bit av kaka, vi vil ha heile det fordømte bakeriet”, stod det flott og revolusjonært på eit jakkemerke i punketida først på 80-talet. Men dei som vil ha heile bakeriet, er ofte godt skodd også for å kjempe for ein større bit av kaka for folket.

Parti og strategi

Ka betyr denne analysen for vår praksis i dag?

Det betyr for det første at partiet må jobbe i - og i tett samarbeid med – dei store folkebevegelsane, fagbevegelsen, kvinnebebegelsen, miljøbevegelsen, freds-og solidaritetsbevegelsen, den anti-rasistiske bevegelsen. Partiets tyngdepunkt må ligge i det utanom-parlamentariske arbeidet.

For det andre må vi utvikle systemkritikken og heilheitlige alternativ til dagens politikk, visjonen av eit nytt samfunn, studiearbeidet, skoleringa i Rødt.

I mitt indre bilde av partiet sin rolle er det to aksar, eller kanskje heller ein sirkel rundt der vi står i dag, og ei pil framover.

Sirkelen betyr at partiet må arbeide for å smi breiast mulig alliansar mellom grupper som kan ha felles interesser mot kapitalkreftene i dagskampen. Behovet for å få fagbevegelsen og miljøbevegelsen til å dra i same retning seier seg sjøl. Arbeidet damene i Akp frå 80-talet, no i Rødt har gjort i ”Kvinner på tvers” for å samle kvinnedominerte fagorganisasjonar og kvinneorganisasjonar, er eit forbilde. ”Foren folket - splitt fienden” er ein strategisk og taktisk formular eg kan like! (På vårt verste kan det verke som vi agerer etter devisen ”Splitt folket – foren fienden”, det er ei anna sak..)

Pila betyr at partiet må arbeide for å knytte kampen i dag til det langsiktige målet – eit sosialistisk og etter kvart klasselaust samfunn.

Å knytte kampen i dag til det langsiktige målet betyr f.eks å kjempe for reformar som tar samfunnsområde ut av marknadsmakta, for eksempel bustadpolitikken, som Bjørnar Moxnes skreiv om i Klassekampen nylig. Kollektivtrafikk, jordvern, gjenerobre fiskeriallmenningen (!), forsvar for allemannsretten og strandsonen er andre felt der den strategiske betydninga er openberr. Det same er sjølsagt forsvaret for offentlige velferdsordningar og kulturtilbod som gratis bibliotek.

For å fungere langs begge aksane er allsidigheit eit prinsipp å etterstreve. Partiet må forene økonomisk, politisk og teoretisk kamp. Kamp gjennom fagbevegelsen og i tariffoppgjør for lønns- og arbeidsvilkår er økonomisk kamp. Velferd, miljø, asyl – og innvandring, avsløring av overvåking, korrupsjon og overgrep mot demokratiske rettar er politiske kampfelt. Systemkritikk og kamp om samfunnsforståelsen er teoretisk kamp. Når Moxnes og Eifring rett etter valet argumenterer for SV og Rødt som to nisjeparti, med kvar sin nisje, der Rødt skal skifte sosial basis vekk frå dagens, da skyt dei etter mitt syn totalt bom ut frå alt eg no har sagt. Det er sjølsagt ikkje til hinder for å styrke Rødts politikk for arbeidslivet, og rekruttere spesielt blant unge, opprørske arbeidarar. Tvert om

Og ikkje minst: Rødt må stadig utvikle ei av våre sterke sider, evna til å knyte i hop parlamentarisk og utanom-parlamentarisk arbeid. Det er Rødts varemerke, krumtappen i vår revolusjonære sjel. (Av mangel på bedre metafor) Om ein enkelt faktor skal trekkes fram for å forklare Rødts relative suksess i nord, trur eg vi finn han i samspellet mellom parlamentarisk og utanom-parlamentarisk. Men om om denne evna enno sit i den revolusjonære ryggmargen til noen, er han uansett trua av beinskjørheit, om noen år kanskje av ungdomssløvsinn - og må ha konstant tilførsel av vitaminar.

Parlamentarisk arbeid med revolusjonært tilsnitt

Så skal eg slå eit slag for verdien av parlamentarisk arbeid, helst revolusjonært parlamentarisk arbeid – altså arbeid i kommunestyra, fylkesting og storting. Her er vi til ein viss forstand på motpartens arena, i ”maktas korridorar”, samtidig som vi representerer ambisjonen om folkevalt styring mot alle krefter som vil begrense den graden av demokrati som blei kjempa gjennom mot høgrekreftene fram til allmenn stemmerett i 2013.

Mitt første poeng er at plass i folkevalte forsamlingar i dagens Norge er eit vilkår for å bli tatt alvorlig som politisk parti. Bruken av talarstolen som folketribun, medias, riktig nok skiftande, interesse gir er likevel i større grad enn andre felt ein arena for å fram Rødt som heilskaplig politisk alternativ.

For det andre opnar plass i kommunestyre og fylkesting for utstrakt grad av kontakt med folk, for å jobbe etter masselinja som det heitte før, for kontakt med enkeltpersonar og fagorganisasjonar og interesseorganisasjonar som Handikapforbundet eller organisasjonar for pårørande som LPP og NFU. Vi blir kontakta og det er naturlig også at andre blir kontakta av oss. Noen set utrulig pris på det siste, Og vi kan bidra til å bygge alliansar mellom ulike folkelige krefter.

For det tredje kan vi få tak i kunnskap, av og til avsløre sensitive saker som vi kan dele med berørte eller få ut i offentligheita. Det kan forbedre saksbehandlingsreglar, graden av demokrati i offentlig forvaltning og legge litt band på mektige særinteresser. Og som biprodukt kan vi sjøl lære ein masse, til og med om kommunen vi bur i, faktisk også av baktalte utgreiingar og saksframlegg.

Og for det fjerde kan vi faktisk på denne måten bidra til politiske vedtak, som er viktige for dei det gjeld. Kanskje ikkje så veldig revolusjonært? Uenig!

Alt dette handlar om å bygge tillit. Og tillit er eit strategisk forhold.

I vår historie i Nordland er det neppe tilfeldig at der Rødts sin forgjengar RV ikkje kom inn i kommunestyret, eller ga opp denne bastionen, så forvitra etter kvart også det øvrige politiske arbeidet. Narvik og Fauske viser at gjnnombrott i val kan opne for å gjenreise det, kanskje på eit nytt nivå.

Av Rødts revolusjonære standpunkt følger altså at vi i vårt parlamentariske arbeid etter evne må:

• halde tett kontakt med dei som er berørt av politisk vedtak, om mulig stimulere lokal motstand.
  
• bryte pålagte spellereglar, og dele informasjon som f.eks administrasjonen vil halde skjult for dei som er berørt når dette er viktig
  
• stille alternativ forståelse opp mot den ”offisielle”, når det gjeld f eks ”rammelogikken” som på falskt grunnlag vil innbille offentligheit og ansatte at kommuneøkonomien er å samanlikne med din huashaldsøkonomi. For å skjule at den kommunale firkanten berre er ein bit av ein søkkfull statssekk, og at kamp mot usosiale kutt også er ein del av kampen om fordelinga i samfunnet mellom offentlig fattigdom og privat velstand. Ansvar nedover og ikkje oppover er Rødts utgangspunkt.
  
• Ikkje lar oss begrense i det vi tar opp, men også reiser f eks internasjonale spørsmål

Måten Rødts to i fylkestinget i Nordland har jobba med spesialpedagogisk senter og hurtigbåtrutene på i fylkestinget er eit fint eksempel på Rødts arbeidsstil i parlametarisk arbeid. Her blei tett kontakt med dei berørte kombinert med evne til å sette grense for parlamentarisk støtte til den ”rød-gule” fylkesregjeringa

For meg har arbeidet mot kommunens nasking frå eldremilliarden i 90/91, mot Nato-jubileet og bombinga i Jugoslavia i –99 og kampen mot privatisering i Saltstraumen i 06/08 vore tre høgdepunkt parlamentarisk arbeid i skjeringspunktet mot det utanom-parlamentariske. Alle tre med islett av rikspolitisk betydning.

Kampen om eldremilliarden handla om ”rammeforståelsen”, hadde innslag av avløring av det fordekte, skapte engasjement i pensjonistforeningane – og ga 8,8 millionar årlig i rammeauke i eldreomsorgen. Trulig var denne saka viktigare enn Glasshuset for at RV auka frå ein til fire ved kommunevalet i –91.

Feiringa av Nato-jubileet i Bodø i –99 lyktes det å redusere, til sterk gremmelse for høgreordføraren. RV-initiativ i kommunestyret ga grunnlag for RV-initiativ for å danne Bodø-nettverk mot krig, som seinare blei til Fredsbevegelsen i Bodø med omfattande aktivitet mot krigane i Irak og Afghanistan, i den siste saka også med riksdekkande opprop for å hente noerske bombefly heim.

Initiativet for å stoppe vedtatte utbyggingssaker i Saltstraumen kom til RV utafrå. Men uten plass i kommunestyret hadde vi ikkje kunne utnytte feil i saksbehandlinga til å få saka opp på nytt, og det ville ikkje ha vore mulig gjennom omfattande mobilisering å få stoppa utbygginga både i Ripnes på innsida og Knaplundsbukta på utsida av Saltstraumen. Og vi kunne avdekke ulovlig godkjent reguleringsplan først i Ripnes og så ulovlig utbygging av Løpshavn. Som førte til skandalesakene om Austre skolepark og Nav-bygget i Bodø sentrum.

Som vi ser, kan initiativ i kommunestyret like gjerne slå ut i bevegelse utafor som omvendt.

I Rødt på landsbasis er sikkert den grunnleggande forståelsen for det utanom-parlamentariske arbeidets forrang for liten i delar av partiet. Alt for mange lag er eit vedheng til kommunestyregruppa, er eg redd. På mindre plassar med liten kapasitet, er det vanskelig å unngå. Likevel er allsidig arbeid viktig å streve etter. Og vi har veldig mykje positiv lærdom å bygge på når det gjeld å arbeide sånn at arbeidet i kommunestyret og fylkestinget og arbeidet utafor gjensidig kan styrke kvarandre.

Her er det viktig å understreke:

For det første betyr sjølsagt ikkje oppfatninga av at utanom-parlamentarisk arbeid må vere det viktigaste for eit revolusjonært parti, at for eksempel den som er tillitsvalt i ei fagforening dermed har ei viktigare oppgåve enn ho som sit i kommunestyret. Og det betyr like lite at det Rødt-medlemmet som brukar mykje tid på solidaritetsarbeid gjør mindreverdig arbeid jamført med andre. Utfordringa for Rødt som parti er både å sjå kvar enkelt sin innsats, og å utvikle miljø og former for oppfølging av dei ulike kampfelta, samtidig som evna til sjølstendig jobbing blir ivaretatt.

For det andre: Nedprioritering av arbeid i kommunestyre, og stortinget, eller i å utvikle ein praksis for å få plass der, kan også uttrykke oppvurdering av sektorkamp framfor politisk kamp og synliggjøring av partiet som heilskaplig alternativ. Det skjer lett under dekke av å prioritere utanom-parlamentarisk kamp, men er ikkje særlig ”venstre”. Sett frå nord for Polarsirkelen, har det ofte forbausa meg at etablerte Rødt-miljø i store kommunar og mellomstore byar på Austlandet ikkje slår gjennom i lokalpolitikken. Kan det ha å gjøre med denne tankegangen ?

Men i mitt hau er altså det parlamentariske arbeidet meir ein reidskap for å styrke det utanom-parlamentariske enn omvendt.

Generelt må Rødt ha fornuftig arbeidsdeling, dersom vi også skal utvikle for eksempel faglig arbeid, kvinnearbeid, miljøarbeid, solidaritetsarbeidet over heile landet.

Kommunestyregruppa må på si side ha ei open dør for innspell og forslag. Lagsleiar og gruppeleiar må avtale ka for viktige spørsmål som skal avgjøres på lagsmøta. Det er partiet som skal bestemme politikken. Gruppa må av same grunn vere representert i styret. Og gruppa bør rapportere jamt til medlemmene, uten å dynge folk ned med informasjon.

Altså fornuftig arbeidsdeling igjen.

Konklusjon

Etter mitt syn er det viktigare for Rødt å forstå og bygge på våre sterke sider og det vi faktisk har fått til enn å fortvile over det vi ikkje har fått til. Og heller utvikle oss ut frå vårt særpreg enn å risikere og tape fotfeste i jakta på modernisering og ein meir lekker fasade.

I dette innlegget er begrepet ”revolusjonær” eit nøkkelord. Det betyr ikkje at eg trur løysinga for Rødt er å slå om seg med revolusjonære slagord. Viktigare enn å rope revolusjon er det gjøre det – og at revolusjonær forståelse gjennomsyrer partiet sin teori og praksis. Men også formuleringar i program må sjølsagt vere forståelige og truverdige – og skape det riktige grunnlaget for ein radikalt annan praksis enn dei partia som står på det beståande samfunns grunn.

Vår makt- og samfunnsforståelse vil sjølsagt utfordre den hegemoniske makta sin demokratiforståelse, og det vil bli brukt mot oss. Ikkje minst frå den høgresida som kjempa med nebb og klør mot alle demokratiske refomar på 18-og 1900-talet, som parlamentarisme og allmenn stemmerett for begge kjønn og alle klassar, som dei kalte ”pøbelvelde” – direkte omsett altså folkestyre. Rødt må forsvare alle demokratiske landevinningar, samtidig som vi set ein djupare demokratiforståelse opp mot den allment aksepterte. Her kan Rødt søke støtte ikkje berre i marxistismen, men også i retningar som radikal-demokratane på 1880-talet rundt Fedraheimen (Arne Garborg) og kanskje i republikkanismen (Hannah Arendt).

Brigt Kristensen
Medlem av Rødt Bodø

 

Venstre miljøforkjempere?

Venstres Abid Raja, Erik Lundeby og Anne Berit Smørås  innkasserer i Amta 16. oktober “den første grønne seieren” ved at partiet har hjulpet Frp og Høyre inn i regjering.

Ja, det er bra at den nye regjeringen i likhet med den foregående utsetter spørsmålet om oljevirksomhet utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Men hører det også med til Venstres seier at Norge de kommende fire år skal “Holde et forutsigbart og høyt tempo når det gjelder å tildele nye områder for petroleumsaktivitet, både når det gjelder konsesjonsrunder og TFO (Tildeling i forhåndsdefinerte områder) i andre havområder?
Vi trodde Venstre var opptatt av klimautslippene ved utvinning og deretter forbrenning av fossil energi, som regjeringen vil bidra med mer av til verden.

Ja, det er bra at regjeringen ifølge Raja skal gjennomføre “et stort kollektivløft i storbyregionene…slik at flere vil velge kollektivt.” Hører det også med til Venstres seier at Frp’erne Ketil Solvik-Olsen og Bård Hoksrud lover at det skal lukte ny asfalt over hele landet? Raja glemmer å nevne at omfattende veiutbygging også vil fremme bilens konkurranseevne som framkomstmiddel.
Ja, det er bra at naturmangfoldloven skal ligge fast. Men hvorfor glemmer Raja å nevne at det inkludert i Venstres seier ligger at praksisen skal gjennomgås?
Betrakter Venstre det også som en seier at regjeringserklæringen slår fast at inngrepsfrie naturområder, INON, skal bort som verktøy?
Ser Venstre det også som en seier å få en miljøvernminister (Høyres Tine Sundtoft) som sitter i styringsgruppa for oljenæringa på Sørlandet?

Et annet tema som opptar folk i Frogn og Nesodden, er landbruk og matjord. Nå vil jo Venstre liberalisere matproduksjonen i Norge. Men støtter dere også at vernet av matjord skal svekkes?
I regjeringserklæringen er det slått fast at man skal ta vare på god matjord, men “balansere jordvernet mot storsamfunnets behov.”
Ja, hvor sterke er ikke “storsamfunnets behov” her i Oslos nærområder.
Vi ser fram til å se i praksis hvordan Venstres tro på Høyre og Frp i miljø- og landbrukspolitikken vil slå ut i åra som kommer.

Geir Christensen
Rødt

Kommunal krise

Ordfører Sandberg varsler(AMTA 25. september) at kommunen må spare 20 til 25 millioner neste år i.

Hvorfor det?

I følge Sandberg har jo regjeringen Stoltenberg, som styrer inntektene til kommunen, i 7 år stelt pent med kommunen og gitt rikelige inntekter. Stoltenberg legger også fram budsjettet som styrer  kommunens inntekter i 2014.  I tillegg har jo Sandberg og AP tilhørt det flertallet som har vedtatt kommunens budsjetter de samme årene og har styrt "ansvarlig", også i følge Sandberg.

Hvorfor må da kommunen nå skjære ned med flere titalls millioner? Noen av Sandbergs påstander ovenfor må være grunnleggende feil.  Sandberg  utfordres til å forklare hva som har sviktet.  Det skylder hun alle innbyggerne som nå kan frykte dårligere tilbud.

Geir Christensen  

Rødt

Moxnes valgoppsumering

Bjørnar Moxsnes sumerte opp valget i et større intervju i Klassekampen 14. september:

Der gikk han til angrep på deler av partiets prinsipprogram og  brukte anledningen til å sloss mot Samstundes som SV og Raudt er einige på fleire punkt, meiner Moxnes det er feil å slå partia saman.

Hva mener Moxnes med demokrati?

Moxnes sier i Klassekampen 14 september at Rødt må bli tydeligere om sitt syn på demokrati.  Det er fornuftig, men han sier ingenting om hva han mener med ordet. Demokrati er verdens mest misbrukte ord. Det er viktig å skille Rødt sitt syn fra maktmennesker sin forvrengning av ordet. F.eks  amerikanske presidenter bruker ordet for å forsvare bombing og terror.

Folkestyre er vanlig oversettelse, men ble jeg korrigert av en språkmann. Demokrati betyr direkte oversatt folket hersker.  Denne forsterkningen er for meg glimrende. Er den det for Moxnes også?

Brukt om en organisasjon vil uttrykket da bli medlemmene hersker. Hva skal til for at medlemmene skal herske og ikke partiet styres av en elite?

1. Alle medlemmer må ha samme mulighet til å fremme sitt syn.
2. Alle medlemmer må få samme muligheter til å få plass i debatten.

Er Moxnes enig i det?

Privilegier?

 Moxnes er valgt til å representere medlemmene i Rødt. Da skal han forsvare medlemmenes standpunkt slik de er vedtatt av landsmøtet. Hvordan samsvarer det med at han bruker intervjuet 14/9 til å angripe vedtak som partiet har gjort? Kan han gjøre det på vegne av partiet som leder?

Ser han forskjell på det han gjør som leder på vegne av partiet og hva han mener som medlem i en intern debatt?

Kan alle medlemmene i Rødt få presentert sitt syn i partidebatten i et større intervju i Klassekampen? Hvis ikke, hvorfor mener Moxnes at han skal ha et slikt privilegium til å presentere sine private meninger i et slikt intervju? Blir ikke det å gi seg selv mange fordeler i den interne debatten?

Moxnes gir sine konklusjoner om årsakene til valgnederlaget i media, lenge før en reell diskusjon har begynt i partiet.  Styrker hans eksterne utspill mulighetene for en god diskusjon eller vil hans utspill svekke den viktige diskusjonen innad i partiorganisasjonen? Jeg frykter det siste. Dette fordi at Moxnes ikke stiller spørsmål til diskusjon om valgnederlaget, men kommer med konklusjonene, allerede før diskusjonen har begynt. Det svekker demokratiet.

Moxnes har leda valgkampen i 2013. Rødt har gjort et dårlig valg. Litt ydmykhet er ikke å forakte i en slik situasjon. Det er for lettvint å bare snakke om annet enn egen innretting og innsats.

Jeg har ikke en konklusjon om årsakene til valgnederlaget, og håper at medlemmene i Rødt vil utnytte sine rettigheter framover mot partiets landsmøte til en fordomsfri debatt om veien videre for Rødt.

Rødt er dessverre ikke et parti med et avklart forhold til demokrati og er åpent for bruk av de fleste herskerteknikkene som er vanlig i  borgerlige organisasjoner.  Slik kan ikke sosialismen/kommunismen bygges.  Sosialismen/kommunismen og organisasjonene som skal bidra til slike endringer må ha en dyp respekt for den menige innbygger og det menige medlemmet. Det stiller helt andre krav til demokratiske metoder enn  borgerlige ledete organisasjoner hvor tradisjonen er at lederne skal styre og de menige skal utføre ordre.

Geir Christensen
medlem av Rødt

Døgnlegevakt på Nesodden

Gjesteblogger Odd Edvardsen:

På folkemøtet om legevakt på Nesodden sist torsdag gikk alle partier med unntak av Høyre og AP, inn for at det blei opprett en døgnlegevakt på Nesodden i tilknytning til tilbudet om øyeblikkelig hjelp (et tilbud som kommune er pålagt å opprette innen 2016). AP og Høyre tok forbehold og ville vente på utredningen om et lokalmedisinsk senter i Ski som skal komme seinhøstes, for å kunne vurdere kostnader og det faglige tilbudet sett opp mot et lokalt tilbud på Nesodden.

Etter at befolkningen på Nesodden i så mange år hra kjempet for en lokal legevakt er det mildt sagt overraskende at disse partiene ikke har skjønt hovedårsaken til dette: Tilgjengelighet! Mesn 30% av befolkningen i Ski bruker legevakta er det tilsvarende tallet for befolkningen på Nesodden 10% . Høyst sannsynlig vil utredningen om et lokalt medisinsk senter i Ski vise at et slikt tilbud i Ski vil ha et bredere medisinsk tilbud enn hva vi kan tilby på Nesodden. Men hva hjelper det når tilgjengeligheten vil være like dårlig som ved dagens lokale legevakttilbud i Ski!

På folkemøtet kom det klart fram at det folk ønsker er et lokalt legevakttilbud som kan nås av alle og som er godt nok til å håndtere de vanlige situasjonene som gir grunn til å kontakte legevakt: Uro knyttet til barn og voksne som blir sjuke på natta, mindre skader osv. Noe «minisjukehus» var ikke det man trengte. Det viktige er å få rask avklaring, slik at de få tilfellene som krever ytterligere tiltak kan bli henvist videre.

Muligens vil kostnadene ved et lokalt legevakttilbud være noe større for kommunen (2 til 4 mill. kr. pr.år) enn ved at ta i bruk det lokalmedisinske på Ski. Men dette må anses som småpenger på kommunens budsjett sett i forhold til de positive effektene dette vil ha for befolkningen på Nesodden. I tillegg tar ikke et slikt kommunalt regnestykke hensyn til de «usynlige» mindrekostnadene for befolkningen i form av kortere reisetid, mindre venting, raskere behandling og mindre usikkerhet.

På denne bakgrunn er Aps og Høyres «utsettelsesforslag» ikke til å forstå. Nesoddens befolkning har allerede ventet lenge nok! Nå trengs en rask avklaring!

Odd Edvardsen

Nesodden Rødt

Et skritt nærmere døgnlegevakt..

På folkemøtet torsdag tydeliggjorde SV sin snu- opperasjon og at de vil stemme for lokal døgnlegevakt når saken kommer opp i høst.

Da gjenstår det bare to partier, Høyre og AP som i møtet gav inntrykk av at de ikke har bestemt seg. Fikenbladet var at de venter på en utredning om saken (Ski eller Nesodden) som kommer i høst. Hva slags informasjon de egentlig manglet for å ta stilling, var imidlertid høyst uklart. Etter som de har stemt mot lokal legevakt de siste 7 gangene saken har vært oppe i kommunestyret, må vi anta det bare er en dårlig unnskyldning for å unngå å flagge et upopulært standpunkt i valgkampinnspurten. Lojaliteten mot byråkratiet og Helse Sør-Øst er sterkere enn hensynet til lokalbefolkningen for disse. Ettersom disse to partiene har 17 kommunestyrerepresentanter og flertall, er risikoen for at døgnlegevakt blir nedstemt enda en gang fremdeles stor.

Det avgjørende er hvor tydelig innbyggerne sier fra. Risikerer disse partiene en alvorlig valgsmell dersom de prøver å trosse det som en nesten samlet befolkning ønsker, så vil de nøle med å ta en slik belastning. Jeg oppfordrer alle til å skrive under på kravet om legevakt her:

http://www.underskrift.no/vis.asp?Kampanje=4759
Fint om du laster ned underskriftlister og å samle inn i nabolaget. Lister finner du her: https://www.facebook.com/#!/groups/4695624639/?fref=ts eller kontakt Velforbundet.

Det må være et mål at et flertall av innbyggerne står bak kravet når saken kommer til behandling – muligens i oktober. Det er ikke vanskelig å få underskrifter, men svært tidkrevende å kontakte 7000 mennesker. Hjelp til.

Geir Christensen

Rødt

Skoklefallåsen: Selge tomter og mangle tomter?

Hvorfor skal kommunen selge tomter regulert til omsorgsformål?  Kommenen har solgt nesten alt og mangler tomter til kommunale formål.  Hva er behovet nå og i fremtiden for omsorgsboliger?

Skoklefall er regulert område tre ganger større en kommunens aktuelle planer.
Hva er begrunnelsen til Høyre og AP for å vedta selge resten av tomta regulert til omsorgsboliger?

Jeg vil utfordre AP på hvordan AP mener det harmonerer med lokalprogrammet, der det står: "Unngå privatisering og konkurranseutsetting av sentral kommunale oppgaver som helse, omsorg og skole."  Hva mener AP egentlig? Er ikke bygging av omsorgsboliger en del av omsorg eller bryter AP programmet og i tilfelle hvorfor?

Hva dette betyr for kommunens omsorgstilbud i fremtiden står det ikke et ord om. EØS-avtalen pålegger oss å åpne for konkurranse innen kommunale tjenesteområder der det allerede eksisterer en privat akrtør, så når AP og Høyre vedtar å selge tomter regulert til omsorg - betyr dette at vi er forpliktet til å legge ut omsorgsbolig bygging på markedet i for framtiden? Har dette konsekvenser for driften i fremtidige omsorgsboliger og i tilfelle hvilke?

Hvis disse omsorgsboligene ikke omsettes i det frie markedet, men skal kommunalt tildeles – hvorfor selge og påføre kommunen ekstrutgifter på å betale private utbyggere profitt istedenfor å bygge selv?
Hvis inntekter er formålet med salget, hvorfor reguleres område først til omsorgsboliger for deretter å bli solgt? Det gir kommunen lavere inntekter.

Reguleringsplanen som er vedtatt har nokså konkrete anslag på byggeomfang osv. Kjenner leder av plankomiteen, Erik Adland, interesenter som har planer for området?

Vedtak uten noen som helt vurdering av konsekvensene er uryddig. Det styrker mistanken om at det finnes planer på bakrommet som allmenheten ikke får høre om.

Geir Christensen
Rødt

Legevakt på Nesodden og kommunesammenslåinger

Legevakt er det kommunestyret som avgjør. Når det tar tid å få døgnlegevakt tilbake til Nesodden er det fordi partier med flertall i kommunestyret (I hovedsak AP og H) motarbeider det. Det kan innbyggerne gjøre noe med lokalt. Legevaktsaken skal vi vinne.

Dersom vi i steden for Nesodden kommune blir presset inn i en storkomune, f.eks Follo, så vil avgjørelsesmyndigheten følge med. Hvilken mulighet har vi til å få tilbake legevakten i et kommunestyre med sete i Ski (eller Oslo)?

Et eksempel av mange på at det er viktig å bevare Nesodden som kommune.  Partiene sier ikke mye om dette spørsmålet i valget, men programmesig varsler 5 partier at de kan komme til å stemme for kommunesammenslåing med tvang (Mot Nesoddens innbyggere sin vilje) Det er H, Frp, V, KrF og AP.    Tre partier er klare mot tvangssamenslåing:  SP,SV og Rødt. (Standpunktet til MDG er for meg ukjent.)

Geir Christensen
Rødt

Velstående først i køen?

Subsidiert utbygging av private omsorgsboliger på Skoklefall?

Utbyggingen av Skoklefallåsen har vært omstridt. Det er et dyrt og vanskelig sted å bygge omsorgsboliger samt ligger midt i en av våre viktigste 100meters-skoger. I juni ble omregulering til «Offentlig eller privat tjenesteyting (Omsorgsboliger og dag-/aktivitetssenter)» vedtatt av kommunestyreflertallet. De 8 hastende omsorgsboligene og dag-/aktivitetsenter kunnet vært bygget mye billigere og raskere på E-verkstomta, men det har byggekomiteen med representanter for FrP, H og AP trenert. Det merkelige var at område som ble regulert til omsorgsboliger var tre ganger så stort som kommunens aktuelle planer.

Nå kommer årsaken fram: Ca 2/3 av tomta skal leges i markedet for å finnansiere de 8 boligene og dag-/aktivitetssenteret.

Det betyr privat utbygging av omsorgboliger som plasseres rett ved kommunens aktivitetssenter. Hva dette betyr for kommunens omsorgstilbud står det ikke et ord om.

Vil kjøpesterke privatpersoner kunne handle seg til forrang på kommunale tjenester?

Hvis disse omsorgsboligene ikke omsettes i det frie markedet, men skal kommunalt tildeles – hvorfor selge og påføre kommunen ekstrutgifter på å betale private utbyggere profitt istedenfor å bygge selv?

Hvis inntekter er formålet med salget, hvorfor reguleres område først til omsorgsboliger for deretter å bli solgt? Det gir kommunen lavere inntekter.

At Høyre ønsker at velstående skal komme først i køen, er ikke spesielt overraskende. At AP har samme politikk i praksis bør de kanskje spørres om. Nesodden APs program  side 7:
"Unngå privatisering og konkurranseutsetting av sentral kommunale oppgaver som helse, omsorg og skole." Det er kanskje ikke verdt papiret det er skrevet på?

Reguleringsplanen som er vedtatt har nokså konkrete anslag på byggeomfang osv. Kjenner leder av plankomiteen, Erik Adland, intressenter som har planer for området?

Vedtak uten noen som helt vurdering av konsekvensene er uryddig. Det styrker mistanken om at det finnes planer på bakrommet som allmenheten ikke får høre om.

Geir Christensen
Rødt

Snømåking og veilys

I vinter trumfet et flertall med AP og Høyre i spissen igjennom utkast til ny veiplan for Nesodden. Planen er i hovedsak en plan om hvordan kommunen kan redusere sin innsats og overlate velveier til vel/veilag. Spesielt gjelder dette snømåking og veilys som blir veilagenes ansvar. (veilys på litt sikt) Planen har nå vært ute på høring og 37 vel, veilag osv har svart. Nesten alle svarer at kommunen bør ta ansvar.

Til dette svarer rådmannen enkelt at etter loven har kommunen ingen slik plikt. Hva som er fornuftig er uinteressant når kommunen kan spare penger.

Privatisering en har betydelige konsekvenser:

• Forurensing som følge av brøytebiler som kjører på kryss og tvers etter som hvilke veilstubber de har fått kontrakt på, framfor systematisk brøyting i et sammenhengende område.
• Byråkrati ved at mange veilag må forhandle og administrere avtaler framfor en felles kommunal løsning.
• Å få til strømsparing ved å bytte ut til LED-lys blir vanskeligere når det ikke gjøres etter en samlet plan, men er avhengig av hvert enkelt veilag sin økonomi og innsats.
• Dyrt som følge av ovennevnte og at samlede planer mangler. Særlig dyrt er det om hvert veilag må administrere eget abonnement for gatas veilys.

Kommunestyret får forslagene på sitt bord 12. september. Det skal bli spennende å se hvilke partier som vil trumfe gjennom slik privatisering.

Dårlig økonomi er en unnskyldning. Kommunen kan spare mellom 1,1 og 1,8 millioner. (avhengig av om vi får skiftet ut til LEDlys, noe som kan redusere strømregningen fra 1 million til ca 300 000.)

Kommunal fattigdom er en trussel mot gode felleskapsløsninger, men da må vi ta de grepene som er mulig og forsvarlig for å skaffe inntekter. Et slikt grep som tilfører kommunen ca. 5 millioner er “kjøpesenterskatten” (Skatt på næringseiendom)

Største bidragsyter her med opp mot halvparten blir Norgesgruppen(Tangensenteret). Norgesgruppen hadde i fjor et overskudd på ca 2,5 milliarder, i stor grad som resultat av ågerleier. Det kan de ta ved at de har monopol på de mest attraktive salgsstedene(kjøpesentere) hvor de presser leietakere mot (og noen ganger over) grensen for konkurs. Her burde selvfølgelig muligheten til en slik monopolist til å ta urimelige husleier blitt begrenset, men så lenge kan godt litt av overskuddet brukes til å måke velveier og betale veilys.

Geir Christensen
Rødt

Motmakt

Du kan forandre Nesodden!

Rødtmøte på Tangenten

mandag 26 august kl 19:00.

Det er ikke alltid at makta får det som den vil. Godt organiserte folkekrav vinner ofte fram. På Nesodden er det mange eksempler på det:

•Forsøket på å øke antallet barn i avdelingene i nesoddbarnehagene ble stoppet av en foreldreaksjon.

•Vi fikk hurtigbåten tilbake gjennom en sterk kampanje støttet bl.a. av Velforbundet.

•Støttekampanjen for Dar presset UDI til å snu og innvilge opphold.

Hva er det som skal til for at folkelige krav får gjennomslag? Rødt inviterer til debatt om hva som skal til for å få makta ut av lukkede rom og ut til folket.

Motmakt: Du kan forandre Nesodden!

En anderledes valgløpeseddel fra Nesodden Rødt:

Det er ikke alltid at makta får det som den vil. Godt organiserte folkekrav vinner ofte fram. På Nesodden er det mange eksempler på det:

• Forsøket på å øke antallet barn i avdelingene i nesoddbarnehagene ble stoppet av en foreldreaksjon.
• Vi fikk hurtigbåten tilbake gjennom en sterk kampanje støttet bl.a. av Velforbundet.
• Støttekampanjen for Dar presset UDI til å snu og innvilge opphold.
• Konflikten rundt giftdumpingen på Malmøykalven avslørte mye av maktspillet og har medført at alle lignende prosjekter er stanset.
  
• Stilluføya forvant i havet før den var ferdig tegnet.
  
• På landsplan har kapitalens og det politiske flertallets ønske om å få Norge inn i EU blitt stoppet av en godt organisert folkebevegelse.
  

Hvem har makt?

Utviklingen av Nesodden skjer ikke etter en plan som befolkningen på Nesodden har blitt enige om. Den styres av andre krefter. Utbyggingen styres av eiendomsspekulanter etter hvordan de ser for seg størst fortjeneste. Helsetilbudet styres av hvordan byråkratene i Helse Sør-Øst ser for seg billigst og – for dem – mest rasjonell drift.  Hva befolkningen på Nesodden mener om legevakt spiller liten rolle når Helse Sør-Øst allierer seg med et lite politikerskikt lokalt. Folk har begynt å bruke begrepet ”Nesodden nedlegges” fordi minibanken forsvinner, lensmannskontoret, bankekspedisjonen og postkontoret legges ned osv. Hvem befolkningen vil ha til ordfører spiller ingen rolle når de som mener de vet best har flertallet i kommunestyret.

Et enstemmig Storting har sendt Norge inn i stadig flere kriger. Den store krigsmotstanden i befolkningen er nesten usynlig. Stortingspolitikerne gitt bort makt og til overnasjonale organisasjoner gjennom f.eks EØS-avtalen og WTO.
Dette er eksempler på at det formelle demokratiet ikke alltid uttrykker folkeviljen. De som har kontroll over kapitalen regjerer, og har mange tusen ganger større innflytelse enn den vanlige damen i gata. Dette er særdeles farlig nå i markedliberalismens tid. Alle samfunnsverdier blir forsøkt omgjort til spekulasjonsobjekter for internasjonal kapital. (Strøm og telenett, veier, helsevesen, skoler og barnehager, pensjoner, naturverdier.)

Rødt ønsker:

Rødt ønsker å bidra til å rive ned avstanden mellom de som styrer og folk flest. Vi ønsker å engasjere folk slik at demokrati ikke blir en floskel, men folkemakt i sin egentlige betydning. Det krever mye "usynlig" arbeid fra mange mennesker med forskjellig partipolitisk oppfatning.

Rødt ønsker å være en katalysator for organisering:
- Vi ønsker sterke sosiale bevegelser som kan sørge for kollektive løsninger som er gode for alle. Slik som å få tilbake døgnlegevakt og andre tilbud som er blitt sentralisert bort. Som utbygging av kollektivtrafikken og at kommunen ivaretar verdige sosiale forhold.
- Vi ønsker å bidra til sterkere fagforeninger som kan motstå forsøk på sosial dumping og sikre ryddige forhold i arbeidslivet
- Vi ønsker å bidra til å skape en slagkraftig miljøbevegelse a la Frognmarkas Venner, som kan bidra til å verne marka og kystområdene våre mot nedbygging.
- Vi ønsker sterke vel- og leieboerforeninger som kan ivareta gode naboskap
- Vi ønsker sterke  foreninger som arbeider for internasjonal solidaritet og mot norsk krigspolitikk.
Vi studerer maktforholdene bak den offisielle fasaden og diskuterer hvordan vi kan bidra til endring.

Fra avmakt til motmakt: Du kan spille en rolle

Nesodden Rødt er i dag en altfor liten organisasjon til å kunne bistå mye med organisering. Vi klarer å være en tydelig opposisjon i kommunestyret og å bidra til å støtte en del av de initiativene som kommer nedenfra. Vi ønsker å bidra med mye mer, men vi er alt for få. Derfor ønsker vi deg med på laget. Hvilke hjertesaker har du? Hva opptar deg? Sammen står vi sterkere. Du inviteres til en uforpliktende diskusjon på
Tangenten mandag 26 august kl 19:00.

Tuppen og Lillemor krangler

Bestevennene, AP og Høyre på Nesodden, skal drive valgkamp. Da må de krangle litt.  Her truer AP med at Høyre i regjering vil bety mindre penger til kommunen og dårligere velferd, mens Høyre sier det ikke stemmer, at de vil bruke like mye på kommunene. (AMTA 29/7 m.m.)

Antakelig snakker ikke Høyre sant. Høyre vil omfordele slik at rike kommuner beholder mer og fattige, som Nesodden, får mindre.  Erna kuttet kraftig da hun var minister.   AP har ikke kuttet like mye, men har til gjengjeld overført nye oppgaver fra stat til kommune uten tilstrekkelig med penger, så velferdsoppgavene kommunen skal ta seg av er stadig hardere presset.  De er enige om at alle andre formål enn velferdsoppgavene kommunene ivaretar skal prioriteres.

Skal vi diskutere kommunens evne til å gi gode tilbud i barnehager, skoler, sykehjem, hjemmetjenester osv. så må vi utfordre stortingspartiene konkret.  Det viktigste bidraget til budsjettunderskudd i 2012 var samhandlings reformen. Kommunestyret vedtok enstemmig 7. februar: 

".......De økonomiske konsekvensene av samhandlings reformen for 2012 beregnes så langt som mulig. Underdekning kreves refundert av Staten. Rådmannen må ta med både direkte kostnader og indirekte kostnader som følge av at tilbud fra spesialisthelsetjenesten blir fjernet og overlatt til eventuell kommunal oppfølging."  

Følgende tilleggsforslag fra Rødt ble nedstemt av AP, Frp og Høyre:

Med utgangspunkt i dette bes ordfører henvende seg til regjering og partiene på Stortinget med krav om fullfinansiering av samhandlings reformen.»

Vedtaket tar jeg som en bekreftelse på at kommunen er påført store utgifter uten dekning gjennom samhandlings reformen. Når AP, Høyre og Frp nekter å gjøre dette til et politisk spørsmål overfor stortingspartiene kan det bare oppfattes som om de er så lojale mot sine moderpartier at de ikke vil ta en konflikt for å redde velferdstilbudene våre.

Er du redd for dårlige tilbud i kommunen?  Da er både Høyre AP og Frp fienden.

Geir Christensen

Rødt

I slett lune, Driva Rødsand?

Driva Rødsand (AP) prøver i AMTA (18/6) å framstå som "ansvarlig politiker" i motsetning til Rødt. Innlegget inneholder beskyldninger om uansvarlighet og populisme fra vår side, men innlegget sier ingenting om hvilke saker Rødt fremmer som hun ikke kan være med på. Men for leserne kan  det er være ganske viktig. Er det legevakt eller fortsatt barnehagegrupper på maks 24 barn, eksempler på vårens uenighet, som vil drive kommunen til konkurs? Hva er  disse forferdelige forslagene som vår kommune ikke kan klare?  

 

Noen enkele påminnelser:

 

Rødt har de siste 6 årene levert komplette budsjettforslag med ofte bedre budsjettbalanse enn det AP har gjort. Når Driva Røsand  påstår at Rødt ikke har regnet på konsekvensene av forslagene våre snakker hun mot bedre vitende. 

Hun tilslører at AP og Rødt er uenige om prioriteringene. AP har bl.a. gått i spissen for prestisjebygg og feite politikerlønninger. Rødt har bl.a. gått i spissen for forsvarlig barnehagedrift, lokal legevakt og styrking av hjemmetjenestene.

 

Kommuneøkonomien 

 

Kommunens anstrengte økonomi skyldes i hovedsak at staten pålegger kommunene stadig flere oppgaver, uten at det følger nok penger med. I 2012 påførte bare samhandlingsreformen kommunen flere 10-talls millioner i kostnader som sykehusene har tatt før. Noe som betyr at det må skjæres ned på innsatsen innfor kommunens tradisjonelle oppgaver. Rødt har tatt til orde for å lage et opprør  mot denne svekkelsen av kommunenes evne til å ivareta velferdsoppgaver. AP(og Høyre) har prøvd å dempe dette ned - antakelig for å beskytte regjeringen mot kritikk. Dette er dypt uansvarlig overfor innbyggerne våre.

 

Rådmannen - eller de ansatte?

 

"..han står ikke tilbake for å angripe Rådmannen og administrasjonen", klager Driva Rødsand, som synes det ødelegger tilliten mellom kommunestyre og administrasjon.  Nå er det ikke alltid rådmenn eller direktører som vet best. Når rådmannen  prøver å øke barnegruppene fra 24 til 28 barn, uten å lytte til de ansatte, foreldre eller legge det frem til politisk behandling, ja så er Rødt med på å lage bråk.  Vi tror at alle de 1200 ansatte i kommunen har svært mye å bidra med.  Når de blir overkjørt av administrasjonen gjør det stor skade. Vi ønsker å ha våre lytteposter i ytterste ledd - hos de som yter tjenestene. Deres oppfattning er viktig for oss. Så får Rødsand ha det hyggelig med rådmannen. Den største sløsingen i vårt kapitalistiske samfunn er at så mange mennesker ikke får bruke vettet sitt. Her har både Driva Rødsand og rådmannen noe manglende innsikt.

 

Mange demonstrerer for helheten...

 

Ingen går i fakkeltog for helheten, skriver Rødsand. Det er forskjell på helheten og å redde APs budsjett. Når det demonstreres f.eks mot miljøgifter som Round-up i kommunestyret, er det en demonstrasjon mot å spre miljøgifter som kortsiktig sparer oss for arbeid, men på lang sikt truer vår genetiske bæreevne. Når foreldre demonstrerer mot å redusere kvaliteten i barnehagene er ønsket å satse langsiktig på barna våre, mot kortsiktige økonomiske innsparinger. 

Stadig flere ser at de økende sosiale forskjellene som følger med den markedsliberalistiske revolusjonen og de stadig mer alvorlige miljø-ødeleggelsene som truer menneskehetens eksistens og leter etter alternativer.  ÅP, derimot gir gass rett fram for et oljesmurt, kapitalistisk Norge som forbruker og ødelegger naturen i svimlende tempo og som  lager et forskjellsnorge vi ikke har sett siden mellomkrigstiden. Samtidig snakker de om ansvarlighet?

 

Flere som vil demonstrere for helheten ønskes velkommen.

 

Nesodden Rødt

Geir Christensen

Voksentetthet i barnehagene: Fra politikk til narrespill

Størrelsen på barnehagegruppene  er et viktig pedagogisk og politisk spørsmål.   Det er diskutert mye, og kritikken mot kommuner som sparer penger på dårlig bemanning som går ut over tilbudet til de minste er sterk. ( se tidligere leserbrev)På Nesodden prøver rådmannen å øke antall barn pr voksen for barn over 3 år fra 6 til 7 i våre barnehager.  Det er en grei debatt, selv om de partiene som vil være med på noe slikt, selvfølgelig vil møte mange sinte foreldre. 

 

Trøbbelet er at hele debatten og den politiske styringen av barnehagetilbudet blir forsøkt omgått. Rådmannen har, uten noen politisk godkjenning, gjort endringene og tatt opp barn ut fra nytt forholdstall  i årets opptak. 

 

Jorun Jensen deltok som rådmannens representant på møte i Skole og oppvekstutvalget og hevdet følgende: Barnegrupper på 28 barneekvivalenter har vi hatt lenge. Bl.a. på Kongleveien. Det er også vanlig i nabokommunene slik som Frogn.  Heia utnyttet ikke kapasiteten sin i fjor, men i årets opptak har vi utnyttet den. Dette er ikke noen endring av  vilkårene.

 

Merkelig:  Følgende står i godkjenningen for Heia (og Kongleveien)  barnehage:

 

«Bemanningen følger kommunal grunnbemanningsnorm, som er en pedagogisk leder pr 7 til 9 under eller 16 til 18 barn over 3 år. I tillegg arbeider to assistenter pr. avdeling. Det vil si at i barnegrupper med 14 små barn arbeider 2 pedagoger og 2 assistenter. I barnegrupper med 24 store barn arbeider 2 pedagoger og 2 assistenter. I barnegrupper med 18 store eller 9 små barn arbeider en pedagog og 2 assistenter.»

 

Når jeg spør om normer for bemanning for småbarnsavdelinger, storebarnsavdelinger og blandede avdelinger får jeg følgende svar:

Nesodden kommune bruker i dag 14/4 modell for barn under 3 år. Det vil si 4 voksne hvorav to er pedagoger i en gruppe med 14 barn som er under tre år..  Dette tilsvarer 28/4 for barn over 3 år.

 

Jeg ba ikke om gangetabellen, men gjentar spørsmålet om normer for store barn og blandede avdelinger:  Intet svar

Etter purring kom en lang liste med eksempler på barnehagegrupper hvor grupper hvor 4 voksne på 28 store barn dukker opp for første gang.  Administrasjonen svarer ikke på hva som faktisk er normer.  

 

Dette er tydeligvis et leit spørsmål for rådmannen. Svarer han at normen 24 store barn (og 24 barneekvivalenter for blandede grupper) så faller hele opplegget hans for inntak. Svarer han 28 store barn (eller 28 barneekvivalenter for blandede grupper) presenterer han ikke bare en bløff. Da blir det en loddrett løgn.  I stedet for ærlighet og en åpen debatt oppleves dette som politisk lureri

 

En liten telefon til Frogn (Tove Søvig) avslører at de bruker 1 voksen på 6 store barn (altså maksimalt 24 store barn på avdeling med 4 voksne) som norm. (Hun innrømmer at det har forekommet tilfeller der de etter nøye vurdering har tatt inn et barn ekstra)

 

Neste spørsmål  var:  Hvor mange store og små barn var på hver avdeling på Heia, Fagerstrand og Kongleveien barnehage etter opptak 2012 og hvor mange blir det etter opptak 2013?  Sett gjerne opp en tabell

 

Intet svar

 

Første purring      Intet svar

 

Andre purring: Liste over barnehagene som bekrefter at det i 2012 ikke fantes storebarnsavdelinger med mer enn 24 barn eller blandede grupper med mer en 24 barneekvivalenter.

 

Påstanden om at dette er noe vi har hatt lenge var en bløff.  Men i stedet for å la slike endringer bli demokratisk diskutert prøvde han å lure oss. Tradisjonelt har slik endringer blitt diskutert. Hvorfor er det unntatt demokratisk debatt og politiske beslutningsmuligheter nå?

 

3. spørsmål:  Når ble normene vedtatt av hvilket kommunale organ?

Intet svar

 

1. purring: Intet svar

 

2. purring : "Det er barnehagemyndigheten som vurderer om bemanningen er forsvarlig. Barnehagemyndigheten er i vår kommune delegert fra kommunestyret til rådmannen."

 

Rådmannen har delegert myndigheten til å godkjenne barnehagene, men er det han som fastsetter normene? Hvem har fastsatt disse? Det svarer han fremdeles ikke på. Hvem har myndighet til å gjøre vesentlige endringer på gjeldende normer? Det svarer han ikke på.

 

Det ville være underlig om ikke spørsmålet om kommunal grunnbemanning har vært til politisk behandling, Men det må være lenge siden. Minst 6 år, men muligens så langt til bake som i 1995 når vi fikk nåværende barnehagelov.   Det vil i tilfelle forklare vanskene med å svare.  Dersom det foreligger et politisk vedtak blir selvfølgelig rådmannens oppførsel ikke bare dypt urimelig, da blir den også illegitim.

 

Med sine tydelig villedende forklaringer  prøver altså rådmannen å dekke til at han gjør store endringer i barnehagedriften og å unngå at saken kommer til politisk behandling.  Det er ganske langt fra en Rådmann sin oppgave.   Hvordan kan han drive på slik? 

 

Hvis han ikke får en kraftig reprimande må det være for at  han har skaffet seg politisk godkjenning for dette på bakrommet. Etter som ordfører Sandberg(AP) i kommunestyret  har gått ut å forsvart rådmannens villedende forklaringer, vil mistanken naturlig falle på AP. At de i stedet for å stå fram med sin villighet til å ofre gode tilbud til barna for å få til innsparinger,  har avtalt med rådmannen at han skal  kjøre saken og ta støyten for dette angrepet på våre minste. AP har i mange år blitt angrepet for å drive politikk i lukkede rom og slik ødelegge vårt lokaldemokrati. Gjøre en ting i praksis, men å skjule det for velgerne gjennom triksing. Ser vi nå en ny omdreining på denne spiralen? Skal vi la  politikk forfalle og bli til narrespill?

 

Svaret på det får vi i kommunestyret 20. juni.